'PENGEMAKT ELLER FOLKEMAKT. Da den første norske arbeiderregjering blev styrtet. Venstre som redskap for bankdiktaturet. UTGITT AV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "'PENGEMAKT ELLER FOLKEMAKT. Da den første norske arbeiderregjering blev styrtet. Venstre som redskap for bankdiktaturet. UTGITT AV"

Transkript

1

2 'PENGEMAKT ELLER FOLKEMAKT Da den første norske arbeiderregjering blev styrtet. Venstre som redskap for bankdiktaturet.. '", UTGITT AV DET NORSKE ABElDERPARTIS FORLAG OSLO ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI

3 "Hvad er det man forlanger av oss - P" Privatinteressentt krever en /Vdig reqjering. Det er blind underkastelse man forlanqer. Man formelig stikker proposisjonene i hendene på oss før vi enn u har tiltrådt taburettene. Man ønsker en regjering som vil være finanskapitalen til viljes, og som er rede til når som helst, sent og tidlig, å gjøre det som blir den påduttet uten at man kan få tid til så meget som å snu sig. Og man vil alltid komme til å true med at det og det vil skje, hvis r,?gjeringen ikke lvstrer. Vi har jo adskillig erfari,. 'g. Man har sett at det er øst ut mi/boner, o,g 1 har overtalt qarantier ubegrenset. Dette har mill. ~ktet å akseptere. Vil de som kommer efter vi D.. :øre det samme? Vi har ikke bøid av. Vi oss llj 'det vår mening. Derfor skal regjerinhar he, 'es. Og vi viker plassen! gen fell. Hornsrud under debatten om erklæringen. \ l i Den historiske erklæring. På vegne av Det norske Arbeiderparti, som Regjeringen er utgått av, fremlegger den følgende erklæring: Det norske Arbeiderpartis opgave - utformet I partiets program - er å gjennemføre en soclallstlsk samfundsordning I Norge. Regteringen er imidlertid klar over at øiebllkkets makt orhold står hindrende i veien for en dyptgående sodalomdannelse, men den har til hensikt i alle sine handlinger å la sig lede av hensynet til arbeiderklassens og hele det arbeidende folks interesser og til å lette og forberede overgangen til et soclalistisk samfund.. Regjeringen vil snarest mulig legge frem forslag til ophevelse av straffelovens 222 Il og til avvikling av den øvrige, mot arbeiderklassen og dens organisasjoner fiendtlige lovgivning fra de seneste år. Regjeringen ser det som en vesentlig opgave å bekjempe arbeidsløsheten ved å holde Statens og kommunenes ordinære arbeidsdrift oppe i størst mulig utstrekning og dessuten støtte praktiske tiltak for å holde ar beidslivet I gang. Den ekstraordinære bevilgning til avhjelp av arbeidsløshet vil bli foreslått øket og systemet med underbetalt nødsarbeide avskaffet. Regjeringen vil fremkomme med forslag til å lette gjeldsbyrden for småbrukere og fiskere, bl. a. ved øket bevilgning til Småbruk- og Boligbanken. Likeledes vil det bli fremsatt forslag til lov om tvangsakkord for vanskelig stillede kommuner. Kornmonopolet vil bli foreslått gjeninnført, og korntrygd og korntoll ophevet. Det vil bli fremsatt forslag til 'ny jordlov vesentlig i overensstemmelse med husmannslcommisjonens innstilling, og til økede bevilgninger til nydyrkning og bureisning. For fiskerne vil det bli foreslått eftt:ktlve foranstaltninger til ophjelp av fiskeriene, omsetningen må organiseres og bringes inn under betryggende former og offentlig kontroll med fiskeeksporten Innføres. Regjeringen vil opta forhandlinger med statsfunksjonærernes organisasjoner om betryggende ordning av lønns- og arbeidsvilkår, derunder 8 timers dagen. De reaksjonære forandringer i skolelovene fra de, siste år vil bli foreslått omgjort, Til dekning av økede utgifter til disse og andre formål vil Re~ jerlngen foreslå endringer i skattelovene, som flytter de største byrder over til de økonomisk mest velstillede. Dessuten vil den foreslå alle årets våbenøvelser sløffet og andre besparelser foretatt på mllitærbudgettet samt forberede full avvebning. ' "l

4 r. / Dannelsen av den første arbeiderregjering i Norge var en historisk begivenhet. Og de 2 a 3 uker regjeringen satt, hører til de mest bevegede tider vi har hatt i norsk politikk siden All opmerksomhet og interesse var :samlet om Arbeiderpartiet og arbeiderregjeringen. Regjeringens erklærmg hvori den fremla sitt program og sin politiske linje, var også klar og knivskarp. Den gav uttrykk for det arbeidende folks politiske og Økonomiske krav. Derfor raste de borgerlige og makthaverne. Venstres,stortingsgruppe var 'fra før:st av enig om å stille sig avventende overfor arbeiderregjeringen. Partiet anså det for uklokt å felle regjeringen straks. Dets stilling vilde være «saklig» bestemt. Det vil si at regjerin.gen skulde få anledning til å forsøke sig - den senere felles på en sak. så kunde Men,så begynte det å bli røre i finansverdenen. Arbeidernes regjering tilbakeviste nemlig straks ethvert forsøk på lydighet overfor storfinansen. Det manglet ikke på forestillinger og press. De begynte allerede før regjeringen tiltrådte, og de.fortsatte hele tiden siden. Den avsløring stats- og finansminister Hornsrud gav her om under trontaledebatten, hører til de mest opsiktsvekkende aktstykker som er f~emkommet i norsk politikk. Når arbeiderregjeringen skui de felles, var det ikke for dens erklærmgs skyld - den vil de blitt styrtet om den ikke hadde forelagt no gen erklæring overhodet - men fordi den nektet å anerkje1'l!ne direktør Rygg som selvskreven hersker i landet. Regjeringen blev styrtet av bankmenn, finansmenn og skibsredere - av utenomparlamentariske krefter som selv sørget for å holde sig skjult, men som benyttet venstrepartiet som redskap for sine interesser. Arbeiderregjeringen hadde avvist de krav som blev stillet fra det hold. Den nektet lydighet. Det var folkets, det arbeidende folks

5 interesser regjeringen var satt til å tjene, ikke spekulantenes og ut- 4 bytternes. Derfor skulde den felles. 6 Det vil i virkeligheten si at det arbeidende folids interesser skulde ofres for ytterligere å mette de" passive rentesugeres, finanskapitalens tørst efter profitt. Og venstre var villig til å gå storfinansens ærend. Stortings,gruppen følte sig tvunget til å felle regjeringen, skrev «D~gbladeh : "Og a~ 1ivilk~n grunn? Jo, fordi «de mest hodeløse elementer i Norges. \ land hadde skapt krisen og 'satt Stortinget i en tvangssitua;sjon.» - - Dermed er 'også skapt en klarhet som aldri før. Ingen har kun-q.et være i tvil om at vårt offentlige liv var "sykt. De som var Il)1est inne i sakene og som så klarest, de visste alle at sykdomsgrunnen var privatkapitalens makt. På alle punkter møtte,, man den, den gav sig ikke overfor nogen annen myngighet, overfor,nogen lov. Den var umettelig, og alt falt til fote for den,enten de kalte sig høire eller venstre. - Men det var ikke alltid så lett å påvise det. Den store almenhet fortsatte å operere på de gamle linjer og tenke,efter de gamle begreper. Den regnet med den ene eller den annen politiske. kombinasjon og betegnet dem med de,navn den var vant til. Den gikk ut fra selvstyre og demokrati som noget endelig fastslått, den trodde sikkert at når - partiene ordnet sig i Stortinget, så var det i orden, og at den regjering " som Stortinget Ønsket å beholde, den skui de blislttende.. Som et lyn en mørk natt i plusselig skarphet tegner et landskaps konturer, slik 4ar også denne krises forløp belyst den politiske og sociale stilling. - I Den bekrefter, hvadarbeiderpartiet alltid har hevdet, at det er de, ' Økononllske, de reelle maktfaktorer,som er de bestemmende i de kapi- ~alistisk styrte land - at makten ikke ligger ri, men utenfor Stortinget. En så åpen og kynisk erkjennelse av at så er tilfelle, har man neppe, før hvert vidne til.., Man har også fått en åpen innrømmelse.av at det er de hodeløse elementer utenfor' Stortinget som, ',bestemmer venstres holdning i en alvorlig situasjon. Enda står talsmennene for dette «~emokratiet»s ', karrikatur frem og taler om folkesuverenitet, forfatningen og folkeviljen! r, 7 Når Mowinckel fikk sitt parti med på mistillitl!!forslag til arbeiderregjeringen, skyldtes det i første rekke påtrykk fra landet8'bcmk- og pe-ngem?nn. Allerede tidlig la de for dagen sin misnøie med den veldige fremgang ArbeiderP!1rtiet b,adde ved valget. Og dis,se patriot~~ 'visste snart å ta sine forholdsregler. ---Særlig op-bragt blev de da Arbeiderpartiet mottok opdraget om å danne regjering til avløsning av det dømte ministerium IJykke. For regjeringen lot sig ikke true til å stille I ' statsmidler til private bankers rådighet. Tvert om ~tillet den-i utsikt -forslag til lover som øket folkets innflytelse. Desto, mere rasende blev de mektige bank- og pengemenn. De,hadde imidlertid i venstres fører et villig redskap. Og han blev benyttet. Det gjaldt jo også om å vinne venstre. For det var i den foreliggende situaæljon tungen på vektskålen. Og venstre bøiet kne for Baal. Det sviktc:lt sig selv og hele sin fortid, det gav sig pengemakten i vold. Det var' direktø~ Rygg i Norges Bank som på egne og kollegers vegne dikterte venstres fører hans mistillitsforslag. Mowinckel holdt bare i chefd,irektørens penneskaft. Men han var åpenhjertet nok til å erkjenne a.t det var efter trykk fra utenomparlamentariske krefter at venstre endret 8ignaler. Dette kneskjelv er venstres største forsmedelse. Under det opgjør som fant sted i Stortinget, klarla Hornsrud greit og uten omsvøp det som var de underliggende motiver til aksjonen fra de borgerlige partiers side~ Hvad er det - sa han - som forlanges av" oss? Jo, det er så å si blind underkastelse som forlanges. «Det. kan godt være mulig at regjeringen hadde fått lov å sitte, hvis den hadde villet være «lydig» og fremsatt proposisjoner som de formelig stikker i hånden på oss før vi tiltrer taburettene. Men vi har vårt selvstendige syn. Vi er en ar.beiderregjering. Og det er grenser for hvad det klln forlanges. Vi har jo adskillig erfaring for lydige regjeringer, lydige overfor 6ærinteressene, overfor overklassen. Man har tl,ett at d'et er Øst ut millioner, og man, har overtatt garant~er, ubegrenset. Dette har vi nektet å akseptere. - ", - Tydeliger~ kan det ikk~sies at det var kap~talistiske krefter uten~ for Stor.tinget S(>m IJtod _' bak aksjonen. Storfinansens menn Ønsket en lydig regjering,en regjering de kunde disponere over. ' Den politiske

6 8. konsekvens herav utdypes i følgende citat av «Dagbla.,det»: ( «Det er utenforligge~de, ikke-parlamentariske faktorer som. har vært avgjø,rende og.skapt den situasjon som vi nu er oppe i. Kapitalfluktønog den finansielle uro har gjort at venstres stortingsgruppe hår følt sig tvunget til å felle regjeringen, efter at de mest hodeløse elementer i. e Norges land hadde skapt krisen og satt Stortinget i en tva~gssituasjon.» -- Fenomenet er ingenlunde nytt. Man har sett før at utenomparlamentariske faktorer har øvet en avgjørende innflytelse. Og som Horns. rud sa : Selv om vi kommer i den situa'sjoa at vi får flere arbeider.regjeringer - om det ikke blir så snart - vil de stå overfor det, samme spørsmål. Man vil alltid komme til å true med at det og det vil skje hvis regjermgen ikke lystrer. - FOl~ detatore, folk vil det være nyttige lærdommer å hente av det.,som er skjedd. Man vil forstå at det er på tide at skjeen tas i en annen hånd. Men da må folket innstille sig på kamp motbankdiktaturet, som truer folkestyret, og på en radikal omlegning. Det norske Arbeiderparti kjemper gjennem s~n parlamentariske virkso~et mot reaksjonen og f{)r enhver virkelig forbedring av det, arbeidende folks l~vsvilkår ; Men samtidig skal våre representanter - soni det uttales i partiets retningslinjer - klarlegge arbeiderbeyegelsens prinsipielle krav og avsløre de borgerlige partier som kapitalmake tens redskaper. Ved en fast, rettlinjet politikk skal skillelinjene treklces.skarpe og klare mellem de borgerlige pa~tier og Arbeiderpartiet; Side om side hermed må arbeiderklassen reise sine egne organer, skaffe sig de nødvendige maktmidler utenfor 'Stortinget, som sammen med den valgte representasjon kan opta kampen mot de utenomparll;lmentariske, privatkapitalistiske krefter. Det ene er 'nødvend,ig,for å utfylle det annet. Og til slutt er ' det organisasjonens' egen,,samlede kraft som er den avgjørende. For den norske arbeider~lasse og for fremtidens politikk i Norge vil det som er passert, vise sig å bli av den aller største betydning~ Arbeidernes parti har vist at det ikke yiker tilbake for å ta et hvilket som helst!msvar. Partiet har også. vist at ~et kan. reise, ~larf og uav: kortet, de, spørsmål som er brennende. Samtidig har det fått stillet 9 ~ de borgerlige partier op mot veggen, sæ de er blitt tvunget til å vise sin rette kulør. " Arbeiderregjeringen blev undsagt. FØrst av rikmannsklassen. og ~pekul~ntene. Dernæst av høire og bondepartiet. Og endelig av: ve?8tre. Det parti som seiret i kampen for den yttre frihet, gav sig over for den anmassende pimgemakt. Det sviktet på halvveien. Dermed har dit utslettet sig selv som et fremskrittsparti.. Men kampen skal føres videre. Den er allerede hård og bitter. Den 'vil bli ennu ' bitr~re. For folket må tilkjempe sig retten til å styj;e og stel~ med sine egne anliggender. Det er betingelsen for velstand og orden, frihet og trygghet. Il. Folkets krav ved valget. RegjeringsdannelseIl. Det norske Arbeiderparti har alltid hevdet, at lø sningen av de sociale problemer avhenger av det arbeidende folk selv, og at den makthavende klasse ikke gir noget fra sig godvillig. Skal den store arbeidende befolkning's interes'serbli tilgodesett, må den derfor skaffe sig - makt. til å,sette kravene igjennem. Dette er ikke bare nødvendig når det gjelder de dagsaktuelle spørsmål og de parlamentariske valg, men det er avgjørende for selve kampen om den økonomiske og politiske makt i samfundet.. ' Det oplysningsarbeide partiet på dette område har drevet, har o~så før t til større klarhet og større bevissthet hos ar!>eiderklassen; Den siste ~algkamp forteller dette' med tydelige ord. Det lykkedes Arbeiderpartiet å prege kampen med sitt syn, med sine saker. Det var Arbeiderpartiet som hadde initiativet, og det satte - kanskje for første gang' '-,- klassespørsmålene for alvor under debatt... De saker som sterkest var fremme, og som kunde sies å vjere valgkampens kjerne, var de økonomiske ', og sociale spørsmå~, bank- og. pengepolitikken, gjeldskrisen, arbeidsledigheten, undtagelseslovene mot arbeiderklassen og militærspørsmålet. Hele valgkampen kom til å arte '. sig.som en kamp på det politiske område mellem de to syn 80m kjemper. om makten i samfund~livet.. Valget" blev da også' noget av et jordskred for de borgerlige partier. Og det blev i samme grad en tillitserklæring til Arbeiderpartiet og dets politikk. Dette var ikke minst tilfellet på landsbygden~ 2 /

7 10 Det avgjørende t;lederlag valget gav regjermgen Lykke og høire som parti, måtte derfor få følger. Og den fremgang Arbeiderpartiet hadde,stillet partiet straks overfor en rekke nye opgaver og problemer. Disse spør'l;jmål, sett på bakgrunn av den situasjon valgene hadde skapt - herunder også regjermgsspørsmålet -:- blev tatt op til inngående drøftelse i 'det møte Det norske Arbeiderpartis landsstyre holdt i dagene efter Stortingets sammentreden, og i fellesmøte av styret og den nyvalgte stortingsgruppe. I sin innledning til debatten om den aktuelle situ8!sjon uttalte partiets formann, at den forskyvning valget hadde ført til, innebar realiteter av den aller største betydning. Partiet møtte nu ikke pare som- det ',s<tørste parti, men som et parti som med rette kunde sies fl være et landsparti i ordets egentligste betydning. Det hadde representasjon fra alle valgkretser, både i by og på land. Dette markerte hvjlken tillit det var omfattet med, og hvilke forhåpninger de brede lag av folket satte til partiets arbeide. Hvad detderfoi ' gja:idt om i den tingperiode man stod over for, var at partiet i høiere grad enn det tidligere hadde vært mulig søkte å prege de saker Stortinget arbeidet med - at det tok initiatw i de saker som interesserte den arbeidende befolkning, og utarbeidet selvstendige forslag,,slik at det blev vår politikk og vårt partis forslag de andre måtte ta stilling til. Ut fra dette syn, og for å få en begrensning som muliggjorde et arbeide om bestemte positive opgaver, besluttet landsstyret at det fra partiets side skulde fremme konkrete forslag i følgende saker som ansåes for å være de mest påtrengende aktuelle i den foreliggende situasjon: 1~ Ophevelse av tukthus lovene,. 2. Avvebning. 3. Gjeldsnedsettelse for småkårsfolk og kommuner. 4. Avhjelp av arbeidsledigheten. ' 5. Fremme av jordloven, nydyrking og bureising. 6. Gjeninnførelse av kornmonopolet og ophevelse av korntrygdetr.., 7. Priskontroll for fiskernes driftsmidler og kontroll over eksporten fjv fiskeriprodukter. alt i overensstemmelse med partiets program og tidligere optrukne retningslinjer. Det var de samme krav som blev lagt frem for Stortinget og for folket ved regjeringsdannels'en i januar gjennem ministeriet Hornsruds erklæring. Det regjeringsprogram som her ble:v satt op, falt sammen med landsstyrets beslutning og dannet således arbeidsf!l'unnlaget for dett, første arbeiderregjering. 11 I regjeringsspørsmålet rådet det på felles,møt~t og i landsstyret samstemmighet om at partiet ikke skui de tilstrebe regjeringsmakten, så lenge ~an ikke hadde stortingsflertall. Det er også' partiets gamle linje. Det no'rske Arbeiderparti har- som formannen sa ~ aldri ansett regjeringsmakten på et ministersocialistisk grunnlag som nogen forutsetning for en resultatrik politikk. Men det kan under de rådende forhold inntreffe situasjoner som allikevel gjør spørsmålet aktuelt fra et arbeidersynspunkt. Og i en sådan situasjon vil partiet ta sitt standpunkt ut fra en,saklig og fordomsfri vurdering av' de givne forhold. Arbeiderpartiet har alltid tatt konsekvensen av sine standpunkter. Det vilde heller ilfke nu løpe fra sitt ansvar, dersom man ved en overtagelse av regjeringen hadde anledning til å fremme saker som var brennende blandt arbeiderklassen og de brede lag av folket. Slik som situasjonen hadde utviklet sig, efter at forsøket på å få i stand en borgerlig samling i før,ste omgang var strandet, fant Arbeiderpartiet å måtte overta regjeringsansvaret, som tingets største gruppe og på et rent partigrunnlag.de krav landsstyret satte op for partiets nærmeste virksomhet, var så brennende og viktige at det måtte settes alt inn på å få dem røst. Når Arbeiderpartiet fikk i opdrag å danne regje'ring, skyldtes det partiets veldige fremgang ved valget. Men til tross for valgets tydelige tale søkte høires statsminister, Lykke, å få i stand en «samling:. linder godseier Mellbyes ledelse. Den,situasjon som derved opstod, gjorde det forsvarlig og riktig at initiativet blev ført over pa Arbeiderpartiet. SpØr,smålet som forelå, var: skulde M ellbye slippe til e~er skulde Arbeiderpartiet danne regjering? En kakseregjering vilde blitt svartere 'enn selv Lykkes. Man vilde ikke bare ha fått arbeidspauser, men også kulturpauser og dertil forslag om nye undtagelseslover, rettet mot arbeiderklassen. Når høires og bondelagets planer strandet, skyldtes det høires dumhet og ansvar,sløshet. For dette parti gjaldt det frent for alt å hindre dannelsen aven arbeiderregjering. Men det som høire Ønsket å hindre, fremkalte det. Spørsmålet om en regjering utgått av Arbeiderpartiet blev derfor aktuelt på et tidligere tidspunkt enn no gen hadde forutsatt. Og Arbeiderpartiet så det slik at den alvorlige politiske situasjon gjorde det til en politisk nødvendighet at reaksjonen blev drevet tilbake på defensiven og at arbeiderklassens krav ved valget blev de centraie og skillende spørsmål. Derfor tok partiet regjeringsansvaret - ikke for å danne en borgfreds-, men en kampregjering. Og so-ni en kampregjerfng trådte den frem og handlet ide uker det var levnet den å sitte. Gjennem sin erklæring og ved de forslag

8 12 den fre~la, gikk arbeiderregjeringen like. på saken og pekte på de foranstaltnij:1.ger sod,l det nu først og fremst måtte. bh tale om å treffe: Opretthpldelsen av den offentlige arb~d~ri~t,,praktis,ke tiltak for 'å holde' arbeidslivet i gang, Økning av. de elætraor~jnære bevilgninger til avhjelp av arbeidsløsheten, lettelse av gjeldsbyrden for småbrukerne. fiskerne og for kommunene, økede bevilg~nger til nydyrkning og bur~~sning og ophjelp av fiskeriene, bl. a. ved en bedre organisasjon av oi)1setningen og garanti for lån. ', Det var en jorsvarsordlning for arbeidslivet Regjeringen stillet op. ~Ol; å få gjennemført denne var det bl'. a. nødvendig å innskrenke bevilgningene til, det militære _ vesen. Det borgerlige flertall i Stortingei.-;-:, og da særlig venstre - blev stillet overfor valget mellem arbeidslivets gjenreisning elle,r fortsatt vanstyre. I Ill., '> ;' Venstre og arbeiderregjeringen. I Venstres stilling til ' arbeiderregjerid;gen var fra først av den, at. man skulde forholde sig saklig og avvent~ride. Dette fikk uttrykk i flere av partiets ledende blader. Efter venstres offisielle avvisning av det liellbye'ske samlingsfors!ag skrev også, «Aftenposten», at nu var skille- " iinje~ trukket; «herefter bør det være slutt med å sette venstre i for 'bindelse med tanken om borgerlig enhet.» Det var like efter at komedien Mellbye var utspillet, pg bladet mente å kunne ta næste akt på foi' skudd. Det regnet 'med en kakseregjering, støttet av høire, spm en sikker kjennsgjerning den følgende dag. Og da hadde det foreløbig ikke bruk for venstre. Arbeiderregjeringens -dannelse gjorde høire en god del mykere og tvang det til å endre signll:ler. Og så blev venstre atter akseptert som et «borgerlig parti» med hvem det 'kuj:1.de samarbeides ifarensestund! Gener'alnevneren for dette samarbeide var Johan Ludwig Mowinckel. ;S:~nhadde tidligere forsvoret at nogen arbeiderregjering skulde ~n ikke ha noget av. Ikke nok med det,' satte han sig også mot at Arbeid~rpartiet fikk den innflytelse på Stortingets ledelse som, det efter styrkefor~~ldet var berettiget,til. Det førte ~il han~ egen ynkelige vanngang ved valget av presidenter ved tingets konstituering. Venstre spr~k på' affæren, og føreren selv blev satt utenfoi'.. Dette'personlige nederlag måtte hevnes. Og så fikk man det n~te fremstøt for en borgerlig enhetsfront. Iror Mowinckel var slagplanen 'lait. ~ Venstres representanter skulde ikke f~ lov til å,stilles overfor, ar- 13 beiderregjeringen, når den kom med sine forslag. Det var farlig. På den annen side' regnet føreren med at han ved å ta regjeringens tøiler skulde ha lettere for å mestre gruppen -'-' i håp om å uts'kyte partiets indre opløsning en kortere eller lengere tid. l' Dette var resonnementet og regnestykket. Og at taktikken har spillet en viktig rolle ved avgjørelsen, ved siden av de andre, utenforlig-, gen de faktorer,som grep inn, vises klart av de uttalelser som foreligger. Forutsetningen for venstres holdning til arbeiderregjeringen var oprinnelig, som det blev uttrykt av «Nidaros»: at,idet en regjering av Arbeiderpartiet er blitt et faktum, har denne regjering som enp,ver annen krav på å bli bedømt efter sine gjeriwnger. Det var altså før partiparolen utgikk. Selv generalsekretærens organ mente at venstre måtte stille sig saklig og gi Arbeiderpartiet en chanse. «Det samme vil vel også de andre partier gjøre,» skrev hr. Evenrud. Men Mellbye, som også hadde et nederlag å hevne, hadde sin egen taktikk. Og efter som han hadde fått blod på tann, forlangte han no- - get ganske annet av v~nstre eim nøitralitetserklæringer. Hans mistillitsforslag under trontal(}debatten blev derfor ikke frafalt føi' det var slått fast at Mowinckels fofslag la grunnen til rette for en fellesoptreden av de borgerlige parti~r, mot arbeiderregjeringen. «Skillelinjen» var i orden. Og venstre falt ynkelig tilfote ovel'for den trommeild det var ut satt for. Den eneste trumf partiet kunde fremvise, var at Mellbye, tak~ ket være dannelsen av arbeiderregjeringen i januar, var -definitivt skubbet til side, og at veien var banet for en regjering av venstre under, " Mowinckels ledelse. '" \ ~ I' I På disse premisser mente flertallet i venstregruppen å kunne ta ansvaret for å styrte ministeriet " Hornsrud og danne en 'ny regjering,. som uttrykk for det borgerlige flertall i Stortinget. Altså en samlingsregjering i ny utgave. " Og venstrepressen ut over landet salet, Øieblikkelig o m. Den hevdet nu at det var «tunge og uavviselige samfundsmessige hensyn» sod;!. dikterte partiet dets stilling og tvang venstre til å foranstalte en ny ministerkrise. NØiaktig det samme argument blev brukt av Abr. Berge overfor riksretten, da hai)j skulde forsvare høireregjeringens samspill med butnkinteressene. Også den gang val' det den samfundsmessige nødvendig-,.het som blev påberopt. Og den gang som nu var det folket som måtte holde for. De «samfundsheilsyn» venstre førte i marken, tjener bare til å d~kke over at venstre i denne situasjon gikk erend' for de mest reaksjo-

9 14 nære kapitalistinteresser. Samtidig 'gjaldt det om for Mowip:ckel å " holde- troppene så vidt mulig samlet ~ hvilket bare kunde skje,ved at venstre selv tok regjeringen og ledelsen - og. videre å trekke dem inn på høires linje. Det var også hvad storfinansen ~ Ønsket., '< Mowinckel ' kunde ikke påvise at de saker arbeiderregjeringen sa sig å ville fremme, var skadelige ener far,lige for landet. Det var folke krav. som hadde fått almindelig tilslutning ved valget. Og'så venstre hadde kjempet for flere av dem. Ans,ikt til ansikt med velgerne hadde ne,mlig venstre hatt ~n radikal.maske på,og stått i kamp m?t partiene til høire., I Men folkeflertallets saker måtte efter 1VIowinckels mening. ikke gjep.nemføres" Iallfall ikke av det parti som han selvlnnrø~et hadd~ fått tillit t større ut~trekihlng, eii:n noget annet parti. Og hvor for ikke? Jo, fordi pengemennene satte bukkebein. Og når pengemen nene trekker <r trådene"spreller venstre. 'Da føler «samfundspartiet», sig a"ni.ekt~g, datilhyller det sitt ansikt ogbøi~r sig, ydmykt i 'støvet, ' Detskltl siåes fast ' at ' det' var intet flertall i Stortinget som ønsket åstyrie 'årbeiderr~gjeringe~ 'på deij.;s erklær ing: Avfo 'rskjelllg~ bevege gi'tiriiier :::L. mere" 'ogiilindre fespekt:ible~ ' Vilde deborgerugepartier gjerne se hvorledes ' eti~rbeiderregjering. vild~ styre. ' Iallfall ' er det et uomtvistelig faktum at dette var partiet venstres ønske. _ '. : M~n dett~ 'v'anf ikke bifån hos pengenes herr:er. ' De, tro~ set ' li,ile helisyil" til 'd~ril6ktaii ' og ' par lailieri~arisdle;de 'frerilskynjj.et og forv'erret' d~h 'j{ri~, s(jip.' bl~v brukt tirpåsk~dd for den uteiiomp~rlam~ntariske in~kt~ 'avgjørel~r, ({e vek ikke tllbak~for' ~oget midmi til å tvinge sin mening igjennem., Ikke' engang for' d~tå søke åbrukl;j lil~betdet:re!tjeringen til redskap.,peter' de~~~ r~gj~rings heder,'at, denikr~ft av sin, teoretlskeklar: het og sin 'p~aktiske innsikt ikke vek en tomme; mejioverlot de~ an-sva:; i'etsopl skal bære, det. Den sa alt ~ sin tiltredelseserklæring at m.akt ~ fqi';tlold~ne 'nu~kke er ~lik at enjaplpkan tas op. ;~ende vildeikke kjø' pe,n ågen foj;del, ikke et øieblikk,bevare sin sthling 'vedågå i privat interessenes tjeneste. ",'--.,' IV. BankkapitaJenspress" på st~ten. Det var sagt på et tidlig tidsplmkt, før det var tale om nogen ar~ beiderr~jering,,at direktør Rygg som representant for høifi1;lansen. '.. i - ;. ' - -.'... kr-evt ep. ven,strere:gjering. Den vilde, bli' hans mest lydige redskap. Men da det ikke lykkedes, og, arbeiderregjeringen kom, samtidig med en f velkommen nervøsitet på: pengemarkedet - en nervøsitet som, var skapt av skriket i den borgeriige presse ---,da oqikterte Norges Bank en for. høielse av iliskontoenpå en hel' pro cent. Det var' varslet til reakjsjonenomå løpe storm i samlet fylking mot 'arbeiderregjeringen. Og det blev,,for dette fo'rinåls skyld, reist et uvær av 'uvederheftig agitasjon.. Som '$tøstad uttalte j, det in;nlegg, hvormed Mn åpnet 'debatten fra Arbeiderpartiet: ' Det skremmes med død og undergang for alt ØkonomiSIk liv, ja ert,;' kelte går så langt at de gjør den nye regjering ans'varligfor tleriv.ro som er opstått- omkring. fremleggeh;en aven Oslo banks. årsregnskap, lik(lsom man gjør Regjeringenap.svarlig for at våre patrioter griper til kapitålflukt' for: ri ramme dell. Jeg vil si til deinainm,onsdyrkende fe~ dreiafidsvenner Som. sender sine penger til utlandet nu når vårt eget lllbringsuv så sårt trenger dem: Det grenser inn på' fedrelandsforræderi, selv, om ' d(l tilfeldigvis' skulde væreinedlemmer av Fedreland.slaget. De virkelig ans-varlige for liroen, for uttapningen av penger fra. banke,ne ogfor kapitalfluk~en er defolko'g denpresse som' både før valgetog nu un,derregjeringskrisen har jaget open pogromstemning mot ArlJe'iderpartiet.Denagitasjon som har vært drevet og' fremdeles dri væ, ligner' slående den som høire i 18!i)4 drev m'ot venstre da d~tte parti seitet i hovedstaden~ Da skrev høires aviset. «(Hvis venstre <seirer,,vil kri~ten,dommen bli avskaffet, fabrikkpipene vil ophøre å ryke, bankene bli sprengt, 'og hele vårt bedriftsliv stanse.» Hvor ligner,det ikke den agitasjon som høire og bondepårtiets presse og talere brukte før val~ get! Å ja, venstre var også med ei skriket. Det er denslag g uansvadig agitae!jon som nu bevner sig, Når J;Iian app'ellerer til dumheten, får man svar. Når så virkningene av denne agitasjon melder sig, da skylder man pll.- arbeiderregjeringen! '. Det kan naturligvis forklares at partier som føler grunnen gli bort under sig; griper til desperate midler, men det er feighet og uærlighet å fol\søke å ville velte føigene av sin egen 'handle,måte over på ltndre. "- \,, Tilfellet yilde; at samtj dig med at Norges første arbeiderregjering bl~ '\i danmt, var en meg~t ondartet byld idet Økonomiske liv blitt:-i høieste grad moden. Skulde der skjæres, skulde kreftbylden leggm bly", eller skui de man tulle bylden inn i vatt 9g smøre den med pa~ntmedisin' i det håp at den skulde gå 'over i, all 'stillhet? I årevis hadde det gått rykter om den bank det gjaldt. Fremtredende finansinstitusjon~r 9g Økonomiske foretagender dannet et selskap, et slagsgj(;)n~idig forsik riilgss~lskåp, som optrådte,mot d,e følger ryktesmedene fra ti!! t~l annep skapte. De,holdt aktiekursen Qppe".når den vild(l.flllle.. Den!le gal1:g blev det så ' ondartet at selskapet måtte gi op, kursen på aktiene blev suspendert på børsen, og panikken meldtes.ig,med run:

10 16 I Det var som sagt en tilfeldighet at arbeiderregjeringen trådte til,., * - i det,te øieblikk. Likegyldig hvilke,ili regjering,som var kommet vilde 'pa, nikfen vært like stor ~ vi går nemlig ut fra at Stortinget ikke lenger kunde innlate sig på å støtte :px:ivatba,nker. Det var denne panikk som' 'satte tempoet op i kapitalflukten,og truet den nox;s~e krone. ~anikken ~ar ~kapt ikke av den nye regjering, men av truende bankva~kelig, heter., c Selv Norges Bank var kommet i føling med at deflasjonslinjen fremdeles' bragte ubehagelige overraskelser og stadig nye v,anskelighj, heter. Måned for måned var pengene ebbet ut av bankenes kasser,. Der, for måtte noget gjøres. Så nedsatte Finansdepartementet i de første dager av desem:~ereri:' komite som skulde søke å finne utveier til å stanse bevegelsen. Denne komite, hvis drivende kraft val' chefdirektør Rygg, gikk til arbeider. " I regjeringen med forslag om oprettelse aven innskuddscentral som skui, de ha til formål å motta innskudd fra landets banker: eventuelto'gsåfra Norges Bank, for så å innskyte disse iaktie,,og sparebanker go~ måtte ansees for levedyktige, og gode, men som trengt.e ledige midler. ",, ; For innskuddene skulde Staten gi ubegr~set garanti. Når. central~n' bl"iw statsgar antert, vildeaueog enhver trygt kunne sende sine penger dit. Pengene kunde ikke tapes så lenge den norske stat stod. -Centra, IEms -styre kunde med rund hånd støtte 1 øst øg,ves't, og Norges Bank,,-. <, '\ kul!de 'smette inn under statsgarantien.. " 'Sli;ktenkte Norges Bank at den på ny skulde få trukkei 'et slør over følgene av sin pengepolitikk. En statsgarantert 'assuranse<:entral, skulde skape muligheter for en fortsettelse av den pølitikk somhadd~ ' bragt Norge inn i aue de Økonomiske ulykker. ~. \.. Komiteen' uttalte i sin, innstilling til departementet at Ol'dningen, måtte I settes i verk sna,rest. Ogennu før arbeiderregjeringen var tit;. trådt blev 'det øvet press på finansmini-steren for å få ham til å frem, set te prophsisjon overensstemmende med det lovf~rslag som blev fore' lagt,ham. ", Med de senere års statsgarantier i frisk minne og det svære ansvar Abraham Berges regjering påførte statskassen, skulde man t~o, a f s,elv Norges 'Banks direktør vilde vise forsiktighet i disse forhold. Arbeider., regjeringen kunde i hvert fau ikke gå med på planen i den foreliggende form. Hornsruasa tydelig fra, at nogen ny statsgaranti lcunde regjerm. gen ikke bruke sig til. Han -understreket dessuten, at skulde saken frem: mes som proposisjon, måtte det skje i forbindelse med oprettelse av et bankråd. At Regjeringen stillet dette krav, var naturlig. BankkomitMn 17 \ fremholdt selv, at innskuddscentralen og garantifondenes styre vilde I få en meget vanskelig opgave, og det måtte føres et meget skarpt inri.., seende' med at foranstaltni-ngen blev iverksatt på en II!åte som kunde tilveiebringe ro og tillit. Når det nu skulde settes i sving et nytt og omfattende appærat sodclertket hele bankvesenet sammen, vilde bankrådet være det"kontrollorgan almenh,eten hadde krav på. Men direktør Rygg vilde ikke. Når Regjeringen ikke vilde gå med pa statsgaranti og dessuten krevet 'samfundsmessig kbntroll, ' ønsket 'lian ikke saker/, fremmet, - og aksjonen for å skaffe en lydig regjering blev satt i verk.., Under stortingsdel)atte:t;l om arbeiderregjeringens erklæringkøm Mowinckel 'med en uttrielse o~ at når det var talt om forpliktelse for I.. t. den noi'\ske stat i forbindelse med det projekterte institutt, så meajørte ikke aet riktighet. Dette tvang Hornsrud til å redegjøre 'for det' som \ ' var passert og,senere - for åpne dører - fremlegge hele mater.ialet. (" Han citerte av originaldokumentet: «Staten garanterer de innskudd som innskudd~cen tralen mottar» ~ og fortsatte:, I den skikkelse blev det stukket i Regjeringens, hender, før Regjeringen var trådt til. Jeg sa ganske straks, at i den skikkelse kunde vi ikke ten~e oss muligheten av at den nye regjering vil de bringe saken~ frem for Stortinget; 'dersom den skulde kunne bringes fr.em, matte i hvj3r.t fall det punkt ut, d,et at Staten skal garantere., Saken l,!tviklet sig videre, uten at jeg kan gå inn på enkelthetenø+ Det blevtryklket nokså sterkt på departementet for at vi,skulde fremlegge en proposisjon i en eller annenskikkel'se. Vi hadde regjerings- - konfera:t;lse om spørsmålet. Jeg sa, at jeg forstod, at det bley trykket st~rkt, og de som trykket var visstnok i god tro; dere!; gode forsetter vilde i ~l1fap ikke jeg dra i tvil. Men jeg var bestemt på, at i den skik, kelse, hvori det var forelagt, selv om det bl({v noget modifisert, vilde ikke vi fremsette det sålenge,det fantes noget igjen av statsgarantien. J.eg sattesom o~tingelse, fot at vi overhodet kun(le fremme en propo, slsjon: for det første det jeg her er inne på, at statsgarantien i alle former m~tte ut av proposisjonen, øg dernæst vilde j~g ha inn ipropo~ sisjonen: en institusjon,,som jeg tidligere har slått til lyd for her, nem, lig etbadkråd. ' ' Den sak har sin spesielle forhisrtorie. ' I en forbindelse hvor det også var tale om støtte eller garanti til banker, optok vi i fi:t;lanskomi'teen forslag om, at manskulde rette en henstilling til Regjeringen om å fli. utredet det spørsmål og få fremlagt forslag\om oprettelse av et bank, råd. ~ ~t var så å si et kompromiss. Vi gikk med på innstillingen un, der forutsetj;rlng av at vi kui!de få et barukråd. Det blev også vedtatt en anmodning,til Regjeringen (Abr. Berge) om å utrede saken. Men da så Regjeringen hadde tatt Stortingets henstilling ad notam og utredet SpØrsmålet om et bankråd o>g forel,agt det for Norges :j3ank - 1,tvad skjer' så? Jø, de som hadde stått sammen med oss om å kreve et bank \,,

11 18 1>åd, de stemte ned sitt eget lorsla.g. Det er' et politisk bedrag som 'man ikke ofte har sidestykke til.,.i Det var ganske naturlig at jeg i d~l,1ne forbindelse vil de ha opreisning for det nederlag, saklig også. Og jeg sa : r;;kal vi ha en proposisjon om et clearing-house, må vi også ha et bankråd. Og på det grunnlag ~ :u,tte vi arbeidet i gang i ' departementet. ', FØr saken kunde bli forelagt Odelstinget, bad jeg den mann som i før-ste rekke hadde med disse ting ågjør'e, bailik:idispektøren, å gå til {Jhefd~rektøren for Norges Bank og, fe relegge en proposisjon ~ den skikkelse jeg hadde formet den og spørre: vil De ha proposisjonen i den.skdkkelse forelagt Storting eller Odelsting til vedtagelse, eller vil De ikke? Et greit svar, ja eller nei. Jeg vilde ikke uten videre fremsette den. uten at jeg visste hvorledes stillingen vilde bli fra det hold som i grunnen var primus motor for denne saks behandling på denne1nate. Og så f!lr jeg det svar tilbake: Når stats,garantien er tatt vekk, når bivr/,krådet er ført inn efter HOt'nsruds linje, så kan vi ikke ta noget 64tSVar for proposisjonen; og det får bli Regjeringens sak om Regjeringen vil fremsette proposisjonen eller ikke. Min utleggelse av dette svar var at Norges Bank vilde forbeholde :sig tritt slag likeoverfor Regjeringen og likeoverfor proposisjonen i tilfelle den blev forelagt her. Vi kunde da komme til å risikere at vi bar frem en proposisjon hvis primus motor vi ikke egentlig var, selv om vi, hadde ansvaret for formen og realiteten i den skikkelse hvori_ den blev forelagt, mens vi blev falt i ryggen av den som i første rekke har.sagt at der måtte gjøres noget. Det vilde være en ganske uholdbar sltua" sjon. Og så sa jeg: da får 'proposisjonen ligge. Og nu_ligger den her i odenti,e skikkelse. Det er stillingeil. - Jeg antai> - fortsatte Hornsrud -. at dette ~r forhistorien for den miilisterkrise som er innvarslet. Man kan si så meget 'man vil, man katihenholde sig til formen for Regjeringens erklæring, man kan t~le på hvilken. dialekt man vil - men her ligger realiteten... ~ Det man har Ønsket het og det man Ønsker er en lydig regjering, en regjering,som går ' storfinansen til hånde, en,regjering som er re~e :til når som heist, enten det er sent eller tidlig, å ta mot dokumen~er.som stikke~ Regjeringen i hånden, idet man sier : vær så god, nu må det settes frem, det haster! Og presset har fortsatt like til dette Øieblikk. Ove1'for dette krat? har Regjeringen 'ikke villet stille sig til tjeneste. Vi har jo adskillig erfarilng f01' lydige regjeriinger, lydige overfor særtruteressene, overfor o'i'erldassen, ov~rfor spekulasjonsbankene. Man hår.sett at der er øst ut millioner, og man har overtatt garantier, ubegrenr Mtt.. Dette har vi 1tektet å akseptet'e. Det kan godt være mulig at Regjeringen hadde fått lov å sitte, hvis.qen hadde villet være «lydig», og fremsatt de proposisjoner som de 10rmeU.g stikker i hånden på oss før vi tiltrer taburettene. Men vihar~ vå,rt 19 selvstendige syn. Vi er.. en arbeiden"egjerilng. Og det er grenser fot hvad det kan-forlanges aven regjering, Vi har vært villig tit å strekke oss.så langt SO.In mulig; Men vi kan ikke strekke oss så langt at vi blir en vas~~fille for \andre --: for å citere et tidligete uttrykk av hr. Mowinckel. - V. Venstre i stortinget går til aksjon. p~ bakgrunn av disse begivenheter var det at Stortingets venstre besluttet å kaste landet ut i en ny minfsterkrise og fell e Regjeringen. Par~iets fører la ikke 'Skjul på at ministeriet Hornsrud - i motsetning. til ham selv - savnet den nødvendige tillit innen fina~sverdenen. Ven-. stre kunde,derfot il~ke ta «ansvaret for å oprettholde Regjeringen». ' Situasjonen blev stillet i en skarp belysning av flere av Itegjiriu" gens medlemmer som hadde ordet i debatten. Således littalte utenriksministeren, Edv. Bull:,. Det er ikke høire,soin feller denne regjering; det aktuelle som skjer i. disse dagene er, at det er venstre som feller Regjeringen. At høireog bondepartiet vilde gjøre alt hvad der stod i deres makt fo.r ti felle den første arbeiderregjering, var noget vi visste på forhånd. De vi~de gjøte det under hvilket som helst ytre eller indre forhold og med alle de midler >som de kunde bruke. Det,vi har lært er, at det er V1tmstre som feller Regjeringen, og venstre feller ikke Regjeringen for erklæringen; venstre feller Regje' ringen" fotdi det står under ~ykk av Norges Bank og de økonomiske krefter og :qlakter; som Norges Bank representerer. Enhver som har lest hr; Mowinckels mistillitsforslag med no gen øpmerksomhet, vil sel at det er hensynet til de utenomparlamentariske krefter i bankene som h~ diktert f~rslaget, og enhver som har fulgt med i debatten her, vil VIte at det er disse forhold som er avgjørende. Det er bankkapitalens diktat, i!,et. er ikke Stortingets vilje, ikke venstres vilje, men det er, bankkapitalens vilje som feller Regjeringen, og hr, Mowinckel og de 1nange andre, i hans parti, som bat'e med den ytterste motvilje høier sig for' bankkapitalens diktat, de er fromme, og lydige redskapet' for bankkapitalen. Arbeiderpartiet har alltid-hevdet - fottsatte Bull - at Stortinget ikke, er det reelle maktcentrum i landet, at de drivende krefter er å finne andre steder enn på Egertorvet, f. eks. ned på Bankplassen. Disse dagers begivenheter har ført et nytt bevis for at vi har hatt rett,og,.'... \ den lærdom vi har hø,stet,~kal ikke bli spilt for landets arbeiderklasse.. Under intens opmerksomhet tok statsn;tinister H ornsrud ord.et~ Efter å ha tilrettelagt de underliggende motiver for borgerpartienes regjf~ingsstorm, uttalte harr bl. a.: '

12 j 20 Vi har ikke bøiet av. Vi har hevdet.vår mening, og vi t ror det er enhver regjerings Plikt å hevde sin meøng. Jeg vil også hilpe 'atenhver regjering som koj:9.lller e~ter oss, vil for,~!å. be ~ydningen av at den ikke er altfor lydig. Noget lydige vil de vedbli å være - det ligger i sakens natur. De representerer det Økonomiske interesser som så å si forutsetter en viss lydighet. Det er det SOI:Il, skaffer «ro» at de får en, ly-~ig regjering. _', Det var ikke noget annet Abråham Berges regjering 'i sin tid var. Og den hadde en chef som ikke forstod saken. Han var en > gammel, bra{ h~derlig mann, som kom op 'i en suppe, hv()ll' man satte ham stolen for ' 4Ørenog sa: «Vær så god, nu Jl}-å De gjøre det og det.» Det er ingen grunn til å tro at Berge hadde forbryterske eller uredelige hensikter. Men han gikk folk til hånde om hvis hensikter jeg ikke vil uttale det samme. Hanha!1,de rådgivere hvis motiver jeg ikke vil anefkjenn~; De forblandet,sine egne private interesser og Statens og dets offentliges interesser. Og det er ikke noget farligere til, spesielt i den periode 'vi nu lever i. ' I, ', Det blev fremstillet så den gang Handelsbanken røk, at det var: en artikkel i «Arbeiderbhtdet» som var skyiden i det. Nei, HandelS/banken var Ødelagt innenfra, av sine egne.folk og av sin ledelse. Og det var ikke «Arbeiderbladebs skyld. Det er likeså lite riktig ri si om den uro, som' er til stede og som var til stede da vi trådte til, at den skyldes arbeiderregjeringens, tiltredelse. Det er noget som har sin rot lang tid: før vi trådte til. Man skal derfor heller ikke denne gang skylde, på at bankkrakkene og bankuroen eller uttapningen av bankene som har funnet sted, skyldes arbeiderregjeringen. Det må føres på en annen konto. En" ten får' vi føre det på konto for.dem som har hatt ledelsen for vårt bankvesen og vårt finansvesen, statsfinansene iberegnet: Enten 'får vi føre det på konto for dem personlig, eller vi får føre det på samfundet~ konto, det borgerlige samfunds konto., For Arbeiderpartiet kan det være likegyldig hvilken av disse konti man belaster situasjonen, men ' en av "disse konti skal ha belastningen fullt og helt og uavkortet. Arbeid~rregjeringen kan ikke skaffe ro, sies det, fordi den ikke hat den nødve:ndige tillit innen bankverdenen. Det kan så være. M~n det er en tillit som vi har, og som en hvilken som helst annen regjering ikke har, og det er tilliten 'fra arbeid;slivets kvinner Qg menn, på land ' og på -sjø, hele Norge over. Og det aktivum er verd mer for oss! enii tilliten fra finansverdenen. Ingen norsk regjering inntil idag har hatt, den tillit vi har. Og det kan_gå dager og år før nogen nofsk regjering får den tillit. Vårt program er bygget op i tilsluthing til Det norske Arbeidetpartis, og,vi har sagt og står ved at vi i alle våre, handlinger vil la oss, lede av hensynet til arbeiderklassen, det' ar~eidende folks interesser. Det er ;der vi står med begge våre ben. Vi vil vareta, de interesser så langt det står i menneskelig makt, selv om det kunde krenke andre in, teresser - når det arbeidende folks inte~e~ser fremmes ved det. ' ; Vår opgave er å Øke produksjonen, men.. selv'følgelig slik at den Økede produiksjon kommer dem til gode Som utfører det produktive arbeide \ 21 - for at!llle som tar del i arbeidet,kan få bedre kår. Den rikdom som skapes, s~al komme arbeiderklassen til gode,,åndens som håndens. Venstre rreki;er oss arbeit\sfred og arbeidsro, sluttet Hornsrud. Vi er rede til ~ gå og vikerplasse~r Vi, møtes på næste korsvei. - '1O j,. ' jj" Under debatten"wefererte Alfred Madsen til en ytring av vejlstremannen Grivi, som hadde sagt at det var utenomparlamentariske krefter,som dikterte hvilken regjering.landet skulde ha, og at det «var til å bli' rasandes,over». Vår partifelle bemerket hertil: Det har jo vært gammel venstre-ideologi nu i lang tid, at all makt skal være samlet i denne sal. For oss, for dem som står på et socialistisk, på et marx-,, istisk grunnlag, er det en stor frase. All makt er jo ikke samlet i denne sal.det erbluff. Qg nu vil mange av venstres velgere, titusener av deres velgere, forstå at det er ikke lenger sant~ lmakten 61' ikke samlet her. Mad~en fortsatte: Makten idag er samlet i svindelbankene, på børsene, hos dem som flykter med kapitalen ut av landet, hos fedrelandsforræderne. Der er i virkeligheten maktei)f samlet. Og det er disse elementer Mowinckel og hans parti er redskaper for når det ' gjelder å felle den fjtrste arbeiderregjering. Det er riktig at det er til,å bli «rasandes» over. Men det hjelper jo ikke å bli «rasandes» når man ikke våger å ta ansvaret for sin,opfatning, våger å slå et slag mot den kapitalis;tiske klassemakt,som her vil diktere Stortinget hvilken regjering landet skal ha. I, Regjeringen skal vekk, fordi, som statsm,inisteren sa, Regjeringen har vist i de 10 dager som er gått at den ikke vil være lydig overfor finanskapitalellil trykk, dens påbud,~ dens. proposisjoner som de,stikker i hendene på oss og som de vil at vi skal fremme på en måte,som er i strid m~d den gjengse fremgangsmåte. Fordi vi! ikke vil være lydige, fordi vi ikke, so~,mowinckel selv har uttalt, vil, være en «vaskefille» forfinanskapitalen, derfor skal Regjeri ngen vekk.'i Materialet angående denne saik vil senere bli fremlagt, og det vil bevise at denne ministerkrise ikke er en ordinær parlamtmtariskc,ministerkrise, Det vil bevise at venstre og de Øvrige borgerlige partier går ærend for utenomparlamentariske, krefter. For de snevreste pr~fittinteresser,går venstre ærend mot fo 'cl~tningen, mot Stortingets 'suverenitet og mot den sittende r.egjering. ' Regjeringen går, men Regjeringen kommer igjen. Regjeringens i medlemmer og regjeringens parti kommer igjen. Jeg vil minne,om at for 4-5 år siden, da jeg i,1923 Mev formann i Det norske Arbeiderpartis stortingsgruppe, talte vi 14 representanter i denne sall Nu teller vi 59. Det er ikke så langt' igjen til 76. Men jeg vil gjøre opmerksom på, at 76 eller 86 er, allikevel ikke det avgjørende for arbeiderklassen. Det avgjørende er at arbeiderklassen rfjiser sin organisasjon og, reiser alle sine krefter i kampew 'mot de krefter utenfor denne sal som er mot den arbeidende klasse og mot den arbeide-n:de klasses interesser,, Den lære' 'skal vi trekke ' av denne ' regjeringskrise, at vi skal gå til arbeidet og vi skal komme igjen. Vi skal komme igjen sterkere epn tidligere,

13 22, fordi vi har rett, fordi,våre ideer er det arbeidende folks ideer, våre interesser ei; det arbeidende folks interesser. De kan ikke holdes nede hverken av hr. Mowinckel eller av andre redskaper for den utbytterklasse som idag er den priviligerte klasse her i landet. - VI. 'De ansvarlige for' iniseren. Den Økonomiske krise som landet gjennemlever;,og flom, q,annet bakgrunnen for den parlamentfjriske krise, er fremkalt av borgerpartie ~es politikk. Og N01'ges Ba'fl'k bærer hovedansvaret for det forløp krisen har fått. Dens valuta- og diskontopolitikk har svekket Økonomien og vært til den største ulykke for landet. Enorme verdier er ved den forser~ kronestigping flyttet over fra folkets hender til spekulantenes. Og kapitalistene tar ikke i,betenkning å svekke landets Økonomi ved å sende pengene ut ~v landet. Vi Ilar hatt en kapitalfulkt så graverende at selv Rygg måtte,påtale det J, i riksretten. ' I,1927 gikk det en ustanselig strøm av penger fra de nor,ske banker til utlandet. Det dreiet sig om gjennemsnittlig tyve mill~oner kroner om måneden. Og strømmen har fortsatt i det nye år. Hovedårsaken th denne kapitalflukt er mistillit til Norges Banks politijkk, uttrykt ~ ved at man Ønsker å sikre sig den fortjeneste som bankens halsbrekkemde' paripolitikk har skapt for de lykkelige innehavere av kontante ' verdier.. Nogen dager efter at den første arbeiderregjering yar tiltrådt, foretok Norges Bank en ny aksjon. Den heiste flagg som stat i staten ~ed å forhøie renten med en hel procent.' Dette i tillegg til dem halve procent som blev pl!,lagt i oktober. Og det plev gjort uten å ko.nferere med regjeringen Om saken. Arbeiderregjeringen fant sig beføiet til - gjennem finansdepartementet - å rette en henstilling til Norges Bank om at direksjonen for 'eftertiden holdt regjeringen ' underrettet før diskontoforandringer. fant steq,. Samtiqig gav l,'egjeringen til kjenne at den sist, foret~t.te vojd, so~me ~orhøielse var en så alvorlig påkjenntng for a,rbeidslivet som for det offentlige -,-'stat og kommune - at den neppe 1,ilde kunne tåles. I dette skrldt hadde regjering,en den oiverveiende del av folket med. sig. ' I folket' er det nemlig flertall rnqt?et Rygg'ske eneveld,e. Det Pl\:rti som ved Ylllget mønstret 40 pro~ent av landets velgere, har alltid bekjempet en høi dislionto. Og i sin protest ~ot den rentebeskatning 23 -~ Norges Bank driver, har partiet likeså utvilsomt et flertall bak sig i stortinget, når bare dette flertall turde komme til uttrykk. '" ".. '. Men der møter man - ennu! - kneskjelv fra venstre og et fana- < tisk, opagitert arbeiderhat fra bondepartiet.. Alle kjenner Norges Banks maskerte pm ipolitikk. Dens tvetydige stilling, dens manglende vilje til å holde igjen overfo~ umotiverte kronestigninger, bragte til slutt. spekulasjonen til å ta fast grep om kronen og gi de~ det store og avgjørende puff mot dens ~uværende skje~nesvangre høide. Denne linje blev fastslått utew. at folkets egne o.rganer hadde nogen innflytelse eller avgjørende bestemmelse. FØlgen har vært at vi har fått tilbake den verdimåler som passet på førkrigstidens forhold" vmen hele gjeldsbyrden er blitt stående uforandret. Situasjonen idag er paritetens egen konsekvens. I sitt innlegg i Stortinget om den førte fin~nspolitikk kom Hornsrud bl. a. inn på valutaspekulasjonen og kronens bevegelse mot pari. Han uttalte: Jeg er litt forundret over at det idag fra hr. Ryggs og fra Mowinckels egen side skrikes op om bank'svakhe,ter, uro og fo'l'styrrelser av forskjellig slags. Har ikke herrene forstått det på forhånd? Er ikke det paritetens egen konsekvens? Det er vel ikke nogen vei forbi. Idet paritetslinjen er bestemt må!let føre til nedskrivning. Hele vårt Økonomiske liv hadde fått en overbygning med overkapitalisering av gjeld og den slags, og denne_ overbygning, som forplantet sig op i bankene, måtte selvfølgelig redusere arbeidslivets evne til å forrente denne fingerte kapital. Når de folk klager -'- og de klager bestandig over disse vanskeligheter - har 'jeg svart, at vanskelighetene har vi foran oss inntil kronen er forankret i gull og vi får levet en tid på det punkt. Va.nskelighetene ligger foran oss inntil vi har nådd pariteten og har fått forankret kronen i gull og kan innløse vår krone i gull. FØrst når det punkt er nådd, når vi har vært på dødpunktet nedover, først da kan vi begynne å arbeide oss opover. Mim før flir vi ustanselig stupe nedover. Derfor er det ell dristig politikk som er ført av Norges Bank, mm' dristig en1'l< fl,ogen annen har ført, og så dristig at jeg vet ikke hvordan. slutten vil kqmme til å bli. Min linje har vært, og mitt partis linje har vært den at bevegelser av kronekursen er en ulykke for sanuundet. Det er til skade for arbeiderne og arbeidslivet i det hele. Selve bev~gelsen er gal. Arbeiq,slivet trenger stabilitet, det trenger å ha faktorer som det kan bygge på. Spekulaf3jGnen trenger bevegelse; jo :ql~l! bevegelse det har, enten det går op eller ned, er ' det like'. fordelaktig. Det er i selve uroen og beve~ geleen at spekulasjonen har næring. Men stabilitet, det faste punkt, trenger arbeidslivet, og det er derfor naturlig at vi som arbeidslivets representanter i bredest mu,lig forstanq, er mot.bevegelsen.

14 24 Vanskelighetene har vi foran oss, som sagt, og jeg skal varsle den nye regjering om, at vanskeughetene står på trappen oppe i finad,s~ departementet eller hob regjerings'chefen, nal' han trer til; vanskelighetene melder sif/ akkwrat i samme timen. -: I flukt med! denne uttalelse ligger den erklæring Hornsrud avgav til 9ffentligheten 26 januar, hvori han sa: I anledning av arbeiderregjeringens stilling til valutaspørsmalet kan jeg henvise til Arbeiderpartiets standpunkt - nemlig at den sterkt svingende kronekurs har vært og vil være til skilde for arbeidslivet og landets Økonomi i det hele.. VArt standpunkt var at man burde gå~t til en faktiskstabuisering av vår krone som hadde stått i et rimelig forhold til kronens virkelige verdi.. NAr imidlertid kronen nu er ført op mot paritet, vil en ny svingning i kronekursen' bringe uoversiktlige vanskeligheter. Det er derfor min mening at den nye nedgang ma avverges. - \ Konsekvensen av den utvikling mot anarkiet som har fatt lov til A ga for sig, må imidlertid være at folket - gjennem sine egne valgte organer - får en ganske annen innflytelse på den finansielle ledelse c,>g landets Økonomiske politikk i det hele enn hittil liar vært tilfelle. For å nevne diskont.ospørsmålet, hvor def gjelder A fa avlivet Norges "ljatllm rett til å ilegge folket den vilkårlige og urettferdig ' virkende renteskatt. Diskontoen influerer jø Øieblikkelig bl. a. på vareprisene og alle folkets leveforhold. Vi har også spørsmålet om et firians- eller 'bankråd for å tilstrebe plan og enhet i pengepolitikken. Og det ma arbeides for en valutacentral med makt og myndighet,. bl. a. for A motvirke den kapitalutvandring som finner sted. Videre har man en rekke. påkrevede reformer i skattelovgivningen. Fondsskatten m. v. må revideres, samtidig som utbyttet ved private virksomheter må reguleres ved lov. Beskyttelse mot tvangssalg og Øket kontroll med ligningen er også viktige spørsmål. Arbeiderregjeringen tok op disse spø~smål, bl. a. ved sitt forslag om et offentlig kontrollorgan hvis opgave skulde være å følge utviklingen i bankene - også Norges Bank - og ha initiativet i spørsmål av betydning for vårt lands bank- og pengevesen. Som regjeringen ut- I talte i premissene for det lovforslag som forelå utarbeidet til fremsettelse for Odelstinget: Skal bankvesenet gjenvinne den tillit hos almenheten, som bankene må ha for å kunne virke efter sin hensikt, er det nødvendig A sørge for, at de kommer under fullt betryggende samfundsmessig kontroll og blir ledet efter samfundsmessige hensyn. Vedtagelsen av de nye banklover i 1924,og oprettelsen aven bankinspeksjon også for aktiebankene var et. ledd i denne utvikling. Men departementet finner det nødvendig, at det ved siden av den~e mere 25 fagmessige kontroll også oprettes et organ for de mere almene interesser og det vil derfor i denne forbindelse opta det -foran nevnte spørsmal om oprettelse av et bankråd. - - Bankrådet vil efter disse lovbestemmelser ha adgang til å ta. op og forberme alle spørsmal vedkommende bank- og pengevesenet, ~om det måtte finne nødvendig. For at råd~tskal kunne få det fornødne materiale, er det gitt rett til Il kreve SIg forelagt all~ oplysninger vedkommende aktie- og sparebanker,. som ban.k- og sparebankinspeksjonen er i besiddeise av, og som antas nødvendig for dets virksømhet. Utgiftene bør utredes av innskuddscentralen og ikke av statskassen. _.. Arbeiderpårtiet har også tidligere fremmet forslag i lignende ret ~mg (kfr. Hornsruds uttalelser side 17). Men Norges Bank har ingen mteresse hatt for diet. Den har arb~idet efter andre linjer., Vi minner?m at da beslutningen om valutaoverenskomsten var drevet igjennem I mot Arbeiderpartiets stemmer - fremsatte den daværende regjering en proposisjon i for.ståelse med Norges Bank hvorefter beslutninge:r~ om statsgarantien skulde efterfølges av en:ærskilt lov på dette ~mråde. Ii'orslaget gikk ut på at Stortinget skui de gi regjeringen så å Sl blankofullmakt til å utferdige hele loven, Mik som den skui de lyde i sine enkeltheter. ~en de faktiske virkende lovparagrafer vilde e~ter lovfor~laget bli fattet aven annen in!stitusjon - formelt av regjermgen, reelt av Norges Bank. Arbeiderpartiet tok avstand fra en sådan lovgivningsform, hvis konsekvenser man ingen oversikt hadde over. Det lykkedes også A få t~tt brod~en av det verste i forslaget, hv6.refter regjeringen vilde gjøre s~gs~v til sandpåstrøer for Norges Bank. Arbeiderpartiet hevdet pa SlU SIde at det her måtte et lovgivningsinngrep til for å vareta almeninteressene mot spekulasjonsinteressene. I henhold hertil frems.atte ~or~srud et forslag til midlertid lov om tillegg til bank- og pengelovglvmngen.. Forslaget gikk ut pa oprettelse av et finaii~råd hvori arbeidslivets for1skjellige grener, det offentlige og statens ~konomi~ke eksperter var representert. Vid,ere blev foreslått en regulering " av valutaliandelen gjennem et lovmessig inngrep. Utgangspunktet var' a.t val~taomsetningen burde løftes op og ut av den private og spekula: tlve VIrksomhet og underlegges en statscentral med enerett til sådan omsetning.. Begge disse forslag blev - selvfølgelig - forkastet. ~or de vartkke sanksjonert av Norges Bank... Iår motsatte Nor'ges Ba'nk 'sig forslaget om det bankråd regjeringen foreslo instituert. Og i sin inaktfuhkommenhet fikk den forslaget stanset.

15 26 Det for~ller tilstrekkelig om de vanskeligheter som ethve.rt lov. givningsarbeide pl!. dette område møter. Men det viser også nødven-. digheten av at der skrides iwn mot Norges Banks enevozdsmakt.. Arbeiderpartiet har tidligere,krevet sådanne forandringer i loven,, om Norges Bank at bankens ledelse}ikk en bredere basis avpasset efter det offentliges og arbeidslivets interesser. Dette krav på en reform i bankens ledelse har tilslutning også utenfor arbeiderpartiet. Neppe' noget lands nasjo~albank har en så spe underbygning som Norges. FØr eller,siden må det komme til en forandring her. Og forandringen må gå i den retning at det blir gittp'zass for arbeidslivet, som er grunnlaget både for Norges Bank og for hele vårt samfundsliv - som en overgang til det som er målet: full samfundskontroll over bank- H mrksomheten. VII. ~ Hvad arbeiderregjeringen lærer oss. Gjennem de hendelser som knytter sig til den før:ste,arbeiderregjering, har det arbeidende folk i landet tydeligere enn, nogen gang fått,forståelsen av hvilke krefter det har å kjempe mot.. Skal disse krefter kunne overvinnes, må det utenfor Stortinget skapes m.aktorgane~ som kan binde an mot pengemakten og dens redskaper. Den reelle makt idag ligger ikke i, men utenfor Stortinget. Det viser regjeringskrisen. Av dens forløp må arbeiderne ta J;:erdom.. Det er fra arbeiderorganisasjonenes side gjennem en lang rekke år utført et seigt og målbevisst arbeide fot å tilkjempe arbeiderklasse sociale, Økonomiske og kulturelle fordeler. Det organisatoriske arbeide danner det sterke grunnlag som arbeiderne står pl!. i sin politiske som,økonomiske kamp..-" Efter hvert som opgavene modnes og organisasjonen vinner i styrke, inntreffer så gjennembruddene. Det kan gjelde organisasjonens anerkjennelse, arbeidstidens forkortelse, innføreise av ferier, eller løsning av nærliggende sociale og kulturelle krav. Alltid, er det, som fotegår, resultatet av et bevisst forutgående arbeide. Slik også her. o Valgenes tale førte denne gang til,at høireregjeringen måtte gå, og at det { stedet blev satt inn en regjering utgått av Arbei,dttrpartiet. Dannelsen aven arbeiderregjering pl!. det grunnlag som var gitt, blev. hilst av det arbeidende folk i landet som en historisk begivenhet, hvad øen også var. Den viste en ny klasse på opmarsj mot målet,som er l!. erobresamfundsmakten for dem som utfører det.nyttige og verdiskapende arbeide. 27 Riktig nok blev ikke den første arbeiderregjering gammel. Men arbeidern-e er ved regjeringsdannelsen rykket frem i en ny maktstilling SpØrsmålet om erobringen av samfundsmakten former sig som en mer nærliggende o:pgave enn før. Det skapes en ny innstilling blandt folket. og sinn.ene modnes for den sociale revolusjon som arbeiderklassen må igjennem for i\ kunne legge grunnlaget for sitt eget, det socialistiske samfund. En rekke spørsmål melder sig omkring arbeiderregjeringen: Hvorfor ml!.tte den gå? Hvem drev den vekk.. Hvad blir det næste i utviklingen? Det radikale folkepartis siste represe_ntant i Stortinget, Alf MjØen, stillet spørsmålet til Mowinckel på presidentplassen: Hvad skal vi si. til folket, som nu forlanger handling? Hvordan skal vi gå ut og forklare det, hr. president?. y ette enkle og primitive spørsmål formådde presidenten ikke å gi nog~1? svar-på. Men folket vil selv gi svaret. Og det vil ikke bli gunsti!f for' Mowinckel og hans følgesvenner.. For debatten i Stortinget bragte full klarhet over stillingen. Det blev foretatt en avsløring og en utluftning i.den lumre politikk som el' til l!. ta og føle på for alle, og som vil få varig betydning. Som svensk «Social-Demokraten» skriver i sin kommentar: Det ligger noget beklemmende og ydmykende i det som er skjedd. Her fikk man en regjering som bak sig har vel 40 procent av velgerne og i Stortinget mønstret 62 stemmer mot de samlede borgerliges 88. Intet annet parti hadde nogen slik styrke bak sig. Arbeiderpartiet er... uten sammenligning Norges største og sterkeste parti. Men ikke desto mindre tolereres en arbeiderregjering bare i nogen dager, fordi den uten krumspring har de samme krav til regjer,mgsprogram som det hadde reist under valgkampen. Storfinansens makt var større enn Arbeiderpartiets. BankdirektØr Rygg formådde mere enn Hornsrud. - Og bladet tilføier, ut fra en riktig forståelse av de lærdommer som er å trekke: Arbeiderklassens ' seier over de krefter som feldte arbei derregjeringen, er ikke i første rekke et parlamentarisk spørsml!.l; det (Jr et spørsmål om arbeiderk-lassens reelle styrke på de fronter hvor den i det økonomiske og sociale liv daglig må føre kampen mot kapitalismen. En sterk stilling i J?arlamentet er en bra ting. Men det vik tigste er at denne stihing ikke er en koloss pl!. lerføtter,men støttet! sig til en organisert kla$semakt som virkelig representerer en avgjørende motvekt mot den kapitalis~iske klikk. -

16 ,28 I sitt innlegg i debatten om arbeiderregjeringen gav gruppens formann Støstad uttryk for det samme. Han Konstaterte først at deborgerlige parti~r gikk til valgkampen med det håp å kunne knuse Arbeidei'partiet og dermed muliggjøre en fortsettelse av den ensidig~ ' reak'sjonære politikk som så målbevisst var ført i de siste årene. Dei; viste sig at dette håp iklse gikk i opfyllelse. Tvert om, valget blev en samling 'om Arbeiderpal'tiet av nye tusener. Det blev en ' samlil!g til venstre, omkring det parti som gje1'l!ltem klassekamp vil ophev~ klasse- og interessemotsetningene ~ Men samtidig blev det - fortsatte Støstad - sterkt pointert fra: Det norske Arbeiderpartis side, at en tallrik representasjon. i,stortinget ikke var nok for å gjennemføre et virkelig systemskifte. Det var like nødvendig at arbeidernes faglige og politiske organisasjoner blev satt i stand til å kjempe for de krav som reistes, fordi det vai" «krefter utenfor denne sai som selv en sterk representasjon ikke maktet alene»., Og det har regjeringskrisen til fuue vist.' D~ kjensfjerningersom ' et dok;umentert~ taler for sig selv. ~, Det norske Arbeiderparti overtok regjeringsmakten og regjerings-. ansvaret som den avgjort sterkeste gruppe, efter at forsøke~ på å danne' en borgerlig,samling hædde måttet opgis. Partiet kunde peke på en tilvekst ved yalget av over nye velgere, mens de borgerlige par~ tier var gått tilbake i stemmetall med Arbeiderpartiet te~let flere representanter en:n de to partier tilsammen som i forrig~ periode utgjorde regj~ringsflertan~t. Og partiet fremla, gjenne:q1,sitt styre og storting.sgruppen, et arbeidsprogram som gav uttrykk for d~ ' dagsajnuelle krav arbeiderklassen hadde samlet sig om - ' krav som for viktige punkters vedkommende måtte forutsettes å ha flertall i Stortinget, når de saklig blev prøvet., ' l' " Den I' erklæring arbeiderre~eringen avgav på partiets vegne,,v,ar også klar og. konsis. Den blev innledet med en prinsipputtalelse om partiets opgave, som er å gjennemføre en socialistisk samfundsordning i Norge. Dette mål holder"partiet sig klart for øie i all sin virksomhet. Samtidig pekte regjeringen på at øiebukkets maktforhold stod hindreride i veien for en dyptgående sonal omdannelse.' Men desto nødvendigere var det at aue krefter blev satt inn' på å Øke arbeiderklassens makt og innflytelse.. Regjeringens erklæring.vakte stor opmerksomhet ved sin fremkomst. HØire og bondepartiets representanter i tinget Knurret sty.gt. - Og en stor del av venstre spillet forbauset. 'De var ikke vant til så klar' og tydelig tale..men det var nettop deri erklæringens styrke lå, Og erklæringen vant tilslutning innen de brede. lag overalt i landet. Der:. \. 'med fikk de'kravlsom var reist, også den tyngde, som situasjonens alvor krevet. '. Hvad h.endte så? Den første arbeiderregjering blev, e'llnu før den faktisk var tiltrådt, stillet overfor et forslag fra Norges Bank o~ at -det,skulpe' ;xdes ubegre~set garanti av sta;ten for bankinnskudd., Det var et projekt s91ll ingen ansvarsbevisst regjering kun,de tiltre -.ianfall :ingen ar1beiderregjering - log som de. opq vnte ;sakky'ndige på. det s;l;erkeste hadde fordømt.., For denne sin st~lling skulde regjeringen st.yr:tes. Og i Stortin~et var det et flertall som var villig til å stille sig til tjeneste for de uansvarlige krefter, for bankinteressene. Venstres fører Mowinckel åpnet debatten med et erklært :Q1istillitsforslag, og dette forslag samlet de borgerlige partier. Venstre avsløtte sig herunder som et feigt og' vilj)e, løst parti, søm lystret ordre utenfr:a og bøiet kne for penematadorene. Dermed var regjeringens skjebne beseglet. 9g, regjeringen gikk _ for, Isom Hornsrud sa, å møte de andre på næste korsve~. For a.rbeiderne, foi~ småbønderne, for fiskerne, for de over 400, 000 som reiste sig ved valget mot den borgerlige politikk, øg for mange- fler må lærdomi).len. av dette bli, at de også må se sig om efter utenorp.parlamentariske maktmidler" hvis de skal kunne gjøre sig håp om å knekke kapitalmakt~n. Enten får: det arheidende folk bøie kne fo,:!! de krefter som står imot det, eller det' får reise sine egne organer og sine egne maktmidler utenfor, Stortinget, som sammen med deres representasjon kan opta kampen og føre den til seier. Også utlandets arbeiderpresse er opmerksom på de lærdom,mer ar. beiderregjeringen gjr, og de slutninger som må trekkes av de borgerlige partiers samspill med : finanskapitalen. Et blad som LeipziiJer Volkzeitung gir følgende rammende karakteristikk av den situasjon s.om er skapt: Førholdet v.iser at den ~apitahstiske klasse bare respekterer demo-. k.ratiet så lenge det ikke rører deres interesser. Og de blåser demokratiet e~ lan~ marsj så. snart det bringer arbeiderklassen til makt.en,, og det VIser SIg a.t arbeiderklassens partt er beredt til å utnytte denne makt. politisk og Økonomisk. Det viser sig videre at det borgerlige ve~stre l dette ti1felle optrer som storkapitalens representant og forakter de~okratie;fj likeså meget som høire. Eksemplet fra Norge viser vide.re at l. et.land med overordentlig sterkt utviklede klassemotsetninger blir k.apltahstene, som ellers representeres ved forskjellig~ borgerlige partier, enig i det Øieblikk da proletariatet SØker å utnytte \ de fremskritt som det har vunnet på demokratiets grunn.. Det tyske blad peker på.at bare selve overtagelsen av regjerings- /

17 30 - forretningene var nok til at stor- og finanskapitale~ iverksatte sabotasje. Det kan - bemerker bladet - ha vært redselen for omfattende skattepålegg som har drevet dem til det, eller. det kan ha vært den bevisste hensikt' å ville vise arbeiderpartiet og hele folket' at det ikke, er parlamentet og de på grunnlag aven demokratiskstemnierett valgte folkerepresentanter som har makten, men kapitalistene. Faktum er iallfall at finanskapitalen iverksatte en,storstilet kapitalflukt,... en patriotisk sabotasjeaksjon som blev understøttet ved en diskontoforhøielse og derved fordyret kapitalen i landet. I Man SØker uvilkårlig forbindelsen mellem dette underjordiske spill og ne bankskandaler som kom for dagen da doen finansielle ledelse her ' i landet var lagt i Abr. Berges bendel'. Også den gang blev Staten gjenstand for pågang fra bankinteressene, s9m krevet støtte dels åpent, dels i smugg. Det blev klarlagt gjennem riksretteld at «støtte»-politikken i forholdet til de private spekulasjonsforetagentler, likesom bankpolitikken i det hele, gikk inn som et ledd i qen finansielle linje som var opstukket og diktert av Norges Bank. Og netto p på dette område stiftet man bekjentskap med kapitalistklassens' politikk i all dens kynisme. ' Når Stortinget ikke var lydig nok, eller når man ikke hadde, «tillit» til det, tok man sig simpelthen selv til rette. ~en bankmennene hadde iallfall en regjering som de kunde disponere over. Og den vek enn ikke tilbake for å begå forfatningsstridige handlinger. Den gang som nu foregikk en utstrakt kapitalflukt. Kronen falt rykkevis, takket være en uro som ingen bankenes regjering kunde stag-, geo Samtidig sopte Staten inn' veldige summer ved brandskatning av, forbrukerne gjennem gulltollen. (Denne reminiscens fra Berges gullalder blev som bekjent avskaffet av arbeiderregjeringen.) Men gjelden Øket, og med den vanskelighetene for det utpinte folk. Ay Arbeiderpartiet blev det foreslått en anmodning 'til Regjeringen om å treffe forføininger mot kapitalflukten og om å fremlegge forslag for Stortinget til Økning av rikmannsskatten. Det siste tok sikte på å beslaglegge en,så så stor ~el av de private formuer at statsgjelden efterhvert kunde vesentlig nedskrives. Men Abr. Berge avviste som finansminister alle fora, slag fra den kant. Stillet overfor'følgene av det borgerlige vanstyre er,klærte han at han personlig stod «ubundet av fortiden», og han forlangte - blind /underkastelse til gjennemførelse av kapitalistet}es og storfinansens program. I stil med dette 'falt behandlingen av bankrådsforslaget. Berge blev tvunget til å fremlegge et forslag. Men det blev sablet ned. Det er ikke vanskelig å skj~nne hvem der stod bak motstanden' mot at Stortingetskulde blande sig op i disse delikate ting. M'an fryktet for at det 31 her lå" den første begynnelse til eli ' virkeligsamfundsmessig kontroll med privatbankenes ledelse, en kontroll som også vilde strekke sig til Norges Bank og dens pengepolitikk. ' Også iår stillet bankene sig mot.et slikt råd. ' De vilde ikke ha ~ogen inngripen fra Stortingets side, ingen kontroll, til tross for at navnersom,patrick VolCkmar m. fl. enda ikke skulde være glemt. Dokumentene 'om denne sak er siden offentliggjort av arbeiderregje" ringen, og enhver vil, ut fra disse aktstykker og ut fra tiddgere erfaringer om statsgaranti og støtte til bankene, kunne, gjøre sig op en mening om den. Det norske Arbeiderparti ka,n med tillit og trygghet se resultatet i møte. Regjeringen blev tvunget til å gå. Men den gikk for i næste omgang å komme st yrket-tilbake, og da for å realisere det politiske folkestyre,,samtidig som arbeiderklassen utenfor Stortinget vil bli tvunget til å se sig om efter midler for li tilkjempe sig det økonomiske selvstyre. I sitt innlegg i fjorårets trontaledebatt var Tranmæl inne på dette, idet han' sa: Det melder sig for partiet en rekke arbeidsopgaver, deriblandt også kampen. om den pa~l~mentariske makt, og det er ganske gitt at Arbeid.erpartIet kommer Igjen som det sterkeste parti i denne sal efter stortmgsvalget. Men prøven vil partiet komme til å få på det rent økonomiske område. AvgjØrende blir dets evne til å stimulere den Økonomiske selvvirksomhet blandt arbei<terne og småkårsfolket i landet, de som skal d~nne grunnlaget for det nye, arbeiderstyrte samfund. Og den forfatn~ng som skal s~rives,skal hvile' på det samme grunnlag. - Mellem de to grunnsyn og motstridende interesser som her tørner sallllllen, går der et dypt skille. Det lar sig ikke gjøre å stille parolen om samarbeide mellem de som holder på det kapitalistiske utbytningssystem og de som vil kjempe for en socialistisk samfundsordning. Kampen ~å kjempe~ ~t. n,er.for står fo}ket overfor et valg mellem den ØkonomIske og politiske hnje det mener skal følges. Vi nærer ingen tvil om utfa~let. Og i det Øieblikk det arbeidende folk stiller sig på egen grunn, VII det o~ ~ke lang tid være ferdig til å ta makten, og til å utn!tte makten til gjennemførelse av det mål arbeiderklassen har satt SIg. Stortingsvalget viste også,som forutsagt, en stigende opslutning om Arbeiderpartiet og dets program., Folket håpet og ventet efter dette at det skulde bli et radikalt systemskifte i norsk politikk. Og håpet fikk ny næring ved arbeiderregjeringens tiltredelse.,, Man overså at det satt 88 borgerlige mot 62 arbeiderrepresentanter, og man overså en enda viktigere faktor, nemlig pengemakten.,den vil alle, dager trosse folkemakten, inntil folkemakten har gjort sig til herrer Over produksjon, omsetning,og dermed over det Økonomiske liv.

18 32 Ved det som er skjedd, er, Det norske Arbeiderpartis prinsipielle ' program gitt en klar og grei stadfestelse fra det pra:ktiskej politiskp'arlamentariske liv. Der er andre slora.nkør å' nedbryte enn et borgørzig stortingsflertall. Derfor må aroeiderklassen, i den tid den nu går i møte, forberede,sig på å, skaffe sig selv den organisasj.0nsmessige' makt, som alene' kan binde an mot reaksjonen og de Økonomiske makthavere. Landsbygdens småkårsfolk er aller,ede slått inn på' den' vei' som in -dustriallbeiderne for lenge sid'en har bet'rådt: orga'nisasjonens vci~ Det at land befolkningen ikke bare stemmer rødt, men også lager sine egne faglige, kamporganisasjoner i samarbeide med sine klassefener i byene og' industrien) er et tidens tegn som: vil få den største betydning for klassekampens utvikling "Og forløp,i den tid som kommer. Men det gjelder i like høi gradsdffi. nødvendig at f'iskørne og sjøfolkene og de Øvrige arbeidende samfundslag lwmmer med. Også' de mange tusener av IØnntagere som utgjør Statens' underorclnede tjenestemannsstand) må trekkes mer il!n i det aktive arbeide. Arbeidernes politiske p,a))ti Dg de Økonomiske. organilsai;lrjq.ner, - de faglige som de kooperative - må, utbygges og' gå hånd i hånd for gjennem felles kamp å overvinne utb~tningen og tilkjempe sig' den sodale og' Økonomiske frigjørelse for arbeiderklassen.. Det er enhet og sammenheng mellem dagskravene og det prinsipielle program, sluttmålet. Den samlede arbeiderklasse krev,er idag kontr,qu ' over bankene og finanslivet. I og med at det oprettes virkelige kon- ~ trollinstitusjoner, skapes, der forutsetninger for en h,el samfundsmessig ledelse av pengevesenet, en, socialisering: På: samme måte når det' gjelder et så viktig spørsmål som produksjonen. Gjfmnem arbeidernes Økende innflytelse innen ledelsen av det økonomiske liv føres kontrollen videre til bedriftsrådsbevegelsen - de nyskapende krefter SOffi. springer. ut av selve avbeidslivet, og som vil danne grunnlaget for' folket!s økonomiske selvstyre. Den samme enhet må overføres også på det rent organisasjonsmessige område., Derfor har man fått den forening av kreftene som er skapt gjennem arbeidernes politiske samling til ett parti., Det norske Arbeiderparti er, idagsom.før, et revol'usjoii~rt klassek'ampparti. Den første arbeiderregjering og dens skjebne viser dett'e klart og tydelig. Men samtidig viser den; veldige mønstring om partiet ved. valget at det står med røttene dypt i virkelighetens jord~ o'g det er styrken i partiets og arbeider klassens opmarsj.

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Norgespartiet har mottatt kopi av jurist Herman Berges brev til Riksvalgstyret hvor han begjærer stans av Stortingsvalget

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET

RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSRÅDET 1 Norsk rikskringkasting har som en del av sin målsetting å bringe bred og allsidig informasjon om viktige humanitære oppgaver i samfunnet. Som et ledd i dette arbeidet

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret.

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret. Innhold 1 Den gåtefulle bretagner. 5 2 Rødt og svart hår. 10 3 Tindebestigere. 14 4 Mannen som vilde arresteres. 17 5 Sobral, reisefører. 21 6 En besynderlig vandring. 25 7 Mer om monsieur. 29 8 Mr. Brint

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Partiet du savnet ved forrige valg

Partiet du savnet ved forrige valg Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg

Detaljer

Sinelebadai Oinooni. Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale.

Sinelebadai Oinooni. Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Sinelebadai Oinooni Sinelebads fall (C) Torbjørn Lien. Kopiering ikke tillatt uten etter avtale. Kong Caieno regjerte Stjernenes by i en tid da rykter om krig og store folk på vandring kom fra fjellene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [02.04.12] PERSONAL Arbeidsreglement for ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. DEFINISJON Med kommune menes i dette reglement kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak.

Detaljer

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Saksfremlegg Saksnr.: 09/4740-2 Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1

SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER. FKAAS 15.-16. februar 2016 1 SAKSBEHANDLING I BEVILLINGSSAKER FKAAS 15.-16. februar 2016 1 Tre føringer + en til Forvaltningsloven Alkoholloven Alkoholpolitisk plan for kommunen Rutiner FKAAS 15.-16. februar 2016 2 Forvaltningsloven

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer