ORSK OTBALL- RENERFORENING. Master Coach. International AS

Transkript

1 Nr 3 September 1999 Mollekleiv 2. divisjon Dødball Kvinne-VM Talentfabrikker ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Master Coach Master Coach International AS

2 Fotballreiser høsten 1999 EM-kval Latvia-Norge i Riga 9. oktober Indre Østfold Reisebyrå har turopplegg i forbindelse med kampen. 3 dagers tur med utreise 8. oktober og retur 10. oktober. Kontakt oss for informasjon. Manchester United, sesongen 99/2000 I samarbeid med Manchester United Supporterklubb har vi turer til samtlige Uniteds hjemmekamper kommende sesong. Kamp- og turopplegg blir klart i løpet av juli måned Bli med å se Europas lag nr 1 akkurat nå! Avslutningscuper i Danmark for aldersbestemte lag Vi har avslutningscuper i Danmark for: Juniorlag, guttelag, småguttelag og jenter, i oktober måned Kontakt oss for nærmere informasjon: 1850 Mysen Telefon Telefax ior@ior.no ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING - sin samarbeidspartner på reisesiden 2 FOTBALLTRENEREN 3/99

3 Leder: Sommerens overgangssirkus i toppfotballen Av Roald Bruun-Hanssen, leder NFT Når dette skrives er vi kommet til andre uken i august. Sommerens mediaoppslag har stort sett dreid seg om en rekke overganger fra og til norsk toppfotball. Rushfeldt, Carew, Lange eller ikke Lange, Berg x 2, Løvik, Kjølner eller ikke Kjølner, Olsen, Andersen og Normann til England! Det er en verden og et sirkus vi dessverre må venne oss til. Midt i vår sesong brukes det flere skoger med papir til å beskrive situasjoner rundt et titalls spillere som enten skal selges, ønsker å bli solgt eller burde selges - for de er jo så gode. Felles for alle er at overgangsmaset selvfølgelig ikke påvirker dem eller andre i klubben og dette er noe vi bare må venne oss til! Det er definitivt bare vås (uten sammenligning for øvrig så leste jeg i dag at 275 millioners mannen Anelka, måtte ha ekstra trening når han kom til Real Madrid fordi han var dårlig trent!). Trond Andersen reiser fra Molde til Wimbeldon dagen etter at Molde har slått CSKA Moskva i en kjempekamp og gått til siste kvalikrunde før CL. Med all respekt for deg Trond Andersen, så syntes jeg slikt er trist. Trist fordi en av Molde-fotballens beste Cupfinaleseminaret oktober 99 Av Rolf Teigen prestasjoner burde vært viktigere enn din overgang! Trist fordi vi ikke får ro til å arbeide sesongen gjennom i norsk toppfotball lenger. Oppmerksomheten er stor - og for en del klubber på desperat pengejakt skjønner jeg at dette er en meget viktig periode i året. For spillere med en utenlandsdrøm er tidspunktet optimalt før sesongstart i europa. For det sportslige i norsk toppfotball er imidlertid ikke dette bra. Det blir ikke kontinuitet på banen, og det blir mye uro rundt trening og kamper. Fokus flyttes vekk fra hvordan vi skal løse arbeidsoppgaver til hvor hopper haren nå! Jeg støtter Nils Arne Eggen som ønsker en deadline for kjøp og salg av spillere i Norge. Det ville vært best for det sportslige og det faglige, men det er dessverre ikke det viktigste. Det viktigste er tydeligvis å tilpasse oss det store markedet ute i Europa og å gi sommermedia gode arbeidsbetingelser. Sommerens lesning dreier seg om overganger med frem og tilbake like langt, det dreier seg om 10, 20 eller var det 30 millioner, det dreier seg ikke om fotball i det hele tatt. Det dreier seg om business og money talks. Da er det helt naturlig at når NRK skal intervju Stian på 14 år som skal delta i Norway cup, så er det første spørsmålet om han drømmer om å bli proff - og det andre er hva han skal gjøre med alle pengene... Jeg skjønner at markedskreftene har overtaket, og jeg skjønner at fotballen er populær også p.g.a. det utenomsportslige, men jeg liker det ikke. Personlig driter jeg i hvor mye Per og Pål tjener, eller hva de kan selges eller kjøpes for. Jeg er opptatt av hvordan de kan fungere sammen med de andre gutta på banen slik at vi spiller best mulig fotball. Men så er jo jeg bare fotballtrener da, og er ikke i nærheten av å nå Anelka sin ukelønn i årslønn... Vi sees på cupfinaleseminaret der er det ikke tillatt med overganger! Hilsen Roald NFT s årlige Cupfinaleseminar er blitt en tradisjon for mange norske fotballtrenere på ulikt nivå. Helgen i Oslo i slutten av oktober markerer på mange måter både slutten på en sesong og begynnelsen på den neste. I gangene på NIH treffes gamle kollegaer og kjente, man gis muligheten til å utveksle erfaringer fra året som gikk og tilkjennegi optimisme foran nye vintermåneder med utfordrende oppgaver. Fjorårets Cup-finale seminar var en suksess. Tilretteleggingen og organiseringen av work-shops for å kunne tilby impulser til ulike målgrupper var av positiv karakter. Konseptet har etter dette blitt ytterligere utviklet og forhåpentligvis forbedret. Hvilket skulle bety at årets Cupfinale seminar blir minst like spennende og stimulerende for fotballtrenere land og strand rundt. Hva er nytt av året, og hvorfor bør akkurat DU ta turen til Oslo ? Årets program er både spenstig og innholdsrikt. Målgruppe-tanken er satt ennå mer i fokus for å gi et tilbud til alle grupper av fotballtrenere, og det vil bli gjennomført 7 forskjellige "work-shops" både fredag og lørdag (totalt 14 stk). Både som mindre forelesninger/diskusjonsgrupper, praksisøkter samt utprøving av "verktøy" for fotballtrenere. Her vil det garantert være noe for enhver smak - lykke til med valget. Videre vil produktstanden utvides, blant annet vil du få mulighet til å kjøpe et unikt videomateriale med scoringer og målsjanser fra VM-98 kategorisert i type angrep. I tillegg presenteres poster-oversikt over fotballfaglige oppgaver som er skrevet på mellom- og hovedfags-nivå ved NIH. Givende plenumsforedrag og diskusjoner blir det naturlig nok også. - Vår klare melding er: DETTE KAN DU IKKE GÅ GLIPP AV! Vedlagt dette nummeret av "Fotballtreneren" vil du finne en egen invitasjon til årets Cup-finale seminar. Her gis en presentasjon av hovedforelesningene og "work-shop s". I tillegg vil du på baksiden av invitasjonen finne en påmeldingsslipp hvor prosedyren for påmelding til seminaret er satt opp. FOTBALLTRENEREN 3/99 3

4 Master Coach på vikingferd SVERIGE - ENGLAND Master Coach er ikke lenger noen særnorsk fordel i kampen om lærkula. De svenske og danske fotball-landslag har tatt i bruk «vårt» hemmelige våpen; og de siste månedene har vi kunnet ønske kunder fra en rekke europeiske land velkommen som brukere av analyseverktøyet Master Coach. Vi har imidlertid fortsatt hjertet i Norge, og er stolte over å samarbeide med Trenerforeningen.Vi ønsker hverandre lykke til med et samarbeid vi vet vil være til glede og nytte for begge parter! Master Coach International AS Master Coach International AS Rosenholmveien Kolbotn Tlf Fax

5 ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Master Coach International AS Mollekleiv 2. divisjon Dødball Kvinne-VM Talentfabrikker Nr 3 September 1999 Fotball- TRENEREN Organ for Norsk Fotballtrenerforening 13. Årgang Forsidefoto: Solveig Gulbrandsen, i bronsefinalen, Norge-Brasil, Rosebowl Satdium, Los Angeles. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix. Leder: Roald Bruun-Hansen, Våganeset 45, 5106 Øvre Ervik Tlf. privat/arbeid: Fax: (Tone Nybakken) roabruu@online.no Mobil: Nestleder: Lisbeth Bakken, Krokveien 12, 3919 Porsgrunn Tlf. privat: Arbeid: Mobil: lisbeth.bakken@fotball.no Fax: Tiltaksleder: Rolf Teigen, Sognsveien 218, 4B/850, 0864 Oslo Tlf. privat: Mobil: Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund Tlf. privat: Arbeid: Mobil jhaavaag@online.no Styrem.: Inge Thulin, Sønsterudveien 32, leil. 607, 1412 Sofiemyr Tlf. privat: Arbeid: Mobil ingeth@online.no Fax varam.: Dag Opjordsmoen, Sivert Nielsens gate 56G, 8007 Bodø Tlf. privat: Tlf. arbeid: (Bodø Glimt) Mobil Fax: varam.: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta Tlf. privat: Arbeid: Mobil: vvsfu@vvsfu.no Fax: Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Organisasjonsnummer: NO mva Tlf Fax: Priv.: Mob.: tedmoen@online.no Internett: Daglig leder: Teddy Moen Sportsservice, konsulent Marianne H. Moen Juridisk konsulent: Aasmund Sandland, priv.: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Tlf.: arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. Tlf Fax: Redaksjon: Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak Tlf. privat: Tlf. arbeid: Mobil kjeelv25@vgs.akershus-f.kommune.no Redaksjonskomite: Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 Oslo Tlf. privat: Tlf. arbeid: ovindl@brage.idrettshs.no Teddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand Tlf Fax: Priv.: Mob.: tedmoen@online.no Arnfinn Ingjerd, 6065 Ulsteinvik Tlf. privat: Mobil: Tlf. arbeid: arnfinn.ingjerd@ulstein.no Fax: Annonser: Se NFT s administrasjon ved Teddy Moen Våre samarbeidspartnere: Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder Postboks 134, 1851 Mysen. Tlf Fax ior@ior.no Internett: Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn. Tlf Fax info@mastercoach.no Internett: adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik. Tlf Fax morten.johansen@adidas.no Internett: Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes Tlf Fax: ISDN: @et128 / poppy@colorprint.no Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: Neste nummer kommer ca 15. desember. Stoffrist 25. oktober. Innhold 3.99 Trenerprofil: - De overlevende spiller fotball 6 Tema: - 2. divisjon 9 Hvordan skape avslutninger etter corner og innkast 11 USA-VM, se NFF s sider 15 Hurtighetstrening for unge 18 Når barn blir produkter i en industri 20 Keeperrollen og taktikk 23 Bokanmeldelse: - Gruppepsykologi 28 Faste spalter: Leder 3 Landslagssjefer 13/14 Innspill fra NFF: - Breivik om USA 15 - Morisbak om Kina 16 «I bakrommet med red.» 30 I neste nummer kan du blant annet lese om: - Ny trenerprofil - Det norske fotballeventyret - Cupfinaleseminaret - Trenerkongress i England - og mer om 2. divisjon... FOTBALLTRENEREN 3/99 5

6 Trenerprofil: De overlevende spiller fotball Av Kjetil Elvebakken Møt en av våre. En som forlot oss. For å begynne med noe som er viktigere enn fotball. Den tidligere fotballtreneren og idrettslederen Sven Mollekleiv ble headhuntet til jobben som generalsekretær i Norges Røde Kors. Der tok han i bruk ferdigheter og kunnskaper ervervet fra idrettsbakgrunnen. Fotballtreneren intervjuet ham for å få hans perspektiv på fotballens betydning og rolle i dagens samfunn. For å få et sannhetsord om verdier og fotball. Da fikk vi høre at det første krigsofrene gjør etter at de har fått seg en smule mat i magen, og et minumum av trygghet, er å spille fotball. Da fikk vi høre at idretten og Røde Kors har en jobb å gjøre sammen. At vi trenere har et ansvar for at den jobben blir gjort, og at det er en jobb vi er rustet for å gjøre. Mandag 2. august er en etter norske forhold vanvittig varm dag i Oslo-gryta. I det jeg skrår inn i Hausmannsgate og får øye på Røde Kors-bygningen, tenker jeg på at mange av våre lesere er i full aktivitet på Ekebergsletta. Kanskje klager de på varmen mens de myser under skarp sol ut på en bane der laget deres opplever en av sesongens mest spennende øyeblikk. Men det er varmere i Somalia. Sola brenner skarpere og heitere. Spenninga er ikke av det underholdende slaget. Jeg er på vei for å treffe generalsekretæren i Norges Røde Kors - Sven Mollekleiv. Han kom tilbake fra Somalia for et par netter siden. Der har han opplevd ting som får fotballtreneres stresskurver til å likne feriens bølgeskvulp i strandkanten. Egentlig føler jeg meg ikke så høy i hatten. Er fotball viktig nok til å kreve av denne mannens tid? Var det ikke slik at han slutta med sitt arbeid innen fotball og idrett for å begynne med noe som virkelig har betydning for liv og død? For to måneder siden virka det som en god ide å intervjue ham for bladet. Han er gammel trener sjøl. Bakgrunn fra mange klubbjobber, forbundets kurs og Norges idrettshøskole. Han var påleggskalv for noen av de mest innflytelsesrike stillingene i idretten og fotballen da han ble headhuntet til Røde Kors. Selv husker jeg ham som en Mollekleiv tar imot oss med åpne armer. foto: K. Elvebakken usedvanlig engasjert trener i Slemmestad IF (2. div. 1986?). Han var min praksisveileder når Sven Mollekleiv - generalsekretær i Norges Røde Kors fra 1992: 44 år, samboer, 3 barn Høgskole og universitetsutdannet med hovedfag i idrettshistorie: tema AIF i Oslo/Sørli. Tidl. leder for Norsk Studentunion, undervist ved NIH og UIO, mediakonsulent i NIF, informasjonssjef i NIF, utviklingssjef og ass. generalsekretær i NIF, markeds- og mediasjef i NFF, manager for ishockeylandslaget. Tidl. trener junior Lyn, a-lag Sørli, KFUM og Slemmestad. Norges Røde Kors har i hans tid vokst fra en medlemsmasse på til ca I dag et årlig budsjett på 1.2 milliarder og prosjekter i 60 forskjellige land. jeg øvde meg som trener der i forbindelse med mellomfaget mitt ved NIH. Hans mange velfunderte og velavveide medieopptredener de siste årene har også gjort meg overbevist om at denne mannen har noe å kommunisere tilbake til sine tidligere trenerkollegger. Både om fotballens betydning i et samfunnsmessig perspektiv - og om fotballtreneres kompetanse for å takle utfordringer som ledere ellers. Men akkurat nå lurer jeg på om mitt besøk er mest til heft. I løpet av den måneden som er gått siden vår intervjuavtale ble gjort har Mollekleiv vært mye på reisefot blant krig og nød, besøkt både Kosovo og Somalia... I heisen opp de 5 etasjene til generalsekretærens kontor søker jeg trøst i pavens ord: Av alle uviktige ting er fotballen den viktigste! Jeg bestemmer meg for å ty til humor idet jeg traver inn for å ta dommeren i hånda. En ting er å overleve, noe annet er å leve Mollekleiv overrasker med å starte med uhemmet skryt av fotballens humanitære innsats. Han skryter både av RBK, VIF og NFF. Og han roser de mange mindre kjente distrikts- og småklubbene som samarbeider med Røde Kors lokalt: - Jeg har veldig respekt for RBKs ansvarstaking og verdiengasjement helt siden Rune Bratseth første gang tok kontakt etter VM i USA. Man hadde tjent noen penger på et samarbeid med TV2. Det endte med at RBK bidro til et prosjekt i noen av township ene i storbyene i Sør Afrika. Steder med enorme sosiale problemer og høy kriminalitet. Her har Røde Kors satset på fotball for å gi folk høyere livskvalitet. Fotballen er i seg selv gøy og glede, men den er også en velegnet arena for å lære noe som utøver, trener og leder. At ideen hadde noe for seg, fikk RBK se med egne øyne da de la en treningsleir til Cape Town. De møtte 35 nyetablerte lag, ny glede, forsterket lokal identitet og en kriminalstatistikk på vei ned. Det gledeligste med RBK er at det sosiale ansvaret sitter i 6 FOTBALLTRENEREN 3/99

7 veggene. De tar egne initiativer og de følger opp over tid. For vår del har altså samarbeidet gått over 5 år nå. Vi har sett at spillerne selv samler inn summer som klubben dobler. Man ringer under Balkan-krisen, man samler inn penger på Lerkendal, man tar initiativer i forhold til andre tippeliga-klubber. Ofte er RBKs egen profil i dette lav. Når tragedien rammer nært klubben kommer engasjementet også naturlig. Det har vi sett i forbindelse med supporterdødsfallet i Oslo sist cupfinale. De beste har alltid tid til å gjøre det som er viktig og å gi av seg sjøl. Kvalitet holder, ting henger sammen! Mollekleiv nevner også Ungdommens Røde Kors gode samarbeid med VIF i kampen mot rasisme. Oslo er en utsatt del av Norge. VIF kan være stolt av å ha 40 nasjonaliteter innen sine rekker. MOT-arbeidet har betydd mye for Klanens positive utvikling, mener han. NFF ved Espelund og Omdal får positiv omtale av generalsekretæren for sine initiativer under Balkan-konflikten. Men aller mest gledelig syns Mollekleiv det har vært å se de lokale klubbenes arbeid mot flyktningene i det siste. Han mener involvering i idrettsarbeid er en utmerket måte å integrere og engasjere flyktninger på. Det lokale idrettslaget gjør jobben, NFF stiller med penger og utstyr. Sven Mollekleiv er i det hele tatt opptatt av miljøer som arbeider langsiktig med sosiale forhold og unge. Miljøer som har en helhetstenkning i det de foretar seg i sitt distrikt. Han trekker frem klubber som Sogndal, Kongsvinger og alle klubbene som aktivt har deltatt i Stopp volden! -kampanjen lokalt. Men poenget er ikke om man samarbeider med Røde Kors eller ikke. På telefon har han tidligere påpekt overfor meg hvilken enorm appell som tydeligvis ligger i fotballen. Noe av det første som skjer i en flyktningeleir etter at folk har fått seg litt mat og et minimum av trygghet, er at man begynner å spille fotball. Det er et uttrykk for livsglede: - En ting er å overleve, noe annet er å leve! På mange måter har Røde Kors dratt mer nytte av fotballkjendiser i holdningsarbeidet enn NFF selv har greid. Mollekleiv har skjønt den sterke appellen som ligger i disse idolenes eksempel. Rune Bratseth ble gjenkjent i slummen i Cape Town. Under årets Norway Cup ruller Stopp volden! -kampanjen videre med spillerkort der norske toppspillere presenterer egne slagord mot volden. Resten av verden har begynt å kopiere kampanjen. På Island: gegn ofbeldi!, i Colombia: adios violencia!. Colombia er verdens mest voldsutsatte land drepte i fjor - forteller Mollekleiv. Samtidig er fotballinteressen enorm. Røde Kors har derfor satset hardt på en kampanje der fotballens fair play-tenkning kobles til Geneve-konvensjonens regler: selv i krig er det regler.... Man forsøker å kommunisere via noe alle bryr seg om - fotball! Paradoks? Sven Mollekleiv leter etter helhetsperspektivet i det han gjør, og tar imot de samarbeids-bidragene han kan få. Litt er bedre enn ikke noe. Han er opptatt av konkrete, målrettede prosjekter. Får han hjelp, sitter rosen løst. Men ikke la deg lure. De som kjenner mannen vet at han er svært prestasjonsorientert på vegne av seg selv og det «En ting er å overleve, noe annet er å leve... «han leder. Vi snakker også om en person som virkelig verdsetter gode idrettsprestasjoner. Det er tross alt snakk om mannen som var med på å etablere Olympiatoppen og Toppidrettssenteret. Er det ikke et paradoks at en som jobber med å hjelpe krigens tapere, syke, gamle, innvandrere og mistilpasset ungdom - via en heterogen massebevegelse, tenker slik?: - Nei da! Jeg har blitt mer prestasjonsorientert etter at jeg kom til Røde Kors! Her avhenger andres liv og død bokstavelig talt av min og lagets innsats. Røde Halvmåne er igjen i Somalia når alle andre har trukket seg ut fra krig, død, kaos og håpløshet. Og nå ser vi resultater. Fra en situasjon i 92 der 500 døde om dagen i Baidoa alene, er vi nå endelig på et nivå der folk danser og spiller fotball igjen. Slik det var der nede, var vi tvunget til å skyve unna det vi ikke kunne påvirke der og da. Heller fokusere på det vi kunne gjøre noe med. Det er prestasjonsorientering og målrettet innsats. Generalsekretæren fortsetter, dette er interessant: - En annen side av dette er vrangforestillingen om at humanister og de som arbeider med sosiale spørsmål ikke er opptatt av det ekstraordinære og ekstremt gode når det gjelder idrett, kunst og kultur. Jeg ser ingen motsetning. Mennesker og samfunn trenger den gleden, opplevelsen og inspirasjonen som følger for eksempel uvanlig gode idretts-prestasjoner. Dette er positiv, kontrollert galskap. Det er drømmer vi livnærer oss på. Selvopptatt idrett - Det vi imidlertid må passe oss for, er å opphøye disse prestasjonene og menneskene bak dem til noe mer enn det de er. Det er farlig når idretten blir så selvopptatt at det eneste som gjelder er den selv. Når gode lag og fotballspillere ser ned på andre, når spillere syns en ukelønn på hundretusener er naturlig. Når privilegier blir det samme. Ekstrem selvdyrkelse og dyrkelse av eneren - det er fascisme. I min verden er det viktig å slå fast at selv om vi er ulike, er alle like mye verdt! Dette menneskeverdet er ukrenkelig! Mollekleiv vil ikke tolke alt han ser i samtidas fotball og idrett negativt: - Mange idrettslag arbeider med høy kvalitet sosialt. De bidrar til et bedre oppvekstmiljø. Det erfarer jeg daglig når det gjelder egne barn. På den annen side ser jeg en velutviklet toppidretts- og mediemaskin - et prestasjons-samfunn - der enkeltprestasjoner opphøyes utenfor alle proposjoner. Idretten har her selv et ansvar for å sette ting i perspektiv. Ikke minst har idrettsbevegelsen et ansvar for dem som ikke lykkes. Hvor er da støtten? Jeg tror det er viktig å jobbe paralellt med bredde og topp. Det innebærer at vi fortsatt ivaretar det beste ved det norsk dugnadssamfunnet. Alle skal være med å eie både bredde og topp. Selvsagt er det ingen mening i dugnadsarbeid for millionlønn til enkeltindivider. FOTBALLTRENEREN 3/99 7

8 Da må noen ha magamål nok til å si at de sportslige ambisjonene må senkes. Samtidig ser vi også gang på gang at kvalitet ikke kan kjøpes direkte. Det er noe som utvikles over tid. Er en god trener en god leder? En av årsakene til at jeg sitter her og intervjuer Sven Mollekleiv, er at det er en av oss som har nådd en av de øverste lederposisjonene i samfunnet vårt. Derfor spør jeg om den ballasten han har fra idretten har gjort ham spesielt rustet for denne jobben: - Jeg er ikke helt med på at min bakgrunn fra stress- og prestasjonssituasjoner i idretten har gjort at jeg bedre er i stand til å takle krigs, nøds- og krisesituasjoner. Det er tross alt stor forskjell på seriepoeng og liv og død! Min måte å bearbeide det grusomme på, er å gjøre alt jeg kan for å få til noe. Der jeg tror bakgrunnen min har vært mest til nytte, er når det handler om behovsanalyse, kravs- og ressursanalyse, utforming av klare mål som skal nås enklest mulig - og ikke minst lagsamarbeidet. Dessuten tror jeg at jeg hadde med meg forståelsen for at arbeidet krever utholdenhet. Jeg bruker begreper hentet fra idretten, men på en annen arena. Jeg ser jo at Røde Kors-arbeid og idrettsarbeid har en rekke likhetstrekk: frivillighet, lagspill, spisskompetansebehov koblet med helhetstenkning, balanse mellom individ og kollektiv, systematisk planlegging, det å hele tida se etter muligheter. Detaljer er viktig, individer er viktig, på begge arenaer. Du orker å holde på når du ser at du greier å hjelpe enkeltpersoner. Det gjør at du holder ut. Er du god lokalt, tror jeg du også har perspektiver på internasjonal solidaritet. Tar du vare på egne gamle, bryr du deg også om flyktninger. Akkurat som du i idretten gjerne ser sammenhengen mellom detalj og helhet hvis du har peiling. Alt henger sammen. Fra AIF til Henri Dunant Den gamle AIF-forsker er til å kjenne igjen. En helhetstenkning som går tilbake til røttene for velferdsstaten. Fotballen må passe seg for å bli for selvopptatt foto: K. Elvebakken Selv er han nøye med å markere upartiskhet politisk. Men han vedkjenner seg sin arv, samtidig som han står støtt i en individrettet humanisme: - Ikke noe system kan erstatte det personlige ansvar og den enkeltes initiativ. Det fins ingen eksempler på samfunn der politiet har stoppet volden, eller kriger som er stanset av militæret! Fotballtreneren takker for samtalen, håndhilser og rygger utmattet ut av general-sekretærens kontor, fem etasjer ned på gaten og ut i det blendende solskinnet. To konklusjoner utkrystalliseres nokså raskt på vei til Drøbaksbussen: 1. Det er helt greit at Mollekleiv ofret trenerkarrieren. 2. Det var varmere oppe på kontoret enn det er her nede på gata. Gruppepsykologi i idrett Rune Høigaard Per Arne Lidbom En bok alle trenere og ledere vil ha nytte av En økt forståelse av idrettsgruppens psykologi kan bidra til at den enkelte og gruppen som helhet vil fungere og prestere bedre. Denne boken gir en innføring i gruppepsykologiske fenomener og prosesser i idrettsgrupper. De ulike teoriene og forskningsresultatene som blir presentert, gir leseren et større grunnlag for å forstå hva som skjer i en idrettsgruppe. I den grad vi har klart å omskape kulturen i kvinnelandslaget til en vinnerkultur, er det arbeid med slike problemstillinger som boka presenterer, som har sin betydelige del av æren. Marit Breivik, landslagstrener i håndball Sosial loffing ISBN Heftet 218 sider kr. 298,- Frakt kommer i tillegg Firma/klubb: Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 39 N-4661 Kristiansand Telefon: Telefaks: E-post: post@hoyskoleforlaget.no Internett: 8 FOTBALLTRENEREN 3/99

9 Tema: 2. divisjon! Spiller, trener- og klubbutvikling inn i et nytt årtusen Av Kjell Rune Pedersen, Sportslig leder FK Ørn-Horten Landslagets innsats er flaggskipet i norsk fotball. Våre suksessfulle spillere i utlandet og i de 14 Tippeliga-klubbene skaper det bildet riksmediene gir av norsk fotball. Man skal huske på at det er disse resultatene norsk fotball blir målt ut fra. Dette er utgangspunktet som enhver trener/klubbleder bør være bevisst på. Ujevne reservelag Bakgrunnen for mitt innlegg er ønsket om å dra i gang en konstruktiv debatt rundt Tippeliga-klubbenes reservelag i 2. divisjon. I de senere årene har det vært diskusjoner om akkurat dette temaet. Hva er det som skaper denne debatten? Dette dreier seg ikke bare om de lagene som kjemper i toppen av avdelingene. Like mye angår det de lagene i 2. divisjon som kjemper om å overleve i divisjonen. Det som skaper diskusjonen er den manglende kontinuiteten i spillere på reservelagene. Kvaliteten på lagene kan variere voldsomt fra kamp til kamp med bare en ukes mellomrom. Det er ingen andre klubblag som kan variere med å benytte juniorspillere den ene kampen og bruke Tippeliga-spillere den neste. Dette skaper voldsom frustrasjon både for spillere, trenere, ledere og supportere. Det har vært diskutert i flere foraer om hvordan denne utfordringen skal løses. Enten kan man plassere alle reservelagene i en egen serie, eller man kan organisere regionale serier gjennom reservelagene til Tippeliga-klubbene og 1. divisjon. Årets sesong består 2. divisjon av 9 lag fra Tippeliga-klubber og 4 lag fra 1. divisjonsklubber. Jeg tror personlig at norsk fotball ville ha en større spiller- og klubbutvikling gjennom regionale serier. På denne måten ville man ivareta de sportslige interessene for både toppfotballen og 2. divisjonsklubbene. Det er vel heller ikke til å legge skjul på at rammen rundt hjemmekampene til reservelagene, er en smule nedprioritert i forhold til speaker-tjeneste, kiosksalg osv. Dette gjelder også reservelagene i våre kretser. Jeg tror litt av gleden av å spille i de lavere divisjoner blir borte når et 5 divisjonslag møter et rekruttlag fra høyere nivå og resultatene blir to-sifret. Dette er da heller ingen motivasjon for rekruttene. Organisering av 2.divisjon Tema nummer to som opptar meg er hvordan 2. divisjonspuljene er organisert. Organiseringen er en helt avgjørende faktor både for utvikling av spillere, trenere og for motivasjonsarbeidet i forhold til rekruttering av ledere. Siden ingen av reservelagene kan rykke opp, er det kun 83 av de 96 lagene i 2. divisjon kjemper om 4 opprykksplasser. Det betyr at vår 2. divisjon må være ett av verdens trangeste fotballnåløyer å komme gjennom. Vi vet hvor tilfeldig en kvalifiseringskamp kan avgjøre en trener eller fotballklubbs skjebne. En av årets medaljekandidater i Tippeligaen kjempet for ikke mange sesongene siden i 2. divisjon og vant med ett poeng, ja, jeg tenker på Stabæk`s opprykk i 1993 foran Sandefjord Ballklubb. Trenerkarriere Det å ikke lykkes med en kvalifisering etter 22 seire i puljespillet vil kunne få store konsekvenser for trenerutviklingen på dette nivået. Denne delen av norsk fotball skal være springbrettet videre mot toppen både for spillere og trenere. 1. divisjon bør heller ikke glemmes, en må passe på så dette ikke blir en divisjon som havner i ett vakuum. Divisjonen er så tett fra bunn til topp. Det at lagene ikke vet om det blir kvalifisering til Tippeligaen eller nedrykk i siste serierunde skaper liten trygghet for spillere og trenere. Forslag Mitt forslag er at 1. divisjon økes fra 14 til 16 lag og 2. divisjon slankes til 4 avdelinger med direkte opprykk. Eventuelt med 5 avdelingen for Tippeliga og 1. divisjonslags reservene. For å rekruttere ledere i dag må vi stå for noe som frister til samhold noe som gjør det attraktivt å bruke sin fritid på fotballen. Skal vi øke klubbkassa må ha troverdighet i vårt lokalsamfunn. De verdier klubben står for vil være avgjørende for de som støtter. Vi trenger lokaler og anlegg for å få frem idrettens kvaliteter og verdier overfor de bevilgende myndigheter. Satsing på talenterutvikling som et markedsgrep er helt vesentlig, dernest må rekruttering av unge treneremner være nedfelt i klubbenes strategier. For å lykkes med dette er klubbene etter min mening avhengig av å ha et flaggskip som trekker opp interessen for å satse videre. Det er en kjensgjerning at de fleste spillere på de aldersbestemte landslagene kommer fra breddeklubber i 2. og 3. divisjon. 2. divisjon er den serien som ligger på nivået under det som blir definert som toppfotball. Det er helt klart at det er spillere og ledere i disse klubbene også som har et langsiktig håp om at de i de neste årene skal kunne tilhøre kategorien toppfotball. Å forberede seg på dette ved å legge alle forhold til rette for spillere og trenere er helt naturlig. Det er ingen enkel kabal som skal legges opp, så her bør alle som er interesserte engasjere seg i tiden frem til fotballtinget i mars FOTBALLTRENEREN 3/99 9

10 Tema: 2. divisjon! Brann 2 et 2. lag i seriesystemet Av Espen Steffensen, u-trener i Brann Det er i disse dager lagt frem et nytt forslag til seriesystem som skal utredes og diskuteres før det legges frem på tinget i år Vil eventuelt denne nye ordningen få noen konsekvenser for tippeligalagenes 2. Når nåværende ordning ble innført fra og med 91 sesongen var intensjonen følgende: Reservene på A - laget skal gies best mulig kamptilbud! Etter dette har tidene forandret seg og følgende endringer skjedd: 1. Toppdivisjonen ble fra og med 95 sesongen utvidet med to lag. 2. Norges A- og U-21/U-23 landslag har flere kamper og tiltak som følge av suksess og deltakelse i VM 94 og 98, samt U-23 EM Flere kamper og tiltak for aldersbestemte landslag 4. Fra og med 97- sesongen ble serieordningen for 1. divisjon endret og avdelingsvinnerne i 2. divisjon må spille kvalifisering for å rykke opp. 5. Utvidelse av Europacup og Intertotocup. Disse endringene har ført til et mye tettere kampprogram - og som en konsekvens av dette har de fleste Tippeligaklubbene måttet tilknytte seg flere spillere for å holde kvalitet både på 1. og 2. laget. Mange av klubbene har opprettet U- / rekruttstaller med unge prestasjonsbevisste talenter som får tilbud om å bruke 2. laget som en utviklingsarena. Tippeligalagene har her innført en ny intensjon ved 2. lags tilbudet: Unge prestasjonsbevisste talenter skal gis en best mulig kamparena for utvikling. Fungerer tilbudet ut i fra intensjonene slik det er i dag? Vi i Brann har på 11 kamper brukt 31 spillere fordelt fra A, U og juniorstall. Jeg skjønner selvfølgelig at klubbene i vår avdeling i 2. divisjon reagerer, men hva skal vi gjøre? Forslag: Det MÅ ALLTID være slik at A- LAGET blir det viktigste for klubben og at 2. laget fungerer på A- lagets premisser. Ut i fra denne påstanden ser jeg det som en selvfølge at kampene i avdelingen hvor 2. laget deltar, blir terminfestet ut ifra tippeligaklubbens premisser slik at intensjonene kan overholdes. Dette vil føre til at 2. laget kan stille jevnere mannskap og det vil selvfølgelig bli mer rettferdig ovenfor de andre klubbene. Slik kampprogrammet er i dag, vil variasjonen av mannskap fortsette og irritasjonen fra de andre klubbene bare øke. VI MÅ ta situasjonen på alvor og utarbeide felles løsninger til det beste både for topp- og breddeklubbene i det nye seriesystemet, slik at den positive sportslige utviklingen kan fortsette i norsk fotball. Sett deg på NFT s trenerliste! NFT ønsker å videreutvikle det tidligere arbeidet gjort av foreningen når det gjelder formidling av trenere i Norsk fotball. Vi tror at denne servicen overfor våre medlemmer (og klubber som søker trener) er betydningsfull, og den kan gjøres bedre. Som vedlegg til dette bladet vil du finne et skjema vi vil at du skal benytte deg av hvis du ønsker å stå på NFT`s trenerliste for sesongen Trenerlisten vil i løpet av høsten bli tilsendt alle norske toppklubber (TL, 1.div og Toppserien for kvinner) samt 2.divisjon for menn. I tillegg vil den også bli tilsendt Serieforeningen av 1972 og Serieforeningen for kvinner samt alle 19 av landets fotballkretser. Våre søsterorganisasjoner (SFT og DTU) i Sverige og Danmark vil også motta et eksemplar av listen. Nytt av året er at trenerlisten også vil bli å finne på våre internettsider (se side 5). Ved å surfe fram til våre sider vil du finne et skjema hvor du kan fylle inn de opplysningene du ønsker om deg selv. NFT vil også kunne tilby deg muligheten i forhold til at vi kan legge ut ytterligere opplysninger om deg på våre nett-sider. Har du en CV eller en ide om hvordan vi kan presentere deg nærmere, ta kontakt med vår internettansvarlig, Cato Holm (se side 5). Prisen for denne tjenesten vil ligge mellom kr 500 og kr 1000 alt etter omfanget av tjenesten. Pris avtales nærmere med Cato. Vi håper på god respons på årets trenerliste, og vi tror at NFT også denne gangen vil kunne bistå klubber og lag i arbeidet med å finne en egnet trener for neste sesong. NFT s trenerstipend 1999: NFT vil for 1999 dele ut to trenerstipendier med en totalramme på kr til medlemmer i NFT. Hensikten med stipendiene er å inspirere og motivere aktuelle trenere til ytterligere innsats kvalitetsmessig i sin fotballhverdag. Det skal utdeles to typer stipendier etter følgende mal: 1. Årets trener - 2. Årets unge trener Et eget utviklingsstipend vil i år ikke deles ut, på grunn av anstrengt økonomi i foreningen. Årets trener og årets unge trener: Stipendiene skal tildeles to trenere som har utmerket seg over tid gjennom langsiktig og systematisk arbeid i sin trenergjerning. Trenerne bør kunne vise til resultater gjennom sitt arbeid. Dette kan gjelde resultater i forhold til sitt lag, sin klubb eller i forhold til enkeltspillere. Treneren bør vise interesse for videreutvikling bl.a gjennom deltakelse på tiltak i NFT`s regi og/eller krets- og forbundsregi. Treneren skal vise gode holdninger, både på og utenfor banen i sitt miljø. Dette gjelder spesielt ovenfor våre dommere. Forslag til aktuelle kandidater sendes: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. Søknaden må inneholde begrunnelse for hvorfor stipendiet skal utdeles til aktuell(e) trener (e). Det er viktig at det presiseres tydelig hvilket stipend det søkes/nomineres til. Frist for nominering av aktuelle trenere til årets trener og årets unge trener: 1. oktober Utdeling av prisene vil skje på årets cupfinaleseminar. 10 FOTBALLTRENEREN 3/99

11 Hvordan skape avslutninger etter corner og innkast Av Dag V. Kristoffersen, U-21 og Liungen Norsk fotball har i flere år vært i en ganske stor utvikling, både på kvinne og herrefronten. Når jeg nå skriver mest om herrefotballen, er det fordi det er den jeg kjenner best, på tross av at jeg har hjulpet til med Liungens damer i 1. divisjon dette året. A-landslagene fortsetter løpet mot toppen og bak har også de aldersbestemte lagene gode resultater å vise til. I Norge er vi i tillegg så heldige å ha en ganske så konstruktiv debatt om hvordan vi bør spille fotball. Slike meningsutvekslinger driver fotballen i Norge framover. Diskusjoner om langpasninger vs. korte løsninger, hurtige angrep vs. rolig oppbygging har sammen med utførelsen av sonespillet i forsvar vært de mest sentrale temaene, så når jeg forsøker å skrive litt om en del av spillet som ikke har vært diskutert på samme måte, nemlig faste situasjoner,er det med en stor porsjon ærefrykt, fordi det sitter helt sikkert mange rundt om i fotball - Norge som har stor erfaring og kunnskap om dette. Når jeg allikevel forsøker, er det fordi jeg i fra en sped begynnelse på siste del av åttitallet med Tofte IL, har høstet mye erfaring og trukket enorm lærdom av det å arbeide målbevisst og tålmodig med hvordan man skal skape reelle målsjanser av faste situasjoner, og da corner og innkast spesielt. Dette fordi: Corner og innkast er de to typer av faste situasjoner som statisk opptrer oftest i angrepstredjedelen. Man kan spesielt ved corner trene fra samme stedet hele tiden og også ved innkast har man nokså lik avstand dog noe forskjellig vinkel å forholde seg til. Et ikke ueffent tankeeksperiment kan være å tenke seg at man i løpet av en vanlig kamp kan ha 8 cornere og 10 innkast (fra 0-16 m). 18 ganger kan da ballen plasseres mindre en meter fra motstanderens mål uten at denne kan gjøre noe. Hvis man også kan nekte keeper å vinne ballen (lovlig selvsagt), er det ofte snakk om å vinne en duell for å skape en stor målsjanse. I teorien med keeper ute av spill, burde man vinne omtrent 50 % om man har ferdighetene og trua. Scoring på 2 av 18 muligheter burde ikke være noen umulighet! Det andre som skiller disse fra frisparkene er at offsidereglen ikke gjelder ved serven. I tillegg finnes de andre kjennetegnene for faste situasjoner: Motstander skal alltid være 9 m fra ballen som ligger rolig. Du kan derfor serve uten press. Dette innebærer også at du vil ligge ett trekk foran motstanderen. Du vet hva som skal skje. For å bli dyktig på faste situasjoner trenger man både individuell dyktighet og samhandling. Målet med denne artikkelen er derfor å forsøke å sette fokus på noen av de erfaringer jeg har fra noen år som trener på forskjellige nivåer, og kanskje sette igang ytterligere debatt rundt emnet faste situasjoner fordi: De to mest prestisjetunge kampen i fotballverden det siste drøye året ble begge vunnet etter cornere. Frankrike og Zidane scoret to mål i VM finalen mot Brasil, mens Manchester Uniteds Ole Gunnar Solskjær vant Champions league finalen mot Bayern Munchen. Jeg har forsøkt å kartlegge og systematisere hva som, etter min mening, bør skje etter en corner eller et innkast blir vunnet: 1. Oppstilling 2. Faste bevegelser som starter før serven slås/kastes. Fortsetter til situasjonen avklart. 3. Serv. 4. Duell - avslutning - 2.ball - tapt ball. 5. Evt. kontradekning for angrep imot. Noen ord om hvert punkt: 1. Oppstillingen: A. Bør stilles opp slik at man kan utnytte hver enkelt spillers spisskompetanse i situasjonen. Noen er eks. store og sterke men scorer sjelden mål. Disse kan benyttes som lokkeduer eller sperrer for keeper. Andre er målscorere på tross av manglende høyde, få dem foran mål. Det viser seg svært ofte at det ikke er dine beste hodespillere som scorer målene på faste situasjoner, men mindre spillere som blir glemt og dårligere oppdekket, eks. fra Norge: Espen Haug og Espen Horsrud (Lyn og Hønefoss). Internasjonalt, var det bare tilfeldig at det var Zidane og Solskjær som scoret? B. Keeper må gis så dårlige arbeidsbetingelser som mulig. Keeperen er nemlig den eneste spilleren som har særfordeler pga armene. En oppstilling som gjør keeper uvirksom, eller bidrar til at han tar feil avgjørelser, kan ofte være tungen på vektskålen. C. Oppstillingen bør også bestå av enkelte spillere som står relativt stille under hele situasjonen, mens andre skal bevege seg maksimalt. Her er regelen om skape rom - utnytte rom, like anvendbar som ellers i spillet. Og igjen, bevegelsene skal gjøres for å gjøre hverandre gode, gi hverandre muligheter til scoring. 2. Noen kommentarer til bevegelsene: A. Bevegelsene kan med fordel startes på forskjellig tidspunkt. Noen vil være: Avledningsløp eller sperretrekk, mens andre skal få avslutterne i best tenkelig posisjon ut fra deres ferdigheter. NB! Det er viktig at disse løpene blir gjort hver gang. Her har vi i fotballen mye å lære av eks. håndball og bandy som helt sikkert har kommet lengre enn oss med samhandlingdelen nær motstanderens mål. Like mye som løp uten ball er viktig i spilldelen - for å skape større trykk og alternativer- er det samme tilfelle på cornere og innkast. Spillere må bevisst læres til å tenke lag og hvordan få de beste avslutterne i posisjon. FOTBALLTRENEREN 3/99 11

12 Du kan leve av å være god på dødball! foto: Tore Berntsen, Scanpix 2. Kommentarer til stasjonære spillere: Spillerne som står stasjonært eller beveger seg minimalt ved god serv bør ha følgende jobber. A: Flikke videre på 1. stolpe/nekte motstandere å vinne 1. ballen. Evt avslutte selv. B: Nekte keeper gode arbeidsvilkår. Beveger spillerne nær keeperen seg, blir det som oftest blåst. C: Evt. returrom. Her kan det også med fordel brukes spillere som med oppstilling et annet sted, tidlig beveger seg inn i det aktuelle returrommet. 3. Kommentar til serv: A: Ut fra mine erfaringer finnes det ingen fasit på om serven bør være hard eller løs. Jeg vil hevde at presisjon, og helst en innoverskrudd variant, er av større betydning. For mange keepere vil det ganske enkelt være enklere å vippe eller bokse en hard serv enn en løs chip som aldri kommer fram. Timingen kan være vanskeligere på løse varianter hvis keeper er presset. Tror faktisk at variasjon kan være et godt våpen i jakten på nye scoringer. I tillegg bør serveren legg merke til om forsvarerne gjerne vil foran vår spiller som evt. skal flikke. I så fall bør ballen løftes over motstanderen. Hvis vår spiller får stå først, kan serven varieres både m.h.t kraft og høyde. Serveren må derfor kunne lese situasjonen for å velge rett løsning. B: Personlig har jeg mest tro på innoverskrudde varianter, fordi det er lettere for avslutteren å komme over ballen. C: Ut fra mine notater har mine lag scoret flest mål når serven har vært nærmest mulig mållinjen og keeper feiler eller forblir uvirksom pga motstandere. Ikke klassiske mål som vil bli sendt i reprise, men typiske duellmål hvor ballen bare havner i nota. En keeper i presset situasjon foretar seg ofte paniske inngripener. Han føler at når ballen er så nær hans mål, så må han i aksjon. 4. Noen kommentarer til dueller/avslutninger: A: I likhet med det forskningen viser om hvordan det scores mål etter innlegg, er det også viktig for våre spillere å starte bak motstanderen for i duelltidspunktet å komme foran. Noen spillere er naturlige duellspillere, som eks. Jostein Flo, hvor det er det en naturlig del av spillet å krige til seg ballen. Jostein scorer mange mål på innkast og corner, men han var vel så viktig som lokkedue og tiltrakk seg oppmerksomhet og ga andre spillere tid og ikke minst rom. B: Noen spillere trenger plass til å satse, mens andre kommer seg opp i lufta uansett. En vurdering av enkeltspillerenes kvaliteter er avgjørende for å lykkes. C: Det må prentes inn at enhver corner/innkast er en reell målsjanse - hvor det er veldig viktig å få avslutning, selvsagt for å score mål, men også for å unngå overgangssituasjoner imot. 5. Kommentarer til 2.ball / tapt ball og kontradekning: A: Som presisert under duell/avslutning er det av avgjørende betydning å stresse viljen til å komme til avslutning. Med 7-8 spillere involvert offensivt er laget sårbart på overgang imot. Et lag som er dårlige til å få til avslutninger på faste situasjoner, får i mange tilfelle BREAK DOWN i ordets egentlige betydning. NB!: Husk også at mange mål, kanskje de fleste, ikke scores på 1. Berøringen etter serv, men etter rot, kaos eller flipperspill i 16 meteren. B: Alle lag har vel spiller(e) i returrom som forhåpentligvis tidlig kan lese en evt. avklaring eller 2. ball, men minst like viktig er det med en spesiell oppgave for spilleren nærmest keeper når det gjelder å hindre rask igangsetting. Mange lag bruker motsatt side av serven til igangsetting, slik at når en slik situasjon nærmer seg, må vi ta forholdsregler. C: De fleste lag bruker vel også en spiller i overtall hjemover - slik at en tar markering, den andre sikring. Som en avslutning på denne artikkelen vil jeg bare nevne den psykologiske gevinsten som ligger i at du har et lag som er gode på faste situasjoner og i tillegg har trua på at enhver corner og innkast er en reell scoringsmulighet. Denne bevisstgjøringen får de ved på trene på, terpe på, de aktuelle situasjonene og få betalt i form av avslutninger og scoringer i kamper. Scoringene vil komme hvis man kommer til avslutninger på faste situasjoner, i likhet med spillet forøvrig. Tru og dyktighet kan løfte fjell, det fikk Strømsgodset spillerne erfare i 1997-sesongen da det ble 3. Plass i Tippeligaen og finale på Ullevål, blant annet 12 FOTBALLTRENEREN 3/99

13 godt hjulpet av Espen Horsruds innkast som resulterte i 11 scoringer i serien. 10 mål etter corner brakte totalen til 21 på innkast og cornere, og jeg skal hilse og si spillerne trodde på at corner og innkast er mål. Jeg har nå forsøkt å sette ord på noen av mine erfaringer om innkast og cornere. Som sagt innledningsvis har marginene stadig blitt mindre i fotballen og dere vet sikkert alle sammen hvor ofte kampene som deres lag spiller blir avgjort enten på et drittmål på corner eller av et lag som hadde en spiller som heller burde vært spydkaster. Forhåpentlig har dere enda flere gode minner fra de kampene som deres lag avgjorde etter en innøvd corner eller innkastsituasjon.. Jeg har i allefall minner fra begge typer kamper, men mest fra de som gjorde at vi vant. Som målet Vegard Strøm gjorde mot Fyllingen i 1993, og som sendte Strømsgodet til Ullevål, eller de 3 målene på innkast og corner mot Viking som sikret bronsjemedaljene i Vi scoret 2 i finalen i 1997 også, men det var bare det at Vålerenga scoret dobbelt så mange. Så på tross av at enkelte sier at folk går ikke på fotballkamper for å se innkast kanskje er delvis riktig, vil jeg hevde at hvis laget vinner - så kommer folk ofte allikevel. Og - innkast og cornere er fortsatt bare en liten del av fotballspillet. Forhåpentligvis vil det alltid finnes tid og muligheter til å score uforglemmelige mål etter overganger og etter lengre angrep med eller uten langpasning. ord fra Semb: BEDRE OVERGANGER Fotballtreneren treffer Semb på telefonen i overgangen til tidlig høst. Landslagstreneren har nettopp fjellvandret over Besseggen, men er likevel ikke for høyt opp i forhold til forventningene foran de tre avsluttende EM-kvalik kampene: - Internasjonal toppfotball er blitt kolossalt tett. Alle landslag etter Bosman-dommen består av proffer i gode klubber. Glem prügelknabe-tenkningen, her må det spilles først! Detaljerte tall for 99-sesongen må vi naturligvis la vente til FT nr. 4, men resultatene hittil gir gode håp: 6 seire, 2 uavgjorte og ingen tap i målforskjell. Skuta er på rett kjøl igjen etter slagsiden i innledningen av EM-kvalifiseringen: - Rett etter VM-sluttspillet slet vi med realitetsorienteringen tilbake i hverdagen. Ullevål så ut som en anleggsplass og nasjonene vi møtte var sterkt undervurdert i pressen. Tross advarslene mine unngikk vi ikke en smitteeffekt fra omgivelsene. Grunnvilkårene vi arbeider under må vi bare ta konsekvensene av. Vi har få samlingsdøgn og spillerne kommer fra mange og til dels svært forskjellige spillestilskulturer til oss. Deres norske bakgrunn er en god taktiske skole å vise til, men vi opplever at retningslinjene for spillet vårt må repeteres og terpes på, på nytt og på nytt. Når det gjelder forandringer, må vi prioritere veldig sterkt. Vi rekker ikke å gjøre alt vi kunne ønske. Vi må ta tak i det som gir uttelling. Nils Johan vil slett ikke være med på at han representerer noe brudd med Egil når det gjelder spillestil. Han formulerer 4 delmål - i prioritert rekkefølge - for arbeidet med laget i 99: 1. Sammenheng forsvar - angrep Forsvarsspillet vårt skal være et middel for å skape gode brudd. Jeg mener tallene når vi skal oppsummere senere i høst vil vise at vi har oppnådd flere brudd - og gjennomført overgangene med bedre kvalitet enn nivået vi startet på. Nils Johan Semb foto: Tom Laursen Når ballen først er vunnet, har vi lagt vekt på kvalitet i 2. angriperens bevegelse og 1. angriperens valg og utførelse av ballbehandlingen. Vi ønsker å rettvende spillere høyt i banen 2. Enkle retningslinjer mot etablert forsvar Midtbanespillere og mellomrommet er ikke sentralt i denne fasen. Mellomrommet er svært viktig i overgangsspillet - mot etablert har vi arbeidet mer med relasjonene mellom bestemte spillere i bakerste og fremste ledd. Løsningene vil derfor avhenge av hvem som spiller. Spiller for eksempel Hoftun bak og Ivers på topp, vil vi se flere baller mot beina og rommet nær Ivers, enn om det er snakk en annen offensiv spiller enn ham. En annen er kanskje bedre når de lange kommer oftere mot bakrommet. 3. Dødball Vi skal være gjennombruddshissige på offensiv dødball! Det føles uvant for mange av de vi møter at vi går for målsjanse på nesten alle dødballmuligheter. Det spiller en rolle for hvordan vi jobber med serv og bevegelsesmønstre, og jeg syns vi har blitt flinkere til å få det til på trening. Når det gjelder defensiv dødball arbeider vi med å bli dyktigere til å omstille oss fra sone til markering. Når vi først har plukket opp mannen vår, må vi forbedre oss når det gjelder å fullføre markeringen. Dette er viktig! 4. Bevisstheten rundt å ikke gi noe gratis Som jeg sa i innledningen, slet vi med skjerpingen rett etter VM. Det resulterte i alt for mange grove personlige feil. Typisk nok kom de der vi følte oss mest trygge - på hjemmebane. For å unngå slikt i framtida, har vi innskjerpet at vi må være kyniske på egen tredjedel av banen. Det er utrolig ergerlig å se mål etter situasjoner der vi kunne ha klarert! - sier Nils Johan Semb - før han avslutter med å ønske sine kolleger en god fotballhøst! K.E. FOTBALLTRENEREN 3/99 13

14 Per-Mathias Høgmo: VM - USA, en stor fotballopplevelse Ettersom jeg i disse dager sitter og jobber med analysen av mesterskapet, vil jeg i dette nummeret av fotballtreneren ta for meg de inntrykk jeg satt med rett etter at mesterskapet var ferdig. NORGE - RUSSLAND 2 1 målsjanser: 19 3 NORGE CANADA 7 1 målsjanser: 21 2 NORGE JAPAN 4 0 målsjanser: 13 1 NORGE SVERIGE 3 1 målsjanser: 11 3 NORGE KINA 0 5 målsjanser: 6 11 NORGE BRASIL 0 o (4-5 str.) 8 4 NORGE: 4.9 sjanser pr. mål ANDRE: 3 sjanser pr. mål Det er innledningsvis greit å ta utgangspunkt i målsettingen før mesterskapet. Det var et faktum at vi før avreise ikke hadde med oss Gro og Margunn. I tillegg hadde spillere som Bente, Ann Kristin, Ragnhild, Anne Nymark og Unni vært ute med skade i stort sett hele forberedelsesfasen og hadde således et begrenset trenings/kampgrunnlag. I et lag som fortsatt er inne i en oppbyggingsfase etter et kraftig generasjonsskifte blir dette en faktor å ta hensyn til. Vi var derfor enig om at en naturlig målsetting var å kvalifisere seg for Olympiaden gjennom en kvartfinale. Videre i turneringen kunne alt skje. En kort oppsumering av kampene tilsier at vi er godt fornøyd med gjennomføringen av de tre innledende kampene. Vi skaper mange målsjanser etter godt angrepsspill. Førsteomgangen mot Sverige blir jevn, men et tidlig mål i andreomgang endrer kampbildet i vår favør slik at totalinntykket blir rimelig bra. Kinakampen blir preget av at Kina scorer på sine to første målsjanser både i første og andre omgang. Etter tretten minutter ligger vi under 2-0. Mål nummer to og tre - som er nesten identiske (retur etter corner) - blir svært avgjørende for resultatet. At Kina scorer fire av målene sine på dødball, kan vi ikke på noen måte forsvare. - Det som gjør Kina til turneringens kanskje beste lag, er deres meget gode ferdigheter kombinert med stor fart og gode lagtaktiske evner.. Laget er flink til å true mellomrom og bakrom - og derfor til en viss grad uforutsigbare. Av sjansestatistikken ser vi at Kina er veldig effektive, mens vi er det motsatte. Vi må alikevel huske på at Kinas sjanser var rimelig store og at våre seks sjanser kommmer etter at Kina har gjort fire mål. I bronsefinalen møtte vi et Brasiliansk lag som vant sjansestatistikken og tidvis spilte meget god fotball mot både Tyskland (3-3) og USA (0-2). Vi spilte for første gang i turneringen Kampen gjennomføres på en tilfredsstillende måte og bare dårlig effektivitet hindrer oss i å vinne en bronsemedalje. Det gleder oss at vi kom sterkt tilbake etter kampen mot Kina. VM viste en idrett på full fart framover. Sportslig stor utvikling i flere land fra alle kontinenter, fulle tribuner (vi hadde i snitt på våre 6 kamper) og enorm mediainteresse gjør at en kan se framtida lyst i møte. For vår del ble mesterkapet en bekreftelse på at vi fortsatt er en av verdens ledende nasjoner i et stadig tøffere konkurranseklima. Men i konkurranse med helprofesjonelle land som Kina og USA, står utfordringene i kø. Det gleder vi oss over! Høgmo og Medalen diskuterer slagplanen før bronsefinalen foto: Terje Bendiksby, Vi er leverandør av sportsmedisinsk utstyr til meget fordelaktige priser, til fotball- og håndballklubber over hele landet SPORTSMEDISINSKE PRODUKTER 5192 HOSTELAND TLF FAX Over 400 fotballklubber over hele landet benytter vårt totalassortement: Isposer store. Isspary. Flergangskuldepk. Beskyttelsesplater. Blodstopplaster/ puter. Varmeoljer. Støttebeskyttere. Sårrensservietter. Kompresser. Sportstape super. Elast.bind. Sakser. Med.kofferter. Div. spillerutstyr. Vår hovedleverandør: norgesplaster 14 FOTBALLTRENEREN 3/99

15 En beskrivelse av USA-laget gullvinner i VM-99 Av Roar Breivik, trener U21-kvinner USA: Den mest vanlige lagoppstilling: Keeper: Briana Scurry F4: Joy Fawcett, Carla Overbeck, Kate Sobrero, Brandi Chastain M3: Kristine Lilly, Michelle Akers, Julie Foudy Spisser: Tiffeny Milbrett, Cindy Parlow, Mia Hamm Den mest brukte innbytter var populære venstrekant Shannon MacMillan System / Formasjon Offensivt USA spilte en klassisk formasjon offensivt. Fra forsvarsfireren kommer to offensive backer som deltar i angrepsfasen så sant anledningen byr seg. Spesielt h-back Brandi Chastain var sentral i oppspillfasen til USA, og de fleste angrepene startet fra Chastain. Sentralt i midtbaneleddet fant vi dirigenten Akers sammen med to svært så løpsvillige og offensive indreløpere. På topp så vi tre spisser med stor bevegelse, gjennombruddshissige, hurtige, gode i 1 mot 1-situasjoner og sterke i avsluttningsfasen. Sentral i angrepet var Mia Hamm, kanskje verdens beste fotballspiller. Men selv om de til slutt vant VM, ble ikke Hamm så sentral og avgjørende som de fleste hadde regnet med. Defensivt USA forsvarer seg med tre ledd mot svakere motstandere. Mot sterkere motstand deltar alle i det defensive arbeidet. Kantspillerne detter da ned i midtbaneleddet - og Akers - sentral i midtbaneleddet, legger seg ofte i mellomrommet mellom F4 og M5. Forsvarsspill generelt USA spiller tilnærmet sonespill både i forsvars- og midtbaneleddet. I perioder følger de mot- spiller ut av egen sone,( markeringsorientert) og i bakerste leddet følger de ofte motsp. inn i bakrommet og ødelegger linjen i F4. Derfor ser det ut som USA til tider er uorganisert, og det er helt klart at USA har mye å hente på den def.organiseringen. Arbeidsinnsatsen kan en ikke klage på. Alle spillerne tar del i det def. arbeidet og jobber knallhardt for å vinne igjen ballen. Ved siden av den def. organiseringen har laget et stort utviklingspotensiale i ferdigheter 1 mot 1 defensivt. Spillerne gir ofte ballfører store rom, og satser ofte alt i duellen og flere av spillerne blir lett avdriblet av gode ballførere. USA kompenserer med høy arbeidsmoral, mye løping og stor entusiasme i det def. arbeidet. Fotnote: Billettsituasjonen Cupfinalen 1999 NFT beklager den kjedelige situasjonen som oppstod ved fjorårets seminar (1998), da vi ikke kunne garantere billetter til alle deltakerne på Cupfinaleseminaret. Dette vil garantert ikke skje i 1999 da vi allerede har inngått en avtale med Norges Fotballforbund som sikrer alle deltakerne som ønsker det 1 billett hver til herrenes cupfinale på Ullevaal Stadion søndag 31.oktober. Likevel vil vi gjerne oppfordre folk om å prøve å skaffe til veie billett gjennom andre kanaler, da vi på nåværende tidspunkt ikke kan si noe om hvilke kategori billetter NFT vil få tilgang på. Spillerne er hurtige, så de kommer tilbake etter at de er avdriblet og de vinner de viktige løpsduellene. Laget varierer presshøyden helt fra motst. 16 m til langt inn på egen banehalvdel, utfra mulighetene til å vinne ballen og kvaliteten på motstanderen. Det høye presset er derimot lite kollektivt, og gode lag klarer å spille seg ut av egen sone relativt ofte. Rundt egen 16m er de derimot flinke til å konsentrere spillerne og gjøre det trangt for motstanderen. Angrepsspill generelt Bevegelsesmønsteret til USA i er mye likt det vi kjenner her hjemme. Mot etablert forsvar varierte de med lange oppspill på fot til spissene i mellomrommet, de spilte kortpasning via midtbanen på rettvendte spillere eller de kom frem med backene og skapte 2 mot 1 sit. på sidene. Bakrommet brukte de lite i oppspillfasen. Alle spillerne, unntatt midtstopperne, deltok i det off. spillet. Det var stor bevegelse foran ballfører og frontspillerne byttet ofte posisjoner i kryssløp. De har mange spillere inne i motst. 16m i avslutningsfasen. De prøver bevisst å komme rundt på kantene ved å sette opp 2 mot 1 sit., og så lenge de klarte å holde bredden i spillet sitt, kunne de også bryte gjennom sentralt ved de off. indre midtbanespillerne og spiss. Som tidligere nevnt hadde mange av spillerne stor fart, og det utnyttet de ved å utfordre motst. og bryte gjennom på egenhand - og det gikk når de hadde bredde i spillet sitt. Kantspillerne ble derimot ofte utålmodige i sine posisjoner og søkte inn sentralt. Angrepsspillet ble trangt, og de mistet rytmen i spillet sitt. De var sterke i avslutningsfasen, spesielt i hodespillet, derfor laget de mange mål på innlegg og på dødball. I de innledende kampene fungerte angrepsspillet til USA og de stod frem som den store favoritten til VM gullet. I sluttspillet mistet laget mye av rytmen i angrepsspillet da kantspillet ble borte. Spillerne skulle avgjøre det på egenhand, det ble mye ballføring og 1 mot 1-situasjoner, og de avgjørende gjennombruddspasningene ble snappet opp av motstanderen da de spilte trangt. Når angrepsspillet til USA, sviktet og spesielt Mia Hamm ikke var i så god form som amerikanerne hadde forventet, begynte vi alle å tvile på USA sine muligheter til gull. Men USA vant de viktige duellene defensivt, de hadde den beste keeperen, de var fortsatt sterke på dødball og de hadde den riktige turen som skal til for å vinne et VM-gull. Vi må også ta i betraktning at de levde under et enormt press fra absolutt alle i USA, inkludert Bill Clinton. Fotnote: Videokassett fra VM`98 Analysebyrået ved Norges idrettshøgskole (NIH) har lagd en egen videokassett fra VM i Frankrike forrige sommer. På kassetten har de samlet alle målsjanser og scoringer fra VM-sluttspillet hvor også Norge deltok. Det er blitt en omfattende samling av TV-klipp fra alle de spennende kampene. Det er et must for alle fotballtrenere å skaffe seg denne kassetten som kommer ut i et meget begrenset opplag. Benytt sjansen til å bestille kassetten på invitasjonen til årets Cupfinaleseminar. Prisen er kr. 300,- og du vil få kassetten utlevert på seminaret i Oslo helgen FOTBALLTRENEREN 3/99 15

16 VM-kvinner: KINA = ferdighetsfotball Av Andreas Morisbak, utviklingssjef NFF Etter å ha observert Kina live i tre kamper (mot Sverige, Ghana og Australia) kan det trygt slås fast at god og variert ferdighetsfotball er lagets varemerke. De var sine tre motstandere overlegne både individuelt og samhandlingsmessig. Norge fikk også føle dette problemet i semifinalen. Hvis man rent fysisk har vilje og ork til å sette kineserne under press, viser de antydninger til svakhet. Det kom i små perioder fram i kampen mot Sverige, mens USA greidde å holde skikkelig kjør på dem i hele finalen. Lagoppstillingen Som de fleste gode lag skiftet Kina i liten grad på startoppstillingen. I de nevnte tre kampene spilte keeper og _ av backkjeden i alle tre kampene. Høyre back, nr. 2, spilte også fra start i alle tre kampene. Innbytterne var også stort sett de samme (7, 15 og 5) der 7 alltid ble byttet inn først og i fronten. System/formasjon er trolig den mest dekkende tallbetegnelsen, men av og til kan det også passe med På grunn av venstre kantspiller, nr. 6, sin ofte litt spesielle utgangsposisjon litt bak og inn på banen og hvor overlegne kineserne er i banespillet. I backkjeden holder midtstopperne 3 og 12 seg bak hele tiden. Sidebackene, 14 og 2 (5) blir med godt framover når anledningen byr seg på kantene, men en kan ikke si de er spesielt hissige framover. Midtbaneleddet er interessant sammensatt. Med nr. 10 i en tilbaketrukket posisjon som understøtter og ballfordeler. Den andre midtre midtbanespilleren, nr. 13, har utgangsposisjon høyere oppe og noe mot høyre og drar gjerne på en del dybdeløp framover på høyresiden. Av kantspillerne er nr. 6 på venstre en meget sentral spiller i laget. Hun varierer sin utgangsposisjon fra å holde kanten til å innta en utgangsposisjon noe inne på banen bak spissene for så å utnytte rommet på kanten både med og uten ball i stor fart. Høyre kantspiller, nr. 11, hadde en mer normal kantspillerrolle, mens nr. 2 holdt seg noe inne på banen når hun spilte der. Spissene, nr. 8 og 9, varierer posisjoner med et sentralt utgangspunkt. Forsvarsspill I utgangspunktet et soneorientert forsvarsspill der man plukker opp og markerer spillere i hver sin sone, men der de også sideforskyver ganske mye. Det gjelder både i backkjeden og i midtbaneleddet. Kina ga Norge en fotball-leksjon under VM. Her er det ferdigheter å strekke seg etter. Foto: Delebekk, Scanpix Bakre ledd har en nokså ruglete linje, men spillerne kommer seg bra ut når ballen spilles utover. Både i fronten og i midtbaneleddet kan de tidvis bytte utgangsposisjoner etter at de har gjennomført diagonalbevegelser i angrep. Ellers kan nevnes: Jobber påpasselig, enkelt og bra defensivt. Keeper flink til å komme langt ut og avverge gjennomspill. Alle spillerne ned i felt foran eget mål ved cornere mot. Angrepsspill Kineserne spiller tidvis meget god og variert fotball med god fart og presisjon i fine kombinasjoner og viser at ferdighetene er avgjørende også på høyt kvinnenivå. Varierer med kjapt kortpasningsspill avbrutt med lengre baller i dybden og diagonalt. Spissene er stadig i bevegelse, bytter plasser, men er ofte en del over mot venstre. Rommene som da oppstår på høyresiden, blir vekselvis utnyttet av både kantspillere, sidebacker og midtre offensive midtbanespiller nr. 13. Ellers er nr. 6 en stadig trussel både med og uten ball med sine løp fra dybden og opp langs venstre kant. Hun kom stadig fram og skapte svært mye på denne siden. Nr. 10 er en meget fornuftig og god ballfordeler. Hun gjorde gode valg og serverte mange fine pasninger til sine medspillere. Hun kom også bakfra i avslutningsposisjoner og avsluttet godt. Hovedingrediensene i Kinas spill er altså et godt kortpasningsspill som brekkes opp og krydres med kjappe vendinger og driblinger/fintinger og føring i dybden i stor fart av både nr. 6, 7, 2 og 9 spesielt, men også i noen grad nr. 11 og 13. Alle spillerne har gode all round ferdigheter og godt tempo. De varierer spillet med lengre baller i korridor på siden og diagonalt spesielt mot nr. 6. Når det møtes fra spisser og midtbanespillere spilles det rett på og deretter kan det bli tilbake-vri eller gjennom, eller vending opp. Yttersidepasninger og pasninger i steget var ganske vanlig å se! Dødballer De varierte cornerne en del. Lange med både innover- og utoverskru der nr. 13 ofte var eksekutøren, mens nr. 6 var med på kortvariantene. God bevegelse utenfra og innover i feltet på cornere. 16 FOTBALLTRENEREN 3/99

17 Nr. 9 tok seg av de aller fleste frisparkene nær motstanders mål. Hun brukte begge bein like godt. Spillerpersonligheter Av spillere som bidro med kvaliteter av spesiell betydning for laget, vil jeg nevne følgende tre spillere: Nr. 6 Zhao Lihong (26 år): Hun skapte mye med sin fart og ferdigheter på venstre kant. Hun ble spilt fram med lengre baller i dybden og diagonalt og startet selv bakfra med ballen flere ganger og dro forbi motspillere stadig vekk. Hun var flink til å starte i rett tid fra litt dyp posisjon både for å få ballen i rommet foran seg for deretter å føre videre i stor fart for innlegg (mest), men også avslutning. Kjapp, hissig og god med ball mot bakrommet. Noen ganger inviterer hun mot egen back, får ballen rett på, vender opp og utfordrer eller legger igjen og stikker i bakrom. Når ballen er hos midtstopper, eventuelt bak på midtbanen motsatt, stikker hun direkte i bakrom og får den lengre diagonalpasningen gjerne fra nr. 10. Nr. 9 Sun Wen (26 år): Spiss som har mange kvaliteter og som hadde sin store kamp spesielt mot Ghana. Hun er svært dyktig til å time det riktige tidspunktet for gjennomløpninger. Har i tillegg god og sikker teknikk i mottak, føring, vendinger og avslutninger. En kombinasjon som førte til flere scoringer direkte eller var forarbeidet til scoringer. Vender opp, finter og er med i kombinasjonsspill. Flink til å stikke i luker og bakrom i riktig øyeblikk og serverte av og til noen glimrende yttersidepasninger. Tar frisparkene og kan skyte godt med begge bein. Nr. 10 Liu Ailing (32 år): En tilbaketrukken midtbanespiller som styrer mye av spillet fornuftig med sin oversikt, sine kloke valg og sine gode pasninger med høy grad av presisjon. Oser rutine som spesielt gir seg utslag i pasningsvalgene som er enkle og fornuftige når de bør være det, men som av og til blir glimrende ferdighetspasninger, f. eks. med yttersiden av foten, som har en viss genialitet ved seg. Også god til å lukte avslutningsmuligheter ved bl.a. å komme opp bakfra i returrom. Viste god skuddferdighet ved noen slike anledninger. De øvrige spillerne For det første registreres en relativt høy gjennomsnittsalder som indikerer en samlet stor erfaringsbakgrunn i laget totalt sett. Nr. 11 var den eneste tenåringen (18 år), mens den øvrige startelleveren hadde alder mellom 25 og 32 år. Ellers vil en sette et slags positivt likhetstegn mellom spiller nr. 2, 11 og 7. De er alle relativt spebygde, men har god fart (spesielt 2 og 7) og fører ballen i stor fart med god kontroll. Dette er egenskaper som sammen med de øvrige kan skape noe. Resten, som her ikke nevnes spesielt, er imidlertid også gode spillere med ferdighetsreportoaret i orden. Slik at Kina framstår som et meget godt lag med god rollebalanse som igjen vil si både gode basisferdigheter på samtlige spillere, men også at noen er gode på noen spesielle ferdigheter som igjen gir muligheter for et fint og variert samspill. Trener III-kurs, Porsgrunn, fra 28. juni til 4. juli 99 Deltakere (tilfeldig rekkefølge): Erik Tronstad, Mandalskam., Cato Holm, Lillestrøm, Ivar Selnæs, Skjetten, Isak Ole J. Hætta, Kautokeino, Espen Steffensen, Brann, Gaute Haugenes, Bjørnar, Kjell Nilsen, Lofoten, Kai Kristiansen, Vang, Per Drage, Mosjøen, Knut Hallvard Eikrem, Molde, Geir Jenshus, Steinkjer, Gaute Larsen, Stabæk, Knut Eriksen, Klepp, Ivar Roald, Brattvåg, Geir Hansen, Aalesund, Øivind Husby, Rosenborg, Dag-Eilev Fagermo, Skarphedin, Bjørn Christensen, Finnsnes, Trond Skrede, Sandefjord og Bjørn Tore Karlsen, Moss. Instruktører: Erling Mathisen, adm.leder, Andreas Morisbak, faglig leder, Alf Gustavsen, Bjørn Hansen, Steinar Høgun, Reidar Vågnes, alle gruppeinstruktører, Trine Lise Andersen, Reidar Bjørnestad, Morten Larsen, Rolf Sæterdal, Leif Roar Falkum, Marius M. Gisvold og Roy Martinsen (alle FOTBALLTRENEREN 3/99 17

18 Hurtighetstrening for unge fotballspillere Av Tor Oskar Thomassen, amanuensis i idrett, Høgskolen i Finnmark Innledning I fotball stilles det krav til at spillerne oppfatter situasjoner hurtig og foretar riktige handlingsvalg. Spillere med god fotballforståelse og godt utviklet teknisk/taktisk ferdighet er som regel i forkant av situasjoner på banen. Men det er også av vesentlig betydning at utøverne har god reaksjonsevne og god akselerasjonshurtighet slik at de kan vinne avgjørende dueller med motspillerne. Fotballhurtighet er i praksis ofte rykk/akselerasjoner på bare 4-5 m, eller det kan være ulike typer vendinger, kjappe steg bakover eller sideveis forflytning. Øvelser for unge spillere fra 12-årsalderen bør være mest mulig lek og lystbetonte, men samtidig bør de inneholde fotballspesifikke elementer. Jeg vil i denne artikkelen gi noen enkle råd og vise til konkrete øvelser for å trene både generell og spesifikk reaksjonsevne og hurtighet i fotball. Jeg vil ikke angi antall repetisjoner på hver øvelse. Trener og utøver får bestemme dette selv. Det avhenger bl.a. av alder, treningstilstand og hvordan man setter sammen øvelsene i ei treningsøkt. Verdt å vite om hurtighetstrening i fotball - Hurtighetstrening er morsom trening og fremmer konkurranseinstinktet - Hurtighetstreningen gir best effekt når den kommer rett etter oppvarmingen - For unge spillere er det gunstig med en kombinasjon av generelle og fotballspesifikke øvelser - Reaksjonstrening kan drives ved hjelp av både lyd-, syn-, og berøringsstimuli. I fotball må likevel det meste av reaksjon og hurtighetstreningen være basert på synsstimuli, dvs. der en reagerer på ball eller med/motspillers bevegelse - Treningen må drives som løp rett fram, retningsforandringer og vendinger - I fotball er det sjelden mer enn 5-10 meters spurtdueller, dette må gjenspeiles i treningen - Parkonkurranser (to og to) og ulike stafetter skaper stor stemning, god innsats og høy temperatur hos spillerne. La alltid to jevnbyrdige konkurrere når det er parøvelser - Bruk gjerne stoppeklokke på enkelte øvelser. Det gir konkret og hurtig tilbakemelding og skjerper konsentrasjonen - Pausene må være betydelig lengre enn innsatsperioden. Hurtighetstrening må ikke bli anaerob utholdenhetstrening fordi en ikke er restituert godt nok etter hver spurt - Vær nøye med riktig løpsteknikk ved sprintløp over noe lengre distanser 30 meter og lengre - Velg øvelser som krever enkel organisering og lite utstyr. Gjennomfør treningen både på flatt underlag, i motbakke og slak utforbakke - Reaksjonstiden er kortere ved lydstimuli enn lys/synsstimuli - Et kraftigere stimuli gir hurtigere reaksjon enn et svakt. Eks.: fløyte i forhold til klapp, rop - Andre forhold som påvirker reaksjonshurtigheten kan være: - størrelse (stor ball i forhold til liten) - farge på gjenstanden - kontrastforhold f.eks. lys/skygge - Hurtighetstrening behøver ikke ta lang tid min. gir ofte svært god effekt. Øvelser for hurtighetstrening i fotball Øvelser som kan drives på egenhånd: 1. Stigningsløp: 40 m. Start rolig og øk gradvis opp til 90% av toppfart. korrekt løpsteknikk! 2. Stå med samla bein fall rolig framover og gjennomfør stigningsløp på 30 m. 3. Skipping, dvs. høye, kraftige kneløft med kort forflytning. Overkroppen er noe oppreist og armene pendler kraftig og rytmisk. Utfør steg bortover. 4. Lett jogg - korte steg - vend/ rykk og løp i motsatt retning 10 m! 5. Spark en ball mot en vegg (avstand 5-6 m). Når ballen treffer veggen: vend og løp i motsatt retning - 10 m. 6. Spark en ball mot en vegg (avstand ca 5-6 m). Vend deg med ryggen mot veggen, og start når du ser ballen passerer deg bakfra. Spurt 10 m. 7. Jogg 10 m lett og avspent- deretter 5 m spurt - 10 m avspent - 10 m spurt - 20 m avspent - 20m spurt. Du skaper variasjon i øvelsen ved å vende eller 90 0 før hver spurt m spurt fra start med samla bein. Varièr med ulike typer startposisjoner. Parøvelser (to og to konkurrerer) 1: Person A står en halv meter bak person B. 15 m spurt, og B bestemmer når de skal starte. A forsøker å ta igjen B. Bytt om. 2: A og B står mot hverandre. B må vende B bestemmer start. Øvelsen kan også utføres ved at A holder håndflatene opp mot B sine håndflater som vender ned. Start utløses ved at B raskt berører A sine håndflater. 3: A og B står ved siden av hver-andre. A bestemmer starttidspunkt. 4: Treneren spiller en ball mellom A og B. Start når ballen er i synsfeltet. Løp m rett fram. Variasjon av øvel- 18 FOTBALLTRENEREN 3/99

19 sen ved at spillerne kjemper om ballen og avslutter mot mål. Annen variant: vending og løp motsatt retning. 5: A og B jogger ved siden av hverandre fram til kjegle 1. Mellom kjegle 1 og 2 bestemmer A når de skal spurte fram til kjegle 3. Variasjon av øvelsen er vending og spurt tilbake til start. En siste variant er at A kan velge å spurte rett fram eller foreta en vending og spurte tilbake. 6: To rekker står på dødlinjen. En fra hver rekke starter samtidig. Løp rett fram, runder kjeglen og forsøker å nå ballen før konkurrenten. Trener triller ballen midt mellom kjeglene. Avslutning på mål for den som rekker ballen først. Startsignal kan være at treneren slipper ballen mot underlaget. 7: Øvelsen er som følger: To spillere konkurrerer på lik bane. Spillerne starter ved kjegle 1, og løper rundt kjegle Mål er ved kjegle 1. I denne øvelsen kan en variere ved å løpe rett fram fra kjegle 1-3. Deretter sideveis forflytning til kjegle 4, bakover til kjegle 5, og rett fram til mål. Start på synssignal, for eks. ved å vifte med rød eller gul vest. Øvelsen kan også være en testøvelse. 8: 30 m sprint med tidtaking. To og to konkurrerer. 9: 60 m sprint med tidtaking. I begge disse øvelsene bør starten utløses ved et synsstimuli. Bruk rødt eller gult flagg eller vest. Gruppeøvelser (f.eks: 4 og 4 sammen) 1. Stå med samla bein, front mot løpsretningen. På lydsignal: Full sprint, 10 m. 2. Stå med siden til løpsretningen. på lydsignal - vend 90 0 og full sprint 10 m. 3. Samme øvelse, men start nå med ryggen mot løpsretningen. 3. Ligg på mave, armene langs siden. Start på synssignal ved at en ball slippes rett ned. Start presist i det ballen treffer golvet. 10 m spurt. Variasjon i stimuli ved å vifte med gult eller rødt flagg (vest). Lykke til med treningen! (Red.komm.: Denne artikkelen er en oppfølging av artikkelen om spenst i FT 2/99) FOTBALLTRENEREN 3/99 19

20 Når barn blir produkter i en industri Av Kjetil Elvebakken Bosmandommen satte fart i en utvikling som allerede var i gang: Spillernes nyvunne juridiske status som arbeidstakere på linje med andre, har paradoksalt nok gitt flere unge talenter bundet til lange kontrakter og et liv som broilere i mer eller mindre humane talentfabrikker. Her står ikke alltid leken og den sunne sjel i et sunt legeme i fokus. Barcelona bruker ikke 40 millioner i året på ungdommen. Heldigvis ser vi samtidig også at det på våre kanter har vokst fram helhetlige skole- og idrettsutviklingstilbud i nært samspill med idrettsbevegelsen, foreldre og skolemyndigheter. Men til grunn ligger topppidrettens og toppklubbenes behov. Haugesunds Fotballgymnas handler om å hevde seg sportslig for FKH. Gode spillere til hvilken pris? Denne artikkelen skal ikke handle om å fordømme bevisst talentutvikling - eller om den brutale utvelgelsesprosessen som er en naturlig følge av toppidretten. Det ville være hykleri. Jeg har selv drevet intensivt talentarbeid, og nyter nærmest daglig av de topp-prestasjoner jeg ser på tv og live. Formålet med artikkelen er heller ikke å angripe kommersialisering og forretningsvirksomhet i seg selv. Selv om mangt kunne skrives om skillet mellom den sosiale breddefotballen og toppfotballens underholdningsmaskin. Det jeg vil forsøke, er å få fram noen fakta, meninger og refleksjoner om det som skjer når det gjelder talentutvikling innen toppfotballen - ganske enkelt fordi det nå skjer så mye - og med så stor økonomisk og politisk kraft - at vi som trenere og idrettsledere tvinges til å tenke gjennom hva vi verdimessig, pedagogisk og sportslig kan stå inne for. Vi må ta stilling til hva vi kan være med på å gjøre for å skape gode spillere. Vi må også reflektere over hva talentfabrikkene våre gjør med de som går der, men som ikke lykkes som topputøvere. Ender de opp som nødvendige kostnader, eller har de med seg utdanning og erfaring som ruster dem til alternative karrierer. Og ikke minst - er det rom for individ og forskjellighet i opplegg og utvikling. Norske veier Utgangspunktet for talentutvikling mot toppfotballstandard er i Norge årene like før, under og etter videregående skolealder. For de flestes vedkommende gis mesteparten av tilbudet i klubbregi, på laget - ofte supplert med ekstraøkter i talentgrupper og/eller som egentrening. Dette forekommer i mange klubber, også i klubber uten toppfotball på seniornivå. I tillegg kommer tilbud i kretsog forbundsregi for noen utvalgte (region, krets- og sonetilbud). Men disse spillerne fortsetter i moderklubbene sine lenge, de bor hjemme og beholder sitt sosiale nettverk. Mange større klubber har hospiterings- eller utvekslings-avtaler for gode spillere fra nære små- eller breddeklubber.endel spiller bytter derfor til eliteklubber i sin nærhet rundt junioralder - for å kunne utvikle seg i et miljø der alle satser like hardt som dem selv. Norsk skoleverk har en rekke tilbud til elever som ønsker å bruke ekstra tid på trening og idrettsutdannelse, uten å gå på rene fotballskoler. Man kan velge blant ulike tradisjonelle idrettsvalg-fag (2-4 t.)- eller søke seg til en idrettslinje med mulighet for egentrening. Det er åpenbart at et avgjørende skille går ved dem som velger skoletilbud som er tilpasset satsing på toppfotball - typen fotballgymnas eller toppidrettsgymnas. Noen av disse tilbudene er lokale, andre innebærer flytting og hybel- eller internattilværelse (eks NTG, FT 1/99), bytte av sosialt miljø og klubb. Felles for alle er nært samarbeid med toppklubbene. I noen tilfeller står bestemte klubber bak (eks Haugesund, FT 1/99). Alle disse tilbudene er avhengige av offentlig godkjenning fra departement og NIF/NFF for å få eksamensrett og økonomisk støtte. Utlandet I mange land er barne- og ungdomsidrett synonymt med skoleidrett opp til det man gjerne kaller lærlingealder. Det vil si at en lokal proff- eller en god amatørklubb - kontakter spilleren for en kontrakt rundt gutte/junioralder. Mange klubber har følt at skolenes talenttilbud har vært for spede (gjelder ikke USA - der skole- og universitetsidretten har proffesjonelle dimensjoner!). De har derfor lagd egne lags- og talentutviklingstilbud helt fra 8/9 års alder (i England f.eks kalt Academies ). Tilbudene varierer fra minimum en ekstra trening en gang i uka, via talentsamlinger, egne elitelag (klubb og/eller region) - til strømlinjeformede fabrikker der barn er hentet langveisfra (eks. Montpellier) og gis oppfølging fra time til time, stort sett heldigvis også med et integrert vanlig skoletilbud. FK Haugesund, NTG, FK Ørn-Horten For å konkretisere det ovenstående, vil jeg i denne omgang kort vise til noen eksisterende eksempler på talentutviklingsprosjekter som leserne antakeligvis kjenner til: Fotballtreneren 1/99 bragte utfyllende artikler om både det nasjonale tilbudet NTG og det regionale/klubbtilknyttede tilbudet ved Holgersens vgs. i Haugesund. Begge er tilbud med offentlig godkjenning som gir videre studiekompetanse. Elevene her trener 1-2 økter hver dag. Målet er å bli toppspillere. Annen utdanning ved skolene skal gi sikkerhet for alternative karrierer. Linjene drives etter modeller vi gjenkjenner for mange idretter i Norge. Driften er underlagt offentlig kontroll. (Se eller FT 1/99 - Elvebakken s. 8, Hammerø s. 10). På vårparten var det endel oppstuss rundt FK Ørn- Hortens avtale med engelske Sheffield Wednesday (se pressemelding på orn-horten.no fra 3. mars 99). Ørn har i Norge hatt ry på seg for å få fram toppfotballtalenter i fleng. Det ligger en bevisst politikk bak. Jeg siterer fra pressemeldingen: FK Ørn-Horten har lange tradisjoner med talentutvikling. De siste år har talentutvikling hatt en prioritet på linje med A-lagsfotballen. Selv i dårlige tider har klubben stått steilt på sin linje med talentutvikling. Den bevisste og vellykkede politikken ser ut til å ha gjort inntrykk også i Sheffield, for klubben og deres Academy har nå inngått en avtale med Ørn om opphold og hospi- 20 FOTBALLTRENEREN 3/99