Hvordan bør vi tolke Bibelen?

Transkript

1 Hvordan bør vi tolke Bibelen? (Denne artikkelen er en uferdig artikkel som jeg legger ut som bakgrunn for et innlegg på verdidebatt juni Innspill vil bearbeides etter hvert, så evt referering bør være til dokument og dato. Atle O. Søvik.) Innledning I denne artikkelen skal jeg diskutere hvordan Bibelen bør tolkes. Ethvert bibelsyn hviler på en rekke forutsetninger, og jeg skal begynne med å gjøre rede for mine. Artikkelen er delt i to, slik at det først kommer en del mer allmenne betraktninger og forutsetninger for bibelsynet i del én, og så blir selve bibelsynet presentert i del to. Hver del presenteres nærmere nedenfor. DEL 1: TEORIBAKGRUNN I denne delen sier jeg først litt om det å diskutere bibelsyn, deretter kommer en historisk presentasjon av Bibelens tilblivelse; så litt om allmenn forståelsesteori og forholdet mellom fornuft, erfaring og bibeltekst; før jeg til slutt sier noe om på hvilket grunnlag man kan velge mellom bibelsyn. Om å diskutere bibelsyn Store mengder forskning viser at vi mennesker ikke ønsker å skifte mening i spørsmål som betyr mye for oss. For eksempel ble det gjort en undersøkelse hvor folk ble fortalt at det er farlig på sikt for kvinner å drikke mye kaffe, og alle trodde på det bortsett fra de kvinnene som drakk mye kaffe. 1 Bibelsyn er et slikt tema hvor det fort kan bli høy temperatur i debatten, så det kan være nyttig å skjelne mellom to nivåer i en debatt: første nivået er hva du mener om spørsmålet du diskuterer (for eksempel for eller mot homofilt samliv), mens det andre nivået (metanivået) er hva du mener om din egen mening (er det mulig at du tar feil, eller er det umulig at du tar feil?). 2 På første nivå sier man altså hva man mener, men på det andre nivået prøver man å se debatten utenfra og spør hva man tenker om det faktum at folk mener forskjellige ting. Dette er et viktig skille fordi det gjør at man kan kombinere en sterk overbevisning på første nivå, med en generell åpenhet på metanivå om at man prinsipielt sett kan ta feil, og at man bør har respekt for andres syn fordi de kan ha grunner du ikke kjenner for å mene det de mener. Det er også lett å misforstå hverandre om man ikke skjelner mellom disse nivåene. Jeg kan for eksempel si på første nivå «Hvis Jesus har sagt det, må det være sant» fordi det er min mening, men jeg kan også si «Selv om Jesus har sagt det, kan det jo være feil» på metanivå, fordi jeg forstår at det kan være min mening er feil. Dette er ikke selvmotsigende, siden det første utsagnet sies med bevissthet om det andre utsagnet jeg vet at det jeg sier er min egen feilbarlige mening som jeg legger frem for debatt. Det gjelder også det jeg hevder i denne artikkelen. 1 Alfred R. Mele, Autonomous Agents: From Self-Control to Autonomy(New york: Oxford University Press, 1995), Skjelningen bygger på Nicholas Rescher, The Strife of Systems : An Essay on the Grounds and Implications of Philosophical Diversity(Pittsburgh, PA: University of Pittsburgh Press, 1985). Jeg skriver mye mer om dette i Atle Søvik, "Hvordan forstå og forholde seg til uenighet?," Tidsskrift for Teologi og Kirke 79, nr. 3-4 (2008). 1

2 Hvis partene i en diskusjon, på alle nivåer, mener at det er umulig at de selv tar feil, vil diskusjonen ikke kunne komme noen vei. Man må gjerne føle seg veldig overbevist, men alle bør være prinsipielt åpne for at det er mulig at de tar feil. For selv om du føler deg helt overbevist, så husk at følelsen av å være overbevist nettopp er en følelse. Andre personer føler seg like overbevist som deg om noe helt annet enn du mener, så muligheten for å ta feil er ikke til å unngå. Alle bør være åpne for muligheten for å ha tatt feil og at man kan lære noe nytt og annerledes enn det man mente før. Historisk bakgrunn for Bibelens tilblivelse Den som vil ta Bibelen på alvor og forholde seg seriøst til Bibelen, bør kjenne til hva slags dokument Bibelen er og hvordan Bibelen ble til. Her er det stor enighet i forskningen, i alle fall om de hovedtrekkene jeg kort presenterer her. 3 Bibelen består av to hoveddeler; Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT). GT består av tre hoveddeler kalt loven, profetene og skriftene: Loven (hebraisk Torah): Mosebok Profetene (hebraisk Nevi im): Josva, Dommerne, Samuels bok, Kongebok, og fra Jesaja til Malaki, bortsett fra Daniel Skriftene (hebraisk Ketuvim): Rut, Krønikerbok, Esra, Nehemja, Ester, Daniel, Job, Salomos ordspråk, Forkynneren, Høysangen, Salmenes bok, Klagesangene. Denne boksamlingen kalles Tanak, etter de hebraiske forbokstavene på hver del. De eldste delene av Tanak (fra mosebøkene og kongebøkene) ble skrevet ned ca f.kr, mens de yngste delene (som Daniels bok) er fra ca 150 f.kr. I tillegg til disse bøkene hadde den greske oversettelsen av GT, Septuaginta, med en rekke andre bøker og tillegg, som ikke finnes i lutherske bibler, men som finnes i katolske og ortodokse bibler. Innholdet varierer noe, men er et utvalg blant disse bøkene: Tobit (2. årh. f.kr.) Judit (2. årh. f.kr.) Den greske Ester-boken (ca. 114 f.kr.) Vidsommens bok (1. årh. f.kr.) Sirak (ca. 180 f.kr.) Baruk (1. årh. f.kr.-1. årh. e.kr.) Jeremias brev (før 100 f.kr.) Tillegg til Daniels bok (Asarjas bønn og De tre menns sang, Susanna, Bel og dragen, årh. f.kr.) Første Makkabeerbok (ca. 100 f.kr.) Andre Makkabeerbok (litt før 100 f.kr.) Tredje Makkabeerbok (sent 1. årh. f.kr.-1. årh. e.kr.) Fjerde Makkabeerbok (2. årh. f.kr.-tidlig 2. årh. e.kr.) Manasses bønn (2.-1. årh. f.kr.) Tredje Esra (Første Esdras, årh. f.kr.) 3 Presentasjonen bygger på Hvalvik, R. og T. Stordalen: Den store fortellingen: Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det norske bibelselskap, 1999, samt bibelselskapets nettside om Bibelens tilblivelse besøkt

3 Fjerde Esra (Andre Esdras, årh. e.kr.) Salme 151 (før 1. årh. f.kr.) Tradisjonelt har Abraham blitt tidfestet til ca 1700 f.kr, Moses ca 1200 f.kr, og David ca 1000 f.kr. Arkeologiske funn støtter i liten grad de eldste delene av GT, men det blir uansett en sjangerfeil å lese det som moderne historie - det er snarere noe i retning av nasjonalpolitisk sagaskriving. Og uansett er det altså mange århundrer mellom nedskriving og angitte hendelser. Det nye testamentet (NT) består av 4 evangelier, apostlenes gjerninger, brev og Johannes Åpenbaring. De eldste tekstene er brev fra Paulus fra år 51 og utover. De brevene som uomstridt regnes som ekte brev fra Paulus er Paulus brev til romerne, første og andre brev til korinterne, galaterne, filipperne, første brev til tessalonikerne og brevet til Filemon. Utover disse er det grunn til å tro at de fleste andre brevene ikke er skrevet av de som er oppført som forfatter. Blant evangeliene er Markus fra ca år 60-70, Matteus og Lukas fra 70-90, og Johannes fra Hvilke bøker som skulle med i NT ble endelig vedtatt i år 367, men da hadde det vært enighet om nesten alle fra ca år 170. Kriteriene for at en bok skulle bli med i NT var at det kunne føres tilbake til en apostel, at det var gammelt, at innholdet var i tråd med apostlenes lære, og at skriftet var i allmenn bruk. Vi har ingen originalskrifter til Bibelen. Teksten i GT er i hovedsak basert på Codex Leningradensis, et hebraisk kodeks fra ca år 1000 e. Kr. Til NT finnes det mange flere håndskrifter selv om ingen er originale - og den eldste er et fragment av Johannesevangeliet fra ca år 125 e.kr. De ulike kildene stemmer ikke helt overens, så derfor er det en vitenskap å rekonstruere hva som mest sannsynlig stod i de originale tekstene. I boken Novum Testamentum av Nestle og Aland finnes den beste rekonstruksjonen av NT, med noter om alle variantene som finnes i de ulike kildene. Bibelselskapets oversettelse (Bibelen, 2011) er basert på Nestle og Aland og dermed beste forskning om hva som er originaltekstene, mens for eksempel Bibelen Guds ord er en mye dårligere oversettelse basert på mye yngre dokumenter, så der vil det være en del ikke-originalt stoff. Når man skal ha et velbegrunnet bibelsyn og åpenbaringsforståelse, må man kunne ta høyde også for fakta som dette: at bibeltekster er skrevet ned lenge etter hendelsene, at vi ikke vet sikkert hva som stod i originaltekstene, at ulike kirker har ulike bøker med i sine bibler, og at det står ting som ikke er riktig. Dette er vanskelig å forene med en tanke om at Guds åpenbaring er å forstå som en overrakt tekst. Enda en ting som er viktig å vite om Bibelens tekster er at de er historiske dokumenter skrevet inn i en bestemt historisk kontekst. Selv om vi kan forstå mye av Bibelens innhold bare ved å lese Bibelen, er det også mye vi ikke forstår eller misforstår dersom vi ikke har historisk kunnskap om kulturen til de første leserne. Dette skal vi se mer på i neste avsnitt. Hermeneutikk 3

4 Læren om forståelse kalles hermeneutikk. Hans-Georg Gadamer beskriver i sin bok Sannhet og metode hvordan forståelse foregår. 4 Vi har alle en forståelseshorisont, bestående av all vår bakgrunnskunnskap. Den former hvilke spørsmål og forventninger vi har med oss når vi leser en tekst. Teksten har selv en horisont noe den sier noe om og vi kan forstå teksten når vår forståelseshorisont og tekstens horisont smelter sammen. Dette skjer i en såkalt hermeneutisk sirkel der vi først har en oppfatning av helheten som påvirker hvordan vi forstår delene, og etter hvert som vi forstår delene bedre forstår vi helheten bedre og dermed delene enda bedre og så helheten enda bedre osv i en sirkel eller spiralbevegelse. En slik hermeneutisk sirkel der vi øker vår forståelse skjer både i tekstens deler og helhet, men også mellom leser og tekst, og mellom leserens forhold til verden og seg selv. Når man leser i Bibelen kan man for eksempel få en utvidet forståelse av Bibelen, seg selv og verden, men også en utvidet forståelse av seg selv og verden kan påvirke forståelsen av Bibelen, og slik oppstår økt forståelse i sirkelbevegelser. Det som er viktig å unngå er at man kommer med sin egen smale forståelseshorisont med noen bestemte spørsmål og forventninger til Bibelen, for da får man akkurat ut det man forventet. Snarere må man være åpen for å få utvidet sin egen horisont og lære mest mulig om Bibelens egen horisont og andre relevante fakta for å få en så bred og velbegrunnet forståelse av Bibelen som mulig. Dette er viktig fordi Bibelens tekster er skrevet med en bestemt horisont til mennesker med en bestemt horisont, mens vi som leser den i dag har en helt annen horisont. Det kreves da et stykke arbeid å finne ut av Guds vilje og budskap til oss i dag som lever i en annen tid og kultur. Et godt eksempel på hvordan historisk kunnskap lar oss forstå bibeltekster på en ny måte finner vi i Walter Winks bok Engaging the Powers: Discernment and Resistance in a World of Domination 5, der han analyserer noen ord av Jesus i Bergprekenen. I Bergprekenen sier Jesus «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.»(matt 5, 39-41). Dette kan høres ut som dårlig råd og en oppskrift for å bli utnyttet. Uten å studere den historiske konteksten forstår vi ikke at dette er en veldig klok måte å utøve aktiv pasifistisk motstand mot makthavere på. Merk at det står spesifisert «høyre kinn». På Jesu tid ville en overordnet slå en underordnet på høyre kinn med høyre håndbak og slik vise at han var overordnet med rett til å straffe. Hvis man da snur det andre kinnet til, ville den som slo få et problem. For han kan ikke bruke venstre hånda, siden den bare ble brukt til å tørke seg bak, og hvis han nå slår med åpen høyrehånd på venstre kinn, så uttrykker han at han er likeverdig og ikke overordnet. Å snu det andre kinnet var dermed en god måte å sette den overordnede i en knipe på, og en utfordring om å se personen som likeverdig. 4 Hans-Georg Gadamer, Wahrheit und Met ge einer philosophischen Hermeneutik ( bingen, Mohr, 1960). 5 Walter Wink, Engaging the Powers: Discernment and Resistance in a World of Domination, (Minneapolis: Fortress Press, 1992). Dersom det skulle vise seg at Winks historiske analyse her ikke er korrekt, er det likevel et godt eksempel på en type kontekstkunnskap som kan være å finne ved historisk arbeid og opplysende for tekstens tolkning. 4

5 Det samme gjelder å la de som tar skjorten få kappen også. Det var nemlig forbudt å ta kappen til fattige (jf 5 Mos 24,10-13). Dersom man på den tid i en rettssituasjon også ga kappen sin i tillegg til skjorten, ville det bety at man var naken. På den tid var det en skam for folk å se andre nakne (jf Gen 9, 20-23), så dette ville også være en måte å snu skammen mot de som tar kappen på. Når det til slutt gjelder å gå en ekstra mil, så var det slik at romerske soldater hadde lov til å tvinge hvem som helst til å gå én mil, for eksempel å tvinge dem til bære oppakning eller slik Simon fra Kyréne ble tvunget til å bære korset (Matt 27, 32). Men hvis de tvang dem til å gå lengre enn en mil, var det soldaten selv som ville få straff. Hvis du da gikk lenger enn en mil, er det plutselig soldaten som må be deg stoppe og gi deg oppakningen tilbake for å slippe å få straff, så igjen snus altså situasjonen rundt. Eksempler som dette viser hvordan historisk forskning på bibeltekster kan åpne dem opp på en helt ny måte, mens man ikke får meg seg poenger som dette hvis man bare skal lese teksten direkte. Nedenfor skal jeg si en del mer konkret om bibeltolkning, men første skal jeg si litt om forholdet mellom fornuft, erfaring og bibeltekst. Hvordan er forholdet mellom fornuft, erfaring og bibeltekst når kristne tolker Bibelen? Når vi prøver å forstå en person eller en tekst generelt, så bruker vi vår fornuft og vår erfaring når vi tolker hva som sies. I utgangspunktet tenker vi nok at budskapet skal tolkes bokstavelig, men hvis vi opplever at ikke det henger helt godt sammen internt eller med hva som ellers virker fornuftig, så vurderer vi om det kan være metafor, ironi, spøk, feil, en annen sjanger e.l. For vi bør tolke alle velvillig i utgangspunktet og anta at det som hevdes er fornuftig og sammenhengende. Når Bibelen leses skjer det et samspill mellom fornuft, erfaring og Bibelen. Hvert av disse tre begrepene (fornuft, erfaring og Bibel) kan her forstås på to måter. «Fornuft» betyr for det første vår formelle resonneringsevne, for eksempel at vi forstår hva som er logisk gyldig eller logisk umulig. «Fornuft» betyr for det andre det faktiske tankeinnholdet mennesker mener er fornuftig. For eksempel mente folk før det var fornuftig å tro at sola gikk rundt jorda, mens i dag mener vi det er fornuftig å tro at jorda går rundt sola. 6 «Erfaring» betyr for det første en hendelse minimalt beskrevet der noe beveger seg slik og slik der og da, for eksempel at en svulst ble mindre i størrelse en torsdag. De fleste kan være enige i hva som har foregått når man gir en slik minimal beskrivelse. Men «erfaring» betyr for det andre en tolket hendelse i videre forstand, og da kan folk tolke det veldig annerledes. For eksempel vil noen si at svulsten som krympet var en helbredelse, eller en tilfeldighet, eller en placeboeffekt, eller en healing osv. «Bibelen» betyr for det første selve teksten i Bibelen, og folk flest vil være enige om hva selve teksten er, selv om det som vist ovenfor er mye mer åpenhet og uenighet enn hva mange tror om hva som er originalinnholdet i Bibelen. I tillegg er det jo et stridsspørsmål hvilke bøker som skal være med i Bibelen, slik at for eksempel katolikker har med sju flere bøker i Bibelen enn lutheranere. 6 Hva folk oppfatter som fornuftig er det selvsagt en del uenig om, fra det nesten alle tenker er fornuftig, til det som er mer omstridt. Det som for flest saksforhold til å henge best sammen er det som er mest fornuftig. 5

6 «Bibelen» betyr for det andre Bibelens budskap slik det tolkes av den som refererer til hva Bibelen sier om et eller annet, og der finnes det ulike meninger. Dette er et viktig poeng som ikke det er mulig å komme unna: enhver lesning av Bibelen er en tolkning av teksten. Det er ikke slik at det finnes en lesning på den ene siden som er Bibelens egen lesning og så finnes det mange tolkninger på den annen side. Alle lesninger er tolkninger, også alle de som sier de leser Bibelen bokstavelig, direkte, utolket eller slik Bibelen selv sier at det skal leses. Det beste eksempelet på det er å snakke med alle de som sier at de leser Bibelen bokstavelig/utolket og se hvor forskjellig de leser. Sier for eksempel Bibelen at det er voksne eller barn som skal døpes? Skal man holde seg unna blodoverføring, slik Jehovas vitner mener vi må fordi Apg 15, 20 sier tydelig, bokstavelig og klart at kristne må holde seg unna blod? Er det en skam for kvinner å klippe håret (1 Kor 11,6)? Alle som leser Bibelen er dermed nødt til å bruke sin fornuft til velge en tolkning. Man kan ikke si at man bare velger Bibelens egen tolkning og setter den over sin egen fornuft, for det finnes bare mange forskjellige tolkninger og man kommer ikke unna at man er nødt til å velge blant dem. Alle disse tre størrelsene fornuften, erfaringen og Bibelen påvirker hverandre gjensidig hos dem som tror på Bibelen. Det vi tenker er fornuftig påvirker hvordan vi tolker våre erfaringer, så hvis vi for eksempel ser en som ser akkurat ut som John F. Kennedy, men samtidig tenker at Kennedy er død, så tenker vi det må være en annen som ligner. Men våre erfaringer påvirker også hva vi mener er fornuftig. Så hvis vi har blitt fortalt og tror på at en gruppe mennesker er onde eller mindre verdt, men så erfarer at dette ikke stemmer, kan vi endre hva vi mener det er fornuftig å si om disse menneskene. Det vi tenker er fornuftig påvirker også hvordan man tolker Bibelen. Så hvis man mener jorda må være eldre enn 6000 år, så tar man ikke ættetavlene i Bibelen helt bokstavelig. Også våre erfaringer påvirker hvordan vi tolker Bibelen. Så hvis man har erfart at kvinner kan være gode prester, eller at gjengifte i en situasjon virker som en god ting, så vil man kanskje forstå annerledes det Bibelen sier om dette. Men samtidig som fornuft og erfaring påvirker hvordan troende forstår Bibelen, vil også Bibelen være med å påvirke hva den troende mener er fornuftig og hvordan den troende tolker sine erfaringer. Så Bibelen kan få en til å tenke at det er fornuftig å tro at verden er skapt av Gud, og Bibelen kan få en til å tolke en helbredelse som et bønnesvar. I tillegg til denne gjensidige påvirkningen mellom alle tre størrelser, så vil også vår formelle resonneringsevne påvirke hvordan vi tolker hva vi mener er fornuftig, hvordan vi tolker våre erfaringer, og hvordan vi tolker Bibelen slik at vi for eksempel ikke hevder selvmotsigende ting. Fornuft Erfaring Formell fornuft Fornuftig tankeinnhold Hendelser Tolkning 6

7 Bibel Tekst Budskap I denne vekselvirkningen prøver folk å få alle deler til å henge best mulig sammen, for en sammenhengende tolkning vil også kunne forsvares som en rimelig tolkning (det skal jeg si mer om nedenfor). Hvis man først tror på Bibelen, så ønsker man den mest troverdige tolkningen av Bibelen. Både de som kalles konservative og de som kalles liberale vil la erfaringer av hva de oppfatter som godt og vondt påvirke hvordan de tolker Bibelen. For eksempel vil vel alle si at slaveri er galt, selv om det står i Kol 3,22 at slaver skal lyde sine herrer i alt. Fordi vi erfarer at det ikke er godt med slaveri, så tenker vi at Bibelen ikke er troverdig hvis den hevder at slaveri er Guds vilje. Hadde det stått veldig tydelig i Bibelen at det er Guds vilje at afrikanere til alle tider skal være slaver som kan misbrukes som man vil, så hadde Bibelen ikke vært troverdig. Erfaringen gjør her at Bibelen ikke er troverdig hvis teksten skal ha en umiddelbar bokstavelig tolkning. I tillegg er det en direkte motsetning mellom å elske sine fiender og å ha slaver. Tilsvarende vil vel også alle ha erfart at det finnes myndigheter som ikke er innsatt av Gud for eksempel Hitler selv om Rom 13,1 sier at det ikke finnes myndigheter som ikke er innsatt av Gud. Igjen gjør erfaringer at Bibelen ikke er troverdig hvis teksten skal ha en umiddelbar bokstavelig tolkning. 7 Så blir det litt vanskeligere når det gjelder kvinnelige prester og gjengifte. For mange har erfart at det finnes flotte kvinnelige prester, eller de har erfart at noen med rette skilte seg fra en grusom partner og så fant lykken med en annen og tenker at det ville være godt for dem å gifte seg. Men her vil noen tenke - som i tilfellet med slaveri - at erfaringer gjør at Bibelen ikke er troverdig hvis den sier at kvinnelige prester eller gjengifte er galt, mens andre vil tenke at Bibelen ikke er troverdig hvis det blir mange tekster som ikke skal ha en umiddelbar bokstavelig tolkning. Og enda tydeligere blir dette i spørsmålet om homofilt samliv. Noen vil si at erfaring viser at det finnes par av samme kjønn som ønsker et forpliktende samliv som inkluderer sex, og at dette bare er godt. De mener derfor at erfaring viser at Bibelen ikke er troverdig hvis tekstene skal ha en umiddelbar bokstavelig tolkning, 7 Noen forsvarer en bokstavelig lesning av Rom 13,1 ved å vise til at det står i Bibelen at man skal lyde Gud mer enn mennesker. Men hvis Gud i Bibelen sier at blant disse menneskene så er myndighetene innsatt av Gud, så lyder vi jo Gud/Bibelen ved å anse myndigheter som innsatt av Gud. Hvis du er uenig, prøv å si hvor person B tenker feil i følgende dialog: A: Hitler er innsatt av Gud for det står i Bibelen at alle myndigheter er innsatt av Gud. B: Men det står også at man skal lyde Gud mer enn mennesker. A: Ja, og Gud sier at alle myndigheter - Hitler inkludert - er innsatt av Gud. B: Nei, for Hitler sier ting som strider mot Bibelen. A: Hvis han sier noe direkte mot Bibelen, kan vi se bort fra det. Men hvis han sier noe Bibelen ikke sier noe om, for eksempel at den ariske rase er mer velegnet til å styre jorden enn den jødiske, så må vi ifølge Bibelen adlyde Hitler. Og når Hitler sier det samme som Bibelen, for eksempel at djevelen er jødenes far (Joh 8,44), så kan vi ikke si annet enn at djevelen er jødenes far. 7

8 mens andre vil tenke at Bibelen ikke er troverdig hvis det blir mange tekster som ikke skal ha en umiddelbar bokstavelig tolkning. Noen vil da være mer opptatt enn andre av at ikke for mange tekster må tolkes annerledes enn sin umiddelbare bokstavelige tolkning. Men dette blir da ikke noen stor kvalitativ forskjell, men en liten kvantitativ forskjell. Bibeltekstene som sier at slaver skal lyde sine herrer eller at alle myndigheter er innsatt av Gud har en like tydelig umiddelbar bokstavelig tolkning som tekstene om homofili. Det er interessant og oppklarende å se at alle parter er opptatt både av at Bibelen skal stemme med erfaring, og å ha et helhetlig bibelsyn, og at begge deler er viktig for Bibelens troverdighet. Men så skiller det iblant at noen vil vektlegge erfaring overfor prinsippet om at ikke for mange tekster må tolkes annerledes enn i sin umiddelbare bokstavelige tolkning. På hvilket grunnlag kan man hevde at et bibelsyn er bedre enn et annet? Forholdet mellom Bibelen og sannheten som begreper er slik at sannheten er mer grunnleggende enn Bibelen. Noe er ikke sant fordi det står i Bibelen, men det som står i Bibelen er sant hvis det faktisk skjedde slik det står. Så når det står at Jesus stod opp fra de døde, så blir ikke det sant av å stå i Bibelen, men det er sant hvis Jesus faktisk stod opp fra de døde. 8 Hvordan det er sant at Gud har valgt å åpenbare seg eller hvordan det er Guds vilje at vi lever og tolker Bibelen er også noe som bare er sant i kraft av hvordan Gud faktisk har valgt å åpenbare seg eller hva som faktisk er Guds vilje. Men hvordan finner vi da ut hvordan noe er sant? Hvis det finnes forskjellige oppfatninger av Guds åpenbaring og forskjellige bibelsyn hvordan kan vi da velge mellom dem? Det beste kriterium på sannhet, er koherens, forstått som et begrep med tre aspekter: konsistens, sammenknytning mellom deler, og omfang av data. Den teorien som får flest elementer til å henge best sammen, er den teorien som er mest sannsynlig sann. 9 Det betyr at et bibelsyn som gjør Guds vilje uforståelig og fullt av motsetninger, har vi lite grunn til å tro at er sant. Mens et bibelsyn som skaper sammenheng mellom åpenbarings hensikt, metode, innhold og fornuft og erfaring for øvrig vil være velbegrunnet. I bibelsynsdebatten kommer det ofte mange sterke påstander. I møte med slikt bør den som presenterer et bibelsyn spørres: Hvorfor skal jeg tro at det du sier er sant? Alle kan påstå at Gud/Bibelen/Den hellige ånd sier slik og slik, og mange hevder nettopp det, og de sier helt motstridende ting. Men påstandene er av liten verdi om de ikke kan begrunnes som sanne. Det samme vil gjelde de som kritiserer bruk av fornuft i denne debatten, eller sier at Gud er uforståelig også deres oppfatning av Gud og Bibelen er av liten verdi om de ikke kan begrunnes. Sannhet er helt fundamentalt, for en aldri så from påstand og kristelig påstand er uinteressant om den ikke er sann. Derfor kommer man ikke unna at man enten må begrunne sine påstander eller innrømme at de er like lite sannsynlige som uendelig mange andre ubegrunnede påstander. 8 Hvis noen er uenig og tenker at Bibelens innhold er sant fordi det står i Bibelen, kan man igjen med god grunn spørre «Er det sant?», for sannheten er det fundamentale. 9 Lorenz B. Puntel, Struktur und Sein: Ein Theorierahmen für systematische Philosophie(Tübingen: Mohr Siebeck, 2006). 8

9 DEL 2: HVORDAN BØR BIBELEN TOLKES? I denne delen spør jeg først om Bibelen bør forstås bokstavelig. Etter å ha avvist dette, presenterer jeg hvordan jeg mener Bibelen bør tolkes på bakgrunn av en bestemt åpenbaringsforståelse. Bør Bibelen tolkes bokstavelig? Sier Bibelen selv noe om hvordan den bør tolkes? Noen hevder at det står i Bibelen at den skal leses bokstavelig og at den er ufeilbarlig. Det er tre hovedargumenter som brukes for dette. Det første er å vise til 2 Tim 3,16 hvor det står «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd» (kan også oversettes til «Alle skrifter som er innblåst av Gud er nyttig til opplæring»). Til dette er det fire ting å si: For det første er verset skrevet før både Det gamle testamentet og Det nye testamentet var samlet, så det er ikke gitt hvilke bøker det refereres til. For det andre brukes det sjeldne ordet «innblåst», som bare brukes akkurat her i Bibelen. Den nærmeste parallellen er når det står at Adam ble innblåst av Gud, og han ble jo ikke akkurat ufeilbarlig av den grunn heller handler det om at Gud gir liv til Adam/Bibelen. For det tredje står det ikke at Bibelen derfor er ufeilbarlig eller skal leses bokstavelig det står bare at den er nyttig til veiledning og oppdragelse og det kan både troende av alle slag være enige i. For det fjerde kan Gud selvsagt møte mennesker gjennom bibelteksten og de kan få livsforandrende erfaringer av å lese i Bibelen, slik mange har erfart og fortalt om. På den måten kan teksten være innblåst av Gud, uten at det trenger å bety at teksten er ufeilbarlig. Det andre hovedargumentet er at Jesus leser Det gamle testamentet bokstavelig, fordi han refererer til Jona og Moses osv. Da virker det som at han ikke kan ha ment at Jona-historien er usann, men må referere til en sann hendelse. Men jeg refererer ofte til Gregers Werle i Ibsens Vildanden uten at det betyr at jeg mener det refererer til en historisk person. Man kan altså ikke slutte fra en slik referanse til at personen som refererer mener at de han refererer til har levd. Heller virker det som at Jesus stadig leser Det gamle testamentet annerledes enn en umiddelbar bokstavelig lesning, for eksempel når han i Bergprekenen sier «Dere har hørt det er sagt Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» (Matt 5,43) Det tredje hovedargumentet er at kirken alltid har lest Bibelen bokstavelig. Men det er feil. Både Jesus og Paulus tolker ofte Det gamle testamentet ofte symbolsk, og som sett kan Jesus korrigere Det gamle testamentet. Også tidlige kirkefedre som Ireneus og Augustin leste mye symbolsk og avviste for eksempel at historien om Adam og Eva skulle leses bokstavelig. 10 Augustin sa man måtte lytte til naturfilosofenes kunnskap når man tolket det Bibelen sier om verden. Det var først på tallet at det oppstod en teori om at Den hellige Ånd hadde inspirert de som skrev bibeltekstene, slik at de skulle forstås bokstavelig og som ufeilbarlig. 11 Men det står altså ikke i Bibelen at det er tilfelle. 10 Jf Teske, Roland J. Genesi ad litteram liber imperfectus, De i Allan D. Fitzgerald, Augustine hrough the Ages: An Encyclopedia. Grand Rapids: Wm B Eerdmans 1999: Jeg ble gjort oppmerksom på denne referansen av Jan-Olav Henriksen. 11 Wolfhart Pannenberg, Systematische Theologie, Bd. 1(Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1988), 31-32, EO: ( EO refererer til den engelske oversettelsen.) 9

10 Noen sier at Bibelen selv sier hvordan den skal tolkes, eller at det finnes en naturlig lesning av bibelen. Men da er de blinde for hvor mange forskjellige tolkninger som er like naturlige, og mange var mer naturlige før enn nå. Da Bibelen ble skrevet tenkte de kosmologisk likt folkene rundt seg i sin samtid. Så når for eksempel Bibelen beskriver at jorden står på søyler i et kaotisk hav, så tenkte leserne på den tid at jorda faktisk stod på søyler og det ville vært den opplagt naturlige lesningen i mange hundre år (se f.eks. Job 9,6; Sal 24,2; Sal 75,4; Sal 104,5, m.fl.). Hvis man ikke vil sette vitenskap eller fornuft over Bibelen når det gjelder jordens alder eller evolusjon, hvorfor setter man da vitenskap og fornuft over Bibelen og sier at jorda ikke står på søyler i havet? 12 Så er det mange konservative som vil si at de ikke leser Bibelen bokstavelig, men at de likevel mener Bibelen er ufeilbarlig når den tolkes rett. Jeg kan jo for så vidt også si at Bibelen er uten feil når man tolker den rett. Men det store spørsmålet er hva som er å tolke den rett. Dersom mesteparten av GT forstås som likefrem historiefortelling, så er det mange feil der, men da tolkes ikke Bibelen rett etter min mening. Hvordan bør da Bibelen tolkes? For å svare på det spørsmålet er det best å begynne med spørsmålet om åpenbaring. Hvordan har Gud åpenbart seg? Hvordan er det mest rimelig å tolke Bibelen utfra hva Bibelen selv sier? Hvordan er det Guds vilje at vi tolker Bibelen? Hvordan man tolker Bibelen vil avhenge veldig sterkt av hva man tenker om hvordan Gud har åpenbart seg for menneskene. Alle tolker Bibelen med en implisitt eller eksplisitt åpenbaringsteori. Et viktig skille går mellom de som tenker at Gud har villet åpenbare en tekst, og de som tenker at Gud har åpenbart seg i historien (slik at Guds åpenbaring er det at Gud viser seg i historien), mens Bibelen er menneskers vitnesbyrd om Guds åpenbaring i historien. Bibelen gir ikke noe tydelig svar på hvordan vi skal forstå hvordan Gud har valgt å åpenbare seg. Den lutherske teologen Wolfhart Pannenberg har jobbet mye med saken, og mener at den forståelsen som best integrerer det Bibelen sier om åpenbaring, er å tenke seg at Gud har valgt å åpenbare seg i historien, gradvis mer og mer. 13 I Det gamle testamentet ser vi først at Gud åpenbarer seg for noen enkeltmennesker, og det skrives ned lenge etter. Rundt Jesu tid har tanken om monoteisme spredt seg, og det er blitt utviklet infrastruktur som gjør effektiv kommunikasjon mulig. Da kommer Jesus med en definitiv åpenbaring av Gud som skrives ned raskt. Gud bekrefter at åpenbaringen gjennom Jesus er fra Gud, ved at Gud gjør noe bare Gud kan gjøre: å reise noen fra de døde etter tre dager. Og likevel: I Jesu avskjedstale til disiplene sier han at det ennå er mye han ikke har fortalt dem, men som Den Hellige Ånd skal veilede om etter hvert (Joh 16,12). Jesus kalte 12 disipler som symbol på de 12 stammer i det gamle Israel, men de er det nye Israel, altså kirken. I Jes 40,5 står det at Gud ikke blir tydelig for alle før en gang i fremtiden. Bibelen forteller oss en historie hvor Gud åpenbarer seg i tale og handlinger i historien, og det blir tydeligere etterhvert hvem Gud er. Men Gud er ikke blitt tydelig for alle ennå. Derfor er det en jobb for kirken å fortsette å forstå Gud og Guds vilje bedre. 12 Det er helt gjennomgående i Bibelen at man finner en antikk kosmologi hvor himmelen er en halvkule strukket over en stillestående jord. Det finnes store mengder belegg som det krever stor innsats å fornekte. Denis Lamoreux viser dette grundig i flere tekster, for eksempel i en kort tekst tilgjengelig på internett: besøkt Det følgende bygger på Pannenberg, Systematische Theologie 1, kapittel fire., samt Richard Swinburne, Revelation: From Metaphor to Analogy, 2. utg.(oxford: Oxford University Press, 2007), for eksempel side 105 og

11 Når Bibelen da skal tolkes, så vil ikke alt gå opp i en perfekt harmoni fordi Gud altså har åpenbart seg gradvis gjennom historien til et vitnesbyrd skrevet ned av feilbarlige mennesker. Derfor har det i luthersk tradisjon vært viktig å si at man skal lese GT i lys av NT, og NT i lys av Kristus og enda mer spesifikt i lys av det som driver til Kristus. Noen deler av Bibelen er viktigere og veier mer enn andre, og vil iblant måtte oppheve andre fordi alt ikke går opp. Bare tenk på hvordan en rekke etiske bud i Det gamle testamentet blir endret i Det nye testamente, slik som i eksempelet over når Jesus ber oss elske våre fiender istedenfor å hate dem. I de gamle bøkene i GT ser vi hvordan lidelse er straff fra Herren, mens det tas oppgjør med den tanken i Jobs bok (som er ganske ung) og Jesus avviser at lidelse er straff fra Gud (Luk 13,4 og Joh 9). Flerkoneri er helt greit i GT, for eksempel for Jakob eller kong David, mens vi jo er helt i mot det. Prostitusjon problematiseres heller ikke i GT derimot kan Gud be profeter om å få barn med prostituerte (1 Mos 38, Hos 1,2). I Esra 10 sier Gud til israelsfolket at alle som har giftet seg med utlendinger må skille seg fra dem, for det er ikke Guds vilje at de skal gifte seg med utlendinger. Mens i Ruts bok er det motsatt, når Rut gifter seg med Boas. Hele loven til israelsfolket som så avskaffes med Jesus er nok et eksempel. Når man skal tolke Bibelen bør man altså ikke plukke enkeltdeler, men spørre hva som er den mest koherente tolkningen av hele Bibelen. Slik kan Bibelen brukes til å tolke seg selv, men siden det kan skje på flere måter er det et stykke teologisk arbeid som må gjøres med å se hvordan hele Bibelens budskap kan tolkes på mest koherent måte. Bibelen sier ikke at Gud har åpenbart en tekst som vi finner i Bibelen, som er ment å være evig gyldig til alle tider. Hvis det var sånn er det veldig rart at Gud skifter mening i etiske spørsmål underveis og at det står motstridende ting. Derimot viser Bibelen oss en åpenbaringsprosess som skjer gradvis, som er kommunisert av feilbarlige mennesker, og som må tolkes i lys av dette. Hvordan bør vi altså tolke Bibelen? For å finne Bibelens budskap til oss i dag basert på Bibelens tekster, må vi bruke den kunnskapen vi har til å finne ut hva som er den mest koherente samlede forståelse av hele Bibelen, og da må man altså både ta hensyn til innholdet i bibeltekstene og den forståelse av åpenbaring man legger til grunn. En slik forståelse vil inkludere at noen deler er viktigere enn andre slik at man for eksempel kan avvise noen bibelvers med begrunnelse at de ikke stemmer overens med et mer omfattende og sammenhengende budskap. Det vil da både kunne være å avvise tekster som avviser homofilt samliv med at de ikke passer inn i Bibelens øvrige budskap om kjærlighet, eller å avvise kosmologiske påstander med at de ikke passer inn med dagens kosmologi og en åpenbaringsteori om at Gud ikke har åpenbart en kosmologi for oss. Dette reiser naturlig nok spørsmålet om det finnes grenser for hvor fritt en slik tolkning kan foregå, og det er tema i neste avsnitt. Finnes det grenser for hvor fritt man kan tolke Bibelen? Hvis det er slik at et koherent bibelsyn er mest troverdig hva om noen da hevder at alt Jesus sa skal forstås som symbolske eventyr, men at han egentlig mener at Gud ikke finnes og bare at vi skal være snille med hverandre? Eller hva om noen sier at Jesus var et vanlig menneske som ikke stod opp fra 11

12 de døde, og at dette er veldig koherent med naturvitenskapen? Finnes det grenser for hvor fritt man kan tolke Bibelen og fortsatt kalle det en kristen tolkning av Bibelen? 14 Ja, det finnes en slik grense, og det som er det avgjørende kriterium for en kristen tolkning av Bibelen er om tolkningen av Bibelen gjør det troverdig at Gud har åpenbart seg definitivt gjennom Jesus eller ikke. Dersom en bibeltolkning ligger for langt fra vanlig lesning (for eksempel av Jesus ikke stod opp fra de døde), så er det mer sannsynlig at Jesus bare var et vanlig menneske enn at Gud åpenbarte seg definitivt gjennom Jesus. Da faller også grunnlaget for kristendommen og det blir ikke lenger noe poeng i å skulle kalle det en kristen tolkning av Bibelen. Når man i praksis skal finne ut om en bibeltolkning gjør det troverdig at Gud har åpenbart seg definitivt gjennom Jesus, må man sammenligne med alternative teorier både teorier som hevder at Gud har åpenbart seg definitivt gjennom Jesus og de som ikke mener det for å se hvilken som er mest koherent. Dersom den mest koherente teorien også inkluderer at Gud har åpenbart seg definitivt gjennom Jesus, har man en troverdig kristen bibeltolkning. Hvorfor har ikke Gud åpenbart seg tydeligere? Så kan man spørre: hvorfor åpenbarte Gud seg på en slik gradvis måte i historien? Hvorfor ikke heller levere direkte en ufeilbarlig tekst med en evig gyldig og ferdig åpenbaring en gang for alle uten noe behov for tolkning? For å forstå det trenger vi å forstå at all mening avhenger av kontekst. Se for deg en person som står i dusjen og sier: «Det regner». Er han en idiot som ikke forstår at han er i dusjen, eller forteller han om været ute, eller øver han seg på norske setninger, pugger han et manus, forteller han en vits, eller noe annet? Det vet vi ikke, for meningen avhenger av konteksten. En tekst vil ikke bli forstått likt i ulike kulturer til ulike tider. De har helt ulike forutsetninger for å forstå, for eksempel hva som sies om universet eller sykdommer. Likevel kan Gud kommunisere et budskap på deres forutsetninger selv om ikke nødvendigvis forutsetningene stemmer. Når min sønn på fem spør om Gud er større enn en truck eller sterkere enn en gorilla, svarer jeg ja selv om jeg ikke mener Gud er romlig i samme forstand som en truck eller muskuløs som en gorilla. Gud har ikke gitt oss åpenbaringen i en tekst med samme mening til alle tider, fordi det er umulig. Det han gjorde i stedet var å åpenbare seg definitivt gjennom Jesus på en bestemt tid og et bestemt sted, og så fikk kirken i oppdrag å oversette budskapet til nye tider og nye kontekster. Gud kan altså ikke kommunisere et evig gyldig budskap til alle mennesker til alle tider, fordi de vil oppfatte budskapet forskjellig. Men her bør det skjelnes, for eksempel mellom det som sies om frelse og det som sies om etikk. Hvordan man blir frelst bør ikke avhenge av samfunnet man lever i, mens hva som er etisk rett, er veldig avhengig av samfunnet man lever i. Gud har ikke åpenbart evig gyldige etiske regler, nettopp fordi at når det gjelder etiske spørsmål, så er det som er rett å gjøre i en situasjon avhengig av hva som er sant om den situasjonen. For eksempel kan du se en person slå en annen og tenke at det er uetisk og må forhindres, men så forstår du at det er selvforsvar og at det er den andre som trenger hjelp, men så forstår du at det er et skuespill og ingen trenger hjelp osv. Hva 14 Jeg svarer mer utfyllende på dette spørsmålet i artikkelen Kirke, åpenbaring og sannhet. Pannenberg og Swinburne om tolkning av åpenbaring i Jan-Olav Henriksen and Atle Ottesen Søvik, Livstolkning i skole, samfunn og kirke: Festskrift til Peder Gravem(Trondheim: Tapir, 2010),

13 som er rett og godt å gjøre i et samfunn vil også avhenge av hvordan det samfunnet er skrudd sammen. Det blir da en ekstra grunn til at Gud ikke har åpenbart evig gyldige etiske regler, nemlig at samfunn er så forskjellige. Noen ting er ganske likt fra samfunn til samfunn, slik at det alltid vil være rett å trøste dem som lider. Andre ting varierer mer fra kultur til kultur. Så kan man fortsatt tenke at dette gjør åpenbaringen utydelig, og det reiser det generelle spørsmål om hvorfor Guds åpenbaring er utydelig. For vi må innrømme at åpenbaringen er objektivt sett utydelig. I alle spørsmål finnes det kristne kirker som er uenige om hvordan Bibelen skal tolkes, og det er også stor uenighet blant dem som sier Bibelen skal tolkes bokstavelig. Gud kan ikke kreve at man må tolke Bibelen rett i detalj for å bli frelst, for da vil flertallet av kristne gå fortapt. Men hvorfor har ikke da Gud åpenbart seg tydeligere? Svaret på spørsmålet om hvorfor ikke Gud er mer tydelig i verden er samme som spørsmålet om hvorfor Gud ikke forhindrer mer lidelse. Dette har jeg skrevet mye om andre steder. 15 Hvis jeg skal si noe kort om det, handler det da om at Gud ønsker å skape både en verden som er selvstendig og levende vesener som er selvstendige, fordi en slik verden kan virkeliggjøre unike verdier. At Gud skaper en slik verden, er vår eneste mulighet til å bli til siden vi bare er produkter av denne verden. Det er ikke ondt av Gud, siden han tilbyr evig lykke i kompensasjon for alle, og jeg tror alle får et reelt valg om frelse, enten før eller etter døden. Dersom det viktigste i første runde er at vi blir til som selvstendige personer, og så i andre runde at vi forholder oss til tilbudet om frelse (enten før eller etter døden), så lar det seg forstå at Gud ikke er tydeligere tilstede i verden nå. Han var tydelig til stede gjennom Jesus, og dette er et unntak fordi Gud ønsket at det skulle være tilgjengelig en troverdig åpenbaringskandidat i det hele tatt for de som bruker sin selvstendighet til å søke Gud. Men hans mål er altså ikke at flest mulig fortest mulig skal vite at han finnes, for i så fall ville det ha vært et mislykket prosjekt, og en allmektig Gud mislykkes ikke i sine prosjekt. I mange spørsmål er det utydelig hva Bibelen sier, selv i sentrale spørsmål som frelse. Derfor er det stor uenighet mellom kirkesamfunn om hva frelse er og hvordan man blir frelst, og det er ikke lett å finne ut akkurat hvilken rolle gjerninger har i frelsen, for det finnes bibelvers som synes å tale mot alle syn. Jeg har selv i forbindelse med et bokmanus om fri vilje og frelse forsøkt å lese alle bibelversene om dette for å se hvordan det henger sammen, og det er fryktelig vanskelig for det er alltid et bibelvers som synes å tale imot. Den som tenker at dette er lett, bør lese Bibelen om igjen. Noe som er helt tydelig i Bibelen, er at det finnes en Gud og at han er sterkere enn døden fordi han reiste Jesus fra de døde. Hvordan det er Guds vilje at vi handler, er i større grad et ansvar overlatt til oss mennesker å finne ut ved hjelp av fornuft, samtale og erfaring. Dersom jeg har rett i at alle mennesker får et reelt valg om frelse, så er det ikke så farlig at åpenbaringen ikke er tydeligere. Dersom det ikke er slik, er det vanskelig å forstå at ikke Gud åpenbarer seg tydeligere. Hvordan bør Bibelen tolkes? For å oppsummere er det altså slik at når Bibelen skal tolkes, så må man ta for seg bibelteksten og alle andre relevante fakta og spørre om hvordan dette henger best sammen, og om man kan ha en forståelse av Guds åpenbaring og Bibelens innhold som gjør at det er mer koherent å tro at Gud har 15 Atle Ottesen Søvik, The Problem of Evil and the Power of God, Studies in Systematic Theology (Leiden: Brill, 2011). 13

14 åpenbart seg slik gjennom Jesus enn det som hevdes i alternative bibelsyn og livssyn. Dette er en stor jobb, men det er en jobb som kirke og teologi har tatt seriøst i 2000 år. Takket være denne jobben har mange dårlige tolkninger blitt forkastet, mange gode innsikter er blitt etablert og bevart, og mange nye problemstillinger er blitt åpnet for fortsatt diskusjon. Man kunne ønske seg i stedet en enkel verden hvor alt er svart og hvitt, men slik er altså ikke verden og heller ikke Bibelen. 14