Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk"

Transkript

1 Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Rapport fra Arbeidsgruppe om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Livet i havet vårt felles ansvar

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Leppefiskarter i Norge Bruk av ikke-medikamentelle avlusningsmidler Erfaringer med bruk av leppefisk Bransjeveileder for uttak og bruk av leppefisk Oppdrett av leppefisk Rognkjeks som lusespiser Andre ikke-medikamentelle avlusningsalternativ Registrert uttak og bruk av leppefisk Fangststatistikk Oppdretternes rapporterte bruk av rensefisk Import av leppefisk Regulering av fangst av leppefisk Åpningstidspunkt/fredningstid Minstemål for leppefisk Røkting av redskap Deltakelse i fisket etter leppefisk Redskapstype og redskapsmengde Seleksjonsinnretninger Sortering og gjenutsetting Fredningsområder for hummer Fangsthåndtering og mellomlagring Transport Helse og velferd Smittespredning og transport av andre blindpassasjerer Bruk av leppefisk Leppefiskens velferd i oppdrettsmerdene Svinn av leppefisk i merdene Helse og smittespredning Genetikk Gjenbruk Etikk Oppsummering av forslagene til endringer i regulering Åpningstidspunkt/fredningstid

3 10.2 Minstemål for leppefisk Røkting av redskap Deltakelse i fisket etter leppefisk Redskapstype og redskapsmengde Seleksjonsinnretninger Sluttdato Vedlegg 1 Mandat for arbeidsgruppe

4 1 Bakgrunn Leppefisk benyttes til å fjerne lakselus fra laks og ørret i oppdrett, som et alternativ til, eller sammen med kjemisk avlusing. Havbruksnæringen har et akutt behov for leppefisk, og den høye etterspørselen har ført til at prisen fiskeren får er svært god. Det registrerte uttaket av leppefisk har økt betydelig de siste årene. For å kunne ivareta hensynet både til miljøvennlig avlusing og til en forsvarlig forvaltning av leppefiskbestandene, innførte myndighetene reguleringstiltak i Disse tiltakene er i stor grad videreført frem til nå. For å skaffe best mulig grunnlag for å sikre et bærekraftig uttak og bruk av leppefisker nedsatte fiskeridirektøren en arbeidsgruppe i januar Gruppen skulle fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak for forvaltningen av leppefisker. Arbeidsgruppe om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk sin gjennomgang av reguleringstiltak i 2011 og 2012 dannet grunnlaget for Fiskeridirektoratets høringer. Myndighetene forvalter på bakgrunn av den målsettingen vi har for den enkelte bestand. Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet ligger i bunn for all forvaltning. I tillegg har vi mer ambisiøse mål med hensyn til bestandsstørrelse og økonomisk avkastning for flere av bestandene. Reguleringen av bestandene skal gjenspeile forvaltningsmålet, og jo mer ambisiøse mål jo strengere regulering kreves. Norsk forvaltningsmål for leppefisk er å øke langtidsutbyttet ut over dagens nivå 1. Ved innføring av reguleringstiltakene ble den positive effekten leppefisk har for å redusere antall lus på laks i oppdrett vektlagt, samtidig som tiltakene skulle bidra til å ta vare på leppefiskbestandene. Reguleringstiltakene hadde som formål å sikre rekruttering og hindre for høy uønsket bidødelighet av leppefisk i utøvelsen av fiskeriet. Det er viktig å stille spørsmål ved om beskatning og bruk av vill leppefisk er bærekraftig og om forvaltningstiltakene gjenspeiler det fastsatte forvaltningsmålet. Beskatning, fangsthåndtering, oppbevaring, transport, samt bruk og hold av leppefisk i merd kan påvirke fiskepresset på den ville leppefiskbestanden direkte eller indirekte. Gode holdninger hos fisker, transportør og kjøper er viktig. Gode rutiner som gir en så skånsom håndtering av leppefisk som mulig, sikrer god kvalitet og overleving i alle ledd og reduserer behovet for påfyll. På Vestlandet er tilgjengeligheten av leppefisk stor nok til at oppdrettsnæringen i stor grad kan være selvforsynt med lokalfanget leppefisk. Tilgangen på vill leppefisk lengre nord i landet er mindre, og oppdretterne får derfor tilførsel av leppefisk som er fisket på Sørlandet, som har lokalt fangstoverskudd. Når leppefisk flyttes over store områder, vil genetikk og sykdomsspredning være viktige tema. Arbeidsgruppen er også kjent med at leppefisk importeres. 1 Leppefisk er oppført med forvaltningsmål 3 i bestandstabellen. Forvaltningsmål 4 er å sikre biodiversitet og økosystemets funksjon. Bestander en har et mer ambisiøst mål for har fått forvaltningsmål 1-3. Det skal være sammenheng mellom reguleringstiltak og forvaltningsmål, og bestander med forvaltningsmål 3 kjennetegnes blant annet ved at de er eller har vært overbeskattet og en har et mål (ofte upresist mht. tidshorisont) om gradvis bestandsoppbygging for å kunne øke avkastningen. Eksempler på arter som har forvaltningsmål 3 er kysttorsk, blåkveite og hummer. For nærmere om forvaltningsmål og en praktisk tilnærming til økosystembasert forvaltning vises til sak 4/2013 Økosystembasert forvaltning diskusjon av prioriteringer for 2014 i Reguleringsmøtet 5. juni

5 Frem til nå har forvaltningens fokus vært på leppefisk. Rensefisk er felles betegnelse på flere arter som benyttes til avlusning. Rognkjeks har også vist seg å være effektiv lusespiser, og kan være et alternativ som rensefisk når leppefisk ikke er like tilgjengelig eller effektiv pga. sjøtemperatur. I veien videre bør forvaltningen av rensefisk ses under ett. 2 Leppefiskarter i Norge Vi har seks arter av leppefisk i Norge. Leppefiskene lever nært land og er svært bunntilknyttet. De finnes ikke i åpent vann eller på store dyp. De forskjellige artene av leppefisk har ikke samme utbredelse i norske farvann. Hva som begrenser leppefiskenes utbredelse er ikke fullt ut kartlagt, men lengden på vekstsesongen, vanntemperatur i vekstsesongen samt vanntemperaturen under gyting, egg og larvefase er nok viktige faktorer. Leppefiskene er stasjonære, og holder seg til et begrenset område. Begrenset vandring av voksne individer og lite spredning av egg/avkom kan føre til at lokale populasjoner utvikler genetiske forskjeller, og over tid blir tilpasset spesielle miljøforhold. Mange små lokale bestander gjør det vanskeligere å anslå samlet bestandsstørrelse og effekten av fiske. Enkelte lokale bestander kan være nedfisket samtidig som andre nærliggende bestander kan være nærmest upåvirket av fiske. De ulike artene av leppefisk er ikke jevnt fordelt i utbredelsesområdet og det er også lokale variasjoner. Habitatet og hvilke andre leppefiskarter som er på lokaliteten påvirker fordelingen. Forskningen viser at det også er variasjoner i artssammensetningen gjennom sesongen. Leppefisk behandles ofte nærmest som én art, men hver av artene har sin egen livsstrategi. Et fiske etter leppefisk kan derfor påvirke artene ulikt. Tabell 2.1gir en oversikt over leppefiskartene i Norge, samt noen av egenskaper ved disse. 5

6 Tabell 2.1: En oversikt over de seks leppefiskartene i norske farvann. Art Brukes som luseplukker Forventet levealder Størrelse Utbredelse Gyting Bergnebb 1 Ja, liten laks år Vokser seint. Max 22 cm. Normalt cm. Den minste av leppfiskene Finnes nord til Troms, men lav tetthet i nordligste del av utbredelsesområdet. Pelagiske egg. Berggylt Ja, stor og liten laks år Max 50 cm. De blir først hunner og så hanner (v/rundt cm). Den største av leppefiskene Utbredt nord til Nordland, men sjelden i de nordligste områdene. Hannen holder revir. Fastsittende egg som hannen forsvarer. Grasgylt Ja, liten laks 9-10 år Max 18 cm. Normalt 12 cm. Opp til Trondheimsfjorden. Gyter på grunne områder. Fastsittende egg. Trekker seg vekk etter gyting. Grønngylt 1 Ja, stor og liten laks 10 år Max cm. Normalt cm. Vanlig langs kysten nord til Trondheimsfjorden. Vanlig på Vestlandet. Hannen bygger reder. Fastsittende egg som hannen passer. Snikerhanner 2. Rødnebb/ blåstål Brukes i liten grad av oppdrettere. Noen tar imot. 17 år Rødnebb max 30 cm. Blåstål max 35 cm. Brungylt Nei 27 cm Sjelden. Fiskes ikke på. Kanskje mer vanlig enn vi tror. Yngel utvikler seg til hunner. Store hunner kan skifte kjønn til hanner (blåstål). Hannen bygger reir. Fastsittende egg. Fastsittende egg. 1 Vanligst i norske farvann. 2 Snikerhanner er hanner som ser ut som hunner. De normale hannene tror de er hunner og snikhannene kan derfor komme nær gyteplassen og befrukte egg når gytingen pågår. Alle leppefiskbestandene gyter på våren/sommeren. Tidspunktene for gyteperioder hos de ulike leppefiskartene langs kysten er ikke tilstrekkelig kartlagt, men de ulike artene har noe forskjellig gytetidspunkt og gyteperioden varierer mellom områder. Det er mulig at gyteperiodens lengde er påvirket av vanntemperaturen, men for å fastslå dette må gyteperiodene registreres over flere år og sammenholdes med temperaturene i gytesesongen. 3 Bruk av ikke-medikamentelle avlusningsmidler 3.1 Erfaringer med bruk av leppefisk Leppefisk fungerer som rensefisk ved at de beiter på lus på oppdrettslaks. Oppdretterne erfarer lave lusetall og redusert legemiddelbruk dersom man har en god kvalitet på leppefisken og optimal bruk av leppefisk 2. Resultater fra en studie gjennomført på berggylt ved Havforskningsinstituttet 3 viser at berggylt er svært effektiv mht. å avluse laks. Ved en 2 Norsk fiskeoppdrett#6a2011, side Aquaculture (2013)

7 innblanding av 5 % leppefisk i laks, ble gjennomsnittlig bevegelige lus redusert til under en per fisk. Oppdrettet og villfanget berggylt var like effektiv. 3.2 Bransjeveileder for uttak og bruk av leppefisk Med utgangspunkt i Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring utarbeider oppdrettsnæringen nasjonale veiledere for å styrke kvaliteten på tiltak, rutiner og prosedyrer (www.lusedata.no). Veilederne skal være et redskap som skal hjelpe næringen til å optimalisere overvåkning, kontroll og bekjempelse av lakselus. Det er utarbeidet veiledere for fangst og mellomlagring, transport, mottak, samt bruk og hold av leppefisk. 3.3 Oppdrett av leppefisk Oppdretterne foretrekker berggylt til bruk som luseplukker, og det var derfor naturlig å velge berggylt når næringen skulle prøve oppdrett av leppefisk. Per i dag er det kun en kommersiell oppdretter av berggylt igjen. Arbeidet er kommet så langt at oppdrettede berggylt har vært satt ut i oppdrettsanlegg sammen med laks. Problemene knyttet til oppdrett av berggylt løses litt etter litt. Veien synes imidlertid å være lang frem til at oppdrett av berggylt i vesentlig grad kan bidra til å redusere etterspørselen etter villfanget leppefisk. Prosjektet oppdrett av leppefisk ( ) var en storsatsing fra FHF for å utvikle kunnskap som kunne bidra til at den kommersielle produksjonen av berggylt ble stabil og forutsigbar. Se rapporten Production of ballan wrasse (Labrus bergylta) 4 om resultater fra dette prosjektet. 3.4 Rognkjeks som lusespiser Det gjennomføres forsøk med oppdrettet rognkjeks til avlusning. Rognkjeksen er aktiv hele året og tåler relativt lave temperaturer, noe som gjør den svært aktuell som alternativ til leppefisk. Forvaltningen vil følge denne utviklingen nøye. Norlus ( ) er et treårig prosjekt med hovedmål å utvikle en fullskala protokoll for bruk av rognkjeks som biologisk avlusningsmetode både på laks og torsk. 3.5 Andre ikke-medikamentelle avlusningsalternativ Å ta i bruk andre ikke-medikamentelle metoder som et alternativ til rensefisk, vil kunne bidra til å redusere etterspørselen etter villfanget leppefisk. FHF gjennomførte i mars 2013 et lusemøte som omhandlet informasjon om ikke-medikamentelle metoder mot lus. En skjematisk oppsummering er laget fra møtet. Oppsummeringen indikerer tidspunkt for når man kan forvente at nye metoder blir kommersielt tilgjengelig for lakseprodusentene. 5 4 Production of ballan wrasse (Labrus bergylta). Science and Practice. og 5 7

8 Figur 3.1: Indikasjon for når man kan forvente nye ikke-medikamentelle metoder for avlusing. Kilde: 4 Registrert uttak og bruk av leppefisk 4.1 Fangststatistikk Figur 4.1: Norske fartøys fangst av leppefisk i antall.(kommer senere) I Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister er omsetningen av leppefisk registrert i kvantum (kg), mens leppefisk omsettes i antall. For å kunne gi en fangstoversikt som næringen kan kjenne seg igjen i, er arbeidsgruppen blitt enig om at Fiskeridirektoratet i samarbeid med salgslagene utarbeider en oversikt basert på antall. Denne/disse figurene må settes inn i ettertid. Hvor detaljert oversikten blir, avhenger av hvilket detaljeringsnivå som er mulig i datautvekslingen, men om det lar seg gjøre er en fordeling på fylker og måneder ønskelig. Figur 4.2 viser antall merkeregistrerte fartøy som har landet og omsatt leppefisk. Figur 4.2: Antall norske fartøy som har landet og omsatt leppefisk. (kommer senere) 4.2 Oppdretternes rapporterte bruk av rensefisk Oppdretterne rapporterer til myndighetene bruk av rensefisk i produksjon av laks og regnbueørret etter fylke. Figur 4.3 viser oppdretternes bruk av rensefisk i antall. 8

9 Figur 4.3: Bruk av rensefisk i produksjonen av laks og regnbueørret i antall (1000 stk). Kilde: Fiskeridirektoratet per Statistikken gir en oversikt over bruk av rensefisk. Dette inkluderer importert leppefisk, oppdrettet leppefisk og rognkjeks. Tabell 4.1 gir en oversikt over bruk av rensefisk fordelt på fylker i perioden 2008 til Tabell 4.1: Bruk av rensefisk i produksjon av laks og regnbueørret etter fylke. Antall i 1000 stk. Verdi i 1000 kroner Fylke Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Finnmark og Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag ,1 130 Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt/Total Kilde: Fiskeridirektoratet per Import av leppefisk Det importeres leppefisk til Norge. Arbeidsgruppen er enig i at det bør lages en oversikt over omfanget av denne importen og fra hvilke land det importeres fra. Oversikten vil bli laget i ettertid. 5 Regulering av fangst av leppefisk Myndighetene har regulert fisket etter leppefisk siden Følgende tiltak er innført; 9

10 1. Åpningstidspunkt/fredningstid 2. Et felles minstemål for alle leppefiskbestandene 3. Krav til røkting av redskapen 4. Begrensning av redskapsmengde før fisket er åpnet i hele landet 5. Krav for å kunne delta for fritidsfiskere 6. Krav om dispensasjon for å benytte ruse Alle disse tiltakene regulerer til sammen innsatsen i fisket etter leppefisk. Det har i gruppen også vært diskutert redskapstype, seleksjonsinnretninger og sluttdato. Fredningsområder for hummer er også et tiltak som kan bidra positivt til leppefiskbestanden og er derfor nevnt her. Også tidligere har det vært en viss beskatning av leppefisk som bifangst i fisket etter ål. Siden ål nå er fredet er uttaket av leppefisk som bifangst i ålefisket eliminert. Hvor stort dette uttaket var sammenlignet med dagens direktefiske etter leppefisk er det vanskelig å ha en kvalifisert oppfatning om. Det direkte fisket etter leppefisk har hatt en sterk økning de siste årene. 5.1 Åpningstidspunkt/fredningstid Formålet med en fredningstid er å sikre en videreføring av bestandene slik at det også blir tilgjengelig leppefisk kommende sesonger. Fra 2011 har fisket etter leppefisk vært regulert med en felles åpningsdato for alle leppefiskartene, men med en geografisk differensiert åpningsdato. I 2013 åpnet fisket på Sørlandet 27. mai, fra Rogaland og til og med Sogn og Fjordane 17. juni og fra og med Møre og Romsdal til og med Nordland 1. juli. På bakgrunn av henvendelser fra blant annet Fiskarlaget Vest om å utsette åpningstidspunktet pga. høy grad av kjønnsmoden leppefisk, gikk Fiskeridirektoratet ut med en oppfordring til fiskere og kjøpere om å samarbeide om oppstartstidspunktet for å unngå fangst på gytemoden fisk. Samtidig la Fiskeridirektoratet ukentlige rapporter fra Havforskningsinstituttets prøvefiske ut på sine internettsider. Denne tilnærmingen ansvarliggjorde fiskerne og kjøperne, og er en måte å sikre at lokale variasjoner blir hensyntatt når fisket etter leppefisk skal starte opp etter at åpningstidspunktet er passert. Tabell 5.1 viser Havforskningsinstituttets prøveresultat fra prøvefisket i Austevoll i 2013 for å registrere gyting hos de ulike leppefiskartene. Tabell 5.1: Prøveresultater publisert på Fiskeridirektoratets hjemmeside, Uke Måned Prøveresultat fra prøvefiske i Austevoll (2013) for å registrere gyting 30 Juli 78 % grasgylt gyter. Gytingen for bergnebb og grønngylt over. 29 Juli 15 % bergnebb, 67 % av grasgylt og 28 % grønngylt gyter. 28 Juli 54 % bergnebb, 100 % grasgylt og 63 % grønngylt gyter. 27 Juli 67 % av bergnebb, 100 % av grasgylt og 95 % av grønngylt gyter. 26 Juni 81,4 %av bergnebb, 100 % av grasgylt og 83 % av grønngylt gyter. 25 Juni 57 % av bergnebb, 55 % av grasgylt og 61 % av grønngylt i gyter. 10

11 Leppefisken trekker dypere om vinteren og er ikke fangstbar fra sen høst til litt ut på våren. Havforskningsinstituttet har fått noe økt kunnskap om gytetidspunktet til leppefiskartene, men vil arbeide videre med å øke kunnskapsnivået blant annet med hensyn på å vite når gytingen starter og hvor lenge de ulike artene gyter i hele utbredelsesområdet. De ulike leppefiskartene har ikke helt sammenfallende gyteperioder, men juni og begynnelsen av juli er sannsynligvis den viktigste gyteperioden. På hvilket tidspunkt gytingen kommer i gang varierer geografisk, sannsynligvis på grunn av forskjeller i sjøtemperaturen og tilpasninger. Gyteperioden starter trolig først på Sørlandet. Åpningstidspunktene er omdiskuterte. Noen mener at leppefisk er mer aktiv og lettere fangstbar i gyteperioden, mens andre påpeker at fangbarheten varierer med art, og viser til at bergnebb og grønngylt er lettest å fange etter at gytinga er over, fra siste halvdel av juli og til ut i september, mens umoden berggylt er mest fangstbar i siste halvdel av mai og ut juni. Oppdretterne ønsker å få tilgang på leppefisk så tidlig som mulig, siden dette kan redusere eller eliminere behovet for kjemisk avlusning om våren. For oppdretter er det viktig at leppefisken er på plass i merden før påslagene og fremveksten av lus etter våravlusning, men en god lusebekjempelse og reduksjon i kjønnsmoden lus tidlig i sesongen vil også redusere rekrutteringspresset av lus utover i sesongen. Men på samme tid er leppefisken mest sårbar i denne perioden, og vi bør derfor være ekstra varsom. Oppdretterne ønsker ikke å kjøpe gytemoden leppefisk, som har vist seg å være særlig sårbar og utsatt for stor dødelighet. Observasjoner fra Havforskningsinstituttet tyder på at gyteperioden ikke er over på de åpningstidspunktene en har hatt i reguleringen. Ved høring av reguleringsforslagene i 2012 foreslo Havforskningsinstituttet at fisket enten ble utsatt i to uker fra foreslått åpningstidspunkt (dvs. at fisket åpnet 25. juni, 9. juli og 16. juli på hhv. Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge, eventuelt at åpningen ble bestemt av et prøvefiske), eller at det ble innført en fredningsperiode i hovedgyteperiodene. Havforskningsinstituttet viser til pågående arbeid med kunnskapsinnhenting om gyteperioder i hele utbredelsesområdet, men målingene i 2013 viser at åpningstidspunktet er satt for tidlig for Vestlandets del (jfr. tabell 5.1) Berggylten er mest etterspurt og best betalt, samtidig som berggylt fiskes delvis før den er gytemoden 6. På Sørlandet har fisket etter berggylt tradisjonelt foregått fra mai og frem til begynnelsen av juli, og det er i mai og juni at fiskerne på Sørlandet får de største fangstene av berggylt. Fisket sammenfaller trolig med gyteperioden til berggylt, der berggylt kommer inn for å gyte og er lettere å fange. Vi har ikke god kunnskap om overlevelse ved gjenutsetting, men jo mer fisken håndteres jo større sannsynlighet er det for at den ikke overlever. Det beste vil av denne grunn være å unngå at fisk som ikke skal brukes tas om bord i båten. Leppefisken er svært stasjonær, noe som kan føre til at gjenutsatt fisk fanges flere ganger. Resultatet av å ha en tidligere åpning kun for fiske etter berggylt kan derfor bli at store deler av gevinsten av en fredningstid for de andre leppefiskbestandene går tapt. På bakgrunn av en samlet vurdering besluttet fiskeridirektøren i 2011 å innføre en felles åpningsdato for alle leppefiskarter. 6 En fisker berggylte opp til 28 cm, og da vil en god del av fisken være hunner som kommer inn for å gyte. Hunnene blir gytemoden rundt 23 cm. I Austevollområdet gyter berggylt over en periode på 2 mnd, mai og juni (Muncaster, S., E. Andersson, O.S. Kjesbu, G.L. Taranger, A.B. Skiftesvik and B. Norberg The reproductive cycle of female Ballan wrasse Labrus bergylta in high latitude, temperate waters. Journal of Fish Biology 77: ). 11

12 En tidligere åpning for fisket etter berggylt ble også hørt i På grunnlag av den kunnskapen som fantes om gyteperioder var Havforskningsinstituttet sin tilbakemelding på denne høringen at dersom myndighetene skulle etablere et tidligere målrettet fiske etter berggylt, var en tredeling av åpningstidspunktet og en femukers fredningsperiode som vist i Tabell 5.2 å anbefale, sammen med en fortløpende evaluering av fisket. Tabell 5.2: 5 ukers fredningsperiode ved et tidlig fiske etter berggylt. HI Område 5 ukers fredningsperiode Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Fiskeridirektøren opprettholdt i 2012 beslutningen om en felles åpningsdato for alle artene, men for å bidra til å øke kunnskapsnivået om seleksjonsinnretninger i teiner og ruser ba fiskeridirektøren Havforskningsinstituttet om å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt med utprøving av ulike typer seleksjonsinnretninger. Seleksjonsinnretninger som selekterer ut fisk under minstemålet på 11 cm, samt innretninger som gjør det mulig å fiske over en viss størrelse relativt reint skulle vektlegges, fordi en tidlig oppstart av fisket etter berggylt krever en seleksjonsinnretning der andre arter av leppefisk som er gytemoden selekteres ut. 5.2 Minstemål for leppefisk Minstemål er et virkemiddel som sikrer at en ikke tømmer lokaliteten for leppefisk, men gir muligheten for rekruttering. Oppdretterne har ulike vurderinger av minste kommersiell størrelse, men etterspør ofte fisk over 13 cm. I 2013 var det generelle minstemålet 11 cm, med unntak fra og med Trøndelag og nordover der minstemålet var 10 cm. Ideelt sett bør minstemålet fastsettes på bakgrunn av ved hvilken lengde leppefisken blir kjønnsmoden. Havforskningsinstituttet hadde ikke denne kunnskapen når reguleringene for fisket i 2011 skulle fastsettes, men anbefalte å sette minstemålet slik at fisk ikke klarer å rømme gjennom noten i oppdrettsanlegget. Fiskeridirektøren fastsatte for 2011 et generelt minstemål på 11 cm, med unntak for leppefisk fisket fra og med Trøndelag og nordover hvor minstemålet ble satt til 9 cm. Fiskeridirektoratet har ikke mottatt innspill om å endre det generelle minstemålet på 11 cm. I 2012 foreslo Fiskeridirektoratet å heve minstemålet som gjelder fra og med Trøndelag til 11 cm. Tilbakemeldinger i høringen viste til at en mindre andel av lokalfanget leppefisk i Trøndelag er 11 cm og større, og at et minstemål på 11 cm ikke ville gi et lønnsomt fiske. Kunnskapen om leppefiskens biologi var begrenset, også kunnskapen knyttet til lokale variasjoner mht. tetthet og størrelse på fisken. Fiskeridirektøren fastsatte for 2012 et generelt minstemål på 11 cm, med unntak fra og med Trøndelag og nordover der minstemålet ble satt til 10 cm. Samtidig ba fiskeridirektøren Havforskningsinstituttet om å undersøke om leppefisk i Trøndelag og nordover generelt sett er mindre i størrelse enn leppefisk som tas lengre sør. Havforskningsinstituttet har gjennomført studier av alder og vekst hos vill leppefisk 7, og det er ingen indikasjon på at leppefisk vokser seinere i den nordlige delen av utbredelsesområdet for leppefisk. Stort fiskepress avspeiler seg i vekstrate og fiskens lengdefordeling. Stort fiskepress fører til lav vekstrate og mangel på store individer. Fra og med Trøndelag har minstemålet vært satt til 10 cm, og dette gjelder i hovedsak for bergnebb da det er denne arten 7 Norsk fiskeoppdrett# og Rapport fra Havforskningen Nr

13 som går lengst nord. Resultatene viser ingen vekstforskjeller mellom bergnebb i sør og i nord. Det tyder på at bergnebben tilpasser seg lokale forhold, og er i stand til å vokse like raskt som bergnebb i sør selv om temperaturen er mer ugunstig i nord. Tabellen nedenfor viser andel leppefisk over minstemål og 13+ som er den størrelsen oppdretterne ofte etterspør. Resultatene er hentet fra studien av alder og vekst hos vill leppefisk, hvor det er fisket i store deler av leppefiskens utbredelsesområde 8 i I gjennomsnitt viser disse prøvene at bare 1/3 av fangsten av bergnebb kan beholdes, mens det meste av grønngylten og halvparten av grasgylten kan beholdes ved minstemål på 11 cm. Bergnebb er rundt 4 5 år når den er 11 cm, grønngylt vil ofte være 1 2 år ved samme størrelse. Tabell 5.3: Andel fisk over minstemål og 13cm. Art Andel fisk over minstemål Andel fisk på og over 13 cm * Bergnebb 34 % 4 % Grønngylt 77 % 40 % Grasgylt 50 % 15 % Kilde: norsk fiskeoppdrett# * Noe av denne forskjellen kan forklares med forskjeller i vekst mellom de ulike artene og av variasjonene innen hver art. Tabellen viser at leppefisk vil bli fanget flere ganger før de er store nok til å nå minstemålet på 11 cm eller komme opp i 13+ størrelse. Dette illustrerer viktigheten av at undermålsfisk blir behandlet med stor forsiktighet og behovet for seleksjonsinnretninger. Arbeidsgruppen er kjent med at man i Sverige (Bohuslän-kysten) har 12 cm som minstemål på bergnebb og grønngylt, og et tillatt fangstintervall for berggylt på cm. 5.3 Røkting av redskap Fiskedødeligheten vil sannsynligvis i stor grad avhenge av hvordan fangsten behandles. Av hensyn til leppefiskens velferd og for å sikre høy kvalitet og overlevelse er det innført krav om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. Noen fiskere røkter flere ganger om dagen, mens noen lar redskapen stå lengre før den tas opp. For å kunne røkte redskapen en eller flere ganger om dagen er det begrenset hvor mye redskap fiskeren kan ha stående ute. Det kan være enklere å kontrollere redskapsmengden enn hyppigheten på røktingen, men for å bygge opp under forutsetningen om at en ikke skal ha mer redskap ute enn hva en kan røkte hver dag er krav om daglig røkting innført. Resultatene fra Havforskningsinstituttets forskning støtter opp om gjeldende teknisk regulering om røkting minst en gang per dag. 9 Ståtid ut over ett døgn gir ingen ytterligere økning i fangstrate for verken ruser eller teiner. 8 Nærmere om dette arbeidet i norsk fiskeoppdrett# s Rapport fra Havforskningen Nr , tabell 3. 13

14 5.4 Deltakelse i fisket etter leppefisk Leppefisk er en begrenset ressurs og mange ønsker å delta i fisket. Gruppen har derfor diskutert regulering av innsatsen som tiltak. Ved å begrense deltakelsen i fisket etter leppefisk til manntallsførte fiskere eller merkeregistrerte fartøy har en oversikt over hvor stor deltakelsen kan bli. For fritidsfiskere kan potensielt antall deltakere bli svært høyt. I fritidsfiskernes fiske etter leppefisk med teine og ruse gjelder ikke kravene som er satt til blant annet fluktåpning og dybdebegrensning i krabbe- og hummerfisket. Det kan være vanskelig å skille mellom de som setter ut redskap for å fiske leppefisk og de som benytter leppefiskteiner for å unngå et stramt regelverk som er satt for å verne arter som trenger ekstra beskyttelse. Basert på ovennevnte argumenter har fiskeridirektøren regulert deltakelsen i fisket etter leppefisk fra Det er forbudt for fritidsfiskere å fiske leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere kan likevel søke om adgang til å drive et slikt fiske dersom de har en leveringsavtale. Tabell 5.4 gir en oversikt over antall fritidsfiskere som har fått dispensasjon til å fiske leppefisk med teiner og/eller ruser i årene Ungdom har anledning til å delta gjennom ungdomsfiskeordningen. Tabell 5.4: Antall fritidsfiskere som har fått dispensasjon. År Antall For yrkesfiskere er det i tiden fra og med 1. mai til og med 31. desember forbudt å sette ut ruser på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Møre og Romsdal fylke. Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å sette ut ruser til fangst av leppefisk til fiskere som skal fiske leppefisk for omsetning. Manntallsførte fiskere må på bakgrunn av dette søke om tillatelse for drive et fiske etter leppefisk med ruser. I 2012 foreslo Fiskeridirektoratet å utvide ordningen til også å gjelde yrkesfiskere som fisker med teiner. Basert på de innspill direktoratet mottok, valgte fiskeridirektøren å ikke endre reguleringen. 5.5 Redskapstype og redskapsmengde Arbeidsgruppen har diskutert spørsmål knyttet til redskapstype, redskapsmengde og seleksjonsinnretninger. Seleksjonsinnretninger behandles i kapittel 5.6. Leppefisk fanges med teiner og ruser. Teinene egnes og tiltrekker fisken ved hjelp av lukten fra åte, mens ruser i hovedsak settes uten agn. Utformingen på redskapen er svært variert, fra ferdig kjøpte til hjemmelagde eller modifiserte allerede innkjøpte fangstredskaper. Fiskerens valg av redskap kan være gjort på bakgrunn av når i sesongen det fiskes, hvilke arter og størrelse det fiskes etter og etter hvilken type habitat det fiskes i. Undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet viser at fangsteffektiviteten for leppefiskartene er forskjellig for teiner og ruser. Ruse er mer effektiv for fangst av grønngylt 10, mens teiner synes mer effektiv for fangst av bergnebb. Denne forskjellen synes å være uavhengig av sesong 11. Havforskningsinstituttet har gjennomført forsøk for å undersøke om det er forskjell på overlevelsen til leppefisk fanget med teiner og ruser 12. Forsøket var designet for å undersøke 10 Det blir fra fiskerhold argumentert at ruse vil være mest effektiv for fangst av grønngylt og bergylt. 11 Rapport fra Havforskningen Nr Havforskningsnytt nr. 1/2012 Ruse gir like god overlevelse som teine. 14

15 effekten av redskapstype på overlevelse av leppefisk. Resultatet viser at det ikke er empirisk grunnlag for å hevde at teinefanget fisk har høyere overlevelse enn rusefanget fisk. Fra 2011 ble det innført redskapsbegrensning i tiden før fisket er åpnet i hele landet. Et merkeregistrert fartøy kunne i tidsrommet 27. mai 2013 til og med 30. juni 2013 ikke benytte mer enn 100 teiner eller ruser til sammen. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. Redskapsbegrensningen har som formål å sikre god kvalitet og høy overlevelse for fisken, også den som settes tilbake i sjøen, og en målsetning om å redusere fangsteffektiviteten til de mest fangsteffektive fartøyene i fredningstiden. Redskapsmengden varierer med hvilket redskap som benyttes og hvor i landet en fisker. For å kunne røkte redskapen en eller flere ganger om dagen, er det begrenset hvor mye redskap fiskeren kan ha stående i sjøen. Tradisjonelt benytter fiskerne langs Vestlandskysten mer redskap enn fiskerne på Sørlandet. I 2012 ba Fiskeridirektoratet om innspill til om redskapsbegrensningen skal gjelde hele sesongen eller kun i fredningsperioden, og om det er hensiktsmessig å skille mellom teiner og ruser når det gjelder redskapsbegrensning. Av kontrollmessige og praktiske hensyn, samt basert på innspillene og kunnskap om teiner og ruser, besluttet fiskeridirektøren å ikke skille mellom teiner og ruser. Høringssvarene var delte med hensyn til om redskapsbegrensningene skulle gjelde for hele sesongen eller kun i fredningstiden. Fiskeridirektøren videreførte reguleringen fra I rapport av april 2013 fra Arbeidsgruppen fiske i sør, diskuteres også redskapsmengden; Fisket etter leppefisk foregår langs hele kysten. Det er ikke behov for klondykere i dette fisket som foregår tett på land og på grunna. Fisket er i dag blant annet regulert med maksimalt 100 leppefiskteiner frem til 1. juli. Arbeidsgruppen mener at begrensingen på 100 teiner eller ruser bør gjøres gjeldende for hele sesongen på Skagerrakkysten. Arbeidsgruppen er kjent med at man i Sverige (Bohuslän-kysten) tillater maksimum 50 ruser eller teiner (uten fluktåpning) per fisker. 5.6 Seleksjonsinnretninger Å ta i bruk seleksjonsinnretninger i fisket etter leppefisk er viktig for å kunne fiske målrettet etter leppefisk til omsetning. Når mengden uønsket fangst begrenses i størst mulig grad, vil det bidra til å lette sorteringsarbeidet og redusere uønsket dødelighet. Resultatene fra delprosjektet Fangst, mellomlagring og transport 13 viser at bifangstandelen av andre arter enn målarten er relativt lav, mellom 4 og 10 % for teiner og 5 og 12 % for ruser. Det er tydelige variasjoner i bifangst av andre arter enn leppefisk fra område til område. Selv om redskapen er tilpasset fiske etter leppefisk, får en også bifangst av annen fisk og skalldyr i redskapen. I tillegg til at vi ønsker å begrense bifangsten, kan annen fisk og skalldyr beite på eller stresse og skade leppefisken. 13 Rapport fra Havforskningen Nr Sluttrapport FHF-prosjekt #

16 Bifangst av leppefisk under minstemålet var imidlertid stor. I teiner var 1 av 2 (54 %) leppefisk under minstemål, mens Tabell 5.5: Bifangstandel av andre for ruser var forholdet 1 av 3 (33 %). arter og leppefisk under 11 cm. Fangstraten for leppefisk over minstemål var % høyere i ruser enn i teiner, men ruser er mer tidkrevende å sette og trekke, slik at fisker kan operere et høyere antall teiner enn ruser. Redskap Ruse Teine Andre arter < 11 cm 5-12 % 33 % 4-10 % 54 % Data fra referansefiskere tyder imidlertid på at bifangst av andre arter varierer mye mellom områder og tid på året, og kan være betydelig for enkelte arter. Også for referansefiskerne var bifangst av leppefisk under minstemål stor og avhengig av leppefisk art. Resultatene kan derfor ikke generaliseres. Som vi ser i tabell 5.5 utgjør leppefisk under minstemål en relativt stor andel av fangstene, og det er helt klart at en innretning som selekterer ut fisk under minstemål bidrar til et mer bærekraftig fiske etter leppefisk. Havforskningsinstituttet har i sitt prosjekt 14 prøvd ut fire ulike fluktåpninger. Disse forsøkene viser at Carapax fluktåpning (13x70 mm) i ruse og OK Marine sin rist (13x70 mm 15 ) i teine gir størst nedgang i fangst av undermåls leppefisk med hhv. 72 % og 52 %. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor disse for ruse og teine. Tabell 5.6 viser ca. fra og med størrelse (TL) på fisken som holdes tilbake av de ulike seleksjonsinnretningene for perioden august til oktober. Tabell 5.6: Størrelse på fisken som holdes tilbake ved de ulike seleksjonsinnretningene. Kilde: Havforskningsinstituttet. Adferdsstudiene viser totalt sett er det en fordel, uansett redskap og fluktåpning, at redskapen står i 20 timer for å oppnå lavest mulig innblanding av undermålsfisk. Adferdsstudiene viser også at motivasjon er en viktig faktor for å få fisken til å forlate redskapen, da mange individer velger å bli i redskapen til tross for at de har funnet utgangen. De opplever trolig redskapen som et trygt skjul eller hvilested. Studiene viste også at fisken som unnslipper gjennom fluktåpningen er skadefri. 14 Rapport fra Havforskningen Nr Sluttrapport FHF-prosjekt # Teine og ruseforsøk utført 2012 viste at 10x70 mm holdt igjen for mye små fisk, mens 15x70 mm slapp ut fisk over minstemål. 16

17 Som vist til i avsnitt 5.1 Åpningstidspunkt/fredningstid, har det kommet innspill om å åpne fisket etter berggylt tidligere enn fisket etter de andre leppefiskartene. Fiskeridirektoratet har ment at en bør være forsiktig med en tidligere åpning for fisket etter berggylt av hensyn til å gi de andre leppefiskartene ro i gytetiden, og har regulert fisket med en felles åpningsdato for alle leppefiskene. Ved høring av reguleringene i forkant av 2012-sesongen, viste fiskeridirektøren til at for å åpne for et tidligere fiske etter berggylt må en ha tilgjengelig vitenskapelige utprøvde seleksjonsinnretninger. På bakgrunn av dette henvendte Fiskeridirektoratet seg til Havforskningsinstituttet i 2012 om å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt med utprøving av ulike typer seleksjonsinnretninger som selekterer ut andre arter av leppefisk enn berggylt. Fiskeridirektoratet åpnet for tidligere oppstart av fisket etter berggylt etter søknad og i samråd med Havforskningsinstituttet for å kunne gjennomføre forsøkene. Resultatene fra Havforskningsinstituttets forsøk med fluktåpninger som selekterer ut fisk under minstemål 16, viser at effekten av disse avhenger av om fisken er i gyting. Carapax fluktåpning for ruser fungerte i august, og slapp ut leppefisk under minstemål og holdt tilbake fisk over minstemål. I juni når fisken var i gyting fungerte derimot ikke fluktåpningen. I gytetiden er fisken rundere i buken og har derfor trolig vanskelig for eller vegrer seg for å presse seg ut fluktåpningene. De aller fleste bergnebb, gressgylt eller grønngylt som ble fanget i juni var rennende. Resultatene fra forskningen viser at for teiner er det et mindre problem enn i ruser med økt andel undermålsfisk i juni. Fluktåpninger løser ikke problemer med bifangst av andre arter som krabbe og større fisk. Fra Møre og nordover er det rapportert om oter i ruser. Noen fiskere har gått over til å bruke teiner for å unngå dette problemet. Problemstillingen har vært tatt opp i arbeidsgruppen og vi har diskutert muligheten for å innføre krav til kryss eller annen sperre i ruser som settes i områder med oter. Havforskningsinstituttet har utført pilot studier hvor en har testet ut om en ring (90 mm diameter) eller notrist (70 mm helmaske) i første kalven på rusen minsker uønsket fangst. De foreløpige resultatene tyder på at både ring og notrist minsker fangsten av større torsk (>25 cm). Også antall taskekrabbe i fangsten ser ut til å reduseres. Imidlertid tyder også resultatene på at fangsteffektiviteten av leppefisk over minstemål blir noe redusert. Det er behov for mer data, og her må en eventuell nedgang i fangsteffektiviteten veies opp mot gevinsten vi får av å benytte ring/rist. 5.7 Sortering og gjenutsetting Arbeidsgruppen har diskutert sortering av leppefisk. Flere ønsker at myndighetene skal regelfeste at fangsten skal sorteres der hvor redskapen dras. Det er blitt vist til fiskere som sorterer fangsten om bord på vei til neste fangstlokalitet. Leppefisken er stasjonær og bunntilknyttet og dersom den slippes ut et annet sted enn der hvor den er fangstet vil den ikke finne veien hjem igjen, slippes den på dypt vann overlever den neppe. 16 Rapport fra Havforskningen Nr Sluttrapport FHF-prosjekt #

18 Regelverket krever at fangsten som skal gjenutsettes slippes ut straks, og vi må derfor anta at det sorteres der som rusene og teinene trekkes. Holdningsskapende arbeid er viktig. 5.8 Fredningsområder for hummer I 2006 ble det innført 4 fredningsområder for hummer. I tillegg er det under prosjektet Aktiv forvaltning etablert et bevaringsområde i Tvedestrand. I disse områdene er adgangen til å fiske med teiner eller ruser forbudt. Forskning viser positive effekter på bestanden av hummer i områdene. Leppefisken lever på dyp mellom 0 og 30 meter og trives på hardbunn, blant steiner, tang og tare. Leveområdet til leppefisken er i mange tilfeller overlappende med hummerhabitat. For at slike verneområder skal ha en positiv effekt for en gitt bestand, er det en forutsetning at bestanden er svært stasjonær og vandrer lite. Forskning viser at leppefisker er svært stasjonære, slik at fredningsområdene for hummer sannsynligvis også har en positiv effekt for leppefiskbestandene i områdene og redusere den totale beskatningen. I Tvedestrand følges leppefiskbestandene ved at bifangst i rusefisket etter fjordtorsk registrere. I tillegg gjennomføres det fangst/gjenfangst forsøk som inngår i Havforskningsinstituttets leppefiskprosjekt knyttet til bestandsvurderinger. 6 Fangsthåndtering og mellomlagring Skånsom håndtering av leppefisken er viktig for fiskevelferden og den videre overleving av leppefisken. Veileder til beste praksis for fangst og mellomlagring av leppefisk beskriver hvordan man på best mulig måte håndterer leppefisken i fangsthåndteringsprosessen og hvordan fangsten lagres under fangst og mellomlagres. Leppefiskens overlevelse kan påvirkes av sesong, ståtid i redskapen, samt håndtering og oppbevaring etter fangst. Havforskningsinstituttet har gjennomført overlevelsesstudier i 2011 og Overlevelsesforsøkene viser høyere dødelighet om sommeren enn om høsten. Det ble ikke funnet effekt av redskap eller ståtid, og Havforskningsinstituttet antar at den høyere dødeligheten i juni-juli skyldes at fisken befinner seg i en sårbar fase (gyteperiode), hvor den er særlig mottakelig for sykdommer. Erfaringene fra oppbevaring av villfanget leppefisk i kar i delprosjektet Helsestatus hos vill leppefisk 18. viser at en betydelig andel av den villfangede fisken dør etter utsett i merd. Resultatene underbygger hypotesen om at dødeligheten, særlig hos grønngylt, er høyest om sommeren. 17 Rapport fra Havforskningen nr s Rapport fra Havforskningen nr

19 7 Transport Helse og velferd På grunn av høy etterspørsel etter leppefisk, samtidig som utbredelsen varierer sammenlignet med hvor oppdrettsanleggene er plassert, har det vært transportert store mengde villfanget leppefisk over land. Det er viktig at dette gjennomføres på en måte som sikrer god fiskevelferd og høy overlevingsgrad. Unødig stress kan utløse stressrelaterte sykdommer. Det er utarbeidet en veileder som beskriver beste praksis ved transport av leppefisk Smittespredning og transport av andre blindpassasjerer Ved transport av vann og fisk vil det bli flyttet en rekke andre organismer fra fiske- til utsettingslokalitet, både via transportert vann og fisk. Det finnes mange eksempler på at sykdommer har blitt flyttet via transport av levende fisk, så smittespredning representerer en åpenbar risiko. I tillegg kommer transport av andre blindpassasjerer, som larver av virvelløse dyr, små kammaneter, maneter og alger. Disse organismenes potensial for etablering er avhengig av flere forhold knyttet til mottakslokaliteten, som konkurranse og predasjon, og fysiske forhold som temperatur, strømforhold etc., og hvorvidt introduksjonene skjer en eller flere ganger. Jo flere introduksjoner, jo større sjanse for at en ny art kan etablere seg. Det fiskes etter leppefisk i områder hvor det ikke drives fiskeoppdrett, så det lengste strekket for slike transporter er fra Göteborg-området til Nord-Trøndelag/Nordland. Transporten skjer i sommerhalvåret, når det er størst sannsynlighet for at det kan forekomme levende organismer som er skjult i forsendelsene. 19 Disse problemstillingene har vært diskutert i arbeidsgruppen. Havforskningsinstituttet har påpekt risikoen forbundet med flytting av levende fisk. Fiskerne og kjøperne ønsker generelt ikke begrensninger i mulighetene for å flytte fisk, ettersom det er begrenset marked for leppefisk i den søligste delen av landet. 8 Bruk av leppefisk Leppefisk benyttes til lusebekjempelse i havbruk, og er et viktig bidrag til miljømessig god avlusning. Det er stor etterspørsel etter villfanget leppefisk og oppdretter betaler en høy pris per fisk. Det er viktig å sørge for god fiskehelse og velferd for leppefisken i oppdrettsmerden. Dersom leppefisken ikke trives og holder seg frisk, vil den ikke beite lus og bidra til lusebekjempelse. Tilsvarende gjør leppefisken lite nytte dersom den rømmer. 8.1 Leppefiskens velferd i oppdrettsmerdene I naturen er leppefiskene knyttet til områder med tett vegetasjon og/eller steinrøyser. Uten skjul viser fisken nervøs atferd og klare tegn på stress. I merder uten skjul vil leppefisken følge noten og bruke utposninger i notveggen, dødfiskhov og lignende for å prøve å finne skjul. Dette fører til skader og sannsynligvis et kronisk høyt stressnivå hos fisken. For å bedre 19 Tekst om smittespredning og blindpassasjerer er hentet fra Havforskningsrapporten

20 velferdssituasjonen for fisken har oppdretterne tatt i bruk skjul. Det vanligste er kunstig tare, laget av svarte plastremser. Det brukes også hus laget av ulike typer plastrør, og en kombinasjon av plasttare og hus ser ut til å fungere bra. Bransjeveileder for bruk og hold av leppefisk inneholder beskrivelse om hva som er viktig å ta hensyn til når en skal lage skjul for leppefisken. Det blir antatt at leppefisk plukker mest lus når den har begrensede mengder annen føde. Havforskningsinstituttet viser til gjennomførte forsøk som viser at ved lite lus og reine nøter sulter leppefisken og kondisjonen reduseres raskt. Det er derfor viktig at leppefisk tilleggsfôres under slike forhold. Sulting av leppefisken kan også representere et etisk dilemma. Det er ulik praksis for fôring av leppefisk. Mange fôrer i dag leppefisken, men det kan være utfordrende å finne rett mengde og type fôr Svinn av leppefisk i merdene Hvert år settes millioner av leppefisk i laksemerdene for å kontrollere lakselus. Det er et betydelig svinn i merdene. I praksis brukes det aller meste av leppefisken én sesong. Svinn av leppefisk kan skyldes rømming, predasjon fra laks eller dødelighet på grunn av sykdom. Økt overlevelse av leppefisk gjennom hele produksjonssyklusen vil kunne redusere etterspørselen etter vill leppefisk da det blir mindre behov for påfyll. Tiltak for å ta vare på rensefisken gjennom vinteren er derfor viktig. For å ha kontroll med innblandingen av leppefisk 21 og for å minimere uregistrert svinn, må maskevidden på noten tilpasses størrelsen på leppefisken. Oppdretter må planlegge hvilken type leppefisk som skal benyttes, og art og størrelse må tilpasses til laksen i merden og til maskevidde i nøtene. Dette varierer mellom de ulike artene pga. ulik kroppsfasong. Tabell 8.1 gir en oversikt over anbefalt maskevidde tilpasset de enkelte leppefiskartene. Tabell 8.1: Anbefalt maskevidde tilpasset de ulike leppefiskartene og dens størrelse. Omfar Halvmaske Helmaske Bergnebb Grønngylt Berggylt 40 15,5 mm 27,5 mm 11 cm+ 11 cm ,5 mm 33 mm 12 cm + 11,5 cm mm 36 mm 13 cm+ 12 cm+ 14 cm mm 35 mm 13,5 cm + 13 cm + 15 cm mm 42 mm 14 cm+ 16 cm ,5 mm 40 mm 15 cm+ 17 cm ,5 mm 45 mm 17 cm+ 19 cm mm 50 mm 18 cm+ 20 cm+ Kilde: 8.3 Helse og smittespredning I forsøk på oppbevaring av leppefisk i kar og merder er det vist at en betydelig andel av fisken dør av sykdommer. Studier indikerer at dødelighetsmønsteret kan være ulikt hos de ulike 20 Tekst hentet fra Havforskningsrapporten Et forhold på 2 5 % leppefisk/laks. 20

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015.

TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015. TILSVAR HØRING REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK 2015. Viser til høringsnotatet fra Fiskeridirektoratet «Høring av fisket etter Leppefisk 2015. Følgende skrives i innledningen av høringen: «Målet om

Detaljer

Regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Beslutningsnotat 19. februar 2015 Livet i havet vårt felles ansvar 1 Innledning Leppefisk benyttes til å fjerne lakselus fra laks og ørret i oppdrett, som et

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 33 2013 Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner Tokt utført i juni og august 2013 Anne Christine Utne Palm, Svein Løkkeborg, Bente Hoddevik Ulvestad, Bjørn Erik

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Nyhetsbrev Nr. 7 7. Juli 2014 FHF-prosjekt 900955 Rensefisk nytt Illustrasjon: Marine Harvest Mange nye rensefisk-produsenter Næringen trenger sikker tilgang på mengder med rensefisk, året rundt. Mange

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader SMØLA 2013 SMOLTKONFERANSE 31.Oktober Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Rensefisken frelser og truet art? 2 1973-1974. Akvaforsk Sunndalsøra Per Gunnar Kvenseth = Pelle 1976 1983. University

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Dok. id: Utarbeidet av: Kontaktperson: Dato: 05.06.2015 Versjon: 0.2.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 7 Formål: Sikre optimal og bærekraftig tilgang på villfanget leppefisk

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/16600 Deres referanse:

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

RENSEFISK RENSEFISK. kontroll med at fisken er over minstemålet. Rømt fisk plukker ikke lus.

RENSEFISK RENSEFISK. kontroll med at fisken er over minstemålet. Rømt fisk plukker ikke lus. Fiskestørrelse og rømming fra laksemerd Hvert år settes millioner av leppefisk i laksemerdene for å kontrollere lakselus. Det blir meldt om et betydelig og uforklarlig svinn av disse lusespiserne. En av

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Evaluering av Henningsværboksen

Evaluering av Henningsværboksen Evaluering av Henningsværboksen Svar på Bestilling til reguleringsmøtet høsten 2014 (brev fra Nærings- og fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet 03.07.14) Utarbeidet av Asgeir Aglen, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Protokoll for bruk av rognkjeks

Protokoll for bruk av rognkjeks Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,

Detaljer

HØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

HØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 28.09.2012 Deres

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller Like Ulike Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad,

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning Kjell Maroni - FHF 25.November 2015 Ørland Kysthotell FHF havbruk FHF skal gjennom kunnskaps- og teknologiutvikling sikre havbruksnæringen utviklingsmuligheter

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 8 Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk,

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger! Marine Harvest - Flåtegrunnen, Foto: Frode Sandvik Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger! Kjempegreier med oppdrettsberggylt, den burde vært tilgjengelig for hele oppdrettsnæringen

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

12. Fiskeforskrifter for Skøelva

12. Fiskeforskrifter for Skøelva 12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

FISKEN OG HAVET. nr. 7/2010

FISKEN OG HAVET. nr. 7/2010 nr. 7/2010 FISKEN OG HAVET Sigurd Heiberg Espeland, Kjell Nedreaas, Stein Mortensen, Anne Berit Skiftesvik, Ann-Lisbeth Agnalt, Caroline Durif, Lisbeth S. Harkestad, Egil Karlsbakk, Halvor Knutsen, Trond

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

Effekter av tarehøsting på fisk

Effekter av tarehøsting på fisk Effekter av tarehøsting på fisk Undersøkelser fra Flatanger i Nord- Trøndelag 212 Torjan Bodvin, Henning Steen, Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Effekter av tarehøsting på fisk -Få studier kortvarige

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602483- /BSS 29. juni 2011 Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Nr. 34 2014 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n www.imr.no Årsrapport 2014 Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Sigurd H. Espeland, Alf R. Kleiven, Even Moland og

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011

LAKSELUS: KVARTAL 4 2011 LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer