side 2 Rogaland side 4 Agderfylkene side 5 Hordaland side 9 Sogn og Fjordane LANDSDEKKENDE SAKER /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "side 2 Rogaland side 4 Agderfylkene side 5 Hordaland side 9 Sogn og Fjordane LANDSDEKKENDE SAKER /"

Transkript

1 Innhold side 2 Rogaland side 4 Agderfylkene side 5 Hordaland side 9 Sogn og Fjordane KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i SØR- OG VEST-NORGE 01/2015 LANDSDEKKENDE SAKER / side 10 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET side 12 Leie side 13 Renhold side 15 Forsyning og Tilleggstjenester side 16 Portefølje Værhard høst og vinter i vest! Det har vært en svært værhard høst og vinter i vårt område. Friskest i minnet er ekstremværet Nina som Lørdag 10. januar feiet innover Vestlandet. Nina herjet fra lordag ettermiddag, natt til sondag og litt utover formiddagen pa sondag. Uvaret traff vart omrade fra Stavanger og nordover. Forsvarsbygg fikk dermed en travel helg og uke med a sikre og utbedre skadene. Bildet er av litt eldre dato og viser flommens herjinger i Lærdal i fjor høst. Dette er skader som nå er under utbedring. Flommen i Lærdal høsten 2014 resulterte i betydelige skader

2 Rogaland Madla, Jåtta Foto: Peder Torp Mathisen / Forsvarets Mediesenter Jåtta Aktivitetsnivået er høyt på Jåtta. Flere prosjekter er under oppstart og koordinering av aktivitetene er en viktig oppgave, forteller arenaleder Frode Hisdal. Et viktig organisatorisk grep i år, blir samarbeidet mellom arenaene på Jåtta og Madla. I praksis betyr dette mer utstrakt bruk av felles ressurser. Kundene på Jåtta vil derfor kunne møte flere «nye» Forsvarsbygg-ansikter i løpet av året. Madlaleiren er høyt prioritert på årets planer Madla Madlaleiren har blitt prioritert høyt på årets planer i Forsvarsbygg. Vi jobber nå med å sluttføre tiltakene som er påbegynt i fjor. Dette gjelder Traveljen (0100) hvor taket blir tekket om og nye innvendige dører til hver lugar (hvert rom) er kommet på plass. I tillegg starter arbeidet med å montere nytt ventilasjonsanlegg på velferdsbygget (0036). Kasernebyggene (0093 og 0094) er begge tilgodesett på inneværende komponentutskiftningsplan. Brannsikring og HMS-krav vil bli prioritert. Forsvarsbygg vurderer behovet i 0093 og 0094 og vil tilstrebe og jobbe for å flytte midler til Voksenopplæring (0035) og Adminbygget (0092). Behovet på voksenopplæringen handler først og fremst nytt ventilasjonsanlegg, mens det i administrasjonsbygget blant annet er behov for å brannsikre i kjelleren. Når vinteren slipper taket, setter vi i gang med asfaltering og ny oppmerking av øvre parkeringsplass. Innendørs vil to tekniske systemer få en nødvendig oppdatering. Dette omfatter systemet for brannvarsling, samt det eldste SD-anlegget som blant annet styrer varme og ventilasjon. Som ledd i dette arbeidet må en kommunikasjonslink mellom to bygg også utbedres, noe som gjøres i samarbeid med Cyberforsvaret og nettverkteknisk avdeling hos JWC. Den vanlige brukeren på Jåttå vil nok ikke merke så mye til disse prosjektene, men resultatet vil bli moderne og oppdatere anlegg som kan driftes mer effektivt, forklarer Frode Hisdal. NATO JWCs virksomhet står alltid i fokus, og prosjekter som ikke kan avsluttes før øvelser skal gjennomføres vil måtte ta en «kunstpause» når øvelsen krever full oppmerksomhet fra Forsvarsbygg, fortsetter arenalederen. Et annet pågående prosjekt berører utendørsbelysningen som vil bli skiftet ut i deler av leiren. Dette er typisk et arbeid som gjennomføres fortløpende mellom andre oppdrag og tiltak etter hvert som vi får planlagt det, avslutter Hisdal. På årets planer for Madla ligger også utskifting av takstein og råteskadet undertak på sykestuen (0031). Dette arbeidet skal etter planen utføres i løpet av mai måned. 2

3 Rogaland Madla, Jåttå Status på utvalgte prosjekter og tiltak i Rogaland: LOKASJON/ARENA BYGG (INVENTAR) PROSJEKT/TILTAK STATUS FERDIG Madla Traveljen (0100) Taktekking, ferdigstille tiltak fra % ferdigstilt Mars Madla Velferd (0036) Ventilasjon og brannsikring 25 % ferdigstilt Juni Madla Adm bygg (0092) Montere SD anlegg for varmestyring 75 % ferdigstilt Mars Madla Messe (0106) Utbedre papplager 25 % ferdigstilt April Sinnes To hytter Utvendig maling 0 % ferdigstilt Mai / Juni Sola Vaktbygg (0001) Innv brannsikring og elanlegg 0 % ferdigstilt Mai Sola Utendørs HMS-tiltak på tankanlegg 25 % ferdigstilt Juni Vatne Laftehytte (0014) Utbedre råteskader 25 % ferdigstilt Juli Vatne Lager (0064) Taktekking 25 % ferdigstilt Juli Vatne 5 bygg (UEBA) Sikre mot lekkasjer m.m 0 % ferdigstilt Juli Vatne Befalsmesse (0018) Maling og brannsikring 0 % ferdigstilt Juli 3

4 Agderfylkene Kjevik og Evje Kjevik Det er avsatt en del midler for å ruste opp bygning 0087 til kvarter og vi tar sikte på at arbeidet skal ferdigstilles før sommerferien i år. I tillegg vil det bli utført en del fasademaling på bygningsmassen. Idrettshallen vil bli sluttført i løpet av våren Blant annet er nederste del av tredragerne byttet ut med stål. De gamle tredragerne var angrepet av råte og måtte byttes ut. Ved å sette inn ståldragere slik det nå er gjort, unngås råteproblematikk i fremtiden. Dette bidrar til at idrettshallen fortsatt kan benyttes i mange år fremover. Foto: Jonas Christie / Forsvarets mediesenter I Forsvarsbygg snakker vi ofte om verdibevarende vedlikehold det vil si tiltak som gjør at bygningsmassen ikke blir ødelagt og fortsatt kan være i bruk. Tiltakene som er gjort på idrettshallen på Kjevik er et godt eksempel på verdibevarende vedlikehold i praksis. Status på utvalgte prosjekter og tiltak i Agder: LOKASJON/ARENA BYGG (INVENTAR) PROSJEKT/TILTAK STATUS FERDIG Evje SØF Kontroll av broer i skytefelt 0 % ferdigstilt September Kjevik Idrettshall (0084) Utbedre råteskader i konstruksjon. (Videreført prosjekt fra 2014) 75 % ferdigstilt Mars /april Kjevik Hangar 2 (0058) Brannvarslinganlegg / -sentral 25 % ferdigstilt April Kjevik Befalsforlegning (0087) Innvendig vedlikehold og brannsikring 0 % ferdigstilt Mai Kjevik Undervisning (0094) Sluttføre detaljer på trappetårn 75 % ferdigstilt Mars Kjevik Boliger Flere vedlikeholdstiltak 25 % ferdigstilt September Kjevik Velferd (0024) Ferdigstille energiledelsestiltak 50 % ferdigstilt Juni 4

5 Hordaland UVB, Laksevåg, Ulven, Knappen, Haakonsvern, Sjøkrigsskolen Lørdag 10. januar feiet ekstremværet «Nina» innover Vestlandet. Nina herjet fra lørdag ettermiddag, natt til søndag og litt utover formiddagen på søndag. Uværet traff vårt område fra Stavanger og nordover. Forsvarsbygg fikk dermed en travel helg og uke med å sikre og utbedre skadene. Ulven Nina «besøkte» også Ulven leir. Her forårsaket uværet skader på befalsmessen og stallen. Skadene omfattet taksteinskader, på godt norsk takstein som har blåst av taket. Her jobbes det nå med utbedring. UVB, Laksevåg Ubåtbunkeren på Laksevåg fikk store materielle skader på bygninger etter stormen Nina. Forsvarsbygg har sammen med rammeleverandør Dørmænen og Eide stått på for å begrense skadene. Som følge av skadene har det vært mange lekkasjer å håndtere. Blant annet har det vært pumpet ut liter vann annenhver dag over en periode. Permanent utbedring av skadene ble påbegynt i midten av februar. 5

6 Hordaland UVB, Laksevåg, Ulven, Knappen, Haakonsvern, Sjøkrigsskolen Steinras på Knappen Den 20. januar oppstod en uforutsett hendelse på Knappen. Det gikk et mindre steinras som hindret ferdsel inn og ut av Knappen depot. Forsvarsbygg fikk raskt oversikt over hendelsen og gjennomførte rydding og sikring av området med bolter og nett. Vegen var stengt i ca ett døgn etter raset. Sjøkrigsskolen Etter Nina, ble det en del skader på Borgen internat og skolebygget. Arbeidene på Borgen er igangsatt og øvrig arbeid vil tas fortløpende. Ellers pågår det en intern flyttesjau. Bolig og kvarter flytter nemlig inn i det gamle driftsteknikerkontoret i skolebygget, mens arenaleder og driftstekniker får nye kontorer på Sjøsiden. Lokale brukere vet dermed hvor Forsvarsbyggs lokale ressurser er å finne ved behov. Haakonsvern FORNØYDE MED FACELIFTEN Med kort frist og stramt budsjett har Forsvarsbygg forvandlet det slitte og utdaterte UVB skolebygget på Haakonsvern til trivelige og moderne kontor- og undervisningslokaler for MTB-våpenets treningssenter. I forbindelse med byggingen av det nye helikopterdetasjementet på Haakonsvern (HDH), måtte Missiltorpedobåtvåpenets treningssenter (MTBVTS) flytte ut fra dagens lokalisering ved nye HDH, og ned til det gamle og slitte skolebygget til undervannsbåtvåpenet (UVB) fra Dette for å gi plass til Luftforsvarets personell i bygget ved HDH. Etter noen hektiske måneder med oppussing og innredning, var det mandag duket for overlevering av det nyoppussede UVB skolebygget fra Forsvarsbygg til MTBVTS. - Vi er veldig fornøyd med hvordan bygget har blitt. Det var ikke så mye å skryte av før oppussingen ble satt i gang, men nå gleder vi oss til å flytte inn, sier Sjef MTB-våpenets treningssenter, Rune Lauritsen. Jeg synes vi har fått veldig mye ut av et forholdsvis lite budsjett. Det var viktig at dette prosjektet ble levert i tide, slik at brukerne kom seg ut av bygget hvor HDH-prosjektet nå skal inn, sier prosjektsjef i Forsvarsbygg, Bjørn Tore Rognstad. Totalt har Forsvarsbygg pusset opp nesten 800 kvadratmeter blant annet bestående av auditorium, klasserom, møterom, cellekontorer, lunsj- og pauserom samt garderober og sanitæranlegg. Dette var et bygg som var veldig godt slitt. Vi har vært nøye med å velge materialer som er prisgunstige, men samtidig tidløse og slitesterke for at vedlikeholdet skal bli så enkelt og billig som mulig. Alle gulv, vegger og tak er pusset opp, taket er delvis skiftet og isolert på nytt. Alt av teknisk utstyr til elektrisitet, ventilasjon og brannanlegg er nytt, sier prosjektleder i Forsvarsbygg, Linda Løtvedt Aas. Ved hjelp av vedlikeholdsmidler, har Forsvarsbygg også fått skiftet ut sanitæranleggene, alle dørene og rekkverk i trappeoppgangen. Til våren er det planlagt utbedring av den utvendige fasaden. På inventaret har vi hatt høy gjenbruksfaktor. Det meste av møbler til kontorene er gjenbrukt, mens klasserommene og lunsjrommet har fått nytt inventar, forteller inventarrådgiver i Forsvarsbygg, Mariann Davidsen. Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt med Forsvarsbygg. Det har vært et veldig fint og godt samarbeid både med Forsvarsbyggs prosjektledere og innredningsrådgiverne i dette prosjektet, avslutter Lauritsen. 6

7 Hordaland UVB, Laksevåg, Ulven, Knappen, Haakonsvern, Sjøkrigsskolen Treningsanlegget på Haakonsvern fikk Houens fonds diplom 2015 Forsvarsbygg ble tirsdag 20.januar tildelt Houens fonds diplom for det militære treningsanlegget på Haakonsvern i Bergen. Prisen er en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Arkitekturen er med på å forme samfunnet og jeg er opptatt av byggene og byrommenes kulturelle betydning. Houens fonds diplom er en æresbevisning for god arkitektur, uttalte kulturminister Thorild Widvey under utdelingen som fant sted i Arkitektenes Hus. Prisen deles ut til bygg som holder en god arkitektonisk standard over tid og skaper varig arkitektur. Det militære treningsanlegget på Haakonsvern er en velformet og balansert enhet. Det har vært kreativ bruk av fasademateriale og dette er et godt eksempel på langvarig arkitektur. Bygget gir et uttrykk av letthet, sa leder for bedømmelsesutvalget Odd Steinsvik. Byggets sterke miljøfokus er også fremhevet. Treningsanlegget på Haakonsvern stod ferdig i Anlegget på 9000 kvadratmeter, inneholder en svømme- og livredningshall, klatrevegg, idrettshall, nærkamprom, styrke- og kondisjonsrom, spinningsrom, samt område for skadeforebygging og restitusjon. Utenfor bygget finnes et anlegg på kvadratmeter med hinderbane, maritim sceneplattform, fotball- og løpebane, sier og kaianlegg. Arkitekt Knut Longva står bak utformingen av bygget og Grindaker Landskapsarkitekter har stått for uteområdene. Det er med stolthet og glede jeg tar i mot denne prisen som regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk, sa administrerende direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen da han mottok prisen. Han benyttet også anledningen til å takke alle som har bidratt til prosjektet fra prosjektledere til samarbeidspartnere. De andre byggene som mottok Houens fonds diplom 2015 var Lærernes hus, Grieghallen, Tromsdalen kirke, Nationaltheatret stasjon oppgang vest og Trollstigen vandring og utsiktspunkt. Diplom fra A. C. Houens fond regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Diplomet utdeles av det norske Kulturdepartementet etter innstilling fra landsstyret i Norske arkitekters landsforbund. I retningslinjene heter det at prisen kan tildeles «arkitekt for utkast til bygninger og ferdig oppførte bygninger eller bygningsgrupper, og annen fysisk formgiving, som er fremragende, selvstendige og arkitektonisk gjennomførte arbeider». Houens fonds diplomer en æresbevisning som det ikke følger penger med, men det aktuelle byggverket blir prydet med en bronseplakett. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter 7

8 Hordaland UVB, Laksevåg, Ulven, Knappen, Haakonsvern, Sjøkrigsskolen Status på utvalgte prosjekter og tiltak i Hordaland: LOKASJON/ARENA BYGG (INVENTAR) PROSJEKT/TILTAK STATUS FERDIG Brandset SØF - broer Kontroll av broer i skytefeltet 25 % ferdigstilt Mai Haakonsvern KNMT (0016) Taktekking, utbedre skade og planlagt vedlikehold 0 % ferdigstilt Mai Haakonsvern Lager (0038) Brannsikring 75 % ferdigstilt April / mai Haakonsvern Flotilje (0059) Ventilasjon og eltavler 25 % ferdigstilt Juni Haakonsvern Diverse bygg Vedlikehold av fasader 25 % ferdigstilt August Haakonsvern MTA (0770) Fasadevask 0 % ferdigstilt Mai Haakonsvern Flere boliger Vedlikehold 0 % ferdigstilt Oktober Knappen Fjellanlegg Radonforebyggende tiltak 75 % ferdigstilt Mars Knappen Hydrauliske dører Vedlikehold, fortsette tiltak fra % ferdigstilt Mars Mjølfjell SØF - broer Kontroll av broer i skytefeltet 25 % ferdigstilt September Sjøkrigsskolen Skolebygg (0002) Vedlikehold 0 % ferdigstilt September Sjøkrigsskolen Maskinlab (0025) Utbedring av lekkasje i port og kulvert 25 % ferdigstilt Juni Sjøkrigsskolen Barnehage (0006) Vedlikehold og utbedring av ventilasjon 25 % ferdigstilt Juni Ulven Befalsmesse (0051) Rømningsvei fra fritidsmesse 0 % ferdigstilt Juni Vågedal Traverskraner Utbedre mangler 25 % ferdigstilt Juli 8

9 Sogn og fjordane Lærdal, Florø Lærdal Florø Etter flommen i fjor høst ble det omfattende skader på infrastruktur og bygninger i Lærdal. Forsvarsbygg har vært på befaring og kartlagt skadeomfanget. Utbedring av skadene er godt i gang. Forsvaret har vært behjelpelig med vakthold, i forbindelse med at deler av anlegget var ute av drift og Forsvarsbygg ønsker å takke for det gode samarbeidet med FLO Forsyning, både på Haakonsvern og i Lærdal. Telenor ønsker å bygge ut kapasiteten for mobiltelefonsystemene, inkludert 4G mobilt bredbånd. Firmaet Technogarden bistår Telenor i dette arbeidet. Mobilmastene blir montert på bygget som huser 330 skvadronen. Forsvarsbygg er naturligvis informert om dette arbeidet, som vil resultere i en vesentlig forbedring av mobildekningen i området. Omfattende flomskader er nå i ferd med å bli utbedret Det er på hangaren som 330-svadronen benytter at mobilmastene skal monteres 9

10 LANDSDEKKENDE SAKER Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET! Nylig oppførte boliger ved Skjold leir i tråd med Forsvarets nye behov Når nyttårsrakettene gikk i været holdt Cecilie Jentoft i Forsvarsbygg pusten. I det vi skrev 2015 overtok nemlig Forsvarsbygg ansvaret for bolig- og kvarterforvaltningen i Forsvaret, og Cecilie, som nyslått leder for bolig og kvarter i Forsvarsbygg, hadde over natta fått hovedansvaret for hele moroa og mer enn nye kunder! 29. januar i referansegruppemøte mellom Forsvarsbygg og Forsvaret fremholdt Brigader Trond Kotte at overføringen hadde vært vellykket takket være et godt teamwork mellom Forsvaret og Forsvarsbygg. For meg var dette den første virkelige syretesten på at alt hadde gått bra, og at vi var på rett spor, forteller Cecilie Jentoft. Det er hyggelig med ros, og vi opplever også at samarbeidet har vært godt. I stort har forvaltningsoverføringen gått bra, men vi skal vi ikke stikke under en stol at vi har hatt og fortsatt har noen innkjøringsproblemer. Det vil nok derfor fortsatt gå noe tid før alle detaljer er på plass og alt fungerer helt som det skal, fortsetter hun. UNDERBEMANNING GAV UTFORDRINGER Jentoft kan fortelle at hovedutfordringen spesielt knytter seg til bemanning. Ved årsskiftet var det 15 ubesatte stillinger, og medarbeiderne som kom over fra Forsvaret var det i praksis ikke mulig å gi nødvendig opplæring til før i januar. En suksessfaktor i opp startsfasen har derfor vært et tett og godt samarbeid med Forsvaret lokalt. Dette har sikret at Forsvarets ansatte i minst mulig grad har blitt berørt eller opplevd problemer med forvaltningsoverføringen. INGEN «SPESIALORDNING» FOR BOLIGØKONOMIEN Forsvarsdepartementet besluttet i desember 2014 at de ikke ønsket å gå for en såkalt «lukket økonomi» knyttet til bolig og kvarter. En slik ordning ville gjort det mulig å benytte inntekter fra salg av uhensiktsmessige og utdaterte boenheter til direkte nyanskaffelse av mer hensiktsmessige boliger. Forsvarsdepartementet begrunner avgjørelsen med at de også i fremtiden ønsker å kunne disponere alle inntekter fra salg av eiendommer fritt innenfor sektoren. Konsekvensen av dette er at Forsvarsbygg fortsatt skal leie ut de samme boligene som før og at det ikke blir mer penger til verken å kjøpe nye boliger, eller til å pusse opp dem som allerede står der. Boligstandarden blir derfor den samme som før og behov for nye boliger og standardheving vil måtte behandles og prioriteres på lik linje med alle andre eiendomsbehov i sektoren. Enkelt sagt så blir det altså ingen økonomisk spesialordning for boliger. UTVIKLER EN LANDS- DEKKENDE LIK TJENESTE Dette endrer imidlertid ikke Forsvarsbyggs selvpålagte krav om å skape et bedre botilbud til Forsvarets ansatte. Cecilie Jentoft forteller at Forsvarsbygg ønsker å etablere og videreutvikle en landsdekkende lik bolig- og kvartertjeneste for Forsvarets ansatte. Målet er å tilby en profesjonell tjeneste, slik at leietakere og gjester vet hva de har å forholde seg til, uansett hvor de skal tjenestegjøre. Her vet vi det har vært store forskjeller, og vi har mye å tjene på å gjøre alt landsdekkende likt, understeker Cecilie. Samtidig presiserer hun at alle boliger som leies ut selvfølgelig også skal tilfredsstille kravene til helse, miljø og sikkerhet. HVOR SØKER DU OM DIN NESTE BOLIG? Selv om Forsvarsbygg har overtatt boligforvaltningen er det fortsatt Forsvaret som er ansvarlig for boligpolitikken i Forsvaret. Dette innebærer at det er Forsvaret som på samme måte som før legger føringene for bo-tilbudet, bestemmer hvem som er i målgruppen og fastsetter hva den enkelte skal betale i husleie. Din søknad skal derfor fortsatt sendes til Forsvaret, hvorpå den vil bli behandlet av de regionale boligrådene. Det er disse som fordeler boligene i boligfordelingsrundene. Søknadene med alle vedlegg må være boligrådene i hende tre uker før fordelingsmøtene finner sted. I 2015 gjennomføres boligfordeling i uke 6, 23 og 39. Forsvarsbygg er imidlertid opptatt av at søknadsprosessen skal være så enkel som mulig for deg. Derfor har vi opprettet nettjenesten «Basen» der du i forkant av neste søknadsrunde kan generere din boligsøknad. 10

11 LANDSDEKKENDE SAKER Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET! Fra og med 1. januar 2015 overtok Forsvarsbygg bolig- og kvarterforvaltningen fra Forsvaret. Dette innebar at Forsvarsbygg overtok ansvaret for å ivareta alle oppgaver og forhold rundt utleie av bolig og kvarter, samt oppfølgingen og kontakten mot den enkelte leietaker. Forsvarsbygg overtok også ansvaret for korttidsutleie av kvarter (hotelldrift). Det er utarbeidet en omfattende økonomimodell for den nye bolig og kvarterforvaltningen. Informasjon er sendt ut til alle avdelinger og ved behov kan du finne infoskrivet på saks/dokumentnummer: 2014/ /FORSVARET/ Bor du i en bolig, eller på et kvarter og har behov for å kontakte Forsvarsbygg? INNFLYTTINGSBEFARING OG NYE HUSLEIEKONTRAKTER Siden Forsvarsbygg nå har overtatt det direkte oppfølgingsansvaret for alle leietakere, skal det gjennomføres innflyttingsbefaringer og skrives nye leiekontrakter med alle leietakere. Dette arbeidet startet Forsvarsbygg opp i januar og det vil pågå gjennom store deler av Alle leietakere vil derfor bli kontaktet av lokal bolig- og kvarterforvalter for avtale om signering av kontrakt. Samtidig gjennomføres en innflyttingsbefaring. Dette er viktig fordi leietaker og Forsvarsbygg i fellesskap da kan avdekke og kartlegge feil og mangler på boliger og kvarter. I tillegg skal befaringen sikre god dialog og bidra til en tettere oppfølging av leietakerne i hvert enkelt boområde. BASEN NETTPORTAL FOR BOLIG OG KVARTER 5. januar 2015 ble «Basen» lansert. Portalen er et tilbud til Forsvarets ansatte som trenger å bestille og betale for korttidsovernatting i forbindelse med kurs, seminarer, øvelser eller lignende. Basen er dessuten tilgjengelig på alle mobile plattformer slik at man får tilgang til tjenesten (nesten)uansett hvor man måtte befinne seg. Portalen er blitt utviklet og basert på ønsker og behov som er avdekket gjennom dybdeintervjuer med Forsvarets ansatte, forteller Cecilie Jentoft. I «Basen» kan ansatte i Forsvaret også melde inn saker til Forsvarsbygg, søke informasjon om botilbudet eller søke om bolig og kvarter. Adressen til Basen er: Internett: Telefon: E-post: servicesenter@forsvarsbygg.no. E-post på FISBasis: FORSVARSBYGG SERVICESENTER (postboks) 11

12 LANDSDEKKENDE SAKER Leie Årshjul for dialog og planer Slik ser årshjulet til Forsvarsbygg ut der lokal kundedialog nå er satt inn i faste rammer. De kvartalsvise møtene gir Forsvarets EBA-ressurser på ulike nivåer mulighet til å bli kjent med Forsvarsbygg planverk for verdibevaring av bygningsmassen. Møtene er også planlagt slik at kunder og brukere gis anledning til å påvirke i forkant av beslutningene. De kvartalsvise møtene benyttes i tillegg til å presentere de ferdige planene og til å informere om framdriften i de ulike prosjektene og tiltakene som planene genererer. PRIORITERING Det er viktig å være oppmerksom på at Forsvarsbygg legger tilstandsanalyser til grunn for prioritering. Dette forteller Pål Rishovd som er leder for leietjenester i Forsvarsbygg. Hvis vi velger å sammenlikne med dette med en bil, kan tilstandsanalyser sees på som en «EU-kontroll» av bygningsmassen. - Alle som eier en bil forstår at hvis bremsene ikke virker skikkelig, må disse repareres før hullet i setetrekket kan prioriteres, poengterer Rishovd før han legger til; er flinke nok til dette, men at vi stadig jobber for å forbedre vår kundekommunikasjon. KAPASITETSTELLING Som en del av arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), helhetlige gjennomføringsplaner (HGP) og øvrige EBA-planer er det behov for å kartlegge ulike EBA-kapasiteter i Forsvaret. Det har tidligere ikke vært noe system for å registrere og gjenbruke denne typen informasjon. Forsvarsbygg har som en del av FMR gjennomført kapasitetstelling innenfor kategoriene kontor, undervisning, messe, mannskapsforlegning. Forsvarsbygg ser nå på muligheten for å legge disse nye registreringene inn i helhetlig eiendomsregister slik at de blir tatt vare på og kan gjenbrukes i senere planarbeid. - Slik fungerer Forsvarsbyggs prioritering i forhold til vedlikehold av bygningsmassen i Forsvaret også. Uansett skal planer kommuniseres godt og forankres lokalt før prosjekter og tiltak settes i gang. Forsvarsbygg må erkjenne at vi fortsatt ikke 12

13 LANDSDEKKANDE SAKER Reinhald REINHALDSAVTALAR 2015 Dei eksisterande reinhaldsavtalane blir vidareførte i Dei blir justerte for kjende endringar og prisjusterte slik avtalane legg opp til. PRISJUSTERING Det har dei siste åra vore ein jamn auke i lønnsnivået til reinhaldarar på om lag 4,5 prosent. I dei fleste reinhaldsavtalane står det følgjande: «Ved endring i tariffert lønn kan 80 prosent av abonnementsbeløpet regulerast med den prosentsatsen som lønna blir regulert med. Alle endringar av lønnsforhold skal kunne dokumenterast av Forsvarsbygg. Prisen kan ikkje justerast i oppstartsåret.» Det vil i praksis seie at Forsvarsbygg kjem til å justere prisane med 3,3 prosent. Det er foreslått å nytte den same prosentsatsen for alle reinhaldsavtalar i STATUS AVVIKLING AV REINHALDSTENESTER I FORSVARSBYGG Konkurransen om å levere reinhaldstenester til Forsvaret frå våren 2016 er kunngjord. Først blir det ein prekvalifiseringsrunde. Leverandørane må oppfylle alle kvalifikasjonskrava for å kunne delta i konkurransen. Det er berre kvalifiserte og utvalde leverandørar som får tilsendt konkurransegrunnlaget med invitasjon til å delta vidare i konkurransen. Det blei halde ein leverandørkonferanse onsdag 11. februar på Akershus festning. På konferansen informerte Forsvaret om prosessen og krava dei stiller til leverandørane. VERKSEMDSOVERDRAGINGAR Konkurranseutsetjing av reinhaldstenester for Forsvaret blir gjennomført som ei verksemdsoverdraging. Verksemdsoverdraging inneber i denne samanhengen at alle som har ein arbeidsavtale innanfor reinhald med Forsvarsbygg på overføringstidspunktet, vil få tilbod om jobb hos nye, eksterne leverandørar. Ei lukka pensjonsordning og andre tiltak for å kompensere for ulemper som enkelte tilsette opplever når dei byter arbeidsgivar, blir utgreidde vidare, seier statssekretær Øystein Bøe i Forsvarsdepartementet. dele landet inn i ti geografiske område. Det vil dermed bli inngått ti uavhengige rammeavtalar. Éin leverandør kan gjerne gi tilbod på eitt eller fleire område. Den same leverandøren kan såleis bli tildelt éin (1) eller inntil ti (10) rammeavtalar, eller det kan bli inntil ti ulike leverandørar. Som ei følgje av oppdelinga med ti geografiske område, inkludert ti rammeavtalar, vil det òg bli ti verksemdsoverdragingar. Forsvaret vil gjerne sikre at alle arbeidstakarar, uavhengig av kven som blir den nye arbeidsgivaren deira, skal bli behandla på ein god måte i og etter overdragingsprosessen. FØLGJANDE GEOGRAFISKE OMRÅDE VIL GJELDE: Område nr. Geografisk område Større lokasjonar 1 Finnmark Høybuktmoen, Porsangmoen, med tilhøyrande lokasjonar 2 Troms Bardufoss, Setermoen, Skjold, med tilhøyrande lokasjonar 3 Nordland, Troms Andøya, Ramsund, Sortland, Trondenes, med tilhøyrande lokasjonar 4 Nordland Bodø, Drevja, Mosjøen, Reitan, med tilhøyrande lokasjonar 5 Trønderlag, Møre og Romsdal Kuhaugen, Ørland, Værnes, med tilhøyrande lokasjonar 6 Hedmark, Oppland Dombås, Jørstadmoen. Rena, Terningmoen, med tilhøyrande lokasjonar 7 Hordaland, Sogn og Fjordane Haakonsvern, Wallemsviken, med tilhøyrande lokasjonar 8 Rogaland, Agder Jåtta, Kjevik, Madla, Sola, med tilhøyrande lokasjonar 9 Akershus, Oslo Akershus festning, Huseby, Kolsås, Linderud, Sessvollmoen, Kjeller, med tilhøyrande lokasjonar 10 Buskerud, Telemark, Øst- og Vestfold Karljohansvern, Rygge, med tilhøyrande lokasjonar (Matrisa ovanfor viser ei oversikt over dei ti geografiske områda. Kolonne 1 viser områdenummeret, kolonne 2 viser kva fylke som inngår i området, og kolonne 3 viser dei største lokasjonane som inngår i området. Omgrepet tilhøyrande lokasjonar vil seie bygningane og/eller leiren som skal reingjerast innanfor eit oppgitt område.) TI GEOGRAFISKE OMRÅDE Reinhaldstenester er ei landsdekkjande teneste, derfor har Forsvaret valt å 13

14 LANDSDEKKANDE SAKER Reinhald UNNTAK I prinsippet skal alt reinhald i Forsvaret gjennomførast av private firma. Forsvaret er ikkje ferdig med å vurdere kva område som skal vere unnatekne frå konkurranseutsetjing, men det blir berre nokre få stader, fortel oberst Steinar Hannestad i Forsvarsstaben. TA VARE PÅ MEDARBEIDARANE Hovudfokuset vårt sidan vi fekk oppdraget frå Forsvarsdepartementet, har vore å ta vare på medarbeidarane våre på ein skikkeleg måte, understrekar direktør i Forsvarsbygg Utleie, David Halvorsen. Sentralt i dette arbeidet er informasjon, sikring av arbeidsmiljøet og støtte og oppfølging av leiarar og andre medarbeidarar. Det er etablert ei sentral omstillingsgruppe og lokale omstillingsgrupper i dei seks marknadsområda til Forsvarsbygg. Vi i Forsvarsbygg er samtidig opptekne av å halde fram med å levere til Forsvaret fram til nye leverandørar er på plass, presiserer David Halvorsen. FORSKYVING Avviklinga av reinhaldstenester i Forsvarsbygg blir utsett frå 1. august 2015 til 30. april Grunngivinga er i hovudsak utfordringar knytte til anskaffingsprosessen og tryggleiksklarering av leverandørar og tilsette. Fakturering av 1. tertial utsettes med ca én mnd Etter at Forsvarsbygg overtok forvaltningen av bolig og kvarter fra årsskiftet skal alle kostnader knyttet til bolig og kvarter splittes ut på en egen faktura (husleie, forsyning, renhold og tilleggstjenester). Dette har vist seg å kreve noe mer regnskapsmessig utviklingsarbeid en først antatt. Konsekvensen er at faktureringen for 1. kvartal utsettes med ca. 1 måned og at kunder som både har bolig/kvarter og øvrig EBA i sin portefølje vil motta to ulike fakturaer. Denne formen for delt fakturering er besluttet av Forsvarsstaben og Forsvarsbygg i fellesskap og er et bevisst grep for å synliggjøre alle kostnader knyttet til bolig og kvarter i Forsvaret. Hvordan kontakter jeg egentlig Forsvarsbygg? Forsvarsbygg er en stor organisasjon med mange mennesker og avdelinger. Vi forstår derfor at det fort kan være utfordrende å vite hvordan man skal kontakte Forsvarsbygg. HELDIGVIS ER DETTE NOE VI HAR TENKT PÅ Forsvarsbyggs landsdekkende servicesenter er vårt primære kontaktpunkt som du enkelt ringer på telefon Her møter du hverken tastevalg, eller lang telefonkø og kommer direkte i kontakt med en av våre kompetente servicemedarbeidere. Hvis ikke servicesenteret kan hjelpe deg direkte, sørger de for at du kommer i kontakt med riktig person i Forsvarsbygg. Du slipper dermed å ringe rundt for til slutt å ende opp på noens mobilsvarer. Husk at Forsvarsbygg servicesenter aldri setter over en henvendelse til noen som ikke kan svare telefonen. Det mener vi er god service! Du behøver selvsagt ikke å ringe for å komme i kontakt med Forsvarsbygg. På vår nettside (forsvarsbygg.no) finner du både kundetorg, feilmeldingstjeneste og «Basen» - vår nye nettportal for bolig og kvarter. Chat har vi også og SMS tjeneste og faks(!) Foretrekkes e-post, er adressen servicesenter@forsvarsbygg.no eller FORSVARSBYGG SERVICESENTER (postboks) dersom du ønsker å bruke FISBasis. Våre intranettsider på FISBasis finner du under Organisasjon (Andre enheter) Forsvarsbygg. Med det sagt, har vi selvfølgelig en rekke dyktige medarbeidere lokalt som naturligvis kan kontaktes direkte, men er du i tvil ring eller se 14

15 LANDSDEKKANDE SAKER Forsyning Tilleggstenester Dei siste åra har teknologiske løysingar, som bruk av efaktura og auto matisert fakturahandtering, gjort det mindre ressurskrevjande å fordele kostnader med større presisjonsnivå. Det er derfor blitt bestemt at fordeling av forsyningskostnader knytte til energi, vatn, avløp og renovasjon skal skje med bruk av etablissementsnøklar frå og med Det fortel Andreas Teilman, som leier forsyningstenestene i Forsvarsbygg. Kostnader knytte til drift og vedlikehald av infrastruktur vil framleis bli fordelte med ein landsdekkjande fordelingsnøkkel. Teilman forklarer at endringa i praksis vil seie at den landsdekkjande einingsprisen fell bort, og at prisen for forsyningstenester med ny modell no vil vere avhengig av geografiske og lokale føresetnader. Forsvarsbygg legg om til fordelingsnøklar per etablissement for å oppnå ei meir reell og korrekt fordeling av forsyningskostnader. EIT KRAV FRÅ FORSVARET Forsvaret har i den seinare tida stilt stadig høgare krav til ei meir nøyaktig fordeling av forsyningskostnader per driftseining i Forsvaret (DIF). Forsvarsbygg prøver å oppfylle Forsvaret sine forventingar til korrekt fordeling, og endringa er eit tiltak som skal vareta dette, seier Teilman. Med den nye modellen vil dei faktiske kostnadene til eit gitt etablissement i langt større grad bli spegla ved vidarefakturering til DIF. Til dømes vil tiltak for å spare energi på eit etablissement bli synleggjorde ved at det gir utslag på fakturaen til den enkelte DIF på etablissementet, avsluttar Andreas Teilman. Fjernvarmerøyr på Bardufoss Tilleggstenester er enkelt forklart «alt» som ikkje blir betalt gjennom husleiga, men som Forsvarsbygg òg kan levere. Merk at Forsvaret står fritt til å bestille dei fleste tilleggstenestene frå andre enn Forsvarsbygg. Anita Westmann leier tilleggstenestene i Forsvarsbygg. Ho oppmodar om at avdelingane klargjer kven som har myndigheit til å bestille tilleggstenester, og at det blir formidla til Forsvarsbygg. Dersom bestillingane i tillegg blir knytte opp mot ein innkjøpsordre (IO/RIO), sikrar det god sporbarheit. Dette er to enkle grep som bidreg til å optimalisere bestillingar av tilleggstenester, held Westmann fram. Diskusjonar har nemleg lett for å oppstå når det er uklart kven som er bestillaren, og kva fullmakter vedkommande har. Den klassiske oppmodinga om å bestille i så god tid som mogleg er òg verd å minne om, seier Anita Westmann. I 2013 blei påslaget på tilleggstenester endra frå 7,5 til 4 prosent. Det er viktig å vere klar over at dette samtidig endra kva påslaget faktisk dekkjer. No er det berre fakturering og handtering av garantisaker som er dekte av påslaget. Kostnader til innhenting av pristilbod, synfaringar osv. kjem derfor i tillegg til sjølve leveransen. BRUKARDEFINERT UTVIKLING Westmann fortel vidare at brukardefinert utvikling (BDU) er ei av dei store tilleggstenestene Forsvarsbygg leverer. Når det ligg føre ei godkjenning av slike tiltak, oppmodar vi om at Forsvarsbygg blir kontakta så fort som mogleg. Det bidreg til å sikre ein god planleggingsprosess. Prisberekning, dialog med underleverandørar og i mange tilfelle utlysing av konkurransar tek tid, men er påkravd i samband med gjennomføring av BDU-tiltak, forklarer Anita. SIKRINGSTENESTER Avtalen om at Forsvarsbygg skal levere sikringstenester til Forsvaret i 2015 er signert. Anita Westmann oppmodar alle som har noko med denne typen tenester å gjere, om å setje seg inn i den nye avtalen med aktuelle vedlegg. Dersom du synest at noko er uklart i den nye avtalen, eller du har spørsmål, er det viktig at du tek kontakt med Forsvarsbygg, slik at vi kan få gitt svar. Sikringstenester er både eit spennande og høgaktuelt tenesteområde der utviklinga går svært fort. Forsvarsbygg jobbar derfor heile tida med å vere oppdatert innanfor dei delane av fagområdet som er relevante for leveransen til Forsvaret. Det er for tida fleire store prosjekt på gang over heile landet, og det er stort behovet for fleire kvalifiserte sikringsingeniørar. Truleg vil du komme til å sjå både stillingsannonsar og nye ansikt i løpet av året, avsluttar Anita Westmann. Behov for fleire stikkontaktar er eit typisk døme på ei tilleggsteneste 15

16 LANDSDEKKANDE SAKER Portefølje AREALSTATUS AREALENDRING SIDAN 31. DESEMBER 2013 (M 2 ) FLO ( ) FOH ( ) Heimevernet ( ) Hæren ( ) Luftforsvaret ( ) Sjøforsvaret ( ) Anna Forsvaret ( ) PROSENTDEL AREAL AREAL UTRANGERT AV FORSVARET SISTE 12 MND* PROSENTDEL HUSLEIGE FLO (24 %) FOH (3 %) Heimevernet (6 %) Hæren (25 %) Luftforsvaret (18 %) Sjøforsvaret (9 %) Anna Forsvaret (15 %) FLO (15 %) FOH (4 %) Heimevernet (5 %) Hæren (28 %) Luftforsvaret (20 %) Sjøforsvaret (9 %) Anna Forsvaret (20 %) des 13 jan 14 feb 14 mar 14 apr 14 mai 14 jun 14 jul 14 aug 14 sep 14 okt 14 nov 14 des 14 * Forsvaret sitt mål for arealreduksjon er m2 innan AVHENDA OG NYBYGG SISTE 5 ÅR (M 2 ) Måltal Faktisk reduksjon Avhenda Erverva UT: Gammalt lager på Setermoen Talgrunnlaget for grafane er basert på porteføljen til Forsvarsbygg utleige INN: Rehabilitert tømmerhytte på Jørstadmoen 16

17 SNAKK MED OSS! RING OSS: Vi lovar å svare deg innan 20 sekund. Servicesenteret til Forsvarsbygg er berre eit par tastetrykk unna. Dersom du oppdagar feil, manglar eller skadar ved bygg og anlegg, vil vi gjerne at du varslar oss på telefon, SMS eller e-post. NYHET FORSVARSBYGGS NYE NETTPORTAL FOR BOLIG OG KVARTER Alle meldingar til oss blir registrerte. Hos oss er alle like viktige! KONTAKT FORSVARSBYGG Telefon: SMS: 1960 (start meldinga med FB) e-post: e-post (FISBasis): forsvarsbygg servicesenter (postboks) Fax: (begrensa) / (ugradert) Chat: Kundetorg: Basen: Forsvarets intranett: Tenestepost: Fakturaadresse: Organisasjon > Forsvarsbygg Forsvarsbygg, postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO Forsvarsbygg fakturasenter, postboks 4394, 2308 HAMAR

LANDSDEKKENDE SAKER /

LANDSDEKKENDE SAKER / KVARTALET 01 15 NYHETSBREV / Aktuelle saker for leietakere og brukere av Forsvarsbyggs arenaer Innhold LANDSDEKKENDE SAKER / side 1 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET!

Detaljer

side 1 Felles lokale saker LANDSDEKKENDE SAKER /

side 1 Felles lokale saker LANDSDEKKENDE SAKER / KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i HÅLOGALAND 01/2015 Innhold side 1 Felles lokale saker LANDSDEKKENDE SAKER / side 3 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN

Detaljer

side 2 Felles lokale saker side 4 Hedmark side 5 Oppland LANDSDEKKENDE SAKER /

side 2 Felles lokale saker side 4 Hedmark side 5 Oppland LANDSDEKKENDE SAKER / Innhold side 2 Felles lokale saker side 4 Hedmark side 5 Oppland KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i HEDMARK OG OPPLAND 01/2015 LANDSDEKKENDE SAKER / side

Detaljer

side 2 Lokale fellessaker LANDSDEKKENDE SAKER / side 4 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET!

side 2 Lokale fellessaker LANDSDEKKENDE SAKER / side 4 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET! Innhold side 2 Lokale fellessaker LANDSDEKKENDE SAKER / side 4 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg: EN GOD MEN SVÆRT HEKTISK START PÅ ÅRET! side 6 Leie KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker

Detaljer

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER

RAMMEAVTALE: VIKARTJENESTER Side 1 av 5 LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 1 av 5 VEDLEGG C LEVERINGSTID OG BETINGELSER RAMMEAVTALE: 2014026745 VIKARTJENESTER Side 2 av 5 1 Leveringstider Leverandøren skal ved mottak av forespørsel

Detaljer

side 2 Hålogaland nord side 4 Hålogaland sør LANDSDEKKENDE SAKER /

side 2 Hålogaland nord side 4 Hålogaland sør LANDSDEKKENDE SAKER / Innhold side 2 Hålogaland nord side 4 Hålogaland sør KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i HÅLOGALAND LANDSDEKKENDE SAKER / side 5 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk

Detaljer

Legolandsbyen på Setermoen - 2012. Forsvarsbygg utvikling nord. Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013. Pr 28.5.13

Legolandsbyen på Setermoen - 2012. Forsvarsbygg utvikling nord. Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013. Pr 28.5.13 Legolandsbyen på Setermoen - 2012 Forsvarsbygg utvikling nord Møte i Harstad og Narvik 30. mai 2013 Pr 28.5.13 GSV: Kjøkken- messebygg Høybuktmoen, ferdig 2011 Bygget for spesialisering og helhet Ca 1500

Detaljer

Vegtrafikkindeksen 2018

Vegtrafikkindeksen 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken

Detaljer

Vegtrafikkindeksen august 2018

Vegtrafikkindeksen august 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018

Detaljer

Vegtrafikkindeksen juni 2018

Vegtrafikkindeksen juni 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018

Detaljer

Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011. Forsvarsbygg utvikling nord. Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13

Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011. Forsvarsbygg utvikling nord. Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13 Kjøkken-/messebygg på Andøya - 2011 Forsvarsbygg utvikling nord Byggebørs i Tromsø 23. januar 2013 Pr 21.01.13 Forsvarsbygg utvikling nord Planlegger, utvikler og leder bygging av ca hundre små og store

Detaljer

Utleie Markedsområde Østlandet KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

Utleie Markedsområde Østlandet KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET Utleie Markedsområde Østlandet KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 1 Om Forsvarsbygg 1.1 Generelt Forsvarsbygg utøver eierfunksjonen på vegne av Forsvarsdepartementet, og er en betydelig

Detaljer

Vegtrafikkindeksen oktober 2018

Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober

Detaljer

Tjenestene i Avtalen er valgfrie, og den enkelte hjelpemiddelsentral har selv valgt om de ønsker å være tilknyttet tjenestene.

Tjenestene i Avtalen er valgfrie, og den enkelte hjelpemiddelsentral har selv valgt om de ønsker å være tilknyttet tjenestene. Betingelser Omfang og bruk av avtalene Innenfor produktområdet stoler med oppreisningsfunksjon har NAV Økonomiavdeling inngått hhv. Rammeavtale for kjøp av stoler med oppreisningsfunksjon, tilbehør, reservedeler

Detaljer

Journaldato: 16.10.2012, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype: I,U,X,N, Status: J - Journalført. Dok.dato: 16.10.2012

Journaldato: 16.10.2012, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype: I,U,X,N, Status: J - Journalført. Dok.dato: 16.10.2012 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: FBJ - FB journalenhet, Dokumenttype:,U,X,N, Status: J - Journalført 07.11.2012 nnhold: Søknad og CV - Serviceleder renhold markedsområde Oslo

Detaljer

Vegtrafikkindeksen februar 2017

Vegtrafikkindeksen februar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore

Detaljer

Vegtrafikkindeksen januar 2017

Vegtrafikkindeksen januar 2017 Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen februar 2018

Vegtrafikkindeksen februar 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar

Detaljer

Vegtrafikkindeksen januar 2018

Vegtrafikkindeksen januar 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. august

Vegtrafikkindeksen. august Vegtrafikkindeksen 2010 august Vegtrafikkindeksen august 2010 Det var 2,9 meir trafikk i august 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 2,7 trafikkauke med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen 2017

Vegtrafikkindeksen 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. august

Vegtrafikkindeksen. august Vegtrafikkindeksen 2011 august Vegtrafikkindeksen august 2011 Det var meir trafikk i august 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,6 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. oktober

Vegtrafikkindeksen. oktober Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juni

Vegtrafikkindeksen. juni Vegtrafikkindeksen 2010 juni Vegtrafikkindeksen juni 2010 Det var meir trafikk i juni 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette kjøretøy

Detaljer

Vegtrafikkindeksen august 2017

Vegtrafikkindeksen august 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.

Detaljer

Vegtrafikkindeksen juni 2017

Vegtrafikkindeksen juni 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga

Detaljer

Vegtrafikkindeksen mars 2017

Vegtrafikkindeksen mars 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Markedsområdet VEST KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

Markedsområdet VEST KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET Markedsområdet VEST KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 1 Om Forsvarsbygg 1.1 Generelt Forsvarsbygg utøver eierfunksjonen på vegne av Forsvarsdepartementet, og er en betydelig byggherre,

Detaljer

Vegtrafikkindeksen mars 2018

Vegtrafikkindeksen mars 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn

Detaljer

Vegtrafikkindeksen september 2018

Vegtrafikkindeksen september 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. april

Vegtrafikkindeksen. april Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks

Vegtrafikkindeksen. Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken

Detaljer

September. Vegtrafikkindeksen

September. Vegtrafikkindeksen September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006

Vegtrafikkindeksen. Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med

Detaljer

Foto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai

Foto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke

Detaljer

KVARTALET. «Det enkle er ofte det beste» Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i TROMS OG FINNMARK

KVARTALET. «Det enkle er ofte det beste» Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i TROMS OG FINNMARK Innhold side 2 Finnmark side 3 Troms KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i TROMS OG FINNMARK 03/2015 LANDSDEKKENDE SAKER / side 6 Bolig og kvarter i Forsvarsbygg

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen april 2017

Vegtrafikkindeksen april 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga

Detaljer

Vegtrafikkindeksen november 2017

Vegtrafikkindeksen november 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. november

Vegtrafikkindeksen. november Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

januar Vegtrafikkindeksen

januar Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Vegtrafikkindeksen mai 2019

Vegtrafikkindeksen mai 2019 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mai 2019 Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen mai 2019 Det var % auke i trafikk i mai 2019. Utviklinga hittil i år

Detaljer

august Vegtrafikkindeksen

august Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen august Vegtrafikkindeksen august 2008 Det var 1,4 mindre trafikk i august 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 1,2 mindre trafikk med

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette

Detaljer

september Vegtrafikkindeksen

september Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mars

Vegtrafikkindeksen. mars Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. årsindeks

Vegtrafikkindeksen. årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. august

Vegtrafikkindeksen. august Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet Notat 21/2018 Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet BEHOVET FOR FAGLÆRTE MEDARBEIDARAR AUKAR I DET NORSKE ARBEIDSLIVET FORFATTAR: LINDA BERG ISBN: 978-82-7724-328-3 KOMPETANSE

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. februar

Vegtrafikkindeksen. februar Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. september

Vegtrafikkindeksen. september Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke

Detaljer

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. januar

Vegtrafikkindeksen. januar Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juni

Vegtrafikkindeksen. juni Vegtrafikkindeksen juni 2009 Vegtrafikkindeksen juni 2009 Det var 1,2 meir trafikk i juni 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. August

Vegtrafikkindeksen. August Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med

Detaljer

februar Vegtrafikkindeksen

februar Vegtrafikkindeksen februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk

Detaljer

juli Vegtrafikkindeksen

juli Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette

Detaljer

side 2 Lokale saker side 4 Status på utvalgte prosjekter og tiltak LANDSDEKKENDE SAKER /

side 2 Lokale saker side 4 Status på utvalgte prosjekter og tiltak LANDSDEKKENDE SAKER / Innhold side 2 Lokale saker side 4 Status på utvalgte prosjekter og tiltak KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i TRØNDELAG 03/2015 LANDSDEKKENDE SAKER / side

Detaljer

side 2 Lokale saker side 3 Romerike side 4 Oslo og omegn side 5 Østfold, Vestfold og Buskerud LANDSDEKKENDE SAKER /

side 2 Lokale saker side 3 Romerike side 4 Oslo og omegn side 5 Østfold, Vestfold og Buskerud LANDSDEKKENDE SAKER / Innhold side 2 Lokale saker side 3 Romerike side 4 Oslo og omegn side 5 Østfold, Vestfold og Buskerud KVARTALET Nyhetsbrev med lokale og landsdekkende saker til brukere og leietakere i FYLKENE RUNDT OSLOFJORDEN

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

juni Vegtrafikkindeksen

juni Vegtrafikkindeksen juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold

Detaljer

Eksamen hausten 2013

Eksamen hausten 2013 Eksamensoppgåve for følgjande fylke: Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oppland, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Eksamen hausten 2013 Fag: MAT1001

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen juli 2009 Vegtrafikkindeksen juli 2009 Det var 3,3 meir trafikk i juli 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 3,8 trafikkauke med lette kjøretøy

Detaljer

Vegtrafikkindeksen 2008

Vegtrafikkindeksen 2008 Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen 2008 Det var 1,3 meir trafikk i 2008 enn i 2007. Trafikkveksten i 2008 var 1,3 for lette kjøretøy og 1,5 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juli

Vegtrafikkindeksen. juli Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette

Detaljer

mars Vegtrafikkindeksen

mars Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. januar

Vegtrafikkindeksen. januar Vegtrafikkindeksen 2010 januar Vegtrafikkindeksen januar 2010 Det var 0,3 mindre trafikk i januar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,8. Det var ingen endring ( )

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. juni

Vegtrafikkindeksen. juni Vegtrafikkindeksen 2011 juni Vegtrafikkindeksen juni 2011 Det var 0,5 mindre trafikk i juni 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,2 mindre trafikk med

Detaljer

mai Vegtrafikkindeksen

mai Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy

Detaljer

Vegtrafikkindeksen september 2017

Vegtrafikkindeksen september 2017 Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Vegtrafikkindeksen juni 2019

Vegtrafikkindeksen juni 2019 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2019 Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2019 Det var 1,5 % mindre trafikk i juni 2019

Detaljer

Vegtrafikkindeksen. mai

Vegtrafikkindeksen. mai Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy

Detaljer

Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg.

Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg. Vi skaper varige verdier Forsvarsbygg Utvikling støtter Forsvarets operative virksom het, og utvikler og skaper funksj onelle eiendom m er, bygg og anlegg. Alle prosjekter utvikles i et tett samspill med

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Estimert innsamlet beløp husvis pr Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19

Detaljer

april Vegtrafikkindeksen

april Vegtrafikkindeksen april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med

Detaljer