INNHOLD: Nr UTGITT AV OSLO MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD: Nr. 4-2008 UTGITT AV OSLO MUSEUM"

Transkript

1 Nr UTGITT AV OSLO MUSEUM avd. Bymuseet FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: FAX: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Hans Philip Einarsen Vegard Skuseth Knut Sprauten FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik UTFORMING: Terje Abrahamsen INNHOLD: Nils Voje Johansen I spennet mellom ballongferd og universitetskamp litt om Bernt Anker som naturviter Side 2 Hanne Østhus Arbeid, underordning og selvstendighet: livet som tjener i 1700-tallets Christiania Side 16 Lars Emil Hansen Observatoriegt. 2b Side 26 Bård Isdahl Barndommens landskap på østkanten Side 32 Harald Magnus Kvifte Byens offentlig rom mangfold og toleranse Side 40 Tidsspennet du møter i dette nummeret av Byminner er på godt over 200 år. Vi presenteres for både herskap og tjenere på slutten av 1700-tallets Christiania. Nils Voje Johansen presenterer oss for en mer ukjent og eventyrlig side ved Bernt Anker, og Hanne Østhus gir oss et innblikk i hvordan livet kunne arte seg for en tjener eller tjenestejente på 1700-tallet. Bymiljøet og boligmiljøet for barn i nye boligprosjekter i Oslo har vært diskutert i den senere tid. Bård Isdahl forteller oss hvordan barns oppvekstmiljø har endret seg siden etterkrigstiden og fram til i dag. Mangfoldsåret 2008 nærmer seg slutten. Ønsker vi og aksepterer vi et mangfold i det offentlige rom som medfører synliggjøring av store sosiale og menneskelige problemer? Dette er temaet Harald Magnus Kvifte tar opp i sin artikkel. 1

2 I spennet mellom ballongferd og universitetskamp litt om Bernt Anker som naturviter. Nils Voje Johansen I Byminner Nr hadde Kristian Fougner en interessant artikkel om de første ballongoppstigninger i Norge. Artikkelen tar spesielt for seg omstendigheter rundt Dionysius de Fontenelles mulige ballongoppstigning i 1791, men refererer også til Alf Colletts Gamle Christianiabilleder hvor det hevdes at det i 1782 ble sendt opp en ballong i Christiania. Fougner påpeker helt riktig at dette ville vært bemerkelsesverdig tidlig, og den omtalte begivenheten er da også etter all sannsynlighet den som skjedde 12. november Norske Intelligenz-Sedler fra 17. november samme år gir mer informasjon om begivenheten. Hovedoppslaget den dagen lyder: 2 Christiania, Afvigte Fredags Aften Klokken 9 1/2 slet blev en Aerostatisk Maskine 1 afsendt fra Herr Etats-Raad Ankers Have; Den steeg, til de Tilstedeværendes Fornøyelse i 2 1/2 Qvarteers Tiid saa høyt, at man ikke kunde øyne den. Maskinen var af tyndt Papiir 6 Foed høy, og 12 Foed i Omkreds naar opfyldt. Øverst paa var hengt en Seddel, som lovede Finderen 1 Rdlr. i Belønning for Underretning til Herr Peder Anker hvor den var nedfalden, som formodentlig vil blive Norden for Christiania, da Vinden paa den Tiid var Sønden. Ballongen ble sendt opp fra hagen til Bernt Anker, det vil si Paléhagen, som lå omtrent der vi i dag finner Christian Frederiks plass. Avisreferatet viser at de som stod bak oppsendingen ønsket å drive en smule forskervirksomhet, siden de forsøkte å finne ut hvor ballongferden endte. Ballongen var ca. 2 meter høy og hadde en diameter på omlag 1,25 meter, det vil si en avlang fasong i høyderetning. Den steg i drøye 35 minutter før den forsvant ut av syne. Hva den var fylt med står det ikke noe om, men det fantes kun to typer ballonger, varmluftsballonger

3 Norske Intelligenz-Sedler bragte 17. november 1784 nyheten om at det var sendt opp en ballong i Christiania. og hydrogenballonger. Hvem som stod bak ballongferden, er heller ikke oppgitt i nyhetsoppslaget, men det er sannsynlig at det var lokale entusiaster med Bernt Anker i spissen. Vi skal senere komme tilbake til informasjon som kan underbygge en slik hypotese. Bernt Ankers bror, Peder Anker, stod som kontaktperson dersom noen fant ballongen. Dette kan indikere at også han var med, men det er også rimelig å anta at hans navn stod på lappen siden han eide skogområdene hvor man forventet at ballongen ville falle ned. Etter at de første ballonger var sendt opp i Frankrike i 1783, herjet det nærmest en ballongfeber i Europa. Også Det norske Selskab i København var opptatt av nyhetene om at verdens første aeronauter, François Pilâtre de Rozier og François Laurent de Marquis d Arlandes, hadde gått til værs i Paris 21. november I selskapets verseprotokoll finner vi flere dikt om fenomenet, blant annet et av Bendix Djurhuus Prahl: Og da den neddalte Maskine Luftseyleren sætter paa Land, Parisiske Piger fremtrine Og krandse den modige Mand; hans Hierte de veed at oplive, Stor Løn for sin fare han vandt, da Kysse den Kulde fordrive, Som Helten blandt Skyerne fandt. Naturviteren Bernt Anker Christen Hee Hvass ( ) må senest i 1763 blitt ansatt som privatlærer for brødrene Anker i Christiania. Han var student fra Randers skole i 1747 og hadde tatt attestas (presteeksamen) i Det er uklart hva han deretter livnærte seg av, men antagelig har han vært privatlærer. Kanskje har han også vært knyttet til sin 3

4 onkel, Christen Hee ( ), som var ansatt ved Søetaten i København og fra 1759 professor i matematikk ved København universitet. Hee Hvass var en mann med naturvitenskapelige interesser, og han skal allerede i 1764 ha vært i forhandlinger med engelskmenn om å utgi en forbedret utgave av Tycho Brahes verker. 2 Etter at brødrene Anker hadde fått noe utdannelse hjemme, ble de sammen med sin lærer sendt på dannelsesreiser i Europa. Et av de første stoppene var Uppsala hvor de skulle høre forelesninger av botanikeren Carl von Linné ( ). Linné var den vitenskapelige stjernen i Norden verdensberømt for sitt system for inndeling av plantene. Studenter fra mange land kom til Uppsala for å høre hans forelesninger, og han var kjent som en god lærer som vekket studentenes interesse for faget og naturen. Bernt Anker opplyste dessuten i brev til Christen Pram i 1796 at brødrene hadde hørt forelesninger av flere fremstående vitenskapsmenn i Uppsala. De tre han nevnte var: 3 Johan Gottschalk Wallerius ( ), som i 1750 var blitt den første professoren i kjemi og metallurgi i Sverige, en posisjon han hadde frem til Han var kjent som en god forsker, men la også for dagen en omfattende interesse for undervisning. 4 Torben Olof Bergman ( ), som i 1758 var blitt dosent i fysikk. I 1761 ble han adjunkt i matematikk og i 1767 professor i kjemi og farmakologi. Han var kjent for å holde gode forelesninger, preget av kjærlighet til fagene. Mange av Sveriges beste kjemikere hadde ham til lærer, og også utenlandske vitenskapsmenn dro til Uppsala for å følge hans undervisning. 5 Anders Berck ( ), som i 1741 ble professor i økonomi og nasjonaløkonomi. Professoratet i nasjonaløkonomi var det første i sitt slag i Sverige og et av de første i Europa. Berck ble den nasjonaløkonomiske vitenskapens grunnlegger i Sverige, og hans bok Inledning til almänna hushålningen er det første svenske arbeidet på dette området. Boken fikk også innpass på flere utenlandske læresteder. 6 Det ser altså ut til at Hee Hvass plukket forelesere med nennsom hånd. Oppholdet i Uppsala skjedde antagelig høsten 1763 eller i Vi vet at tre brødre Anker var i København i begynnelsen av januar Johan Fredrik Bartholin skrev 7. januar 1764 brev til Bolle Willum Luxdorph i København hvor han omtalte handelsmannen Christian Anker, og tilføyde: Hand har nu 3 smukke og artige Børn i København tilligemed deres Informator Hvass, som er een meget brav Karl i Mathematiqven, hvilken tilligemed Børnene skal reise udenlands til Sommer. Skulde Deres høyvelbaarenhed behøve nogle engelske Bøger, da kand De sikkert betroe Hvass Commissionen naar hand kommer til Engelland, hvor hand har været eengang tilforn. Kiender De ham ej, saa vil De finde Fornøielse af at tale med ham, som er vel kient af min Broder. 7 Vi vet at Bernt Anker ble immatrikulert ved København Universitet 9. mai 1764, og etter universitetsmatrikkelen hadde han da blant annet skaffet seg kunnskaper i matematikk, fysikk, økonomi og statsvitenskap. 8 Dette stemmer godt 4

5 Modell av den ballongen brødrene Montgolfier demonstrerte 4. juni Ballongen var 36 fot i diameter. overens med de fagene brødrene skal ha studert i Uppsala. Noen år senere, i desember 1768, ble Bernt Anker registrert som akademisk borger ved universitetet i København. Selv om vi ikke kan betegne ham som vitenskapsmann, forsøkte han å holde seg godt orientert i flere emner i fysikk, kjemi og bergvitenskap. Hans interesser førte til at han etter hvert ble opptatt i tre lærde selskap. Allerede 3. desember 1770 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. I 1782 ble han foreslått som medlem av The Royal Society i London etter anbefaling av åtte medlemmer. 9 I forslaget fremhevet forslagstillerne at 5

6 Bernt Anker var forretningsmann, verkseier, skogeier mm og ble etter hvert Norges rikeste mann. Han var dessuten interessert i fysikk og bergvitenskap og skrev også flere skuespill. Jean-Pierre Blanchard og John Jeffries krysser 7. januar 1785 den engelske kanal med ballong. Ole Chrisopher Wessel var sammen med Bernt Anker den ledende personen i universitetskomiteen som ble nedsatt i Christiania i Bildet viser den lærde Wessel foran sin boksamling. Det er ukjent hvem som har malt bildet (som finnes i flere kopier), men vi vet at den danske maleren Christian August Lorentzen i 1792 besøkte og malte Wessels eiendom Stubljan. We the underwritten do from our personal knowledge recommend him as a Gentleman well skilled in Natural Knowledge and other branches of Literature, and likely to become an useful and valuable Member. Bernt Anker ble opptatt som Fellow av The Royal Society 7. november Vi vet dessuten at da han oppholdt seg i London våren 1783, var han med å foreslå den danske diplomaten Christopher Vilhelm Dreyer ( ) til medlem av selskapet. 10 Den 31. mai 1794 ble Bernt Anker medlem av Kungliga Vetenskaps- Akademien i Stockholm etter forslag fra friherre Samuel Gustaf Hermelin ( ), kartograf og bergråd. I forslaget fremhever Hermelin at Anker förenar med egen Kunskap flere Vetenskaper, vacara Samlingar af Mineralier, Han har både drift och förmoga, at befordra Bergs Wetenskapen, och låter nu udi Norrige inretta serskilte Bly-, Koppar- och Guldverck genom tvänne 6

7 Svenske Bergsmän hvilket tilicka tjenar för deras upmuntran och öfning. Och jag har mig bekant, at Herr Ancker med mycket nøje skulle anse, om honom lämnas anledning, at på nogot sätt kunna tjena Kongl. Academien, eller at befordra Wetenskaper och deras idkare [dyrkere] i våra Nordiske Länder. 11 Kampen for et norsk universitet På siste del av syttenhundretallet kom det flere ganger til debatt om opprettelse av et universitet i Norge. Nordmenn så seg i en særstilling i Europa fordi de var nægtet en Herlighed, som ellers intet oplyst Land savnede, en Høiskole for Videnskaberne inden Rigets Grændser. 12 Under trykkefrihetsperioden fra 1770 til 1772 utkom det flere artikler som behandlet emnet, men etter Struensees fall 17. januar 1772 stilnet all debatt. Saken ble først tatt opp igjen etter at kronprins Frederik tok makten i Ved kronprinsens Norges-reise i 1788 ble ønsket om et universitet fremmet flere ganger, men det kom heller ikke da noe ut av debatten. Våren 1793 ble temaet nok en gang tatt opp. Eidsbergpresten Jacob Nicolai Wilse innkalte patriotiske borgere til et møte i Christiania 4. juni samme år. I forbindelse med invitasjonen, hadde Bernt Anker, på oppfordring fra Wilse, skrevet et innlegg om opprettelsen av et universitet i Norge. Her sammenlikner han blant annet Skottlands og Norges situasjon begge ble styrt fra land lenger syd, men allikevel hadde Skottland tre universitet, Norge ingen. 13 Det mest konkrete som kom ut av møtet var at det ble nedsatt en komité som skulle arbeide frem en plan for et universitet. Komiteen bestod av Ole Christopher Wessel, Bernt Anker, Jacob Nicolai Wilse, Johan Randulf Bull, Haagen Mathiesen, Johannes Møller og Jacob Rosted. De hadde sitt første møte 7. juni 1793, 14 og to uker senere sendte de brev til utvalgte personer og institusjoner i Norge. Her oppfordret de interesserte til å fremkomme med forslag til hvordan et akademi eller universitet best kunne innrettes. De la vekt på at det skulle være et moderne universitet som vektla de nye vitenskapene, slik som naturvitenskap, for at gammel unyttig befunden Vedtægt indskrænkes, og de saa kaldte Brød Videnskaber, Guds Læren og Lovkyndighed rigtigen dyrkes uden at tilsidesætte fortrinlig Opmærksomhed paa de Videnskaber som i disse Tider i Almindelighed og for Norge i særdeleshed ere uundværlige. 15 Det ble utsatt premier på henholdsvis 200 og 100 riksdaler til de to beste avhandlingene. Pengene var skjenket av Bernt Anker og Ole Christopher Wessel. Sistnevnte var generalauditør i Norge og giftet seg i 1791 med Maren Juul og ble dermed en av Norges rikeste personer. Wessel var en kunnskapsrik person med stor integritet, han hadde deltatt i den vitenskapelige landmålingen i Danmark og hadde dessuten erfaring fra dansk høyesterett. Professor Christen Hee i København beskrev Wessel som det ypperligste genie jeg haver kiendt. 16 Det spørs om ikke Bernt Anker hadde Wessel i tankene da han i sitt innlegg om et norsk universitet skrev: Jeg kjender en Videnskabers Mand, en Mand, som ingen Lyksalighed sætter 7

8 ved Siden af den at gavne sit Fædreland, som har stor Formue, ingen Børn, og en dyrket Forstand; med samme Opofrelse af Livets Behageligheder han vil omskabe Elændiges Kaar og giøre dem til glade og nyttige Mennisker i nette Boeliger og dyrkede Egne ved hans Gavmildhed, med samme Ædelmodighed vil han og udbrede Oplysning for de kommende Slægter, ved at understøtte Norges Universitet. Dette sitatet, samt kommentarer Anker gir i et par brev, kan tyde på at den rike og begavede Wessel faktisk var en person Bernt Anker respekterte som noe nær sin likemann. At de to ble ansett som ledende i Norge, ser vi også ut fra biskop Johan Nordahl Bruns uttalelse om universitetskomiteen: En Ancher og en Wessel med i Spillet er allereede meget vundet. 17 Komiteen anså at den beste avhandlingen om et universitet i Norge var skrevet av Christen Pram. Men én ting var å avholde en konkurranse, verre ville det være å få gjennomslag for ideen i København. Komiteen var selvsagt klar over at den var selvoppnevnt og totalt avhengig av å skaffe seg legitimitet for å få gjennom sine synspunkt. I et brev til Wilse foreslo derfor Wessel: Jeg har havt den Ideé at man skulle søge at skyde sig under Kronprindsen, foredrage ham det passerede, oplyse ham om Sagens Mulighed og Vigtighed og udbede sig hans protection til Tingens viidere Fremgang [...] saaledes en publicitet, som i mange henseende ville være gavnlig, og en protection, som kunde stoppe Munden paa dem der kunde ellers falde paa at bebrejde os at vi solgte Huuden førend vi havde skudt Biørnen eller at vi tiltog os en Myndighed, som var uden for privat Mand Competence. 18 Saken ble sommeren og høsten 1794 stående i stampe fordi Wessel var syk han synes å ha vært komiteens leder. Etter at han avgikk ved døden 26. desember 1794, ble arbeidet gjenopptatt. Kort etter var innstilling ferdig og ble sendt kongen 18. april Avgjørelsen fra København kom raskt og var negativ, det var ingen stemning for opprettelsen av et norsk universitet. Dette begrunnet med at det ikke fantes finansielt grunnlag for en slik institusjon, men det var nok i tillegg en viss frykt for at en høyere læreanstalt skulle bli et arnested for separatistisk virksomhet. Som kjent måtte vi vente helt til 1811 før kongen besluttet å opprette et universitet i Norge. Bernt Anker foreleser over emner fra fysikken I Christiania vakte avslaget irritasjon. Som en reaksjon på vedtaket, og også som et ønske om å vise at man i Norge faktisk var i stand til å holde lærde forelesninger, ble det vintrene 1796/97 og 1798/99 gjennomført offentlige forelesninger i privat regi. Niels Treschow beskriver bakgrunnen for forelesningene på en diplomatisk måte: Af Grunder alle ved. 19 Treschow holdt selv forelesninger over Kants filosofi, stadsfysikus Johannes Møller holdt forelesninger over mineralogi og kjemi og Bernt Anker holdt forelesninger over fysikk. Møllers forelesninger ble holdt hjemme i hans eget hus, mens de to andre holdt forelesningene i biblioteket i Bernt Ankers Palé. 20 Treschows forelesninger ble senere utgitt i bokform, men forelesningene til Møller og Anker ble ikke 8

9 utgitt. Etter Ankers død var det på tale å la enkelte av hans manuskripter trykkes, og i den anledning fikk Christen Pram laget avskrifter av forelesningene. De fleste av disse er fortsatt bevart i Det kongelige bibliotek i København. 21 Manuskriptene viser at Ankers forelesninger ofte var ledsaget av eksperiment. Emnene var høyst forskjellige og spente fra mekanikk og varmelære til elektrisitet og magnetisme. Forelesningene ble holdt ukentlig og ble fulgt av både menn og kvinner Conradine Dunker forteller at hun som ung kvinne var til stede. Mens Møllers forelesninger ikke ble besøkt av damer, og Treschows kun av få, var det annerledes med Bernt Ankers: hertil havde [Anker] indbuden tyve til tredve Damer. Han fortalte os om Experimentalphysikens Fremgang i Frankrig, om Lavoisier, 22 Fourcroy 23 og Fleres Opdagelser, om hvorledes man i forrige Tider havde holdt Luft og Vand for Elementer, fordi man troede, at de ikke vare sammensatte. Han fortalte om Gasarterne, om Oxygen og Azot 24, om Vandstofgas m.m. 25 Forelesningene var selvsagt ikke basert på egen forskning, men var snarere en formidling av kunnskap Anker hadde samlet ved å lese utenlandske lærebøker og tidsskrifter. Han henviser til mange kilder, så man får inntrykk av at han var belest. Riktignok kan han av og til følge utenlandske lærebøker mer eller mindre ordrett, som når han foreleser over hvordan materie fyller alt rom. Her finner vi passasjer som er en direkte gjengivelse av hva som står i Adam Wilhelm Hauchs lærebok Begyndelses-Grunde til Naturlæren som utkom i København i Hauch var kammerherre og hadde bygd opp og innrettet en stor instrumentsamling. Fra 1790 til 1794 holdt han dessuten forelesninger i København for hoffets folk, militære, studenter og andre interesserte. Kanskje Bernt Anker sågar hadde vært til stede på noen av disse? I en av forelesningene Anker holdt, viser han at han var bevandret i ballongferdenes historie. La oss hensette oss til Ankers Palé en vinterdag på midten av 1790-tallet. Dagens foreleser er Bernt Anker. Tema for forelesningen er ballongferder og varmelære: Efterat Cavendish 26 i Aaret 1766 havde opdaget den store Læthed af den brændbare Luft har Doctor Blake 27 i Edingburg fortællet mig at han to Aar derefter kom paa de Tanker at en tynd Blære fyldt med saadan Luft kunde opstige i Atmosphæren og at man saaledes kunde flyve i Luften, uden at han dog anstillede Forsøg derover. Cavallo 28 havde de samme Tanker 1782 og giorde mange Forsøg, men brugte ikkun Papiir, som han fandt for at indslutte den brændbare Luft, og dette fandt han alt for giennemtrængeligt. Siden brugte han Blærer, og disse fandt han for tunge. Han kom altsaa ikke videre end at frembringe Sæbe-Kugler fyldt med brændbar Luft, som han lod opstige i sit Værelse og derefter gav Knald 29, det samme giorde Lichtenberg 30 i Göttingen Anker fortsatte så å fortelle om hvordan brødrene Joseph og Etienne Montgolfier 31 hadde gjort nye, banebrytende oppdagelser i Etter flere mislykkede forsøk hadde Etienne Montgolfier prøvd med en ballong av taft. 32 Den ble 9

10 oppvarmet innvendig ved at man brente papir, og den steg deretter til værs inne på hans værelse. Dermed hadde historiens første varmluftsballong lettet. Etter denne vellykkede testen laget han flere større ballonger, og 4. juni 1783 steg en ballong med en diameter på 35 fot til værs ved Annonay syd for Lyon: Den steeg Fod i Veyret, og faldt Fod fra det Sted hvor den steeg op. Opfinderen vidste ikke den sande Aarsag hvorfor Machinen steeg, thi de troede at der opstod Gas ved Forbrændingen af Straaet og Ulden som var lettere end den Atmosphæriske Luft og som i lang Tid blev kaldet Mongolfies-Gas, og ikke fik den rette Aarsag som er den, at Sækken blev fyldt med Heedet, eller ved Ilden, fortyndet Luft. Her viser Anker at han også fulgte med i den vitenskapelige debatten om hvorfor varmluftballonger kunne lette fra bakken og stige i luften. Det ble ikke utskilt en egen, lett gass som gjorde at ballongen kunne lette. I stedet var det luften som fikk mindre tetthet når den ble varm, noe som førte til at ballongen fikk et løft i forhold til den omliggende luften. Anker snakket deretter om de forsøkene Jacques Alexandre César Charles 33 hadde gjort med hydrogenballonger i august Alle de omtalte forsøkene var uten mennesker om bord altså ballongferder som liknet på den som fant sted i Christiania i november Men Bernt Anker tok selvsagt også for seg bemannede ferder: Mongolfie fandt en utrettelig Hielper i Hr. Pillater de Roche 34, Forstanderen for Museum i Paris, og han vovede for første Gang den 15de October 1783 at opstige i Luften med en Machine, hvorpaa der var anbragt et Galbric med Ild-Fyr-Fod for at underholde Ilden bestandig 35. Derpaa steeg han op med Marqvis de Arland 36 og blev 25 Minuter i Luften. Charles og han giorde mangfoldige Forsøge, og dristig ved disse, steeg han med 7 Personer den 19de Januari 1784, men kom ned efter 15 Minuter formedelst en Ridse i Machinen. Temaet avsluttes deretter med at Anker nevnte noen milepæler innen ballongflygningens korte historie. Den 15. juni 1785 hadde Pillater de Roche forsøkt å krysse den engelske kanal, men ballongen hadde havarert, og Roche hadde omkommet. Han ble dermed den første ballongflyger som satte livet til. Bedre hadde det gått for Jean-Pierre François Blanchard 37 og John Jeffries 38 som noe senere krysset kanalen på 2 timer og 32 minutter. Her forlater vi Bernt Ankers forelesning. Det må imidlertid nevnes at de fleste av hans forelesninger var mer fagorienterte enn det dette utsnittet kan gi inntrykk av. Ballonghistoriene var nærmest å regne som en innledning til det temaet han egentlig skulle snakket om, nemlig varme. Vi har ovenfor sett litt på Bernt Ankers naturvitenskapelige interesser og mener med det å ha sannsynliggjort at han var sentral da den første ballongen ble sendt opp fra norsk jord den 12. november Hvor ballongen falt ned eller om det ble gjort flere forsøk, har det ikke lyktes å finne ut av. 10

11 Nils Voje Johansen er universitetslektor i matematikk på Universitetet i Oslo, og har arbeidet med fagformidling mot skole og allmennhet. Han har også arbeidet med det matematiske realfagets historie i Norge, da med vekt på og 1800-tallet. Noter 1 Aerostatisk maskin = et fartøy som var i likevekt med luften, altså svevde fritt i luften. 2 F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, Bd. 1, København Bernt Moe [red]: Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ottende hefte, Christiania 1846, side N. Zn: Johan Gottschalk Wallerius i Svenska män och kvinnor, Bd. 8, Stockholm The Svedberg: Torbern Olof Bergman i Svenskt biografiskt lexicon, Bd. 3, Stockholm K. Petander: Anders Berch i Svenskt biografiskt lexicon, Bd. 3, Stockholm C.F. Bricka [red.]: Fire Breve fra Christiania, København De tre brødrene som nevnes, var Bernt, Peder og enten Iver eller Jess. Siden Iver Anker ble opptatt i frimurerordenen i Christiania 18. juli 1764, er det muligens den 11 år gamle Jess som skulle være med på utenlandsreisen. Bartholins bror er Albert Peter Bartholin, som tidligere (frem til 1759) hadde vært lærer på katedralskolen i Christiania mens bl. a. brødrene Johan Herman og Ole Christopher og Caspar Wessel gikk der. Bartholin bodde i 1764 på Gråbrødre Torv, i samme hus som Johan Herman Wessel. 8 Per Holck: Bernt Anker samtid, liv og forfatterskap, Oslo 2005, fotnote 11. Her oversatt fra latin av Per Pippin Aspaas: Den 9. mai ble den høyst edle Bernt Anker fra Christiania tildelt akademisk borgerskap, anbefalt av dekanen ved det filosofiske fakultet, den strålende Johan Kall, som bevitner at han ikke bare har kunnskaper i latin og gresk, men også i de matematiske, fysiske, økonomiske, politiske og andre kunnskaper som angår handelens vel. 9 Daniel Carl Solander (botanikk); Edward Gray (fysikk); Thomas Pattinson Yeats (naturhistorie); Augustus Broussonet (fysikk); Henry C. Englefield (matematiske vitenskaper); Charles Blagden (medisin); Robert Adam (filosofi). Den siste underskriveren var Greville, enten Charles Francis Greville eller George Greville. Her er angitt hvilke fagområder som ble henvist til da den enkelte ble tatt opp i The Royal Society. 10 Opplysningene er hentet fra medlemsbasen til The Royal Society; 11 Brev fra Samuel Gustaf Hermelin datert 10. april 1794, Kungliga Vetenskaps-Akademien, 11

12 Centrum for vetenskapshistorie. På forslaget står det Blef wald d. 31 May 1793 altså er det en feildatering enten på forslaget eller på påskriften. 12 [Ole Christopher Wessel]: Upartiske Betragtninger over Hr. Professor Legangers Tanker..., Kiøbenhavn 1788, side Innlegg angående et norsk universitet av Bernt Anker datert 25. mai 1793, Tillegg til Norske Intelligenz-Sedler, 29. mai Norske Intelligenz-Sedler 5. juni Gunnerusbiblioteket i Trondheim, Det Kongelige Norske Videnskab Selskab, Brevsamlingen, Brev datert 21. juni Brev fra Christen Hee til Henrik Hielmstierne datert 6. februar 1778, Brevarkivet til Det kongelige Danske Videnskabernes Selskab. København. 17 Brev fra Johan Nordahl Brun til Jacob Nicolai Wilse datert 6. juli 1793, Riksarkivet, Universitetet i Oslo, Kollegiet, E Saksarkiv, Pakke 58 (Bygningssaker mm). 18 Brev fra Ole Christopher Wessel til Jacob Nicolai Wilse datert 26. april 1794, Riksarkivet, Universitetet i Oslo, Kollegiet, E Saksarkiv, Pakke 58 (Bygningssaker mm). 19 Niels Treschow: Begyndelsesgrunde til den Kantiske filosophi, Kjøbenhavn Niels Treschow: Om Gud, Idee- og Sandhedsverdenen, Fortale s. XXXII, Christiania 1831 Forelesningene vinteren 1798/99 ble bare holdt hver tredje uke. Niels Treschow foreleste over De menneskelige Passioner, mens det er mer usikkert hva Anker og Møller foreleste over. Se for øvrig Ludvig Daae: Udvalg af Breve, hovedsagelig fra bekjendte Nordmænd til Professor R. Nyerup, Christiania 1861, s.46 og Kongelige bibliotek, Additamenta 363 kvart, b 1-3: Forelæsninger over Naturvidenskaberne. 22 Antoine Laurent Lavoisier ( ), fransk kjemiker, regnes som en av den vitenskapelige kjemiens grunnleggere. En av hans store fortjenester var at han fant ut hva som skjedde ved stoffenes forbrenning. 23 Antoine-François Fourcroy ( ), fransk kjemiker, var en av de første tilhengerne av Lavoisiers teorier. Gjennom Fourcroys populære forelesninger og skrifter fikk mange kunnskap om de nye teoriene. 24 Nitrogen. 25 Conradine B. Dunker: Gamle Dage, Kjøbenhavn 1871 s Henry Cavendish ( ), engelsk kjemiker og fysiker som var den første som påviste at gasser kan ha forskjellig kjemisk karakter. I 1766 viste han at hydrogen er en ren gass, og at en blanding av hydrogen og luft er brennbar og eksplosiv. Dette ga navnet brennbar luft til det vi i dag kaller hydrogen. 27 Her menes antagelig kjemikeren Joseph Black ( ) som fra 1766 var professor i Edinburgh. Han var en dyktig lærer som ledsaget sine forelesninger med demonstrasjoner. Black oppdaget karbondioksid ( fiksert luft ) og gjorde grunnleggende arbeider innen kalorimetri. 28 Tiberius Cavallo ( ), italiensk lege og naturforsker. Flyttet i 1771 til England hvor han publiserte flere skrifter, deriblant artikler om luftens egenskaper, luftmaskiner og elektrisitet. 29 Dette er eksperimentet med knallgass som mange sikkert har fått demonstrert på skolen. 30 Georg Christoph Lichtenberg ( ), tysk professor i naturvitenskap, matematikk og astronomi i Göttingen. Var kjent for sine forelesninger over eksperimentalfysikk. 31 Joseph Montgolfier ( ), fransk papirfabrikant som bygde den første varmluftsballong. Sammen med sin bror, matematikeren og arkitekten Etienne Montgolfier ( ), bygde han varmluftballongen med diameter på 11 meter som ble demonstrert ved Annonay, syd for Lyon, 4. juni (Altså ikke i Avignon som B. Anker hevdet, eller i det minste som avskriften hevder.) Varmluftballonger ble til ære for oppfinneren kalt for montgolfière. 32 Taft er tett tøy i lerretsbinding vevd av tynt silkegarn. 33 Jacques Alexandre César Charles ( ), fransk fysiker kjent for sine studier av gassers volumforandring ved trykk og temperatur. Bygde sammen med brødrene Marie-Noël Robert (1760? 1820) og Anne-Jean Robert ( ) den første hydrogenballong. Hydrogenballongene var derfor lenge kjent under navnet charlière. Den første frie oppstigning med en charlière skjedde 1. desember François Pilâtre de Rozier ( ). Steg 26 meter til værs i en fastbundet ballong. Sammen med marki d Arland ble Rozier også den første som svevet i en fri ballong, 21. november

13 35 Denne ballongen var festet til bakken. 36 François Pilâtre de Rozier og François Laurent de Marquis d Arlandes ( ) foretok med dette den første frie ballongferden. 37 Jean-Pierre François Blanchard ( ), sannsynligvis også oppfinneren av den første fallskjermen. 38 John Jeffries ( ) finansierte ballongferden. Blanchard forsøkte å få til en overfart alene, men Jeffries sørget for at han fikk være med og dermed fikk del i æren. 13

14 Verdifull tilvekst til museets fotosamling Denne sommeridyllen fra området ved Telthusbakken er fotografert i 1962 av Rigmor Dahl Delphin ( ). 14 Rigmor Dahl Delphin var i en årrekke fast ansatt fotograf i ukebladet Alle Kvinner. For tre år siden fikk Bymuseet hennes arkiv overført fra Gyldendal Norsk Forlag, som utga bladet. Arkivet inneholder flere tusen nummer med et bredt motivspekter: hus, hjem og hage, kjente personer i samtiden, kulturliv, reiseliv og mote. Katalogisering og digitalisering av materialet er nå igangsatt. Byminners lesere vil sikkert støte på flere av hennes bilder i tiden fremover.

15 Velkommen til Bymuseets nye museumsbutikk foto: rune aakvik/oslo museum 6.september åpnet Bymuseets nye museumsbutikk. Vårt vareutvalg er utvidet med blant annet keramikk av Victoria Berge, smykker fra Bergtatt, smykker Rød korall / Eva Galligani og treboller fra Høvda smykkeverksted, Ny norsk porselensdesign fra Wik og Walsøe, barneluer av Vivi Bast Sætre og treleker fra Heimess.Vi selger også bøker om Oslo, museets tidsskrift Byminner og dvd er. Butikken vil hver måned presentere Månedens kunstner. I september og oktober er Månedens kunstner Eva Galligani som stiller ut skulpturelle keramiske krukker. Se nærmere omtale på våre hjemmesider Vår butikk har kortterminal. Kontakt Siri Baalsrud, tlf.: , e-post: for mer informasjon. 15

16 Arbeid, underordning og selvstendighet: livet som tjener i 1700-tallets Christiania Hanne Østhus I 1801 arbeidet en av ti nordmenn som tjenere. Dette var ofte unge og ugifte mennesker, og de fleste var kvinner. 1 Tjenerne bodde vanligvis hos arbeidsgiveren, og denne hadde rett til å tukte sin tjener slik han tuktet sine egne barn. 2 Men tjeneren og arbeidsgiveren var også to parter som frivillig hadde inngått en arbeidskontrakt. Forholdet mellom dem var regulert av en rekke lover og forordninger som ga begge parter rettigheter og plikter. Denne artikkelen forsøker å gi noen glimt av hvordan det var å være tjener under slike omstendigheter i tallets Christiania. En trøtt 18-åring Den 18-årige tjenestejenta Maria Larsdatter ble i 1779 beskyldt for å være udugelig i tjenesten. Ikke bare hadde Maria skrytt av å kunne bake og brygge, noe som i beste fall viste seg å være overdrevet. Hun orket heller ikke å stå opp om morgenen, ifølge hennes tidligere arbeidsgiver buntmaker Linde. Han kunne fortelle at Maria Larsdatter var så trøtt at det var hans kone som måtte stå opp og legge i både kakkelovnen og skorsteinen hver morgen. 3 Dette var egentlig tjenestejenta Marias oppgave. Loven la ingen begrensninger på hva slags arbeid tjeneren skulle utføre eller hvor lang hans eller hennes arbeidsdag kunne være. 4 Maria Larsdatter protesterte da heller ikke mot at det var hennes jobb å stå opp først. Maria hevdet hun hadde blitt sagt opp på en lovstridig måte, og hun hadde derfor gått til sak mot buntmakeren. 5 Med visse unntak skulle oppsigelse kun skje på årets to faredager, ved mikkelsmesse og rundt påske, og varsles tolv uker før disse tidspunkt. 6 Opplysningene om Maria er tatt fra rettssaken mellom henne og buntmaker Linde. Informasjon om Maria og andre tjenestefolks liv i 1700-tallets Christiania må ofte hentes fra kilder som ikke er laget av tjenerne 16

17 Christiania sett fra Ekeberg på begynnelsen av 1800-tallet. Gouache av ukjent kunstner/oslo Museum selv. Denne artikkelen henter sitt stoff først og fremst fra Christiania politikammers forhørsprotokoller, der forhør og vitnemål i rettssaker mellom arbeidsgiver og tjener ble ført. 7 En forordning fra 1776 ga byens tjenere og deres arbeidsgivere anledning til å klage til politimesteren hvis de mente den andre parten hadde overtrådt arbeidskontrakten eller på andre måter brutt loven som regulerte forholdet dem imellom. 8 Problemet med disse kildene er at vi her møter tjenere og arbeidsgivere i konflikt med hverandre. Likevel gir forhørene verdifull informasjon om saker som lønnsforhold, arbeidsoppgaver, holdninger til arbeid, og arbeidsgiveres og tjeneres synspunkter på hvordan de to partene skulle oppføre seg. Beskyldningene om Marias udugelighet og latskap ble framsatt av buntmakeren i rettssaken mellom dem. Maria innrømmet at hun nok hadde påtatt seg en tjeneste som var for vanskelig for henne. Lat var hun imidlertid ikke. Vel hadde hun av og til falt i søvn om kvelden forinden den ordentlige Sænge tiid, men dette var fordi hun var et ungt Menniske på 18 år. 9 Tenåringers søvnbehov, eller deres eget påståtte behov for søvn, er dermed intet nytt. Maria Larsdatter argumenterte på denne måten nesten to hundre år før begrepet tenåring i det hele tatt kom 17

18 Bernt Ankers gamle Palé med Paléhaven fotografert omkring Ukjent fotograf/oslo Museum til Norge. For Maria hadde en 18-åring andre fysiske behov enn en voksen, og disse behovene kunne tjene som unnskyldning. Maria var ikke lat, hun var trøtt. Og trøtt var hun fordi hun var ung. Dette betydde likevel ikke at hun var uskikket til å arbeide som tjener. 18 år gammel hadde Maria Larsdatter allerede tjent i tre og et halvt år. Tjeneren som statussymbol Maria Larsdatter var ansatt som såkalt enepike. Dette innebar at hun var den eneste tjenestejenta i herr og fru Lindes hushold. Alt husarbeidet måtte deles mellom henne, madame Linde og eventuelle hjemmeboende døtre. Kanskje hadde buntmakeren en håndverksdreng som kunne brukes til forskjellige huslige gjøremål. Heller ikke læreguttene hadde noen garanti for at de kun ble satt til arbeid relatert til håndverket de skulle lære. Bøkkerdrengen Lars Knudsen rømte fra tjenesten blant annet fordi han måtte trille stein og jord, men ikke lærte å legge bånd på en tønne. 10 Christianias tjenestejenter jobbet i både små og store hushold, sammen med andre tjenestefolk eller som eneste tjener, som Maria Larsdatter. Noen få var ansatt 18

19 i de store husholdene til byens rikeste menn. I 1801 arbeidet hele femten tjenere i Bernt Ankers hus i Tollbugata. 11 Her var blant annet husholderske, kokk, underkokke, kokkepike og -dreng, kammerpike, stuepike, kusk og gartner. Alle var ugift, og kun fire var over 30 år. På disse punkt var de typiske tjenestefolk. Den store variasjonen i tjenernes yrkesbetegnelser i Anker-husholdet, var imidlertid uvanlig. Hos Bernt og Mathia Anker bodde i tillegg byens mest eksotiske tjener: 31 år gamle Christian Solimann var en av Christianias få ikke-europeere. Christian ble døpt 25.oktober 1786 i Akershus slottskirke. Hendelsen var så enestående at den ble beskrevet i avisa Norske Intelligenz-Seddeler. Christian ble der omtalt som en Hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger. 12 Fadderne var fra byens finere kretser; stiftsbefalingsmann Scheel, generalmajor von Wackenitz, guvernør Peter Anker, etatsråden selv og kammerjunker Kaas. Så fornemme faddere hadde nok de færreste av byens tjenere, men så var Christian Solimann heller ingen vanlig tjener. Han var et statussymbol som skulle kles opp i vakre klær og vises fram. Mange tjenere betydde at arbeidsgiveren hadde mange penger, men skulle også i seg selv være et utrykk for, og forsterke ideen om, denne rikdommen. Særlig gjaldt dette livrékledde tjenere, hvis arbeid i stor grad bestod i å bidra til konstruksjonen av arbeidsgivernes sosiale identitet. 13 En rik mann hadde mange tjenere fordi han hadde råd til det, men også fordi de mange tjenestefolkene var en måte å vise omverdenen at han var rik. Selv om tjenere i livré må ha vært fåtallige i Christiania, var ikke byens borgere ukjent med forestillingen om tjenere som statussymboler. Byens politimester var selv inne på dette. I en kjennelse fra 1778 skrev han om en Hosbond, der vil ansees for Distingveret, og som Saadan anholder Amme (...). 14 Christianias borgere holdt ammer fordi de ønsket å være fornemme, ifølge politimesteren. De fleste av byens tjenestefolk, blant dem Maria Larsdatter, var imidlertid ikke livrékledde statustjenere eller ammer. De arbeidet for mennesker med mer beskjedne midler, som håndverkere og kjøpmenn. Også folk med enda mindre inntekt, som høkere og verthusholdere, kunne ha tjenestefolk, særlige kvinnelige tjenere. De aller fattigste hadde derimot sjelden tjenere. Kontroll og frihet I 1795 gikk en annen av Christianias arbeidsgivere, en madame Wyller, til sak mot sin tjenestejente Cathrine Jensdatter. Ifølge madame Wyller hadde Cathrine vært oppsetsig og ulydig mot henne. Blant annet skulle tjenestejenta ved flere anledninger ha vært alt for lenge ute når hun gikk ærend. I tillegg ble det antydet at Cathrine var et uanstendig menneske. På pinsedagen hadde madame Wyller gitt henne lov til å være ute til klokka ti om kvelden. Cathrine Jensdatter kom imidlertid ikke hjem i det hele tatt den natta. 15 Tjeneren Cathrine nektet å ha gjort noe galt. Kun en gang hadde hun brukt lang tid på et ærend, og da var hun kun borte en halvtime ekstra. Hun hadde 19

20 til og med underrettet sin arbeidsgiver om dette. Madame Wyller hadde da ikke hatt noen innvendinger. Cathrine var ikke den eneste tjener som ble anklaget for å ha brukt alt for lang tid når hun gikk ærend. Tre år tidligere hadde en annen tjenestejente forspilt sin rett til erstatning i en rettssak mot arbeidsgiver fordi hun uten matmorens Villie og Tilladelse hadde gått egne ærender. 16 Også Cathrine Jensdatter forklarte at hun hadde hatt et privat ærend å forrette. En tredje tjener hadde uten lov løpt rundt i byen for å snakke med folk fra hjemstedet. 17 Tjenestejenta var fra Holmestrand, og oppsøkte ved to anledninger andre folk fra hjembyen. Saker som dette handlet om kontroll over tjenerens tidsbruk. Arbeidsgiverne ville vite hva tjenerne til en hver tid foretok seg, mens tjenerne søkte å manøvrere mellom arbeidsgivers krav og egne behov. Tjenestefolk hadde ingen lovfestet rett til fridager, og loven la heller ingen begrensninger på arbeidsdagens lengde eller innhold. 18 Når tjeneren gikk ærend, var hun utenfor arbeidsgiverens hushold og blikk. Tjeneren fikk da mulighet til å tilsnike seg litt fritid, en mulighet flere tjenestefolk brukte. I bakgrunnen aner vi spenningen mellom den kontraktuelle og arbeidsmessige siden ved forholdet mellom tjener og arbeidsgiver, og det som har blitt kalt dens patriarkalske side. Tjeneren var ofte ung, og tjenestefolk skulle oppdras og veiledes. Arbeidsgiveren krevde underordning og lydighet av sin tjener, men hadde også ansvar for å holde den rette moralske orden i husholdet. Den ideelle arbeidsgiver skulle derfor til en hver tid vite hva tjeneren foretok seg. Dermed var det viktig for madame Wyller å vise at hun ikke godtok Cathrine Jensdatters egenrådige oppførsel. Samtidig var tjenestefolkene selvstendige juridiske subjekter som frivillig hadde inngått en arbeidskontrakt. De byttet arbeid mot kost, losji, og, ofte, kontanter. I likhet med Maria Larsdatter, protesterte heller ikke Cathrine på arbeidsgiverens rett til å avgjøre hvordan hun skulle disponere tiden. Men hun avviste at hun hadde gjort noe uanstendig. Riktignok hadde hun vært ute hele natta pinsedagen, men hun hadde vært i selskap med ordentlige folk; slekt og venner. I selskapet hadde det vært musikk og dans, men ifølge Cathrine var dette vanlig denne dagen. Musikk, dans og natteløpen var nettopp slikt anstendige tjenestejenter skulle holde seg borte fra, ifølge mange arbeidsgivere. For Cathrine var ikke dette uanstendig så lenge det skjedde sammen med folk hun kjente og på en dag der dette var vanlig. Anklager om uanstendig oppførsel ble ofte fremmet av arbeidsgivere i rettslige konflikter med nåværende eller tidligere tjenestejenter. Loven ga arbeidsgiveren rett til å si opp tjeneren utenom faredagene hvis tjeneren stjal, drakk, var oppsetsig eller liknende. 19 Ved å vise at tjeneren hadde slett moral, kunne arbeidsgiveren legge skylden for oppløste tjenestekontrakter på tjeneren. For kvinnelige tjenere betydde dette i praksis ofte mer eller mindre åpne beskyldninger om uanstendighet og løsaktighet. Mannlige tjenere ble sjelden anklaget for slikt. I stedet ble det av og til påstått at de var litt for glade i flaska. 20

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter. Kari Telste 7. desember 2011

Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter. Kari Telste 7. desember 2011 Leiermål og løfter. Ugifte mødre og farskapskonflikter Kari Telste 7. desember 2011 Nye lover om seksualitet utenfor ekteskap De viktigste på 1600-tallet: Forordning om løsaktighet, 1617 Christian 5.s

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre IRÈNE Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han underviste i litteratur i mange år før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Irène

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 40 dag 1 1. En vare koster 70 kroner. Hva vil varen koste dersom prisen økes med 1000 %? A) 140 kr B) 700 kr C) 707 kr D) 770 kr E) 70000 kr 2. Per er vaktmester

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

1 Hvorfor en bok om Eyr?

1 Hvorfor en bok om Eyr? 1 Hvorfor en bok om Eyr? Bidro det første, norske medisinske tidsskriftet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Finnes det en medisin og en legerolle

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no

SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016. www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 www.norsk-bergverksmuseum.no SKOLETUR TIL KONGSBERG 2016 Kongsberg Sølvverk er Norges største bergverk gjennom tidene. Denne fascinerende historien kan oppleves på Kongsberg

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Om Mennesker og Deres Risikable Liv

Om Mennesker og Deres Risikable Liv Om Mennesker og Deres Risikable Liv av Wacław Kuśnierczyk 25. mars 2003 Sammendrag Noen mennesker trenger risiko og fare for å gjøre livet deres fargerikt. De søker etter farlige eventyr på fremmede sted,

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

bolig To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. TIRSDAG 18. JANUAR 2011

bolig To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. TIRSDAG 18. JANUAR 2011 bolig TIRSDAG 18. JANUAR 2011 To hjem Trine Wilhelmine Rønnevig deler ett hus med mannen og ett med kunsten. 2 Tirsdag 18. januar 2011 Agderposten bolig 3 16 INNHOLD 3 Mitt andre hjem 16 Fly bort rotet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer