MØTEINNKALLING SAKLISTE FAGOPPLÆRINGSNEMNDA. Møtestad: Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FAGOPPLÆRINGSNEMNDA MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 12:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 12/16 16/7328 Opplæringstilbodet for skuleåret /16 16/8359 Møteplan 2017 Fagopplæringsnemnda 14/16 16/265 Skriv og meldingar FON Før møtet i fagopplæringsnemnda skal det vere møte i arbeidsutvalet. Her møter berre dei som sit i arbeidsutvalet. Program: Kl Kl Kl Møte i arbeidsutvalet Lunsj, kantina på fylkeshuset Møte i fagopplæringsnemnda

2 Møtebok Fagopplæringsnemnda MØTE B OK Organ Fagopplæringsnemnda Møtestad Fylkeshuset, Leikanger Møtedato Kl. 12:00 14:00 Faste medlemer til stades: Nils P. Støyva (LO) Joakim Gram Haugum ( elevrepr.) Niklas Våtevik (lærlingrepr.) Henrik Oppen (H O) Gunnlaug Olsvoll Røed (KS) Eli Grov Østerbø (LO) deltok på video Alf Reidar Myrstad (Lærarorg.) Karen Marie Hjelmeseter (H N K) Forfall til møtet: Hans - Jacob Sunde (VIRKE) Hildegunn Tretteteig (YS) Jan Atle Stang (N H O) Varamedlemer til stades: Marit Gjerstad (N H O) deltok på video Til stades med møte - og talerett: Ass. fylkesdirektør Tor - Einar Holvik Skinlo Jorunn Eide Kirketeig (repr. opplæringskontora) Sekretariat for møtet: Teamleiar Sissel Brusegård Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet vedtok opne møte. Godkjenning av m øtebok frå vart godkjent utan merknader. Side 1 av 6

3 Møtebok Fagopplæringsnemnda SAK 12 / 16 Opplæringstilbodet for skuleåret Saka v a rt lagt fram utan tilråding Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda kom med følgjande framlegg til vedtak: Fagopplæringsnemnda vurderer dimensjoneringa av det samla opplæringstilbodet i fylket for skuleåret Ti lbod på einskildskular vert såleis ikkje vurdert og kommentert. For fylkesdekkande tilboda vurderer vi nokre av tilboda. 1. Dimensjonering Ved dimensjonering av dei utlyste tilboda er det særskilt viktig å sjå på behova for faglært arbeidskraft i nærings livet og tilgangen på læreplassar. Dette må vektlegga st framfor elevane sin ynskje. Innspela frå nærings - og arbeidslivet, opplæringskontora mm viser at det er bra samsvar mellom behova i næringslivet, tilboda i dei vidaregåande skulane og tilgangen på lær eplassar. Fagopplæringsnemnda vil peike på følgjande vedkomande utlysing og dimensjonering av utdanningstilbodet for : Bygg - og anleggsteknikk: Vert lyst ut i samsvar med igangsett tilbod Behovet innan byggfaga er større enn innan a nleggsteknikk. Det er færre læreplassar innan anleggs -, fjell og bergverksfaga. Transport - og logistikk: Innspel frå opplæringskontora og næringslivet seier det er behov for tre grupper i fylket. Det er god tilgang på læreplassar. Søkjartalet for 2016/17 visste at det ikkje søkjar til meir enn 2 grupper. Det vert tilrådd å lyse ut med tre gruppe. Elektrofag: Ingen endringar i utlysinga for skuleåret 16/17. Tilbodet vert lyst ut med 6 grupper elenergi og 2 grupper automasjon. Det har vore problem å skaff e nok læreplassar i elektrikarfaget. Teknikk og industriell produksjon: Ingen endringar i utlysing av tal grupper, Det er utfordringar med å skaffe nok læreplassar i bilfag og industrimekanikarfag, samstundes som det er ledige læreplassar nokon stader i fylk e t. Helse - og oppvekstfag: Ingen endringar i tal utlyste gruppe. Fleire kommunar har engasjert seg for å tilsette fleire lærlingar. Ved seinare utlysingar må vi vere særskilt oppmerksam på dette. Restaurant - og matfag: Ingen endringar i tal grupper. Det har vore svak søknad til de tte faget dei siste åra. Maritime fag: Ingen endringar i tal grupper. Dei fylkesdekkande tilboda må lysast ut med same tal grupper som for skuleåret Vi vil likevel understreke at det er viktig at tilbodet innan vg2 industriell møbelproduksjon vert lyst ut med ei heil gruppe. 2. Mobilitet Ein læreplass er å sjå på som eit ordinært arbeid. Å ta til i lære er for mange den første ordinære arbeidsplassen. Det er difor viktig å ha mobilitet i å takke og takke ja til læreplass sjølv om ein må flytt e på seg. I tettstadane i fylket har det dei siste åra vore mangel på læreplassar, mens i kommunar og verksemder som ligg i meir grisgrendte strøk, har mange læreplassar stått ledige. Det er difor viktig at søkjarane til læreplassar viser større mobilitet enn i dag. Dette må dei folkevalde, skulane, opplæringskontora, administrasjonen, heimane og partane i arbeidslivet vere tydlege på. Side 2 av 6

4 Møtebok Fagopplæringsnemnda Marknadsføring av tilbod Fleire av tilboda rundt i fylket slit med å få nok søkjarar til fylle opp dei utlyste grup pene. Døme på dette er vg2 bilskade, lakk og karosseri, kjemi - og prosessfag, frisørfag, matfag osv. Det er viktig at skulane, opplæringskontora og næringslivet brukar ressursar til gjere dei ulike tilboda betre kjende for elevane. Meir aktiv profilering og marknadsføring er difor viktig. Denne marknadsføringa må også kunne gjennomførast utfor den kommunen eller regionen der tilbodet/skulen er lokalisert. Ikkje alle skular kan ha alle tilbod. Elevane må kunne flytte seg for å få det tilbodet ein primært yn skjer. Elevane må få betre og meir informasjon gjennom faget utdanningsval. 4. Framsnakking av yrkesfaga Nærings - og arbeidslivet i fylket og landet vårt etterspør meir faglært arbeidskraft innanfor ei rekkje bransjar. Ofte vert det sagt at mangel på fagl ært arbeidskraft er hovudgrunnen til bedriftene ikkje kan vekse eller ta nye oppdrag. I nokre bransjar er det stor "import" av arbeidskraft frå utlandet. Det er difor viktig å profilere og framsnakke yrkesfaga betre enn det vi gjer i dag. Denne informasjo nen må starte i barnehagen og heimen. Og den må sjølvsagt halde fram i grunnskulen mm. Elevane må få betre og meir målretta informasjon om behova i det lokale næringslivet for faglært arbeidskraft. 5. Samarbeid mellom dei vidaregåande skulane Sogn og Fjo rdane har etter politiske vedtak ein desentalisert struktur på den vidaregåande skulen. Sidan skulane er relativt små, kan ikkje dei ulike skulane ha alle tilbod innan innan yrkesfaga. Difor må skulane spesialisere seg på nokre fagområde. Elevgrunnlaget t ilseier også at det ikkje er mogeleg å utvikle svært mange tilbod på dei ulike skulane. Difor er det viktig at dei vidaregåande skulane samarbeider så mykje som mogleg. Dette er særleg viktig innan yrkesfaga. Ved å vidareutvikle samarbeidet mellom skular o g arbeids - og næringsliv og samstundes utnytte moglegheitene i kryssløp, vil det bidra til å sikre arbeidslivet tilgang på kvalifiser t arbeidskraft. Samarbeidet må skje både innan undervisning og mellom dei ulike fagområda ved skulane. Samarbeidet mello m vg2 helsefag ved Stryn vidaregåande skule og elektrofag ved Eid vidaregåande skule om velferdsteknologi har fått nasjonal merksemd og er eit svært godt eksempel i vellukka samarbeid. Denne typen samarbeid må utviklast mellom fleire av skulane i fylke. D ette vil styrke fagmiljøa ved dei skulane og vere med på gjere skulane til betre regionale utviklingsaktørar. Det er i dag stor konkurranse på ulike nivå mellom skulane. Av og til kan dette gje uheldige og utilsikta utslag. Det må difor arbeidast aktivt fo r å oppnå ein endå betre samarbeidskultur mellom dei ulike skulane. Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : Fagopplæringsnemnda vurderer dimensjoneringa av det samla opplæringstilbodet i fylket for skuleåret Tilbod på einskildskular vert såleis ikkje vurdert og kommentert. For fylkesdekkande tilboda vurderer vi nokre av tilboda. 1. Dimensjonering Ved dimensjonering av dei utlyste tilboda er det særskilt viktig å sjå på behova for faglært arbeidskraft i næringslivet og tilgangen på læreplassar. Dette må vektlegga st framfor elevane sin ynskje. Innspel a frå nærings - og arbeidslivet, opplæringskontora mm viser at det er bra samsvar mellom behova i næringslivet, tilboda i dei vidaregåande skulane og tilgangen på læreplassar. Fagopplæringsnemnda vil peike på følgjande vedkomande utlysing og dimensjonering av utdanningstilbodet for : Bygg - og anleggsteknikk: Vert lyst ut i samsvar med igangsett tilbod Behovet innan byggfaga er større enn innan anleggsteknikk. Det er færre læreplassar innan anleggs -, fjell og bergverksfaga. Transport - og logistikk: Innspel frå opplæringskontora og næringslivet seier det er behov for tre grupper i fylket. Det er god tilgang på læreplassar. Søkjartalet for 2016/17 visste at det ikkje søkjar til meir enn 2 grupper. Det vert tilrådd å lyse ut med tre grupp e. Side 3 av 6

5 Møtebok Fagopplæringsnemnda Elektrofag: Ingen endringar i utlysinga for skuleåret 16/17. Tilbodet vert lyst ut med 6 grupper elenergi og 2 grupper automasjon. Det har vore problem å skaffe nok læreplassar i elektrikarfaget. Teknikk og industriell produksjon: Ingen endringar i utlysing av tal grupper, Det er utfordringar med å skaffe nok læreplassar i bilfag og industrimekanikarfag, samstundes som det er ledige læreplassar nokon stader i fylk e t. Helse - og oppvekstfag: Ingen endringar i tal utlyste gruppe. Fleire kommunar har e ngasjert seg for å tilsette fleire lærlingar. Ved seinare utlysingar må vi vere særskilt oppmerksam på dette. Restaurant - og matfag: Ingen endringar i tal grupper. Det har vore svak søknad til dette faget dei siste åra. Maritime fag: Ingen endringar i ta l grupper. Dei fylkesdekkande tilboda må lysast ut med same tal grupper som for skuleåret Vi vil likevel understreke at det er viktig at tilbodet innan vg2 industriell møbelproduksjon vert lyst ut med ei heil gruppe. 2. Mobilitet Ein læreplas s er å sjå på som eit ordinært arbeid. Å ta til i lære er for mange den første ordinære arbeidsplassen. Det er difor viktig å ha mobilitet i å takke og takke ja til læreplass sjølv om ein må flytte på seg. I tettstadane i fylket har det dei siste åra vore mangel på læreplassar, mens i kommunar og verksemder som ligg i meir grisgrendte strøk, har mange læreplassar stått ledige. Det er difor viktig at søkjarane til læreplassar viser større mobilitet enn i dag. Dette må dei folkevalde, skulane, opplæringskonto ra, administrasjonen, heimane og partane i arbeidslivet vere tydlege på. 3. Marknadsføring av tilbod Fleire av tilboda rundt i fylket slit med å få nok søkjarar til fylle opp dei utlyste gruppene. Døme på dette er vg2 bilskade, lakk og karosseri, kjemi - og prosessfag, frisørfag, matfag osv. Det er viktig at skulane, opplæringskontora og næringslivet bruk ar ressursar til gjere dei ulike tilboda betre kjende for elevane. Meir aktiv profilering og marknadsføring er difor viktig. Denne marknadsføringa må også kunne gjennomførast utfor den kommunen eller regionen der tilbodet/skulen er lokalisert. Ikkje alle s kular kan ha alle tilbod. Elevane må kunne flytte seg for å få det tilbodet ein primært ynskjer. Elevane må få betre og meir informasjon gjennom faget utdanningsval. 4. Framsnakking av yrkesfaga Nærings - og arbeidslivet i fylket og landet vårt etterspør m eir faglært arbeidskraft innanfor ei rekkje bransjar. Ofte vert det sagt at mangel på faglært arbeidskraft er hovudgrunnen til bedriftene ikkje kan vekse eller ta nye oppdrag. I nokre bransjar er det stor "import" av arbeidskraft frå utlandet. Det er difo r viktig å profilere og framsnakke yrkesfaga betre enn det vi gjer i dag. Denne informasjonen må starte i barnehagen og heimen. Og den må sjølvsagt halde fram i grunnskulen mm. Elevane må få betre og meir målretta informasjon om behova i det lokale nærings livet for faglært arbeidskraft. 5. Samarbeid mellom dei vidaregåande skulane Sogn og Fjordane har etter politiske vedtak ein desentalisert struktur på den vidaregåande skulen. Sidan skulane er relativt små, kan ikkje dei ulike skulane ha alle tilbod inn an innan yrkesfaga. Difor må skulane spesialisere seg på nokre fagområde. Elevgrunnlaget tilseier også at det ikkje er mogeleg å utvikle svært mange tilbod på dei ulike skulane. Difor er det viktig at dei vidaregåande skulane samarbeider så mykje som mogle g. Dette er særleg viktig innan yrkesfaga. Ved å vidareutvikle samarbeidet mellom skular og arbeids - og næringsliv og samstundes utnytte moglegheitene i kryssløp, vil det bidra til å sikre arbeidslivet tilgang på kvalifiser t arbeidskraft. Samarbeidet må skje både innan undervisning og mellom dei ulike fagområda ved skulane. Samarbeidet mellom vg2 helsefag ved Stryn vidaregåande skule og elektrofag ved Eid vidaregåande skule om velferdsteknologi har fått nasjonal merksemd og er eit svært godt eksempel i v ellukka samarbeid. Denne typen samarbeid må utviklast mellom fleire av skulane i fylke. Dette vil styrke fagmiljøa ved dei skulane og vere med på gjere skulane til betre regionale utviklingsaktørar. Det er i dag stor konkurranse på ulike nivå mellom skula ne. Av og til kan dette Side 4 av 6

6 Møtebok Fagopplæringsnemnda gje uheldige og utilsikta utslag. Det må difor arbeidast aktivt for å oppnå ein endå betre samarbeidskultur mellom dei ulike skulane SAK 13/16 Møteplan 2017 Fagopplæringsnemnda Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag Torsdag 15. februar 16. mars? Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Fredag 17. mars Hotel Alexandra, Loen Fagbrevutdeling Tysdag 05. september? Torsdag 02. november Fylkeshuset, Leikanger Opplæringstilbodet Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda kom følgjande endringsframlegg : Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Tysdag 17. januar Skei Fellesmøte/opplæring; Onsdag Torsdag Torsdag Fredag Tysdag Torsdag 15. februar 16. februar 16. mars 17. mars 05. september 0 2. november Førde Førde Fylkeshuset, Hotel Alexandra, Stryn Fylkeshuset, Leikanger Loen Leikanger Finn lærebedrift Mulig fellesmøte med hovudutvalet Ordinært møte og fylkesskulekonkurranse Justering av opplæringstilbodet Fagbrevutdeling Opplæringstilbodet for opplæring for yrkesfag Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Tysdag 17. januar Skei Fellesmøte/opplæring; Onsdag Torsdag Torsdag Fredag Tysdag Torsdag 15. februar 16. februar 16. mars 17. mars 05. september 0 2. november Førde Førde Fylkeshuset, Hotel Alexandra, Stryn Fylkeshuset, Leikanger Loen Leikanger Finn lærebedrift Mulig fellesmøte med hovudutvalet Ordinært møte og fylkesskulekonkurranse Justering av opplæringstilbodet Fagbrevutdeling Opplæringstilbodet for opplæring for yrkesfag Side 5 av 6

7 Møtebok Fagopplæringsnemnda SAK 14/16 Skriv og meldingar FON VEDTAK Skriv til orientering: 1. Evaluering av opplæringstilbodet i Yrkes - og studiekompetanse (YSK) 1a: Uttale frå bedrifter 1b: Uttale frå bedrifter 2. Nye lærebedrifter per SAK 15 / 16 Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor VEDTAK : 1. Nordfjord opplæringskontor er godkjent i helse -, kontor og administrasjons -, resepsjons - og reiselivsfaget Side 6 av 6

8 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16/ Opplæringstilbodet for skuleåret Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gjera slikt vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding Vedlegg: 1. Innspel frå opplæringskontor 2. Avgangselevar i grunnskulen 3. Utlyst tilbod og inntekne elevar per skule skuleåret Søkjar utan læreplass SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Opplæringstilbodet for skuleåret skal handsamast i hovudutval for opplæring I Opplæringslova 12-4 står: Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i samband med den årlege fastsetjinga av tilbod. Fagopplæringsnemnda sitt arbeidsutval hadde møte med opplæringskontora 29. september. Tema var innspel til dimensjonering av opplæringstilbodet og tilgangen på læreplassar i dei ulike bransjane. Opplæringskontora vart inviterte til å kome med skriftelege innspel til neste års opplæringstilbod, desse er omtala i saka. 2. Føresetnader Fylkestinget sitt vedtak i skulebruksplanen, FT-sak 26/13 dannar grunnlag for strukturen i opplæringstilbodet. Tilbodet som skal lysast ut må i størst mogeleg grad vere tilpassa venta søking til vg1 (tal avgangselevar frå grunnskulen), og vidareføring av tilbod på vg2 og vg3. Opplæringsretten er knytt til eitt av tre utdanningsprogram på vg1, eit vg2 som bygger på det aktuelle vg1 og vg3 som bygger på aktuelt vg2. Opplæringsretten er ikkje knytt til ein særskilt skule.

9 Side 2 av 3 Den økonomiske ramma for opplæringstilbodet skuleåret 2017/2018 vert vidareført på same nivå som for inneverande skuleår. Innspel frå opplæringskontora: Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk Opplæringskontoret meiner at strukturen i vg1 er rett dimensjonert og at ein ikkje bør endre tilbod, 14 grupper. Vg2 bør ha 12 grupper med følgjande fordeling; Byggteknikk 7 grupper; 2 grupper på Mo og Øyrane og Sogndal, 1 gruppe i Flora, Måløy og Stryn vidaregåande skular. Anleggteknikk 3 grupper; 2 grupper på Mo og Øyrane vidaregåande skule og 1 gruppe på Sogndal vidaregåande skule. Klima miljø (KEM); 2 grupper; 1 gruppe på Flora vidaregåande skule og 1 gruppe på Sogndal vidaregåande skule. Opplæringskontoret for anlegg- og bergverkfaga Opplæringskontoret ber om at dagens tilbod på tre grupper på vg2 anleggsteknikk blir vidareført. Nordfjord Opplæringskontor Opplæringskontoret ber om at det blir oppretta ei gruppe vg1 teknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule. Sogn Opplæringskontor Opplæringskontoret gir utrykk for at dei er bekymra for vg2 kjemi og prosess. Her er det læreplassar men ikkje søkjarar. Vg3 automasjon; her må det opprettast ei gruppe ekstra slik at dei som går vg2 på Eid vidaregåande skule (ei gruppe oppretta for skuleåret ) får fullføre opplæringa dei har starta på. Forslag til plassering er på Årdal vidaregåande skule. Opplæringskontoret for offentleg sektor Opplæringskontoret ber om at noverande dimensjonering av vg2 barn- og ungdomsarbeidarfaget og vg2 helsearbeidar med tilhøyrande vg1 blir vidareført utan endringar. Opplæringskontoret for elektrofag Vg1 elektro, 10 grupper med følgjande fordeling; 2 grupper på Sogndal, Flora, Førde og Eid, 1 gruppe på Høyanger og Årdal vidaregåande skular. Vg2 elenergi, 6 grupper med følgjande fordeling; 2 grupper på Mo og Øyrane, 1 gruppe på Sogndal, Høyanger, Flora og Eid vidaregåande skular. Opplæringskontoret for prosess og mekanisk industri Vg1 teknikk og industriell produksjon blir oppretthalde på dagens nivå. Det vert rekruttert til fleire fag gjennom kryssløp frå vg1 teknikk og industriell produksjon, med bakgrunn i dette bør det vere 4 grupper ved Mo og Øyrane vidaregåande skule. Opplæringskontoret meiner det vil vere rett å opprette tilbod om vg1 teknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule. Opplæringskontoret peikar vidare på at det er viktig at ein held fram med ei gruppe på vg2 industriell møbelproduksjon ved Eid vidaregåande skule. Vg2 kjemi og prosess er eit fag der ein kvart å må rekruttere lærlingar frå Hordaland og Rogaland, og meiar derfor at det bør opprettast ei gruppe på Flora vidaregåande skule eller Mo og Øyrane vidaregåande skule. Bilbransjens opplæringskontor Opplæringskontoret ber om at dimensjoneringa blir som i dag og at tilbodet framleis vert tilgjengeleg i alle tre regionane. Vg2 bilskade, lakk og karosseri. Erfaring frå dei siste åra visar at det er utfordrande å få fylt gruppa med søkjar frå heile fylket. Alle elevane kjem frå Sunnfjord, dette gjer at billakkerar- og opprettarverkstadane i Sunnfjord får svært mange elevar til utplassering. For å lette trykket på bedriftene har elevane ein del av praksisen på skulen og i opplæringskontoret sine lokale. Lokala er ikkje dimensjonert for 12 elevar og det vert derfor krevjande å gje desse elevane god praksisundervisning. Med bakgrunn i dette ber opplæringskontoret at det for vert lyst ut 8 plassar i bilskade, lakk og karosseri.

10 Side 3 av 3 Vg1 teknikk og industriell produksjon; Sogn og Fjordane Bilbransjeforeining og Bilbransjens Opplæringskontor har tidlegare peika på at rekruttering til bilfaga sviktar når vg1 TIP ikkje er tilstades som eit rekrutteringsverktøy for lokale bedrifter. Opplæringskontoret ber derfor om at det blir oppretta ei gruppe vg1 teknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule. Opplæringskontoret for transport og logistikk Behovet for transportnæringa dei neste fem åra vil vere nye sjåførar/lærlingar. Opplæringskontoret ber om tre vg2 grupper i transport og logistikk i fylket. Tilboda bør leggjast til Sogndal, Førde og Stryn. Opplæringskontoret for hotell- og matfag Opplæringskontoret ber om at det blir oppretta ei gruppe til ved Mo og Øyrane vidaregåande skule i tillegg til dagens dimensjonering. Opplæringskontoret for fiskeri- og havbruk Opplæringskontoret ønsker at dagens dimensjonering blir vidareført. 4. Erfaringar frå arbeidet med formidlinga av lærlingar i august stod det att 56 søkjar med ungdomsrett utan læreplass, dette er ein nedgang frå året før på 35. Dei næraste vekene etter dette fekk fleire søkjarar tilbod, men i ein del lærefag har det vore vanskeleg å få læreplass til alle. Ved skulestart vart alle søkjarar utan læreplass kalla inn til informasjonsmøte ved avgjevarskulen. Møte omhandla vg3 tilbod i skule og samtale med arbeidslivskontakten. I år, som tidlegare år, er tilgangen til læreplassar i bilfaga, elektrikarfaget og industrimekanikarfaget ikkje tilstrekkeleg i forhold til tal søkjar. Nytt i år er at det i anleggs- og fjell- og bergverksfaga står att fleire utan læreplass. Per 1. september sto det at 30 søkjarar til læreplass i desse faga (9 i bilfaget, 10 i elektrikarfaget, 4 i industrimekanikarfaget og 7 i fjell- og bergverksfaga). Søkjar til læreplass med ungdomsrett har rett på eit tilbod. Dei som ikkje får tilbod om læreplass i bedrift har rett på alternativ opplæring, vg3 i skule. Fylkeskommunane samarbeider om slike tilbod for at flest mogeleg kan gjera seg nytte av tilboda som vert sett i gang. Sogn og Fjordane fylkeskommune opprettar i år vg3-tilbod i industrifaga, elektrofaga, bilfaga og i enkeltfag. I enkeltfaga blir det individuelle opplegg for elvane der dei har store delar av opplæringa ute i bedrift. 4. Fylkesdirektøren sine vurderingar Fylkesdirektøren registrerer at det i innspela frå arbeids- og næringslivet er peika på at det i dei fleste faga/bransjane er bra samsvar mellom kapasiteten i skule og tilgangen på læreplassar. Samstundes er det ingen av innspela som kommenterer ei samla vurdering av dimensjoneringa. Det er fleire opplæringskontor som kjem med innspel om oppretting av vg1 TIP ved Stryn vidaregåande skule. Fylkesdirektøren vil minne om fylkestinget sitt vedtak i sak 26/13 om skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane, der TIP ikkje var eit tilbod ved Stryn vidaregåande skule. Fylkesdirektøren vil òg vise til formidlinga hausten 2016 der det sto att mange søkjarar innanfor TIP-området som ikkje hadde fått læreplass 1. september. Fylkesdirektøren legg saka fram for fagopplæringsnemnda utan tilråding.

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 Tal avganselevar frå grunnskulen frå Kjelde: Innmelde avgangselevar frå grunnskulane Nordfjord Nordfjord Statistikk Fødd i I vgs i år Eid Gloppen Hornindal Selje Stryn Vågsøy 1 /2 Bremanger SU M Avgangselevar Avgangselevar Avgangselevar Sunnfjord Sunnfjord Statistikk Fødd i I vgs i år Askvoll Fjaler Flora Førde 1 /2 Bremanger Gaular Gulen Hyllestad Høyanger Jølster Naustdal Solund SU M Avgangselevar Avgangselevar Avgangselevar Sogn Sogn Statistikk Fødd i I vgs i år Aurland Balestrand Leikanger Luster Lærdal Sogndal Vik Årdal SU M Avgangselevar Avgangselevar Avgangselevar Fylket samla Fylket Årssteg Fødd i Inn i vgs i år: Sum Avgangselevar Avgangselevar Avgangselevar

23 vg2 yrkesfag Utlyst tilbod Igangsett tilbod Inntekne med U-rett Inntekne med på vg1 i U-rett utdanningsprogramme pr t skuleåret pr Plassar Grupper Plassar Grupper Inntekne Inntekne BA BAANL2---- Anleggsteknikk 24 2,0 36 3,0 35 BA BABYG2---- Byggteknikk 78 6,0 78 6,0 70 BA BAKEM2---- Klima, energi- og miljøteknikk 24 2,0 12 1,0 8 Totalt BA , , DH DHFRI2---- Frisør 12 1,0 12 1,0 4 DH DHIUD2---- Interiør- og utstillingsdesign 6 0,5 6 0,5 6 Totalt DH 18 1,5 18 1, EL ELAUT2---- Automatisering 24 2,0 24 2,0 23 EL ELELE2---- Eleenergi 74 6,0 86 7,0 85 EL ELDEL2---- Data og elektronikk 36 3,0 37 3,0 31 Totalt EL , , HS HSHEA2---- Helsearbeidar 100 7,0 84 6,0 71 HS HSAMB2---- Ambulansefag 9 0,5 9 0,5 9 HS HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeidar 59 4,0 59 4,0 57 HS HSHES2---- Helseservicefag 6 0,5 6 0,5 6 HS HSHEA2P--- Helsearbeidar -YSK 7 0,5 7 0,5 7 Totalt HS , , NA NAHHO2---- Heste- og hovslagerafget 12 1,0 12 1,0 7 NA NALGA2---- Landbruk og gartnernæring 12 1,0 12 1,0 13 NA NAAKV2---- Akvakultur 6 0,5 6 0,5 6 NA NAFFA2---- Firske og fangst 6 0,5 14 0,5 5 Totalt NA 36 3,0 44 3, RM RMKOS2---- kokk og servitør 37 3,0 28 2,0 30 Totalt RM 37 3,0 28 2, SS SSISF2---- IKT-servicefag 15 1,0 15 1,0 14 SS SSRLV2---- Reiseliv 51 3,5 51 3,5 44 SS SSSSS2---- Sal, service og tryggleik 6 0,5 7 0,5 6 SS SSTRL2---- Transport og logistikk 30 2,0 30 2,0 25 Totalt SS 102 7, , TP TPPIN2---- Industriteknologi 72 6,0 85 7,0 66

24 vg2 yrkesfag Utlyst tilbod Igangsett tilbod Inntekne med U-rett Inntekne med på vg1 i U-rett utdanningsprogramme pr t skuleåret pr Plassar Grupper Plassar Grupper Inntekne Inntekne TP TPMMPY2---- Maritim produksjonsteknikk 6 0,0 0 0,0 0 TP TPKJP2---- Kjemiprosess 12 1,0 12 1,0 7 TP TPKJT2---- Køyretøy 36 3,0 36 3,0 35 TP TPBLK2---- Bilskade,lakk og karosseri 12 1,0 12 1,0 11 TP TPMAR2---- Maritime fag 24 2,0 24 2,0 24 TP TPIMS2---- Industriell møbelproduksjon 12 0,5 12 0,5 13 TP TPTIP2P--- Industriteknologi - YSK 6 0,5 6 0,5 7 TP TPBRT2---- Brønnteknikk 0 0,0 0 0,0 0 Totalt TP , , Totalsum , ,

25 Oversyn lærlingsituasjonen pr i Sogn og Fjordane Søkjarar 2016/17- utan LK Pr Fått l.pl Fått l.pl Utan l.pl Intensjonsavtalar Namn Programområde 1.ø-ungd.rett 1.ø ung.rett anna ø. ung.rett Ung.rett. 1.ø Akvakulturfaget Ambulansefaget Anleggsgartnarfaget 3 Anleggsmaskinførerfaget Anleggsmaskinmekanikarfaget 2 Asfaltfaget Automatiseringsfaget,VERDISK Bakarfaget 4 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Betongfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Blomsterdekoratør Boreoperatørfaget Brønnfaget, komplettering Brønnfaget, kveilerøroperasjonar Byggdriftarfaget 1 CNC-maskineringsfaget Dataelektronikerfaget,VERDISK Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Feiarfaget 1 Fiske og fangst Fjell- og bergverksfaget Fjermstyrte u.vannsoperasjonar 0 Flysystemmekanikarfaget 1 Fotograffaget 01 1 Frisørfaget Gjenvinningsfaget 2 Glasfaget 01 1 Gullsmedfaget 0 Heismontørfaget 0 Helsearbeiderfaget Hestefaget 5 Hjulutrustningsfaget 1 Idrettsanleggsfaget 01 1 IKT-servicefaget Industriell matproduksjon 1 Industriell overflatebehandl. 1 Industrimalarfaget 1 Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget 4 Industrirørleggerfaget Industrisnekkerfaget Institusjonskokkfaget

26 Kjemiprosessfaget Kjole- og draktsyarfaget 0 Kjøttskjærerfaget 1 Kokkfaget Konditorfaget 7 Kontor- og admin.faget Kostymesyarfaget 0 Kran- og løfteoperasjonsfaget Kulde- og varmep.montørfaget Laboratoriefaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Logistikkfaget Låsesmedfaget Maritim innredning Matrosfaget Mediegrafikarfaget 3 Modellbyggjarfaget 1 Motormannfaget Motormekanikarfaget Motorsykkelfaget 0 Murarfaget 2 Platearbeidarfaget Polymerkomposittfaget 1 Produksjonsteknikkfaget Reinhaldsoperatørfaget 2 Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Reservedelsfaget 4 Rørleggerfaget Salgsfaget Serigrafifaget 2 Servitørfaget Sikkerheitsfaget Sveisefaget Taktekkjarfaget 2 Tavlemontørfaget 2 Telekommunikasjonsmontørfaget Togelektrikarfaget 0 Trebåtbyggjarfaget 2 Trevare- og bygginnreiingsfaget 0 Trykkjarfaget 1 Tømrerfaget Tømrerfaget,FOB1 01 Ventilasj.- og blikkensl.faget Veg- og anleggsfaget Yrkessjåførfaget Total Av dei 308 har 43 fått læreplass i anna fylke Forklaring: 20 stk av søkjarane har fått skuleplass LK = Lærekandidat, L.pl = Læreplass 26 stk av søkjarane er ukvalifiserte ø = ønske 3 stk er stoppa pga utprøving i bedrift Tabellen syner 828 avtalar om læreplass, intensjonsavtaler. 14 stk har trekt søknaden sin grunna ulike ting, for eksempel sjukdom, jobb Tabellen er laga ved hjelp av briorapporten: Søkjar 2016/17. Raude tal i intensjonsavtalekolonna, tyder : Ikkje aktivitet i faget.

27 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 12 / 16 Tittel: Opplæringstilbodet for skuleåret Behandling: Saka v a rt lagt fram utan tilråding Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda kom med følgjande framlegg til vedtak: Fagopplæringsnemnda vurderer dimensjoneringa av det samla opplæringstilbodet i fylket for skuleåret Tilbod på einskildskular vert såleis ikkje vurdert og kommentert. For fylkesdekkande tilboda vurderer vi nokre av tilboda. 1. Dimensjonering Ved dimensjonering av dei utlyste tilboda er det særskilt viktig å sjå på behova for faglært arbeidskraft i næringslivet og tilgangen på læreplassar. Dette må vektlegga st framfor elevane sin ynskje. Innspela frå nærings - og arbeidslivet, opplæringskontora mm viser at det er bra samsvar mellom behova i næringslivet, tilboda i dei vidaregåande skulane og tilgangen på læreplassar. Fagopplæringsnemnda vil peike på følgjande vedkomande utlysing og dimensjonering av utdanningstilbodet for : Bygg - og anleggsteknikk: Vert lyst ut i samsvar med igangsett tilbod Behovet innan byggfaga er større enn innan anleggste knikk. Det er færre læreplassar innan anleggs -, fjell og bergverksfaga. Transport - og logistikk: Innspel frå opplæringskontora og næringslivet seier det er behov for tre grupper i fylket. Det er god tilgang på læreplassar. Søkjartalet for 2016/17 visste a t det ikkje søkjar til meir enn 2 grupper. Det vert tilrådd å lyse ut med tre gruppe. Elektrofag: Ingen endringar i utlysinga for skuleåret 16/17. Tilbodet vert lyst ut med 6 grupper elenergi og 2 grupper automasjon. Det har vore problem å skaffe nok læ replassar i elektrikarfaget. Teknikk og industriell produksjon: Ingen endringar i utlysing av tal grupper, Det er utfordringar med å skaffe nok læreplassar i bilfag og industrimekanikarfag, samstundes som det er ledige læreplassar nokon stader i fylk e t. Helse - og oppvekstfag: Ingen endringar i tal utlyste gruppe. Fleire kommunar har engasjert seg for å tilsette fleire lærlingar. Ved seinare utlysingar må vi vere særskilt oppmerksam på dette. Restaurant - og matfag: Ingen endringar i tal grupper. Det har vore svak søknad til dette faget dei siste åra. Maritime fag: Ingen endringar i tal grupper.

28 Dei fylkesdekkande tilboda må lysast ut med same tal grupper som for skuleåret Vi vil likevel understreke at det er viktig at tilbodet innan vg2 industriell møbelproduksjon vert lyst ut med ei heil gruppe. 2. Mobilitet Ein læreplass er å sjå på som eit ordinært arbeid. Å ta til i lære er for mange den første ordinære arbeidsplassen. Det er difor viktig å ha mob ilitet i å takke og takke ja til læreplass sjølv om ein må flytte på seg. I tettstadane i fylket har det dei siste åra vore mangel på læreplassar, mens i kommunar og verksemder som ligg i meir grisgrendte strøk, har mange læreplassar stått ledige. Det er d ifor viktig at søkjarane til læreplassar viser større mobilitet enn i dag. Dette må dei folkevalde, skulane, opplæringskontora, administrasjonen, heimane og partane i arbeidslivet vere tydlege på. 3. Marknadsføring av tilbod Fleire av tilboda rundt i fylk et slit med å få nok søkjarar til fylle opp dei utlyste gruppene. Døme på dette er vg2 bilskade, lakk og karosseri, kjemi - og prosessfag, frisørfag, matfag osv. Det er viktig at skulane, opplæringskontora og næringslivet brukar ressursar til gjere dei uli ke tilboda betre kjende for elevane. Meir aktiv profilering og marknadsføring er difor viktig. Denne marknadsføringa må også kunne gjennomførast utfor den kommunen eller regionen der tilbodet/skulen er lokalisert. Ikkje alle skular kan ha alle tilbod. Elev ane må kunne flytte seg for å få det tilbodet ein primært ynskjer. Elevane må få betre og meir informasjon gjennom faget utdanningsval. 4. Framsnakking av yrkesfaga Nærings - og arbeidslivet i fylket og landet vårt etterspør meir faglært arbeidskraft innan for ei rekkje bransjar. Ofte vert det sagt at mangel på faglært arbeidskraft er hovudgrunnen til bedriftene ikkje kan vekse eller ta nye oppdrag. I nokre bransjar er det stor "import" av arbeidskraft frå utlandet. Det er difor viktig å profilere og framsn akke yrkesfaga betre enn det vi gjer i dag. Denne informasjonen må starte i barnehagen og heimen. Og den må sjølvsagt halde fram i grunnskulen mm. Elevane må få betre og meir målretta informasjon om behova i det lokale næringslivet for faglært arbeidskraft. 5. Samarbeid mellom dei vidaregåande skulane Sogn og Fjordane har etter politiske vedtak ein desentalisert struktur på den vidaregåande skulen. Sidan skulane er relativt små, kan ikkje dei ulike skulane ha alle tilbod innan innan yrkesfaga. Difor må s kulane spesialisere seg på nokre fagområde. Elevgrunnlaget tilseier også at det ikkje er mogeleg å utvikle svært mange tilbod på dei ulike skulane. Difor er det viktig at dei vidaregåande skulane samarbeider så mykje som mogleg. Dette er særleg viktig inna n yrkesfaga. Ved å vidareutvikle samarbeidet mellom skular og arbeids - og næringsliv og samstundes utnytte moglegheitene i kryssløp, vil det bidra til å sikre arbeidslivet tilgang på kvalifiser t arbeidskraft. Samarbeidet må skje både innan undervisning og mellom dei ulike fagområda ved skulane. Samarbeidet mellom vg2 helsefag ved Stryn vidaregåande skule og elektrofag ved Eid vidaregåande skule om velferdsteknologi har fått nasjonal merksemd og er eit svært godt eksempel i vellukka samarbeid. Denne type n samarbeid må utviklast mellom fleire av skulane i fylke. Dette vil styrke fagmiljøa ved dei skulane og vere med på gjere skulane til betre regionale utviklingsaktørar. Det er i dag stor konkurranse på ulike nivå mellom skulane. Av og til kan dette gje uh eldige og utilsikta utslag. Det må difor arbeidast aktivt for å oppnå ein endå betre samarbeidskultur mellom dei ulike skulane. Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fagopplær ingsnemnda vurderer dimensjoneringa av det samla opplæringstilbodet i fylket for skuleåret Tilbod på einskildskular vert såleis ikkje vurdert og kommentert. For fylkesdekkande tilboda vurderer vi nokre av tilboda. 1. Dimensjonering Ved dimensjone ring av dei utlyste tilboda er det særskilt viktig å sjå på behova for faglært arbeidskraft i næringslivet og tilgangen på læreplassar. Dette må vektlegga st framfor elevane sin ynskje. Innspela frå nærings - og arbeidslivet, opplæringskontora mm viser at d et er bra samsvar mellom behova i næringslivet, tilboda i dei vidaregåande skulane og tilgangen på læreplassar.

29 Fagopplæringsnemnda vil peike på følgjande vedkomande utlysing og dimensjonering av utdanningstilbodet for : Bygg - og anleggsteknikk: Vert lyst ut i samsvar med igangsett tilbod Behovet innan byggfaga er større enn innan anleggsteknikk. Det er færre læreplassar innan anleggs -, fjell og bergverksfaga. Transport - og logistikk: Innspel frå opplæringskontora og næ ringslivet seier det er behov for tre grupper i fylket. Det er god tilgang på læreplassar. Søkjartalet for 2016/17 visste at det ikkje søkjar til meir enn 2 grupper. Det vert tilrådd å lyse ut med tre gruppe. Elektrofag: Ingen endringar i utlysinga for skuleåret 16/17. Tilbodet vert lyst ut med 6 grupper elenergi og 2 grupper automasjon. Det har vore problem å skaffe nok læreplassar i elektrikarfaget. Teknikk og industriell produksjon: Ingen endringar i utlysing av tal g rupper, Det er utfordringar med å skaffe nok læreplassar i bilfag og industrimekanikarfag, samstundes som det er ledige læreplassar nokon stader i fylk e t. Helse - og oppvekstfag: Ingen endringar i tal utlyste gruppe. Fleire kommunar har engasjert seg for å tilsette fleire lærlingar. Ved seinare utlysingar må vi vere særskilt oppmerksam på dette. Restaurant - og matfag: Ingen endringar i tal grupper. Det har vore svak søknad til dette faget dei siste åra. Maritime fag: Ingen endringar i tal grupper. Dei f ylkesdekkande tilboda må lysast ut med same tal grupper som for skuleåret Vi vil likevel understreke at det er viktig at tilbodet innan vg2 industriell møbelproduksjon vert lyst ut med ei heil gruppe. 2. Mobilitet Ein læreplass er å sjå på som eit ordinært arbeid. Å ta til i lære er for mange den første ordinære arbeidsplassen. Det er difor viktig å ha mobilitet i å takke og takke ja til læreplass sjølv om ein må flytte på seg. I tettstadane i fylket har det dei siste åra vore mangel på lærepla ssar, mens i kommunar og verksemder som ligg i meir grisgrendte strøk, har mange læreplassar stått ledige. Det er difor viktig at søkjarane til læreplassar viser større mobilitet enn i dag. Dette må dei folkevalde, skulane, opplæringskontora, administrasjo nen, heimane og partane i arbeidslivet vere tydlege på. 3. Marknadsføring av tilbod Fleire av tilboda rundt i fylket slit med å få nok søkjarar til fylle opp dei utlyste gruppene. Døme på dette er vg2 bilskade, lakk og karosseri, kjemi - og prosessfag, fri sørfag, matfag osv. Det er viktig at skulane, opplæringskontora og næringslivet brukar ressursar til gjere dei ulike tilboda betre kjende for elevane. Meir aktiv profilering og marknadsføring er difor viktig. Denne marknadsføringa må også kunne gjennomfør ast utfor den kommunen eller regionen der tilbodet/skulen er lokalisert. Ikkje alle skular kan ha alle tilbod. Elevane må kunne flytte seg for å få det tilbodet ein primært ynskjer. Elevane må få betre og meir informasjon gjennom faget utdanningsval. 4. F ramsnakking av yrkesfaga Nærings - og arbeidslivet i fylket og landet vårt etterspør meir faglært arbeidskraft innanfor ei rekkje bransjar. Ofte vert det sagt at mangel på faglært arbeidskraft er hovudgrunnen til bedriftene ikkje kan vekse eller ta nye opp drag. I nokre bransjar er det stor "import" av arbeidskraft frå utlandet. Det er difor viktig å profilere og framsnakke yrkesfaga betre enn det vi gjer i dag. Denne informasjonen må starte i barnehagen og heimen. Og den må sjølvsagt halde fram i grunnskule n mm. Elevane må få betre og meir målretta informasjon om behova i det lokale næringslivet for faglært arbeidskraft. 5. Samarbeid mellom dei vidaregåande skulane Sogn og Fjordane har etter politiske vedtak ein desentalisert struktur på den vidaregåande skulen. Sidan skulane er relativt små, kan ikkje dei ulike skulane ha alle tilbod innan innan yrkesfaga. Difor må skulane spesialisere seg på nokre fagområde. Elevgrunnlaget tilseier også at

30 det ikkje er mogeleg å utvikle svært mange tilbod på dei ulike sk ulane. Difor er det viktig at dei vidaregåande skulane samarbeider så mykje som mogleg. Dette er særleg viktig innan yrkesfaga. Ved å vidareutvikle samarbeidet mellom skular og arbeids - og næringsliv og samstundes utnytte moglegheitene i kryssløp, vil det bidra til å sikre arbeidslivet tilgang på kvalifiser t arbeidskraft. Samarbeidet må skje både innan undervisning og mellom dei ulike fagområda ved skulane. Samarbeidet mellom vg2 helsefag ved Stryn vidaregåande skule og elektrofag ved Eid vidaregåande skule om velferdsteknologi har fått nasjonal merksemd og er eit svært godt eksempel i vellukka samarbeid. Denne typen samarbeid må utviklast mellom fleire av skulane i fylke. Dette vil styrke fagmiljøa ved dei skulane og vere med på gjere skulane til betr e regionale utviklingsaktørar. Det er i dag stor konkurranse på ulike nivå mellom skulane. Av og til kan dette gje uheldige og utilsikta utslag. Det må difor arbeidast aktivt for å oppnå ein endå betre samarbeidskultur mellom dei ulike skulane.

31 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16/ Møteplan 2017 Fagopplæringsnemnda Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gjere slikt vedtak: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag Torsdag Fredag Tysdag Torsdag 15. februar 16. mars 17. mars 05. september 02. november? Fylkeshuset, Leikanger Hotel Alexandra, Loen? Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Fagbrevutdeling Opplæringstilbodet Vedlegg: 1. Framlegg til møteplan 2017 for hovudutval for opplæring SAKSFRAMSTILLING Hovudutval for opplæring skal handsame møteplan for 2017 i møte 26. oktober. Fylkesdirektøren vil legge fram vedteken møteplan for hovudutvalet i møte i nemnda. Framlegget til fylkesdirektøren byggjer på framlegget til den politiske møtekalenderen. Framlegg til møteplan for 2017: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag 15. februar? Torsdag Fredag Tysdag Torsdag 16. mars 17. mars 05. september 02. november Fylkeshuset, Leikanger Hotel Alexandra, Loen? Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Fagbrevutdeling Opplæringstilbodet

32 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Christian Borlaug Rasmussen, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16 / Møteplan 2017 Hovudutvalet for opplæring Fylkesdirektøren rår hovudutvalet for opplæring til å gje re slikt vedtak: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag Onsdag 15. februar 29. mars? Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Torsdag 11. mai Fylkeshuset, Leikanger Tysdag 30. mai Fylkeshuset, Leikanger Tertialrapport 1/2017, Økonomiplan Onsdag 30. august? Tysdag 26. september Fylkeshuset, Leikanger Tertialrapport 2/2017, B udsjett 2018/økonomiplan Onsdag 25. oktober? Tysdag 21. november Fylkeshuset, Leikanger Budsjett 2018, økonomiplan , Opplæringstilbodet Vedlegg: 1. Saksprotokoll FU - sak 10 3 /1 6 : Møteplan 2017 SAKSFRAM STILLIN G Fylkesutvalet vedtok møteplan for 2017 i møtet Det er vedteke 3 politikardagar med møte i hovudutva l a dagen etter. Dette er Måndag 29. mai Måndag 25. september Måndag 22. november Fylkesdirektøren kjem med følgjande framlegg til møteplan 2017: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag 15. februar? Onsdag Torsdag Tysdag Onsdag Tysdag Onsdag Tysdag 29. mars 11. mai 30. mai 30. august 26. september 25. oktober 21. november Fylkeshuset, Fylkeshuset, Fylkeshuset,? Fylkeshuset,? Fylkeshuset, Leikanger Leikanger Leikanger Leikanger Leikanger Justering av opplæringstilbodet Tertialrapport 1/2017, Økonomiplan Tertialrapport 2/2017, B udsjett 2018/økonomiplan Budsjett 2018, økonomiplan , Opplæringstilbodet

33 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 13 / 16 Tittel: Møteplan 2017 Fagopplæringsnemnda Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Onsdag Torsdag 15. februar 16. mars? Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Fredag 17. mars Hotel Alexandra, Loen Fagbrevutdeling Tysdag 05. september? Torsdag 02. november Fylkeshuset, Leikanger Opplæringstilbodet Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda kom følgjande endringsframlegg : Dag Dato Møtestad Saker til handsaming Tysdag 17. januar Skei Fellesmøte/opplæring; Onsdag Torsdag Torsdag Fredag Tysdag Torsdag 15. februar 16. februar 16. mars 17. mars 05. september 0 2. november Førde Førde Fylkeshuset, Hotel Alexandra, Stryn Fylkeshuset, Leikanger Loen Leikanger Finn lærebedrift Mulig fellesmøte med hovudutvalet Ordinært møte og fylkesskulekonkurranse Justering av opplæringstilbodet Fagbrevutdeling Opplæringstilbodet for opplæring for yrkesfag Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Dag Dato Møtestad Saker til handsaming

34 Tysdag 17. januar Skei Fellesmøte/opplæring; Finn lærebedrift Onsdag 15. februar Førde Mulig fellesmøte med hovudutvalet for opplæring Torsdag 16. februar Førde Ordinært møte og fylkesskulekonkurranse for yrkesfag Torsdag 16. mars Fylkeshuset, Leikanger Justering av opplæringstilbodet Fredag 17. mars Hotel Alexandra, Loen Fagbrevutdeling Tysdag 05. september Stryn Torsdag 0 2. november Fylkeshuset, Leikanger Opplæringstilbodet

35 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Merete Husabø Nornes, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16/265-7 Skriv og meldingar ::: Sett inn innstillingen under denne linja Skriv til orientering: 1. Evaluering av opplæringstilbodet i Yrkes- og studiekompetanse (YSK) 1a: Uttale frå bedrifter 1b: Uttale frå bedrifter ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja... Sett inn saksutredningen over denne linja

36 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård/Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 16 / Evaluering av opplæringstilbodet innan yrkes - og studiekompetanse (YSK) Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring til å gjere slikt vedtak: 1. Hovudutval for opplæring tek evalueringa av opplæringstilbodet innan for yrkes - og studiekompetanse (YSK) til orientering. 2. Avgr ensing av kva utdanningsprogram og programområde ein skal ha YSK - tilbod i vert innarbeid i sak om opplæringstilbodet Vedlegg: 1. Uttale frå bedrifter om YSK - opplæringa SAKSFRAMSTILLIN G 1. Bakgrunn for saka Yrkes - og studiekompetanse (YSK) (tidlegare t ekniske og allmenne fag, TAF) er e i t 4 - årig vidaregåande yrkesfagle g utdanningsprogram som gir både spesiell studiekompetanse og fag - /sve inebrev. i I H O - sak 27/15 Opplæringstilbodet for skuleåret står det i vedtakspunkt 2: «YSK - tilbodet (Yrkes - og studiekompetanse) ved Måløy og Mo og Øyrane vidaregåande skular vert evaluert, særleg med tanke på i kva grad YSK - lærlingan e tek opp plassar for ordinære lærlingar. Evalueringa skal vere gjennomført før saka om opplæringstilbodet for skal handsamast.» I denne saka legg fylkesdirektøren for opplæring fram ei evaluering av dette opplæringstilbodet. Tidlegare vedtak I H O - sak 25/00 Opplæringstilbodet for skuleå ret vedtok hovudutval for opplæring å starte opp ei gruppe med 14 elevplassar i grunnkurs tekniske allmennfag (TAF) ved dåverande Øyrane vidaregåande skule. TAF - tilbodet vart vidareført skuleåret både på grunnkurs (GK) og på vidaregåande kurs 1 (VKI) etter R - 94 strukturen (H O - sak 19/01 Opplæringstilbodet for skuleå ret ). i Dette er hovudregelen for YSK nasjonalt. Ved oppretting av YSK - tilbodet på Mo og Øyrane vidaregåande skule gjekk ein bort frå innretninga med spesiell studiekompetanse og elevane på dette tilbodet får generell studiekompetanse og fagbrev.

37 Side 2 av 7 I H O - sak 33/02 Opplæringstilbodet for skuleå ret vart TAF - tilbodet lyst ut med ei gruppe med 12 elevplassar GK TAF, 1 gruppe med 6 elevplassar på VKI, og ½ gruppe med 6 elevplassar på VKII. Tilbodet på GK - TAF hadde etter søknadsfristen 1. mars 2003 berre ein primærsøkjar, og i tillegg trekte Kleven og INC - vedlikehold samarbeidsavtalane med skulen. I HO - sak 16/03 vedtok hovudutvalet for opplæring at TAF - tilbodet på GK ikkje skulle settast i gong. I saka om o pplæringstilbodet for skuleå ret vart TAF - tilbodet på GK og VKI ikkje tilrådd lyst ut. Fylkesdirektøren grunna i H O - sak tilrådinga med at «Skulen bør få tid på seg til å omstille tilbodet til andre fag og få på plass nye avtalar med bedriftene om praksisplassar før ein vurder e r å sette i gong igjen tilbodet». I vedtaket følgde hovudutv alet tilrådinga frå fylkesdirektøren og tilbodet ved Øyrane vidaregåande skule vart gradvis fasa ut dei påfølgjande åra. I H O - sak: 32/08 - Opplæringstilbodet for skuleåret vedtok hovudutval for opplæring å starte opp ei kombinert TAF 1 gruppe vg 1 teknikk og industriell produksjon og helse - og sosialfag ved Måløy vidaregåande skule med 12 elevplassar frå skuleåret 2009/2010. I H O - sak: 33/14 - Opplæringstilbodet for skuleå ret vedtok hovudutval for opplæring å starte opp ei gruppe YSK vg1 Sal og servicefag Mo og Øyrane vidaregåande skule med 12 elevplassar frå skuleåret 2015/ Kva er yrkes - og studiekompetanse (YSK) Yrkes - og stu diekompetanse (YSK) (tidlegare t ekniske og allmenne fag, TAF) er e i t 4 - årig vidaregåande yrkesfagle g utdanningsprogram som gir både spesiell studiekompetanse (særskild fagkombinasjon) og fag -/ sveinebrev. YSK - opplæringa skjer i ein kombinasjon a v teoretisk opplæring på skulen og praksis/lærlingordning i bedrift. Tilbodet vart etablert for å legge til rette for at skuleflinke elevar i større grad skulle kunne velje utdanning og arbeid innanfor yrkesfaga. Målet er at elevane skal oppnå både fagbrev og spesiell studiekompetanse med tanke på høgare utdanning som krev spesiell studiekompetanse. Inntak Opplæringslova 6-2 stiller krav om lokal forskrift om inntak. I forskrifta for Sogn og Fjordane fylkeskommune 7 Inntak til særskilde yrkesfaglege utdanningsløp som leiar fram til yrkes - og studiekompetanse står det: «Inntaket vert gjort på bakgrunn av karakterar (konkurransepoeng) og intervju i bedrift. Søkjarar må ha avtale m ed skulen om læreplass i bedrift» Eleven inngår e in avtale med e in av sku len s ine samarbeidsbedrifter for fire år, for å gjennomføre både y rkes - og studiekompetanse. Det er m o g leg å krysse til ordinær lærekontrakt etter to år, d å ut a n å oppnå spesiell studiekompetanse. Elevar som kryssar til ordinær lærekontrakt etter to år, vil ha teorifag frå vg1 og vg2 som dei må ta i læretida. Tilbodet ved Måløy vidaregåande skule starta opp som eit fylkesdekkande tilbod i 2009 og bestod av ei kombinert gruppe inna nfor teknikk og industriell produksjon og helse - og oppvekstfag. I HO - sak: 33/14 - Opplæringstilbodet for skuleåret vedtok hovudutval for opplæring å starte opp ei gruppe YSK vg1 Sal og servicefag med 12 elevplassar frå skuleåret 2015/2016 ved Mo og Øyrane vidaregåande skule. Fag og timefordeling YSK - opplæringa ved Måløy vidaregåande skule Tabellen under syner korleis Mål øy vidaregåande skule organiserer fag - og timefordelinga (45 min) for YSK - opplæringa på dei ulike vg - nivåa. Årstrinn Fag Timar etter læreplan Underviste timar v g1 Engelsk 5 4,5 Matematikk 1 T 5 5 Naturfag 5 4,5 Yrkesfaglege programfag 17 8 Yrkesfagleg fordjuping 6 0 Opplæring i bedrift (2 dagar) 15 TOTALT TIM ETAL 37 v g2 Matematikk R1 5 5 Norsk 4 4

38 Side 3 av 7 Kroppsøving 2 2 Yrkesfaglege programfag Yrkesfagleg fordjuping 9 0 Opplæring i bedrift (2 dagar) 15 TOTALT TIM ETAL 38 Vg3 Norsk 4 4 Historie 5 5 Kroppsøving 2 2 Fysikk Matematikk R2 (for TP) 5 6 Kjemi 1 (for HS) 5 6 Opplæring i bedrift (2 dagar) 15 TOTALT TIM ETAL 37 Vg4 Norsk 6 6 Samfunnsfag 3 3 Fysikk 2 (TP) 5 6 Kjemi 2 (H S) 5 6 Opplæring i bedrift (3 dagar) 22,5 TOTALT TIM ETAL 37,5 2. Evaluering I evalueringa har fylkesdirektøren lagt vekt på rekruttering, progresjon, resultat og vidare utdanningsløp etter fullført vidaregåande opplæring. Fylkesdirektøren drøftar om YSK - tilbodet skal vere knytt til heile utdanningsprogrammet eller til programområde på vg2. Vidare vert det i evalueringa kartlagt i kva grad YSK - lærlingane tek opp plassar for ordinære lærlingar. Avslutningsvis har fylkesdirektøren sett på kostnadane per elev ved YSK - opplæringa opp mot kostnadar per elev på yrkesfaglege - og studiespesialiserande utdanningsprogram. Rekruttering Li sta under viser kor mange, og frå kva kommune, elvane ved YSK tilbodet ved Måløy vidaregåande skule kom frå for skuleåra /17: Askvoll kommune 1 Bremanger kommune 11 Eid kommune 11 Fjaler kommune 2 Flora kommune 18 Gloppen kommune 1 Gulen kommune 1 Hornindal kommune 3 Høyanger kommune 1 Lærdal kommune 2 Selje kommune 12 Solund kommune 2 Stryn kommune 4 Vågsøy kommune 49 Lista ovanfor syner at 77 prosent kjem frå kommunar i Nordfjord, med stort fleirtal frå Vågsøy. 18 prosent kjem frå kommunar i Sunnfjord, her er det flest elvar frå Florø. 5 prosent av elvane kjem frå kommunar i So gn. Lista under viser kor mange, og frå kva kommune elvane ved YSK opplæringa ved Mo og Øyrane vidaregåande skule kom frå, for skuleåra /17. Askvoll kommune 1 Førde kommune 8 Gaular kommune 4 Høyanger kommune 1 Jølster kommune 2 Naustdal kommune 3 Lista ovanfor syner at alle elvar med unntak av ein kjem frå kommunar i Sunnfjord. Fylkesdirektøren meiner at YSK - opplæringa kan gjerast betre kjent, slik at rekrutteringa i større grad kjem frå heile fylket. Progresjon og resultat

39 Side 4 av 7 Nedanfor føl ei skjematisk oversikt over inntakspoeng, bestått generell - og spesiell studiekompetanse og bestått fagprøve og skulepoeng til samordna opptak for skuleåra Oversikta syner at søkarane har høge grunnskulepoeng. Det er ein elev som har slutta på YSK - opplæringa, og ein som ikkje har fullført utdanninga med både fag -/sveinebrev og bestått anten generell - /spesiell studiekompetanse. Fylkesdirektøren meiner at det er særs gode resultat i opplæringa. Tabellen viser at det er ei god utvikling då det er fleire som består med spesiell studiekompetane i avgangskulla i 2014 og 2015 enn dei som gjekk ut i Elevane sine erfaringar

40 Side 5 av 7 Fylkesdirektøren har intervjua om la g halvparten av dei 37 elevane som har fullført på YSK - opplæringa dei tre siste åra. Dei tidlegare elevane som vart intervjua, svara slik på dei ulike spørsmåla: Kvifor valde du YSK? 10 ville ha både praksis og teori 5 sa det var tilfeldig 2 ville gå vid are til utdanning med krav om spesiell studiekompetanse seinare. Det var fleire som vart kjent med opplæringstilbodet ved ein tilfeldigheit, og at dei opplevde det som lite marknadsført. Korleis opplevde du opplæringa i skule? 10 opplevde opplæringa i skule som krevjande eller litt krevjande. 7 opplevde opplæringa i skule som greitt og ikkje spesielt krevjande. Fekk du nok informasjon/oppfølging? 6 elevar opplevde kommunikasjonen som mangelfull 11 elevar opplevde kommunikasjo nen tilfredstillande Fleire peika likevel på at det burde vore tettare oppfølging frå skulen si side når dei var i bedriftsopplæringa. Alle var samla sett nøgde med tilbodet, og svara at dei ville valt YSK - opplæringa igjen. Vidare arbeid og/eller vidar e utdanningsløp etter fullført vidaregåande opplæring Måløy vidaregåande skule har kartlagt alle som har fullført på YSK - opplæringa dei tre siste åra for å få informasjon om kva elevane har gjort etter avslutta opplæringa. Svara fordeler seg slik: Har du teke høgare utdanning eller jobbar du som fagarbeidar? 8 er fagarbeidar o 2 i helse - og oppvekstfag o 6 i teknikk - og industriell produksjon 29 har gått vidare til høgare utdanning o 13 i helse - og oppvekstfag o 15 i teknikk - og industriell produksjon o 1 i na turbruk Har du gått vidare til høgare utdanning innanfor same fagretning som i YSK - opplæringa? 20 har tatt høgare utdanning som bygger på YSK - opplæringa. o 10 i helse og oppvekstutdanningar (sjukepleie, førskulelærarutdanning) o 9 i teknikk - og industriell produksjon (maskiningeniør, ingeniør, s ivilingeniør ) o 1 i naturbruk (f iskeri - og havbruksvitskap ) 9 i utdanningar som ikkje bygger på YSK - opplæringa o Dei fleste av desse i økonomi - og administrasjonsfaglege utdanningar Dette viser at om lag halvparten a v dei som har gått YSK - opplæringa ikkje hadde behov for denne type opplæring sett i lyse av dei vala dei har teke i etterkant. Skal YSK - tilbodet vere knytt til heile utdanningsprogrammet eller til eitt programområde? Tabellen under syner kva utdanningsprogram, programområ de på vg2 og lærefag på vg3 det vert gitt YSK - opplæring i ved Måløy og Mo Øyrane og vidaregåande skul ar. Yrkesfaglege utdanningsprogram vg1 Yrkesfagleg programområde vg2 Opplæring i bedrift vg3 Helse og oppvekst Barne - og ungdomsarbeidarfaget Helsearbeidarfaget Teknikk - og industriell produksjon Industriteknologi Barne - og ungdomsarbeidarfaget Helsearbeidarfaget Polymerkomposittfaget CNC - maskineringsfaget Industrimekaniker Modellbygging Labratoriefag Labratoriefaget Naturbruk Akvakultur Akvakulturfaget

41 Side 6 av 7 Bygg - og anleggsteknikk Byggteknikk Klima, miljø - og energiteknikk Tømrarfaget Ventilasjon og blikkenslagerfaget Kryssløp frå alle utd.prg IKT - servicefag IKT - servicefaget Service og samferdsel Sal og servicefag Kontor - og administrasjonsfaget Salsfaget Ut i frå elevane sine ønskje og tilgangen på lærebedrifter har ein utvida talet programfag det er mogleg å ta YSK - opplæring i. Dette har auka både talet elevar og kostnaden ved tilboda. Utvidinga har òg gitt nokre organisatoriske utfordringar, mellom anna knytt til breidde på tilbodet, organisering av eksamen m.m. Utvidinga har vore mogleg sidan vedtaket til hovudutvalet har vore knytt til utdanningsprogram og ikkje programområde. Fylkesdirektøren ser at dette kan vere uheldig og ønskjer å avgrense tilboda til å gjelde lærefag som byggjer på konkrete programfag på vg2. Fylkesdirektøren vil kome attende til dette i sak om opplæringstilbodet 2017/18. Tabellen syner ei o versikt over tal elevar per lærefag ved Måløy vidaregåande skule 2016/2017 Lærefag (VG3, VG4) Tal elevar Akvakulturfaget 5 Barne - og ungdomsabeidarfaget 1 CN C - maskineringsfaget 2 Helsearbeidarfaget 10 IKT - servicefaget 2 Industrimekanikerfaget 8 Laboratoriefaget 1 Modellbyggerfaget 1 Polymerkomposittfaget 2 Tømrarfaget 1 T otalt 33 Lærefag (VG1, VG2) Tal elevar Akvakulturfaget 9 Barne - og ungdomsabeidarfaget 2 Helsearbeidarfaget 13 IKT - servicefaget 5 Industrimekanikerfaget 4 Laboratoriefaget 3 Polymerkomposittfaget 1 Tømrarfaget 2 Ventilasjons - og blikkerslagerfaget 1 T otalt 40 Tabellen syner ei oversikt over tal elevar per lærefag ved Mo og Øyrane vidaregåande 2016/2017 skule Lærefag (VG1, VG2) Tal elevar Kontor og administrasjonsfaget 3 Salsfaget 16 Totalt 19 Kva grad YSK - lærlingane tek opp plassar for ordinære lærlingar? YSK - lærlingar er ute i lærebedrifta i 4 år. Dei tre første åra to dagar i veka, fjerde året tre dagar i veka. Hovudløpet for ordinære lærlingar er at dei er ute i lærebedrifta kvar dag dei siste to åra av opplæringa. Om ei bedrift meiner dei berre kan ha ein lærling, anten det er YSK - lærling eller ordinær lærling, vil bedrifta etter fire år ha hatt plass til ein YSK - lærling mot to ordinære lærlingar. Fylkesdirektøren har kartlagt i kva grad bedriftene tek inn lærli ngar utover dei som er YSK - læringar i bedriftene. Per september 2016 er det 20 bedrifter som har YSK - læringar. Desse bedriftene gir opplæring til 30 YSK - lærlingar fordelt på 10 ulike lærefag. Sju av bedriftene har samstundes 29 ordinære lærlingar i dei sa me lærefaga. Fylkesdirektøren har vore i kontakt med

42 Side 7 av 7 eit utval av bedriftene og ingen av desse meinte at YSK - lærlingane tok opp plassar for ordinære lærlingar. På bakgrunn av kartlegginga er det vanskeleg å vurdere i kva grad YSK - lærlingar «tek opp» plas sar frå ordinære lærlingar, men det kan sjå ut til at fleirtalet av små og mellomstore bedrifter har YSK - lærling og ikkje ordinær lærling. Kostnadar YSK - tilboda har ein vesentleg høgare kostnad enn ordinære yrkesfaglege og studieførebuande utdanningspro gram. Samanlikna med yrkesfaglege utdanningsprogram blir tilbodet meir kostbart som følgje av at elevane får meir opplæring i skule. Samanlikna med studieførebuande utdanningsprogram er tilbodet meir kostbart som følgje av at elevane får opplæring i bedrif t i tillegg. Tabellen under syner kostnadane per elev ved YSK - opplæringa opp mot kostnadar per elev på yrkesfaglege - og studieførebuande utdanningsprogram (i mill. kr) Kostnadsoversikt Opplæringsløp Tal elevar per gruppe Kostnad gruppe per år Tal år i opplæring Kostnader for heile opplæringa (gruppe) Kostnad per elev ved fullført opplæring Studiespesialiserande utdanningsprogram 30 1, ,200 0,140 Yrkesfagleg utdanningsprogram 12 1, ,800 0,374 Basis 1 tilskot til lærebedrift 12 0, ,692 4,492 YSK - opplæring skule 12 1, ,600 0,608 Basis 1 tilskot til lærebedrift 12 0, ,692 7,292 Yrkesfagleg utdanningsprogram ,492 Påbygging til generell studiekompetanse 30 1, ,400 0, Konklusjon I evalueringa kjem det fram at elevane i YSK - opplæringa har hatt god progresjon og gode resultat. Alle elevane som har svara på evalueringa er særs godt nøgde med tilbodet. Tilboda har i hovudsak rekruttert elevar i frå nærområdet til skulane og tilboda bør gjerast betr e kjent. Evalueringa viser at det er vanskeleg å sei noko om kva grad YSK - lærlingane tek opp plassar for ordinære lærlingar. YSK - tilboda er kostbare. Samstundes viser evalueringa at om lag halvparten av elevane ikkje fekk nytta seg av den kompetansen de i fekk gjennom opplæringa etter enda vidaregåande opplæring. Ut i frå elevane sine ønskje og tilgangen på lærebedrifter har ein utvida talet programfag det er mogleg å ta YSK - opplæring i. Dette har auka både talet elevar og kostnaden ved tilboda. Fylkesd irektøren vil kome attende til eit framlegg om avgrensing av talet programfag ein gir eit YSK - tilbod innanfor i, i sak om opplæringstilbodet 2017/18.

43

44

45

46

47

48

49

50 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 14 / 16 Tittel: Skriv og meldingar FON Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Skriv til orientering: 1. Evaluering av opplæringstilbodet i Yrkes - og studiekompetanse (YSK) 1a: Uttale frå bedrifter 1b: Uttale frå bedrifter 2. Nye lærebedrifter per

51 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/ Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gjere slikt vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor er godkjent i helse-, kontor og administrasjons-, resepsjonsog reiselivsfaget. Vedlegg: Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Fagopplæringsnemnda handsama i sak 9/16 søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor. I saka gjorde nemnda slikt vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som tverrfagleg opplæringskontor i Sogn og Fjordane innanfor utdanningsprogramma service og samferdsel og teknikk - og industriell produksjon. Kontoret er tidlegare godkjent for utdanningsprogramma helse- og oppvekstfag, samt programområda kontor og administrasjonsfaget og salsfaget. 2. Godkjenninga er under føresetnad av at Nordfjord opplæringskontor endrar sine vedtekter slik at desse er i samsvar med vedtaket. I arbeidet med oppfølging av vedtaket har fylkesdirektøren oppdaga sakshandsamingsfeil og vil som følgje av dette legge fram ny sak. 2. Vurderingar og konsekvensar Godkjenning av opplæringskontor føl av opplæringslova 4-3. Godkjenning av opplæringskontoret føl av at dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret er godkjende av fylkeskommunen. Fylkeskommunen gir bedriftene godkjenning for kvart enkelt fag lærebedrifta kan ha lærling/lærekandidat i. Når ei verksemd ønskjer å ta inn lærlingar må denne godkjennast som lærebedrift. Ei slik god - kjenning føreset at verksemda har relevante arbeidsoppgåver som gjer det mogleg med ei opplæring i kompetansemåla i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Verksemda må og ha ein

52 Side 2 av 2 fagleg leiar som tek i vare opplæringsansvaret i samsvar med opplæringslova. Lærebedrifta må: lage plan for opplæringa med utgangspunkt i læreplanen for faget gjere seg kjend med opplæringslova som omhandlar opplæring i bedrift ha eit godt arbeids - og læremiljø ha system for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa vurdere lærlingen/lærekandidaten kontinuerleg melde lærling/lærekandidat opp til fag - eller sveineprøve ved slutten av læretida Der lærebedrifta er eit opplæringskontor skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla stetter krava. I godkjenninga av Nordfjord opplæringskontor vart dette i sak 7/15 og i sak 9/16 knytt til utdanningsprogram. Dette fordrar at opplæringskontoret gjennom sine medlemsbedrifter samla kan dokumentere at dei møter krava for alle lærefaga i desse utdanningsprogramma. Fylkesdirektøren gjorde ein sakahandsamingsfeil når det vart tilrådd godkjenning i utdanningsprogram utan at det låg føre tilstrekkeleg dokumentasjon til å støtte godkjenninga. Nordfjord opplæringskontor har i dag medlemsbedrifter med godkjenning i følgjande fag: helsefaget kontor og administrasjonsfaget resepsjonsfaget reiselivsfaget Med bakgrunn i dette tilrår fylkesdirektøren at tidlegare godkjenning blir erstatta med godkjenning av opplæringskontoret i desse fag. Re-godkjenning av opplæringskontor I opplæringslova 4-3, andre ledd, står det: Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Når opplæringskontor får nye medlemsbedrifter med godkjenning i nye fag, har fylkesdirektøren godkjent opplæringskontoret i dei nye faga. Denne praksisen har vorte gjennomført i samsvar med opplæringslova 4-3 med tilhøyrande vedtak i fagopplæringsnemnda sak 3/14: 1. Fagopplæringsnemnda delegerer mynde til å godkjenne lærebedrifter til fylkesdirektøren for opplæring. Oversikt over nye godkjende lærebedrifter skal leggjast fram for fagopplæringsnemnda. Som følgje av dette vil Nordfjord opplæringskontor fortløpande kunne få godkjenning i fleire fag om dei får medlemsbedrifter som gjer til at kontoret samla stetter krava i opplæringslova. 3. Konklusjon Fylkesdirektøren for opplæring tilrår at Nordfjord opplæringskontor blir godkjent i helse-, kontor og administrasjons-, resepsjons- og reiselivsfaget.

53 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 15 / Internt l.nr / 16 Sak: 15 / 16 Tittel: Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor er godkjent i helse -, kontor og administrasjons -, resepsjons - og reiselivsfaget.