Møreog Romsdalfylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen9 Kverva, 26. august2016

Transkript

1 Møreog Romsdalfylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen9 6404Molde Kverva, 26. august2016 Søknadsendtpr. e-posttil: Søknadom utvidelseav konsesjoner M -AE-007 og M -AE-013SalMar Settefiskavdeling Kjørsvikbugen i Aure kommune, Møre og Romsdal Revidert søknad2016 Viser til tidligereinnsendtesøknaderdatert17. august2012. EttermøtermedFylkesmannenmiljøvernavdelingi Møreog Romsdal, og endringeri forutsetningenesiden2012,er ønskervi å revideresøknaden. Vi ønskerat konsesjonenem-ae-007og M-AE-013slåssammentil enkonsesjon.dettefordi beggekonsesjoneneiesog drivesav osssom et anleggi dag. Det dermeder detingengrunn til at detskalværeto konsesjoner. Vi søkervidere om utvidelseav konsesjonsvolumet fra dagenstotalt 3 millioner settefisktil totalt 20 millioner settefisk. Med hensyntil utslippsøkervi om enbiomasseproduksjonpå 3.000tonn. Vi henviserfor øvrig til vedlagtenotatom planlagtrensningav avløpsvannog videreutslipp til resipient.detteer presentertfor Fylkesmannenmiljøvernavdelingi Møreog Romsdal. Vennligstgi ossrasktilbakemeldingdersom deter behovfor ytterliggereopplysninge rundt søknaden. Med vennlighilsen SalMarSettefiskAS OveMartin Grøntvedt Tlf SALMAR AS 7266KVERVA TELEFON TELEFAKS TELEFAKS PRODUKSJON BANKGIRO FORETAKSREGISTRETNO MVA

2 Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Adresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger omeventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Postadresse 7266 Kverva Telefonnummer Fiskeridirektoratets region Møre og Romsdal Lokalitetsnavn Kjørsvikbugen Gardsnummer/bruksnummer (g.nr./b.nr.) 53/32 og 54/36 1. Generelle opplysninger Mobiltelefon Søker: SalMar Settefisk AS E-post adresse omg@salmar.no Faks 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Ove Martin Grøntvedt Mobiltelefon Fylke 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Møre og Romsdal Organisasjon. eller personnummer E-post adresse omg@salmar.no Kommune Lokalitetsnummer (hvis tildelt) Aure kommune og Geografiske koordinater N 63 o 24,6488 Ø 08 o 43, Vannkilde(r) Vassdragsnr,116.6Z Vassdragsnavn, Reinsjø/ Ledalsvassdraget Navn på vannkilde(r): Reinsjøen og Ledalsvatnet 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planer og vernevedtak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke vernetiltak Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke vernetiltak Behovet for søknaden: 2.2. Arealbruk arealinteresser (Ved behov bruk pkt 5 Supplerende opplysninger eller pkt 6 Vedlegg) Tilgang på ferskvann. Annen bruk/andre interesser i området: Området er avsatt til akvakulturvirksomhet. Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Området er regulert til industriformål. Ikke aktuelt. 2.3 Konsekvensutredning Krever søknaden etter søkers vurdering konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei 2.4 Supplerende opplysninger Vi ønsker at dagens konsesjoner, M-AE-007 og M-AE-013, slås sammen til en konsesjon. Dette fordi begge konsesjonene eies og drives av oss som et anlegg i dag. Det dermed er det ingen grunn til at det skal være to konsesjoner.

3 3. Søknaden gjelder Oppgi art: Laks 3.1 Art 3.2 Hva søknaden gjelder Latinsk navn: Salmo salar Ny akvakulturtillatelse Omsøkt størrelse: Endring av størrelse Omsøkt endring: 17 millioner settefisk Størrelse etter endring: 20 millioner settefisk Tillatelsesnummer: M-AE-07 og M-AE Type akvakulturtillatelse Annen endring: Fisk sett flere kryss om nødvendig Krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder Stamfisk Klekkeri Yngelanlegg Settefisk Matfisk Stamdyranlegg Klekkeri Yngelanlegg Vekstanlegg Annet Fiskepark/ / put and take Annet 3.4 Spesielle opplysninger vedr. det planlagte driftsopplegget Produksjon av laksesmolt søkes utvidet fra totalt 3 millioner til 20 millioner sjøklar settefisk. Økningen i produksjonen vil medføre økt arealbruk ved at naboeiendom ved anleggets østre side blir tatt i bruk som næringsareal. Behovet for smolt i SalMar ASA er økende, både med hensyn til antall og størrelse på smolten. For å imøtekomme dette behovet søker vi om utvidelse ved vårt settefiskanlegg i Kjørsvikbugen. Den økte produksjonskapasiteten vil fortrinnsvis bli bygget på resirkuleringsteknologi RAS. Utbyggingen vil derfor ikke implisere noen økning i vannbehov utover tillate vannmengder beskrevet i vår vassdragskonsesjon av 6. juli Opplysninger om anlegget Anleggsskisse med inntegning av inntaks- og utslippsledninger samt eventuelle kabler i sjø Se vedlegg 3.6 Supplerende opplysninger Vi ønsker at konsesjonene M-AE-007 og M-AE-013 slås sammen til en konsesjon. Dette fordi begge konsesjonene eies og drives av oss som et anlegg i dag. Det dermed er det ingen grunn til at det skal være to konsesjoner. Se vedlagte produksjonsplan som viser hvordan produksjonsøkningen tenkes gjennomført.

4 4. Hensyn til vannressurs, folkehelse, smittevern, dyrehelse og miljø Ferskvann (se veileder m/vedlegg): Navn på vannkilde: Reinsjø/ Ledalsvassdraget Er vassdraget vernet? Ja Nei Vannforbruk ved normaldrift: Minimum vannforbruk: Maksimum vannforbruk: 4.1 Hensyn til vannressurs 48,2 m 3 /min 31,0 m 3 /min 71,0 m 3 /min Er det en reservevannkilde? Ja Nei Er det bygget fiskesperre? Ja Nei Er det oppgang av anadrom fisk i vassdraget? Ja Nei Behandling av inntaksvann:? Ja Nei Resirkulering av vannet? Ja Nei Oksygenering av vannet? Ja Nei Spesifikasjon av inngrep ved inntak: Se vedlegg Sjøvann: Navn på inntaksområde: Kjølevann Tjeldbergodden Industripark Spesifikasjon av inngrep ved inntak: 500mm PE rør mellom anlegget og Tjeldbergodden Industripark, delvis leggende i sjø Behandling av inntaksvann? Ja Nei Resirkulering av vann? Ja Nei Spillvarme via sjøvann fra Tjeldbergodden veksles mot anleggets ferskvann. En andel av dette vannet tas inn anlegget for bruk til ph-buffring av anleggets driftsvann. Dette vannet filtreres og UV behandles før bruk. 4.2 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning (ved produksjon til konsum) Avstand fra vanninntak til utslipp av kloakk eller fra landbruk, industri o.l. Inntak er i vannkilde som også brukes til drikkevann og har dermed strenge krav for utslipp/ forurensning 4.3 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag innenfor en avstand i sjø på 5km. Njord Salmon AS, settefisk produksjon av laks på Tjeldbergodden biopark. Tjeldbergodden Rensefisk AS, yngel- og påvekstproduksjon av rognkjeks på Tjeldbergodden biopark Akvakulturrelaterte virksomheter eller stasjonære fiskeforekomster i ferskvannskilden: 4.4 Hensyn til miljø Utslipp til resipient Til sjø Ja Nei Til ferskvann Ja Nei : Dybde til bunn Mengde antatt uslipp 45 m 88 tonn Nitrogen og 9 tonn Fosfor (ved tonn fôrforbruk, FCR = 0,8) Gjelder totalt fôrforbruk, 20 millioner settefisk Dybde til bunn m Mengde antatt uslipp: Planlagt rensing Ja Nei Planlagt rensing Ja Nei Miljøtilstand I ferskvann Er det gjennomført en klassifisering av miljøkvaliteten i ferskvann? Miljøundersøkelser Er det gjennomført en undersøkelse av biologisk mangfold m.m.? 5558/2008 Ja Nei Se vedlegg nr 10 NIVA rapport Ja Nei Se vedlegg 7 MOM-C Ved utslipp til sjø Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: N/A m/sek N/A m/sek 0,043 m/sek Planlagt årlig produksjon 20 millioner sjøklar settefisk Strømmåling Ved utslipp til ferskvann: Er det gjennomført andre målinger? Ja Nei Forventet fôrforbruk? tonn 4.5 Supplerende opplysninger Vedlagt er MOM-B og MOMC undersøkelse utført av Havbrukstjenesten AS.

5 5. Supplerende opplysninger

6 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader Kvittering for betalt gebyr Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse Arealplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm N-5 serie (M = 1 : 5 000) Vanninntak til anlegget Anleggsskisse (ca 1 : 1 000) Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Utslipp fra anlegget Utslipp fra kloakk, landbruk industri o.l. Anlegget avmerket Beredskapsplan(jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning NVE-vedlegg IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2 Til søknad om ny tillatelse Miljøtilstand Ved utslipp til sjø B-undersøkelse C-undersøkelse Ved utslipp til ferskvann Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m. 6.3 Andre vedlegg (spesifisere) Vedlegg 1: Tilleggsinformasjon til søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Vedlegg 2: Kartmateriell: Nabogrenser i Biopark, Situasjonsplan (1:2000) og plantegninger Vedlegg 3: Kvittering for betalt gebyr Vedlegg 4: Produksjonsplan Vedlegg 5: Strømmåling Vedlegg 6: MOM B undersøkelse Vedlegg 7: SalMar Settefisk IK system og beredskapsplaner på settefisk Vedlegg 8: NIVA rapport 5558/2008 Vedlegg 9: NVE Vassdragskonsesjon Vedlegg 10: Notat vedrørende avløp til sjø ved SalMar Settefisk, avd. Kjørsvikbugen Vedlegg 11: Notat; Jarle Molvær Notat utslipp av avløpsvann fra SalMar Kjørsvikbugen Kverva, den 23. august 2016 Ove Martin Grøntvedt

7 Vedlegg 1: Tilleggsinformasjon til søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg SalMar Settefisk AS SalMar Settefisk AS er et datterselskap av SalMar ASA. Selskapet produserer det meste av smolten som benyttes i SalMar systemet. Driftskonsept, vannkilde og vannforbruk Eksisterende anlegg har ca m 3 tilgjengelig oppdrettsvolum. Dette vil bli utvidet til rundt m 3 når utvidelse av anlegget er gjennomført. Størrelsen på utvidelsen er ennå imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Produksjonsutvidelsen vil i all hovedsak skje ved hjelp av resirkuleringsteknologi. På denne måten vil vi få en jevnere og bedre utnyttelse av anlegget, samt at vannressursen utnyttes bedre ved at vannet resirkuleres. Maksimal biomassebelastning i anlegget vil dermed ikke øke tilsvarende konsesjons økning. Av vedlagte produksjonsplan er det beregnet at maksimalbelastningen i anlegget etter utvidelsen vil bli ca tonn. Maksimalt gjennomsnittlig vannuttak fra Ledalsvatnet vil være 71m 3 /min. Vannuttaket er behandlet er behandlet av NVE iht. vannressursloven. Vassdragskonsesjonen er vedlagt. Vannkildens nedslagsfelt utgjør ca 37 km 2, med midlere årsavrenning fra Ledalsvannet på ca 85m 3 / min. Settefiskanlegget vil ikke noen periode ha vannforbruk som vil medføre fare for nedtapping. Vannet fra Reinsjø/Ledalsvassdraget blir grunnet lav ph og tidvis innhold av labilt aluminium behandlet med silikat. Rettigheter til grunn, vann og anleggsmasse SalMar Settefisk AS leier i dag anleggsmasse, vann- og grunnrettigheter gjennom avtaler med Wessel Invest AS. Forhold til offentlige planer mulige interessekonflikter Omsøkte kapasitetsutvidelse er i samsvar med Aure kommunes planer for bruken av det området. Vi kjenner ikke til at omsøkte prosjekt vil komme i konflikt med andre brukerinteresser i området. Miljøforhold utslipp - resipientforhold Avløpsvannet fra anlegget føres i dag ut i sjøen i Kjørsvikbugen i overflatenivå. Det er i dag ingen rensing av avløp. Kjørsvikbugen er en terskelfjord med største bassengdyp er ca 45 m og sadeldyp på terskelen er 7 m. Se eget notat vedrørende foreslåtte tiltak i forbindelse rensing av avløp og resipientforhold. Dødfisk plukkes regelmessig tilsvarende normal praksis i bransjen. I sommerhalvåret plukkes dødfisk daglig. Vinterhalvåret plukkes dødfisk minimum annen hver dag. Dødelighet journalføres. Død fisk kvernes og ensileres/ mellomlagres i egen ensilasjetank, og levers godkjent mottaker (Hordafôr). Bedriften har etablert beredskapsplan i tilfelle akutt massedød av fisk. Denne er vedlagt.

8 Sekundær rømningssikring er etablert rundt anlegget som grenser mot sjø og elv. Anlegget har ikke lukt og støy problemer. Konsekvensutredning Vi vurderer konsekvensvurdering som ikke nødvendig da vi mener at utvidelsen ikke vil medføre vesentlige endringer i virkninger for miljø, naturresurser eller samfunn. Utvidelse av produksjonsvolumet vil skje innenfor allerede etablerte områder og medfører ingen nye tiltak. Uttak av vann fra vassdraget er også grundig beskrevet i vedlagte vassdragskonsesjon fra NVE.

9 Kartvedlegg Oversiktkart M-AE-07 og M-AE-13

10 Kart N-5 serie (målestokk 1:5.000) Tjeldbergodden biopark M-AE-13 M-AE-07 Rørgate

11 Anleggskisse (målestokk 1:1.000)

12 Dagens anlegg 13 stk Ø11m (190m 3 ) m 3 4 stk Ø12,5m (300m 3 ) m 3 Total Kjørsvik m 3 12 stk Ø8m (65m 3 )) 780 m 3 22 stk Ø6m (40m 3 ) 880 m 3 Total Wessel m 3 Totalt vekstvolum 5.329m 3 Totalt startfôringvolum 192 m 3

13 Muligheter Beregninger gjort på grunnlag av innmålt sjøbunn tilsier at det vil være behov for inntil ca m³ ferdig anbrakt kvalitetsmasser av stein (til kote + 3m og etter mudring på 3 meter). Vurdering/beregning uten terrengmodell tilsier at området på land hvor det planlegges sprengt ut og planert, kan dekke ca m³ av ovennevnte estimerte behov. ## lastebil lass Kjøp av nabotomter muliggjør utvidelse av «Wessel siden» fra dagens m 2 til m 2 6,2 mål 5,3 mål 7,5 mål Sammen med «Kjørsviksiden» gir dette et totalt areal på m 2

14

15

16 TEMPERATUR VEKT SGR % ANTALL BIOMASSE SVINN ANTALL LEVERT ANT. FORBEHOV(KG) VOL VANN UKE BUD REELL BUD REELL Bud REELL BUD REELL BUD REELL BUD Salg BUD REELL BUD REELL BEH BEH 1 5,2 36, ,1 40,9 1, ,5 34,2-2, ,4 37,7 1, ,4 41,4 1, ,5 37,7-1, ,4 41,0 1, ,4 44,6 1, ,4 48,1 1, ,4 51,8 1, ,4 55,8 1, ,4 60,2 1, ,4 64,6 1, ,6 69,6 1, ,8 43,3-6, ,8 40,5-0, ,2 43,8 1, ,0 47,2 1, ,8 46,4-0, ,8 50,5 1, ,8 38,2-3, ,7 41,6 1, ,7 46,7 1, ,8 51,3 1, ,7 56,5 1, ,9 60,9 1, ,8 43,1-4, ,8 38,0-1, ,8 42,4 1, ,9 47,2 1, ,8 51,1 1, ,3 18,0-14, ,1 20,7 1, ,1 19,6-0, ,1 22,1 1, ,0 24,9 1, ,8 26,9 1, ,4 28,3 0, ,5 28,2-0, ,7 31,6 1, ,1 34,4 1, ,3 36,8 0, ,7 39,3 0, ,8 20,7-9, ,4 16,7-3, ,1 18,0 1, ,7 19,4 1, ,6 21,0 1, ,3 22,8 1, ,1 24,7 1, ,8 26,8 1, ,6 29,2 1, ,6 31,9 1,

17 Strømmålinger; Lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Anlegg: Atlantic Cod FarmsAS Lokalitetsnummer: Ikke fastlagt Konsesjonsnumer: Ikke fastlagt Lokalitetens kommune: Aure Rapport nummer: BR Kystlab AS Adresse kontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr

18 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 2 Tittel: Strømmålinger lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Forfattere: Roger Kvalsund Sammendrag: Tilgjengelighet: Henvendelse kunde. Antall sider: 17 Prosjektansvarlig (sign): Roger Kvalsund Nvfh-rapport nr.: BR Dato: 7. april 2008 Oppdragsgiver: Atlantic Cod Farms AS, Finn Chr. Skjennum Lokalitetsnavn: Tjeldbergodden Lokalitetsnummer: Ikke fastlagt Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Aure UTMkoordinater: Strømforhold i overflate (Bunnstrøm): Andre forhold: 63º / 8º GPS-posisjon, instr.: 63º N / 8º Ø (strømmåler) (landanlegg) Maksimal, cm/s: 21,0 Gj.snitt, cm/s: 4,3 Variasjon (%): 69,6 Signifikant maks. (cm/s): 7,8 Signifikant min. (cm/s): 1,4 Hovedstrømsretning (º): 75 Strømforhold undersøkt med ett instrument på 5 meters over bunn. Se ellers rapport. Emne-ord: NS , strømmålinger, SD 6000

19 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 3 Forord Denne rapporten beskriver strømforhold på 5-meters over bunn utenfor lokalitet ved Bioparken Tjeldbergodden i Aure kommune. Rapporten skal brukes til beskrivelse av strømforholdene i forbindelse med fremtidig utlegging av avløpsledning. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Atlantic Cod Farms AS. Det rettes en stor takk til Martin Buhaug og Finn Chr. Skjennum for godt arbeid i forbindelse med utsett/opptak av instrument. Rapporten er laget av Roger Kvalsund. Dragsund, 7. april 2008 Roger Kvalsund

20 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Materiale og metoder Datapresentasjon Instrumentering Resultater og diskusjon Konklusjon: lokalitet Tjeldbergodden Litteratur og referanser Strømmålinger. Data-utstkrift... 12

21 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 5 1.Innledning Den undersøkte lokaliteten ligger ved Kjørsvikbugen mot Trondheimsleia, Aure kommune, i Møre og Romsdal. Denne fjorden ligger i hovedsak i øst-vest akse i det aktuelle området. Fjorden er i dette området 6 km bred. GPS koordinater for plassering av instrumenter: 63º N / 8º Ø. Figur 1: Oversiktsbilde i deler av Aure. Tjeldbergodden og lokalitetsområde angitt.

22 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 6 2. Materiale og metoder 2.1 Datapresentasjon Det gis i det følgende en enkel tabellarisk oversikt over karttyper presentert i resultatdelen. Tabell 1: Resultatdata Data-type: Matrise med hastighet plottet mom strømretningen Statistisk sammendrag av måledata Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning Retningsdiagram. Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning Retningsdiagram for strøm Temperatur i måleperioden Progressiv vektor: Fordelingsdiagram. Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer Fyrstikkdiagram Kommentarer Strømretningen er fordelt på 15 º sektorer, som indikerer retningen hvor strømmen fører. Under matrisen vises den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheten på målingene. Til høyre for matrisen vises den prosentvise fordeling av de ulike 15 º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1 x 1 meter i den aktuelle strømretning Strømmens retning fordelt på 15º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15º-sektorer på liggende akse. Vannutskiftning i måleperioden. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon ved målestart vil drive av sted fra dag til dag Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Strømhastighetene i måleperioden representert av fyrstikker lagt etter hverandre slik at hver enkelt fyrstikklengde tilsvare strømhastigheten i den aktuelle måleperioden og fyrstikkenes retning tilsvarer strømretningen. Kommentar: Signifikant maks og signifikant min er viktige statistiske begreper. Signifikant maksimumsverdier betyr gjennomsnittet av de 1/3 høyeste målingene. Tilsvarende gjelder for signifikant mimimum. Minimumsverdien kan ofte være 0 (null), derfor vil begrepet signifiant minimum være det som best beskriver verdien av de svakeste måleresultatene.

23 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Instrumentering Utstyret består av strøm-måler, modell Mini Current meter modell SD-6000, avlesingsenhet modell SD 40 og programvare (SD 6000W versjon , 2003) for bearbeiding av innsamlet data. Prosedyrer for bruk i henhold til instrukser fra leverandør, Sensordata. Instrumentet målte strømhastighet, strømretning og temperatur. Intervall for registrering ble satt til hvert 10.minutt. Instrumentet har en terskelverdi på 2 cm/sekund,- og lavere strømhastigheter enn dette blir ikke registrert. Disse verdiene blir satt lik 1 cm/sekund. Utstyr for oppankring, tau, oppdriftsbøyer og markeringsbøyer ble supplert av leietager. Figur 2 viser prinsippskisse av instrumentet, model SD Figur 3 viser prinsippskisse for forankring av ett instrument. I disse målingene var det to målere i samme instrumentrigg. Figur 2: Instrument, strømmåling. Figur 3: Instrument, oppankring.

24 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 8 3. Resultater og diskusjon Strømmålinger for bunnstrøm ble gjennomført i perioden 10. februar 26.mars Målingene for denne raporten ble utført på 5m over bunn. Figur 4 viser kart av området og markeringsbøye for strømmmålerrigg sees sentralt i bildet. Digitale sjøkartdata indikerer relativt jevn småkupert bunn i området. Avstand til nærmeste punkt på land er mot sør og ca 350 meter. Instrumentriggen sto på knappe 24 meters dybde. Figur 4: Lokalitetsområdet Bioparken Tjeldbergodden Figur 5 visualiserer hovedstrømsretningene innen 15º sektorer. Strømmen (bunnstrøm) har en gjennomsnittelig strømhastighet på 4,3 cm/sekund som er en god verdi for bunnstrøm, noe høyere enn det man vanligvis finner, men lokalitetsdybden var liten, bare 24 meter. Variasjonen i måleresultatene var 69,6 % (CV). Maksimal strømhastighet ble målt til 21,0 cm/s. Denne registreringen fant sted 21. februar kl 00:13, og strømmen bar i nordøstlig retning, 72º. Hovedstrømsretningen går i nordøstlig retning. Største 15º-sektor er 75º. Summeres sektorene mellom 60º, 75 og 90º vil 24,9 % av vannet gå her. Andelen strømmålinger mindre/lik 3 cm/s var 41,6 %, 1,0 cm/s var 16,6 %. Signifikant maksimalverdi var 7,8 cm/s, mens signifikant minimumsverdi var 1,4 cm/s.

25 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 9 Figur 5: Hovedstrømsretninger bunnstrøm for lokaliteten. Tabell 2 oppsummerer hovedtallene fra strømdata. Tabell 2: Statistisk sammendrag av strømmåledata. Bunnstrøm Strømmåler ID 939 Datautvalg: Antall måleresultat 5999 Strømhastighet, maksimal, cm/s 21,0 Strømhastighet, gjennomsnitt (cm/s) 4,3 Variasjon (%) 69,6 Signifikant maks 7,8 Signifikant min 1,4 Strømstyrke mindre eller lik 3 cm/sek (%) 41,6 Strømstyrke mindre eller lik 1 cm/sek (%) 16,6 Hovedstrøm-retning ( 15º - sektorer ) 75 For øvrige data vises til resultater gjengitt i kapittel 6 i denne rapporten.

26 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Konklusjon: lokalitet Tjeldbergodden Lokaliteten utenfor Bioparken ved Tjeldbergodden er undersøkt m.h.p. strømforhold i perioden februar - mars Lokalitetsdybde ca 24 meter dyp: instrumentet sto 5 m over bunn. På bunnstrømmen ble det målt gjennomsnittelig strømhastighet på 4,3 cm/s. Variasjon i hastigheter (69,6 %) og andelen strømdata mindre/lik 3 cm/s beregnet til 41,6 %.

27 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Litteratur og referanser NS :1999. Oseanografi: del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard sider.

28 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden Vedlegg CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Neumann parameter: Average speed: Sum% Rest speed: Rest direction: Current speed groups Total flow Sum% m³/m² % Vedlegg 6.1: Matrise med hastighet plottet mot strømretninger (bunnstrøm). Strømretningen er fordelt på 15 º sektorer. Under matrisen vises den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheten på målingene. Til høyre for matrisen vises den prosentvise fordeling av de ulike 15 º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1 x 1 meter i den aktuelle strømretning. STATISTICAL SUMMARY File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Neumann parameter: Average speed: Rest speed: Rest direction: Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 4,3 2,8 2,6 Variance (cm/s)² 8,961 7,522 5,123 Standard deviation (cm/s) 2,994 2,743 2,263 Mean standard deviation 0,696 0,981 0,855 Maximum current velocity 21,0 Minimum current velocity 0,2 Significant max velocity 7,8 Significant min velocity 1,4 Vedlegg 6.2: Statistisk sammendrag av måledata (bunnstrøm).

29 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 13 CURRENT SPEED BAR CHART File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Number of measurements cm/s Vedlegg 6.3: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning (bunnstrøm). CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar Number of measurements Deg Vedlegg 6.4: Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på 15º sektorer (bunnstrøm). Antall registreringer på stående akse og 15º-sektorer på liggende akse.

30 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden 14 CURRENT SPEED File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Current speed (cm/s) 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Days Vedlegg 6.5: Tidsdiagram for strømhastighet uansett retning (bunnstrøm). CURRENT DIRECTION File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar Current dir ( ) Vedlegg 6.6: Retningsdiagram for strøm (bunnstrøm). Days

31 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden TEMPERATURE File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 6,1 6,0 5,9 5,8 5,7 5,6 5,5 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 4,8 4,7 0 Temperature ( C) Vedlegg 6.7 Temperatur i måleperioden (bunnstrøm). Days 15 PROGRESSIVE VECTOR File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Neumann parameter: Average speed: 4.3 cm/s km N 10 Rest speed: 0.6 cm/s Rest direction: 78 deg km E Vedlegg 6.8: Progressiv vektor: Vannutskiftning i måleperioden (bunnstrøm). Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon ved målestart vil drive av sted fra dag til dag

32 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Vedlegg 6.9: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer (bunnstrøm). Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Vedlegg 6.10: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer (bunnstrøm). Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden.

33 Strømmålinger: lokalitet Bioparken Tjeldbergodden STICK DIAGRAM File name: 939.SD6 Ref. number: 939 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5999 Data displayed from: 10:53-12.Feb-08 To: 02:33-25.Mar-08 Current speed (cm/s) 17 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30, Vedlegg 6.11: Fyrstikkdiagram (bunnstrøm). Strømhastighetene i måleperioden representert av fyrstikker lagt etter hverandre slik at hver enkelt fyrstikklengde tilsvare strømhastigheten i den aktuelle måleperioden og fyrstikkenes retning tilsvarer strømretningen Days

34 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet:SalMar Settefisk AS avd Kjørsvikbugen Tilstand 1 Dato: Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering og vurdering av B-undersøkelsen Vedlegg 1. Kart over bunntopografi og prøvetakingssted (farge kode på tilstand) Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelsene gjort på lokaliteten. Vedlegg 3. Bilder fra prøvetakingssted Vedlegg 4. MOM-B skjema 1 Vedlegg 5. MOM-B skjema 2 A. Metodikk Har brukt same prøveregimet som blir brukt til bunnundersøkelser på matfiskanlegg. Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen er lagt opp for å være en enkel overvåkning av miljøtilstanden på en lokalitet, og gjennomføres etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410 av utgave B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. B-undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper sedimentparametere: faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks-potensiale) og sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. For nærmere beskrivelser av MOM-konseptet henvises det til Norsk Standard Prøven får en tilstand fra 1 til 4. der tilstand 1 er best og tilstand 4 dårligst tilstand B. Anleggsopplysninger Dato: Firma: SalMar settefisk AS Avd Kjørsvikbugen Adresse: 7266 Kverva Lokalitet: Kjørsvikbugen, Aure kommune. Møre og Romsdal. Produksjon: Settefiskproduksjon. I 2009 ble det brukt 390 tonn for i Settefiskanlegget. Avløpsvannet går i sjøen. Prøver uttatt: B-undersøkelsen etter MOM-standard; grabbprøver (sensorisk og ph/eh-potensial) vurdering.

35 C. Produksjonsdata: For forbruk på rundt 390 tonn i året D. Oppsummering av MOM-B undersøkelse. Feltdato: Grabbprøver Antall stasjoner 13 Antall grabbskudd 19 Sedimenttype Dominerende Sand Mindre dominerende Sagflis Minst dominerende Silt Dyreliv Antall stasjoner med dyr 5 Antall stasjoner uten dyr 8 Lukt Antall prøver "uten lukt" 7 Antall prøver med "noe lukt" 2 Antall prøver med "sterk lukt" 1 Forrester/ ekskrementer Med organisk materiale > 2 cm 1 Uten organisk materiale 12 Gruppe II / Gruppe III 8/8 Antall prøver tilstand 1 Gruppe II / Gruppe III 3/2 Antall prøver tilstand 2 Antall prøver tilstand 3 Gruppe II / Gruppe III 0/0 Antall prøver tilstand 4 Gruppe II / Gruppe III 0/1 Tilstand Gruppe I parametere Faunaundersøkelse 4 Tilstand Gruppe II parametere Kjemisk undersøkelse (ph/eh) 1 Tilstand Gruppe III parametere Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 Vurdering av MOM-B undersøkelsen: Utslipp: Settefiskanlegget har avløp via to rører som vist med rødt kryss i kart nr 1. Bunntopografien er kartlagt ved hjelp av multistrålekkolodd tilkoblet Olex. En har da en nøyaktig kartlegging som er gunstig da man kan velge ut prøvested der man har størst sannsynlighet for å finne evt opphopning av organisk materiale. Bunnforhold: Bunntopografien er kartlagt ved hjelp av multistrålekkolodd tilkoblet Olex. En har da en nøyaktig kartlegging som er gunstig da man kan velge ut prøvested der man har størst sannsynlighet for å finne evt opphopning av organisk materiale. Nord for anlegget er det et dybdeområde som på det dybeste er 46 meter. Området er avgrenset med en terskel som har en dybde på ca 8 på det dypeste. 1

36 Sedimenttype: Sand er den mest dominerende sedimenttypen. Videre preges området av gammel sagbruksdrift, da sagflis er vesentlig til stede i de fleste prøvene nærmest elva, silt er minst dominerende. Sagflis laget er opp til 6-8 cm i deler av området, da enkelte bunnprøver var fulle av flis. Fauna: Påviste ulike bunngravende mark på 5 av 13 prøvestasjoner. Det var relativt få dyr på disse stasjonene. Det er grunn til å anta at det er lite bunnlevende dyr i området grunnet laget med sagflis. En prøve (nr 7) var så sterkt påvirket av organisk avfall at det ikke kan leve dyr i sedimentet. Kjemiske målinger: Stasjon nr 1, 8 og 10 hadde ikke nok sediment til å ta kjemiske målinger. En stasjon fikk tilstand 4, en stasjon tilstand 3 og en stasjon tilstand 2. Sju prøvested fikk tilstand 1. Total vurdering av de kjemiske målinger ga tilstand 1. Sensoriske målinger. Et lag på ca 2 cm tykkelse med organisk materiale fra utslippet ved prøvestasjon nr 7. Organiske materialet var innblandet med sagflis. Sterk lukt i prøvestasjon nr 7. Litt lukt fra prøvestasjon nr 5, 6 og 8. Frem til 1960 lå det et sagbruk ved utløpet av Ledalselva. Dette er årsaken til at det ble opphopning av sagflis i flere av prøvestasjonene. Da sopp ikke lever i saltvann vil det ta lang tid å bryte ned trevirke. Flisen ligger som et lag opp på sanden. Antar at det kan bli anaerobe forhold i sanden son ligger under sagflisen (sagflisen blir som et lokk ) Ved prøvested nr 12 og 13 i terskelbunnen nord øst for anlegget er det trolig perioder gjennom året at det ikke er oksygen i bunnvannet, da det ikke var dyr i sedimentet. Miljø- forurensing: Området ved prøvestasjon nr 5, 6 og 7 er noe påvirket av utslippet fra settefiskanlegget. Helhetsvurdering: MOM-B undersøkelsen gir anlegget tilstand 1. MOM- B undersøkelsen viser at bunnen litt påvirket ved prøvestasjon nr 5, 6 og 7. Lite påvirket i andre områder. Totalt sett fikk snittet av prøvene tilstand 1, beste tilstand. Se tabell 1 hvor i tilstanden lokaliteten ligger. Tabell 1: Tabellen viser hvilken tilstand lokaliteten fikk og hvor i tilstanden (vist med pil) lokaliteten ligger. Tilstand (1 4) Status anlegg Sistranda Rune Haugen Prøvetaker Havbrukstjenesten AS Arild Kjerstad Prøvetaker / Kvalitetsansvarlig Havbrukstjenesten AS 2

37 Vedlegg 1. Prøvetakningssted Kart nr 1. Topografisk kart med avmerking av anlegget og prøvestasjonene. Merknad på prøvestedene: Grønn firkant: Tilstand 1, Gul firkant: Tilstand 2, Blå firkant: Tilstand 3, Rød firkant: Tilstand 4. Rødt kryss markerer utslippsted. 3

38 Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelser gjort på lokaliteten. Prøve dato Gen. Tilstand Produksjon Merknader t for pr år t for pr år Tabell 3. Oversikt over MOM-B undersøkelser på lokaliteten. Dato prøvene ble tatt på, generasjon av fisk som stod på lokaliteten, prøveresultat, produksjon på lokaliteten og merknader Vedlegg 3. Bilder fra prøvetakningssted. Det er ikke tatt bilder av sedimentet. 4

39 Vedlegg 4. MOM- B skjema 1 HAVBRUKSTJENESTEN AS Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Firma: SalMar AS Lokalitet/nr: Kjørsvikbugen Dato: Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Grus 2 Grov skjellsand Fjellbunn 1 Steinbunn Pigghuder,antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Sand Mudder 1 1 Silt 2 2 Sagflis Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier 1 Kommentarer Skjema for kontrollbetingelser Buffertemp: Eh sjø: ph sjø: 7,7 Sedimenttemp: - Sjøvannstemp 9 Referanseelektrode:

40 Vedlegg 5: MOM-B skjema HAVBRUKSTJENESTEN AS Prøveskjema B.1 Firma: SalMAr Settefisk AS Lokalitet/nr: Kjørsvikbugen Dato: GrParamete Poeng Prøvenummer Indeks Dyr Ja (0) / Nei (1) ,62 I Tilstand (Gruppe I) 4 ph Målt verdi 7,20 7,32 7,25 7,22 6,90 6,60 7,51 7,60 7,64 7,23 Eh (mv) Målt verdi II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,80 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbob Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) 2 Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) 4 Fast (0) III KonsisteMyk (2) Løs (4) 4 4 v < ¼ (0) Grabbvo¼ v < ¾ (1) (v) v ¾ (2) Tykkelset < 2 cm (0) på 2cm < 8cm(1) 1 slamlag t 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,00 0,22 1,10 0,88 1,32 1,10 1,98 0,22 0,00 0,00 0,00 1,54 1,54 0,76 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,11 0,55 0,94 1,66 2,05 3,49 0,11 0,00 0,00 0,00 0,77 0,77 0,80 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II &III) 1 Ph/Eh/Ko rr.sum Tilstand Indeks Lokalitetstilstand Middelver Gruppe 1 Gruppe II og III Tilstand di A 1,2,3,4 1,2,3,4 <1, ,2,3 1,2,3 1,1 - <2, ,1 - <3,1 3 > 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND 1 6

41 SalMar ASA Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Utgave: 1.01 Skrevet av: Bjørn Hembre Gjelder fra: Dok.id..: KS.S.5.10 Prosedyre Settefisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 6 Det skal være oppdaterte beredskapsplaner på hver lokalitet. Planene skal henge på plasser hvor risikoen for ulykker er til stede: 1. Oppslagstavle matrom 2. Sluser 3. Kjemikalielager 4. Verksted 5. Vaksinerings- og sorteringsrom Beredskapstelefon listen skal oppdateres/kontrolleres en gang i kvartalet. Det skal i tilegg henge en oversikt av instruks for førstehjelp.

42 Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Dok.id.: KS.S.5.10 Side : 2 av 6 BEREDSKAPSPLAN Selskap: Anlegg : SalMar Settefisk AS Avd Kjørsvikbugen Hensikten med beredskapsplanen: 1) Sikre best mulig håndtering ved personskade, sykdom og brann. 2) Tiltak ved en eventuell rømming. 3) Tiltak ved utbrudd av smittsom sykdom og massedød. 4) Tiltak ved stopp i vanntilførsel og strømstans. 5) Tiltak for å hindre/håndtere dødelighet ved skadelige vanntemperatur og akutt forurensning. 6) Klare varslingsrutiner. 7) Bidra til at situasjoner som kan forårsaker rømming ikke finner sted. 8) Sørge for at tiltak raskt settes i verk slik at skaden reduseres. Akutt Personulykke/sykdom 1) Skaff deg oversikt over situasjonen/skaden. 2) Sikre skadestedet 3) Ring alarmsentral (1-1-3). 4) Forhold deg til instruks fra medisinsk personell. 5) Gi førstehjelp til medisinsk personell kommer. 6) Varsle selskapets ledelse som varsler pårørende ved alvorlig skader eller død. Brann 1) Skaff deg oversikt over situasjonen. 2) Om nødvendig evakuer og tell opp antall personer. Ved evakuering møter alle på parkeringsplass foran matrom. 3) Kontakt brannvesen (1-1-0). 4) Sikre området og ta hånd om eventuelle skadede. 5) Start slokking. 6) Kontakt selskapets ledelse 7) Selskapets ledelse melder fra til forsikringsselskap.

43 Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Dok.id.: KS.S.5.10 Side : 3 av 6 Rømming og mistanke om rømming 1) Skaff oversikt over skaden. 2) Skadested sikres og utbedres. Kar, slanger og koblinger kontrolleres visuelt. Sekundær sikring undersøkes visuelt. 3) Områdesikring observeres. 4) Gjenfangst med anleggets egne garn starter umiddelbart iht kart for utsetting av garn. 5) Beredskapsgarn skaffes snarest mulig fra lager på Nordheim. Kontakttelefon ) Ved kjennskap til eller mistanke om rømming skal varslingsplan for rømming/mistanke om rømming følges. 7) Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling kan utvide eller innskrenke gjenfangst pliktens omfang i tid og område. 8) Selskapets ledelse melder fra til Fiskeridirektoratets regionkontor om rømming på fastlagt skjema. Skjemaet finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider. 9) All gjenfangst skal registreres på skjema for gjenfangst. Akutt Sykdom/massedød Akutt fiskedød kan skyldes lav oksygen, høy temperatur, forurensing eller sykdom. Om slik dødelighet skulle oppstå skal: 1) Stopp fôring. 2) Kontroller O 2 a) Øk vanntilførsel. b) Senk temperatur i kar. 3) Varsling iht varslingsplan. 4) Vannprøver tas ut og settes i kjøleskap. 5) I samråd med tilsynsveterinær og Mattilsynet vurderes behovet for sanering. a) Kontakt Hordafôr for smittehygienisk transport, sanering og henting av ensilasjen. 6) Opptak av dødfisk gjøres daglig. Hvis hyppigere dødelighet, skal dødfisk opptaket intensiveres. 7) Ved massedød hentes dødfisk direkte fra kar med bil fra Hordafôr AS (kapasitet 20 m3) Uvær Ved varsel om uvær/ekstremvarsel kontrolleres anlegget for: 1) Løst utstyr ryddes vekk og sikres. 2) Nødstrømsaggregat kontrolleres.

44 Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Dok.id.: KS.S.5.10 Side : 4 av 6 Stans i vanntilførsel 1) Start nødoksygenering. 2) Stopp fôring. 3) Skaff oversikt over skaden. Vanninntak, Kar, rør og koblinger kontrolleres visuelt. Tiltak settes i gang straks. 4) Varsling iht varslingsplan Hvis tilsynsveterinær kommer frem til at fisken lider skal tilsynsveterinær i samråd med Mattilsynet vurdere behovet for sanering. a) Kontakt Hordafôr AS for sanering og henting av ensilasjen. 5) Opptak av dødfisk gjøres daglig. Hvis hyppigere dødelighet, skal dødfisk opptaket intensiveres. 6) Ved massedød hentes dødfisk direkte fra kar med bil fra Hordafôr AS (kapasitet 20 m3) Akutt stømstans 1) Nødstrømsaggregat starter automatisk. a. Etter oppstart kontroller: i. Oksygen tilførselen. ii. Pumper. iii. Sirkulasjonspumper. iv. Lys. Ved driftstopp av installasjoner skal tiltak iverksettes straks. Stans i oksygentilførsel 1) Stopp fôring 2) Øk vanntilførsel maksimalt 3) Koble til oksygenbatteri 4) Senk temperaturen 7) Varsling iht varslingsplan Hvis tilsynsveterinær kommer frem til at fisken lider skal tilsynsveterinær i samråd med Mattilsynet vurdere behovet for sanering. a) Kontakt AkvaRen AS for sanering og henting av ensilasjen. 8) Opptak av dødfisk gjøres daglig. Hvis hyppigere dødelighet, skal dødfisk opptaket intensiveres. 9) Ved stor massedød lånes kverntank med stor kapasitet fra Hordafôr AS (kapasitet 20 m3)

45 Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Dok.id.: KS.S.5.10 Side : 5 av 6 VARSLINGSPLAN Varslingsplan avd: SalMar Settefisk AS, avd Kjørsvikbugen Gårds og Bruksnr UTM sone33 / Euref89 53/32 (Kjørsviksiden) Øst /4 Nord /36 (Wesselsiden) Ved alvorlig personskade/ulykke: AMK 113 Stilling: Navn: Tlf: Tlf: Driftsleder Rolf Sivertsgård Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Arbeidstilsyn Politi Ved brann: BRANN 110 Stilling: Navn: Tlf: Tlf: Driftsleder Rolf Sivertsgård Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Arbeidstilsyn Politi Ved mistanke om rømming, massedød av fisk, forurensning: Stilling: Navn: Tlf: Tlf: Driftsleder Rolf Sivertsgård Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Oppdrettssjef: Bjørn Larsen Fiskeridirektoratet Mattilsynet Tilsynsveterinær Linn Maren Omdal Ved uønsket besøk på anlegget: Stilling: Navn: Tlf: Tlf: Driftsleder Rolf Sivertsgård Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Oppdrettssjef: Bjørn Larsen Politi

46 Beredskaps og varslingsplan Kjørsvikbugen Dok.id.: KS.S.5.10 Side : 6 av 6 Tilleggstelefonliste for lokalitet: Kjørsvikbugen KRISEHÅNDTERINGSTEAM: Stilling: Navn: Tlf: Tlf: Settefisksjef Bjørn Hembre Driftsleder Rolf Sivertsgård Medlem Rune Opedal Tilsynsveterinær: Linn Maren Omdal Firma/avd./stilling: Navn: Tlf: Tlf: Elektriker Yara Praxair Hordafôr AS Referanser.

47 Dyrevelferd Utgave: 2.01 Skrevet av: Karl Christian Aag Endringer denne utgave: Gjelder fra: Dok.id..:.G Prosedyre Settefisk Sign.: Alf Jostein Skjærvik Side : 1 av 2 Formål Sikre at fisken oppdrettes i tråd med god dyrevelferd. Hindre at fisk påføres unødig lidelse Omfang Hele produksjonsprosessen i alle settefiskanleggene Gjennomføring Trinn Aktivitet Ansvarlig 1 Generelt: I alle prosesser og arbeidsoperasjoner skal det tas hensyn til fiskens velferd. Oppdrettet skal foregå på en måte som ikke utsetter fisken for unødig lidelse. De fleste prosedyrer og instrukser i kvalitetshandboka influerer på forhold som berører dyrevelferd, og prosedyrene er utformet på en måte som ivaretar fiskens velferd. Etterlevelse av prosedyrene i kvalitetshandboka vil derfor være det viktigste elementet for å sikre god dyrevelferd (eksempel: vaksinasjonsprosedyrer, sorteringsprosedyrer, smitteavgrensing, tetthet, oksygen og karmiljø, osv.) Det vises derfor til samtlige prosedyrer i kvalitetshandboka. Korriger omgående forhold som har negativ effekt på fiskens trivsel og velferd. 2 Spesielle forhold: Avliving av fisk: Dersom fisk skal avlives, enten for prøveuttak, for destruksjon eller ved plukking av svimere skal fisken bedøves. Prøveuttak: Ha bedøvelse i bøtta. Ha fisken som skal tas prøve av i bøtta og la den sovne inn og dø før det skjæres i fisken Destruksjon: Dersom det skal destruers fisk i forbindelse med sortering skal det has i bedøvelse i karet/stampen som fisken som skal destrueres sendes til. La fisken sovne inn. Det gjøres på samme måte dersom et helt kar skal destrueres. Plukking av svimere: Ha bedøvelse i bøtta som svimerne plukkes til. La fisken sovne inn før videre dødfiskhandtering. Utvikling av sår/slitasje og lignende: Vær oppmerksom og observer/kontroller utvikling av Driftsleder/ røktere Driftsleder/ røktere