FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 3 2011"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr Fører krig til fred?

2 Kjære leser F F Kampen mot terror har stått sentralt i den vestlige verden siden 11. september Nesten ti år etter det dramatiske angrepet på USA har altså omsider verdens mest ettersøkte mann, Osama bin Laden, kommet til sin veis ende. Disse ti årene har ikke vært fredelige. Invasjonen av Afghanistan fikk riktignok fjernet al-qaidas treningsleire og det totalitære Taliban-styret, men utviklingen har gått sakte og urolighetene i landet er destabiliserende og krevende. Mange spør seg hva som nå vil skje vil bin Ladens død føre til at al-qaida-nettverket visner hen, eller vil han få en legendestatus som fortsetter å lede muslimsk ungdom i kampen for et verdensomspennende, religiøst kalifat om så med livet som innsats? Osama bin Laden har mye blod på hendene. Og de aller fleste av hans ofre er andre muslimer. I Midtøsten er spenningen fortsatt høy, og det er andre ting enn terror som står øverst på dagsorden. Mange makthavere tråkker en forsiktig sti mellom reform og revolusjon. I Libya er det fortsatt harde kamper. Italia må håndtere en flyktningstrøm av enorme dimensjoner, og norske jagerfly er på vingene og utfører bombetokt mot Gaddafi-regimet. I Irak forbereder man seg på å håndtere sin egen sikkerhet fra høsten av, da de siste amerikanske soldatene trekkes ut. Afghanistan har på sin side fått tiden fram til 2014 på seg til å gjøre det samme. I Sudan intensiveres kampene om grensebyen Abyjei, og mennesker er på flukt fra byen. I juli skal delingen av Nord- og Sør-Sudan finne sted. Sommeren blir neppe begivenhetsløs, selv om vi her hjemme er mest opptatt av ferieplaner og de nære ting. God lesning og god sommer! Monica K. Mattsson innhold Artikler: Merkedag på mer enn en måte USAs fremtidsutsikter - mot budsjettkutt og innstramminger s. 4-5 Post Bin Laden hva nå? s. 6-7 Kaotiske forhold i et spent Midtøsten s. 8-9 Om mål og midler i Libya: Har vi et militærstrategisk nivå i Norge? s En studie i fremtidens trusselutfordringer s Forsvar og sikkerhet i dagens Litauen s s. 16 s. 2 s. 3 og 18 Smått & stort Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. juni 2011: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis s offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Faste sider: Leder Arbeidsutvalget i : Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Folk om forsvar s. 17 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 Oppslaget: kleptokrati; betegnelse på en stat med en ledelse eller leder som på ulovlig vis beriker seg selv av statsmidler og offentlig formue. Utgiver: Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Harald B. Borchgrevink E-post til red.: ISSN Grafisk produksjon: FolkogforsVar Nr Forsiden 2011 har så langt vært preget av opprørene i NordAfrika og Midtøsten. Det som startet i Tunisia, har siden blant annet spredt seg både til Egypt, Libya og Syria. Fremtiden er uviss. Bildet ble tatt i Benghazi i Libya 4.mai Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Krig finnes overalt hvor det blir kjempet for fred - Elazar Benyoëtz Foto: Rodrigo Abd /Ap /Scanpix Fører krig til fred?

3 Folk og forsvar 60 år Nye meningsmålinger om Forsvaret ønsket å beholde verneplikten. Kvinner (79%) er mer positive til verneplikt enn menn (71%), og blant aldersgruppen 50+ er oppslutningen på 84%. 64% av de spurte mener at verneplikten bør gjelde både kvinner og menn. De yngste er mest positive til likestilling på dette området, i aldersgruppen under 30 år mener 70% at den skal gjelde begge kjønn. - På spørsmålet om Norge bør ha et militært Tilleggsbevilgning for oppdraget i Libya Allerede en uke etter at FN-resolusjon 1973 ble vedtatt, ble norske kampfly meldt inn til koalisjonsstyrken «Odessey Dawn». Flyene ble senere overført til NATO-operasjonen «Unified Protector». - Det var viktig at verdenssamfunnet reagerte raskt for å beskytte den libyske befolkningen mot Gaddafiregimets overgrep. Tidspresset gjorde at kostnadsanslaget på om lag 70 mill. var usikkert. Anslaget var kun basert på erfaringstall fra deltakelse i tidligere operasjoner. Det inkluderte ikke utgifter til ammunisjon, og det var knyttet stor usikkerhet til antall flytimer, sier forsvarsminister Grete Faremo. Forsvarsdepartementet har foretatt en grundig vurdering av kostnadene for det norske bidraget i operasjonen. Grunnkostnadene er beregnet til 83 mill. kroner. Dette inkluderer personellkostnader, driftskostnader i operasjonsområdet, etterforsyningstransporter, deployering og redeployering. Kostnadene for de ekstra flytimene er beregnet til 94 mill. kroner. Dette inkluderer vedlikeholdskostnader og tjenesteleveranser. Ammunisjonskostnadene er vanskelig å anslå siden Norge fortsatt bare er vel halvveis i perioden. Ut fra hittil gjennomførte tokt og et grovt anslag for den gjenværende tiden, er det anslått at ammunisjonskostnadene vil være 84 mill. kroner. Til sammen blir dette 261 mill. kroner. Kostnadene vil bli dekket inn gjennom en tilleggsbevilgning. Totalt deltar 18 land i operasjonen med omlag 190 fly og 20 marinefartøy. Alle styrkene bidrar til målet om å følge opp resolusjon Operasjonen er tredelt: Luftoperasjoner mot bakkemål for å beskytte sivile, håndhevelse av flyforbudssone og håndhevelse av våpenembargo. Krigskorset overrakt på veterandagen Tre norske offiserer mottok Krigskorset fra forsvarssjef general Harald Sunde for sin innsats i Afghanistan. Overrekkelsen skjedde ved Akershus Festning på veterandagen 8. mai De tre offiserene som ble hedret er oberst Eirik Johan Kristoffersen, kaptein Jørg Lian og orlogskaptein Trond André Bolle. Håkon Gjestvang Bolle tok imot Krigskorset med sverd på vegne av sin far, Trond André Bolle, som mottok utmerkelsen post mortem. Dette er første gang Krigskorset med sverd blir tildelt for handlinger etter andre verdenskrig. Krigskorset er Norges fremste dekorasjon, og kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som under krig eller væpnet konflikt på en særlig fremragende måte har utmerket seg. Paragrafen: selvforsvar; retten til å forsvare seg selv individuelt eller som gruppe ved væpnet angrep, hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Dette kommer også meget klart til uttrykk i Atlanterhavspaktens artikkel 5 om kollektivt selvforsvar. Krigens lover gir imidlertid ingen ekstra rettigheter til den som måtte drive selvforsvar i forhold til aggressor. 3 Kilde. Opinion har i mars 2011 utført en meningsmåling for om holdninger til Forsvaret. Blant mange interessante funn i undersøkelsen, er følgende punkter fremhevet: - Verneplikten står sterkt i Norge. Blant de spurte svarer 75% at de ønsker å beholde verneplikten. Dette er likevel en nedgang på sju prosentpoeng siden i fjor høst, da 82% forsvar i den nåværende situasjon svarer 85% ja, mens ni % svarer nei. De yngste under 30 år er mest skeptisk, med en oppslutning på 73%. I aldersgruppen over 50 år er imidlertid oppslutningen på hele 91%. Menn er noe mer positive (89%) enn kvinner (81%). - Fire av ti nordmenn mener at Forsvaret er av svært eller ganske god kvalitet. På spørsmålet om Forsvarets størrelse står i forhold til de oppgavene de skal løse, svarer 45% at det er passe stort, mens 36% svarer at det er for lite. Bare 5% mener at det er for stort. - Undersøkelsen spurte også i hvilken grad Forsvaret fremstår som en åpen eller lukket organisasjon. På dette spørsmålet svarte fem % at Forsvaret fremsto som en svært lukket og 31% som en ganske lukket organisasjon. En av fire av de spurte mener Forsvaret framstår som en ganske eller svært åpen organisasjon. Dette gjaldt 32% av mennene, men bare 19% av kvinnene. - Undersøkelsen viste også at nordmenn flest får det meste av informasjonen om Forsvaret fra TV og/eller aviser. Det er imidlertid stor forskjell på aldersgrupper. Den yngste aldersgruppen får mest informasjon fra internett. Denne aldersgruppen får også en betydelig andel av informasjonen gjennom familie/venner.

4 USAs fremtids - mot budsjettkutt og innstramminger Det nærmer seg en ny amerikansk valgkamp den kan Barack Obama vinne hvis han spiller kortene sine riktig. Frem mot valget vil nok presidentens hovedfokus ligge på innenrikspolitikk; budsjetter og innstramminger, og utad vil man trolig se et USA som ikke er like villig til å dra lasset i internasjonal sammenheng som tidligere nettopp for å spare penger. Finanskrisa har kostet, og nå må USA betale. USA står snart ovenfor en ny valgkamp, og det knytter seg spenning til hvorvidt Barack Obama kommer til å få fire nye år i Det hvite hus. Noen av de amerikanske delstatene er ganske forutsigbare når det kommer til politisk ståsted; California og New York er stater som tradisjonelt støtter Demokratene, mens blant annet Texas og Wyoming støtter Republikanerne. Samtidig er det også noen delstater der det er vanskelig å vite hvordan utfallet av stemmegivningen vil bli Florida er en slik. Derfor er det også her man satser mest i valgkampen, nettopp for å vinne de viktige vippestatene. Utfordringer i kø President Obamas første periode har vært preget av en rekke utfordringer; både innad i USA, men også utenrikspolitisk med tanke på både Afghanistan, Libya og Midtøsten. Han fikk et veldig dårlig utgangspunkt for sin presidentperiode, fordi han arvet to kriger og en finanskrise. Optimismen fra november 2008 da slagordet Yes, we can change! runget i gatene i Washington DC, er nå forstummet. Man forventet mye, det ble vanskelig for presidenten å innfri. Like fullt fikk populariteten en oppsving da det ble klart at amerikanske spesialsoldater hadde drept USAs meste ettersøkte mann gjennom de siste ti årene, Osama bin Laden, i Pakistan i begynnelsen av mai i år. Innad i USA er det nå en meget skjev inntektsfordeling, som påvirker samfunnet i meget høy grad. I miljøene der det er mye penger, som i Hollywood og på Wall Street, støtter man stort sett Obama. De pengesterke støtter alle reformforslag, men vil likevel ikke være med på å betale mer skatt. De fattige har fått det bedre de siste årene, også under Obama. Det er middelklassen i USA som i dag sliter aller mest. Nedgang? Fortsatt er den amerikanske økonomien svært stor, og USA er et land som er uavhengig av resten av verden blant annet fordi det har gjeld i egen valuta. Det vites ikke om USA vil oppleve ytterligere nedgangstider; det blir sagt at landet har endret seg til det bedre samfunnsmessig de siste årene. Men det er fortsatt mange som skal integreres, og det byr på utfordringer. Man har de siste månedene sett et USA som ikke lenger er så villige til å ta styringen på internasjonalt plan; da man skulle iverksette den militære operasjonen i Libya med bakgrunn i resolusjon 1973 var amerikanerne veldig tydelige på at det ikke skulle være en USA-ledet operasjon. Likeledes pågår diskusjonen om hva som vil skje med Afghanistan de neste årene, når signalene om så og si full utrekking i 2014 allerede har kommet. I DC er den amerikanske ledelsen livredde for å få et nytt Vietnam, og det blir viktig for Obama å spille kortene sine riktig også i denne saken skal han ha mulighet til å få fire nye år som president. Operasjonene i Afghanistan har kostet enorme summer med penger, og USA har også de klart største tapstallene der borte. Økonomiske føringer Det er selvsagt budsjettene som legger føringene for hvordan politikken vil bli i nær fremtid. Forsvarsbudsjettet setter rammene for hva som er mulig å foreta seg militært. I USA er det enormt stort, men det forventes at det vil komme til å bli kuttet relativt mye i løpet av kort tid. Dette vil gå ut over investeringsprogrammer, drift og personell. Til sammenligning har Kina en eventyrlig vekst i sitt forsvarsbudsjett, og det bekymrer trolig amerikanerne. Amerikansk fokus på Stillehavet har da også økt de siste årene; Europa betraktes 4

5 som stabilt og relativt uproblematisk, mens spenningene i deler av Øst-Asia øker. Spesielt holdes det et øye med hva Kina foretar seg, men også Nord-Koreas bevegelser følges nok nøye fra DC. Japan, på sin side, ønsker å beholde et tett og godt forhold til USA. Forholdet mellom USA og Russland har blitt bedre etter Putin og Bush, men det knytter seg jo en viss spenning til hvem som vil vinne valget i Russland i Når det gjelder nordområdene, ligger amerikansk fokus først og fremst på Alaska som er det nære området. Men også amerikanerne er i ferd med å ta innover seg klimaendringer og utfordringer i forhold til ressursene i Arktis. Libya og Irak Ikke bare er det en manglende vilje i DC til å lede Libya-operasjonen, men man håper også på en hurtig avklaring der nede. Man mener at operasjonen må eskalere, fordi det haster for det politiske mandatet. Dessuten koster også denne operasjonen mye penger, og det er en utfordring at så få nasjoner er villige til å delta. Det siste man ønsker er at dette skal bli et nytt Irak der det nå har vært flyforbudssone i 10 år. Og apropos Irak, etter en omfattende transformasjonsperiode er det nå meningen at Irak skal klare seg selv fra i høst av. Fortsatt er dog fienden i stand til å slå sterkt til, og fortsatt har sivilbefolkningen store utfordringer når det kommer til tilgang på vann og strøm. Det blir nå lagt vekt på å få opplæringsstyrkene til å lære smarte og holdbare løsninger; både militært, men også på politifronten. Må ta ansvar Selv om Europa betraktes som en relativt fredelig del av jordkloden fra amerikansk ståsted, ligger det også noen utfordringer der. I forbindelse med operasjonen i Libya, må flere land i Europa (blant annet Italia og Hellas) hanskes med immigrasjonsproblematikk. Dette kan selvsagt skape større problemer på sikt, og EU har måttet tre støttende til med penger for at Hellas skulle kunne klare å håndtere situasjonen som har oppstått. Siden operasjonen fortsatt pågår, er det ingen som kan si hvor mange som kommer til å flykte fra Libya totalt. Med alle de militære operasjonene som nå pågår, tæres det også på de forskjellige nasjonenes militære kapasiteter. Dette opplever USA som utfordrende, da amerikanerne gjerne skulle ha sett at Europa og NATO var i stand til å ta et større ansvar for sin egen sikkerhetssituasjon. Amerikansk fokus dreier mer mot Kina og Iran og det å løse problemer i andre deler av verden, og dermed ligger det også noen utfordringer i det transatlantiske forholdet. Mot 2012 Også Europa og EU har måttet jobbe seg igjennom finanskrisen og er merket av det. Endringene i kjølevannet av krisen kjenner man ennå ikke helt ringvirkningene av. Hvordan vil Russland utvikle seg de neste årene, og hvor viktig blir utfallet av presidentvalget for forholdet til USA og de internasjonale organisasjonene? Hva skjer hvis Tyrkia blir en mektigere aktør i Europa, med eller uten EU-medlemskap? Vil bildet i Midtøsten bli ytterligere komplisert? Det som skjedde i Egypt betegnes som et jordskjelv. Etterskjelvene har så langt kommet i Libya og Syria. Hva hvis det kommer flere? Og hvordan fungerer egentlig Libya-operasjonen der Europa nå leder USA? President Obama har ikke lyktes i sin Midtøsten-politikk; fredsforhandlinger mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene lar vente på seg. Det er fortsatt enormt mye å ta tak i for Barack Obama og per i dag er det umulig å si om han vil få fire nye år i maktens sentrum i DC. Sikkert er det i hvert fall at USA er i ferd med å skifte kurs, stramme inn og kutte ned så gjenstår det å se hvor vellykket det hele blir både for Obama selv men også for resten av verden. Av Nan Cecilie Johnstad 5 Foto: Anne Marie Kvamme/ og Scanpix utsikter Folk og forsvar 60 år

6 Post bin Laden hva nå? Osama bin Laden, verdens mest ettersøkte mann de siste ti årene, er død. Det er det ingen grunn til å gråte over. Terrorlederen, som rakk å bli 54 år, hadde tusener av liv på samvittigheten og sto for indoktrineringen av tusener av tilhengere i nettverket al-qaida. Men hva betyr bin Ladens død for verdens sikkerhet framover? Det er det fortsatt tidlig å si noe om. Fire dager etter hans død, gikk al-qaida ut med en melding på sine nettsider der de bekreftet dødsfallet, og hedret bin Laden som en martyr. De varsler også hevnaksjoner mot USA og deres allierte. Det kom ikke som noen overraskelse på USAs president Barack Obama. Allerede i tv-sendingene som fulgte nyheten om bin Ladens død uttalte presidenten The death of bin Laden marks the most significant achievement to date in our nation s effort to defeat al-qaida. But his death does not mark the end of our effort. There s no doubt that al-qaida will continue to pursue attacks against us. We must and we will remain vigilant at home and abroad. For al-qaida er neppe noen sentralisert organisasjon med én sterk leder. Rikmannssønnen fra Saudi-Arabia var riktig nok grunnlegger og inspirator for bevegelsen, men al-qaida har i sarkastiske vendinger ofte blitt kalt for terrorens svar på Mc Donalds altså en franchiseorganisasjon der hver enkelt celle har lik filosofi og like målsettinger, men der man for øvrig styrer sin egen butikk lokalt. Men meningene er delte også 6 her. Andre hevder at nettverket er mer formalisert enn man skulle tro, og at det finnes en sentral styringsgruppe som blant annet godkjenner og finansierer større terroraksjoner. Sannheten er kanskje et sted midt i mellom. Innen den paraplyen man kaller al-qaida er det også relativt velorganiserte grupperinger. Systemer for å skaffe våpen, flybilletter og falske pass er vel etablert. Finansieringssystemer er på plass. Ulike dekkorganisasjoner avsløres tidvis også i Europa. Hvilken rolle hadde Osama bin Laden i organisasjonen i 2011? Noen hadde nok avskrevet han som en gallionsfigur en nesten mytisk lederskikkelse som alle hadde hørt om, men få hadde hatt direkte kontakt med. Når amerikanske styrker stormet huset i Abbottabad, rundt 50 kilometer nord for Islamabad, der bin Laden oppholdt seg, bød det likevel på en del overraskelser. Store mengder papirer, minnepinner, ukast til videotaler og annet stoff tydet på at bin Laden muligens har hatt en mer aktiv rolle i organisasjonen enn man har trodd de siste ti årene. Hva ønsker al-qaida å oppnå? al-qaida kjemper en global jihad, og har en ambisjon om å fjerne all vestlig tilstedeværelse fra de muslimske land, og på sikt opprette et verdensomspennende, muslimsk kalifat. Dette ville være en verdensorden der verken kristne eller jøder har noen plass. Men det skal noe til å komme gjennom nåløyet også for andre muslimer. al-qaidas ledere, som selv er hovedsaklig sunnier, ser på sjiamuslimer, liberale muslimer og sufier som vantro og kjettere. Det er ikke uvanlig med angrep på moskeer dominert av en annen islamsk trosretning, eller på sivilbefolkning der man anser at de har for nær kontakt med den vestlige fienden. Faktisk er Pakistan det landet som har de aller høyeste tallene for drepte i ulike al-qaida aksjoner. I Irak har det også vært mange angrep. I de sjia-dominerte slumområdene i Sadr City gikk det i 2006 av seks bilbomber, som sammen med andre eksplosiver tok livet av minst 215 menesker og skadet minst 257 andre. Irakiske sjia-muslimer var også målet i Ashura-massakren i En serie terroristbomber drepte minst 178 og skadet minst 500 på Ashura-dagen, som også er en nasjonal høytidsdag i Irak, til minne om Husain ibn Ali, profetens sønnesønn. I 2007 smalt det fem bilbomber i Bagdad, som også tok omtrent 200 menneskeliv. Også her var målene sivile og sjia-muslimer. Kurdere er også et velkjent mål for al-qaida. Av de mer spektakulære episodene kan nevnes angrepet på yazidi-befolkningen i Irak (en kurdisk, religiøs retning), der fire selvmords-bombere i 2007 tok med seg 796 mennesker i døden, og skadet andre, i følge tall fra Røde Kors i Irak. Dette var det nest mest dødbringende terrorangrepet noensinne, bare overgått av 11. september 2001 med sine rundt ofre. I europeiske trakter husker vi kanskje best Madrid-bombene som gikk av på lokaltogene inn til sentrum i 2004; der det gikk 191 menneskeliv og ble skadd, samt London-bombene i 2007, der en serie selvmordsbombere sprengte seg selv på t-baner og en buss midt i rushtrafikken. I den aksjonen gikk 56 menneskeliv tapt, og rundt 700 ble skadd. Men alt i alt så er det ganske langt mellom de store og spektakulære aksjonene. Det er kanskje ikke så rart, når kilder anslår at en slik sak tar 1-2 år å planlegge. Hva med veien videre? Verden i 2011 ser annerledes ut enn den

7 Folk og forsvar 60 år gjorde i I år har vi vært vitne til en serie av jasmine-revolusjoner i Nord-Afrika og de arabiske landene. I land som Tunis og Egypt ser det ikke ut til at al-qaida har spilt noen fremtredende rolle i opprørene. Det kan muligens være en annen situasjon i Jemen. Det antas at Jemen, i alle fall et stykke på vei, har overtatt Afghanistans rolle som treningsleir for al-qaida. Og Jemens al-qaida-ledere gikk etter bin Ladens død ut og truet med alvorlige represalier. Det spesielle med Jemen-situasjonen er også at her ser det ut til å ha oppstått et samarbeid mellom al-qaida og regimet i Iran som jo er sjiamuslimer. Allikevel kan man spørre seg om ikke utviklingen i den arabiske verden går fortere enn det terrornettverket klarer å henge med. Unge arabere i dag etterspør mer demokrati, ytringsfrihet og medbestemmelsesrett og det er ikke verdier som al-qaida kan levere. skulle oppnå samme status blant tilhengerne som det bin Laden hadde. Hans personlige formue, som ble brukt til understøttelse av al-qaida, var vel et element i den sammenheng. Det å ha unnsluppet amerikanerne i ti år var et annet element i legenden rundt bin Laden. Det at han til slutt ble tatt viser at organisasjonen også er sårbar selv om årene går skal ingen føle seg for trygg. Men al-qaida har også utviklet seg i de ti årene som har gått. I dag satses det enormt på moderne teknologi, og internett har blitt en viktig rekrutteringsbase. Stadig nye jihad- sider dukker opp, i håp om å hjernevaske søkende sjeler. Kanskje vil den nye lederen for terrornettverket finne nye metoder for å true verdenssamfunnet også i årene som kommer. Foto: Scanpix Hvem tar over? Det som synes sikkert er at al-qaidas jakt på en ny, samlende lederskikkelse er i gang. Mange trekker fram Anwar al Awlaki, som et hett navn. Al Awlaki leder al-qaida på den arabiske halvøy, og sies å stå bak en rekke terrorangrep mot amerikanske borgere og interesser. Anwar al Awlaki er selv født i USA, og snakker flytende engelsk og kjenner den vestlige kulturen. Dette er sett som viktige egenskaper for en ny leder. Et annet navn som nevnes er nestkommanderende i al-qaida, Ayman Al Zawahiri. Etter Osama bin Ladens død rykket han opp på førsteplassen over verdens mest ettersøkte personer. En tredje utfordrer finner vi i den 46 år gamle Saif al-adel, tidligere oberst i Egypts spesialsstyrker, og tidligere sikkerhetssjef for Osama bin Laden. Han skal ha oppholdt seg i Iran siden han måtte rømme fra Afghanistan i 2001, og Iran sies også å støtte hans kandidatur. I følge Daily Telegraph skal Iran ha tilbudt treningsfasiliteter og utstyr dersom al Adel skulle få et topplederverv i al-qaida. Og det er godt mulig det går den veien. Pakistanske media siterer ikke navngitte kilder på at Saif al Adel allerede ses på som al-qaidas midlertidige leder, etter bin Ladens død. En kompliserende faktor er imidlertid at al-adel også sies å være meget lojal mot al Zawahiri, og ikke ønsker noen åpen maktkamp. Hva som blir fremtiden for al-qaida avhenger av mange ting. Osama bin Ladens død er ikke nødvendigvis avgjørende for organisasjonen, men det kan nok være hardt for en ny leder å Av Monica K. Mattsson 7

8 Kaotiske forhol i et spent Midtøsten 2011 har så langt blitt preget av opprørene som har skylt over Midtøsten og Nord-Afrika. Det som startet i Tunisia har spredd seg, og bølgene har nå nådd blant annet Syria med full kraft. Den syriske presidenten, Bashar al-assad, tviholder på makten i et land preget av kaos, og samtidig settes igjen fokus på konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene - finnes det løsninger eller vil uroen spre seg ytterligere i den nærmeste fremtid? Opprøret i Syria, som nå har pågått i over to måneder, har vært preget av sammenstøt mellom demonstranter og politi. Demonstrantene krever demokratiske reformer, større frihet og regimets avgang. Så langt skal nærmere mennesker være drept, og ytterligere ha blitt pågrepet siden opprøret startet i midten av mars, ifølge tall fra FN og diverse menneskerettsgrupper. Minst mennesker skal ha flyktet fra Syria til Libanon som følge av uroen. Både EU og USA har innført sanksjoner mot landet, Norge støtter disse. Familiedynasti Syria har vært styrt av den syriske grenen av det panarabiske Baath-partiet siden I 1970 tok Hafez al-assad makten. Sønnen Bashar overtok som president etter farens død i år Familien tilhører alawittene, en religiøs minoritet som representerer 12 prosent av befolkningen i landet, og blir betegnet som et familiedynasti preget av tragedier og skandaler. Den sittende presidentens brødre har både blitt utsatt for bilulykker og kommet i søkelyset for narkotikamisbruk. Det var i utgangspunktet ikke meningen at Bashar skulle ta over etter sin far, men det viste seg at ingen av hans brødre passet til oppgaven. Den sittende presidenten blir beskrevet som en svak president i et land der regimet ikke gir utenlandske journalister innpass, samtidig som de bruker militærmakt mot sin egen befolkning. Bashar al-assad har vært blant de best likte i sin familie, men mange mener han ikke har klart å fylle sin fars sko. Faren jobbet seg i sin tid oppover i en militær karriere, mens sønnen på sin side er lege og har studert i London. Komplisert Bashar al-assad ble i 2003 kritisert av Israels daværende utenriksminister, Silvan Shalom, fordi Syria ikke støttet den amerikanske invasjonen av Irak. Den syriske presidenten har også blitt kritisert av Egypt og andre land i regionen. Men samtidig blir han ansett som viktig for å forhindre at Iran eller ytterliggående islamistgrupper skal ta kontroll over Syria og dermed gjøre regionen enda mer ustabil. Man frykter at om regimet kollapser, kan det bli avløst av Det muslimske brorskap som stadig vokser seg sterkere. De siste årene har vært utfordrende for president Assad. Da Libanons president, Rafiq Hariri ble drept i 2005, ble Syria anklaget for å 8

9 Folk og forsvar 60 år ld Sanksjonene 18.mai ble nye sanksjoner kunngjort av USAs finansdepartement. Disse innebar en dramatisk eskalering av presset mot regimet i Damaskus. Frem til da hadde presidenten vært spart for sanksjoner både fra USA og EU. De nye vedtakene omfattet i tillegg til Bashar al-assad, Syrias visepresident, statsminister, innenriksminister, forsvarsminister og lederen for Syrias militære etterretning. Amerikanske myndigheter uttalte at dette skulle sende en tydelig beskjed til president Assad og det syriske lederskapet om at de vil bli holdt ansvarlige for volden og undertrykkingen i landet. Den syriske presidenten fikk også beskjed om å øyeblikkelig stanse voldsbruken, gi etter for kravet om en mer representativ regjering og innføre betydningsfulle demokratiske reformer. Det er tidligere blitt innført sanksjoner mot Assads bror, Maher al-assad, som kontrollerer en del av Syrias væpnede styrker samt mot flere topper i den syriske etterretningen. Norge har sluttet seg til de økonomiske sanksjonene som EU i likhet med USA nå har innført. Obamas tale I midten av mai holdt den amerikanske presidenten, Barack Obama, en tale om tingenes tilstand i Midtøsten. Han uttalte blant annet at i for mange land har makten vært konsentrert i hendene til for få mennesker, og at forandringer er velkomne. Obama understreket at Irak har vist hvor vanskelig det er å forandre et regime med bruk av makt, men forsvarte samtidig den militære intervensjonen i Libya. Den amerikanske presidenten kom også med en klar beskjed til Syrias president om at han må lede landet gjennom en demokratisk overgang, eller komme seg unna. Obama kritiserte også det iranske regimet som samarbeider med Syria. President Obama vektla Midtøstens betydning for USA gjennom historiske, sikkerhetsmessige og økonomiske bånd, og han snakket også om konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene. Han mener at en løsning på den konflikten er viktigere enn noen gang, og at palestinerne aldri vil vinne sin uavhengighet med mindre de anerkjenner Israels rett til å eksistere. Samtidig sa han også at grensene mellom Israel og en palestinsk stat må baseres på grensene fra før Seksdagerskrigen i Ingen fred? Den israelske statsministeren, Benjamin Netanyahu, var raskt ute med å uttrykke skuffelse over Obamas tale, og sa at Israel vil motsette seg en tilbaketrekning til grenser det er umulig å forsvare, og la vekt på at grensene fra før 1967 vil føre til at mange israelere, som bor i bosetninger på Vestbredden, vil havne utenfor Israel. Om lag en halv million israelere bor i bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I mai godkjente israelske myndigheter byggingen av over nye boliger for jødiske bosettere i Øst-Jerusalem. Avgjørelsen innebærer at det skal bygges 620 nye hjem i bosetningen Pisgat Ze ve og ytterligere 900 i Har Homa. Det ventes at palestinernes president, Mahmoud Abbas, til høsten vil be FNs generalforsamling om å anerkjenne de palestinske områdene som en selvstendig stat. Etter Obamas nylig avholdte tale, tyder mye på at USA vil stemme imot. Den amerikanske presidenten har ikke lyktes i sin Midtøstenpolitikk, og det er ikke til å stikke under en stol at det nærmer seg presidentvalg i USA. Derfor mener eksperter at han ikke vil forsøke å komme til en løsning i denne konflikten nå. Fredsprosessen mellom Israel og palestinerne har i lengre tid stått stille. Utviklingen tok en ny vending da Hamas, som styrer Gazastripen, og den palestinske presidentens Fatah-parti, som styrer Vestbredden, inngikk en forsoningsavtale. Obama har ikke hatt noe positivt å si om den, ei heller om samlingsregjeringen de to partiene har planer om å danne. Dessuten har han heller ikke rettet noe krav mot Israel om å stoppe byggingen av nye bosetninger. Gjennom summen av dette, mener ekspertene nå at eventuelle fredsforhandlinger fortsatt virker langt unna. Bølgene Et spørsmål mange stiller seg, er selvsagt hva som vil skje videre i regionen. Mye føles usikkert; konflikten i Libya drar ut det militære angrepet med bakgrunn i resolusjon 1973 pågår fortsatt, og den libyske diktatoren, Muhammar Gaddafi, har holdt stand lenger enn ventet. I Syria har sanksjoner fremdeles ikke fått regimet til å vike en tomme. Men hva skjer om disse diktatorene må gi tapt? Hvordan ser da fremtiden ut for Libya og Syria? Og hvordan vil det påvirke resten av verden? Når det gjelder konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, står fortsatt mye på stedet hvil. Det blir interessant å se hvordan FNs generalforsamling eventuelt velger å stemme over president Abbas forslag. Fredsforhandlinger blir det nok uansett ikke på en stund, hvis USA velger å engasjere seg mindre. En slik prosess må ha sterk støtte fra det internasjonale samfunnet, og det har partene foreløpig ikke. Foto: Scanpix stå bak. En folkemobilisering i Libanon og et sterkt internasjonalt press, førte til at Bashar al-assad måtte hente syriske styrker ut av landet. Også den gang ble det fryktet at regimet kunne falle på grunn av nederlaget. Men så langt har den syriske presidenten klamret seg til makten. De neste månedene vil bli avgjørende for om familiedynastiet får lov til å bli sittende. Av Nan Cecilie Johnstad 9

10 Om mål og midler i Libya: Har vi et militærstr I dag er det få om noen som bestrider Storbritannias tidligere ambassadør i Libya, Oliver Miles, som analyserer operasjonen i Libya og påpeker (BBC) at; - Vi står ovenfor en langvarig operasjon, og ingen vet hvor dette ender. Man gikk inn i dette hastig kanskje fordi man følte man ikke hadde noe valg uten egentlig å tenke igjennom konsekvensene tilstrekkelig. Er det tilfeldig at vi også denne gang havner i en situasjon hvor veien blir til mens vi går? F Ns øverstkommanderende i Bosnia og senere nestkommanderende i NATO under Kosovo-krigen, general Rupert Smith, påpeker at; - Utgangspunktet for å forstå alle operasjonene på Balkan på 1990-tallet, inkludert bombekampanjene i 1995 og 1999, er at de ble gjennomført uten en overordnet strategi. Ingen overordnede føringer ble gitt for hva luftmakten skulle oppnå i Kosovo. En endte opp i en situasjon hvor de som satt og valgte ut bombemål måtte se på NATOs pressekonferanser på CNN for derigjennom forsøke å danne seg et bilde av hva den overordnede målsettingen kunne være for derigjennom å velge bombemål de trodde kunne bidra inn i en slik mulig målsetting. I Afghanistan ble de første bombene droppet over Afghanistan drøye tre uker etter 11. september 2001, og det er en tilsynelatende utdøende minoritet som forfekter at den overordnede strategien for hva militærmakten skulle oppnå var tydelig, realistisk og god. Bob Woodwards bok Bush at War gir et innblikk i hvordan Pentagons ønske om å planlegge operasjonen grundigere ble avfeid. Litteraturen som dokumenterer manglene ved den overordnede tilnærmingen til Irak i 2003 er overveldende. Strategien er kanskje best oppsummert av en av samtidens fremste eksperter på opprørsbekjempelse (COIN), Dr. David Kilcullen, som beskrev USAs invasjon av Irak i 2003 som en ekstremt misforstått og kontraproduktiv operasjon en modell for hvordan en politisk og militær strategi ikke skal være. 10 I den grad vi skal innlemme Israel i begrepet Vesten, så anses Israels anvendelse av militærmakt mot Hizbollah i 2006 av israelerne selv som et klassisk eksempel på hodeløs anvendelse av militærmakt, hvor bla deres egen nedsatte kommisjon påpeker at det negative utfallet av krigen bla skyldes at den ikke var tuftet på fundamentale prinsipper knyttet til hvordan en bruker militærmakt for å oppnå politiske og diplomatiske målsettinger. Mitt anliggende er ikke å hevde at disse operasjonene ikke burde funnet sted. Operasjonen i Libya har et klart FN-mandat, og behovet for å beskytte sivile mot annonserte overgrep fra Gaddafis regime er det liten grunn til å betvile. Men det er grunn til å nyansere og problematisere Regjeringens narrativ om at den iboende logikk innebar at en måtte gripe inn, og at dette skjedde så raskt at politisk og militær planlegging ble umuliggjort. I nternasjonalt pågår en interessant diskurs knyttet til staters evne og mulighet til å utarbeide en overordnet og helhetlig militær strategi. Tidligere leder av Israels National Security Council, general Giora Eiland, påpeker at; - I motsetning til det bildet mange har, så har israelske regjeringer en tendens til å fatte beslutninger på et veldig overfladisk grunnlag. Det mangler noen viktige mekanismer i denne beslutningsprosessen i Israel. Han argumenterer for at krigen mot Hizbollah i 2006 nok en gang viste alvorlige mangler ved Israels strategiske beslutningstaking spesielt det politiske nivåets håndtering av og forhold til militærmakten. Verdens kanskje ledende militærhistoriker for tiden, Professor Hew Strachan, poengterer en tilsvarende mangel ved Storbritannias beslutningstaking i disse spørsmålene: - Storbritannia har ikke en identifiserbar statsorgan som er ansvarlig for utarbeidelse av militær strategi (med unntak av Utenriksdepartementets åpenbare men perverse påstand om at de har dette oppdraget). Da Falklandskrigen startet i 1982 måtte Statsminister Margaret Thatcher improvisere et War Cabinet, et organ som samlet nasjonens erfarne politikere og militære: Dette organet har ikke etterlatt seg noen dypere institusjonell arv enn dets forgjenger the Committee of Imperial Defence en rådgivende komité som ble etablert i I sin artikkel The lost meaning of strategy, argumenterer professor Strachan for at det operasjonelle nivået av krigen kan divergere vesentlig fra det utenrikspolitiske utgangspunkt, og understreker at strategi er laget for å gjøre krigen anvendelig for staten, slik at den kan, dersom den ønsker det, benytte militærmakt for å oppnå politiske målsettinger ( ) [strategi] er ikke utvikling av politiske retningslinjer; det er ikke politikk; det er ikke diplomati. Strategi eksisterer i relasjon til alle disse tre, men den erstatter dem ikke. Problemet oppstår, slik professor Strachan prinsipielt antyder, dersom det oppstår et gap der norsk UD i samråd med FD utvikler politiske målsettinger med en militær komponent, mens den militære

11 Folk og forsvar 60 år ategisk nivå i Norge? U tenriksminister Jonas Ghar Støre påpeker at det er tre ting som gjør FN-resolusjon 1973 historisk: - Det ene er at sikkerhetsrådet viser evne til å fatte en beslutning om å bruke makt for å beskytte sivile. Det andre er at den Arabiske liga er trukket så tett med. Det tredje er at sikkerhetstrådet faktisk er i stand til å enes om en resolusjon. Jeg er enig med Støre, men dersom operasjonen dreies mer vekk fra utgangspunktet om å beskytte sivile og mot regimeendring så blir det mer ugreit for den Afrikanske Union, den Arabiske Liga og andre aktører å gi sin tilslutning. For ved neste korsvei hvor en tilsvarende diskusjon inntrer i FN, vil man kanskje se tilbake på denne operasjonen og finne det vanskeligere å bruke makt for å beskytte sivile, det blir vanskeligere å få den Arabiske Liga om bord, og det kan bli langt vanskeligere å enes om en resolusjon. Politikk er vanskelig. Likeledes militær strategi. Det var så vidt jeg kan se ingen enkle svar da situasjonen i Libya eskalerte. President Clinton uttalte i 1999 at kompromisset med en Kosovooperasjon uten en klar strategi var den beste av en mengde dårlige løsninger. Utenriksminister Støre uttalte i Aftenposten (19. april) at en ift Libya stod ovenfor mange dårlige alternativer, men det dårligste var å ikke gjøre noe. Det er av interesse for den videre debatt om Libya må ses på som et unntak som kan forklare hvorfor en denne gang politisk og militært havnet i en situasjon en ikke kunne planlegge godt fordi det hastet. Et alternativ er å analysere dypere og mer strukturelle faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor vi nok en gang står i samme situasjon som så ofte før. Å styrke muligheten til å unngå det ved neste korsvei vil kanskje være den viktigste lærdommen vi kan trekke når støvet en gang senker seg i Libya. Dag Henriksen er major og foreleser ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Av dag henriksen Foto: Scanpix organisasjonen har kompetanse til å planlegge å koordinere den rent praktiske utøvelsen av militærmakt. Hvem har da erfaring og kompetanse til å utvikle og gi råd om overordnet militær strategi bygge broen mellom politikk og utførelse? Kunne en tenke seg at en både kunne handlet raskt og med en klarere og mer eksplisitt målsetting? For dersom Israel og Storbritannia oppleves å ha utfordringer ift militærstrategisk tenkning, så kan det hende Norge også bør tenke i gjennom dette litt grundigere? 11

12 En studie i fremtidens trus En av vår tids store sikkerhetspolitiske utfordringer nemlig cybertrusler sto på programmet da årets nordiske konferanse ble avholdt i slutten av mai. Finnene var ansvarlig for arrangementet, og turen gikk denne gangen til Helsinki og Estlands hovedstad, Tallinn. s finske søsterorganisasjon, Planeringskommissionen För Försvarsinformation, tok i år mot nordmenn og svensker til en innholdsrik konferanse som startet i strålende maisol i Helsinki, og fortsatte med givende dager i den estiske hovedstanden, Tallinn. På agendaen sto cyberspace; med alle utfordringer det bærer med seg. Cybertrusler er i aller høyeste grad blitt reelle, og er også krevende å forholde seg til. Både USA og NATO setter nå fokus på denne utfordringen, og årets konferanse inneholdt blant annet et besøk ved det internasjonale cybersenteret i Tallinn. Årlig arrangement Den nordiske konferansen er en årlig tradisjon som alltid avholdes i slutten på mai, og de tre nasjonene bytter på å ha ansvar for den. Fokuset ligger på sikkerhetspolitiske emner. Og nordisk samarbeid blir ofte diskutert i dette fora. Finnene hadde altså denne gangen valgt å ta for seg cybertrusler, og tema ble belyst fra både finsk, svensk, norsk og estisk side. I tillegg ble det også snakket om de fire landenes militære kapasiteter og deltakelse i internasjonale operasjoner. De militære kapasitetene og interessene 12 til de tre nordiske landene er nemlig noe forskjellige; Finland er som kjent medlem av EU, men ikke av NATO. Dette gjelder også for Sverige. Norge derimot er medlem av NATO, men ikke av EU. Finland har et hovedfokus på forsvar av sitt eget land, men oppfatter ingen umiddelbare militære trusler mot seg nå. For Finland er medlemskapet i EU av stor betydning også sikkerhetspolitisk likeledes samarbeid med NATO blant annet gjennom øvelser. Det er dog liten sannsynlighet for at Finland vil søke om NATO-medlemskap med det første. Da er finnene mer spente på hva sikkerhetsklausulen i Lisboa-traktaten egentlig vil innebære for EU-medlemmene for det er ennå ikke blitt ordenlig avklart. Reformer For tiden pågår det en planlegging av en omfattende forsvarsreform i Finland. Den startet i årsskiftet 2010/11, og skal i utgangspunktet tre i kraft fra Det understrekes fra finsk hold at det er viktig å opprettholde et troverdig forsvar, også i fredstid. Og prioriteringen er følgende; Finlands militære forsvar, støtte til andre myndigheter, internasjonal krisehåndtering i den rekkefølgen. Det finske forsvarsbudsjettet er i dag på om lag millioner euro, og med reformen mener man å skulle sitte i 2016 med en militær kapasitet der hæren teller hoder, marinen hoder og luftforsvaret hoder. Utfordringene ligger blant annet i et høyt utgifts- og kostnadstrykk, at materiellet foreldes og at færre utdannes derav er det ikke lenger mulig å opprettholde dagens militære struktur i Finland. I dag utdannes cirka 80 % av årskullene, man regner med at dette tallet vil synke ned til cirka 20 % i løpet av en 10 års periode. Den allmenne verneplikten skal opprettholdes med ny struktur som blant annet skal være mer kostnadseffektiv. Hva cybersikkerhet angår, har finnene som mål å få utarbeidet en nasjonal cyberstrategi for hele samfunnet i løpet av ikke altfor mange år. Sikkerhet Svenskene på sin side, rekrutterer nå hoder i året etter Sverige kuttet ut verneplikten. Der finnene er svært beskjedne med sine bidrag til internasjonale operasjoner, er svenskene både deltakende i Afghanistan og Libya. Videre bidrag i Libya diskuteres; noen ønsker å bytte de åtte jagerflyene i ubåter fra midten av juni hvis operasjonen forlenges. Svensk fokus ligger i stor grad på Østersjøen,

13 Folk og forsvar 60 år og i tillegg ønsker Sverige en mer omfattende debatt rundt ytterligere nordisk samarbeid som de mener kan være veldig fordelaktig. I dag har Sverige 100 jagerfly og 53 helikopter blant sine militære kapasiteter. Verdens trusselbilde blir stadig mer utfordrende, og cyberspace er intet unntak. Litt av utfordringen ligger i at man må kjenne til risikoen for å kunne sikre seg mot dem. Både statlige og ikke-statlige aktører kan utgjøre en trussel i denne sammenheng. Man snakker om både cyberspionasje, der sensitiv informasjon blir stjålet, og cybersabotasje, som rett og slett er destruktive angrep. Et godt eksempel på sistnevnte var dataormen STUXNET som angrep pc er rundt om i verden i fjor sommer. Et av målene var et kjernekraftverk i Iran. NATOs cybersenter I Tallinn ligger Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence, som ble etablert i mai Så langt er åtte nasjoner involvert i sentret som samarbeider og deler informasjon med NATO. Også her understreks det at cyber er svært utfordrende, og at det å utvikle realistiske trusselvurderinger og utforme effektive forsvar er krevende. Senteret er det første i sitt slag, og ser på seg selv som en hub for cybersikkerhetsekspertise som hele tiden kjører relevante øvelser, og dermed utdanner og trener sine eksperter etter beste evne. Sentret er ikke en del av NATOs kommandostruktur eller styrkestruktur, ei heller er det finansiert av NATO. Men CCDCOE samarbeider med NATO gjennom Allied Command Transformation i Norfolk, og alle produkter fra sentret er stort sett tilgjengelige for NATOs medlemmer. Så langt er det Tyskland, Spania, Estland, Ungarn, Italia, Latvia, Litauen og Slovakia som er de økonomiske bidragsyterne til sentret. Arbeidsområdene er delt i fire; Legal and Policy, Concepts and Strategy, Tactical Environment og Critical Infrastructure Information Protection Support. Viktig er det å studere dette fenomenet mest mulig, for trolig er det bare et spørsmål om tid før cyberangrep blir kombinert med konvensjonelle angrep. Estisk forsvarspolitikk Estland er et lite land med cirka 1,3 millioner innbyggere. Landet søker trygghet i medlemskapene det har i NATO og EU, og er opptatt av å bruke få ressurser på best mulig måte. NATO-øvelser hilses velkommen, og det understrekes at forsvarsalliansen må være synlig. Estland har et forsvar som består av både vernepliktige og profesjonelle soldater, og den estiske forsvarspolitikken planlegges for 10 og 10 år av gangen. I 2012 må det derfor utarbeides en ny plan, noe som oppleves som utfordrende. I dag består det estiske forsvaret av cirka soldater i fredstid og cirka ved krig. I tillgg har man noe som heter National Defence Leauge, basert på frivillighet, men som er meget viktig for det estiske forsvaret. Estland åpner gjerne for å samarbeide med nordiske institusjoner om utdanning og øvelser og utvikling av kapabiliteter og stiller derfor også opp i EUs nordiske kampgruppe sammen med soldater fra Sverige, Norge og Irland. Det estiske bidraget til kampgruppen kommer fra National Defence Leauge. I 2008 ble det utarbeidet et cyberforsvarskonsept i Estland med bakgrunn i angrepet landet ble utsatt for året før. Det ble også satt ned et cyberråd og i 2012 forventer man å se de første resultatene av dette arbeidet. Også Estland har tatt innover seg at cybertrusler kommer til å være en del av fremtids-senarioet vårt. Årets nordiske konferanse var utover dette ispedd museumsbesøk, mottakelse hos den finske ambassadøren i Estland og mye god mat. Også i år kunne man konkludere med at det finske vertskapet hadde klart å skape et meget hyggelig og interessant arrangement. Neste år et det atter en gang Norge som er vertskap når tiden er inne i slutten av mai. Av Nan Cecilie Johnstad 13 Alle foto: Anne Marie Kvamme/ selutfordringer

14 Merkedag Torsdag 24.mars ble Folk og Forsvars årsmøte avholdt. Det var nummer 60 i rekken, og dagens inviterte taler var Ine Marie Eriksen Søreide, leder av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité. Samme torsdag ble norske soldater for første gang satt inn i kamp i Libya, og talen ble derfor naturlig nok preget av Norges deltakelse i krigen der. markerer sine 60 år som informasjonsorganisasjon og faktaformidler i år. Det ble det også satt fokus på da organisasjonens årsmøte ble avholdt 24. mars i Gamle Logen i Oslo. Årsmøtets taler, Ine Marie Eriksen Søreide leder av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité, innledet sin tale med å understreke at har vært en viktig bidragsyter på den sikkerhetspolitiske arena i alle de årene hun selv har vært politisk aktiv. Å engasjere de unge, er et viktig arbeid, sa hun. I krig Eriksen Søreides fokus lå naturlig nok ikke bare på s 60 års jubileum 14 denne dagen; for første gang hadde norske soldater blitt satt inn i kamp i Libya samme ettermiddag og lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomité sa at det var en positiv overraskelse at FNs sikkerhetsråd, mot alle odds, vedtok resolusjon 1973 etter press fra Den arabiske liga. - Dette vedtaket representerer noe nytt; nemlig det at man går til det skritt å benytte seg av militærmakt for å beskytte sivile. Ingen vet hvordan dette kommer til å ende, sa Eriksen Søreide til forsamlingen som hadde møtt frem i Gamle Logen. Hun understreket at det var helt nødvendig for verdenssamfunnet å handle også for FNs videre troverdighet. Likevel innrømmet Eriksen Søreide at resolusjon 1973 hadde kommet fort, og at ikke alt var på plass med en gang; blant annet avgjørelsen om hvem som skulle lede operasjonen. Hun gjorde det dog klart at det kun er NATO og USA som i dag er kapable til å lede denne typen militær operasjon. Utfordrende og spennende Lederen for Stortingets Utenriks - og forsvarskomité synes det sikkerhetspolitiske bildet som avtegner seg er både spennende og utfordrende; det er mange urolige hjørner i verden, og nordmenn har i den senere tid i Afghanistan vært ute i de hardeste kampene siden 2.verdenskrig. Hun kunne fortelle at det tok Luftforsvaret en helg å samle sammen mannskaper til det bidraget som nå er stasjonert på Kreta. - De som deltar ute er ekstremt fokuserte på oppgavene de til enhver tid skal løse, og derfor er det så viktig med anerkjennelse for soldatene, sa Ine Marie Eriksen Søreide til tilhørerne. Det var nok flere i salen som følte på spenningen ved at to norske jagerfly akkurat da var på vingene for å delta i en ny krig på vegne av Norge og det internasjonale samfunnet. Slik sett ble også dagen da Folk og Forsvar hadde valgt å avholde sitt årsmøte historisk på en helt annen måte. Globalisering Ine Marie Eriksen Søreide var invitert til årsmøtet for å snakke om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i generelle vendinger. Naturlig nok ble det et visst fokus på hendelsene i Libya, men hun rakk også innom andre viktige saker; Hun omtalte blant annet piratjakten utenfor Afrikas Horn som en operasjon som mangler sidestykke, og sa at hun håper at Norge igjen skal bidra med en fregatt der. Noe som kan vise seg å bli en realitet til neste år. Eriksen Søreide snakket også om maktforskyvningen som pågår i verden, og at globalisering og multipolaritet er ord som går igjen. - Maktsentret beveger seg i retning Asia, spesielt med tanke på Kina som har en enorm økonomisk vekst. Landet er en større kreditor i Afrika enn Verdensbanken,

15 Folk og forsvar 60 år på mer enn en måte og er i dag større økonomisk enn Japan, kunne hun fortelle tilhørerne. Hun fortsatte: - EU sliter med å utnytte potensialet sitt på flere områder, og USA er i ferd med å venne blikket mot Stillehavet og har interesse av å bedre sin egen økonomi blant annet gjennom handel med Kina. Japan og Vietnam søker nå på sin side mot USA for sikkerhetsgarantier mot Kina. Forholdet til NATO og Russland I et slikt sikkerhetspolitisk foredrag, er det naturlig å komme inn på NATO. Det gjorde også lederen av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité. Hun fortalte at 17 av NATOs medlemmer for tiden kutter i sine forsvarsbudsjetter, og at dette bekymrer USA. Amerikanerne føler at de tar mer ansvar for europeisk sikkerhet enn Europa selv. Dette i en tid da amerikansk økonomi ikke er på sitt beste, og krigen som pågår i Afghanistan begynner å slite på landet som bidrar mest med mannskap og materiell. Det er viktig for Norge at NATO lykkes, siden forsvarsalliansen er en hjørnestein for Norge, og som vi må bygge videre på. Når det gjelder forholdet til Norges nabo i øst, Russland, understreket Eriksen Søreide at avtalen om delelinjen er en god avtale. Et enstemmig norsk storting vedtok 8. februar å gi samtykke til ratifikasjon, man venter dog fortsatt på at den russiske dumaen skal ta avtalen opp til behandling. Det at man klarte å komme til enighet viser at forholdet mellom de to landene er ganske godt, og at det er lite som tyder på konflikt i nær fremtid. Man ser likevel med bekymring på utviklingen internt i Russland, og den maktkampen som utspiller seg mellom president Medvedjev og statsminister Putin i forkant av presidentvalget. For Norge er det viktig med et godt avklart forhold til nabolandet, men det er vanskelig å vite hvor Russland er på vei og det har fra russisk hold blitt uttalt at NATO oppfattes som en trussel. Russerne har økt sin fly- og båtaktivitet kraftig de siste årene, men dette ansees ikke som noen reell trussel for Norge i dag. Norsk forsvar Ine Marie Eriksen Søreide benyttet også anledningen til å snakke om Forsvaret, og den frustrasjonen som ligger i debatten om dette temaet. Hun kalte det en kamp om virkeligheten. Eriksen Søreide understreket at Norge har et særlig godt Forsvar, som gjør en veldig bra jobb og som får skryt fra alle hold internasjonalt. Hun mener Norge skal være stolt av dette forsvaret som også har mye nytt, godt materiell. Likevel er det slitasje på personellet, og et særlig problem er slitasjen på små kompetansemiljøer. Mange har vært ute i utenlandstjeneste ofte, spesielt i Afghanistan. Dessuten blir driftskostnadene større med det nye materiellet, og det er derfor viktig å være realistiske, avsluttet Eriksen Søreide. Etter en kort pause fortsatte så det ordinære årsmøtet. Møtet forløp helt normalt med vedtak av årsberetning og regnskap for 2010 og arbeidsplan for Eneste innkomne forslag var fra styret, og dreide seg om nye kontigentsatser for Folk og Forsvars medlemsorganisasjoner. De nye satsene ble enstemmig vedtatt. Deretter var det valg på nytt styre og det ble satt sammen på følgende måte: Per Steinar Jensen fra NHO er leder og Hans-Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet/LO er nestleder. De øvrige styremedlemmene er: Inger Aarvig fra NHO, Lise Olsen fra LO Stat, Jorunn Sjølie fra Norske Kvinners Sanitetsforening, Åge Hamang fra Norges Forsvarsforening, Anne Lise Johnsen fra KFB, Egil Haaland fra Politiets Fellesforbund og Sigurd Hellstrøm fra Norske Reserveoffiserers Forbund. Liv Margareth Thorkelsen fra Forsvarets Høgskoleforening, Johannes Rindal fra Senterungdommen, Hanne Senstad fra Norsk Post-og kommunikasjonsforbund, Anders Sølve Strand fra Høyres Stundenterforbund og Malin Stensønes fra Kristelig Folkepartis Kvinner er styrets vararepresentanter. I tillegg sitter Louise K. Dedichen og Sverre Lagerløv som observatører i styret, henholdsvis fra Forsvaret og Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Av Nan Cecilie Johnstad 15

16 Forsvar og sikkerhet i dagens Litauen - Norge og Litauen har i dag undertegnet en generell sikkerhetsavtale om gjensidig beskyttelse av gradert informasjon, sa forsvarsminister Grete Faremo i en pressemelding 24.mars i år. Normaliseringen mellom våre to land har kommet langt siden Litauen erklærte sin uavhengighet 11. mars Vi husker de dramatiske TV-bildene og Hans-Wilhelm Steinfelts engasjerte kommentarer fra 13. januar Den såkalte Alpha Group fra Sovjetarmeen angrep og drepte 14 litauiske sivile og såret mer enn ved TV-tårnet i Vilnius. Siden 1991 har den baltiske staten utelukkende orientert seg vestover, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. R ussland har generelt vært mot utvidelsen av NATO og EU østover og har utsatt, og utsetter, Litauen for press, nå ikke minst på energifronten. I følge Litauens militærdoktrine finnes det en risiko for at Russland kan komme til å føre aggressiv politikk. Litauerne har konflikten i Georgia i friskt minne. Hviterussland er heller ingen stabil nabo. Hvilke sikkerhetspolitiske mekanismer kan sette Litauen i stand til å håndtere farene fra øst? Svaret er selvsagt NATO, landet ble medlem 2. april 2004, og EU der landet ble medlem 1. mai samme år. I tillegg er det blitt arbeidet for et regionalt system av kollektiv sikkerhet der også Norge er inkludert. Dette er historisk kunnskap som en liten gruppe norske politikere fikk ytterligere innblikk i høsten Prosjektet var delvis finansiert av. Hensikten var å lære mer om landets forsvars- og sikkerhetspolitikk. En sentral deltaker var stortingsrepresentant og generalmajor Lars Myraune. Han har bidratt vesentlig til Litauens militære oppbygging som leder av BALTNET (det baltiske luftovervåkningsnettverket) midt på 1990-tallet. Kommunikasjonssikkerhet og VIP- og diplomatsikkerhet ivaretas av et eget Sikkerhetsdepartement. B L itre historiske erfaringer har lært de baltiske stater å samarbeide, kanskje spesielt når det gjelder forsvar. Etter frigjøringen har Estland, Latvia og Litauen samarbeidet om blant annet luftovervåkning, marine og militær utdanning. Litauens forsvar har et mannskap på ca aktive, derav ca sivile. Reservestyrkene er på ca kvinner og menn. Forsvaret er basert på ideen om «totalt og betingelsesløst forsvar», et begrep nedfelt i landets sikkerhetsstrategi. Målet er å forberede samfunnet på et totalforsvar samt å integrere Litauen i EU's og NATO's sikkerhets- og forsvarsstrukturer. Ansvar for kampstyrker, søk, redning og etterretningsoperasjoner ligger under Forsvarsdepartementet. De ca grensevaktene sorterer under Innenriksdepartementet. Disse har ansvar for grensekontroll, pass og tolltjenester. De deler ansvar for bekjempelse av smugling og trafficing med marinen. 16 L itauens militære styrker består av hær, luftforsvar og marine samt en opplæringskommando og en logistikkommando. En spesiell operasjonsstyrke og militærpolitiet er direkte underlagt forsvarssjefen. Reservestyrkene er under kommando av Litauens nasjonale frivillige forsvarskommando. Mens militær prioritering før 2003/04 var basert på større enheter for nasjonalt territorialt forsvar, har det siden skiftet til oppbygging av styrker for kollektivt forsvar av NATO og Litauen. Den viktigste hæravdelingen, Iron Wolf mekaniserte infanteribrigade, består av fire mekaniserte infanteribataljoner, en artilleribataljon samt logistikk- og supportenheter. Forsvarsplanene tilsier at innen utgangen av 2014 skal landet kunne avgi 10 % av militære styrker til internasjonale oppgaver på kort varsel, mens 50% av styrkene skal forberedes til tjeneste utenfor landets grenser. itauens nasjonale frivillige forsvarsstyrker betraktes som en viktig del av Litauens militære styrker. Dens øverste sjef utpekes av forsvarsministeren og er direkte underlagt forsvarssjefen. Styrken er organisert distriktsmessig og tradisjonelt bygget opp med brigader, bataljoner og kompanier. Hver enhet kommanderes av regulære hæroffiserer. Et profesjonelt korps tar seg av opplæring og administrative funksjoner. Resten av styrken er ubetalte frivillige. Enheter fra de frivillige forsvarsstyrkene har i løpet av de siste årene deltatt i internasjonale operasjoner. Styrken for spesialoperasjoner har vært operasjonell siden 2002 og ble institusjonalisert i Strukturen er fleksibel for å kunne skreddersy skvadroner til konkrete operasjoner for å møte uvanlige og/eller uventede situasjoner som f.eks. terroristangrep. M edlemskapet i NATO er den beste sikkerhetsgarantien landet har hatt på århundrer. Selv om landet er aktivt med i samtale- og beslutningsprosessene, vil full integrering i militærstrukturene være et mer langsiktig prosess. Iron Wolf-brigaden har siden 2006 hatt et tett samarbeid med Den Danske Divisjonen. Jetjagere fra NATO ble stasjonert på Zokniai flybase ved byen Šiauliai så snart Litauen ble medlem. Som nevnt sikrer disse jagerne det baltiske, og dermed NATO's nordøstlige luftrom. Hvert NATO-land bidrar med (vanligvis) fire jagere i fire måneder av gangen. D a studiegruppen jeg var en del av besøkte Iron Wolf-brigaden i forlegningen deres på Rukla, like utenfor Kaunas, skulle brigaden samme helg ha avsluttende øvelse før tjenestegjøring i Afganistan. Litauiske soldater har deltatt i internasjonale operasjoner siden Landet har mistet to soldater i felt: 1st Lt. Normundas Valteris falt i Bosnia, Sgt. Arunas Jarmalavicius i Afganistan. I januar 2011 sender Litauens UD en note til Moskva for å protestere mot et monument i Russland. Monumentet ærer KGB's spesialenheter. En av enhetene som æres er Alpha Group omtalt ovenfor. Minnesmerket ble bygget i 2007, men er blitt kjent i Litauen først nå. Minnene om deportasjonene i sovjettiden og 1991-angrepene er truende skygger i befolkningens eksistensielle livsvilkår. Det ikke underlig at panner rynkes når nyheter om æresmonumentet når Litauen. Det er slike skygger som mobiliserte mot og kraft til å bryte ut av sovjetisk okkupasjon og inn til vest-europeisk/atlantisk sivil og militær trygghet, deriblant sikkerhetsavtalen med Norge fra i år. Av Carl Thomas Carlsten honorærkonsul for Litauen

17 Folk og forsvar 60 år Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no denne gangen gitt ordet til partileder i Høyre og stortingsrepresentant, Erna Solberg. Hva er de 3 største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid? Afghanistan: Det er av stor betydning for norsk sikkerhet at NATO lykkes i Afghanistan, og at vi i løpet av de nærmeste årene får en vellykket avvikling av hovedtyngden av det internasjonale nærværet i landet. Det er to grunner til at dette er så viktig: For det første for å forhindre at Afghanistan igjen brukes som base for internasjonale terrorister til angrep på oss eller våre allierte; for det andre fordi et nederlag i Afghanistan vil kunne gå ut over samholdet og den indre solidariteten i NATO som Norge er så avhengig av. Russland: Vi har et godt og avklart forhold til vår store nabo i øst, men det er likevel ingen tvil om at Russland fortsatt vil være en sentral sikkerhetsutfordring i årene som kommer. Vi ser en utvikling med stadig mindre rom for sivilsamfunn og menneskerettigheter, og med stadig mer sentralisering av makt. Dette gir grunn til bekymring. Men uavhengig av slike utviklingstrekk vil Russland på lang sikt forbli en sentral utfordring for Norge. En tidligere canadisk statsminister sammenliknet det å være nabo med USA med det å sove med en elefant: uansett hvor vennlig innstilt elefanten er, vil man bli påvirket av hver eneste lille bevegelse. Slik vil det også være med vårt naboskap med Russland i overskuelig fremtid. Ikke-spredning: En av de sentrale sikkerhetsutfordringene i vår tid er kampen mot spredning av atomvåpen, og det vil være av avgjørende betydning for både Norge og verden at disse våpnene holdes ute av hendene til terrorister og ustabile regimer. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? Det er vel ingen som er i tvil om min og Høyres oppslutning om norsk deltakelse i Afghanistan. Når det gjelder veien videre tror jeg det er gode utsikter til at vi kan overlate ansvaret for sikkerheten til afghanerne selv innen Det er likevel viktig å understreke at dette er en plan man må tilpasse etter hvert som man ser utviklingen på bakken i Afghanistan. Det er dessuten helt sentralt at en norsk tilbaketrekning foregår i samråd med våre allierte som ledd i en langsiktig og overordnet plan, og ikke styres på bakgrunn av innenrikspolitiske forhold her hjemme. hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Jeg ser positivt på EU som en aktør innenfor internasjonal fred og sikkerhet, og vi støtter opp om norsk deltakelse i EU-operasjoner, slik som da Norge bidro med en fregatt i EU-operasjonen Atalanta utenfor Somalia. Det er ingen tvil om at NATO er Norges primære sikkerhetspolitiske tilknytning, men det er ikke noe motsetningsforhold mellom EU og NATO på dette punktet. Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? Høyre er en sterk tilhenger av verneplikten. Verneplikten som prinsipp at alle borgere har en plikt til å bidra til å forsvare fedrelandet om det skulle bli nødvendig er riktig og viktig. Det er likevel ikke skrevet i stein hvordan verneplikten skal forvaltes, og jeg ser ikke bort ifra at det kan bli nødvendig å justere på hvordan verneplikten gjennomføres. Vi har sett våre naboland Sverige og Danmark reformere sine vernepliktsordninger ganske radikalt. Jeg tror ikke nødvendigvis vi vil være nødt til å endre vår vernepliktsordning i like stor grad som disse landene har gjort. Men jeg ser ikke bort ifra et en noe større grad av profesjonalisering kan bli nødvendig dersom vi over tid skal kunne opprettholde en like stor tilstedeværelse i utlandet som vi har i dag uten at det går ut over den hjemlige beredskapen. Spørsmålet om kvinnelig verneplikt er interessant, men så lenge bare en fjerdedel av mannlige kull gjennomfører førstegangstjenesten kan jeg ikke se at det er et presserende behov for en endring av loven. Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det være? Og Hvorfor? Å finne en bedre balanse mellom struktur, oppgaver og økonomi. Forsvaret slik det er i dag lider av en betydelig underfinansiering, og det betyr at vi får mindre ut av pengene vi bevilger til forsvar enn vi ellers ville ha gjort. I dag ser vi at for eksempel vernepliktsbataljonene i Hæren har langt færre øvingsdøgn enn det som regnes som det minimum for å utdanne en avdeling skikkelig, og store deler av Heimevernets struktur har ikke øvet på mange år. Slik kan det ikke fortsette. Hvordan ser det norske Forsvaret ut om 10 år? I 2021 har vi et forsvar som er stort og robust nok til både å delta med betydelige styrker i utlandet, samtidig som vi har en troverdig og operativ kapasitet her hjemme. Forsvaret må ikke bare være i stand til å drive suverenitetshevdelse på land, til vanns og i luften, men må være i stand til å respondere på såkalt gråsonescenarier her hjemme scenarioer der norsk sikkerhet trues, men som ikke utløser NATOs Artikkel 5. 17

18 Vernepliktsundersøkelsen 2010 Tallene fra vernepliktsundersøkelsen vitner om god trivsel blant dem som er inne til førstegangstjeneste, og åtte av ti oppgir at de trives godt eller meget godt. Forsvaret gjennomfører tre årlige spørreundersøkelser blant de vernepliktige en før, en under og en etter avsluttet førstegangstjeneste. Tallene som nå foreligger er fra undersøkelsen som ble gjennomført halvveis i tjenesten. Undersøkelsen viser imidlertid også at 5,3 prosent av soldatene har vært utsatt for seksuell trakassering. Med seksuell trakassering menes uønsket atferd av seksuell karakter, eller annen uønsket atferd basert på kjønn som krenker soldatens integritet i tjenesten. Brutt ned i kjønn viser tallene at 20,3 prosent av de kvinnelige soldatene har opplevd slik trakassering, mens 2,9 prosent av deres mannlige medsoldater oppgir det samme. - Slike tall er totalt uakseptable i vår organisasjon. Vi har nulltorelanse for mobbing og trakassering. Godt arbeidsmiljø og godt kameratskap er helt avgjørende for at Forsvaret skal kunne utføre de oppdragene vi er satt til å løse. Det er et lederansvar å sørge for at vi har et godt arbeidsmiljø hos oss, sier sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth. Det settes nå i gang strakstiltak for å forbedre situasjonen før nye soldater rykker inn til sommeren. Beskyttelsestårn til IVECO i 2012 Forsvaret har tatt initiativ til og iverksatt et anskaffelsesprosjekt som skal gi toppskytter på IVECO bedre beskyttelse. De første leveransene av nytt beskyttelsesmateriell forventes første halvdel av En kontrakt mellom Forsvaret ved Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og IVECO/ Vinghøg ble inngått i juli Kontraktens omfang er en leveranse på 50 tårn som skal gi toppsikrere en robust beskyttelse. En foreløpig versjon av beskyttelsestårnet skulle leveres i perioden januarmars Etter planen skulle denne løsningen raskt tas i bruk, for så å kvalifiseres og eventuelt forbedres. Så langt viser denne versjonen at det er svakheter ved både pansring og operering av den tårnløsningen. Det er derfor besluttet å videreutvikle en forbedret versjon som tilfredsstiller sikkerhetskravene til et beskyttelsestårn. FLO har fått ordre om å gjøre det som er mulig for å fremskynde leveransen. Norge inngår avtale med FNs høykommissær for menneskerettigheter Utenriksminister Jonas Gahr Støre og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), Navanethem Pillay, undertegnet 5. mai en avtale om treårig norsk støtte på til sammen 180 millioner kroner. Tre millioner kroner er øremerket Høykommissærens arbeid for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Nord-Afrika. Dette er første gangen Norge inngår en flerårig avtale med OHCHR. - Denne avtalen er et uttrykk for Norges sterke vektlegging av menneskerettigheter i utenrikspolitikken. FNs Høykommissær er avgjørende i arbeidet med å styrke det internasjonale systemet for å sikre menneskerettighetene og en viktig partner for Norge, sier utenriksministeren. Fortsatt for dårlig IKT-sikkerhet IKT-sikkerheten er fortsatt for dårlig, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sin årsmelding. Det gjør oss utsatt for datavirus, spionasje og sabotasje via Internett. Det er nå behov for at norske virksomheter tar IKT-trusselen på alvor og utarbeider gode nok sikkerhetstiltak, sier forsvarsminister Grete Faremo. Forsøk på spionasje mot departementer og store norske bedrifter var de mest alvorlige IKThendelsene som ble håndtert av avdelingen NorCERT i Selv robuste datasystemer vil ikke være fullt sikret mot ukjente tekniske trusler og avanserte dataangrep. I tiden fremover er det også god grunn til å holde øye blant annet med spredning av skadevare over smarttelefoner og lesebrett, og målrettede angrep mot lukkede nett. - Daglig skjer det ulike former for dataangrep mot norske virksomheter. Mange eksempler viser at det blir brukt datavirus for å få tak i sensitiv informasjon, sier forsvarsministeren. Kilde. Ny Generalinspektør for Sjøforsvaret Flaggkommandør Bernt Grimstvedt ble 20. mai utnevnt til kontreadmiral og beordret til stillingen som Generalinspektør for Sjøforsvaret. Grimstvedt kommer fra stillingen som sjef for Sjøforsvarets skoler, og overtar stillingen som generalinspektør etter kontreadmiral Haakon Stephen Bruun Hanssen. Flaggkommandør Bernt Grimstvedt er 52 år (født 20. februar 1959). Han startet på Befalsskolen for Kystartilleriet i 1978, ble uteksaminert fra Militærhøgskolan i Stockholm i 1989 og fra Forsvarets 18 høgskoles totalforsvarskurs i Han ble utnevnt til flaggkommandør 3. mars Flaggkommandør Grimstvedt har bred erfaring fra ulike stillinger ved skoler og avdelinger i Sjøforsvaret, ved Forsvarets høgskole og i fellesstaber. Han har siden mars 2006 tjenestegjort som sjef for Sjøforsvaret skoler. Grimstvedt overtar stillingen som Generalinspektør for Sjøforsvarets fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.

19 Folk og forsvar 60 år SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER 2. HALVÅR 2011 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» TROMSØ, 18. oktober Rica Grand Hotel Tromsø KIRKENES, 20. september Rica Arctic Hotel HAMMERFEST, 21. september Rica Hotel Hammerfest HARSTAD, 20. oktober Rica Partner Grand Nordic Hotel ALTA, 22. september Thon Hotel Vica OSLO, 25. oktober Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning (deltakere fra Oslo) SARPSBORG, 27.september Rica Saga Hotel OSLO, 26. oktober Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning (deltakere fra Akershus) HØNEFOSS, 29.september Comfort Hotel Ringerike TØNSBERG, 8. november Quality Hotel Klubben BERGEN, 4. oktober First Hotel Marin STAVANGER 23. november KNM Harald Haarfagre, Madlaleiren, Hafrsfjord SVOLVÆR 6. oktober Norlandia Vestfjord Hotell TRONDHEIM, 11. oktober Quality Hotel Augustin Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: : Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: Forsvarets Forskningsinstitutt: ACT: Institutt for fredsforskning: FN: Institutt for Forsvarsstudier: EU: OSSE: OECD: Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): WTO: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: Forsvaret: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Høgskoleforening:

20 Returadresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO B Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk : Plakater: Harald B. Borchgrevink: NATO og EU Annet: for fred, frihet og demokrati Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden : Sikkerhetspolitisk leksikon Temahefter: Aslaug Skavhaug Røhne: al-qaida og internasjonal terrorisme Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle Nan Cecilie Johnstad: USA Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Bestillingsseddel: Sendes:, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på s kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Forsvarets Forum: NATOs veivalg; Balansegangen mellom operasjoner ute og beredskap hjemme Forsvarsdepartementet: Fakta om Forsvaret 2011 Den norske Atlanterhavskomite: 0 2/2011 Charles A. Hupchan; Russia in NATO 01/2011 Ida Dommersnes; Bringing War Home 07/2010 Trine Flockhart; Hello Missile Defence - Goodbye Nuclear Sharing? 06/2010 Sébastien Miraglia; Strategic and domestic obstacles to nuclear disarmament in South Asia. 05/2010 Lawson w. Brigham; Arctic marine shipping assessment of the Arctic council 04/2010 Øystein Jensen; Norway s outer continental shelf limits in the Arctic 03/2010 Øystein Jensen & Svein Vigeland Rottem; International law and security policy perspectives in Norway s northern sea areas. Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/2010 Dag Kristiansen; Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. 03/09 Einar Wigen; Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen; 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell; Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. Security Brief : Christian Borch; Når politikken blir salgsvare. Security Brief : Harald Eie; Russia - will the economic hardships lead to changes in its energy policy? Security Brief : Ida Maria Oma; Norwegian participation in ISAF - Reasons and challenges Security Brief : Julie Wilhelmsen; Russland maktkonsentrasjon og selvhevdelse Security Brief : 02/09 Johannes Rø; Amerikanske utenrikspolitiske ideer Security Brief : Bjørn Olav Knutsen; CivilMilitary coordination in the European Union DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) : Samfunnssikkerhet Temautgave: Tilsyn som virkemiddel : Samfunnssikkerhet Geolog advarer Kommune-Norge Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene : Samfunnssikkerhet - Klimaendringer kan gi økt sårbarhet Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2011 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

USA. Historie og politikk

USA. Historie og politikk USA Offisielt navn: Hovedstad: Øverste politiske leder: Styreform: Innbyggertall: Menneskelig utvikling: Største religioner: Areal: Myntenhet: Offisielle språk: BNI pr innbygger: Nasjonaldag: Amerikas

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013

Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 NATO Litt tilbakeblikk og personlige opplevelser Foredrag i Tønsberg Rotaryklubb 2. Juli 2013 «Huskeliste» NATOs historie Hvem og hvorfor NATOs milepæler NATOs flagg Kort om NATOs utvikling fra «felles

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER

YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban

Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban Anne Thurmann-Nielsen, Dagbladet.no, 04.12.2007 RASENDE: Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer