RHFenes strategigruppe for forskning

Transkript

1 RHFenes strategigruppe for forskning Saksframlegg for møte: 25.mai 2016, kl. 9:30-14:30 Sted: Park Inn hotell, Gardermoen Saksnummer: Elixir norsk bioinformatikkplattform Presentasjon ved Inge Jonassen, leder av Elixir.no og Elixirs node i Bergen. Den nasjonale infrastrukturen for bioinformatikk, ELIXIR.NO, består i hovedsak av kompetanse som skal utvikle nye IT-verktøy og tjenester, samt av maskinvare og programvare. I praksis handler det om å ruste opp og videreutvikle den nasjonale bioinformatikkplattformen, FUGE Bioinformatics Platform, som ble etablert i En betydelig andel av prosjektmidlene skal brukes til personressurser for å utvikle gode løsninger for datahåndtering og til å drifte et bredt spekter av forskningsrelevante tjenester innenfor bioinformatikk. Plattformen har også hatt en vellykket helpdeskfunksjon, som har bistått norske forskere fra alle bioteknologiske disipliner med gode råd og praktisk hjelp. Denne skal videreføres. Forskningsrådet bevilget i millioner kroner til prosjektet. Medlemsavgiften finansieres av programmet BIOTEK2021 i perioden Saksnummer: NorBrain The Norwegian Brain Initative Presentasjon ved Tone Tønjum, leder av NorBrains node i Oslo. Infrastrukturen består først og fremst av høyoppløselige mikroskoper og andre bildedannende teknologier som brukes for å finne ut av hvordan celler og molekyler i hjernen fungerer og virker sammen. I tillegg inneholder infrastrukturen utstyr for å registrere hvordan hjernen reagerer på ulike påvirkninger. Slik vil forskerne bli i stand til å samle store mengde data med høy oppløsning, og de kan studere biologiske og fysiologiske prosesser i hjernen. Forskningsrådet bevilget i millioner kroner til å investere i forskningsutstyr og laboratoriefasiliteter. Prosjektet fikk ny tildeling på 76,25 millioner kroner til utstyr ved NTNU Ultra-High MR Centre i 2015

2 Saksnummer: Saksbehandler: Randi Vad Utlysning av midler i forskningsprogrammet Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten Det nye forskningsprogrammet Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten, med kortnavnet KLINBEFORSK, skal gi flere pasienter anledning til å delta i utprøvende behandling gjennom nasjonale, kliniske multisenterstudier. Programmet skal også finansiere sammenlignende effektstudier med dokumentert nytte for pasienten og tjenesten. RHFenes strategigruppe for forskning ba i møte 22. oktober 2015 arbeidsutvalget om å nedsette en programkomite og sørge for oppstart av arbeidet med programplan. Programkomitéen har bestått av to medlemmer fra hvert av RHFene, to medlemmer fra Forskningsrådet og to brukerrepresentanter. Utkastet til program ble behandlet i RHFenes strategigruppe for forskning den 2. mars 2016 før det ble endelig godkjent av de fire administrerende direktørene i RHFene den 25. april I tillegg til arbeidet med programplanen er det nedsatt en annen arbeidsgruppe som behandler oppgavefordelingen mellom RHFene og Forskningsrådet vedrørende administrasjon av søknadsprosessen. Midlene i programmet skal etter planen utlyses i siste halvdel av mai. Søknadsfrist er satt til 12. oktober Programmet for Klinisk behandlingsforsking i spesialisthelsetjenesten er lagt ut på egne nettsider.

3 Saksnummer: Saksbehandler: NORCRIN AP5 v/leder Sameline Grimsgaard Elektronisk datahåndteringsverktøy i kliniske multisenterstudier Kliniske utprøvinger er etterspurt, og det settes av betydelig ressurser til kliniske studier med stor betydning for pasientbehandlingen. I 2014 bevilget HOD 200 mill. kroner til 12 flerregionale kliniske studier gjennom Norges Forskningsråd. Flere av studiene er vesentlig forsinket mht. oppstart fordi personvernombud (PVO) ikke har godkjent de elektroniske løsningene for datafangst, og i pågående studier har flerregionalt samarbeid blitt unødvendig komplisert og ressurskrevende. I 2016 utlyses midler til klinisk forskning i to store programmer, GodBehandling og KLINBEFORSK. Vi må sikre god koordinering i alle ledd av forskningsstøtteapparatet og unngå unødige forsinkelser i studier som har stor betydning for pasientbehandlingen. NORCRIN er et nasjonalt konsortium for styrking av infrastruktur for kliniske studier i Norge, som ble tildelt 50 millioner kr fra Norges forskningsråd infrastrukturprogram i NORCRIN er medlem av det europeiske nettverket ECRIN. Arbeidspakke 5 (AP5) i NORCRIN skal 1. Dokumentere krav til sikkerhet og funksjonalitet for datafangstverktøy i hhv. ERCIN og Norge, og ved behov initiere en harmoniseringsprosess. 2. Beskrive og pilotere kommersielle og fri-lisens-verktøy for datafangst og gjøre informasjon tilgjengelig på NORCRINs nettsider. 3. Bidra til utvikling av WebCRF (datafangstverktøy utviklet ved NTNU) slik at denne møter kriterier fra ECRIN, datatilsynet, forskningsansvarlige institusjoner og forskere. I mars 2015 kontaktet NORCRIN PVO-nettverket ved universitetssykehusene for å få fortgang i vurdering av løsninger for datafangst som var planlagt brukt i de flerregionale studiene. Vi ba PVO om å utarbeide kriterier for godkjenning av datafangstverktøy for å fasilitere gjennomføring av kliniske studier. Vi ba også om et møte med PVO-nettverket. Fra januar 2016 ble PVO ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) innlemmet i AP5 arbeidsgruppen og OUS har satt av ressurser til risikovurdering av to datafangstverktøy som er i bruk ved hhv NTNU og Universitetssykehuset Nord Norge. Status mai 2016 PVO har bidratt i risikovurdering OUS verktøy for datafangst (VieDoc), men rapporten er ikke endelig ferdigstilt PVO-nettverket har ikke utarbeidet omforente kriterier for godkjenning av verktøy for datafangst Det er etablert samarbeid mellom PVO/Sykehuspartner og NORCRIN OUS har satt av ressurser til risikovurdering av ytterligere to verktøy for datafangst. Risikovurdering av WebCRF ver.3 (NTNU) startet 12.05, og det planlegges risikovurdering av RedCap (UNN) så snart som mulig Oppsummering Arbeidet med tilrettelegging av infrastruktur og datafangstverktøy for kliniske utprøvinger går fremover. Det er viktig å: 1. Opprettholde fremdriften for å sikre at kliniske studier ikke forsinkes unødig. 2. Etablere en omforent forståelse av hvilke sikkerhetskrav som skal gjelder for datafangstverktøy.

4 Saksnummer: Saksbehandler: Øystein Krüger Evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) har siden 2005 vedtatt etablering av i alt seks nasjonale forskningsnettverk: NevroNor UNIKARD NORSMI (Alvorlige psykiske lidelser) MUSS (muskel- og skjelettskader) Kreft Helsetjenesteforskning NevroNor har vært finansiert av Forskningsrådet, UNIKARD av Helse Midt-Norge RHF og de fire siste av Helse Sør-Øst RHF. NSG har ønsket tydeligere retningslinjer for etablering, oppfølging, evaluering og avslutning av de nasjonale nettverkene, og har derfor nedsatt en arbeidsgruppe for evaluering av alle nettverkene. Rapporten fra arbeidsgruppen er vedlagt saken.

5 Saksnummer: Orienteringssaker Nye stimuleringsordninger for helseforskning i EU-prosjekter: HELSE-EU Orientering om Forskningsrådets nye mobiliseringsordning v/berit Nygaard Formålet med ordningen Formålet er å bidra til økt mobilisering og deltakelse fra norske helseforskeres side i hele Horisont 2020 med helserelevant tematikk og å styrke norske helseforskningsmiljøers mulighet til å nå opp i konkurransen om Horisont 2020 finansiering. Ordningen er tenkt å gjelde to stimuleringsordninger: 1) Forsterkningsmidler for EU-prosjekter med helsetema som oppnår reservelistestatus. 2) Utlysning av midler til målrettet forsterkning av samarbeid innenfor strategiske tematiske områder, tematiske samarbeidsprosjekter. Hvem kan søke 1) Forsterkningsmidler: Partnere eller koordinatorer for prosjekter med helserelevant tema som har kommet på reserveliste i Horisont 2020 og har fått melding om dette fra kommisjonen. Søknaden må sendes fra og være forankret i institusjonen. 2) Tematiske, strategiske samarbeidsprosjekter: Samarbeidsgrupper som har deltakere på tvers av institusjonsgrenser og sektorer: helseforetak, universiteter, høgskoler, institutter, bedrifter og offentlige aktører, og evt. andre brukere. Det er ønskelig at prosjektene har en internasjonal kontaktflate mot Europa. Totalbudsjett for begge stimuleringsordninger: Inntil 10 mill. kroner årlig. Føringer for forsterkningsmidler for EU-prosjekter med helse-tema som oppnår reservelistestatus i H2020 Formålet med å gi forsterkningsmidler til deltagere i EU prosjekter med helse-tema som har kommet på "reserve-list" men ikke fått støtte fra Horisont 2020 Forsterkningsmidlene skal munne ut i en/flere søknader til Horisont Midlene kan brukes til å videreutvikle tidligere innsendt søknad, eller utarbeide ny(e) søknader til Horisont Budsjettet kan inneholde utgifter til stillinger, frikjøp av personer i klinisk stilling, prosjektkostnader, reiser og annet som bygger opp under prosjekter som det skal søkes støtte til i Horisont Søkere til ERC som har helse-tema og er på "reserve-list" kan ikke søke forsterkningsmidler fra HELSE-EU, men henvises til å benytte seg av Forskningsrådets ERC-forsterkningsordning.

6 Antatt tilgjengelige midler: Inntil 4 mill. kroner årlig. Det kan tildeles inntil til søkere som har koordinert søknader med helse-tema som er på "reserve-list" og til søkere som har vært partnere i søknader med helse-tema som er på "reserve-list". Føringer for tematiske, strategiske samarbeidsprosjekter Målgruppen for ordningen Forskningsrådet forventer at samarbeidsprosjektene i HELSE-EU har deltakere på tvers av institusjonsgrenser og sektorer: universiteter, høgskoler, helseforetak, institutter, bedrifter og offentlige aktører, og evt. andre brukere. Det er ønskelig at prosjektgruppen har en internasjonal kontaktflate mot Europa. Eksempler på strategisk viktige områder: Helsedata - registerdata, og biobanker, befolkningsundersøkelser Persontilpasset medisin, Klinisk behandlingsforskning Alzheimer, nevrodegenerative sykdommer Helsetjenesteforskning IKT-teknologi for bedre helse (ehelse, mhelse, IKT, velferdsteknologi, telemedisin mv) andre tema som det er av nasjonal interesse å fremme, og som har verdi for Europa. Krav og føringer for tematiske strategiske samarbeidsprosjekt: Samarbeidet innenfor de tematiske områdene skal munne ut i en/flere søknader til EU. Midlene skal benyttes til samarbeidsprosjekter på tvers av institusjoner, miljøer og sektorer Prosjektene kan være forprosjekter eller pilotprosjekter hvor resultatene danner grunnlag for utviklingen av et større Horisont 2020 finansiert prosjekt Utvikling av allianser/nettverk som på sikt kan gå inn i internasjonale konsortier, der det er mulig eller hensiktsmessig Midlene kan brukes til å utarbeide nytt samarbeid og nye søknader, eller å omarbeide tidligere innsendt søknader. Budsjettet kan inneholde utgifter til stillinger, frikjøp av personer i klinisk stilling, prosjektkostnader, reiser etc som bygger opp under EU-forprosjektet. Antatt tilgjengelige midler: Inntil 6 mill. kroner årlig. Det kan tildeles inntil 2.0 mill kroner over to år for å forsterke og bygge videre på, eller etablere nytt samarbeid mellom nasjonale miljøer innenfor de tema som er lyst ut.