TILHØRIGHET TIL EN VALGMENIGHET En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet )

Transkript

1 TILHØRIGHET TIL EN VALGMENIGHET En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet ) Innholdsfortegnelse Forord...2 Kapittel 1. Innledning...3 Bakgrunn for oppgaven...3 Bakgrunn for tema og problemstilling...4 Problemstilling...5 Avgrensning...5 Metode...5 Kapittel 2. Valgmenigheter...7 Menighetsdannelser innenfor Den norske kirke...7 Saksgangen i Den norske kirkes besluttende organer...7 ByMenigheten - Sandnes ( Lundehaugen menighet )...9 Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme...15 Kapittel 3. Analyse av intervjuene...18 Informantenes bakgrunn...18 Hvordan kom de i kontakt med menigheten?...18 Hva var det som tiltalte dem ved menigheten?...20 Cellegrupper...26 Rekruttering til menigheten...27 Aktiviteter...29 Forholdet ansatte/ menighet...30 Er Bymenigheten Sandnes en eksklusiv menighet?...31 Forholdet til Den Norske kirke...32 Hva er det å være kirke?...35 Tilhørighet geografisk betinget eller ikke?...36 Økonomi...39 Sammenfatning...42 Har jeg fått svar på det jeg ønsket å finne ut med denne undersøkelsen?...43 Konklusjon: Viktige faktorer for at informantene har valgt ByMenigheten - Sandnes...44 Kap. 4. Drøfting...46 Hvilken kirkeforståelse og menighetsforståelse ligger bak henholdsvis folkekirkemenigheten og ByMenigheten Sandnes?...46 Geografisk organisering en teologisk begrunnet ordning?...50 Kan det at man velger en menighet være uttrykk for en moderne eller postmoderne individualisme?...52 Gudstjenesten i ByMenigheten Sandnes som uttrykk for en postmoderne identitet?...54 Kap. 5. Veien videre...57 By-menigheter...57 Løsrivelse fra Den norske kirke...59 Begrensninger ved undersøkelsen...60 Etterord...60 Litteratur...61 Vedlegg: Spørreguide

2 Forord Litt om arbeidet med avhandlingen: I samarbeid med veileder Harald Hegstad begynte jeg allerede i november 2005 å arbeide med tema, problemstilling, intervjuguide og meldeskjema til Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste. På forhånd hadde jeg kontaktet Lundehaugen menighet i Sandnes for å spørre om å få gjennomføre en spørreundersøkelse, noe de var positive til. Dermed var alt det formelle i orden når vårsemesteret 2006 startet, noe jeg er svært takknemlig for. I februar 2006 gjennomførte jeg 10 intervjuer i menigheten, som nå hadde byttet navn til ByMenigheten - Sandnes. Samtidig oppholdt jeg meg noen dager i menigheten, snakket med ansatte og medlemmer og var med på gudstjeneste og en tur langs strendene på Sola sammen med en klyngegruppe i menigheten. Deretter fulgte mye arbeid med å skrive ut og analysere intervjuene, samle mer bakgrunnsstoff og litteratur og trekke konklusjoner. Jeg har også drøftet menighetsforståelse, geografisk organisering av menigheter, det å velge menighet og gudstjenestens form som uttrykk for postmoderne identitet. Dessuten har jeg vurdert ulike modeller for veien videre med valgmenigheter. Jeg vil rette en stor takk til Else Krogedal, som var utrolig gjestfri mot meg under oppholdet i Sandnes, til ansatte og medlemmer i Bymenigheten - Sandnes, som tok så godt imot meg og var positive til å bli intervjuet. Jeg vil også takke professor Harald Hegstad, som har veiledet meg gjennom prosessen med gode råd og innspill og faglig dyktighet. Åmot,

3 Kapittel 1. Innledning Bakgrunn for oppgaven De siste årene har det vært arbeidet for muligheten til å danne valgmenigheter innenfor Den norske kirke. Tanken har tiltalt meg; vi mennesker er ulike, og det er menighetene våre også. Gudstjenestene i Den Norske kirke samler kun en liten brøkdel av medlemmene. En del mennesker søker til andre menigheter enn den lokale menighet fordi de trives bedre der, kanskje fordi menigheten har tilbud de ikke finner i sin lokale menighet eller på grunn av teologisk uenighet. De har ikke muligheten til å påvirke menigheten de velger gjennom for eksempel menighetsrådsvalg slik som en har for eksempel i Danmark, hvor en har en ordning med soknebåndsløsning. Mange ønsker seg menigheter hvor ulike menighetsaktiviteter er samlet under ett tak. Modellen kirken om dagen, bedehuset om kvelden er ikke lenger så utbredt som den var i deler av landet. Bedehuset er på mange steder i ferd med å utspille sin rolle. Imidlertid vil jeg ikke påstå at dette er situasjonen i Sandnes-området. Her er bedehusene godt besøkt, og det er til og med bygget nye bedehus i senere år. I boka Levende menighet sier Rune Rasmussen: Kirke-/ bedehusmodellen er preget av de kristne organisasjoner der lekfolk og frivillighet har stått helt sentralt. Den enkelte troendes mulighet til deltagelse og lederskap har på sitt beste bidratt til å sette i stand enkeltpersoner til å ta leder- og arbeidsgiveransvar på lokalplanet Modellen fungerte godt i tidligere tider, men kan i dag vanskelig reproduseres og være en bærende og nyskapende modell for fremtiden...kirke-/bedehusmodellen faller igjennom i dag fordi den rett og slett ble formet og dannet for en helt annen type samfunn som var mindre komplekst. Tanken om at travle, moderne mennesker har tid og kapasitet til å operere på to arenaer samtidig, er nok stort sett illusorisk. 1 Disse endringene stiller i dag nye krav til kirkebygg og fellesskapsformer. Etter et besøk av Helge Standal i januar 2005, hvor han fortalte om arbeidet i daværende Lundehaugen menighet, ble jeg interessert i temaet Valgmenigheter og har siden fulgt med på det som er blitt skrevet i ulike fora. På kirkemøtet 2005 ble det gjort vedtak om Forsøksordning med valgmenigheter. Vedtaket er referert i kapittel 2. 1 Rune Rasmussen, Misjonerende menighet s

4 Bakgrunn for tema og problemstilling Jeg hadde et ønske om å gjøre et empirisk arbeid i semesteret som var avsatt til avhandling; et ønske om å møte mennesker i samtale om tema som er viktig for dem i deres dagligliv. Som allerede nevnt fattet jeg tidlig interesse for temaet valgmenigheter. Med Kirkemøtets vedtak om forsøksordning med valgmenigheter ble temaet enda mer interessant, og jeg bestemte meg for å gjøre en undersøkelse som kunne kaste lys over årsaker til at man innenfor Den norske kirke velger en annen menighet enn sin lokale soknemenighet. I den forbindelse var det interessant å se nærmere på ByMenigheten - Sandnes, nettopp fordi medlemmene av denne menigheten har gjort et slikt valg. De har ikke bare valgt å gå på gudstjenester og andre arrangementer utenfor sin lokale soknemenighet, men meldt seg ut av den og inn i det som foreløpig er Den norske kirkes eneste valgmenighet. Det er grunn til å tro at lignende årsaker vil ligge til grunn for at andre gjør tilsvarende valg. Derfor mener jeg denne undersøkelsen både kan være nyttig med tanke på oppstart av eventuelle andre valgmenigheter innenfor Den norske kirke og for tradisjonelle soknemenigheter: Hva er det mennesker i dag ønsker av menigheten? Siden forsøksordningen med valgmenigheter innenfor Den norske kirke er en ny ordning er dette et felt hvor det tidligere ikke er gjort empiriske studier. Jeg håper at denne undersøkelsen kan bidra til å kaste lys over ordningen, og at Bymenigheten - Sandnes kan finne den nyttig i sitt arbeid med å utvikle menigheten videre. Kanskje kan den også komme til nytte når ordningen skal evalueres. På bakgrunn av dette ble tema for min avhandling: Tilhørighet til en valgmenighet En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet ). Jeg ønsket som sagt å kaste lys over årsaker til at man innenfor Den norske kirke velger en annen menighet enn sin lokale soknemenighet. Nå hadde jeg valgt den menigheten jeg skulle undersøke. Hvilke mulige årsaker ville det være aktuelt å belyse? Det var viktig for meg at de til en viss grad var allmenne, slik at alle informantene kunne ha mulighet til å svare på dem. Gudstjenesten er en viktig del av menighetslivet. Den er også den delen av menighetslivet som kanskje opptar meg mest. Siden ByMenighetens gudstjenester har en litt annen form enn vi vanligvis finner i Den norske kirke og er godt besøkt, var dette et viktig og interessant moment til problemstillingen. Tilhørighet vil som regel være noe man har sammen med andre mennesker. En menighet består nettopp av mennesker. Derfor ville det være interessant å få vite noe om hvordan venner og bekjente spiller inn i den enkeltes forhold til 4

5 menigheten. Sandnes-området har et stort utvalg i menigheter, både innenfor og utenfor Den norske kirke. Hva er spesielt med ByMenigheten? Har den noe å tilby som ikke de andre menighetene i området har? Eller kan det være andre årsaker som jeg ikke har tenkt på? Ut fra disse spørsmålene formet jeg en problemstilling med underpunkter, som igjen dannet basis for en spørreguide ( se vedlegg ). Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvilke faktorer spiller inn for at man velger å tilhøre Bymenigheten Sandnes? -Er det forkynnelsen og gudstjenestens form som ligger til grunn? -Er det fordi venner eller bekjente er med i denne menigheten? -Er det tilbud som denne menigheten gir, og som man ikke får dekket andre steder? For eksempel innenfor barne/ ungdomsarbeid? -Eller er det andre årsaker? Avgrensning Tanken var først å gjøre en tilsvarende undersøkelse i en annen menighet hvor man selv velger å gå, uavhengig av soknegrenser, for eksempel Storsalen eller IMI-kirken, men jeg innså at det ville bli for omfattende i forhold til å begrense undersøkelsen til en menighet. Antall intervjuer ville måtte dobles, og materialet ville blitt for stort. Siden ByMenigheten - Sandnes så langt er den eneste menigheten i Den norske kirke som kommer inn under forsøksordningen med valgmenigheter, ble dette den eneste menigheten hvor det var aktuelt å gjennomføre undersøkelsen. Derfor har jeg heller ikke gått nærmere inn på andre nyere menigheters bakgrunn under avsnittet om menighetsdannelser. Metode Jeg har gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse. Denne metoden ga større mulighet til å få bredde/ nyanser i svarene enn et spørreskjema ville gjort. 8 av intervjuene ble gjennomført på menighetskontoret i ByMenigheten - Sandnes ved hjelp av en delvis åpen spørreguide, og jeg benyttet meg av diktafon. Alle informantene syntes det var ok at jeg brukte diktafon, noe som 5

6 var en stor fordel. Intervjuenes lengde varierte mellom 30 og 60 minutter. De fleste intervjuene ble gjort på et lyst, pent møterom eller på et ledig kontor. Begge rommene var godt egnet ved at vi fikk sitte i fred. Dessuten var informantene var kjent der. En kafè ville ikke vært noe godt alternativ; det ville blitt for urolig. Et intervju ble gjort etter gudstjenesten på et rom hvor det dessverre ble mye forstyrrelser og støy. Dette var lite ideelt. I analysen av intervjuene forsøkte jeg å finne hva som lå bak den enkeltes svar på de ulike spørsmålene; hvordan tenker de? Er det enkelte forskjeller med hensyn til kjønn og alder, eller er det uviktig i denne sammenhengen? På bakgrunn av dette trakk jeg noen konklusjoner. Deretter gjorde jeg en drøfting av enkelte tema. Informantene Jeg har gjennom en av menighetens prester gjort en stratifisert utvelging ut fra menighetens medlemsliste. Grunnen til det, var at jeg ville at utvalget i størst mulig grad skulle gjenspeile menighetens alderssammensetning. Utvalget består av 9 personer ( 5 menn og 4 kvinner ), med størst vekt på aldersgruppen år. Utvalget er ikke så stort, men representativt for menighetens medlemmer, og størrelsen er håndterlig i forhold til en 30 studiepoengs avhandling. Undersøkelsen ble kunngjort via menighetens hjemmeside og under kunngjøringer i gudstjenesten. Informantene ble deretter spurt om å delta via en telefonsamtale fra meg, og fikk tilsendt et informasjonsskriv om undersøkelsen hvor tid og sted også ble presisert. Jeg har bevisst valgt å anonymisere informantene mest mulig, siden deres identitet lett kan bli for gjenkjennelig for de som er kjent i miljøet. Informantenes navn er fiktive. Sitatene er gjengitt på bokmål. 6

7 Kapittel 2. Valgmenigheter Menighetsdannelser innenfor Den norske kirke At det dannes nye menigheter innenfor Den norske kirke er ikke noe nytt fenomen: Ettersom bosetningen har endret seg, har behovet for nye menigheter stadig meldt seg. Menighetene har tradisjonelt vært geografisk basert i sokn; dvs. at en hører til menigheten i det området hvor en bor. Unntaket er kategorialmenigheten der man hører til fordi en tilhører et spesielt befolkningssegment. Døvekirken, studentmenigheter og Forsvaret er eksempler på dette. Begrepet menighetsplanting har allikevel hatt en noe negativ klang innenfor Den Norske kirke, det har på en måte vært et begrep for frikirkene. Vedtaket på Kirkemøtet 2005 åpner for valgmenigheter; menigheter hvor en ikke velger tilhørighet ut fra bosted, men ut ifra andre kriterier. På flere steder er det i løpet av de senere år opprettet menighetslignende forsamlinger som forstår seg som en del av Den norske kirkes virksomhet, men som ikke er ordinære, geografisk avgrensede sokn. Noen av disse forsamlingene er tilknyttet landsomfattende frivillige kristelige organisasjoner, f. eks Normisjon, mens andre ikke har en slik tilknytning. Forsamlingene fungerer i regelen som gudstjenestefeirende fellesskap, med forvaltning av nattverd og dåp. I noen tilfeller har biskopene vært rådspurt og gitt sin anbefaling forut for etableringen av slike forsamlinger. Noen av biskopene har et etablert samarbeid med den enkelte forsamling, eller med den organisasjonen som forsamlingen tilhører, for bl. a. å regulere forholdet til den lokale soknemenighet. 2 Noen steder er også slike menigheter startet opp på oppdrag fra det lokale menighetsråd, slik tilfellet er med ByMenigheten - Sandnes ( den gang Lundehaugen menighet ), som etter søknad fra Stavanger bispedømmeråd i november 2005 ble godkjent av Kirkemøtet som Den norske kirkes første valgmenighet. Saksgangen i Den norske kirkes besluttende organer I sak KM 09/02 behandlet Kirkemøtet 2002 innstillingen fra kirke-stat-utvalget i Kirkerådet. Kirkemøtet bad der Kirkerådet om å arbeide videre med fem punkter i forlengelsen av kirkestat-utredningen Samme kirke ny ordning, som hadde et avsnitt om valgmenigheter. Her 2 Ole D. Hagesæther, Valgmenighet som en ny mulighet

8 står det at det kan være en viss åpning for å danne slike valgmenigheter, men det bør skje på bestemte vilkår. Kirkerådet ble bedt om å arbeide videre med blant annet organisering av kirken. Kirkemøtet 2003 drøftet utvidet hjemmel for forsøksarbeid både i sak KM 06/03 og i sak KM 13/03 under behandlingen av regelverk for valg til menighetsråd og bispedømmeråd og vedtok i sak KM 13/03 punkt 3: Kirkemøtet ber Kirkerådet fremskaffe generell lovhjemmel for forsøksvirksomhet i det kirkelige reformarbeid. Høsten 2004 la Kirke og Kulturdepartementet fram Ot.prp.nr. 30 Om lov om endringer i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke, der det var forslag om et tillegg til Kirkelovens 24 nytt sjette ledd: Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår fastsettes av Kirkemøtet. Kirkemøtet fikk på denne måten myndighet til å godkjenne forsøk og fastsette nærmere vilkår for godkjenning. Det bemerkes at loven bare gir hjemmel til å drive forsøk med valgmenigheter, ikke til å innføre dette som ordinær ordning. Valgmenigheter får ikke rett til økonomisk støtte fra stat, kommune eller fellesråd. I sak KM 11/04 behandlet Kirkemøtet 2004 Den norske kirkes identitet og oppdrag. I vedtaket legger Kirkemøtet frem sitt syn på behovet for å tenke nytt om arbeidsformer og organisering i kirken. I punkt 7 sier Kirkemøtet: Når kirkens formspråk kommer til kort i møte med samtiden, må kirken finne nye former og uttrykk i sin kommunikasjon. Når dens fellesskap oppleves ufullstendige, utfordres kirkens medlemmer til å finne nye former. 3 I sak BM 1/05 fastsatte Bispemøtet tre kriterier for menighetsbygging i Den norske kirke: dåp som medlemskriterium, at menigheten har ordinert prest som har ansvar for å forvalte ord og sakramenter, og at menigheten står under tilsyn av biskop. 4 Sak KM /05. Kirkemøtets vedtak 1. I medhald av kyrkjelova 24,6 delegerer Kyrkjemøtet til Kyrkjerådet å fastsetje regelverk for forsøksarbeid i samsvar med desse kriteria: i. Kyrkjelyden har dåp som medlemskriterium, jamfør BM 01/05, 1. ii. Kyrkjelyden deler visjonen til Den norske kyrkja slik Kyrkjemøtet uttrykkjer han. iii. Kyrkjelyden har ein ordinert prest som er ansvarleg for å forvalte ord og sakrament. 3 Kirkemøtet KM 9.1/05 Valkyrkjelydar. Saksorientering. ( ) 4 Bispemøtet Forsøk med alternative menighetsdannelser. ( ) 8

9 iv. Kyrkjelyden er villig til å ta ansvar for alle kyrkjelege handlingar for medlemane i kyrkjelyden. v. Kyrkjelyden står under tilsyn av biskopen i bispedømet der kyrkjelyden ligg. vi. Kyrkjelyden skal ha eit sokneråd valt av medlemane. vii. Det ligg føre eit forsvarleg økonomisk fundament for kyrkjelyden i forsøksperioden. viii. Det er avklart korleis ein skal løyse oppgåver som gjeld forvaltning og arbeidsgivaransvar, som til dømes kyrkjebokføring, tilsetjingar og rapportering, og kva slags avtalar som skal gjelde dersom valkyrkjelyden blir oppløyst. ix. Det er mogeleg å knyte valkyrkjelyden organisatorisk til dei regionale og/eller sentrale kyrkjelege organa. x. Det skal skipast ei styrings-/referansegruppe med representantar for lokalt, regionalt og sentralt kyrkjeleg organ som følgjer forsøket. xi. Forsøket skal evaluerast. 2. Kyrkjemøtet ber Kyrkjerådet om å innhente erfaringar frå tilsvarande forsøk i andre kyrkjer. 3. Kyrkjemøtet delegerer til Kyrkjerådet å godkjenne enkeltforsøk med valkyrkjelydar. 4. Kyrkjemøtet ber om å få rapport og evaluering frå forsøka til Kyrkjemøtet i ByMenigheten - Sandnes ( Lundehaugen menighet ) Visjon ByMenigheten - Sandnes har følgende visjon. at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. Arbeid Menigheten har sine gudstjenester på bydelshuset på Ganddal i Sandnes. Fra nyttår 2006 har de også en månedlig gudstjeneste i kulturhuset i Sandnes sentrum. Cellegruppene er basis i menigheten, og en oppfordrer til å være med i en slik gruppe. En ønsker at alle skal ha en tjeneste som svarer til deres nådegaver. Menigheten har mange tjenestegrupper, fra bønnegruppe til dekorgruppe som pynter lokalet til gudstjenesten. De har også startet opp med 5 Kirkemøtet KM 9/05. Valkyrkjelydar: ( ) 9

10 klyngegrupper, som er litt større grupper hvor en kan invitere med seg andre inn og delta i ulike aktiviteter, som turer, hobbyvirksomhet, samtale m.m. En søndag i måneden er satt av til klynger. ByMenigheten - Sandnes har et godt barnearbeid; under gudstjenestene på bydelshuset er det tilbud for ulike aldersgrupper, og i kulturhuset har barna sin egen gudstjeneste: Heilt konge. For ungdom har de Oasen som er et ungdomsarbeid for aldersgruppen 13 til 18 år hver fredag kveld. Dette er et samarbeid mellom Salem, Ebeneser og ByMenigheten - Sandnes. Egenart Menigheten har hentet inspirasjon fra Willow Creek. 6 En bruker moderne lovsang i gudstjenesten, og ulike team bytter på å lede lovsangen. Forkynnelsen beskrives av medlemmene som livsnær. De tradisjonelle tekstrekkene brukes ikke i gudstjenesten; man bruker gjerne tematekster. Cellegruppenes samlinger knyttes opp mot dette temaet, og gudstjenestelokalet pyntes også i henhold til det. Gudstjenesten har en ganske fri form, med en kjerne av Den norske kirkes liturgi. Litteraturen som selges gjennom menigheten er både fra Willow Creek, K-vekst 7 og fra andre steder, avhengig av hvilke kurs/ tema som er på plakaten i menigheten. Mens tradisjonelle statskirkemenigheter består av mange som er medlemmer i kraft av dåpen, som kanskje ikke har et veldig bevisst forhold til tro og sjelden eller aldri går til gudstjeneste, og en liten andel bekjennende, aktive kristne trosfellesskapet, er de som tilhører ByMenigheten bevisst troende eller i alle fall søkende. Her blir trosfellesskapet og menigheten så og si identiske. Som visjonen tilsier er ByMenigheten - Sandnes opptatt av å nå nye mennesker og føre dem inn i fellesskapet. Nye blir tilbudt å delta i en cellegruppe og 6 Menigheten Willow Creek Community Church i Chicago, USA er en kirke som har lykkes godt med å bygge en levende og voksende forsamling. De har blitt et begrep for kirker og forsamlinger som vil se mennesker finne frem til kristen tro. De legger vekt på å skape gudstjenester tilrettelagt for kirkefremmede, og de har en strategisk og byggende undervisning for menighetens medlemmer. Mange, både frivillige og kirkeledere, henter i dag inspirasjon fra Willow Creek, bl.a har flere av våre bispedømmer har sendt delegasjoner til USA. I Norge holdes det årlig store konferanser i regi av Willow Creek, og det er etablert ledernettverk rundt i landet. K-vekst er samarbeidspartner med Natural Church Development som er grunnlagt på forskning og analyser Christopher A. Schwarz og Christoph Schalk har gjort i kristne menigheter på alle kontinenter, uavhengig av kultur, konfesjonelt ståsted og åndelig profil. De utgir litteratur og ulike tester som brukes i kartlegging av menigheter, samt kurs. 10

11 relativt raskt spurt om å være med i en tjeneste. Med nye mennesker mener man både de som ikke tror og de som tror, men ikke er aktive kristne, selv om de er medlemmer i en menighet. Medlemsskap Når en melder seg inn i ByMenigheten, melder en seg samtidig ut av den lokale menighet. Medlemskapet er basert på dåp, og det er ingen medlemskontingent. Ved menighetsrådsvalget i mars 2006 hadde menigheten ca. 130 voksne medlemmer og 75 barn. Men mange flere deltar på gudstjenestene. Hjemmeside Menigheten har egen hjemmeside: Den driftes av frivillige, er informativ og fargerik og oppdateres jevnlig. Historikk Ganddal/ Lundehaugen-området tilhørte opprinnelig Høyland prestegjeld, som fra gammelt av tilsvarte Høyland kommune. Etter kommunesammenslåingen i 1965 til storkommunen Sandnes, ble soknegrensene gjennomgått. Resultatet ble tre prestegjeld, Sandnes, Gand og Høyland. Gand kirke med to prester dekket et område med mennesker. Dette området er i sterk vekst. Det er ventet at det om få år bor 4000 flere mennesker i området. Menigheten har derfor stått øverst på listen i bispedømmet for å få en ny prest. ByMenigheten Sandnes er en menighetsplanting ut fra Gand menighet i Sandnes. Både stab og menighetsråd hadde et sterkt ønske om å kunne inkludere stadig flere mennesker i et levende menighetsfellesskap. Blant annet rettet de oppmerksomheten mot Lundehaugen og resten av Ganddalsområdet. Her så en at blant de som jevnlig kom til gudstjeneste i Gandkirken var det forholdsvis få som kom fra dette området. Menighetsrådet begynte derfor å arbeide med tanken om et lokalt menighetsarbeid i området rundt Lundehaugen. Blant annet ble Bård Bakke, som selv satt i menighetsrådet på denne tiden, sammen med Egil Rise sendt på studietur til Willow Creek, for å hente impulser og idéer derfra. Menighetsrådet utnevnte en prosjektgruppe bestående av 5 ektepar, som skulle arbeide videre med saken. Utover våren 1997 hadde denne gruppen månedlige samlinger. Engasjementet var meget stort, og av praktiske grunner valgte gruppen å dele seg i to: en styringsgruppe og en bønnegruppe. Styringsgruppen fikk hovedansvaret for den videre planleggingen, og ganske snart ble noen felles drømmer og visjoner utkrystallisert: - ønsket om å nå nye mennesker med evangeliet 11

12 - drømmen om et menighetsfellesskap der alle får delta aktivt med sine gaver og evner - altså et deltagende fellesskap. Det var viktig for arbeidsgruppen at dette ble en folkebevegelse og en var i tvil om en skulle ansette prest eller en annen type medarbeider. Høsten 1997 fikk styringsgruppen anledning til å presentere sine visjoner og foreløpige planer for menighetsrådet i Gand. Rådet var veldig positive til det som ble presentert, og gav samtidig styringsgruppen et mandat til å arbeide videre med planer om en menighetsplanting på Lundehaugen. I 1998 arbeidet gruppen videre med planene. Et helt nytt menighetsråd hadde tatt over i Gand, og presten hadde reist til USA. Det nye rådet hadde ikke fått så mye oppdatering fra det gamle, og hadde mange spørsmål og innvendinger mot å starte en ny menighet. Dette bidro til at utviklingen tok lenger tid enn det gruppen hadde ønsket. Men etter hvert fikk en avklart disse spørsmålene, og da det ble aktuelt å ansette Helge Standal som prest og starte med gudstjenester var menighetsrådet positive til det. Det forrige menighetsrådet hadde gitt styringsgruppen ganske store fullmakter, og det nye rådet følte seg trolig også bundet av disse. Også for bispedømmet ble denne saken en nøtt : Under en visitas i Gand menighet uttrykte biskopen at han ønsket at styringsgruppen bestemte seg for hva de ønsket å være enten at Gand menighet ble delt, at de ble en del av Gand menighet eller at de ble selvstendige. Dette var i skiftet mellom to biskoper, og arbeidet var godt i gang da Baasland begynte som biskop. Styringsgruppen hadde definert seg som en menighet, men var i den formelle strukturen et underutvalg under Gand menighet. De hadde hele veien sendt rapporter fra sine møter og halvårsrapporter til Gand menighetsråd. Dåp og kirkestatistikk ble ført i kirkebøkene i Gand. Lundehaugen-gruppen søkte nå om å bli en forening, noe som fra Stavanger bispedømmeråds side kunne oppfattes som en distansering fra Den norske kirke; dette arbeidet lå jo fra begynnelsen av inn under Kirken, og nå ble det nærliggende å sammenligne med IMI-kirken i Stavanger, som også var en forening, med tilsyn fra biskop, men allikevel ikke en menighet under Den norske kirke. Dessuten var det bispedømmerådets oppgave å ivareta Gand menighet. I januar 1999 var Helge Standal, som tidligere var prest på Frøyland-Orstad, blitt ansatt som menighetsprest i 25% stilling. Han kjente alle i styringsgruppen, bodde i området og hadde samtalt mye med dem. Ansettelsen var mulig fordi styringsgruppen bandt seg til en givertjeneste på kr ,- dette første året. Skepsisen mot å ansette prest ble satt til side fordi Standal, som hadde jobbet mye med menighetsbygging, fremstod som en god kandidat. 12

13 Mye av motivasjonen deres hadde sin bakgrunn nettopp i samtaler med ham og arbeidet som var gjort på Frøyland-Orstad. Fra august samme år ble stillingen utvidet til 50%, og fra januar 2000 til 100%. 5. september 1999 ble den første gudstjenesten holdt i aulaen på Lundehaugen videregående skole med gudstjenester annenhver søndag videre i dette skoleåret. Man definerte seg nå som Lundehaugen menighet selv om arbeidet fortsatt formelt lå inn under Gand menighetsråd. Lokalene på skolen ble for små, og fra høsten 2000 ble gudstjenestene flyttet til Ganddal bydelshus. 8 Etter hvert kom det til mange som ikke bodde i området, og det ble derfor ikke naturlig å definere menigheten som geografisk menighet. Fra bispedømmerådets side ble det ytret sterke ønsker om at man knyttet seg til det geografiske soknet, men dette så man ikke lenger som noe alternativ, siden så mange fra andre områder søkte til menigheten. Løsningen både for menighetsråd og bispedømmeråd kom i 2004 da bispedømmerådet gjorde vedtak om å bevilge Gand menighet en toårig prosjektstilling fra januar 2005 for å arbeide fram en ny menighet i Ganddal-området. 9 Stavanger bispedømmeråd fattet følgende vedtak vedrørende Lundehaugen menighet: 1. Stavanger bispedømmeråd ser med glede og takknemlighet på at Lundehaugen menighet er vokst fram som en del av Den norske kirkes virksomhet i Stavanger bispedømme. 2. Stavanger bispedømmeråd ønsker å stimulere til og formalisere etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme. 3. Det inviteres til samtaler mellom Lundehaugen menighet, Gand menighet og Stavanger bispedømmeråd om bl.a. følgende: - styringsstruktur. - medlemskriterier. - lokalisering av Lundehaugen menighet og deling av Gand sokn. - Lundehaugen menighet som en bymenighet med et formelt mandat fra alle menighetene i Sandnes by. 10 Bispedømmerådet søkte Kultur- og kirkedepartementet i september 2004 om å få godkjent 8 ByMenigheten Sandnes. Historie: ( ) 9 Liv Huse Olsen, Norges første personsokn. Dagen : ( ) 10 ByMenigheten Sandnes. Vedtaket i bispedømmerådet: ( ) 13

14 menigheten som et forsøksprosjekt: Det søkes om godkjenning av et forsøksprosjekt der Lundehaugen menighet blir en bymenighet for Sandnes, knyttet til et ikke- geografisk sokn. Denne bymenigheten får en demokratisk struktur, samt medlemskriterier og tilsettingsordninger som er identiske med det som gjelder for de øvrige menigheter i Den norske kirke. 11 Stavanger bispedømmeråd søkte Kirkemøtet på nytt om å få Lundehaugen som et forsøksprosjekt som valgmenighet. Søknaden ble innvilget på Kirkemøtet I dag er ByMenigheten - Sandnes den eneste menigheten innenfor Den Norske kirke som kommer inn under kategorien Valgmenighet. 12 Navneendringen fra Lundehaugen menighet til ByMenigheten Sandnes har sin bakgrunn i at en ønsker å være en menighet for byen, og i februar 2006 ble den første gudstjenesten i kulturhuset i Sandnes holdt med rundt 400 deltakere. Stavanger bispedømme om Lundehaugen menighet 13 Lundehaugen menighet ble startet som et underutvalg i Gand menighet. I Stavanger bispedømme var Lundehaugen menighet det eneste eksempelet på det som kunne bli formalisert som en personmenighet. 14 Menigheten utviklet seg slik at menigheten nå definerer Sandnes by som sitt geografiske virksomhetsområde. Dessuten har en betydelig andel av menighetsdeltakerne kirkelig tilhørighet utenfor Gand sokn. Denne utviklingen har gjort det uaktuelt å knytte menigheten til et bestemt geografisk sokn. Stavanger bispedømmeråd forespurte gjentatte ganger Lundehaugen menighet om det var mulig, i forståelse med Gand menighetsråd, å knytte menigheten til det geografiske soknet. Både menighetsmøtet og styringsgruppen for menigheten la til grunn at dette ikke var mulig. De fant det ikke naturlig å ta ansvar for kasualia i et bestemt geografisk område men svarte at de gjerne utfører gjerne dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd for dem som velger å 11 Kirkerådet. 62/05. Valgmenigheter herunder delegering av forsøk med valgmenigheter: ( ) 12 Steen Sørensen, Kirkens utfordring s Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 14 Begrepet personmenighet anvendes for menigheter som består av en persongruppe som selv velger å høre til menigheten. En personmenighet vil være forskjellig fra en kategorialmenighet fordi menighetsdeltakerne i personmenigheten har tilknytning til menigheten ut fra egne menighetspreferanser og ikke ut fra sin livssituasjon. 14

15 høre til menigheten. Lundehaugen menighet har en form og et innhold som rekrutterer aktive deltagere fra et stort geografisk område. Ved å knytte virksomheten til et geografisk sokn, ville menigheten ha stått i fare for å gi aktuelle deltagere inntrykk av at de ikke lenger hører til i menigheten. Lundehaugen menighet er bygd opp ut fra en sterk visjon om å skape engasjerte etterfølgere. Denne visjonen er bestemmende for virksomheten i menigheten. Stavanger bispedømmeråd arbeider for å sikre at også denne typen målrettet menighetsarbeid får sin plass innenfor Den norske kirke, og ikke tvinges inn i en alternativ bevegelse ved siden av kirken. Bispedømmerådet vil forhindre at nødvendig og ønsket fornyelse innen menighetslivet må organisere seg som en organisasjonsvirksomhet ved siden det ordinære menighetslivet. Lundehaugen menighet har en teologi, en visjon og en arbeidsmåte som både er ønsket og villet av Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd. Menigheten har fått et uttrykk og en form som ikke automatisk lar seg innpasse i forståelsen av den tradisjonelle folkekirke- og soknemenigheten. Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd er likevel av den klare oppfatning at den geografiske soknemenigheten er det vanligste redskap for å være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Samtidig ser de at Lundehaugen menighet lykkes i å få en stor gruppe mennesker i tale, beholde dem i vår kirke og setter dem i stand til å bli aktive etterfølgere. Dette gjøres gjennom en klar visjon, gode strategier og en målrettet ansvarliggjøring av dem som hører til i menigheten. Lundehaugen menighet er ingen protestmenighet. Den er ikke skapt ut fra noe ønske om konfrontasjon eller underkjennelse av arbeidet i soknemenighetene. De anser seg selv som en supplerende menighet med en berettiget plass ved siden av soknemenighetene. 15 Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme I Stavanger bispedømme har det de senere årene vokst fram en rekke nye menigheter. Stavanger bispedømmeråd ønsker å stimulere til og formalisere etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme. I flere andre bispedømmer går menighetsutviklingen i motsatt retning: Menigheter slås sammen til større enheter. Noe av årsaken til utviklingen i Stavanger er nok at det er mange utbyggingsområder der hvor folketallet øker raskt. Sandnes er for eksempel Norges raskest voksende by. 15 Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 15

16 Som en følge av dette ønsket gjorde Stavanger bispedømmeråd vedtak om at en arbeidsgruppe bl.a. skulle utrede behovet for endring og fornyelse av menighetsstrukturer, vurdere modeller for å gi ulike menighetstyper som ikke utgjør et geografisk sokn en ordnet plass innen Den norske kirke, utarbeide en strategi/framgangsmåte for etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme og gi innspill til det nasjonale kirkelige reformarbeidet. Fra denne utredningen har jeg hentet følgende: Utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Stavanger bispedømmeråd. Utdrag: Rogaland fylke, og da særlig Stavanger og Nord-Jæren, er utbyggingsområder med en jevn befolkningsvekst. Flesteparten av de nye menighetene finnes i nyetablerte boligområder. Disse boligområdene ligger gjerne innenfor et avgrenset område av ett eller flere sokn, og det oppleves av mange som ønskelig og tjenlig å opprette en egen menighet i området. Flere forsamlinger knyttet til de kristelige organisasjonene i bispedømmet framstår som menigheter. Det kan spørres om en større fleksibilitet i den formelle strukturen for Den norske kirke kunne ha medført at flere av disse menighetene formelt sett ville ha blitt innlemmet i Den norske kirke. En menighet er i kirkelovens forstand et sokn. De nye menighetene i Stavanger bispedømme er av ulike årsaker ikke sokn. Dette innebærer at disse menighetene ikke direkte er regulert av kirkeloven og mangler en tydelig plassering innenfor den kirkelige struktur. Stavanger bispedømme har som målsetting at de nye menighetene skal få en formell, tydelig og enhetlig plass i Den norske kirkes lovverk og struktur. Dette gjelder i forhold til både rådsog embetsstrukturen i Den norske kirke. 16 I Strategidokumentet for Stavanger bispedømme står det bl.a. at en ønsker menigheter som har bred deltagelse av ansatte og frivillige i gudstjenestearbeidet, som er frimodig nyskapende ved å ta i bruk ulike kulturelle uttrykk i formidlingen til mennesker i vår tid, med en forkynnelse som er engasjerende i form og tydelig i innhold, og som utløser personlig fromhetsliv og kristent samfunnsengasjement. En ønsker menigheter som bygger ut smågrupper der mennesker møter hverandre for å dele evangeliet, for å gi og ta imot omsorg og rekruttere nye, og som etablerer lavterskeltilbud for ulike aldersgrupper og behov. En ønsker en aktiv bruk av Alphakurs og andre arbeidsformer som fremmer vekst, frigjør 16 Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 16

17 nådegaver og skaper tilhørighet. 17 beskrivelsen. ByMenigheten Sandnes passer godt til denne 17 Strategidokument for Stavanger bispedømme 17

18 Kapittel 3. Analyse av intervjuene Informantenes bakgrunn Bosetningsmønster 3 av informantene hadde vært med i menigheten siden starten; andre mellom 1 og 4 år. Av de som tidligere hadde vært aktive i menighet tidligere, har alle flyttet til området, enten innenfor Sandnes-området eller fra andre steder. 2 av informantene er oppvokst i Sandnes-området. De fleste bor innenfor Lundehaugen/ Ganddal-området, men noen bor også litt lengre unna. Tidligere aktivitet Alle de spurte, nær som to, hadde vært aktive i annen menighet tidligere. De fleste innenfor Den norske kirke, noen i andre menigheter. Hva legger de i begrepet å være aktiv? En av informantene, Tom, sier: Jeg var ikke aktiv, men jeg gikk i menighet. Der gikk jeg på nesten alle gudstjenestene. En kan spørre seg hva som ligger bak en slik vurdering; er ikke det å delta i gudstjenestene i menigheten å være aktiv? Kanskje defineres det å delta i gudstjenester som en passiv, mottagende posisjon mens det å ha en tjeneste i menigheten, det at det er behov for en, enten det er i forbindelse med gudstjenesten eller i det øvrige menighetsliv mer som aktivt, givende. Tom føler at det å være kristen har fått ny betydning etter at han begynte i ByMenigheten. Han føler ikke at han er på besøk men hjemme i menigheten. Da jeg spurte hva som fikk ham til å føle tilhørighet til menigheten var svaret: Jeg føler liksom at jeg er kommet i en menighet, at jeg er kommet hjem på en måte. Jeg føler at denne menigheten har fornyet kristenlivet mitt. Når jeg begynte ble jeg veldig godt kjent med de som var der. En annen ting er at jeg ble spurt om å gjøre ting i menigheten. Jeg fikk et medeierskap i menigheten, følte at jeg fikk et eierforhold. Hvordan kom de i kontakt med menigheten? Informantene hadde kommet i kontakt med menigheten via bekjente, familie eller gjennom avisen. Noen søkte til menigheten i forbindelse med flytting. Kjetil hadde blitt med i en cellegruppe og ble spurt om å hjelpe til på en av aktivitetene i menigheten. Kjersti og hennes mann ønsket å bli med i en menighet og hadde besøkt flere menigheter for å se om de fant et sted de kunne tenke seg å gå. Hva ligger bak ønsket om å prøve en menighet? Tradisjonelt vil en automatisk, som medlem i Den norske kirke, tilhøre en menighet når en flytter til et sted. Flere av mine informanter hadde tidligere gått i andre 18

19 typer menigheter, og ville kanskje ikke søkt seg til en tradisjonell statskirkemenighet uansett. Det finnes mange ulike menigheter i Stavanger/ Sandnes-området, noe som gjør at en faktisk har flere valgmuligheter. Og kanskje er det nettopp alle valgmulighetene som fører til kravet om at menigheten en går i skal ha en form som passer en dersom det i det hele tatt skal være aktuelt å gå der. Som Arne sier: Jeg synes ikke en skal gå i en menighet hvor en ikke liker seg. Det å ha venner og bekjente som er med i menigheter som har en lignende profil kan også spille inn. Det kan være inspirerende å høre fra livet i disse menighetene, noe som kan fremkalle et ønske om selv å bli med i en lignende menighet. Vi var med en bekjent, han hadde hørt om Lundehaugen. Og han hadde hørt det via en som bor i Oslo og går i Storsalen og hadde hørt om Lundehaugen der. Så skulle vi gå og se, da, og så kom vi med. Vi har vært innom andre menigheter før for å se, og det var ikke noe som tiltrakk oss sånn veldig. Vi følte at det var så streng form på det. Ikke så inkluderende. ( Kjersti ) Arne hadde gått i IMI-kirken i Stavanger og var bevisst på at dette var den type menighet han ønsket å gå i. Dersom ByMenigheten ikke hadde eksistert, ville han trolig fortsatt i IMIkirken. Når Arne og kona fikk barn ønsket de å gå i en menighet i nærområdet, men samtidig skulle denne menigheten ha en del likhetstrekk med IMI-kirken. Det er en veldig klart definert historie. Jeg og kona har gått i IMI-kirken i mange år, vi flyttet til Sandnes og vi har gått litt innom Lundehaugen, vi har venner og familie der og har vært innom av og til. Så begynte vi å tenke på familieplanlegging og da var det naturlig å finne en menighet som var i nærområdet, ikke et par mil unna. Da var det to menigheter i Rogaland som vi kunne tenke oss å gå i, det var Lundehaugen og IMI-kirken. Vi hører jo til en annen del av byen, så vi hører jo ikke til på Lundehaugen. På spørsmål om hvilken type menighet han ville valgt dersom han skulle flytte, svarer han: Typisk en menighet a la IMI-kirken, hvor en har dåp, bryllup, etc. En valgmenighet ville nok vært alternativet. ( Arne ) Hans, som tidligere har hatt tilknytning til Storsalen, er godt kjent med Willow Creeks tankegods. Han mener at noe av grunnen til at han og kona begynte i Lundehaugen nettopp er at en del av Willow Creek-elementene er ting de også finner igjen i denne menigheten. Vi gikk nok på et par gudstjenester i Gand, men så var det kona som hørte nyss om denne menigheten som var startet på Lundehaugen, og akkurat hvor hun hørte det, husker jeg ikke. Lederne har hentet inspirasjon fra Willow Creek både i Storsalen og her. Begge er menigheter som involverer veldig mange av de som går der. Det er nokså likt. Så er det dette med tilhørighet, kursvirksomhet, utvikling av gudstjenesten, nådegavebasert tjeneste er noe som går igjen i begge to. Det var kanskje derfor vi begynte her. ( Hans ) 19

20 Hva var det som tiltalte dem ved menigheten? Gudstjenesten Gudstjenestene i Bymenigheten er lagt opp annerledes enn Den norske kirkes gudstjenester tradisjonelt. Det benyttes ofte tematekster i prekenen, og stilen er friere, samtidig som elementer fra den tradisjonelle gudstjenesten er med. Kyrie er for eksempel erstattet med sang, og en bruker mye lovsang 18. Man har band som spiller, tekster kommer på skjerm på veggen sammen med smakfulle bakgrunnsbilder og en kreativ gruppe i menigheten pynter lokalene etter dagens tema. Fordi om Den norske kirkes liturgi ligger i bunnen av gudstjenesten, har den et mer frikirkelig preg, og friheten i forhold til liturgi kombinert med at ulike grupper deler ansvaret for deler av gudstjenesten, gjør at den ikke er lik fra gang til gang. Det er jo en veldig fri form, med en kjerne av vanlig liturgi og vanlig gudstjeneste. Det setter jeg veldig pris på, at vi kan veksle mellom det faste og det mer frie. ( Ottar ) Han forteller også at gudstjenesteformen i ByMenigheten ligger nært opp til Frikirkens gudstjenester. Gudstjenesten beskrives som et lavterskeltilbud. Og menigheten legger stor vekt på å nå nye mennesker. Det ligger i visjonen, medarbeiderne på gudstjenestene oppdras til å tenke på det; pynting, lyd, lys osv. er bra. 19 Nettopp frisk gudstjenesteform er noe som flere trekker frem. For de fleste har gudstjenesten vært det første møtet med menigheten, og førsteinntrykket er alltid viktig. Flere av informantene har tidligere vært med i forsamlinger med en løsere møte/ gudstjenesteform enn Den norske kirke tradisjonelt har. De har sjelden eller aldri gått i sin lokale soknemenighet, og da kan det være en positiv overraskelse å møte denne gudstjenesteformen innenfor Kirken. Arne sier: Jeg er oppvokst på et av bedehusene her, og der var det relativt moderne i den tida. Vi var liksom litt friske. Og den menigheten jeg hørte til, har jeg aldri gått i. Bodil har tidligere vært borti en gren av trosbevegelsen, der det kun ble lagt vekt på de lyse sidene ved livet. Dette stemte ikke med hennes oppfatning av virkeligheten. Hun har en opplevelse av at gudstjenesten og forkynnelsen i ByMenigheten favner hele hennes liv, både i gode og onde dager: 18 En definisjon av lovsang finner en i en artikkel av Tove Rustan Skaar i Ung Teologi 1/06: Språk og innhold i den nye lovsangtradisjonen. 19 Sørensen, Kirkens utfordring. s.84 20