ST. GEORG FREDSLYSET LANDSGILDETINGET 2013 BLÅ PÅ LEIR INVITASJONER INTERNASJONALT MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #04.

Transkript

1 FREDSLYSET LANDSGILDETINGET 2013 BLÅ PÅ LEIR INVITASJONER INTERNASJONALT ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE # SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 LEDER STATUS I år har vi gjort opp «status» opp til flere ganger i familien min, da vi har vært på flyttefot. Når du nå holder St. Georg i hånden, så har vi julen rett rundt hjørnet. Mange av oss har tradisjon med å skrive julekort til venner og kjente, andre skriver julebrev hvor man forsøker å gjøre opp status for året som har gått. I år har vi gjort opp «status» opp til flere ganger i familien min, da vi har vært på flyttefot. Når man skal flytte så er man nødt til å forholde seg til tingene man har. Skal de få være med, skal de gis bort, vil noen ha dem, eller skal de kastes? Det er utrolig hvor mye man samler på i løpet av årene ting som til tider kan være vanskelig å kvitte seg med. Jeg har hatt mange refleksjoner rundt hvorfor man blir så knyttet til ting jeg selv er ikke noe unntak her. Når man har pakket ned tingene flyttet inn i nytt hus og fortsatt ikke har pakket opp tingene i løpet av de første månedene så må jeg innse at det ikke er mye jeg savner og da kan jeg heller ikke la de ha så stor plass i livet mitt. Jeg bestemte meg så for å fokusere mer på å la mennesker jeg møter hver dag få bety noe, og i St. Georgs Gildene er et sted hvor vi har muligheten for dette. Bare i år, på Kvernmoen-dagen 2012, fikk vi møte mange gamle og nye venner. Det å få jobbe sammen med små og store oppgaver gir en utrolig god følelse og glede. I høst møtte jeg mange distriktsgildemestre og gildemestre på Sanner, det var en utrolig positiv gjeng som gav meg mange gode opplevelser. Fredagen startet med smakebit fra programopplegg om gildenes verdigrunnlag med utgangspunkt i Baden-Powells tanker. Vi satt der alle gildemestrene og landsgildeledelsen rundt bålet med stjernehimmelen over oss, og den ene etter andre delte sine tanker om gildeånden en opplevelse som vi nå skal ut og dele med hele landet. Vi i landsgildeledelsen ønsker også at det skal arrangeres flere nasjonale «åpne» treff, hvor vi inviterer gildemedlemmer rundt i landet til å komme. Dette blir da et tilbud på tvers av landsdeler og eget gilde. Her har vi muligheten til å delta på møter eller dra på turer sammen, slik vi gjorde det på pilegrimsvandringen i Oslo. Til neste år skal jeg på leir. Ikke som leder i tropp, men som deltaker i gildetroppen og jeg gleder meg til å delta sammen med andre gildemedlemmer fra hele Norge her skal vi synes og vi skal ha det gøy!! Det er utrolig flott å få være med i en bevegelse som St. Georgs Gildene, hvor jeg kan treffe så mange mennesker som jeg kan dele opplevelser med og skape nye minner sammen med. «Jeg bestemte meg så for å fokusere mer på å la mennesker jeg møter hver dag få bety noe... Så når året nærmer seg slutten la oss tenne et lys for alle gildevennene i Norge, og sende en takknemmelig tanke for hva de betyr og har betydd for oss. Og så gleder vi oss over de gode opplevelsene vi skal ha sammen i God jul og alt godt for det nye året som kommer. Inger E. Merli Styremedlem 2 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

3 Fredslysets historie starter med to journalister fra østerriksk radio. I 1986 var de på reportasjetur i Israel, og besøkte Jerusalem og Betlehem. I fødselskirken i Betlehem brenner det en evig flamme, og journalistene fikk en ide om å ta med flammen til Østerrike. Tanken var å bruke fredslyset som en brekkstang for å komme inn med hjelp bak jernteppet som den gang delte Europa. De håpet fredslyset kunne være en inngangsbillett for å kunne hjelpe nødlidende i Øst- Europa med mat, medisiner og lignende. Fredslyset ble også spredt til gudstjenester og lysmesser. Speiderne kom tidlig med i distribusjonen av fredslyset, og er i dag en viktig del av tradisjonen. I Østerrike er fredslyset fortsatt et samarbeid mellom radioen og speiderne, og flammen hentes hvert år i Betlehem og flys til Wien for videre distribusjon. I 1999 kom fredslyset til Norge for første gang. Frank Sandvold fra Oslo (St. Georgs Gildene) og Alfred Trovik fra Stavanger stod bak den første hentingen av fredslyset til Norge. Fredslyset kom til Norge via Danmark og ble spredt fra Kristiansand via Oslo til Bergen, Trondheim og Bodø. Året etter ble fredslyset landsdekkende. Fredslyset fraktes av frivillige med bil, med tog og med Hurtigruta. Fredslyset fra Betlehem deles fra lykt til lykt i hele Norge innen første søndag i advent. Hvordan Fredslyset brukes, er opp til deg og ditt gilde, men vi ønsker at lyset spres og deles, og at det skal brenne i kirker, hjem, på skoler og i barnehager. Bruk lyset til å spre håp, varme og engasjement. Ta det med deg på jobben, på besøk til naboen eller til en annen du mener fortjener en oppmuntring! Eller gjør som min gode nabo: Ha Fredslyset brennende på trappa gjennom advent og juletid og la naboene hente «avleggere» med seg hjem eller til kirkegården. Fredslyset fra Betlehem gir håp i førjulstiden og minner oss om at fred krever omtanke og innsats fra hver og en av oss. Lyset kan minne deg om å: - å gi rom for stillhet og fred i en travel hverdag. - å arbeide for fred og forståelse på arbeidsplassen, blant venner og i nære relasjoner. - å engasjere deg i samfunnet omkring deg. I år vil utdelingen av Fredslyset i Oslo skje i Klemetsrud kirke mandag 26. november kl På Hamar vil det tradisjonen tro være speidergudstjeneste i Hamardomen tirsdag 27. november kl Onsdag 28. november starter utsendelsen rundt om i landet, slik at de aller fleste skal ha mulighet for å bruke lyset første søndag i advent. Vi vil etter hvert legge ut mer informasjon om arrangementene og reiserutene til Fredslyset på nettsiden sggn.no. Distriktsgildemester vil ha oversikt over hvor Fredslyset er i sitt distrikt. Eventuelt ta kontakt med landsgildesekretæren på mobiltelefon De siste årene har vi utfordret ulike samfunnsengasjerte personer til å komme med sitt fredsbudskap. I år kommer fredsbudskapet fra Eskil Pedersen, leder i AUF. Ta imot årets fredsbudskap, og tenk over hvordan du kan være en fredsskaper! Fredsbudskapet Det har aldri eksistert en god krig eller en dårlig fred, sa Benjamn Franklin. Men det finnes krig som er særlig brutal og urettferdig. Det finnes våpen som er rettet mot sivile. Slike våpen må forbys. Et av disse våpnene er klaseammunisjon. Det er hule skall som er fylt med mange mindre eksplosiver. Når de slippes spres eksplosivene seg ut over et stort område, og utgjør en stor fare for sivilbefolkningen. Fordi alle eksplosivene ikke alltid løses ut seg, kan de bli liggende på bakken å utgjøre fare i lang tid på samme måte som landminer. 1. august 2010 trådte den internasjonale konvensjonen mot klaseammunisjon i kraft. 107 stater har underskrevet. Det er mange, men for få. De største landene som USA, Kina, Russland og India har ikke skrevet under. Så sent som i oktober i år ble det brukt klasevåpen i Syria. Det viser at verden ikke er kommet langt nok med å stanse bruk av slike brutale våpen. At de største statene ikke har signert på konvensjonen gir et signal til andre land om at denne type våpen er akseptable. Det kan ikke fortsette. Det heter at krig aldri er veien å gå for å oppnå fred. Det er jeg enig i. Men så lenge krig eksisterer, må krig også bekjempes. Et internasjonalt forbud mot klasevåpen, der de største statene er med, vil være et framskritt for fred. Eskil Pedersen Leder for Arbeidernes Ungdomsfylking SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 3

4 GILDEJUBILEUM I STEINMILJØ Tekst og foto: Finn Saugestad Seirende ut av patruljeløpet gikk fra venstre Villen Gudevold, Elisabeth Strømme, Karl Edvart Thalberg, Else Thalberg og Gunn Evy Dahl Olsen. Foran fra venstre, Valborg Østbye, Villen Gudevold, Elisabeth Strømme, Ragnhild Løken, Åse Olsen, Else Thalberg, Line Nilsen, Gunn Evy Dahl Olsen, Berit Avdal og Wenche Saugstad. Bak fra venstre, Finn Saugestad, Vidar Østbye, Roar Løken, Morten Paulsen, Tor-Erling Olsen, Bjørn Gudevold, Karl Edvart Thalberg og Anders Strømme. 4 I gammelt steinhuggermiljø på Hälle på svensk side av Iddefjorden feiret 1. Våler St. Georgs Gilde 8. og 9. september sitt 20-årsjubileum med 18 feststemte gildemedlemmer og gjester til stede. Vertskap var Villen og Bjørn Gudevold, som gjennom flere år har utviklet denne gamle steinhuggerboligen som familiens feriested. Med vidstrakt utsikt over Iddefjordens granittforekomster og helt opp til Fredriksten festning i Halden hygget man seg på ekte speidervis med lek og underholdning og usedvanlig mye god mat. Før lørdagens festmåltid orienterte husverten Bjørn levende om Iddefjordsgranitten som er brukt til gate- og kantstein i en rekke byer både i Norge og Europa for øvrig. Det tør også være kjent at Vigelandmonolitten i Frognerparken i sin tid ble hugget ut av en gigantisk steinblokk nettopp fra Iddefjorden. Et lite patruljeløp med seks poster og varierte spørsmål rundt geografi og naturfag ble vunnet av Karl Edvart Thalberg godt sekundert av Villen Gudevold, Elisabeth Strømme, Else Thalberg og Gunn Evy Dahl Olsen. Ved festmiddagen hilste Karl Edvart Thalberg fra distriktsgildemester Inger-Lise Echoldt, som dessverre var MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE forhindret fra å være til stede. Elisabeth Strømme hilste fra 1. Moss St. Georgs Gilde og berømmet Vålergildet for godt samhold og stor kreativitet i planleggingen av møter og turer. Hun overrakte en Gilde-pølse og et gavekort og understreket at gildevennene i Våler bidrar til gildeånden ved å være glade, inkluderende, lekende, dyktige og ekte. Gildemester Wenche Saugstad brakte gildets takk for gaver og gode ord, og man hygget seg på ekte gildevis til langt ut i de små timer. Etter en lang og god gildefrokost søndag morgen var det kulturhistorisk omvisning i traktene rundt Hälle hvoretter deltagerne takket for seg og kjørte hver til sitt. Bjørn Gudevold orienterte om steinhuggertradisjonene ved Iddefjorden. Lydhøre tilhørere er Valborg Østbye og Else Thalberg. Ved et festdekket bord i et rommelig partytelt foregikk jubileumsmiddagen lørdag. Gildemester Elisabeth Strømme i 1. Moss St. Georgs Gilde overrakte en pakke Gilde-pølse og et gavekort til gildemester i Våler-gildet, Wenche Saugstad. En velfortjent pust i bakken tar tidligere gildemester Vidar Østbye (t.v.) og Morten Paulsen.

5 NORDISK- BALTISK GILDETREFF 2012 I LITAUEN Tekst og foto: Deltakere fra Trøndelag juni ble treffet holdt i Birstonas, en liten by vest for hovedstaden Vilnius. Vi ankom Vilnius utpå ettermiddagen, og ble møtt på flyplassen av to speiderjenter i roveralder. De fulgte oss til busstasjonen hvor vi tok en liten buss som gikk til Birstonas. Etter at vi kom fram, ventet vi noen minutter til det kom transport fra hotellet der treffet skulle være. Innkvarteringen gikk greit, og vi traff litt etter hvert andre deltakere fra Norge, Sverige og Island. Det var til sammen 97 deltakere, og Norge hadde den største kontingenten med 38 personer. For øvrig var det deltakere fra 8 forskjellige nasjoner. Hotellet var delvis nytt og påkostet, og rommene var fine. Omgivelsene rundt hotellet var landlig med fine turstier. Torsdag var det en enkel velkomstmiddag og interkulturell kveld. Flinke lokale ungdommer opptrådte med både musikk, sang og dans, og de engasjerte oss deltakere til også å være med i dansen. Hyggelig! For øvrig ble det servert en del smaksprøver fra forskjellige land. Fredag ble det tur til Rumsiskus, et stort friluftsområde, hvor vi hadde meldt oss på forskjellige aktiviteter, som for eksempel brødbaking og lysdypping. Vi fikk utdelt lunsjpakke som ble inntatt i en park på området. Lørdag var det utflukt til Kaunas, Trakai og Vilnius. Kaunas er nest største by i Litauen, hvor flere fra Norge og Island ankom flyplassen da treffet begynte. En del deltakere valgte utflukt til denne byen, mens de andre valgte Vilnius. Men før vi kom så langt ble alle kjørt til et sted som heter Trakai. Dette var et idyllisk og vakkert område omgitt av innsjøer og med et stort gammelt slott beliggende på ei øy med gangbru fra fastlandet. Stedet blir ofte omtalt som Litauens Venezia. Vi fikk servert lunsj i en restaurant der ute. I Vilnius ble det gåtur med lokal guide som ble gjennomført i ganske varmt vær. Byen har litt over ½ mill. innbyggere. Gamlebyen er med på World Heritage List Unesco, et av verdens verneverdige steder. Broen over til gamlebyen var behengt med store og små hengelås. Brudepar hadde med seg sine låser som de hengte opp, låste og kastet nøkkelen i elva. Evig troskap en tradisjon og attraksjon! Tilbake til Birstonas igjen ble det arrangert leirbål litt bortenfor hotellet. Søndag ble det sightseeing i Birstonas. En koselig og ren liten by med masse blomster. Noen av oss fikk sågar med oss en barnedåp i ei kirke vi gikk forbi. Ganske annerledes enn våre barnedåper. Etter dette ble det avskjedslunsj og avreise tilbake til våre respektive land. Litauen har 60 gildespeidere i alt, og har vært aktive bare 10 år. Hele treffet ble arrangert av kun tre personer, hvor Dalia, som var i Bodø for seks år siden, var sjefen. Vi kunne ikke annet enn å være imponert over at bare tre stykker dro i land hele arrangementet. Språket gikk på engelsk hele tiden. Som oppsummering vil vi si at det var hyggelig å være med på treffet, treffe kjente og fått sett litt av landet, som for øvrig var ganske flatt, og med mye jordbruk som nok lå mye tilbake i forhold til Norge. Arrangementet sett under ett, kunne vi nok ha ønsket oss litt annerledes, men vi fra vårt gilde hadde det hyggelig og angret ikke på at vi var med. For framtidige treff håper vi at ledere fra de respektive land, kan formulere en mal som arrangørene kan ha som bruksanvisning. Neste gang er det Danmark sin tur til å arrangere, og vi er allerede begynt å glede oss. Vi sees! SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 5

6 Tekst og foto: Laila G Grossarlerturen 2012 gikk i år til Falun og vi skulle bo i Falun Resort Främby, som ligger praktfullt til ved innsjøen Runn. Været var med oss, sol og lette skyer, men bare 13 grader. Mange gjensynsklemmer ble utvekslet mellom svenske, finske og norske venner fra Grossarl. Vi var 39 gildevenner med utspring fra Grossarl, som deltok på denne flotte turen som var lagt opp av Märta T og Elisabeth K. Dalarnas Museum stod på programmet og Margareta F førte oss gjennom museet til Selma Lagerløf rommet, hvor hun fortalte om hennes liv og diktning. Stor del av Selma Lagerløfs boksamling er gitt til museet. Det ble også tid for å se på maleriutstillingen på museet. Kristina Sundberg og hennes mann, som begge er gildemedlemmer i Tuna Scoutgilde, kom i stedets folkedrakt og ønsket oss velkommen til Dalarna. Carl Larssons gård på Sundborn ble besøkt med en flott omvisning i et meget spesielt hjem, det gjelder utforming, farger og tekstiler, som Karin Larsson var mester for, og på alle dører hadde C. L. motiver av barna, også en mengde bilder av hustru og barn, fotoforbud inne. Norske Grossarlere på tur i DALARNAS LÄN Sahlins strutsefarm i Borlänge var også med i vår rundreise. Og hos Sahlins Strutsfarm finns Strutio Camelus, den som opprinnelig levde vilt i Afrika, og de eldste på gården er født i 1994, og kan trolig bli år. Maten består stort sett av gress med tilskudd av havre og konsentrater og de behøver også å få i seg steiner for å male maten i magen, steiner er deres løstenner. De mindre strutsene kunne bli noe nærgående. Onsdag tidlig opp til frokost. Turen gikk først til Tällberg og kirkebåt roing. Tällberg er et nydelig sted ved innsjøen Siljan og der møtte Lars, som skulle være cox, og fortalte oss om Dalarnas kirkebåter, før 20 grossarlere fikk prøve seg som roere, stroke var Mats, som var fra stedet og gildevenn Bo Anders, som hadde rodd før. Så var det Vasaloppstaden Mora og Anders Zorn hjem og museum. Anders Zorn (18/ /8 1920). I 1881 møtte han Emma Lamm ( ), som kom fra en ansett familie fra Dalarö i nærheten av Stockholm, som han ble hemmelig forlovet med samme år. Enda en travel dag til Nusnäs og Nils Olssons hemsløjd og Dalahestens historie. Alt startet i 1928 da brødrene Nils og Johannes Olsson begynte å lage disse hestene, blandet farger og lagde pensler av kaninhår. Så har årene gått og Dalahesten har blitt et symbol på Mora, Dalarna og Sverige. Siste dag besøkte vi Faluns gruver, som er en del av Verdensarven. I mer enn tusen år har man brutt malm i Falun gruver og de eldste dokumenter som finnes er fra Historien forteller at det var geitebokken Kåre som fant Falun gruver. En dag kom Kåre hjem med hornene helt røde og pelsen full av rød jord. Der geitebokken hadde gravde og rullet seg i bakken begynte Kåres eier å grave og fant ganske raskt kobbermalm. I år 1719 fant gruvearbeiderne Mats Israelssons kropp i et ras. Han hadde omkommet 42 år tidligere og det var hans kjæreste som identifiserte han. Kroppen hans var konservert av gruvevannet gjennom disse årene og han ble stilt ut i et glasskap, som en attraksjon. Han er nå erstattet med en voksfigur i glasskapet. Vi var 17, som var med på rundtur nede i gruven med en guide. Først heis ned 55 m under jorden og så gikk vi gruveganger nedover til 67 meter. Underveis fikk vi historien om geitebokken og om fete Mats og ble vist inngangen til gruva der han ble funnet. Mange mindre og større ras forekom og i 1687 midtsommer falt skilleveggene mellom den store gruveåpningen og med et veldig brak og Stora Stöten ble til. Ingen omkom da det var midtsommeraften og alle hadde fri. Gruvedriften opphørte i desember Falun gruver var en av de som før forurenset Dalaelven og dermed også Østersjøen, men i dag renses avløpsvannet og desember 2001 ble Falun gruver med deler av byen Falun innlemmet i Verdensarven. 6 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

7 NSF LANDSLEIR 2013 BLÅ MULIGHET TIL Å IMPONERE Tekst: Trond Olsen Igjen er St. Georgs Gildene anmodet av Norges speiderforbund om å ta ansvaret for Hotelt på landsleiren i Stavanger neste år. Dette vil bli fjerde gangen St. Georgs Gildene i Norge står som arrangør for dette overnattingstilbud som er rettet mot besøkende gildemedlemmer, foresatte eller andre som ønsker å oppleve landsleiren innenfra. Hotelt er organisert som en lavvo leir inne på Landsleirområdet hvor overnattingsgjester kan bestille «et rom» og en feltseng og samtidig få tilbud om full pensjon. Kort sagt, akkurat som på et ordinært hotell, men i teltform. Forberedelsene er godt i gang og det arbeides nå med organiseringen av Hoteltet basert på de mangeårige erfaringer vi har fra tidligere landsleire både hos NSF og K/M og ved god hjelp av Olav Balle og Thormod Myhre. Intet Hotelt driver seg selv så her trenger vi hjelp fra gildemedlemmer i Norge. Under Gildemestermøtet på Sanner i september kom nyheten om at Landsgildeledelsen i tillegg ønsker å benytte neste års landsleir til noe mer. Ut over drift av Hotelt og andre små tjenester for landsleirstaben ønsker Landsgildeledelsen å organisere og målrette informasjonen om gildearbeidet i Norge til leirens ledere og potensielt nye gildemedlemmer. Vekst- og Profileringsutvalget representert ved Vibeke Gordner og Inger Merli er alt godt i gang med planleggingen og det mangler ikke på visjoner og gode målsettinger. Det å være «Blå på leir» får denne gangen et bredere innhold og vil gi varierte oppgaver innen drift av Hotelt så vel som informasjon og opplysningsarbeid for St. Georgs Gildene i Norge. Kort sagt, store oppgaver med mange muligheter til å imponere. Som man forstår er det behov for gildemedlemmer med variert bakgrunn til ulike oppgaver og vi har toppet det hele med å organisere oss som en egen gildetropp. Gildetroppen vil være vårt knutepunkt og fellesskap og sørge for vår egen interne organisering. Enhver tropp trenger en troppsleder og med den erfaring og entusiasme Harald B. Pettersen legger for dagen har vi all grunn til å tro at en leiruke med «de blå» vil være et minne for livet. Men til alt dette behøves gildehender og vi ønsker å undersøke responsen blant gildene i Norge slik at vi kan avstemme forventninger og mål med de ressurser vi har til rådighet. Tror du alt nå at dette er noe DU vil ta del i og hjelpe oss med, ber vi deg sende en helt uforbindtlig e-post til gildekontoret på adressen post@sggn.no merket med «Blå på leir» og gjerne angi hvor mange dager du kunne tenke deg å være med oss. Tenk positivt, dette er den beste anledningen vi får i 2013 til å imponere med en god tørn. Har du spørsmål, kontakt prosjektleder Trond Olsen på e-post trondo@sandefjordscout.no eller Landsgildeledelsen. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 7

8 INTERNASJONALT NESTE ÅR ER DET EUROPAKONFERANSE! Den starter i Stockholm 5. september, fortsetter på båt til Helsingfors 6. september og ender tilbake i Stockholm 8. september om morgenen. På hjemmesiden til ISGF, isgf.org står program og påmeldingsskjema kommer snart. Du treffer mange hyggelige Gildemedlemmer fra hele Europa, blir tilbudt sightseeing i Helsingfors 7/9 eventuell i Stockholm 4/9. Det arrangeres «after conference tours» i Sverige (Dalarna), Danmark (København) og Norge (Oslo). Det blir ikke arrangert noen fellesreise fra Norge, men melder du deg på må du gi beskjed til gildekontoret: post@sggn.no VERDENSKONFERANSE ISGF Sydney, Australia fra 10.oktober til 16. oktober 2014 Her blir det heller ikke arrangert noen fellesreise fra Norge ut fra at dette ofte er dyrere enn om det kjøpes enkeltbillett. Noen stopper kanskje i Singapore på reisen (anbefales!) Meld fra til post@sggn.no om du er interessert, forslag til reiserute/opphold underveis etc. vil du da få fra internasjonal sekretær, så blir vi kanskje flere i følge. TIL NYERI, KENYA, I BADEN-POWELLS FOTSPOR Internasjonalt utvalg arbeider blant annet med mulighetene for en felles tur for interesserte medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge til Nyeri i Kenya. Vi vil følge i Baden-Powells fotspor. Det var der han tilbrakte sine siste leveår, og der han er begravet. Vi har god kontakt med den speiderleder der nede som bygget opp B.P.s hus, og den som sto i spissen for å restaurere gravstedet. Han vil legge alt tilrette slik at vi får størst utbytte av oppholdet. Det innebærer besøk på museet, på det stedet han bodde, kirkegården, overnattinger på stedet, og også besøk på andre speidersentre. I opplegget vil det også være safari i en av nasjonalparkene. Foreløpig tidspunkt er satt til februar 2014, og 22. februar vil være en dato hvor vi kunne være på gravplassen og tenne lys. Helt uforpliktende ønsker vi å lodde interessen for å delta, slik at vi kan gå videre med arbeidet. Ta kontakt med Harald B. Pettersen, e-post harald.bp@c2i.net eller telefon , dersom du er interessert. «Ørretbekken nederst i hagen vår.» Tegning: Lord Baden-Powell. 8 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

9 VELKOMMEN TIL LANDSGILDETINGET i den sjarmerende kystbyen Langesund juni 2013 Wikipedia SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 9

10 10 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

11 Velkommen til Landsgildetinget 2013 på Quality Hotel og Resort Skjærgården i Bamble! 1. Porsgrunn St. Georgs Gilde er teknisk arrangør og ønsker velkommen til Quality Hotel og Resort Skjærgården i Bamble. Hotellet har en praktfull beliggenhet ved sjøkanten i den sjarmerende kystbyen Langesund ved innseilingen til det aktive Grenlandsområdet. Langesund er en vakker småby med velholdte trehus og gode havner. 1. Porsgrunn St. Georgs Gilde har passert 50 medlemmer og er dermed ett av landets største, om ikke det største. Vi ser fram til en hyggelig helg hvor gildevenner møtes og utvikler vennskap. Vi ser på skjærgården utenfor Porsgrunn og Bamblekysten som begynnelsen av Sørlandskysten med skjermede fjorder og frodige øyer innerst mot Porsgrunns fastland og en villere, åpen kyststrekning mot Kragerø og Jomfruland og Agderkysten. Fra hotellet er utsikten mot åpen sjø og Vestfoldkysten med Helgeroa og Mølen innbydende. Hotellet er bade- og konferansehotell med rikelig plass og alle fasiliteter vi har behov for, og i opplegget for helga ligger fri adgang til Badeparken med bassenger innendørs og utendørs samt rekreasjonsmuligheter. Badetøy er derfor anbefalt. Hotellet har høy standard med godt opplegg for konferanser, gode rom og fellesarealer og et bra kjøkken. Vi har valgt å samle alt vedrørende tinget på ett sted, så bortsett fra midnattsgudstjenesten i Langesund kirke og utflukter for ledsagere/observatører trenger man ikke å bevege seg utenfor hotellområdet. Tingstedet ligger sentralt til enten du kommer sørfra eller nordfra langs E18 inn mot Grenlandsbrua, og det er gode kollektive ruteforbindelser fra rutebilterminalene i Porsgrunn til Langesund og hotellet. Når du har sendt inn påmeldingen din, vil du i retur sammen med bekreftelse på mottatt påmelding få vei- og rutebeskrivelse til hotellet. PÅMELDING Påmeldingsavgiften er satt til 500 kr ved betaling innen 1. mars 2013 og 700 kr ved påmelding etter fristens utløp. Bankkonto er Restbeløpet betales innen 1. mai Prisene (se side 12) inkluderer hotelloppholdet med alle måltider, utgifter til konferanselokalene samt administrasjonsutgifter til LG og 1. Porsgrunn. Dagpris lørdag inkluderer lunsj og middag, dagpris søndag lunsj. Vi foretrekker påmelding via internett, benytt adressen på blanketten og send påmeldingen som et vedlegg. Ønsker du å bruke vanlig post, kan du fylle ut påmeldingsskjemaet i St. Georg og sende det i konvolutt. Vi sender ikke ut ferdig utfylte giroblanketter. Den elektroniske blanketten er delvis selvutfyllende, alle beløp framkommer ved avkryssing i avkryssingsrutene. Påmeldingsskjema på papir må du fylle ut med riktige beløp og summere på egen hånd. Det går diverse ekspressbusser samt Intercity-tog på Vestfoldbanen til Porsgrunn. Både Gardermoen, Rygge og Torp flyplasser er knyttet til dette nettet. Fra de to kollektivterminalene i Porsgrunn går det lokalbuss med hyppige avganger, som tar rundt ½ time og stopper utenfor hotellet. Ved tilbakemeldingen om at vi har mottatt din påmelding legger vi ved rutebeskrivelse og busstider samt nummer til lokal taxisentral og arrangørkomiteen. Det legges ikke opp til noen annen form for transport til hotellet. LEDSAGERTURER Ledsagere og andre «ikkedelegater» vil få tilbud om program som vil presentere distriktets mangfoldighet. Ledsagerturene har plass til mange, og lokale gildemedlemmer kommer sikkert til å benytte anledningen til å møte medlemmer fra hele landet. LØRDAG Lørdag etter lunsj blir det guidet busstur direkte fra hotellet gjennom deler av Bamble kommune med Stathelle, over Frierfjorden til Brevik og videre til Porsgrunn sentrum. Vi tar en rusletur fra byens rådhus til Porsgrunn Bymuseum. Her får vi omvisning i museet og kaffe og kaker i den flotte hagen. Turen tilbake går via Herøya Industriområde. Det vil bli orientert om distriktets industri og næringsliv. Pris kr SØNDAG Søndag kan vi tilby båttur med Dikkon, en gammel ferje, i den vakre skjærgården. Båten går fra brygga ved hotellet kl. 1000, og turen tar ca. 2 timer. Pris kr Kontaktperson for spørsmål angående påmelding: Bjørn Slettene, tlf / , bjorn.slettene@gmail.com SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11

12 Program for Landsgildetinget 2013 LØRDAG 8. JUNI 08:00-11:00 Ankomst Quality Hotel & Resort Langesund. Registrering og kaffe. 11:30-12:30 Åpning av LGT Forhandlingene starter. 12:30-13:30 Lunsj på hotellet. 13:30-17:00 Forhandlingene fortsetter. 13:30-17:00 Ledsagerprogram: Guidet busstur fra hotellet via Stathelle, Brevik og Eidanger til Porsgrunn Rådhus. Rusletur herfra langs elven. Besøk på Bymuseet kaffe og kaker i museumshagen. Tur tilbake m/buss via Herøya Industriområde. 15:00-15:30 Kaffepause. 19:00-22:00 Festmiddag. 23:00-24:00 Midnattsgudstjeneste i Langesund Kirke. SØNDAG 9. JUNI 08:00-09:30 Frokost. 09:30-13:00 LGT Forhandlingene fortsetter. 10:00-12:30 Ledsagerprogram: Guidet tur i vår vakre skjærgård. Båten «Dikkon» går fra brygga v/hotellet. 11:00-11:30 Kaffepause. 13:00-14:00 Avslutning av Landsgildetinget :00-15:00 Lunsj på hotellet. Priser for oppholdet, inklusive måltider: 12 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

13 SPEIDERMUSEET IKKE SÅ LETT TIDLIGERE! Skulle en speider avlegge prøver for å få godkjent et merke var dette en møysom affære. Bildet viser et kvitteringshefte for merketagning. Først skulle troppsleder fylle ut og oppmelde kandidaten. Deretter ble prøven avlagt ovenfor to kontrollanter som så kvitterte for at prøven eventuelt var bestått. Ser en godt på bildet er det flere kjente navn fra gamle Norsk Speidergutt-forbund. (Kvitteringen til Nicolai Omejer er fra et eldre hefte) FOLK OG RØVERE I KARDEMOMME BY Meiseombudet i NSPF ga ut et tipsblad i mange år. «Sommerfuglen», «Juleskrinet» og «Påskeegget» var tittelen som vel også forteller når de utkom. I disse jubileumstider for Torbjørn Egner er det en morsom lek som bygger på Folk og Røvere i Kardemomme by, et opplegg som og kan brukes i dag. Ta kontakt med museet for å få opplegget som var å lese i «Sommerfuglen» Hilsen Trond og Trond på Speidermuseet Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl og ellers etter avtale. *Telefon (post@speidermuseet.no) Internasjonal fred kan bare bygges på ett fundament; et felles ønske fra grassrota med en slik kraft at det påvirker makthaverne. Fred kan ikke sikres ved kommersielle interesser, militære allianser, generell nedrustning eller gjensidige avtaler, hvis ikke fredsviljen er i folkets tanker SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 13

14 TANKER I TIDEN Religionens plass i speiding Tekst: Ivan Chetwynd Hva er forskjellen på NSFspeiding og KM-speiding? Jeg tror vi fikk et svar på Sanner, der programarbeid i de to forbundene ble presentert: Hos NSF er kristen trening en del av speiding; hos KFUK/KFUM er speiding en del av kristen trening. KFUK/KFUM har en kampanje på gang. De har sendt et brev til alle landets menigheter i Den norske kirke der de skriver at speiding er en del av trosopplæringen. Stortinget bevilger midler hvert år som menigheter kan bruke til barne- og ungdomsarbeid som en slags kompensasjon etter at konfirmantundervisningen ikke lenger drives i skolens regi. K/M gjør oppmerksom på at menigheter kan bruke disse midler til å drive speiderarbeid. Kristen tro omfatter og påvirker hele livet, og speiding kan bidra til barnas utvikling på vei mot voksenlivet. NSF anser religion som ett område av livet. Speiding utvikler barnas personlighet på alle livets områder: «Vennskap, friluftsliv, praktisk viten og livskvalitet», het det en gang i tiden der «livskvalitet» omfattet det som enda tidligere var kjent som kristen trening. Hvem har rett? Det er selvfølgelig umulig å svare! Spørsmålet er en del av et større spørsmål om religionens plass i livet. Vestlige kulturer har i mange år skjøvet religion mer og mer over i den private sfære, nettopp som ett område i livet, et område som for noen er viktig, for andre er helt uinteressant og for enkelte oppfattes som direkte farlig. Økt innvandring og økt kontakt med mennesker av andre religioner enn kristendom fører for tiden til større oppmerksomhet rundt spørsmål om religiøs tro og praksis. Det er ikke lenger mulig å stenge tro og livssyn ute fra det offentlige liv og ikke lenger mulig å hevde at enkeltmennesker og offentlige instanser kan være livssynsnøytrale. Det er for eksempel uttrykk for et livssyn, når man hevder at religion ikke har en plass i skolen! For speiding sin del er det to spørsmål som er av interesse: Hva er forholdet mellom speiding og religion i den internasjonale speiderbevegelsen i dag? Og: Hva mente grunnleggeren Baden-Powell om forholdet mellom speiding og religion? Jeg tror at svaret på det første spørsmålet er omtrent slik: Speiding har en religiøs dimensjon, ja, man kan kanskje si et religiøst grunnlag. Men dette grunnlaget er ikke begrenset til én bestemt religion. Man vil kunne hevde at speiding er en del av trosopplæring innenfor islam, hinduismen, buddhismen og andre religioner så vel som innenfor kristendom. Ett av spørsmålene innenfor speiderbevegelsen i de senere årtier har vært om det er mulig å anse speiding som en del av trosopplæring innenfor en ateistisk livsanskuelse. Og her har svaret vært konsekvent nei. Den internasjonale speiderbevegelsen anerkjenner bare speiding med en livssynsdimensjon som innebærer troen på en eller annen form for guddom. Er dette i tråd med Baden-Powells visjon for speiderbevegelsen? «Jeg er blitt bedt om å gi en mer utfyllende beskrivelse av de tankene jeg hadde om religion, da jeg grunnla gutte- og jentespeiding», skrev B-P i «Jeg ble spurt: Hvor kommer religionen inn i bildet? Vel, svaret mitt er: Religion kommer ikke inn i bildet i det hele tatt. Den er der allerede. Den er det grunnleggende momentet i speiding.» (683 1 ) Men det er tre spesielle sider ved Baden-Powells syn på religion: NATUR Naturen spiller en viktig rolle: «En sikker måte (for en gutt) å oppnå en helhjertet oppfattelse (engelsk: realisation) av Gud på er gjennom å studere naturen.» (265 1 ) Baden-Powell skrev også at «å studere naturen er nøkkelaktiviteten i gutteog jentespeiding» (455 1 ) ikke bare én nøkkelaktivitet! (B-Ps far, professor Baden Powell, var en ledende liberal prest som også var opptatt av naturen og som blant annet støttet Darwins utviklingslære i strid med konservative teologer.) PERSONLIG Religion må være en personlig overbevisning som utvikles innefra, ikke pådyttes utefra: «En gutt bør lære å be, ikke å lese opp bønner.» (645 1 ) 14 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

15 «La bønner komme fra hjertet (from the heart), ikke fra utenatlæring (by heart).» (646 1 ) «Religion can only be caught, not taught.» (678 1 ) D.v.s. religion spres ved at man blir smittet, ikke gjennom opplæring. Dette er jo i tråd med speidingens grunnholdning til personlig utvikling. PRAKTISK Religion må være praktisk: «Med religion mener jeg ikke formell respekt vist til Guddommen på en søndag, men den høyere bevissthet (engelsk: realisation) om Gud som alltid i og omkring oss, og dens konsekvens: et høyere nivå av tanker og handlinger i Guds tjeneste.» (673 1 ) «Vårt mål er å praktisere kristendom i hverdagslivet, ikke bare å bekjenne dens teologi om søndagen.» (664 1 ) «Speiding er ikke mindre enn praktisk (engelsk: applied, anvendt) kristendom.» 2 I likhet med sin far, høstet B-P storm fra kirkens menn. Det var i 1921, da han skrev en artikkel, «The Religion of the Woods», der han igjen hevdet at det var gjennom naturen at man best kunne oppfatte Gud og at ingen religion hadde monopol på sannheten.3 Etterpå måtte han bedyre at det ikke var «hans intensjon å angripe åpenbaringsreligion eller foreslå en erstatning for den» men han holdt fast ved det han hadde sagt, og han angret aldri på at han hadde invitert muslimer og buddhister til å lese bønner på Gilwell. 4 Allerede i 1909 hadde han skrevet: «Våre speidere hører til alle religioner, mange av dem er fra slummen, der ingen religion praktiseres, men alle tjener den samme Gud. De forskjellige religionene er som hærens forskjellige avdelinger, som har forskjellige uniformer og våpen, men som slås på samme side, for den samme Konge.» (668 1 ) I den siste utgave av Aids to Scoutmastership fra 1944 står det: «Respekt (engelsk: reverence, eldre norsk: ærbødighet) for Gud og respekt for ens neste og respekt for én selv som Guds tjener er grunnlaget i enhver form for religion.» (676 1 ) Og i 1933 skrev han: «Vår holdning til religion er basert på det enkle grunnleggende fundament for de fleste trosretninger i verden, nemlig kjærlighet for Gud og kjærlighet for ens neste.» (688 1 ) Var han for naiv? For godtroende? Noen vil kanskje spørre: Hvor er nestekjærligheten hos muslimer som dreper amerikanere på grunn av en vittighetstegning? Og andre vil spørre: Hvor er nestekjærligheten hos kristne som fører krig og dreper sivile i Afghanistan og Irak? I en verden der det finnes mange konflikter med et religiøst tilsnitt, burde speiderbevegelsen undersøke hvordan den kan videreføre Baden- Powells tanker om religion som grunnlaget i speiding og som et moment i bevegelsens arbeid for verdensfreden. 1 Tallene henviser til sitater i «Footsteps of the Founder. The Baden-Powell Quotations Book», red. Mario Sica (WOSM, 1981/2006). 2 Forord til heftet Scouting and Christianity, 1917, sitert i Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U P, 1989 /2001), side Jeal, op. cit. SKOLEN I HAITI TRENGER FORTSATT VÅR STØTTE Internasjonalt utvalg KORT HISTORIKK CASEGHA gildet sammen med gilder i Canada hjalp skolen i Grison -Garde. Skolen hadde behov for: 1. hjelp til å gi elevene et måltid mat pr. dag. 2. oppgradering av bygningene. 3. materiell til undervisningen. ISGF lanserte skolen i Grison Garde, Haiti som sitt hjelpeprosjekt høsten Januar 2009 startet det praktiske arbeidet. Klasserom ble pusset opp, kjøkken satt i stand, skolebygningen ble oppgradert og sikret og nytt undervisningsutstyr tatt i bruk. Speidermateriell delt ut til ledere for speidere nord på Haiti. SÅ KOM JORDSKJELVET Skolen ble ikke skadet og arbeidet kunne fortsette. I januar 2011 var en ny dugnadsgruppe på plass med mye utstyr. Det ble kjøpt inn stoler og bord til klasserommene. Klasserom ble malt og skolemateriell og bøker ble samlet i et bibliotek. Norge bidro med midler som gjorde dette mulig. HVA KAN VI HJELPE MED NÅ? I dag trenger skolen midler så de kan gi elevene et måltid mat per dag (ris frukt/ grønnsaker). Elevene vil være engasjerte i dyrkingen av grønnsaker og matlaging på skole. Her kan alle bidra. På gildemestermøtet på Sanner hadde vi en spontan innsamling. Resultat 2327 kr. Det er en god begynnelse. Jeg håper ditt gilde vil være med å støtte. Hvis ditt gilde vil hjelpe til kan pengene sendes til gildekontoret merket «hjelp Haiti». Allerede i januar 2013 vil en dugnadsgruppe besøke skolen igjen. De vil kunne levere penger direkte til skolen og gi oss tilbakemelding om arbeide. GI EN EKSTRA JULEGAVE TIL ET BARN PÅ HAITI I ÅR. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15

16 NATUR Rare planter i Norge: SØTEROT (Gentiana purpurea L) Tekst og foto: Olav B. «Vil du kalle meg søte, skal eg skaden bøte men vil du kalle meg beiskerot, so gjer eg inga bot.» Dette utsagnet som er nedtegnet fra Telemark, forteller mye om denne plantens helbredende egenskaper. Dette er faktisk en av våre mest kjente og brukte legeplanter. Og smaken? Med vondt skal vondt fordrives, sies det. Og søterot bærer ikke sitt navn med rette, den er virkelig beisk. Slektsnavnet Gentiana kommer fra kong Gentius i Illyria (i dag nordvestlige Balkan) som i det 2. århundre f. Kr. skal ha oppdaget at artene i slekten hadde legende kraft. Purpurea viser til den purpurrøde (brunrøde) fargen på blomstene. Tidligere ble store mengder søterot eksportert som medisinplante, og antakelig er dette årsaken til at planten har gått ut noen steder. I dag finner vi den i vestlige fjelltrakter (fra Forsand i Rogaland, Bygland i Aust-Agder og Bø i Telemark til Aurland og Hol i Buskerud, Ringebu og Vang i Oppland.) Øvrige forekomster er sånn hist og her i Sør-Norge. Søterot er en uforglemmelig plante, både av utseende og smak. Første gang jeg så den, var på en tur mellom Finse og Haugastøl. Denne over halvmeteren høye planten med sine brunrøde blomster er det siste man forventer i fjellet delvis over skoggrensen. Og så måtte selvsagt de som ikke kjente planten, smake på roten, og det var langt til nærmeste vannkilde. Æsj! Henrik Harpestreng skriver på 1200-tallet: «Warthær hun ra ætæn tha gar thæn besklek næpælekæ af manz mun i en half dagh» som til norsk blir: «Blir den spist rå, går beskheten neppe av ens munn på en halv dag». Det kan underskrives! Drogen Gentianae radix, som er jordstengler og røtter av ulike søtearter som bl.a. søterot, er en av de viktigste bitterstoffdrogene. Den inneholder bitterstoffet gentianopikrin som bl.a. øker sekresjonen av spytt i munnhulen og fordøyelsesvæsker i magesekken, i tillegg til at den er mildt galledrivende. Dette øker matlysten og bedrer fordøyelsen. Det er akkurat dette som gjorde den så etterspurt i middelalderen. På 15- og 1600-tallet ble det eksportert tonnevis med søterot. Den står fremdeles i farmakopéen og årlig selges det flere kilo av drogen. Men i dag er det ikke roten av søterot som brukes, men den importerte gulsøte (ensianrot). I norsk tradisjon har søterot vært brukt ved diaréer hos både mennesker og dyr. Da var det søterot kokt opp i melk som ble brukt. Ellers var søterot på sprit vanlig. Dette kunne brukes mot magebesvær eller for å «jumpstarte» fordøyelsen på samme måte som en pepperrot-dram før ett tyngre måltid. Søterot skulle hjelpe mot hoste, halsesyke, brystverk og vatersott, og ved innvendige skader i åndedrettsorganene, for eksempel ved tuberkulose (blodspytting). I en legebok fra Ulvik i Hardanger fra 1500-tallet står det at Radix Gentiana er det beste middelet mot pest. Dette er helt i tråd med datidens legevitenskap jo verre det smaker, jo bedre virker det. Et norrønt legeråd gikk ut på å koke søterot i melk mot innvollsmark. Kokte en inn søterot med fløte og einerlåg, fikk man en salve som kunne brukes på vridninger og forstuinger. Noen steder brukte man søterot til å smaksette øl istedenfor humle. Dette ga ølet en spesielt frisk smak. Og når vi snakker om drikkevarer: Søterot inngår faktisk i enkelte skarpe urtebrenneviner sammen med mange andre planter. Prøv noen i den søte juletid, for de kan hjelpe på fordøyelsen av pinnekjøtt og ribbe. God jul! 16 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

17 GILDEMESTERMØTE PÅ SANNER Tekst: Arve U Foto: Toril S. Nicolaysen og Inger-Lise Echoldt, Så var det gildemestermøte på Sanner igjen. Etter det gamle opplegget? Det trodde ditriktsgildemestrene som kom dagen før og trodde de kunne slappe av. Men de måtte ut i den mørke kveld. Der lyste bålets glør og møtet med prosjektgruppa som la fram et programopplegg om gildenes verdigrunnlag med utgangspunkt i Baden-Powells tanker. Da solen vel hadde kommet opp og alle gildemestrene også var på plass ble det gitt dagfersk informasjon om speidermetoden. Hanne Mette Lundberg fra Norges speiderforbund og Ole Johan Stokstad fra KFUM- KFUK speiderne fortalte om programarbeidet i respektive forbund. Så var det innlegg av filosof Henrik Syse, som blant annet sa: «Setter vi av tid til det viktigste? Vi må finne rommet og plassen og 1. Sette av tid. 2. Gjøre det beste ut av tiden som er. De viktigste tingene må vi gjenta!» Det var siste sjanse for deltagerne til bare å se framover som på bildet over. BPs tanker og sitater er samlet i et hefte tenkt som utgangspunkt for samtaler, «bål prat», og dette ble prøvd ut slik at gildemestrene kunne samle litt erfaring og ta med til eget gilde. Festmiddag og stor bløtkake for St. Georgs Gildene i Norge er 60 år i år. Etter morgensamling i Mariakirken var temaene: Profilering. Blå på leir. Gilde program. Ingen stemning for fast program for gildene, men ønske om støtte og tips. Hvert gilde skal fortsatt ha sitt eget preg. Om du vil vite mer om møtet kan du spørre din gildemester eller distriktsgildemester, men bli med neste gang så får du med deg alt og møter andre gildevenner. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 17

18 NYE PROFILARTIKLER Nye produkter er nå til salgs fra kontoret: Fleecejakke kr 350,00 (XS-S-M-L-XL-XXL) Gildeskjerf kr 70,00 Knute kr 40,00 Fortsatt har vi også: Collegegenser kr 250,00 Tennisskjorte kr 190,00 Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. VI ØNSKER 4. OSLO FAGERBORG ST. GEORGS GILDE VELKOMMEN! Landsgildemester Karin R. Thompson sammen med noen av de nye medlemmene: Nils Amundsen, Stein Auråker, Lars Berger, Truls R. Berger, Bjørn Christian Breda, Lars Døhl, Eivind Engebretsen, Kjell M. Grotmol, Knut Skyberg og Bård H. Tveter. OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår Sonja Frydenlund, Hardis Flekstad, 1. Halden. 1. Molde Kari Elisabeth Hedemark, 1. Høvik Turid M. Hatling, 2. Lier SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

19 AKTIVITETER LANDSGILDETING 2013 Saker / forslag som ønskes tatt opp på Landsgildetinget må være sendt Landsgildeledelsen før 15. februar. KANDIDATER TIL VALGET Den samme fristen gjelder for forlag til kandidater til Landsgildeledelsen. Valgkomiteen er Jan Petter Bergan, Olav Balle og Anne Kristin Feght november Speidertinget november Fredslyset januar Nasjonal ledertrenersamling januar Kontaktseminar sjø februar Roverkongress februar Fjellederkurset 22. februar Tenkedagen april Utdanningshelg for inspiratorene april Roverløft april Speideraksjonen april Holdninger og handlinger 23. april St. Georgsdagen mai Turlederkurset i kano juni Landsgildeting juni NM i speiding juli NSF Landsleir, Stavanger «Blå på leir» og Hotelt 27. juli 2. august Roverlandsleir august Word Scout Moot, Canada MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Karin R. Thompson (pethomps@online.no ) Viselandsgildemester: Trond Walstad (tr-wals@online.no ) Kasserer: Thormod Myhre ( thormod@myhre.tv) Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no ), Inger E. Merli (merli@start.no ) Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no ) Speiderforbundenes representanter i styret: Grethe Baustad (KFUK KFUM speiderne ) og Christen A. Larsen (Norges speiderforbund ). Kontoret med besøksadresse SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo ( post@sggn.no). er åpent torsdager kl Bankkonto Post sendes til Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Sekretær Ivan Chetwynd, mobil Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. Bankkonto St. Georgsfondet Bankkonto Kvernmoen St. Georg (bladet@sggn.no) Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Karin R. Thompson Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Stoff til neste nummer senest: 10. januar 2013 Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen Omslagsfoto: Norske Grossarleres tur til Dalarne. Foto: LailaG Sats: Brødteksten er satt i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1600 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 19

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO Landsgildemester Karin i samtale med unge ledere på Speidertinget i Geiranger 2.-4.november. (Foto: Speidermuseet) GOD «VIND» I SAMARBEIDET Tekst: Karin R. Thompson På årets gildemestermøte ble representantene for våre to speiderforbund mottatt med interesse og begeistring da de kom for å fortelle om speidermetode og program anno I løpet av en drøy uke i oktober/ november har landsgildemester vært med på Kretslederforum i Norges KFUK-KFUM-speidere og Speiderting i Norges speiderforbund. Det var spennende saker og ambisiøse planer som ble lagt. I 2013 er det landsleir for NSF med Hotelt og gildetropp, og KFUK-KFUM speiderne har allerede invitert til sin landsleir i For oss i St. Georgs Gildene, er det fint å konstatere at vi inviteres inn til samarbeide. Vi har en naturlig plass når speidere samles, og vi slipper til med informasjon om at vi er et alternativ når man føler behov for et voksen-miljø eller når speiderskjorta henges bort og hjertet fortsatt brenner for speidersaken. 28.november er det «toppledermøte» og arbeidsutvalget er invitert til det årlige samarbeidsmøtet med speiderforbundene. I tillegg samarbeides det godt på lokalplan. Det er det aller viktigste. Fremtidens gildemedlemmer skal møte oss der speidere naturlig ferdes, for sammen støtter vi speidersaken!