Årsrapport. med visjon om å være best på profesjonell drift.

Transkript

1 Årsrapport 2007 med visjon om å være best på profesjonell drift.

2 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11 Vannverket 13 Renseanleggene 15 Forretningsområder 17 Beretning 18 Noter til regnskapet 22

3 3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg. FREVAR har en samlet omsetning på ca 160 mill. kr, og balanseførte verdier på ca 370 mill. kr. FREVAR opererer innenfor både det konkurranseutsatte området (58 % av omsetningen), og innenfor det avgiftsfinansierte området (42 % av omsetningen) som utfører for kommunen. For innbyggerne direkte, for kommunen og for våre samarbeidspartnere, betyr FREVAR KF: Sikkerhet for at vi hver dag produserer et godt drikkevann, renser avløp og behandler avfall til beste for miljøet. Kompetanse og ressurser til å møte dagens og fremtidige miljøkrav. FREVAR deltar som en viktig aktør inn mot bransjen, offentlige myndigheter og politikere. Effektiv drift som gir god kvalitet og lave kostnader pr. renset kubikkmeter avløp, produsert kubikkmeter drikkevann, og behandlet tonn avfall. Et miljø- og kvalitetssertifisert foretak med godt omdømme, og erklært vilje til kontinuerlig forbedring innen miljø, samfunn og økonomi. Dette gir stadig lavere utslipp, reduserte kostnader, og økt innsats i lokalsamfunnet. Samfunnsansvarlig forretningsutvikling og -drift, som gir fortjeneste til beste for kommunens innbyggere. FREVAR arbeider innenfor de rammer og oppgaver bystyret har vedtatt, og i henhold til vedtatt mål- og strategidokument. Utfordringer i året som har gått Aktivitetene rundt energigjenvinningsanlegget forteller oss at året har vært preget av mangfold og utfordrende oppgaver. Det er spesielt utbyggingen av eget anlegg, effektiviseringstiltak og forberedelser til oppstart av Bio-El (BEF), og fjernvarmesentralen Nye Øra som har stått i fokus. Et krevende avfallsmarked med økt konkurranse mellom norske anlegg, og manglende virkemidler fra norske myndigheter. FREVAR vant anbudene på energiutnytting av avfallet fra MOVAR og Aurskog Høland kommune. Som en viktig faktor i miljødebatten, har diskusjonen om veivalg for miljøriktig avfallshåndtering virkelig blitt satt på dagsorden i de senere årene. Gjennom nasjonale regelverk og EU-direktiv, har malen blitt lagt for en omfattende og synlig forbedring i krav til sluttbehandling av en stadig økende avfallstilgang. Avfallsmengdene generert i våre lokalsamfunn øker med anslagsvis 5-6 % årlig. I tråd med vår nasjonale miljøstyring, er det kommunen som har ansvaret for at det utarbeides en lokal avfallsplan. FREVAR som kommunalt foretak har som oppgave å etterkomme nasjonale og regionale regelverk, og utøve kommunens retningslinjer for lokal avfallshåndtering. Drikkevann som næringsmiddel med betydning for den enkelte innbyggers helse, ble satt i nasjonal fokus. I 2007 ble den hygieniske sikkerheten i vår vannproduksjon økt ytterligere gjennom etablering av et UV-anlegg. Det var store variasjoner i den tilførte avløpsmengden til renseanlegget, store nedbørsmengder er en årsak til dette. Til tross for dette er tilførselen redusert betydelig i forhold til foregående år, og anlegget har overholdt konsesjonskravene for både Total Fosfor, og Totalt Organisk Karbon. Uavklarte rammevilkår i forhold til varslet deponiforbud, kommende rensekrav til avløprenseanlegget, og innspill til Hovedplan Vann og Avløp for Fredrikstad Kommune, medførte behov for betydelig interessearbeid. Oppfølging av sykefraværet i den enkelte driftsavdeling har vært gitt stor fokus. Til tross for dette er det registrert en økning for året totalt sett, noe som i hovedsak skyldes langtidsfraværet. Målet om en reduksjon av det totale syke-fraværet i løpet av året er derfor ikke innfridd. FREVARs driftstilgjengelighet, miljøprofil, energiavsetning og velfungerende organisasjon gjør at vi ser optimistisk på fremtiden til tross for økt konkurranse i vårt distrikt. Fredrikstad,

4 4 Styret FREVAR er et 100 % kommunalt eid foretak, og vårt styre rapporterer til bystyret i Fredrikstad kommune. Sammensetning Styret har lang erfaring og høy kompetanse på FREVARs virkeområde, kommunen og samfunnet. Alle styremedlemmer, 5 valgt av bystyret og 2 ansattvalgte representanter, har likeverdige rettigheter. Direktør er direkte underlagt styret. Leder Jan Paus Krf Nestleder Tove Dalseg Nordberg AP Medlemmer Arild Skau SV Tor Prøitz H Vigdis Giltun Frp Tom Segerblad Ans.rep. André Kazinci Ans.rep. De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunale foretak en del av kommunen. Valg av nytt styre Bystyret i Fredrikstad foretok valg til styret i FREVAR KF den Funksjonstiden, som ble vedtatt i bystyret den , regnes fra godkjent regnskap for 2007 til godkjent regnskap for Det nye styret ventes dermed å tiltre i mai Styret 2007 Spesielle utfordringer i 2007 I 2007 valgte vår direktør gjennom 7 år, Pål Mikkelsen, å si opp sin stilling ved FREVAR. Han fratrådte sin stilling som direktør , og Knut Lileng ble konstituert som direktør fra samme dato. Rekrutteringsprosessen for ansettelse av ny direktør, ble forestått av et ansettelsesutvalg med deltakere fra styret og administrasjonen. Ny direktør, Jan Eivind Eriksen, ble tilsatt med tiltredelse Oppnådde resultater FREVAR beholdt selvkostprisene til kommunen på 2006-nivå (som i seg selv innebærer en reduksjon i forhold til generell prisstigning). Et betydelig overskudd på forretningsaktiviteten. Overskuddet er dels avsatt for å møte fremtidig risiko og nødvendig omstrukturering av driften, dels foreslått å styrke egenkapitalen, og dels foreslått utbetalt til kommunen. Totale mengder avfall levert til gjenvinningsstasjonen har økt med ca 10 % fra 2006 til Økningen gjenspeiler trenden i samfunnet for øvrig, som også viser økte mengder avfall til gjenvinningsstasjoner. Næringsavfallet er redusert med ca 10 % fra 2006 til 2007, dette har sammenheng med reduserte leverte mengder lettere forurenset masse. Som et resultat av kapasitetsutvidelsen og effektiviseringstiltakene på energigjenvinningsanlegget, har anlegget satt en rekke nye rekorder i året som gikk. Energigjenvunnet mengde restavfall kom opp i over tonn, en økning på drøyt 6000 tonn fra tidligere nivå. Solgt dampenergi til våre industrikunder økte fra 171 GWh til 183 GWh. Vannverket har opprettholdt en meget god kvalitet på produsert drikkevann, selv med et vanskelig råvann inn til anlegget. Vedtatte mål og strategier, fokus på drift prosessen, interne effektiviseringstiltak, bemanningstilpasning, driftsoptimalisering, profesjonelt innkjøp, kapasitetsøkning og forretningsutvikling har gitt resultater. Uten det målbevisste arbeidet våre dyktige, kompetente og lojale medarbeidere har gjennomført over flere år, ville vi ikke greid å oppnå årets resultater, og samtidig stå godt rustet i forhold til markedet og skjerpede krav. Bak fra høyre: Tom Segerblad, Arild Skau, Tor Prøitz, André Kazinci, Ann-Kristin Stedjeberg (sekr.), Knut Lileng (kst.dir.) Foran: Vigdis Giltun, Jan Paus (leder), Tove Dalseg Nordberg (nestleder). Fotograf: Per Andersson

5 Samfunnsansvar 5 FREVAR driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, der selve tjenesten, ikke fortjenesten er drivkraften. Internkontroll og HMS Det systematiske HMS-arbeidet foregår på flere måter, og gjennom flere fora. Eksempel er anleggsbefaringer, vernerunder, arbeid i HMS-gruppen, driftens HMSmøter, risikoanalyser og opplæring. Vi har i 2007 videreført fokuset fra 2006 på sertifikat for varme arbeider. Ytterligere 9 stk tok resertifisering eller førstegangssertifikat. FREVAR har ansatt mange nye i 2007, i stor grad grunnet utbyggingen av forbrenningsanleggene med Bio-El. For disse nyansatte, samt de som ble ansatt i 2006, ble det gjennomført miljøopplæring ved 2 tilfeller. FREVAR vektlegger at nestenulykker - hendelser/ulykker som ikke fører til personskader, men som kunne ha gjort det - blir meldt, slik at fokus rettes mot tiltak som forebygger en personskadeulykke ved neste korsvei. De som melder inn nestenulykke får et Flaxlodd som påskjønnelse. Antallet meldte nestenulykker har i 2007 økt til 15 stk, hvilket er en økning med 10 stk fra året før. Dette ser vi på som positivt Avvik tot Eksterne Pers.skade Nest.ulykke Etter at skadestatistikken i 2004 og 2005 viste en meget gledelig utvikling med bare to og en personskade, så har vi for 2006 og 2007 registrert noen flere skader med 4 stk registrert i Det er ingen store skader, og det er variasjon på type skade og avdeling. Antallet meldte avvik ligger fortsatt på et høyt nivå, med over 300 meldte avvik totalt. FREVAR har en kultur der vi ønsker at så mange avvik som mulig blir meldt. Dette er i tråd med prinsippet om kontinuerlig forbedring. Avvikene kan være alt fra enkle driftsavvik som at en pumpe har havarert, til de mer alvorlige som overskridelse av en konsesjonsgrense. Disse blir registrert som eksterne avvik i henhold til vår definisjon (dvs forhold som ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter eller konsesjoner). Det er gledelig at de eksterne avvikene har minket kraftig, fra 133 stk til 67 meldte i Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav Det er foretatt en vekting av viktigheten av FREVARs forskjellige miljøaspekter med bakgrunn i lovbestemte krav, miljøgjennomgang og miljøkartlegging, samt etablert viten om miljøpåvirkninger (så vel negative som positive). Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Dette begrunnes i lovbestemte krav, samt: Utslipp til luft fra FA i form av ca Nm 3 /h røykgass. Utslipp til luft fra ca 450 mål deponiareale (diffuse utslipp fra nedbrytningsprodukter og flyktige stoffer). Utslipp til vann i form av ca m 3 /døgn renset avløpsvann fra hovedrenseanlegget. I tillegg kommer ca 90 m 3 /døgn fra røykgassrenseanlegget. De største positive miljøpåvirkningene er: Produksjon av drikkevann. Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Avfallshåndtering, omfattende forbrenning med energigjenvinning, sortering, gjenvinning og deponering. Leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som tilsvarer ca tonn fyringsolje/år. Metodene som brukes for å vurdere samsvar med de lovbestemte kravene er: Interne revisjoner iht. årsplan. Anleggsbefaringer iht. årsplan. Miljøvurderinger av prosjekter iht. eget skjema. Ledelsens gjennomgåelse en gang i året. Konsesjonsmålinger 2 ggr/år av utslipp til luft fra forbrenningsanleggene. Konsesjonsanalyser: annenhver uke for vannverket, 24 ggr/år for avløpsrenseanlegget, 12 ggr/år for slam, og 3 ggr/år for sigevann. Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall. Rutinemessige analyser av prøver, og kontroll av resultatene, fra alle driftsavdelingene.

6 6 Samsvar: Driften for hvert enkelt anlegg beskrives i de følgende sider i denne årsrapport. Det redegjøres for produserte og behandlete mengder, drift og vedlikehold, prosjekter, avvik, kvalitets- og miljøparametere, samt analyser og målinger. Det gjøres en vurdering opp mot lovbestemte krav for relevante kvalitets- og miljøparametere, samt resultatene fra analyser og målinger. I henhold til redegjørelsen for respektive avdeling vurderes driften for 2007 å være i samsvar med lovbestemte krav. Alle avvik i forhold til konsesjonsgrenser avviksmeldes tilsynsmyndigheter. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av de sentrale forskrifter, som gjelder driften ved FREVARs anlegg. Gjennomgangen viser at virksomheten driftes i samsvar med gjeldende forskrifter. 5S-prosessen I 2007 startet FREVAR opp med noe helt nytt som kalles 5S. Det er en metode for å sjekke tilstanden på arbeidsplassen, finne områder for forbedringer, gjøre forbedringer og så måle effekten. 5S står for 5 oppgaver som alle begynner med S: 1. Sortere Fjerne alt unødig eller ødelagt verktøy og utstyr. 2. Systematisere Alle plasser for verktøy, utstyr og materiale merkes. 3. Skinne (eller skrubbe) Rengjøre arbeidsplass og utstyr slik at det er i orden. 4. Standardisere Bestemme rutiner for overholdelse av orden og systematikk. Oppslagstavler. 5. Sikre Gruppeavtaler. Fordele ansvar for oppfølging og videreutvikling av 5S. Det er mange gode grunner for å innføre 5S. HMS: Redusert risiko for fare og skader. Tilgjengelighet: Maskiner og utstyr er der når vi trenger det. Trivsel: Ved samhandling for en bedre arbeidsplass, utvikles lagånd og fellesskap. Effektivitet: Redusert svinn og mer effektiv tidsbruk. På FREVAR er verkstedet på energigjenvinningsanlegget og laboratoriet blitt valgt som pilotområder. Likestilling Hva gjør virksomheten for å fremme likestilling blant de ansatte? Foretaket sysselsetter pr. i dag 21 % kvinner. Da det opereres innenfor mannsdominerte bransjer, oppleves ikke foretakets kvinneandel spesielt lav. Kvinnene er representert på alle nivåer i foretaket. Fordeling kvinner og menn Ved foretaket arbeider 68 personer, 21 % kvinner og 79 % menn. Av styrets 5 kommunevalgte medlemmer er 2 kvinner, hvilket gir en kvinneandel på 40 %. Av styrets totalt 7 medlemmer, inklusiv de ansattes 2 representanter, er kvinneandelen 28,6 %. Deltidsarbeid 7 personer jobber deltid, 1 mann og 6 kvinner. Kjønnsfordeling i ledelsen Ledergruppen består normalt av 8 personer, hvorav 2 er kvinner, det siste halvåret har den bestått av 7 personer. Sykefravær I 2007 har det vært et høyere sykefravær enn vanlig ved foretaket, totalt 9 % for hele året. 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Legemeldt Sykefraværet i 2007 Egenmeldt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årets siste 5 måneder viser en tydelig tendens til nedgang i sykefraværet, og dette fortsetter også inn i 2008.

7 Mangfoldige FREVAR 7 FREVAR er en aktiv og målrettet miljøbedrift. På grunn av sine forskjellige virkeområder innehar organisasjonen en betydelig tverrfaglig kompetanse. Dette er en viktig og verdifull ressurs for bedriften. IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi I løpet av 2007 ble stamnettet i fibernettet oppgradert fra 100 megabit til gigabit, ved å bytte ut sentrale switcher og konvertere. Det er også klargjort for videre tilkobling på fiber/kobber mot Bio-El Fredrikstad. Vektsystemet ble utvidet med ny bilbrovekt og veieterminal. Det er klargjort for kameraovervåkning og en ny veieterminal, slik at inn- og utveiing kan skje fra begge sider. Den nye vekten ble tatt i bruk desember Vekten er plassert nord for gjenvinningsstasjonen, og tar i første omgang unna trafikken som går internt på området. Dette gir bedre flyt for trafikken over inn- og utvekt ved vektstasjonen. Sambandsrommene i forbindelse med rentvannsbassengene på Høyfjell fikk flere leietagere. Direktoratet for Nødkommunikasjon og Norkring AS har skrevet under avtale om leie med Fredrikstad kommune/frevar. I tillegg har det lokale firmaet Stayonline overtatt plassen til FREVARs gamle uplink mot masten på taxisentralen i Bjørningstadveien. Hovedlaboratoriet Hovedlaboratoriet, lokalisert ved Øra-anleggene, er et felles laboratorium for alle FREVARs driftsavdelinger. Oppdragene for driftsavdelingene reguleres ved arbeidsavtaler mellom laboratoriet og respektive driftsavdeling. Laboratoriet bistår både rutinemessig og på kort varsel når prosessanleggene opplever driftsproblemer eller ber om hjelp. Laboratoriet har en utplassert mentorstudent. Utplasseringen er del av et samarbeid mellom NHO/Høgskolen i Østfold og FREVAR. Flere andre bedrifter i Østfold tar også imot mentorstudenter. Her inngår en dag/uke på bedriften, og en rekke oppgaver gjennomføres i samarbeid med bedriften. Laboratoriet er sammen med verkstedet på energigjenvinningsanlegget pilotområde for FREVARs 5 S satsing. Her er det gjennomført systematisk vurdering av utstyr og lager, med vekt på å fjerne det som ikke er i bruk. I den forbindelse har det delvis blitt byttet innredning på laboratoriet, samt vært gjennomført et besøk på et nabolaboratorium på Øraområdet. Laboratoriet ble på lik linje med alle andre avdelinger på FREVAR nøye kontrollert ved den årlige sertifiseringsrevisjonen av IK-/Miljøsystemet ved FREVAR. Det gikk meget bra, og ingen avvik eller observasjoner ble registrert for laboratoriet. Innkjøp og avtaler Offentlige anskaffelser er et fagområde som stadig byr på nye utfordringer. Innkjøp har lenge vært definert som et satsningsområde ved foretaket. I 2007 ble det tilført mer ressurser til området i form av en fagansvarlig for innkjøp og avtaler. I tillegg har det blitt innført flere kontrollmetoder for å kontrollere kvaliteten på innkjøpsarbeidet. Målsetningen for foretakets innkjøpsarbeid er å skaffe nødvendige innsatsmidler til riktig pris, kvalitet og mengde i rett tid. I tillegg skal alle formelle krav i forbindelse med innkjøpsprosessen overholdes.

8 Østfold kommunerevisjon foretok i 2007 en forvaltningsrevisjon på innkjøp i Fredrikstad kommune. I den forbindelse ble det også foretatt stikkprøvekontroller på FREVAR. Det ble ikke avdekket vesentlige feil eller mangler. 8 Årlig konkurranse om utforming av julekort, i samarbeid med Glemmen vgs. Ny design på FREVAR web. Årsrapporten produseres i egen regi. Avdelingsbrosjyrer produseres i egen regi. Diverse informasjonsark og foldere produseres i egen regi. FrevarIntraNet brukes aktivt til intern informasjon, samt forskjellige interne hjelpesystemer som avviksbehandling etc. Det annonseres i forbindelse med åpningstider, priser og annet. Det utarbeides pressemeldinger ved forskjellige hendelser. Det vil i 2008 bli foretatt en vurdering av hvilket nivå foretakets informasjonsstrategi bør ligge på i årene som kommer. Skulptur av Birthe Marie Løveid ved administrasjonsbygget til FREVAR på Øra Anbud Store deler av driften av energigjenvinningsanlegget og avfallshåndteringen er konkurranseutsatt. Det er derfor nødvendig å hente inn brensel og masser fra avfallsmarkedet. Det har vært utarbeidet flere anbud i 2007, og energigjenvinningsanlegget er sikret brensel for de nærmeste årene. Økt konkurranse fra eksisterende og nye energigjenvinningsanlegg, gjør at det fortsatt vil være viktig for FREVAR å beholde sin stilling som en sterk og konkurransedyktig aktør i markedet i årene som kommer. Informasjon Informasjon er et fagområde det ikke er brukt mye ressurser på i Det har de siste årene vært satset på å ved egne krefter øke kvaliteten på informasjonsarbeidet. Bemanningstilpasninger i administrasjonen Styret vedtok i 2007 å tilpasse den administrative bemanningen til de endringer i rammebetingelser som har kommet de siste årene. Dette medførte en nedbemanning av kontorstøttefunksjonen med ett årsverk, og en oppbemanning innenfor fagområdene innkjøp, avtaler og avfallsrådgivning på samlet ett årsverk. Julekortkonkurransen 2007 Tradisjonen tro ble det avholdt konkurranse om julekortdesign også i Dette har vist seg å være en meget populær og nyttig aktivitet for begge parter. FREVAR får hvert år et unikt julekort å sende til kunder og forbindelser, og VK 2 ved Glemmen vgs får et reelt oppdrag å bryne seg på. Temaet for 2007 var avløpsrenseanlegget, og forslagene var mange, varierte og av høy kvalitet. Vinnerkortet ble tegnet av Ole Herman Moen Larsen, elev ved VK 2 Tegning, form og farge, Glemmen vgs. I 2007 har det hovedsakelig blitt fokusert på: Omvisning av skoleklasser fra hele kommunen, det fokuseres spesielt på 4. klassetrinn.

9 Energigjenvinning 9 Avfallet en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet! Generelt Driftsåret 2007 har vært preget av mangfold og utfordrende oppgaver. Det er spesielt utbyggingen av eget anlegg, effektiviseringstiltak og forberedelser til oppstart av Bio-El (BEF), og fjernvarmesentralen Nye Øra som har stått i fokus. Den planlagte kapasitetsutvidelsen på 15 % er fullført på begge ovnslinjer, og anlegget har ved uttesting oppnådd de forventede resultatforbedringene i form av energigjenvinning og driftsregularitet. Energigjenvinningsanlegget har i mange år mottatt husholdningsavfall fra MOVAR i Moss. Gjeldende avtaleperiode gikk ut i 2007, og MOVAR valgte å konkurranseutsette avfallet på offentlig anbud. Det lyktes FREVAR, i hard konkurranse med mange tilbydere, å vinne anbudet og ny kontrakt ble inngått. Produksjon Som et resultat av kapasitetsutvidelsen og effektiviseringstiltakene har anlegget satt en rekke nye rekorder i året som gikk. Energigjenvunnet mengde restavfall kom opp i over tonn, en økning på drøyt 6000 tonn fra tidligere nivå. Solgt dampenergi til våre industrikunder økte fra 171 GWh til 183 GWh. Totalt levert fra kjelesystem År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Gj.v.- prosent Redusert mengde CO2 Tilsv. tonn fyringsolje , ,9 97, ,3 97, Anleggenes kapasitetsutnyttelse ovnslinjene: Totalt sett over året har det vært få driftsstanser, stabil drift og god dampproduksjon. Som en direkte følge av kapasitetsutvidelsen på ovnslinjene, driftes energigjenvinningsanlegget nå med en økt kapasitetsutnyttelse opp mot 15 % sammenlignet med opprinelige ovnsdata. Samlet driftstilgjengelighet for året ble 92,6 %. Revisjonsarbeider på ovnslinjene: Standard prosedyre ved hver revisjon - vår og høst - er ettersyn, rengjøring og vedlikehold av alt prosessutstyr på ovnslinjene. Ved fellesstansen i vårrevisjonen utføres tilsvarende oppgaver på matevannstanken, middeltrykk damprør, dampledningen til bedriftene på Øra, ECO 3, quench, skrubber, og posefilter. Det legges i tillegg vekt på kontroll og ettersyn, samt rengjøring og lettere vedlikehold av annet prosessutstyr. Av fall til e ne rgigjen vin ning (i to nn )

10 10 Konsesjons- og kontrollparametere for energigjenvinningsanlegget Parameter Snitt Første måling 2007 Andre måling 2007 Krav (fra 2003) døgnmiddel enhet Støv 0,12 <0,04 0,12 10 mg/nm3 Hg 0, , , ,03 mg/nm3 Cd+Tl 0, , , ,05 mg/nm3 Sum av (Pb+Cr+Cu+Co+Mn+ Ni+As+Sb+V+Sn) 0,0096 0,004 0,0023 0,5 mg/nm3 CO 38 27,8 * 50 mg/nm3 SO 2 8,4 <4,8 * 50 mg/nm3 TOC 0,41 <0,5 <0,7 10 mg/nm3 HF 0,0089 <0,0026 <0, mg/nm3 HCl 0,17 <0,03 * 10 mg/nm3 Dioksiner 0,008 0,0008 0,0004 0,1 ng/nm3 NH 3 0,24 1,0 * 10 mg/nm3 NOx (NO 2) 210,5 120,8 * 200 (fra 1/1-2006) mg/nm3 *) Parametre måles ved utvidet konsesjonsmåling en gang per år. De overvåkes hele tiden med on-line målere. Dioksiner måles i nanogram 10-9 I samsvar med konsesjonskravene ble det gjennomført konsesjonsmålinger av akkreditert laboratorium både i vårog høstperioden. Resultatet fra målingene viser at utslippene fra anlegget holder seg stabilt på et svært lavt nivå, og bekrefter at FREVAR har god kontroll på prosessen, og svært lave utslipp til omgivelsene. Anlegget har ved den årlige systemrevisjonen utført av Det Norske Veritas, opprettholdt status som miljøsertifisert iht. ISO Damprøret fra energigjenvinningsanlegget, som forsyner bedriftene på Øra med høytrykksdamp

11 Avfallshåndtering 11 Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering avfallshåndtering for fremtiden. Generelt Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi, og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av skadelige forurensninger som tungmetaller, dioksiner osv. Med intensjon om å fremstå som nytenkende har FREVAR vært bevist på å tilettelegge for at de ulike interne behandlingsmetodene er effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene. Avdelingen har derfor lagt stor vekt på å innføre praktiske systemer for håndtering av avfall med enkle brukervennlige løsninger. Det stilles betingelser og krav til nøyaktighet overfor gitt konsesjon, og det stilles krav om god kompetanse hos operatørene innenfor avfallshåndtering. Behandlingsområdene er oppdelt i blant annet logistikk, deponidrift, kompostering, håndtering av farlig avfall og kundebehandling. Oppgavene i avdelingen er mangfoldige, utfordrende og krevende. Også 2007 har vært et år med høyt aktivitetsnivå i avdelingen. Dette gjenspeiles i økt mengde mottatt avfall til de fleste behandlingsområdene. Inspeksjoner og kontroll I tråd med nye og skjerpede signaler fra tilsynsmyndighetene har avdelingen i 2007 lagt til rette for, og innført basiskarakterisering av avfall til deponi. Dette innebærer at alt avfall til deponi skal kontrolleres ved mottak, karakteriseres og verifiseres på et standardskjema, der det også gis opplysninger om opphav og transport. Det utføres ukentlige inspeksjoner av alle anleggene i avdelingen, samt stikkprøvekontroller av avfallet som kjøres til deponi. Dette gjennomføres for å rette søkelyset på eventuelle driftsavvik og miljøavvik. Inspeksjonene gjennomføres også med hensyn på å avdekke farlig avfall tilkjørt til deponiet. Tonn Gjenvinningsstasjonen FREVAR skiller mellom privat grovavfall fra husholdningene som en kategori, og avfall fra næringsvirksomhet som en annen kategori. Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er i første rekke et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta imot grovavfall som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Det er også et tilbud for en mindre andel avfall fra små næringsvirksomheter. Næringsavfall skal normalt leveres til nabobedriften ØGAS. Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av material- og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god innsamling av farlig avfall. Farlig avfall er avfall som inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer. Disse kan være tungt nedbrytbare, giftige, allergifremkallende osv, og bør ikke komme på avveie. Stasjonen mottok ca tonn grovavfall fra husholdningene i Anlegget brukes flittig av innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt. T o ta l a vfalls tilg an g h ele F R E V AR Totale mengder behandlet i 2007 ble tilnærmet det samme som i Avfall til GVS og energigjenvinning har økt noe, mens næringsavfallsmengden er redusert

12 12 Utsikt over deponiområdet fra pipa på energigjenvinningsanlegget. Slamranker til venstre i bildet, containerlager ØGAS i midten, og ballelager til høyre. Helt lengst ut til høyre skimtes den aktive deponicellen. Glomma med Kråkerøy og Hvalerøyene i bakgrunnen. Sigevann Rundt deponiområdet på Øra er det gravd ned et forgrenet nett av sigevannsrør. Rørene er tilsluttet fire pumpestasjoner som pumper sigevannet til FREVARs hovedrenseanlegg for videre rensing. Registrert mengde sigevann varierer mye etter årstiden, og påvirkes mest av de naturlige skiftinger i værforholdet. Sigevann dannes av overflatevann fra nedbør, og av vann som følger med avfallet som så trenger ned i grunnen. Vannsmengdene overvåkes daglig ved visuell inspeksjon ute på deponiområdet, ved ukentlig kontroll i pumpestasjonene, og ved kontroll av sigevannsnettet. m3 sigevann JANUAR FEBRUAR Sigevannsmengder/nedbør pst 611/mst MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER pst 611 mst 615 nedbør, mm DESEMBER mm nedbør Nedbørsmengdene viser tydelig at sommeren 2007 var regnfull

13 Vannverket 13 Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til Fredrikstad kommunes innbyggere. Prosess Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og natriumhypokloritt til desinfisering. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Driftsdata Produsert mengde (m 3 ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Det ble produsert totalt m 3 drikkevann ved renseanlegget på Høyfjell i Dette er en liten økning fra Internt bruk av vann har økt noe, det har sammenheng med at produksjonen er høyere, samt at filtrene spyles konsekvent hvert døgn. Solgt vannmengde til Fredrikstad og Hvaler kommuner ble totalt m 3. Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser der resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser ut ifra drikkevannsforskriften. Programmet er satt opp i samarbeid med Mattilsynet. Vannverket utfører kontroll-/driftsanalyser minimum en gang per uke. Dette blir journalført i egne rapporter i driftskontrollsystemet. Vannverket har redusert kraftig på egne analyser, og bruker mer aktivt online instrumentene for sentrale parametere. Som kvalitetssikring har FREVARs hovedlaboratorium på Øra foretatt et kontrollprogram av vannverkets laboratorium. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og vannverket leverer inn prøver på vannet annenhver uke til eksternt akkreditert laboratorium. Vannverket har igjennom flere år slitt med dårlig og ustabilt råvann. Kvaliteten på råvannet inn til anlegget har blitt forverret de siste 5 årene. I tillegg kan kvaliteten variere veldig i løpet av året. Gjennomsnittsverdier over måned på fargetall og turbiditet har i 2007 variert fra henholdsvis 26 til 266, og fra 1,8 til 25. Dette har medført en del variasjoner av driften til anlegget, og utfordringer med hensyn til optimal drift. Allikevel viser resultatene for det ferdig produserte drikkevannet at det er godt innenfor gjeldende drikkevannsforskrift, og av god kvalitet. Avvik Det er registrert 2 eksterne avvik på vannverket i Eksterne avvik meldes ved overskridelse på gjeldende drikkevannsforskrift, på manglede leveranse av drikkevann, eller ved alvorlige hendelser på mannskap, utstyr og annet. Det har vært avvik på turbiditet over grenseverdien i drikkevannsforskriften, og ett avvik på de bakteriologiske analysene. Den var på Clostridium Perfringens (1 stk per 100 ml). Samme dag som avviket på Clostridium Perfringens, ble det målt overvekst av samme parameter i råvannet. For begge de bakteriologiske analysene ble det tatt ut ny prøve umiddelbart da prøven var analysert, og i begge tilfellene viste ekstraprøven ingen utslag. Kvalitetsparametere råvann og rentvann Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Al-rest (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann ,2 0, ,1 8,0 0, ,0 0, ,6 8,2 0, ,9 0, ,5 8,2 0,038 Krav - 1, ,5-9,5 0,200

14 14 Nyanlegg Selv om vannverket har gode hygieniske barrierer i pr. idag, og drives godt, viser avviket på de bakteriologiske analysene at UV-anlegget som ble påbegynt i september 2007 er en riktig investering. Et slikt anlegg øker den hygieniske barrierevirkningen ytterligere. UV-installasjonen, 5 aggregater/linjer UV er forkortelsen for ultraviolett lys. Når bakterier, virus, parasitter og bakteriesporer utsettes for UV påføres de skader på arveanlegget (DNA). De klarer da ikke lenger å formere seg og dør ut. Det er fokus på parasitter i drikkevann, og da spesielt på Cryptosporidium og Giardia (jfr utbruddet i Bergen i 2005). UV-behandling er svært effektivt overfor parasitter. UV-desinfeksjonen skjer til utgående rentvann fra høydebassengene på Høyfjell, for å få desinfeksjonen så tett på forbrukerne som mulig. Anlegget settes i full drift i mars m Historisk vannproduksjon Gjen.: Maks: Min: Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var ny. Hovedårsakene er økt industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og lekkasjene øker.

15 15 Renseanleggene Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Prosess FREVARs renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg, som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpe-stasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg - Kvernhuset RA, et anlegg for vannbehandling fra røykgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. I tillegg kommer substratmottak og driftsansvaret for Fredrikstad Biogass AS. I løpet av året 2007 har det blitt tilført m 3 avløpsvann til renseanlegget. Av denne mengden har m 3 passert det kjemiske trinnet, og m 3 gått i overløp. Avløpsvannet som renner i overløp blir renset mekanisk. Slam: Det er i løpet av året blitt produsert i alt 7578 tonn slam med et tørrstoffinnhold på 29 %. Dette er 280 tonn mindre enn i 2006, men med over 2,5 % høyere tørrstoffinnhold. Det har vært betydelig mindre avløpsvann inn til anlegget i 2007 enn i Allikevel er slamproduksjonen omtrent på samme nivå, dette skyldes et forhøyet jernkloridforbruk som følge av internt miljømål om å klare over 90 % renseeffekt på Total Fosfor. Det var forventet en økning i slamproduksjonen som følge av dette, men utråtningsgraden har også økt i råtnetankene som følge av Termofil Utråtning, og dermed har slammengden holdt seg på omtrentlig samme nivå som i Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 eneboliger. Kvernhuset renseanlegg består av en slamavskiller og innløpskum etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvar for anlegget siden oppstart i Renset vannmengde (m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) Driftsdata for hovedrenseanlegget Vannmengde tilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Forbruk av JKL (tonn) Spesifikk forbruk av JKL (g/m 3 ) 223, Utskilt mengde sand og ristgods (tonn) ,6 203,5 193

16 16 Konsesjons- og kontrollparametere for hovedrenseanlegget Parameter Innløp Utløp Effekt (%) Krav (%) Min 0,7 0,07 70 Tot-P Middel 3,29 0, Maks 17,1 0,35 99 Min TOC Middel 63,9 24, Maks Min 115,0 50,0 34 KOF Middel 328,5 147, Maks 585,0 350,0 77 Min 25,0 9,0 6 BOF 5 Middel 96,2 34, Maks 190,0 230,0 89 Avløpsrenseanlegget har pr konsesjon på Tot-P (Total Fosfor) og TOC (Totalt Organisk Karbon) som anlegget blir målt etter. Konsesjonsmålingene viser en renseeffekt på Tot-P på 93%, og TOC på 64 %. Konsesjonskravet er overholdt for begge parametrene. Avløpsrenseanlegget hadde som internt mål i 2007 å greie 90% renseeffekt for å imøtekomme kommende konsesjonskrav. Gassproduksjon og Fredrikstad Biogass AS Avløpsrenseanlegget produserte Nm 3 gass fra det utråtnede slammet. Dette er en betydelig økning fra 2006 på over Nm 3. Årsaken til økningen skyldes tilsetning av diverse substrat til råtnetankene i tillegg til det vanlige slammet. Økningen kan også tilskrives en optimal drift av råtnetankene. Gassen blir i dag utnyttet på flere måter. Gasskjelen som produserer varme til prosessen og til internt bruk, Fredrikstad Biogass AS (FBAS) som oppkonsentrer metaninnholdet i gassen og produserer drivstoff for bruk i biler og busser. Overskuddsproduksjonen brennes av i fakkel. Renseanleggets nye vaktbil, som drives med egenprodusert biogass

17 17 Forretningsområder FREVARs fokus på samfunnsansvarlig forretningsdrift og forretningsutvikling, sikrer Fredrikstad kommune avkastning på investerte midler, og bidrar til rimelige tjenester av god kvalitet til byens innbyggere og næringsliv. FREVAR KF har tradisjon for å satse på god, stabil drift av anlegg, høy grad av troverdighet og kvalitet i forbindelse med miljø og kompetanse i alle ledd av organisasjonen. All forretningsdrift er tuftet på foretakets vedtekter, og vedtak i våre styrende organer. Østfold Gjenvinning AS ØGAS (eierskap 34,02%) For FREVAR er ØGAS strategisk viktig. Sammen med de andre eierne, Veolia Miljø AS og Ødegaard Transport AS, ønsker vi å delta i den delen av verdikjeden som omhandler sortering av næringsavfall for materialgjenvinning og brenselsproduksjon. Eierskap i ØGAS har gitt oss økonomisk avkastning samt innflytelse på utviklingen av en viktig bedrift beliggende på vårt område. Bioressurs Østlandet AS BRØAS (eierskap 50%) BRØAS er etablert sammen med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS. Hovedformålet har for FREVARs del vært å skaffe ny alternativ virksomhet til deponiområdet når deponiforbudet trer i kraft fra Siden 2004 har FREVAR hatt driftsansvaret for selskapets varmesentraler, mens utbygging av rørsystemet har foregått. Hovedvarmekilde for FFAS er planlagt å være Bio-El Fredrikstad AS. Dette anlegget er ventet ferdig for energileveranse i begynnelsen av I desember 2007 ble det gjort forsøk med leveranse av energi fra FREVAR til FFAS. FREVAR er aktivt med, og ser på FFAS som en av de viktigste miljøsatsningene innenfor egen kommune. Bio-El Fredrikstad AS - BEF (25-års operatøravtale) BEF, eid av Hafslund ASA, har i 2007 bygget et energigjenvinningsanlegg i tilknytning til FREVARs eget anlegg på Øra. Anlegget forventes å være i drift fra begynnelsen av 2008, og skal samdriftes med FREVARs anlegg iht. operatør- og samarbeidsavtaler. Anlegget skal være hovedleverandør av energi til FFAS. Anlegget har i løpet av 2007 gitt nye arbeidsplasser i form av oppbemanning ved FREVAR, og vil tilføre distriktet økt produksjon av miljøvennlig energi. BRØAS er aktive innenfor sitt marked, og har gått med overskudd i begge driftsår. Fredrikstad Biogass AS FBAS (eierskap 50%) FBAS eies av FREVAR og Borg Buss AS, og er opprettet hovedsakelig av miljøhensyn. Produksjonsanlegget driftes av FREVAR, og forsyner 6 busser, 1 renovasjonsbil og ca 12 person- og varebiler med miljøvennlig biogass. FBAS går ennå ikke i økonomisk balanse, grunnet for liten avsetning på gassen. Bygging av en planlagt ny fyllestasjon i 2008 ventes å gjøre det mer attraktivt å eie et biogassdrevet kjøretøy, og dermed øke salget. Den nye fyllestasjonen etableres i samarbeid med AGA. Fredrikstad Fjernvarme AS FFAS (eierskap 32,5%) FREVAR eier FFAS sammen med Fredrikstad Energi og Fortum Holding... Verdien av å eie og utvikle FREVAR samlet er stor for miljø, samfunn og økonomi

18 18 Beretning FREVAR er organisert som et kommunalt foretak og fører regnskap etter Regnskapsloven. Største delen av omsetningen kommer fra andre enn eierkommunen Fredrikstad. Foretaket har i 2007 befestet sin stilling som en sterk og konkurransedyktig aktør i markedet. Resultatet I 2007 kom ca 58% av omsetningen fra konkurranseutsatt næringsvirksomhet, mens ca 42% av omsetningen er avgiftsfinansiert og drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives etter forretningsmessige prinsipper, er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2007 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet er revidert iht. Regnskapsloven har vært nok ett godt år for FREVAR KF resultatmessig. Til tross for høyt aktivitetsnivå, mange nye medarbeidere, og faglige utfordringer på mange plan, har året vært preget av gjennomgående god drift som igjen har gitt gode økonomiske resultater. Årets resultat ble i hele 1000: Avdeling Resultat drift Resultat selvkost Resultat næring 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Renseanlegget Renseanlegget går i 2007 i regnskapsmessig balanse etter å ha økt selvkostfondet med kr ,-. Mengder vann tilført anlegget er i 2007 nede på samme nivå som i 2005 og tidligere. Selvkostprisen pr. m 3 ble kr 1,79, som er 6% høyere enn i 2006, men likevel 9% lavere enn i Store svingninger i nedbørsmengden gir betydelige endringer i selvkostpris pr. m 3. Året har ellers vært preget av høy fokus på renseeffekt, og et generelt høyt vedlikeholdsnivå. Kr/m3 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 - Prisutvikling avløpsrensing SLUTTBRUKER FREVAR Energigjenvinningsanlegget Energigjenvinningsanlegget går i 2007 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Resultatet kommer fra den forretningsmessige virksomheten, og gjenspeiler et år hvor kapasitetsutvidelse og økte energipriser begynner å gi resultater har vært et år preget av anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging av Bio- El Fredrikstad, og avdelingen har forberedt seg på å ta over driften av dette anlegget i Siste etappe av kapasitetsutvidelsen har også blitt gjennomført i 2007, og energiprisene har blitt reforhandlet. Årets drift har ført til overføring til selvkostfondet på kr ,-. Dette gir en selvkostpris som er 13% lavere enn i Høy risiko for uforutsigbare og raske endringer i marked og rammebetingelser gjør at det har blitt satt av kr 3 mill. til å foreta nødvendige strukturendringer ved anlegget. Total saldo på omstruktureringsfond er kr 6 mill. Prisutviklingen på energigjenvinningsanlegget sammenlignet med total kostnad til sluttbruker i Fredrikstad kommune, vises i figuren nedenfor. I 2007 utgjorde kostnaden til energigjenvinning av husholdningsavfall 17% av renovasjonsavgiften Prisutviklingen på renseanlegget sammenlignet med total kostnad til sluttbruker, vises i figuren nedenfor. I 2007 utgjorde kostnaden til rensing av avløpsvannet 14% av avløpsavgiften. Kr/tonn SL UTTB RUKER FREV A R

19 19 Avfallshåndteringen Avfallshåndteringen går i 2007 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Resultatet kommer fra den forretningsmessige delen av virksomheten, deponering av næringsavfall samt håndtering av andre typer masser. Avdelingen står foran en utfordrende omstillingsprosess i forbindelse med deponiforbudet som trer i kraft i Det arbeides kontinuerlig med å skaffe ny virksomhet til deponiområdene, og behandling av lettere forurensede masser er en aktivitet det satses videre på. Gjenvinningsstasjonen (GVS), som er mottak for grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune, drives innenfor selvkostområdet. Økte avfallsmengder og stadig strengere krav til sortering gjør at denne delen av virksomheten har blitt mer kostnadskrevende. Det har for 2007 vært nødvendig å tilføre kr ,- fra selvkostfondet til drift av GVS. Vannverket Vannverket har i 2007 hatt et regnskapsmessig overskudd på kr ,-. Dette er resultat av avdelingens næringsvirksomhet, som er salg av vann til Hvaler kommune. Året har vært preget av høyt vannforbruk, ekstraordinært vedlikehold og anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging av UVanlegg. Anleggets drift innenfor selvkostområdet har medført en overførsel til selvkostfond på kr ,- Selvkostprisen på vann ble i 2007 kr 1,47 pr m 3, som er uendret fra 2005 og Prisutviklingen på vannrensing sammenlignet med total kostnad til sluttbruker, vises i figuren nedenfor. I 2007 utgjorde kostnaden til rensing av vannet 24% av vannavgiften. Kr/m3 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Prisutvikling vannbehandling S LUTTB RUKER FREV AR Forretningsområde avløp Forretningsområde avløp er en avdeling som omfatter næringsvirksomhet på avløpssiden. Næringsvirksomheten omfatter mottak av substrat, salg av rågass, avløpsrensing for Hvaler kommune og utredning av nye forretningsområder. Avdelingen går regnskapsmessig i balanse i 2007, og resultatet på kr ,- er saldert mot omstillingsfond fra nedleggelse av Denofarenseanlegget i Saldo på fondet er ved årets slutt kr ,- som skal dekke evt. riving av anlegget dersom ny aktivitet ikke etableres. Administrasjon og ledelse/intern drift Administrasjon og ledelse og intern drift består av avdelingene adm. og ledelse, IKT, laboratoriet, vekta og administrasjonsbygget. Totalt mindreforbruk i disse avdelingene i forhold til budsjett ble for 2007 kr ,-, som igjen har bidratt til overskuddene i driftsavdelingene. Resultatet kommer hovedsakelig av høyere renteinntekter enn budsjettert, samt generelt god budsjettdisiplin i forhold til kostnader. Eneste avdeling med merforbruk i 2007 ble vekta, som har utført nødvendig ekstraordinært vedlikehold av vekter, terminaler, bommer og systemer. Merforbruket ble på kr ,-. Resultatdisponering Resultatet av selvkostdriften er saldert mot bundne selvkostfond. Årets resultater gir følgende endringer i Oversikt over selvkostfond pr Alle tall i hele 1000 IB UB2007 Energigjenvinn Renseanlegget Vannverket Avfallshåndter foretakets bundne selvkostfond: Foretakets regnskapsmessige resultat for 2007 ble et overskudd på kr ,-. Dette er overskudd fra foretakets næringsdrift, og disponeres i henhold til bystyrevedtak. 0, Alle tall i hele 1000 Sykehusforbrenningsanlegget SYFA var i ordinær drift i årets to første uker. Deretter har anlegget blitt revet innvendig, og containere og annet har blitt solgt. Resultatet av avviklingen ble kr ,-, dette har blitt ført som utsatt inntekt for å dekke evt. rivekostnader dersom det ikke etableres ny virksomhet i lokalene. Totalt er det da avsatt kr ,- til dette formålet. Avdeling Resultat næring Vedtatt disp. til utbytte FK Foreslått disp. til økt EK FREVR KF 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket

20 Resultatregnskap pr Tekst Note Salgsinntekt , ,43 Annen driftsinntekt , ,85 Sum driftsinntekt , ,28 Varekostnad , ,30 Lønnskostnad 4, , ,68 Avskrivning , ,75 Annen driftskostnad , ,85 Sum driftskostnad , ,58 Driftsresultat , ,70 Renteinntekter , ,86 Andre finansinntekter , ,67 Rentekostnader , ,09 Andre finanskostnader , ,91 Ordinært resultat , ,23 Overføring selvkostfond , ,56 Årsresultat , ,67 Disponering av resultatet for 2007 Forr.m. drift Herav forsesl. Herav foresl. til disp. økn. Av EK overf. Komm. Forbrenningsanleggget , , ,00 Avfallshåndteringen , , ,00 Vannverket , ,44 - Totalt , , ,00 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, Anlegg under oppførelse 1, Maskiner, anlegg, inventar ol. 1, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler