Nordic Innovation News

Transkript

1 Nordic Innovation News # Marin sektor skal løftes PAGE 4 5 Exploring innovation in Nordic companies PAGE 8 9 Nordic Built Hållbart bygg i nordiska ramar PAGE 11 Ungdomar introducerar nordisk mat i amerikanska skolor PAGE 10 Subscribe to our newsletter at

2 2 Nye markeder utfordrer Norden Hva gjør vi nå?! I september representerte jeg Nordic Innovation ved World Economic Forums sommermøte i Dalian i Kina. Det var lærerikt å se vår lille del av verden i kontrast til hva resten av verdens land gjør for å styrke sin konkurransekraft. I den siste Global Competitiveness Index ( ) som ble presentert under møtet, kommer nesten alle de nordiske landene høyt opp. I oversikten over total score der alle faktorer medregnes topper Sveits lista. Sverige kommer på 3. plass bak Singapore og Finland ligger på 4. Norge kommer heller ikke dårlig ut på en 16. plass, mens Island langsomt stiger oppover lista igjen til 30. plass. Ut fra denne ratingen ser det slett ikke verst ut på nasjonalt nivå, men sterk konkurranse og økt globalisering gjør at vi må arbeide målrettet med innovasjon hvis vi fremdeles skal henge med her oppe i Norden. I Asia er de svært opptatt av innovasjon. Her er det tydelig at nye fremvoksende markeder gir mulighet for helt nye produkter og tjenester. I den økonomiske litteraturen snakker man gjerne om trusselen fra «bunnen av pyramiden». Begrepet sikter til den 2,5 milliarden mennesker som lever på mindre enn 2,5 dollar per dag. «Bunnen av pyramiden» utgjør i dag verdens største sosioøkonomiske gruppe. Det er et marked som utfordrer våre nordiske virksomheter. For i det hele tatt å kunne betjene mange av de som lever på så lite, må varene og tjenestene man tilbyr være noen som de både har råd til og som kan omsettes i markedsløsninger som passer til deres lokale behov. De nye forretningsmodellene som utvikles i Øst og takler utfordringene i de nye markedene, gjør at de kommer til å utfordre de etablerte modellene som vestlige selskaper i dag tjener store penger på. Slike utfordringer er selve eksistensgrunnlaget for Nordic Innovation. På mandat fra de nordiske næringsministrene jobber vi med å finne løsninger på hvordan de fem nordiske landene i samlet front kan styrke regionen. Med sine 25 millioner innbyggere utgjør de nordiske landene verdens 10. største økonomi. Hva kan gjøres for å bidra til å gjøre nordiske land mer innovative og legge til rette for at våre bedrifter kan levere produkter og tjenester i et skjerpet internasjonalt marked? For å svare på denne utfordringen har vi utviklet et innovasjonsprogram, Measure and manage innovation (MMI) i samarbeid med det Chicago-baserte Kellogg School of management og de nordiske innovasjonsmyndighetene. Resultatene fra kartleggingen av 100 nordiske selskapene som deltar i MMI viser at de har et for smalt innovasjonsfokus. Nordiske bedrifter er stort sett opptatt av videreutvikling av produktene og tjenestene sine. Radarkartleggingen viser at det er mange muligheter for innovasjon som i dag ikke benyttes av selskapene og det betyr at de går glipp av forretningsmuligheter. Selskapene fokuserer for mye av de økonomiske og menneskelige ressursene i en retning, nemlig mot produkt og løsninger, som ikke nødvendigvis er der de store inntjeningsmulighetene ligger. Hva bør vi gjøre? For å kunne diskutere innovasjon må flere av de som jobber i virkemiddelapparatet vær mer nysgjerrig på hva som skjer i bedriftene og hva som skjer rundt innovasjon i andre deler av verden. Det at vi skårer høyt på statistikker som land betyr ikke nødvendigvis at vi er best eller er de som leder utviklingen. Tvert imot har vi mange konkurrenter der ute som er sultne og som jobber målrettet med innovasjon. De nordiske næringsministrene har stilt seg bak et nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram for perioden Det nye samarbeidsprogrammet legger til rette for en felles innsats, men nå er det på tide å utvikle en konkret politikk som skaper rammevilkår for høyere vekst i nordiske selskaper. Nordic Innovations konkrete forslag er å se inn i bedriftene og analysere hvordan de kan utvikle sin innovasjonsevne ut fra flere dimensjoner enn de tradisjonelle produktfornyelsene, og skape rammebetingelser deretter. Innovasjonsforståelsen må styrkes i nordiske selskaper, hos innovasjonsaktørene og hos myndigheten og politikerne. Det er på høy tid at vi får en debatt om innovasjon som ikke er en forskningsdebatt eller en debatt om hvordan flere bedrifter kan drive med mer forskning. Det fortjener de nordiske bedriftene som er motivert for å jobbe mer med innovasjon. Ivar H. Kristensen, administrerende direktør i Nordic Innovation

3 3 Kjært barn har nytt navn Det heter seg at kjært barn har mange navn, men vi i Nordic Innovation opplevde at alle de ulike navneforkortelsene og feilstavingene av Nordisk InnovationsCenter og NICe skapte forvirring. Etter grundig vurdering og behandling i vårt styre, i embetsmannskomiteen for næring samt av samarbeidsministrene og det norske foretaksregisteret, ble det tidlig i høstet offisielt i alle ledd at Nordisk InnovationsCenter har opphørt som navn. Vår institusjon heter heretter Nordic Innovation på engelsk. Jeg synes det nye navnet er veldig bra. Det er kort og mye lettere enn Nordisk InnovationsCenter som var en språklig bastard, med en blanding av nordisk og engelsk, sier Hilde Rolandsen, styremedlem i Nordic Innovation og eierdirektør ved Helse Nord RHF. I prosessen med å utvikle en ny strategi for Nordic Innovation kom det tydelig frem et behov for å forenkle navnet. Det kom en rekke spørsmål fra prosejktdeltakere og interessenter, som hadde problemer med å forstå hva ordet center egentlig henviste til. Var det et forskningssenter med laboratorium eller et møtesenter? Ved å fjerne center ville man også fjerne fokuset på en fysisk adresse i Oslo, og i stedet fremheve en nordisk kompetanse som gjøres tilgjenglig internasjonalt ved hjelp av en ny digital kompetanse-plattform. Navnet ble dessuten i stor grad stavet feil. Spesielt forkortelsen NICe skapte mange misforståelser. Den ble knyttet til den franske byen og til det engelske ord nice. Nordicinnovation.org Som en del av arbeidet med ny digital strategi og nye internettsider, analyserte Nordic Innovation hvordan brukerne finner frem til organisasjonens nettsider. Det viste seg at de fleste nettbrukere søker frem den informasjon de er på jakt etter først og fremst via søkemotorer. Ved å ha et komplisert og misvisende navn som staves på ulike måter, gjør man seg med andre ord usynlig på nettet. I tråd med Nordic Innovations digitale strategi jobber organisasjonen nå med å posisjonere seg som en moderne organisasjon som utvikler, deler og formidler innovasjonskompetanse. Det nye, enkle navnet knytter organisasjonen til det nordiske samarbeidet og den kompetanse vi leverer: Nordic Innovation.

4 4 Internasjonalt samarbeid og innovasjon skal løfte marin sektor Nordic Innovation satser 45 millioner norske kroner på Nordens marine næring. Totalt 15 prosjekter har fått finansiering og deltakerne i prosjektene skal finne nye løsninger på alt fra en ny standard for eksklusiv nordisk kaviar til «bootcamp» for studenter. Rekruttering gjennom problemløsning Færre og færre studenter søker jobb i den marine næringen, og for å sikre fremtidig rekruttering arrangerer prosjektet «Nordic Marine Marketing» en bootcamp for nordiske studenter. Studentene som deltar på bootcampen skal i løpet av en uke løse en problemstilling som er relevant for de marine næringene i de nordiske landene. Den skal arrangeres på Færøyene, og det skal lages en film som vises på ulike universiteter i etterkant. Marint innovasjonsprogram er det første felles nordiske innovasjonsløftet for den marine næringen. Totalbudsjettet for programmet er på 109 millioner NOK, og det er deltakere fra alle de nordiske landene, samt Canada og Russland. Det er særlig mange deltakere fra Island og Norge, og den islandske fiskeri- og landbruksminister Jón Bjarnason, ser programmet som et løft for Island. Den marine sektoren er sentral i Norden, og med Nordisk Marint innovasjonsprogram får vi et løft som vil gi islandske bedrifter mulighet til å realisere nye ideer og satsninger på tvers av landegrensene, sier Bjarnason. Kaviar og fiskebein Til sammen er det 15 nordiske innovasjonsprosjekter med rundt 100 deltakere involvert i programmet, og temaene strekker over alt fra Nordens svar på Russisk kaviar til nye former for rekruttering av ungdom til den marine sektor og utvikling av ny metodikk for fjerning av fiskebein. Felles for prosjektene i programmet er at de bidrar til å styrke den marine sektoren i Norden ved å øke dens verdiskapning og konkurransekraft. Enten direkte, som eksempelet med fjerningen av fiskebein. Hvis det lykkes vil det kunne medføre en produksjonsøkning av torskeloins med 2 3 %, noe som igjen vil gi en stor økonomisk gevinst og konkurransefortrinn for nordiske selskaper. Eller indirekte, for eksempel gjennom ulike rekrutteringstiltak, som skal sikre bransjen fremtidige arbeidskraft. Hele verdikjeden deltar Internasjonalt samarbeid gir tilgang til nye kunnskaper og erfaringer med teknologi, markeder og lederskap. Dette kan virke som en katalysator i innovasjonsprosesser, og en nordisk plattform kan dessuten fungere som et springbrett ut i verden for deltakerne. Gjennom Marint innovasjonsprogram vil nordiske bedrifter samarbeide om nye innovative løsninger, produkter og forretningsmodeller og hente inn kunnskap i hele regionen. Deltakerne i de ulike prosjektene representerer hele den marine verdikjeden, fra fangst til servering, sier Ivar. H Kristensen, administrerende direktør i Nordic Innovation. For å få støtte gjennom marint innovasjonsprogram har prosjektene samlet deltakere fra minst tre nordiske land. I tillegg til Nordic Innovation bidrar Innovasjon Norge, AVS, AG-Fisk, NORA Fiskvinnugransking og prosjektdeltakerne med midler.

5 5 Får gjøre noe Vi valgte Færøyene fordi de har sterke bånd til det marine, så å si alle som bor der er kjent med næringen. Dessuten er det en opplevelse i seg selv å være der, forklarer Kristján Freyr Kristjánsson, leder for det islandske entreprenørsenteret Innovit. Bootcampen er åpen for studenter fra ulike fagområder, ikke bare de tradisjonelle ingeniørretningene, men også fra samfunnsvitenskap og humaniora. Det viktigste er at de ønsker å bli bedre kjent med den marine næringen. Gjennom samarbeid i tverrfaglige team skal studentene komme opp med nye løsninger. De skal få gjøre noe, ikke bare høre om det. Utgjør en forskjell Vi ønsker å utvide horisonten til deltakerne og inspirere dem, sier Kristjánsson. Han mener at den marine næringen tradisjonelt har vært forbundet med vond lukt, men prosjektet ønsker å endre på dette. Målet er at studentene skal få øyene opp for mulighetene som finnes i den marine næringen. I dag er det mange utfordringer å løse og nye ideer å implementere. Studenter som velger en marin karriere får innflytelse og utgjør en forskjell. Gjør fisk mer tilgjengelig Gjennom nye konsepter for salg av fisk i nordiske dagligvarebutikker vil prosjektet «Fremtidens fiskedisker» øke forbruket av fisk i Norden. Prosjektleder Anne Hilde Midttveit fra Lerøy forteller at hovedmålet med prosjektet er å gjøre fisk og sjømat mer tilgjengelig i de nordiske landene. I dag har ikke alle butikker en tradisjonell betjent fiskedisk, derfor skal vi også utvikle konsepter for butikker som ikke har det. Det å gjøre fisk og sjømat lettere tilgjengelig er et viktig steg for å øke forbruket. Fisk er et godt og sunt produkt, og det er et økt helsefokus i samfunnet generelt. Dette gir et godt grunnlag for økt omsetning av fisk og sjømat, forklarer Midttveit. Sløyer ikke selv Samtidig erfarer Lerøy at kunnskapen om fisk i samfunnet er synkende, og at produktene derfor må tilpasses bedre til kundene. - De tradisjonelle fiskekjøperne er eldre. Unge kjøper ikke hel fisk og sløyer selv, fordi de ikke vet hvordan det gjøres. De kjenner rett og slett ikke produktet godt nok, og mange vet ikke hva de forskjellige fiskene heter. Derfor kommer vi med produkter som er enkle å tilberede og har gode serveringstips, slik at andre enn de tradisjonelle fiskekjøperne skal få erfare at fisk er enkelt, godt og ikke minst sunt, konkluderer Midttveit. Ikke bare spiselige resultater Foruten Lerøy er de store kjedene COOP marknad fra Sverige, Norgesgruppen, Dansk Supermarked og Inex Partners og Kesko Food fra Finland med i prosjektet. Disse går sammen om produktutvikling, men prosjektet skal ikke bare levere resultater som kan spises. Det skal også vise hvordan en bedrift aktivt kan drive en innovasjonsprosess i åpen dialog med sine kunder. På produktutviklingssiden innrømmer Midttveit at fiskerinæringen ikke har vært flinke nok til å lage produkter som er godt nok tilpasset forbrukerne. - For mange år siden kjøpte man en hel gris i butikkene, men nå finnes det en mengde foredlede alternativer. Fiskerinæringen kommer etter, og det begynner nå å bli mange flere varianter på markedet. Anne Hilde Midttveit, Responsible CSR hos Lerøy Seafood Group ASA

6 6 The Entrepreneurship Conference Read some thoughts on entrepreneurship and innovation, from key note speakers at the Entrepreneurship Conference in Helsinki, Finland, on October The conference was organized by the Ministry of Employment and the Economy and the Ministry of Education and Culture together with Nordic Innovation, as a part of the Finnish Programme for the Presidency of the Nordic Council of Ministers in Anders Hoffmann is director of entrepreneurship and innovation policy at the Danish enterprise and construction authority. Hoffmann has previously worked as a senior economist at the OECD and held other leading positions at the Danish ministry of economic and business affairs. Catching the full spectrum of entrepreneurship Having worked with entrepreneurship and innovation from the beginning of his carrier, Anders Hoffmann is one of the leading Nordic specialists in entrepreneurship and micro drivers of economic growth. He advocates for increased entrepreneurship benchmarking between the Nordic countries. If you want to work with this as a country, as politicians and policy makers, it is very important that you can measure progress and that you are measuring the things that actually are important for the entrepreneurs, Hoffmann says. Denmark has tracked entrepreneurship performance and framework conditions for the last six years, serving as an example for the first Nordic benchmarking on the subject, conducted last year. What I would like to push is that we, at a Nordic level, increase our measurement and benchmarking within the Nordic region, but also compare ourselves with other countries to get the bigger picture, he says. An optimal system, according to Hoffmann, would consist of a yearly update of all data, with focus on selected issues every year, which would be explored in further detail than possible with the indicators. We should apply two groups of indicators, performance indicators looking at the number of new firms and their growth and framework indicators measuring anything from administrative burdens to access to capital. This broader ray of indicators would allow us to catch the full spectrum of the business environment, Hoffmann says. Will Cardwell is head of the Aalto Center for Entrepreneurship. He has a background in finance and has seen every angle of entrepreneurship through his carrier as a teacher, researcher, entrepreneur, investor, investment banker and manager of business incubators. The root of the challenge is how to generate young, innovative, fast-growing companies Will Cardwell, moderator of the Nordic Entrepreneurship Conference, has spent the last 15 years in the Finnish entrepreneurship environment. He was appointed head of Aalto Center for Entrepreneurship, ACE, in ACE develops research and education in innovation and growth entrepreneurship and provides start-up services to students, university departments and research groups, looking to commercialise new technologies. We help them figure out the business potential, make prototypes and look at intellectual property issues, Will Cardwell says. Furthermore, ACE can provide pre-seed funding to promising companies. According to Cardwell, the Nordic region needs to be looked at as a combined market to have global leverage and relevance. We need to pool the energy and talent in the region to come up with new solutions to difficult problems that are global in nature. The root of the challenge is how to generate young, innovative and fast-growing companies that can commercialise these solutions. We have to take risks and look at new ways to get Nordic companies to grow, he explains. Cardwell expects lively discussions at the conference. I look forward to engaging in animated and productive discussions. This is not a subject matter where everybody shares the same opinions, so I would really like the conference to reflect the diversity and see people challenging each other s ideas on entrepreneurship, Cardwell says. Gordon Murray is professor emeritus in management (entrepreneurship & innovation) at the University of Exeter, UK. His specialism is in the evaluation of entrepreneurship policy and he has worked with the European Commission, the World Bank and several governments. Nurturing an entrepreneurial ecosystem Gordon Murray s research centres on government s support roles for entrepreneurship and innovation. How we best finance and support high potential and innovative young firms is a key interest. Murray wants to address the importance of closer linkages between academic research and public policy execution. A consistent problem within innovation and enterprise is how to effectively exploit effectively the body of international research in order to craft better policy instruments and make better policy decisions, Murray explains. At present the direct links between academe and policy are too infrequent. While demands for engagement are growing, both parties often view each other with misgivings sometimes justified. This situation denies valuable synergies for both policy formulation and research opportunities, he continues. In a Nordic context, Murray calls for political leadership that sees the enterprise as a central and irreplaceable economic and cultural activity. He says innovation needs enterprise, regardless of firm size. An ecosystem needs to be engendered where skilled Nordic professionals are confident to manage both the risk and opportunities of entrepreneurship. But enterprise and innovation demand ruthless meritocratic selection. Thus, effort needs to be concentrated on a relatively small number of potentially world class clusters in the Nordic countries. For example, Finland s initiatives at Aalto University inspire confidence, Murray concludes.

7 7 Accelerace helps entrepreneurs to accelerate Photo: Kim Skovby What makes some companies more successful than others? And is entrepreneurship something that can be learned? With these questions in mind, the Danish company Symbion Science Park established their business development programme Accelerace. The purpose of Accelerace is to help entrepreneurs and start-up companies that have a unique product, but lack resources, specific skills or networks to bring it to market quickly, Peter Torstensen says. Torstensen is the CEO at Symbion Science Park, which today consists of two business development programs, four research parks and a conference centre. Relevant candidates are chosen to present their company to venture funds, which together with Symbion Science Park select the programme participants based on how valuable, unique and innovative their product or service is, if the business model can be scaled internationally and if the companies have the right ambitions. Basically we choose the companies with the highest potential when it comes to future investments, which in itself creates a great opportunity for the companies, Torstensen states. The chosen companies follow the Accelerace programme for six months, and the most promising ones continue for another period. The goal is to create a targeted business strategy and to reach out to the right customers, partners and potential investors, by setting up meetings with field experts or potential clients and by collecting information on needs, trends and market opportunities. As we believe that successful businesses are created through action, we emphasize the needs and expectations of the customers, Torstensen says. The companies are being assigned to a consultant, who actively takes part in the strategic and operational work to uncover certain needs and challenges. The companies also get access to Accelerace s own network of clients and industry experts who can help with addressing the markets and give input on an ad-hoc basis. A part of the programme is the companies potential to raise capital for an ambitious growth plan. Through Accelerace s network, they are also being connected to national and international investors, which can give advice and support. Another key point is developing the company owner s personal skills, so that he or she can learn to stand on his or hers own feet, after the programme is completed. Peter Torstensen is drawing a parallel to the sports industry: You can say that we spot the talents and train them intensively to make them cope on their own. For selected firms, Accelerace also offers a financial loan. According to Peter Torstensen there is a greater need for this kind of business development programme than ever. Trying to establish a new company is even harder today than it used to be. The potential buyers are being more critical than ever. Not many companies are willing to take the risk and try out a new product or concept, and start-ups have to be very specific on how they can create more value to the company. Our goal is to make them succeed with that. So far the statistics have been pretty good for the 80 companies having participated in the Accelerace programme. Our studies show that 97% of these companies survive, in comparison with only 50% of them who haven t followed the programme. We actually have great examples on companies that have ten doubled their amount of employees after having gone through our concept. Peter Torstensen is not denying that expanding the Accelerace programme on a Nordic level could be a possibility in the future. We are interested in splitting the programme up in different industries, and by expanding to other countries we automatically increase the number of potential participants and the chance to build even bigger networks. Accelerace is runned by Symbion Science Park. The programme is co-financed by the EU structural funds, the regional authorities in the Capital Region of Denmark and Central Denmark Region and Vækstfonden.

8 8 Innovation in Nordic companies explored and debated Inspiring presentations, interesting results, good company, tasty food and some fine jazz. These where some of the ingredients at the Nordic Measured and Managed Innovation (MMI) Conference, where the first results from the programme were presented. 110 managers from the companies participating in the programme and having been taken through the Innovation radar, arrived at Kronborg Castle in Elsinore, Denmark, an October morning, as the fog paved the way for the sun. Here Hamlet once asked himself whether to be or not to be. And here the MMI participants now would ask themselves whether to innovate or not to innovate. When everybody had found a seat, the conference was officially opened with a welcome speech by Ivar H. Kristensen, Managing Director at Nordic Innovation. We need to change our perception of the word innovation and create a common understanding of what innovation really is. The MMI programme and the Innovation radar open up for new opportunities. The concept of innovation is now down to company level where it should be, he stated. Hans Christian Bjørne and Jørn Bang Andersen, both Senior Innovation Managers at Nordic Innovation, presented the preliminary findings and bench markings from the MMI programme, now half way through the project. The Innovation radar is a tool to identify innovation areas of positioning within innovation, and much can be learned from looking at the companies that stand out in comparison to the others. The findings show that Nordic companies in general have an unfocused approach to innovation and few of them have an innovation strategy. The existing innovation is biased towards offering oriented innovation. The result furthermore show that Nordic companies with an innovation strategy put more effort on being innovative and they also have a higher innovation focus and a more coherent organization internally. After having gone through the Innovation radar deep-dive workshops, 70% of the companies expressed a desire to change their innovation approach. A change in mindset is crucial for companies with a restricted view of innovation, in order not to miss out on great opportunities in the future, Hans Christian Bjørne and Jørn Bang Andersen concluded. Companies ready to innovate Markus Närenbäck, Innovation Director at Logica, continued by asking the participants if they really are innovation ready. He stated that the companies to a larger extent should focus on agility, hereunder partnerships and customer value, instead of growth. He also highlighted the need of a good company leader. Leadership has the key role in fostering all aspects of innovation. Creating what I call an innovation multi-culture, which encourage participation from implementers, innovators and cheerleaders, requires flexibility and a sense of purpose that only a leader can inspire to. According to Närenbäck Nordic companies need to focus more on measuring innovation. Nordic companies score low when it comes to measured innovations, and without quantified objects your innovation will remain art rather than science, he said. At this point, it was time for a Nordic inspired lunch, accompanied by Morten Fink-Jensen, Senior Lecturer at Aarhus University, telling a story about the history of innovation at Kronborg Castle. Full and content, it was time to listen to Robert C. Wolcott, Executive Director of the Kellogg Innovation Network and a Senior Lecturer of Entrepreneurship and Innovation at the Kellogg School of Management, who entered

9 9 PARTNERSHIP INNOVATION SUPPLY CHAIN (WHERE) CHANNEL MANAGEMENT OPERATIONS INNOVATION ECOSYSTEM VALUE CAPTURE The Innovation Radar OFFERING (WHAT) PROCESS (HOW) PLATFORM COMMUNICATION OFFERING INNOVATION SOLUTION CUSTOMER NEEDS (WHO) CUSTOMER EXPERIENCE CUSTOMER INNOVATION the stage on the headline: Moving Forward thoughts on implementing great strategy. Wolcott s advice to the companies was to focus on building networks and creating a portfolio, instead of trying to predict the future. In order to activate the conference participants in action, they were split into twelve different groups, with the mission to come up with good examples on innovation. The result was presented by four MMI consultants and Blue Lagoon, Questback, Christiania Bikes, Spotify and the Switch were some of the companies listed as Nordic examples on good innovation through different dimensions. How innovation can be about jazz After some intense discussions, it was time to lean back and listen to some jazz, as Jazz Code and its world class jazz musicians demonstrated what companies can learn from dynamic interaction and instant innovation. In our case the interaction is about playing jazz, but it could just as well be about innovating. It is like driving a car the key is to stay present and concentrate on the road, drummer Carl Størmer said. The theme for the following panel discussion was what it will take for Nordic companies to become more innovative and how national innovation agencies can contribute to the return of innovation in Nordic companies. Led by panel moderator Michael Thomsen, Innovation Director at Workz, the panel members delivered many relevant suggestions, and one of the main points was the creation of a common perception of innovation. The guided tour at the historic castle was followed by a delicious dinner that begun with a canon toast, in accordance with old royal tradition, where the glasses were raised to innovation. Before this, the concluding remarks had been held by Ivar H. Kristensen. The question is not whether to innovate or not to innovate. Innovation should be regarded as an essential part of all Nordic companies, and the MMI programme is a step in the right direction.

10 10 De fick göra nordisk mat till amerikanska skolelever I oktober avgjordes Nordic Innovations tävling för unga matlagningsintresserade, och fem lyckliga vinnare fick åka till Washington D.C. och lära amerikanska skolelever om nordisk matkultur. De fem vinnarna var Magnus Westling, Hanna Nilsson och Evelina Bravenius från Sverige, Maggi Jirayut Andrésson från Island och Kristine Ildjarnstad från Norge. Tävlingen riktade sig till unga kockar, kockelever och matlagningsintresserade och var ett led i samarbetet mellan de nordiska ambassaderna i USA och Nordic Innovation. Melita Ringvold Hasle, kommunikationschef på Nordic Innovation och ansvarig för projektet, säger att det handlar om att visa fram nordiska traditioner och värdet av en sund kostföring till amerikanska barn och ungdomar. Bland annat fick skolelever smaka nordisk mat som ungdomarna varit med och planerat och tillberett. Marknadsföringen av nordisk matkultur i utlandet kretsar främst kring finsmakning och gastronomiska upplevelser. Vi ville göra något helt nytt som riktade sig till en helt annan publik. Med tanke på att de flesta nordiska länderna traditionellt serverar mat i skolorna tyckte vi att det var en god idé att fokusera på skolmat. Ringvold Hasle säger att Nordic Innovation har upplevt ett överraskande stort intresse för projektet just på grund av att man har vågat tänka i nya banor. Vi är tacksamma för alla dem som på frivillig basis bjudit in med sina kunskaper och sitt engagemang. Och vi är stolta och glada över de ungdomar som sänt in bidrag till tävlingen. Samtidigt skapar vi också ett nordiskt mervärde i och det är något som de nordiska länderna gör tillsammans. Mads Holm, Annika Unt Widell, Jeanette Roede, Eivind Hålien, Kim Palhus och Gutti Winther fungerade som mentorer för projektet. Magnus Westling är 21 år och läser måltidsekologprogrammet på Örebro universitet. På somrarna jobbar han som kock i Ockelbo. I framtiden skulle han gärna vara med och påverka skolmaten i svenska skolor, både näringsmässigt och resursmässigt. Hanna Nilsson är 20 år. Hon är utbildad kock, och jobbar fulltid på en restaurang i Göteborg. Det som gör den nordiska matkulturen speciell enligt henne, är att maten är enkel, god och hälsosam på samma gång. Evelina Bravenius är 18 år och går Hotell- och restaurangprogrammet i Ullvi gymnasium. Här arbetar hon också i skolrestaurangen. Orsaken till att hon gillar nordiska råvaror är att de är lätta att använda och fulla av näringsämnen. Maggi Jirayut Andrésson är 22 år. Han har gått på Hotell- och restaurangskolan i Reykjavik, och har arbetat på restauranger både i Island och England. Han drömmer om att lära barn att bli mera medvetna om vad de äter och var maten kommer ifrån. Kristine Ildjarnstad är 18 år och går sista året på Asker videregående skole. Hon älska att göra traditionell, sund mat. Hon använder gärna nordiska råvaror som är lokalt producerade och lätta att få tag på.

11 Juvet landscape hotel in Valldal, Norway. Architect: Jensen & Skodvin Arkitektkontor as, Photo: Jiri Havran Nordic Built Hållbart bygg i nordiska ramar Genom att samla styrkor, kompetenser och traditioner från hela Norden, skall det 4-åriga Nordic Built-programmet skapa hållbara och konkurrenskraftiga koncept för den nordiska byggbranschen. Tanken bakom Nordic Built-programmet är att samla existerande teknologi och kunskap i de nordiska länderna och utveckla konkurrenskraftiga koncept. Vi vill både visa fram goda exempel och ge dem som behöver det en extra knuff, säger Eili Vigestad Berge, Senior Innovationsrådgivare på Nordic Innovation. Men fokuset är inte på nybyggen, utan på befintliga byggnader. Existerande byggen står för 40 % av den totala energianvändningen. Det finns massor att göra på det området. Först och främst behöver vi kunna presentera koncept som faktiskt fungerar på marknaden. 150 professionella aktörer från byggbranschen i de fem nordiska länderna har tillsammans kommit fram till de värderingar som den nordiska byggbranschen, och Nordic Builtprogrammet, vilar på. Här hittas ord som kvalitet, funktionalitet och välbefinnande. Det är begrepp som är helt centrala för hållbart byggande, och som visar att byggbranschen i de enskilda nordiska länderna delar många värderingar och kompetenser. Målet med Nordic Built är att skapa en gemensam nordisk förankring på området och därigenom skapa ett nordiskt mervärde. Man kan säga att vi vill sätta ett likhetstecken mellan Norden och hållbarhet, säger Vigestad Berge. Förutom att skapa medvetenhet kring den kompetens och kunskap som redan finns och tydliggöra nordiska värderingar för hållbart byggande, så önskar Nordic Built-programmet också att främja nya samarbetskonstellationer på tvärs av landgränser men också på tvärs av sektorer. Tanken är att skapa en bred förankring som engagerar hela byggbranschen, säger Eili Vigestad Berge och tillägger att det har varit ett stort intresse för projektet som hittills har handlat om att skapa samspel mellan aktuella aktörer och att definiera existerande utmaningar.

12 Funding available for projects within service based innovation and projects branding the Nordic region Nordic Innovation makes 8 million NOK available for service based innovation and marketing of the Nordic region. Do you have any good ideas on: Innovative ways to market the Nordic region as a brand? Service based innovation? Submit a short project description to Nordic Innovation. Read more about these calls for proposals at Application deadline is December 11, 2011 Nordic Innovation is an institution under Nordic Council of Ministers that facilitates sustainable growth in the Nordic region. Our mission is to orchestrate increased value creation through international cooperation. We stimulate innovation, remove barriers and build relations through Nordic cooperation NORDIC INNOVATION, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo // Phone (+47) // Fax (+47) // info@nordicinnovation.org