TILHØRIGHET TIL EN VALGMENIGHET En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILHØRIGHET TIL EN VALGMENIGHET En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet )"

Transkript

1 TILHØRIGHET TIL EN VALGMENIGHET En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet ) Innholdsfortegnelse Forord...2 Kapittel 1. Innledning...3 Bakgrunn for oppgaven...3 Bakgrunn for tema og problemstilling...4 Problemstilling...5 Avgrensning...5 Metode...5 Kapittel 2. Valgmenigheter...7 Menighetsdannelser innenfor Den norske kirke...7 Saksgangen i Den norske kirkes besluttende organer...7 ByMenigheten - Sandnes ( Lundehaugen menighet )...9 Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme...15 Kapittel 3. Analyse av intervjuene...18 Informantenes bakgrunn...18 Hvordan kom de i kontakt med menigheten?...18 Hva var det som tiltalte dem ved menigheten?...20 Cellegrupper...26 Rekruttering til menigheten...27 Aktiviteter...29 Forholdet ansatte/ menighet...30 Er Bymenigheten Sandnes en eksklusiv menighet?...31 Forholdet til Den Norske kirke...32 Hva er det å være kirke?...35 Tilhørighet geografisk betinget eller ikke?...36 Økonomi...39 Sammenfatning...42 Har jeg fått svar på det jeg ønsket å finne ut med denne undersøkelsen?...43 Konklusjon: Viktige faktorer for at informantene har valgt ByMenigheten - Sandnes...44 Kap. 4. Drøfting...46 Hvilken kirkeforståelse og menighetsforståelse ligger bak henholdsvis folkekirkemenigheten og ByMenigheten Sandnes?...46 Geografisk organisering en teologisk begrunnet ordning?...50 Kan det at man velger en menighet være uttrykk for en moderne eller postmoderne individualisme?...52 Gudstjenesten i ByMenigheten Sandnes som uttrykk for en postmoderne identitet?...54 Kap. 5. Veien videre...57 By-menigheter...57 Løsrivelse fra Den norske kirke...59 Begrensninger ved undersøkelsen...60 Etterord...60 Litteratur...61 Vedlegg: Spørreguide

2 Forord Litt om arbeidet med avhandlingen: I samarbeid med veileder Harald Hegstad begynte jeg allerede i november 2005 å arbeide med tema, problemstilling, intervjuguide og meldeskjema til Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste. På forhånd hadde jeg kontaktet Lundehaugen menighet i Sandnes for å spørre om å få gjennomføre en spørreundersøkelse, noe de var positive til. Dermed var alt det formelle i orden når vårsemesteret 2006 startet, noe jeg er svært takknemlig for. I februar 2006 gjennomførte jeg 10 intervjuer i menigheten, som nå hadde byttet navn til ByMenigheten - Sandnes. Samtidig oppholdt jeg meg noen dager i menigheten, snakket med ansatte og medlemmer og var med på gudstjeneste og en tur langs strendene på Sola sammen med en klyngegruppe i menigheten. Deretter fulgte mye arbeid med å skrive ut og analysere intervjuene, samle mer bakgrunnsstoff og litteratur og trekke konklusjoner. Jeg har også drøftet menighetsforståelse, geografisk organisering av menigheter, det å velge menighet og gudstjenestens form som uttrykk for postmoderne identitet. Dessuten har jeg vurdert ulike modeller for veien videre med valgmenigheter. Jeg vil rette en stor takk til Else Krogedal, som var utrolig gjestfri mot meg under oppholdet i Sandnes, til ansatte og medlemmer i Bymenigheten - Sandnes, som tok så godt imot meg og var positive til å bli intervjuet. Jeg vil også takke professor Harald Hegstad, som har veiledet meg gjennom prosessen med gode råd og innspill og faglig dyktighet. Åmot,

3 Kapittel 1. Innledning Bakgrunn for oppgaven De siste årene har det vært arbeidet for muligheten til å danne valgmenigheter innenfor Den norske kirke. Tanken har tiltalt meg; vi mennesker er ulike, og det er menighetene våre også. Gudstjenestene i Den Norske kirke samler kun en liten brøkdel av medlemmene. En del mennesker søker til andre menigheter enn den lokale menighet fordi de trives bedre der, kanskje fordi menigheten har tilbud de ikke finner i sin lokale menighet eller på grunn av teologisk uenighet. De har ikke muligheten til å påvirke menigheten de velger gjennom for eksempel menighetsrådsvalg slik som en har for eksempel i Danmark, hvor en har en ordning med soknebåndsløsning. Mange ønsker seg menigheter hvor ulike menighetsaktiviteter er samlet under ett tak. Modellen kirken om dagen, bedehuset om kvelden er ikke lenger så utbredt som den var i deler av landet. Bedehuset er på mange steder i ferd med å utspille sin rolle. Imidlertid vil jeg ikke påstå at dette er situasjonen i Sandnes-området. Her er bedehusene godt besøkt, og det er til og med bygget nye bedehus i senere år. I boka Levende menighet sier Rune Rasmussen: Kirke-/ bedehusmodellen er preget av de kristne organisasjoner der lekfolk og frivillighet har stått helt sentralt. Den enkelte troendes mulighet til deltagelse og lederskap har på sitt beste bidratt til å sette i stand enkeltpersoner til å ta leder- og arbeidsgiveransvar på lokalplanet Modellen fungerte godt i tidligere tider, men kan i dag vanskelig reproduseres og være en bærende og nyskapende modell for fremtiden...kirke-/bedehusmodellen faller igjennom i dag fordi den rett og slett ble formet og dannet for en helt annen type samfunn som var mindre komplekst. Tanken om at travle, moderne mennesker har tid og kapasitet til å operere på to arenaer samtidig, er nok stort sett illusorisk. 1 Disse endringene stiller i dag nye krav til kirkebygg og fellesskapsformer. Etter et besøk av Helge Standal i januar 2005, hvor han fortalte om arbeidet i daværende Lundehaugen menighet, ble jeg interessert i temaet Valgmenigheter og har siden fulgt med på det som er blitt skrevet i ulike fora. På kirkemøtet 2005 ble det gjort vedtak om Forsøksordning med valgmenigheter. Vedtaket er referert i kapittel 2. 1 Rune Rasmussen, Misjonerende menighet s

4 Bakgrunn for tema og problemstilling Jeg hadde et ønske om å gjøre et empirisk arbeid i semesteret som var avsatt til avhandling; et ønske om å møte mennesker i samtale om tema som er viktig for dem i deres dagligliv. Som allerede nevnt fattet jeg tidlig interesse for temaet valgmenigheter. Med Kirkemøtets vedtak om forsøksordning med valgmenigheter ble temaet enda mer interessant, og jeg bestemte meg for å gjøre en undersøkelse som kunne kaste lys over årsaker til at man innenfor Den norske kirke velger en annen menighet enn sin lokale soknemenighet. I den forbindelse var det interessant å se nærmere på ByMenigheten - Sandnes, nettopp fordi medlemmene av denne menigheten har gjort et slikt valg. De har ikke bare valgt å gå på gudstjenester og andre arrangementer utenfor sin lokale soknemenighet, men meldt seg ut av den og inn i det som foreløpig er Den norske kirkes eneste valgmenighet. Det er grunn til å tro at lignende årsaker vil ligge til grunn for at andre gjør tilsvarende valg. Derfor mener jeg denne undersøkelsen både kan være nyttig med tanke på oppstart av eventuelle andre valgmenigheter innenfor Den norske kirke og for tradisjonelle soknemenigheter: Hva er det mennesker i dag ønsker av menigheten? Siden forsøksordningen med valgmenigheter innenfor Den norske kirke er en ny ordning er dette et felt hvor det tidligere ikke er gjort empiriske studier. Jeg håper at denne undersøkelsen kan bidra til å kaste lys over ordningen, og at Bymenigheten - Sandnes kan finne den nyttig i sitt arbeid med å utvikle menigheten videre. Kanskje kan den også komme til nytte når ordningen skal evalueres. På bakgrunn av dette ble tema for min avhandling: Tilhørighet til en valgmenighet En empirisk undersøkelse i ByMenigheten - Sandnes ( tidligere Lundehaugen menighet ). Jeg ønsket som sagt å kaste lys over årsaker til at man innenfor Den norske kirke velger en annen menighet enn sin lokale soknemenighet. Nå hadde jeg valgt den menigheten jeg skulle undersøke. Hvilke mulige årsaker ville det være aktuelt å belyse? Det var viktig for meg at de til en viss grad var allmenne, slik at alle informantene kunne ha mulighet til å svare på dem. Gudstjenesten er en viktig del av menighetslivet. Den er også den delen av menighetslivet som kanskje opptar meg mest. Siden ByMenighetens gudstjenester har en litt annen form enn vi vanligvis finner i Den norske kirke og er godt besøkt, var dette et viktig og interessant moment til problemstillingen. Tilhørighet vil som regel være noe man har sammen med andre mennesker. En menighet består nettopp av mennesker. Derfor ville det være interessant å få vite noe om hvordan venner og bekjente spiller inn i den enkeltes forhold til 4

5 menigheten. Sandnes-området har et stort utvalg i menigheter, både innenfor og utenfor Den norske kirke. Hva er spesielt med ByMenigheten? Har den noe å tilby som ikke de andre menighetene i området har? Eller kan det være andre årsaker som jeg ikke har tenkt på? Ut fra disse spørsmålene formet jeg en problemstilling med underpunkter, som igjen dannet basis for en spørreguide ( se vedlegg ). Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvilke faktorer spiller inn for at man velger å tilhøre Bymenigheten Sandnes? -Er det forkynnelsen og gudstjenestens form som ligger til grunn? -Er det fordi venner eller bekjente er med i denne menigheten? -Er det tilbud som denne menigheten gir, og som man ikke får dekket andre steder? For eksempel innenfor barne/ ungdomsarbeid? -Eller er det andre årsaker? Avgrensning Tanken var først å gjøre en tilsvarende undersøkelse i en annen menighet hvor man selv velger å gå, uavhengig av soknegrenser, for eksempel Storsalen eller IMI-kirken, men jeg innså at det ville bli for omfattende i forhold til å begrense undersøkelsen til en menighet. Antall intervjuer ville måtte dobles, og materialet ville blitt for stort. Siden ByMenigheten - Sandnes så langt er den eneste menigheten i Den norske kirke som kommer inn under forsøksordningen med valgmenigheter, ble dette den eneste menigheten hvor det var aktuelt å gjennomføre undersøkelsen. Derfor har jeg heller ikke gått nærmere inn på andre nyere menigheters bakgrunn under avsnittet om menighetsdannelser. Metode Jeg har gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse. Denne metoden ga større mulighet til å få bredde/ nyanser i svarene enn et spørreskjema ville gjort. 8 av intervjuene ble gjennomført på menighetskontoret i ByMenigheten - Sandnes ved hjelp av en delvis åpen spørreguide, og jeg benyttet meg av diktafon. Alle informantene syntes det var ok at jeg brukte diktafon, noe som 5

6 var en stor fordel. Intervjuenes lengde varierte mellom 30 og 60 minutter. De fleste intervjuene ble gjort på et lyst, pent møterom eller på et ledig kontor. Begge rommene var godt egnet ved at vi fikk sitte i fred. Dessuten var informantene var kjent der. En kafè ville ikke vært noe godt alternativ; det ville blitt for urolig. Et intervju ble gjort etter gudstjenesten på et rom hvor det dessverre ble mye forstyrrelser og støy. Dette var lite ideelt. I analysen av intervjuene forsøkte jeg å finne hva som lå bak den enkeltes svar på de ulike spørsmålene; hvordan tenker de? Er det enkelte forskjeller med hensyn til kjønn og alder, eller er det uviktig i denne sammenhengen? På bakgrunn av dette trakk jeg noen konklusjoner. Deretter gjorde jeg en drøfting av enkelte tema. Informantene Jeg har gjennom en av menighetens prester gjort en stratifisert utvelging ut fra menighetens medlemsliste. Grunnen til det, var at jeg ville at utvalget i størst mulig grad skulle gjenspeile menighetens alderssammensetning. Utvalget består av 9 personer ( 5 menn og 4 kvinner ), med størst vekt på aldersgruppen år. Utvalget er ikke så stort, men representativt for menighetens medlemmer, og størrelsen er håndterlig i forhold til en 30 studiepoengs avhandling. Undersøkelsen ble kunngjort via menighetens hjemmeside og under kunngjøringer i gudstjenesten. Informantene ble deretter spurt om å delta via en telefonsamtale fra meg, og fikk tilsendt et informasjonsskriv om undersøkelsen hvor tid og sted også ble presisert. Jeg har bevisst valgt å anonymisere informantene mest mulig, siden deres identitet lett kan bli for gjenkjennelig for de som er kjent i miljøet. Informantenes navn er fiktive. Sitatene er gjengitt på bokmål. 6

7 Kapittel 2. Valgmenigheter Menighetsdannelser innenfor Den norske kirke At det dannes nye menigheter innenfor Den norske kirke er ikke noe nytt fenomen: Ettersom bosetningen har endret seg, har behovet for nye menigheter stadig meldt seg. Menighetene har tradisjonelt vært geografisk basert i sokn; dvs. at en hører til menigheten i det området hvor en bor. Unntaket er kategorialmenigheten der man hører til fordi en tilhører et spesielt befolkningssegment. Døvekirken, studentmenigheter og Forsvaret er eksempler på dette. Begrepet menighetsplanting har allikevel hatt en noe negativ klang innenfor Den Norske kirke, det har på en måte vært et begrep for frikirkene. Vedtaket på Kirkemøtet 2005 åpner for valgmenigheter; menigheter hvor en ikke velger tilhørighet ut fra bosted, men ut ifra andre kriterier. På flere steder er det i løpet av de senere år opprettet menighetslignende forsamlinger som forstår seg som en del av Den norske kirkes virksomhet, men som ikke er ordinære, geografisk avgrensede sokn. Noen av disse forsamlingene er tilknyttet landsomfattende frivillige kristelige organisasjoner, f. eks Normisjon, mens andre ikke har en slik tilknytning. Forsamlingene fungerer i regelen som gudstjenestefeirende fellesskap, med forvaltning av nattverd og dåp. I noen tilfeller har biskopene vært rådspurt og gitt sin anbefaling forut for etableringen av slike forsamlinger. Noen av biskopene har et etablert samarbeid med den enkelte forsamling, eller med den organisasjonen som forsamlingen tilhører, for bl. a. å regulere forholdet til den lokale soknemenighet. 2 Noen steder er også slike menigheter startet opp på oppdrag fra det lokale menighetsråd, slik tilfellet er med ByMenigheten - Sandnes ( den gang Lundehaugen menighet ), som etter søknad fra Stavanger bispedømmeråd i november 2005 ble godkjent av Kirkemøtet som Den norske kirkes første valgmenighet. Saksgangen i Den norske kirkes besluttende organer I sak KM 09/02 behandlet Kirkemøtet 2002 innstillingen fra kirke-stat-utvalget i Kirkerådet. Kirkemøtet bad der Kirkerådet om å arbeide videre med fem punkter i forlengelsen av kirkestat-utredningen Samme kirke ny ordning, som hadde et avsnitt om valgmenigheter. Her 2 Ole D. Hagesæther, Valgmenighet som en ny mulighet

8 står det at det kan være en viss åpning for å danne slike valgmenigheter, men det bør skje på bestemte vilkår. Kirkerådet ble bedt om å arbeide videre med blant annet organisering av kirken. Kirkemøtet 2003 drøftet utvidet hjemmel for forsøksarbeid både i sak KM 06/03 og i sak KM 13/03 under behandlingen av regelverk for valg til menighetsråd og bispedømmeråd og vedtok i sak KM 13/03 punkt 3: Kirkemøtet ber Kirkerådet fremskaffe generell lovhjemmel for forsøksvirksomhet i det kirkelige reformarbeid. Høsten 2004 la Kirke og Kulturdepartementet fram Ot.prp.nr. 30 Om lov om endringer i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke, der det var forslag om et tillegg til Kirkelovens 24 nytt sjette ledd: Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår fastsettes av Kirkemøtet. Kirkemøtet fikk på denne måten myndighet til å godkjenne forsøk og fastsette nærmere vilkår for godkjenning. Det bemerkes at loven bare gir hjemmel til å drive forsøk med valgmenigheter, ikke til å innføre dette som ordinær ordning. Valgmenigheter får ikke rett til økonomisk støtte fra stat, kommune eller fellesråd. I sak KM 11/04 behandlet Kirkemøtet 2004 Den norske kirkes identitet og oppdrag. I vedtaket legger Kirkemøtet frem sitt syn på behovet for å tenke nytt om arbeidsformer og organisering i kirken. I punkt 7 sier Kirkemøtet: Når kirkens formspråk kommer til kort i møte med samtiden, må kirken finne nye former og uttrykk i sin kommunikasjon. Når dens fellesskap oppleves ufullstendige, utfordres kirkens medlemmer til å finne nye former. 3 I sak BM 1/05 fastsatte Bispemøtet tre kriterier for menighetsbygging i Den norske kirke: dåp som medlemskriterium, at menigheten har ordinert prest som har ansvar for å forvalte ord og sakramenter, og at menigheten står under tilsyn av biskop. 4 Sak KM /05. Kirkemøtets vedtak 1. I medhald av kyrkjelova 24,6 delegerer Kyrkjemøtet til Kyrkjerådet å fastsetje regelverk for forsøksarbeid i samsvar med desse kriteria: i. Kyrkjelyden har dåp som medlemskriterium, jamfør BM 01/05, 1. ii. Kyrkjelyden deler visjonen til Den norske kyrkja slik Kyrkjemøtet uttrykkjer han. iii. Kyrkjelyden har ein ordinert prest som er ansvarleg for å forvalte ord og sakrament. 3 Kirkemøtet KM 9.1/05 Valkyrkjelydar. Saksorientering. ( ) 4 Bispemøtet Forsøk med alternative menighetsdannelser. ( ) 8

9 iv. Kyrkjelyden er villig til å ta ansvar for alle kyrkjelege handlingar for medlemane i kyrkjelyden. v. Kyrkjelyden står under tilsyn av biskopen i bispedømet der kyrkjelyden ligg. vi. Kyrkjelyden skal ha eit sokneråd valt av medlemane. vii. Det ligg føre eit forsvarleg økonomisk fundament for kyrkjelyden i forsøksperioden. viii. Det er avklart korleis ein skal løyse oppgåver som gjeld forvaltning og arbeidsgivaransvar, som til dømes kyrkjebokføring, tilsetjingar og rapportering, og kva slags avtalar som skal gjelde dersom valkyrkjelyden blir oppløyst. ix. Det er mogeleg å knyte valkyrkjelyden organisatorisk til dei regionale og/eller sentrale kyrkjelege organa. x. Det skal skipast ei styrings-/referansegruppe med representantar for lokalt, regionalt og sentralt kyrkjeleg organ som følgjer forsøket. xi. Forsøket skal evaluerast. 2. Kyrkjemøtet ber Kyrkjerådet om å innhente erfaringar frå tilsvarande forsøk i andre kyrkjer. 3. Kyrkjemøtet delegerer til Kyrkjerådet å godkjenne enkeltforsøk med valkyrkjelydar. 4. Kyrkjemøtet ber om å få rapport og evaluering frå forsøka til Kyrkjemøtet i ByMenigheten - Sandnes ( Lundehaugen menighet ) Visjon ByMenigheten - Sandnes har følgende visjon. at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. Arbeid Menigheten har sine gudstjenester på bydelshuset på Ganddal i Sandnes. Fra nyttår 2006 har de også en månedlig gudstjeneste i kulturhuset i Sandnes sentrum. Cellegruppene er basis i menigheten, og en oppfordrer til å være med i en slik gruppe. En ønsker at alle skal ha en tjeneste som svarer til deres nådegaver. Menigheten har mange tjenestegrupper, fra bønnegruppe til dekorgruppe som pynter lokalet til gudstjenesten. De har også startet opp med 5 Kirkemøtet KM 9/05. Valkyrkjelydar: ( ) 9

10 klyngegrupper, som er litt større grupper hvor en kan invitere med seg andre inn og delta i ulike aktiviteter, som turer, hobbyvirksomhet, samtale m.m. En søndag i måneden er satt av til klynger. ByMenigheten - Sandnes har et godt barnearbeid; under gudstjenestene på bydelshuset er det tilbud for ulike aldersgrupper, og i kulturhuset har barna sin egen gudstjeneste: Heilt konge. For ungdom har de Oasen som er et ungdomsarbeid for aldersgruppen 13 til 18 år hver fredag kveld. Dette er et samarbeid mellom Salem, Ebeneser og ByMenigheten - Sandnes. Egenart Menigheten har hentet inspirasjon fra Willow Creek. 6 En bruker moderne lovsang i gudstjenesten, og ulike team bytter på å lede lovsangen. Forkynnelsen beskrives av medlemmene som livsnær. De tradisjonelle tekstrekkene brukes ikke i gudstjenesten; man bruker gjerne tematekster. Cellegruppenes samlinger knyttes opp mot dette temaet, og gudstjenestelokalet pyntes også i henhold til det. Gudstjenesten har en ganske fri form, med en kjerne av Den norske kirkes liturgi. Litteraturen som selges gjennom menigheten er både fra Willow Creek, K-vekst 7 og fra andre steder, avhengig av hvilke kurs/ tema som er på plakaten i menigheten. Mens tradisjonelle statskirkemenigheter består av mange som er medlemmer i kraft av dåpen, som kanskje ikke har et veldig bevisst forhold til tro og sjelden eller aldri går til gudstjeneste, og en liten andel bekjennende, aktive kristne trosfellesskapet, er de som tilhører ByMenigheten bevisst troende eller i alle fall søkende. Her blir trosfellesskapet og menigheten så og si identiske. Som visjonen tilsier er ByMenigheten - Sandnes opptatt av å nå nye mennesker og føre dem inn i fellesskapet. Nye blir tilbudt å delta i en cellegruppe og 6 Menigheten Willow Creek Community Church i Chicago, USA er en kirke som har lykkes godt med å bygge en levende og voksende forsamling. De har blitt et begrep for kirker og forsamlinger som vil se mennesker finne frem til kristen tro. De legger vekt på å skape gudstjenester tilrettelagt for kirkefremmede, og de har en strategisk og byggende undervisning for menighetens medlemmer. Mange, både frivillige og kirkeledere, henter i dag inspirasjon fra Willow Creek, bl.a har flere av våre bispedømmer har sendt delegasjoner til USA. I Norge holdes det årlig store konferanser i regi av Willow Creek, og det er etablert ledernettverk rundt i landet. K-vekst er samarbeidspartner med Natural Church Development som er grunnlagt på forskning og analyser Christopher A. Schwarz og Christoph Schalk har gjort i kristne menigheter på alle kontinenter, uavhengig av kultur, konfesjonelt ståsted og åndelig profil. De utgir litteratur og ulike tester som brukes i kartlegging av menigheter, samt kurs. 10

11 relativt raskt spurt om å være med i en tjeneste. Med nye mennesker mener man både de som ikke tror og de som tror, men ikke er aktive kristne, selv om de er medlemmer i en menighet. Medlemsskap Når en melder seg inn i ByMenigheten, melder en seg samtidig ut av den lokale menighet. Medlemskapet er basert på dåp, og det er ingen medlemskontingent. Ved menighetsrådsvalget i mars 2006 hadde menigheten ca. 130 voksne medlemmer og 75 barn. Men mange flere deltar på gudstjenestene. Hjemmeside Menigheten har egen hjemmeside: Den driftes av frivillige, er informativ og fargerik og oppdateres jevnlig. Historikk Ganddal/ Lundehaugen-området tilhørte opprinnelig Høyland prestegjeld, som fra gammelt av tilsvarte Høyland kommune. Etter kommunesammenslåingen i 1965 til storkommunen Sandnes, ble soknegrensene gjennomgått. Resultatet ble tre prestegjeld, Sandnes, Gand og Høyland. Gand kirke med to prester dekket et område med mennesker. Dette området er i sterk vekst. Det er ventet at det om få år bor 4000 flere mennesker i området. Menigheten har derfor stått øverst på listen i bispedømmet for å få en ny prest. ByMenigheten Sandnes er en menighetsplanting ut fra Gand menighet i Sandnes. Både stab og menighetsråd hadde et sterkt ønske om å kunne inkludere stadig flere mennesker i et levende menighetsfellesskap. Blant annet rettet de oppmerksomheten mot Lundehaugen og resten av Ganddalsområdet. Her så en at blant de som jevnlig kom til gudstjeneste i Gandkirken var det forholdsvis få som kom fra dette området. Menighetsrådet begynte derfor å arbeide med tanken om et lokalt menighetsarbeid i området rundt Lundehaugen. Blant annet ble Bård Bakke, som selv satt i menighetsrådet på denne tiden, sammen med Egil Rise sendt på studietur til Willow Creek, for å hente impulser og idéer derfra. Menighetsrådet utnevnte en prosjektgruppe bestående av 5 ektepar, som skulle arbeide videre med saken. Utover våren 1997 hadde denne gruppen månedlige samlinger. Engasjementet var meget stort, og av praktiske grunner valgte gruppen å dele seg i to: en styringsgruppe og en bønnegruppe. Styringsgruppen fikk hovedansvaret for den videre planleggingen, og ganske snart ble noen felles drømmer og visjoner utkrystallisert: - ønsket om å nå nye mennesker med evangeliet 11

12 - drømmen om et menighetsfellesskap der alle får delta aktivt med sine gaver og evner - altså et deltagende fellesskap. Det var viktig for arbeidsgruppen at dette ble en folkebevegelse og en var i tvil om en skulle ansette prest eller en annen type medarbeider. Høsten 1997 fikk styringsgruppen anledning til å presentere sine visjoner og foreløpige planer for menighetsrådet i Gand. Rådet var veldig positive til det som ble presentert, og gav samtidig styringsgruppen et mandat til å arbeide videre med planer om en menighetsplanting på Lundehaugen. I 1998 arbeidet gruppen videre med planene. Et helt nytt menighetsråd hadde tatt over i Gand, og presten hadde reist til USA. Det nye rådet hadde ikke fått så mye oppdatering fra det gamle, og hadde mange spørsmål og innvendinger mot å starte en ny menighet. Dette bidro til at utviklingen tok lenger tid enn det gruppen hadde ønsket. Men etter hvert fikk en avklart disse spørsmålene, og da det ble aktuelt å ansette Helge Standal som prest og starte med gudstjenester var menighetsrådet positive til det. Det forrige menighetsrådet hadde gitt styringsgruppen ganske store fullmakter, og det nye rådet følte seg trolig også bundet av disse. Også for bispedømmet ble denne saken en nøtt : Under en visitas i Gand menighet uttrykte biskopen at han ønsket at styringsgruppen bestemte seg for hva de ønsket å være enten at Gand menighet ble delt, at de ble en del av Gand menighet eller at de ble selvstendige. Dette var i skiftet mellom to biskoper, og arbeidet var godt i gang da Baasland begynte som biskop. Styringsgruppen hadde definert seg som en menighet, men var i den formelle strukturen et underutvalg under Gand menighet. De hadde hele veien sendt rapporter fra sine møter og halvårsrapporter til Gand menighetsråd. Dåp og kirkestatistikk ble ført i kirkebøkene i Gand. Lundehaugen-gruppen søkte nå om å bli en forening, noe som fra Stavanger bispedømmeråds side kunne oppfattes som en distansering fra Den norske kirke; dette arbeidet lå jo fra begynnelsen av inn under Kirken, og nå ble det nærliggende å sammenligne med IMI-kirken i Stavanger, som også var en forening, med tilsyn fra biskop, men allikevel ikke en menighet under Den norske kirke. Dessuten var det bispedømmerådets oppgave å ivareta Gand menighet. I januar 1999 var Helge Standal, som tidligere var prest på Frøyland-Orstad, blitt ansatt som menighetsprest i 25% stilling. Han kjente alle i styringsgruppen, bodde i området og hadde samtalt mye med dem. Ansettelsen var mulig fordi styringsgruppen bandt seg til en givertjeneste på kr ,- dette første året. Skepsisen mot å ansette prest ble satt til side fordi Standal, som hadde jobbet mye med menighetsbygging, fremstod som en god kandidat. 12

13 Mye av motivasjonen deres hadde sin bakgrunn nettopp i samtaler med ham og arbeidet som var gjort på Frøyland-Orstad. Fra august samme år ble stillingen utvidet til 50%, og fra januar 2000 til 100%. 5. september 1999 ble den første gudstjenesten holdt i aulaen på Lundehaugen videregående skole med gudstjenester annenhver søndag videre i dette skoleåret. Man definerte seg nå som Lundehaugen menighet selv om arbeidet fortsatt formelt lå inn under Gand menighetsråd. Lokalene på skolen ble for små, og fra høsten 2000 ble gudstjenestene flyttet til Ganddal bydelshus. 8 Etter hvert kom det til mange som ikke bodde i området, og det ble derfor ikke naturlig å definere menigheten som geografisk menighet. Fra bispedømmerådets side ble det ytret sterke ønsker om at man knyttet seg til det geografiske soknet, men dette så man ikke lenger som noe alternativ, siden så mange fra andre områder søkte til menigheten. Løsningen både for menighetsråd og bispedømmeråd kom i 2004 da bispedømmerådet gjorde vedtak om å bevilge Gand menighet en toårig prosjektstilling fra januar 2005 for å arbeide fram en ny menighet i Ganddal-området. 9 Stavanger bispedømmeråd fattet følgende vedtak vedrørende Lundehaugen menighet: 1. Stavanger bispedømmeråd ser med glede og takknemlighet på at Lundehaugen menighet er vokst fram som en del av Den norske kirkes virksomhet i Stavanger bispedømme. 2. Stavanger bispedømmeråd ønsker å stimulere til og formalisere etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme. 3. Det inviteres til samtaler mellom Lundehaugen menighet, Gand menighet og Stavanger bispedømmeråd om bl.a. følgende: - styringsstruktur. - medlemskriterier. - lokalisering av Lundehaugen menighet og deling av Gand sokn. - Lundehaugen menighet som en bymenighet med et formelt mandat fra alle menighetene i Sandnes by. 10 Bispedømmerådet søkte Kultur- og kirkedepartementet i september 2004 om å få godkjent 8 ByMenigheten Sandnes. Historie: ( ) 9 Liv Huse Olsen, Norges første personsokn. Dagen : ( ) 10 ByMenigheten Sandnes. Vedtaket i bispedømmerådet: ( ) 13

14 menigheten som et forsøksprosjekt: Det søkes om godkjenning av et forsøksprosjekt der Lundehaugen menighet blir en bymenighet for Sandnes, knyttet til et ikke- geografisk sokn. Denne bymenigheten får en demokratisk struktur, samt medlemskriterier og tilsettingsordninger som er identiske med det som gjelder for de øvrige menigheter i Den norske kirke. 11 Stavanger bispedømmeråd søkte Kirkemøtet på nytt om å få Lundehaugen som et forsøksprosjekt som valgmenighet. Søknaden ble innvilget på Kirkemøtet I dag er ByMenigheten - Sandnes den eneste menigheten innenfor Den Norske kirke som kommer inn under kategorien Valgmenighet. 12 Navneendringen fra Lundehaugen menighet til ByMenigheten Sandnes har sin bakgrunn i at en ønsker å være en menighet for byen, og i februar 2006 ble den første gudstjenesten i kulturhuset i Sandnes holdt med rundt 400 deltakere. Stavanger bispedømme om Lundehaugen menighet 13 Lundehaugen menighet ble startet som et underutvalg i Gand menighet. I Stavanger bispedømme var Lundehaugen menighet det eneste eksempelet på det som kunne bli formalisert som en personmenighet. 14 Menigheten utviklet seg slik at menigheten nå definerer Sandnes by som sitt geografiske virksomhetsområde. Dessuten har en betydelig andel av menighetsdeltakerne kirkelig tilhørighet utenfor Gand sokn. Denne utviklingen har gjort det uaktuelt å knytte menigheten til et bestemt geografisk sokn. Stavanger bispedømmeråd forespurte gjentatte ganger Lundehaugen menighet om det var mulig, i forståelse med Gand menighetsråd, å knytte menigheten til det geografiske soknet. Både menighetsmøtet og styringsgruppen for menigheten la til grunn at dette ikke var mulig. De fant det ikke naturlig å ta ansvar for kasualia i et bestemt geografisk område men svarte at de gjerne utfører gjerne dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd for dem som velger å 11 Kirkerådet. 62/05. Valgmenigheter herunder delegering av forsøk med valgmenigheter: ( ) 12 Steen Sørensen, Kirkens utfordring s Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 14 Begrepet personmenighet anvendes for menigheter som består av en persongruppe som selv velger å høre til menigheten. En personmenighet vil være forskjellig fra en kategorialmenighet fordi menighetsdeltakerne i personmenigheten har tilknytning til menigheten ut fra egne menighetspreferanser og ikke ut fra sin livssituasjon. 14

15 høre til menigheten. Lundehaugen menighet har en form og et innhold som rekrutterer aktive deltagere fra et stort geografisk område. Ved å knytte virksomheten til et geografisk sokn, ville menigheten ha stått i fare for å gi aktuelle deltagere inntrykk av at de ikke lenger hører til i menigheten. Lundehaugen menighet er bygd opp ut fra en sterk visjon om å skape engasjerte etterfølgere. Denne visjonen er bestemmende for virksomheten i menigheten. Stavanger bispedømmeråd arbeider for å sikre at også denne typen målrettet menighetsarbeid får sin plass innenfor Den norske kirke, og ikke tvinges inn i en alternativ bevegelse ved siden av kirken. Bispedømmerådet vil forhindre at nødvendig og ønsket fornyelse innen menighetslivet må organisere seg som en organisasjonsvirksomhet ved siden det ordinære menighetslivet. Lundehaugen menighet har en teologi, en visjon og en arbeidsmåte som både er ønsket og villet av Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd. Menigheten har fått et uttrykk og en form som ikke automatisk lar seg innpasse i forståelsen av den tradisjonelle folkekirke- og soknemenigheten. Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd er likevel av den klare oppfatning at den geografiske soknemenigheten er det vanligste redskap for å være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Samtidig ser de at Lundehaugen menighet lykkes i å få en stor gruppe mennesker i tale, beholde dem i vår kirke og setter dem i stand til å bli aktive etterfølgere. Dette gjøres gjennom en klar visjon, gode strategier og en målrettet ansvarliggjøring av dem som hører til i menigheten. Lundehaugen menighet er ingen protestmenighet. Den er ikke skapt ut fra noe ønske om konfrontasjon eller underkjennelse av arbeidet i soknemenighetene. De anser seg selv som en supplerende menighet med en berettiget plass ved siden av soknemenighetene. 15 Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme I Stavanger bispedømme har det de senere årene vokst fram en rekke nye menigheter. Stavanger bispedømmeråd ønsker å stimulere til og formalisere etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme. I flere andre bispedømmer går menighetsutviklingen i motsatt retning: Menigheter slås sammen til større enheter. Noe av årsaken til utviklingen i Stavanger er nok at det er mange utbyggingsområder der hvor folketallet øker raskt. Sandnes er for eksempel Norges raskest voksende by. 15 Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 15

16 Som en følge av dette ønsket gjorde Stavanger bispedømmeråd vedtak om at en arbeidsgruppe bl.a. skulle utrede behovet for endring og fornyelse av menighetsstrukturer, vurdere modeller for å gi ulike menighetstyper som ikke utgjør et geografisk sokn en ordnet plass innen Den norske kirke, utarbeide en strategi/framgangsmåte for etablering av nye menigheter i Stavanger bispedømme og gi innspill til det nasjonale kirkelige reformarbeidet. Fra denne utredningen har jeg hentet følgende: Utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Stavanger bispedømmeråd. Utdrag: Rogaland fylke, og da særlig Stavanger og Nord-Jæren, er utbyggingsområder med en jevn befolkningsvekst. Flesteparten av de nye menighetene finnes i nyetablerte boligområder. Disse boligområdene ligger gjerne innenfor et avgrenset område av ett eller flere sokn, og det oppleves av mange som ønskelig og tjenlig å opprette en egen menighet i området. Flere forsamlinger knyttet til de kristelige organisasjonene i bispedømmet framstår som menigheter. Det kan spørres om en større fleksibilitet i den formelle strukturen for Den norske kirke kunne ha medført at flere av disse menighetene formelt sett ville ha blitt innlemmet i Den norske kirke. En menighet er i kirkelovens forstand et sokn. De nye menighetene i Stavanger bispedømme er av ulike årsaker ikke sokn. Dette innebærer at disse menighetene ikke direkte er regulert av kirkeloven og mangler en tydelig plassering innenfor den kirkelige struktur. Stavanger bispedømme har som målsetting at de nye menighetene skal få en formell, tydelig og enhetlig plass i Den norske kirkes lovverk og struktur. Dette gjelder i forhold til både rådsog embetsstrukturen i Den norske kirke. 16 I Strategidokumentet for Stavanger bispedømme står det bl.a. at en ønsker menigheter som har bred deltagelse av ansatte og frivillige i gudstjenestearbeidet, som er frimodig nyskapende ved å ta i bruk ulike kulturelle uttrykk i formidlingen til mennesker i vår tid, med en forkynnelse som er engasjerende i form og tydelig i innhold, og som utløser personlig fromhetsliv og kristent samfunnsengasjement. En ønsker menigheter som bygger ut smågrupper der mennesker møter hverandre for å dele evangeliet, for å gi og ta imot omsorg og rekruttere nye, og som etablerer lavterskeltilbud for ulike aldersgrupper og behov. En ønsker en aktiv bruk av Alphakurs og andre arbeidsformer som fremmer vekst, frigjør 16 Stavanger bispedømmeråd. Utredning om menighetsutvikling fra arbeidsgruppe i Stavanger bispedømmeråd: ( ) 16

17 nådegaver og skaper tilhørighet. 17 beskrivelsen. ByMenigheten Sandnes passer godt til denne 17 Strategidokument for Stavanger bispedømme 17

18 Kapittel 3. Analyse av intervjuene Informantenes bakgrunn Bosetningsmønster 3 av informantene hadde vært med i menigheten siden starten; andre mellom 1 og 4 år. Av de som tidligere hadde vært aktive i menighet tidligere, har alle flyttet til området, enten innenfor Sandnes-området eller fra andre steder. 2 av informantene er oppvokst i Sandnes-området. De fleste bor innenfor Lundehaugen/ Ganddal-området, men noen bor også litt lengre unna. Tidligere aktivitet Alle de spurte, nær som to, hadde vært aktive i annen menighet tidligere. De fleste innenfor Den norske kirke, noen i andre menigheter. Hva legger de i begrepet å være aktiv? En av informantene, Tom, sier: Jeg var ikke aktiv, men jeg gikk i menighet. Der gikk jeg på nesten alle gudstjenestene. En kan spørre seg hva som ligger bak en slik vurdering; er ikke det å delta i gudstjenestene i menigheten å være aktiv? Kanskje defineres det å delta i gudstjenester som en passiv, mottagende posisjon mens det å ha en tjeneste i menigheten, det at det er behov for en, enten det er i forbindelse med gudstjenesten eller i det øvrige menighetsliv mer som aktivt, givende. Tom føler at det å være kristen har fått ny betydning etter at han begynte i ByMenigheten. Han føler ikke at han er på besøk men hjemme i menigheten. Da jeg spurte hva som fikk ham til å føle tilhørighet til menigheten var svaret: Jeg føler liksom at jeg er kommet i en menighet, at jeg er kommet hjem på en måte. Jeg føler at denne menigheten har fornyet kristenlivet mitt. Når jeg begynte ble jeg veldig godt kjent med de som var der. En annen ting er at jeg ble spurt om å gjøre ting i menigheten. Jeg fikk et medeierskap i menigheten, følte at jeg fikk et eierforhold. Hvordan kom de i kontakt med menigheten? Informantene hadde kommet i kontakt med menigheten via bekjente, familie eller gjennom avisen. Noen søkte til menigheten i forbindelse med flytting. Kjetil hadde blitt med i en cellegruppe og ble spurt om å hjelpe til på en av aktivitetene i menigheten. Kjersti og hennes mann ønsket å bli med i en menighet og hadde besøkt flere menigheter for å se om de fant et sted de kunne tenke seg å gå. Hva ligger bak ønsket om å prøve en menighet? Tradisjonelt vil en automatisk, som medlem i Den norske kirke, tilhøre en menighet når en flytter til et sted. Flere av mine informanter hadde tidligere gått i andre 18

19 typer menigheter, og ville kanskje ikke søkt seg til en tradisjonell statskirkemenighet uansett. Det finnes mange ulike menigheter i Stavanger/ Sandnes-området, noe som gjør at en faktisk har flere valgmuligheter. Og kanskje er det nettopp alle valgmulighetene som fører til kravet om at menigheten en går i skal ha en form som passer en dersom det i det hele tatt skal være aktuelt å gå der. Som Arne sier: Jeg synes ikke en skal gå i en menighet hvor en ikke liker seg. Det å ha venner og bekjente som er med i menigheter som har en lignende profil kan også spille inn. Det kan være inspirerende å høre fra livet i disse menighetene, noe som kan fremkalle et ønske om selv å bli med i en lignende menighet. Vi var med en bekjent, han hadde hørt om Lundehaugen. Og han hadde hørt det via en som bor i Oslo og går i Storsalen og hadde hørt om Lundehaugen der. Så skulle vi gå og se, da, og så kom vi med. Vi har vært innom andre menigheter før for å se, og det var ikke noe som tiltrakk oss sånn veldig. Vi følte at det var så streng form på det. Ikke så inkluderende. ( Kjersti ) Arne hadde gått i IMI-kirken i Stavanger og var bevisst på at dette var den type menighet han ønsket å gå i. Dersom ByMenigheten ikke hadde eksistert, ville han trolig fortsatt i IMIkirken. Når Arne og kona fikk barn ønsket de å gå i en menighet i nærområdet, men samtidig skulle denne menigheten ha en del likhetstrekk med IMI-kirken. Det er en veldig klart definert historie. Jeg og kona har gått i IMI-kirken i mange år, vi flyttet til Sandnes og vi har gått litt innom Lundehaugen, vi har venner og familie der og har vært innom av og til. Så begynte vi å tenke på familieplanlegging og da var det naturlig å finne en menighet som var i nærområdet, ikke et par mil unna. Da var det to menigheter i Rogaland som vi kunne tenke oss å gå i, det var Lundehaugen og IMI-kirken. Vi hører jo til en annen del av byen, så vi hører jo ikke til på Lundehaugen. På spørsmål om hvilken type menighet han ville valgt dersom han skulle flytte, svarer han: Typisk en menighet a la IMI-kirken, hvor en har dåp, bryllup, etc. En valgmenighet ville nok vært alternativet. ( Arne ) Hans, som tidligere har hatt tilknytning til Storsalen, er godt kjent med Willow Creeks tankegods. Han mener at noe av grunnen til at han og kona begynte i Lundehaugen nettopp er at en del av Willow Creek-elementene er ting de også finner igjen i denne menigheten. Vi gikk nok på et par gudstjenester i Gand, men så var det kona som hørte nyss om denne menigheten som var startet på Lundehaugen, og akkurat hvor hun hørte det, husker jeg ikke. Lederne har hentet inspirasjon fra Willow Creek både i Storsalen og her. Begge er menigheter som involverer veldig mange av de som går der. Det er nokså likt. Så er det dette med tilhørighet, kursvirksomhet, utvikling av gudstjenesten, nådegavebasert tjeneste er noe som går igjen i begge to. Det var kanskje derfor vi begynte her. ( Hans ) 19

20 Hva var det som tiltalte dem ved menigheten? Gudstjenesten Gudstjenestene i Bymenigheten er lagt opp annerledes enn Den norske kirkes gudstjenester tradisjonelt. Det benyttes ofte tematekster i prekenen, og stilen er friere, samtidig som elementer fra den tradisjonelle gudstjenesten er med. Kyrie er for eksempel erstattet med sang, og en bruker mye lovsang 18. Man har band som spiller, tekster kommer på skjerm på veggen sammen med smakfulle bakgrunnsbilder og en kreativ gruppe i menigheten pynter lokalene etter dagens tema. Fordi om Den norske kirkes liturgi ligger i bunnen av gudstjenesten, har den et mer frikirkelig preg, og friheten i forhold til liturgi kombinert med at ulike grupper deler ansvaret for deler av gudstjenesten, gjør at den ikke er lik fra gang til gang. Det er jo en veldig fri form, med en kjerne av vanlig liturgi og vanlig gudstjeneste. Det setter jeg veldig pris på, at vi kan veksle mellom det faste og det mer frie. ( Ottar ) Han forteller også at gudstjenesteformen i ByMenigheten ligger nært opp til Frikirkens gudstjenester. Gudstjenesten beskrives som et lavterskeltilbud. Og menigheten legger stor vekt på å nå nye mennesker. Det ligger i visjonen, medarbeiderne på gudstjenestene oppdras til å tenke på det; pynting, lyd, lys osv. er bra. 19 Nettopp frisk gudstjenesteform er noe som flere trekker frem. For de fleste har gudstjenesten vært det første møtet med menigheten, og førsteinntrykket er alltid viktig. Flere av informantene har tidligere vært med i forsamlinger med en løsere møte/ gudstjenesteform enn Den norske kirke tradisjonelt har. De har sjelden eller aldri gått i sin lokale soknemenighet, og da kan det være en positiv overraskelse å møte denne gudstjenesteformen innenfor Kirken. Arne sier: Jeg er oppvokst på et av bedehusene her, og der var det relativt moderne i den tida. Vi var liksom litt friske. Og den menigheten jeg hørte til, har jeg aldri gått i. Bodil har tidligere vært borti en gren av trosbevegelsen, der det kun ble lagt vekt på de lyse sidene ved livet. Dette stemte ikke med hennes oppfatning av virkeligheten. Hun har en opplevelse av at gudstjenesten og forkynnelsen i ByMenigheten favner hele hennes liv, både i gode og onde dager: 18 En definisjon av lovsang finner en i en artikkel av Tove Rustan Skaar i Ung Teologi 1/06: Språk og innhold i den nye lovsangtradisjonen. 19 Sørensen, Kirkens utfordring. s.84 20

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn» Vil ikke NLM automatisk bli en frikirke hvis en oppretter et trossamfunn? - Det er viktig å presisere at NLM oppretter et trossamfunn som et tilbud til

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset?

Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Bedehusbevegelsen i 2016 Fremtidsrettet og visjonær eller nostalgisk og forskanset? Historiske utviklingslinjer Det kirkelige tyngdepunkt har historisk vært forholdet mellom statskirken og en lavkirkelig

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Folkekirken mulighetenes kirke

Folkekirken mulighetenes kirke Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme

Detaljer

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014

Vi bygger kirke. Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein. Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Vi bygger kirke Haukås Nærkirke - Nærkirken for Hylkje, Almås, Haukås og Breistein Strategiplan for Haukås nærkirke 2011-2014 Revidert januar 2012 Evaluering av målene for 2011 medførte mindre justeringer

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

Etablering av nye menigheter i Den norske kirke

Etablering av nye menigheter i Den norske kirke Etablering av nye menigheter i Den norske kirke Et kirkerettslig perspektiv AV GUNNAR RØNNESTAD gunnar.ronnestad@lyse.net Innledning Den norske kirke skal være til stede i alle lokalsamfunn. Dette gjenspeiles

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

Handlingsplan 2014 2015

Handlingsplan 2014 2015 Handlingsplan 2014 2015 Tilbedelse Storsamlinger Studentmøter Øke gudstjenesteoppslutning Samarbeidet med BiG og Laget Videreutvikle gudstjenestene. Legge vinn på å involvere barn og ungdom. F13 er med

Detaljer

Valgmenighet alternativ og supplement

Valgmenighet alternativ og supplement Sigurd Haus og Svein Ingve Nødland Valgmenighet alternativ og supplement - evaluering av ByMenigheten-Sandnes Rapport IRIS - 2009/118 2 Forord ByMenigheten-Sandnes er et forsøk med valgmenighet i Den

Detaljer

Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen

Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen Kandidater til styre og valgkomite i Storsalen Valgkomiteen legger herved fram oversikt over kandidatene som stiller til valg ved årsmøtet i Storsalen 2010. Valgkomiteen er meget fornøyd med å presentere

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

Bymenigheten - Sandnes

Bymenigheten - Sandnes "at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet" Bymenigheten - Sandnes Årsmelding 2007 Deltagende fellesskap Bymenigheten -

Detaljer

TROSOPPLÆRING MED ALLE

TROSOPPLÆRING MED ALLE TROSOPPLÆRING MED ALLE HEL 2014 «Tilrettelagt trosopplæring» visjon og virkelighet (Del 1 v/inkluderingsrådgiver Leif Johannes Netland, Stavanger bispedømme) FORMÅL Inkludering og tilrettelegging er en

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KYRKJA KM 18/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15 april 2015 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14, KR 67/14 Saksdokument: KM 18.1/15 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker Regler for bruk

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer

BYKIRKA LILLEHAMMER. Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Sak 7/2013 LM. Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer Sak 7/2013 LM Søknad om medlemsskap fra Bykirka Lillehammer BYKIRKA LILLEHAMMER Søknad om medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn. Bykirka Lillehammer skal være en kirke i byen, for byen. Vi vil være til

Detaljer

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 740 670 630 480 GUDSTJENESTEDELTAGELSE - 2014 990 915 817 710 655 615 610 390 950 900 870 890 770 800 710 616 610 413 280 140 JAN FEBR MARS APRIL MAI JUN JUL

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

Ørnulf Axel Elseth. Curriculum vitae. Adresse Kalvedalsveien 47 5018 Bergen Fødselsdato 15. oktober 1952

Ørnulf Axel Elseth. Curriculum vitae. Adresse Kalvedalsveien 47 5018 Bergen Fødselsdato 15. oktober 1952 Ørnulf Axel Elseth Curriculum vitae Adresse Kalvedalsveien 47 5018 Bergen Fødselsdato 15. oktober 1952 Sivil status Utdanning Eventuelle faglege publikasjonar Arbeidspraksis Gift, 3 barn 1971 Realartium

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge

Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1. Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge, utg. 3.0.4, s. 1 Lover for Det evangelisk-lutherske stift i Norge Gitt av fellesmøtet av styrene for Valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø, Den lutherske

Detaljer

Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd.

Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd. Forslag til høyringssvar til «Veival for framtidig kyrkjeordning» frå Giske kyrkjelege fellesråd. Spørsmål 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og

Detaljer

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes?

DYBDEMODELLEN. Lederskap: Hvordan være leder? Hvordan drive målrettet arbeid? Hvordan skal styret lede? Hvordan skal møtet ledes? Hvem gjør hva? Det lokale fellesskapet har ansvar for den praktiske tilretteleggingen og kan søke støtte hos Norges Kristelige Studieråd. Normisjon skaffer materiell og kvalifiserte kursholdere som også

Detaljer

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015 Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden

Detaljer

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 Innledning Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden 2013-2016 SØNDAGSSKOLENs visjon er: JESUS TIL BARNA SØNDAGSSKOLENs grunnlag SØNDAGSSKOLEN NORGEs virksomhet skal skje i troskap mot Bibelen,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp Fra: Den norske kirkes presteforening Dato: 1. november 2010 A. Regelverk og definisjoner 1. Er

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019

Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019 Den norske kirke SANDNES KIRKELIGE FELLESRÅD Storgata 48, 4307 Sandnes Økonomiplan for Sandnes kirkelige fellesråd 2016 2019 Sandnes kirkelige fellesråd presenterer her sitt forslag til økonomiplan for

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 18.05.2015 Vår ref: 15/1517-5 MAS (15/19440) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop Innledningsvis

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk av kirkene KM 16.2/15 Sammenstilling av gjeldende regelverk og forslag til nytt regelverk

Detaljer

Salmeboken - bibelske salmer og liturgiske sanger

Salmeboken - bibelske salmer og liturgiske sanger DEN NORSKE KIRKE KR 21/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Losby, 2.-3. mai 2012 Referanser: KM 05/12, KM 06/06, KR 47/11, KR 12/10 Saksdokumenter: KR 21.1/12 Bibelske salmer.docx Salmeboken

Detaljer

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten.

Overskriften i visitasmeldingen er: Hva er det å være kirke på Askøy? Og her kommer altså fasiten. VISITASFOREDRAG PÅ ASKØY 10. MAI 2015 Kjære menigheter! Takk for flotte dager her på Askøy. Jeg er imponert over det jeg har sett og hørt om arbeidet i Strusshamn, Erdal, Tveit, Ask og Herdla. Jeg er stolt

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Opplegg til samling Tema: Hvordan kan jeg møte Gud? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand HØRINGSSVAR Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Kontaktperson: Eckhard Graune (sokneprest) Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2013 INNHOLD

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2013 INNHOLD INNHOLD BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2013 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7-8 S 9 S 10 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI DIVERSE RAPPORTER VISJON OG VERDIER

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Østenstad menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Østenstad menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Østenstad menighetsråd Det velges 8 medlemmer og 5 vara. Kandidatene er oppfordret til

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Saken gjelder et forslag til reviderte Regler for bruk av kirkene.

Saken gjelder et forslag til reviderte Regler for bruk av kirkene. DEN NORSKE KYRKJA KM 16/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: KR 15/14, KR 49/14, BM 34/14 og KR 58/14 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID KM 16.1/15 Fra høringen om Regler for bruk

Detaljer

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker DEN NORSKE KIRKE KR 67/14 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-12 juni 2014 Referanser: KR 15/14, KR 35/14, BM 34/14 Saksdokument: KR 67.1/14 Høringssammendrag om bruk av kirkens klokker

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Overordnede utfordringer i perioden

Overordnede utfordringer i perioden Heggedal menighets Strategiplan 2014-2017 1. Innledning Heggedal menighet er en av fem menigheter i Asker prosti, med drøyt 4000 medlemmer i soknet. Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på vegne

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste DEN NORSKE KIRKE KR 18/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE

Detaljer

Refleksjoner om menighet og sokn

Refleksjoner om menighet og sokn Refleksjoner om menighet og sokn Ole Inge Bekkelund, avd. direktør Kirkerådet, mars 2015 Innledning Den norske kirke er organisert etter den geografiske (parochiale) tradisjonen der hele landet er geografisk

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Immanuelkirkens selvbilde 2006

Immanuelkirkens selvbilde 2006 Immanuelkirkens selvbilde 2006 selvbilde (subst., vanligvis entall) - Den oppfatning en person har av sin personlighet, hva han/hun har oppnådd, og sin verdi i samfunnet. (oversatt fra Cambridge Dictionaries

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet.

Når barnet bæres inn i kirken, kan en person ledsage den som bærer barnet. DEN NORSKE KIRKE Webmaster ( 12.03.2002 ) I denne stilen skriver jeg om den norske kirke. Karakter: 5 Målform: Bokmål DEN NORSKE KIRKE 1 Hva ligger i begrepet statskirke? I begrepet staskirke mener man

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg

Heggedal menighet. Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Layout Siv Lakou / Trykk Jans Trykkeri Heggedal_Layout 1 22.07.11 19.46 Side 3 Heggedal menighet Din kirke ditt valg Informasjon om kirkevalget Kandidater til menighetsrådsvalg Kandidatene til Heggedal

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Forslag Diakoniplan Erdal Menighet

Forslag Diakoniplan Erdal Menighet Kirkemøtet har vedtatt en definisjon på diakoni: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og

Detaljer

Handbok for kommende Celleledere

Handbok for kommende Celleledere Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer