Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan

Transkript

1 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan

2 Innhold 1 Innledning Læringsmål for programmet Målgruppe Opptakskrav og opptak Opptakskrav til masterprogrammet Tilsatte hos jernbaneverket og vegvesenet Andre søkere Opptak til enkeltkurs Generell informasjon om studieprogrammet Studierett Undervisning Eksamen Studieretning veg, oppbygging Valgkurs... 8 Valgkurs som tilbys høsten 2014: Kursbeskrivelser studieretning veg:... 8 BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg 7,5 studiepoeng... 9 BA6058 Trafikkteknikk og trafikksikkerhet 7,5 studiepoeng BA6057 Veg og miljø 7.5 studiepoeng BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur 7,5 studiepoeng BA6061 Drift og vedlikehold 7,5 studiepoeng BA6059 Vegteknologi 7,5 studiepoeng BA6062 Trafikkmodeller og ITS 7,5 studiepoeng BA6060 Veg- og gateutforming 7,5 studiepoeng Studieretning Jernbane Basismodul 1. Studieår BA6012 Grunnleggende jernbaneteknikk 7,5 studiepoeng BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg 7,5 studiepoeng PK6024 Sikkerhet og vedlikeholdsstyring 7,5 studiepoeng BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur 7,5 studiepoeng Spesialisering Bane/Trafikk studieåret Oppbygging 2014/ Oppbygging 2015/

3 BA6054 Sporvedlikehold 7,5 studiepoeng BA6053 Sporgeometri og sporteknikk 7,5 studiepoeng BA6055 Punktlighet og kapasitet 7,5 studiepoeng BA6056 Prosjektoppgave 7,5 studiepoeng Spesialisering Elektro Kursbeskrivelser: ET6007 EMC, Elektromagnetisk sameksistens i jernbaneanlegg 7,5 studiepoeng ET6011 Elektrisk traktionteknikk 7,5 studiepoeng BA6055 Punktlighet og kapasitet 7,5 studiepoeng KT6002 Kontaktledningsanlegg 7,5 studiepoeng Spesialisering Signal Kursbeskrivelser: ET6007 EMC, Elektromagnetisk sameksistens i jernbaneanlegg 7,5 studiepoeng TK6100 Signal- og sikringsanlegg I 7,5 studiepoeng TK6105 Signal- og sikringsanlegg II ERTMS 7,5 studiepoeng BA6055 Punktlighet og kapasitet 7,5 studiepoeng Masteroppgaven

4 1 Innledning Vedtatt av Styret ved NTNU i S-sak 52/2011. Studieplanen er sist revidert og vedtatt av Studieprogramråd Studiet er initiert av Statens vegvesen og Jernbaneverket for å tilføre sektoren ingeniørfaglig kompetanse på masternivå. Det erfaringsbaserte masterprogrammet i veg og jernbane er et tverrfakultært studieprogram som eies av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Institutt for Bygg, anlegg og transport er vertsinstitutt. Masterprogrammet er på 90 studiepoeng og består av 8 kurs på 7,5 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Et erfaringsbasert masterprogram er tilpasset deltidsstudier, og normal progresjon av studiene er derfor 15 studiepoeng per semester som tilsvarer to kurs à 7,5 studiepoeng. Mastergraden kvalifiserer ikke direkte til Ph.D-studier. Studiet har to studieretninger, Veg og Jernbane. På studieretning Jernbane velges en spesialiseringsretning innen Bane/Trafikk, Elektro eller Signal. Det blir ikke gjort opptak til studieretning Jernbane for studieåret 2014/

5 2. Læringsmål for programmet Masterutdanningen skal gi kandidatene kunnskap, ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan utvikle innovative og bærekraftige teknologiske løsninger til det beste for samfunnsutviklingen innen fagområdene veg og jernbane. Kunnskap Kandidaten skal ha Betydelig faglig bredde og dypere forståelse av ingeniørfaglige basisemner og spesialiseringer. Forskningsmessig forståelse og dyp teknisk kunnskap innen sin hovedprofil Grunnleggende kunnskap om metoder og verktøy for å analysere, vurdere og implementere tekniske løsninger Ferdigheter Kandidaten skal kunne Anvende sine kunnskaper i utvikling og innovasjon av fagområdet i en samfunnsmessig og tverrfaglig sammenheng Løse aktuelle problemstillinger basert på problemanalyse, formulering av delproblemer og vurdering av innovative tekniske muligheter Løse praktiske problemer innen fagområdet basert på tilgjengelig teknologisk kunnskap Generell kompetanse Kandidaten skal Ha en profesjonell forståelse og holdning mht. kunnskap, planlegging og forskning, tilpasset skiftende omstendigheter og ny kunnskap Kunne arbeide selvstendig og i flerfaglige grupper, i samarbeid med spesialister og kunne ta nødvendige initiativ Kunne kommunisere effektivt resultater fra ingeniørarbeidet både til profesjonelle og ikkeeksperter Erkjenne og forstå nødvendigheten av å evaluere og vurdere ingeniørarbeidet i en teknologisk, etisk og sosial sammenheng, samt ta ansvar relatert til bærekraft, miljø, økonomi og sosial velferd Ha en holdning til å vedlikeholde profesjonskompetansen gjennom livslang læring 5

6 3. Målgruppe Studiet retter seg primært mot Statens vegvesen og Jernbaneverket, samt andre aktører i sektoren. 4. Opptakskrav og opptak 4.1 Opptakskrav til masterprogrammet Opptakskrav til masterprogrammet er en fullført bachelor innen relevante teknologiske fag eller tilsvarende, samt to års praksis i relevante tekniske fag. Søkere som ikke tilfredsstiller kravet om fullført bachelorgrad på 180 studiepoeng kan vurderes etter realkompetanse. Som hovedregel er øvre grense for antall studiepoeng som vil kunne realkompetansevurderes være 60 studiepoeng. Ved svært lav søkning til en studieretning vil det ikke bli gjort opptak til denne Tilsatte hos Jernbaneverket og Statens vegvesen Tilsatte hos Jernbaneverket og Statens Vegvesen søker via arbeidsgiver. Se masterprogrammets nettsider for å finne kontaktpersoner i organisasjonene som kan gi mer informasjon om intern søknadsprosess og intern søknadsfrist. Masterprogrammet har begrenset antall plasser, og en vil først ta opp kvalifiserte søkere fra Jernbaneverket og Statens vegvesen. Prioritering av søkere fra Jernbaneverket og Statens vegvesen til masterprogrammet gjøres internt i organisasjonene Andre søkere Andre kvalifiserte søkere vil få tilbud om opptak dersom det er ledige plasser på programmet. Disse søkerne prioriteres etter søknadsdato. Søknadsfrist er 1. mai. 4.2 Opptak til enkeltkurs Det er mulig å søke hvert enkelt kurs som enkeltkurs uten å være tatt opp til masterprogrammet. Forkunnskapskravene (opptakskravene) er beskrevet i kursbeskrivelsen til det enkelte kurset. Kvalifiserte søkere prioriteres etter søknadsdato. Studenter som er tatt opp til masterprogrammet har førsterett på plasser dersom det er flere søkere enn plasser på kursene. 4.3 Innpassing av tidligere utdanning Du kan søke om å få innpasset inntil to eksterne kurs med maks 15 studiepoeng av tidligere utdanning som en del av graden. Det stilles strenge krav til at det som skal innpasses har sterk relevans i forhold til studiets faglige profil, og at det ikke inngår i tidligere grad. Søknaden sendes til IVT-fakultetet. Dersom et kurs fra tidligere gjennomført utdanning inngår i tidligere avlagt grad men dekker samme faglige innhold, kan det etter søknad innvilges fritak for kurset. Da må studiepoengene i kurset dekkes opp av andre kurs innen studieprogrammet for å oppfylle kravet om 90 studiepoeng totalt i graden. For studieretning Veg kan enten Samferdselsskolen, Tunnelstudiet eller Byggherrestudiet ved NTNU innpasses i det erfaringsbaserte masterprogrammet med generelt fritak for ett kurs på 7,5 studiepoeng. Søknad sendes til IVT-fakultetet. I tillegg kan det med spesiell søknad søkes om godkjenning av mer enn 7,5 studiepoeng dersom kandidaten har valgt en fordypning mot masteroppgave som er i kjerneområdet til disse tre skolene 6

7 5. Generell informasjon om studieprogrammet Studieprogrammet bruker læringsplattformen itslearning (ITL) til å gi informasjon til studenter tatt opp på programmet. Informasjon som er lagt ut på itslearning regnes som gitt til alle, og studentene er selv ansvarlig for å holde seg orientert. Masterprogrammet er regulert av denne studieplanen, NTNUs forskrift for studier og eksamensreglementet ved NTNU samt utfyllende retningslinjer for gjennomføringen av masteroppgaven. 5.1 Studierett Når en blir tatt opp på masterprogrammet får en studierett tilknyttet erfaringsbaserte studier ved NTNU. Normal lengde på studiet er 3 års studier på deltid. Ved opphold i studiene må en søke permisjon via IVT-fakultetet. Studenter som tar enkeltkurs får kun studierett for det enkelte kurset. 5.2 Undervisning Studiet er samlingsbasert med en standard undervisningsform for enkeltkursene med to obligatoriske samlinger per kurs og med selvstudium og øvinger mellom samlingene. Det kan forekomme andre undervisningsformer og antall samlinger. Eksamen vil bli lagt noen uker etter siste samling. Samlinger vil hovedsakelig bli lagt til Trondheim og Oslo. Se kursbeskrivelser for hvert enkelt kurs for detaljer rundt avvikling for gjeldende semester på masterprogrammets nettsider. På kursets nettside finnes undervisningssted og tid for samlinger samt eksamen for hvert enkelt kurs. Vi gjør oppmerksom på at få studenter på et kurs kan medføre at kurset får endret undervisningsform til ledet selvstudium eller blir avlyst. Valgemner/kurs vil ikke starte dersom det er for få søkere, både når det gjelder masterprogramstudenter og enkeltkurssøkere Eksamen Eksamensformer brukt på studiet vil i hovedsak være skriftlig eksamen, hjemmeeksamen over læringsplattformen ITL, eller mappevurdering der en gitt prosent av karakteren avgjøres av oppgaver med karakter underveis i kurset i tillegg til en skriftlig eksamen eller hjemmeeksamen. Skriftlige eksamener vil bli gjennomført i Trondheim, Bergen og Oslo. Eventuelle kontinuasjonseksamener vil bli gjennomført i Trondheim, og kan bli gjennomført som muntlig eksamen.. 7

8 6. Studieretning veg, oppbygging. 3. studieår 30 stp BA6904 Masteroppgave 2. studieår 30 stp 1. studieår 30 stp BA6061 Drift og vedlikehold BA6058 Trafikkteknikk og trafikksikkerhet BA6059 Vegteknologi BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg HØSTSEMESTER BA6062 Trafikkmodeller og ITS BA6057 Veg og Miljø VÅRSEMESTER BA6060 Veg- og gateutforming BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur I Studieretning veg er rekkefølgen av kurs ikke obligatorisk. Du kan bytte ut kursene i basis- og hovedprofilen med godkjente valgemner/-kurs i masterprogrammet. Alle kursene er på 7,5 studiepoeng. Vi anbefaler likevel rekkefølgen i tabellen over, og særlig anbefales det at: BA6057 Veg og Miljø tas før BA6059 Vegteknologi og BA6060 Veg- og gateutforming BA6058 Trafikkteknikk og trafikksikkerhet tas før BA6062 Trafikkmodeller og ITS. For informasjon om eventuell innpassing av tidligere utdanning, se 4.1 Opptakskrav til masterprogrammet. 6.1 Valgkurs Hvert studieår vil det i tillegg til de 8 hovedkursene tilbys valgkurs som allerede er godkjent, og disse kursene kan velges fritt uten innpassing. Hvilke valgkurs som tilbys i det enkelte studieår vil variere, og vil annonseres på nettsidene til programmet. Vi gjør oppmerksom på at oppstart av kurs avhenger av et minimum antall deltakere. Valgkurs som tilbys høsten 2014: KT6003 Prosjektering av bruer 1 BA6063 Geoteknikk 1 BA6066 Kollektivtransport For kursbeskrivelser for de forhåndsgodkjente kursene, samt hvilke kurs som tilbys våren 2015, se studieprogrammets nettside. 6.2 Kursbeskrivelser studieretning veg: For nærmere info om datoer for samlinger, pensum, fagansvarlig og kursavgift; Se studieprogrammet nettside påntnu.no/videre/veg-og-jernbane Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen. 8

9 BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg en innføring i fagområdene transportøkonomi og nytte- og kostnadsvurderinger av investeringer i samferdselsinfrastrukturen. Kurset er et felleskurs for veg og jernbane. Kursinnhold Gjennom kurset skal du opparbeide deg kunnskap om sentrale begrep innen nytte- og kostnadsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og anvendelse av dette innen samferdselssektoren. I tillegg skal du ha kunnskap om prissatte og ikke prissatte konsekvenser og virknings- /effektberegninger, kostnadsoverslag under usikkerhet, levetidskostnadsanalyser (LCC) og verdianalyse. Du skal opparbeide deg ferdigheter i å konstruere etterspørsels- og tilbudskurver, sette opp etterspørselsfunksjon, gjøre enkle prinsipielle n/k-analyser m.m. Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om): Sentrale begrep innen nytte/kostnadsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse og anvendelse innen samferdselssektoren. Metodikk for kostnadsoverslag under usikkerhet; metode, prosess og anvendelse. Prissatte konsekvenser og virkningsberegninger/effekt. Beregningsmetodikk for levetidskostnader (LCC). Verdianalyse (value engineering), metode, prosess og nytte. Ferdigheter (Kandidaten kan): Konstruere etterspørsels- og tilbudskurver og tolke disse. Sette opp etterspørselsfunksjon for et marked og forstå denne. Gjøre enkle prinsipielle N/K-analyser og vite hvordan dette kan benyttes som beslutningsstøtte for alternative prosjekt/løsninger. Kalkulere kostnadsestimat under usikkerhet; forventningsverdi, varians og standardavvik. Tolke sannsynlighetskurver for kostnadsestimat og usikkerhetsprofiler i forhold til akseptkriterier. Bestemme hovedfunksjon og sekundære funksjoner til et prosjekt og et element. Konstruere flytdiagram for funksjonsanalyse (Hvorfor-hvorfor / hvordan-hvordan-diagram). Sette opp en enkel matriseanalyse for rangering av ideer / alternativ. Generell kompetanse (Kandidaten kan): Forstå grunnleggende begreper og teori innen samfunnsøkonomi. Kjenne de ulike trinn i en trinnvisprosess for kalkulasjon under usikkerhet. Kjenne innholdet i de 8 trinn i en verdianalyse, og forstå hvordan verdianalysen kan gjennomføres (prosess) og anvendes som ledd i KS for et prosjekt. Opptakskrav Skal du ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller realkompetanse. Skal du ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen relevante teknologiske fag eller tilsvarende, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. 9

10 Anbefalte forkunnskaper Ingeniør- eller bachelorkompetanse innen relevante teknologiske fag. Erfaring med bruk av Excel Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform 20 % øvingsarbeid. 80 % skriftlig eksamen. Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes EFFEKT, Anslag 4.0, itslearning 10

11 BA6058 Trafikkteknikk og trafikksikkerhet 7,5 studiepoeng Kurset skal gi deg kunnskaper om begreper, sammenhenger og teoretiske modeller for trafikkavvikling, i tillegg til forståelse for hvordan veg- og kryssutforming og trafikkreguleringstiltak påvirker risiko og trafikantadferd. Du skal utvikle ferdigheter i å anvende statistiske metoder og verktøy, gjennomføre analyser og forstå metoder for vurdering av avviklingskvalitet. Kurset er delt relativt likt mellom hovedtemaene trafikkteknikk og trafikksikkerhet med en fellesdel særlig knyttet til statistikk og statistiske metoder for trafikkingeniører. Kursinnhold Hovedtema trafikkteknikk (TT): Innsamling, bearbeiding og analyse av trafikkdata Begreper og sammenhenger for å beskrive trafikkavvikling Kapasitet og avviklingskvalitet Trafikktekniske tiltak som f.eks. signalregulering, tilfartskontroll, kollektivprioritering, samordnet trafikkregulering, etc. Hovedtema trafikksikkerhet (TS): Grunnlag for og hovedtrekk ved TS-arbeidet i Norge Begreper og statistiske metoder knyttet til ulykker, ulykkeskostnader og risiko Analyse av ulykkessteder og effekt av trafikksikkerhetstiltak Risikovurderinger som beslutningsverktøy Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om): Begreper, sammenhenger og teoretiske modeller for trafikkavvikling Trafikksikkerhet og risiko knyttet til vegtransport, herunder hvordan veg- og kryssutforming og trafikkreguleringstiltak påvirker risiko og trafikantatferd for ulike trafikantgrupper Ferdigheter (kandidaten kan): Anvende statistiske metoder og verktøy for bearbeiding og analyse av trafikk- og ulykkesdata Gjennomføre analyser av ulykkessteder etter anerkjent metodikk, samt analyse av hvordan TS-tiltak virker inn på ulykkesnivå og trafikantatferd Benytte og forstå anerkjente metoder for vurdering av avviklingskvalitet Generell kompetanse (kandidaten kan): Vurdere trafikkavvikling og trafikksikkerhet i et helhetlig perspektiv Utføre analyser og presentere resultater på en oversiktlig måte Vurdere tiltak innen trafikkteknikk og trafikksikkerhet både selvstendig og som en del av et team Opptakskrav Skal du ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen). 11

12 Skal du ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen relevante teknologiske fag eller tilsvarende, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag Anbefalte forkunnskaper Ingeniør- eller bachelorkompetanse innen relevante teknologiske fag. Erfaring med bruk av Excel. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Mappeevaluering: Skriftlige oppgaver og øvinger 20 % Hjemmeeksamen 80 %. Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 12

13 BA6057 Veg og miljø 7.5 studiepoeng Gjennom kurset vil du få kunnskap om grunnleggende prinsipper for planlegging og prosjektering av veger. Du vil lære å konstruere veglinjer, vurdere styrke- og teleegenskaper til materialer, undersøke vegbyggingsmaterialers mekaniske egenskaper gjennom laboratorieundersøkelser, dimensjonere og utforme dreneringssystem. Du vil også lære å vurdere miljøkonsekvenser ved lokalisering og utforming av veger. Kursinnhold Geometrisk utforming (herunder sikt) Drenering (herunder avrenning, dimensjonering, utforming) Dimensjoneringsgrunnlag (herunder klima, grunnforhold, trafikk) Materialteknologi (herunder bindemidler, steinmateriale, asfaltdekker, kvalitetskrav og kontroll) Laboratoriekurs Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om): Grunnleggende prinsipper for planlegging og prosjektering av veger. Linjeføring, utforming av veger og tilpasning til omgivelsene. Egenskaper til vegbyggingsmaterialer. Kvalitetskontroll av vegbyggingsmaterialer. Ferdigheter (Kandidaten kan): Konstruere en veglinje med god tilpasning til omgivelsene. Vurdere styrke- og teleegenskaper til materialer som brukes i vegbygging. Undersøke vegbyggingsmaterialers mekaniske egenskaper v.h.a. laboratorieundersøkelser. Dimensjonere og utforme et dreneringssystem. Lage en kvalitetsplan for et veganlegg. Generell kompetanse (Kandidaten kan): Tilegne seg kunnskaper om de grunnleggende prinsippene for prosjektering av veger. Kunne gjennomføre fornuftige valg av materialer for de ulike lagene/elementene i en vegkonstruksjon. Kunne vurdere miljøkonsekvenser ved lokalisering og utforming av veger. Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen). Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt to års praksis i relevante tekniske fag. 13

14 Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Skriftlig eksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen. Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning. 14

15 BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg kunnskaper om begreper og metoder i strategisk transportplanlegging, samt transportinfrastrukturen og de aktuelle problemområdene som krever strategiske beslutninger. Du vil lære å utarbeide transportplaner på strategisk nivå og anvende analytiske metoder i alle fasene av planleggingen. Undervisningen fordeles på metodetema og aktuelle strategiske saksområder. Kurset er et felleskurs for veg og jernbane. Kursinnhold Undervisningen fordeles om lag 60/40 mellom metodetema og aktuelle strategiske saksområder. Gjennomgående eksempler tilstrebes. Metodetema (felles for veg og jernbane): Tidligfasen i strategiske planleggingsprosesser: Konseptvalg, målhierarki, målkonflikter, alternativer Kilder til og håndtering av usikkerhet: Holde muligheter åpne, utforme fleksible og robuste planer Prognosemetoder for trafikk, kostnader, miljøvirkninger, osv.: Modeller, feilkilder og systematiske skjevheter Vurdering og prioritering av planer og prosjekter: Konsekvensanalyse, livsløpsanalyse og annen evalueringsteknikk Gjennomføringsevne: Konflikthåndtering, finansiering, kompetanse, kapasitet, etappevis utbygging Aktuelle tema for strategiske beslutninger (likt fordelt mellom veg og jernbane), blant annet: Planlegging i transportetatene: Plantyper, begreper, begrunnelse for strategisk planlegging, fag og politikk, koordinering belyst ved NTP Systemvalg: Korridoranalyse, høghastighetstog Nettverk og terminalstruktur (person og gods): For eksempel utbygging av Alnabru og de øvrige terminalene Vektlegging av nyanlegg versus vedlikehold av vegnettet Transport og klimaendringer: Hvordan redusere sårbarhet for uønskede hendelser, SWOTanalyse Læringsmål Kunnskaper (Kandidaten skal ha kunnskap om): Begreper og metoder i strategisk transportplanlegging Den strategiske planlegging som finner sted i transportetatene Transportinfrastrukturen og de aktuelle problemområdene som krever strategiske beslutninger Ferdigheter (kandidaten kan): Bidra til å utarbeide transportplaner på strategisk nivå Anvende analytiske metoder i alle faser av strategisk transportplanlegging Generell kompetanse (kandidaten kan): Delta på en fruktbar måte i samferdselsdebatter der det blir fremført argumenter av strategisk karakter Vurdere transportinfrastruktur i et helhetlig og bærekraftig perspektiv, der en blant annet tar hensyn til miljø, økonomi og tilgjengelighet 15

16 Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som et enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt to års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform 30 % vekting av øvingsarbeid 70 % vekting av skriftlig hjemmeeksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 16

17 BA6061 Drift og vedlikehold 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg en bred innføring i drift og vedlikehold av veier og gater. Blant temaene som behandles er samfunnsoptimalisering, typer vedlikeholdsbehov, drift i bymessige områder, hvordan friksjon mellom hjul og veibane oppstår og måles, hensikter og virkningen av salt og sand samt mekanisk fjerning og krav til utstyr og utførelse. Du vil lære å vurdere vedlikeholdsbehov, bruke håndbok 111 for å finne krav og tiltakstid, beregne minste saltmengder og bremselengde ved ulik føre. Kurset gir deg også en innføring i å bruke vitenskapelig litteratur innen Drift og Vedlikehold. Kursinnhold Generelt Introduksjon i Drift og vedlikehold Drift- og vedlikeholdsstandard (Håndbok 111), kontraktsmal og instrukser Beredskap (f. eks ras og flom) Ytre miljø Sommerdrift og vedlikehold Grøntskjøtsel Vedlikehold av veger Tilstandskartlegging PMS Spesielle konstruksjoner (tunneler og bruer) Vinterdrift Vinterdrift av gater og veger i byer og tettsteder Hjul-vegbane friksjon om vinteren Friksjons-forbedring ved bruk av sand Friksjons-forbedring ved bruk av kjemikalier/salt Mekanisk fjerning av snø; brøyting og høvling Meteorologi og beslutningsstøtte Læringsmål Målet med kurset er å gi deltakerne en bred innføring i fagområdet drift og vedlikehold (DV) av veier og gater. I tillegg skal det gås i dybde i utvalgte temaer, hvor gode faglige beslutninger innen DV kreves spesielt mye kunnskap/kompetanse. Kunnskaper (Kandidaten skal ha kunnskap om): Vedlikeholdsbehov for bruer og tuneller Utfordringer ved drift i bymessige områder Hjul-vegbane friksjon Hensikter og virkningen av salt og sand Mekanisk fjerning og krav til utstyr og utførelse 17

18 Ferdigheter (Kandidaten kan): Kunne vurdere vedlikeholdsbehov for et vegdekke ut fra en registrert tilstand Bruke Håndbok 111 for å finne krav og tiltakstid Vurdere vegbaneforhold, bruke værprognoser og forslå tiltak Beregne teoretisk minste saltmengde for en gitt vegbanesituasjon Beregne bremselengde av en bil under ulike friksjonsforhold Generell kompetanse (Kandidaten kan): Forstå sammenheng mellom klimatiske forhold, driftsstrategi og samfunnseffekter Tenke helhetlig i forbindelse med drift- og vedlikeholdsplanlegging Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller eksamen artium på reallinjen/naturfaglinjen). Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Mappeevaluering: Skriftlige oppgaver, øvinger 10 % Laboppgaver 10 % Skriftlig eksamen 80 % Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 18

19 BA6059 Vegteknologi 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg kunnskap om bindemidler og proporsjoneringsmetoder for asfaltdekker, belastninger på og dimensjoneringsmetoder for vegkonstruksjoner, dekkevedlikeholdssystemer og forsterkningsmetodikk. Du lærer å velge bindemiddel for asfaltdekker, proporsjonere asfalt, dimensjonere vegkonstruksjoner mot trafikk og klimapåkjenninger og planlegge forsterkningstiltak for utbedring av veg. Kursinnhold Materialparametre Nedbrytningsmekanismer Spenningsanalyser Dimensjoneringsmetoder Bæreevne og forsterking Laboratoriekurs Læringsmål Kunnskaper (Kandidaten skal ha kunnskap om): Bindemidler og proporsjoneringsmetoder for asfaltdekker Belastninger på og dimensjoneringsmetoder for vegkonstruksjoner (Dekkevedlikeholdssystemer) Forsterkingsmetodikk Ferdigheter (Kandidaten kan): Foreta valg av bindemiddel for asfaltdekker Proporsjonere asfalt ved hjelp av ulike metoder Dimensjonere vegkonstruksjoner mot trafikk- og klimapåkjenninger Planlegge forsterkningstiltak for utbedring av veg Generell kompetanse (Kandidaten kan): Gjennomføre fornuftige valg av materialer for de ulike lagene/elementene i en vegkonstruksjon Dimensjonere vegkonstruksjoner til å motstå dagens og fremtidige endringer i klima og trafikkbelastning Forstå prinsippene for samvirke mellom nybygging, vedlikehold og forsterking av vegkonstruksjoner Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen). Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. 19

20 Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Skriftlig eksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 20

21 BA6062 Trafikkmodeller og ITS 7,5 studiepoeng Kurset omhandler ulike trafikkmodeller, og deres oppbygging og virkemåte. Du vil også lære om ITStiltak for å forbedre avvikling, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet. Kursinnhold Kurset er delt relativt likt mellom hovedtemaene trafikkmodeller og ITS. Hovedtema trafikkmodeller (TM): Trafikkberegningsmodeller Trafikkstrømsteori Trafikksimulering Modeller for vurdering av trafikkavvikling på strekninger, i kryss og i nettverk Hovedtema ITS: Bruk av og eksempler på Intelligente transportsystemer og tjenester (ITS) innen for eksempel informasjon, betaling, førerstøtte etc. Effekt og nyttevurderinger av ITS Terminologi, arkitektur og standardisering Internasjonal utvikling innen ITS Læringsmål Kunnskaper (Kandidaten skal ha kunnskap om): Teoretisk grunnlag for ulike trafikkmodeller Oppbygging og virkemåte for ulike trafikkmodeller Aktuelle ITS tiltak for å forbedre avvikling, sikkerhet, miljø og tilgjengelighet Internasjonale trender og utvikling av ITS området Ferdigheter (Kandidaten kan): Benytte og forstå ulike trafikkmodeller for å vurdere trafikk og avviklingskvalitet Planlegge ulike ITS tiltak og vurdere nytte, kostnad og effekter av disse Generell kompetanse (Kandidaten kan): Forstå muligheter og begrensinger med ulike trafikkmodeller og ITS tiltak innenfor et helhetlig og bærekraftig perspektiv der en også tar hensyn til både effektivitet, sikkerhet, miljøutfordringer, tilgjengelighet og andre samfunnsutfordringer Presentere og dokumentere analyser og vurderinger på en klar og oversiktlig måte Løse sentrale oppgaver innen trafikkteknikk og trafikksikkerhet både selvstendig og som en del av et team Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen). Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. 21

22 Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Øvinger 30 % Hjemmeeksamen 70 % Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 22

23 BA6060 Veg- og gateutforming 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg kunnskaper om hvordan du kan prosjektere og utforme veger og gater på en trafikksikker måte slik at de kan tilpasses omgivelsene best mulig utfra de trafikale utfordringer som de skal løse. Dette vil både omfatte nybygging av veger og gater så vel som utbedring og rehabilitering av slike transportårer samt valg og utforming av kryss i ulike utbyggingsområder. Kursinnhold Veg (dekker ca. 70 % av kurset) Linjeføring og trafikksikkerhet Tverrprofilutforming og tilpasning til sideterreng Kryss Utbedring/utvikling/rehabilitering av veger Drenering av veger og gater Gate (dekker ca. 30 % av kurset) Utforming; tilpasning til ulike trafikantgrupper Trafikkregulerende tiltak og kryssutforming Universell utforming Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om) Prosjektering og utforming av veger Utforming av gater tilpasset ulik aktivitet og type trafikk Ferdigheter (kandidaten skal kunne) Konstruere en veilinje med god tilpasning til omgivelsene Utforme trafikkarealene i byområder Generell kompetanse (kandidaten skal kunne) Gjennomføre riktige valg for å kunne utforme veger og gater slik at de kan tilpasses omgivelsene på best mulig måte ut fra gitte forutsetninger, blant annet i forhold til arealbruk, tilgjengelighet, framkommelighet og sikkerhet Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse med enten R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen. Fra høyere utdanning kan 15 studiepoeng (5 vekttall) matematiske fag (unntatt lærerutdanningene) dekke kravet om matematikk (R1+R2 eller 2MX+3MX eller 2MN+3MN, eller examen artium på reallinjen/naturfaglinjen). Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. 23

24 Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Skriftlig eksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 24

25 7. Studieretning Jernbane Det blir ikke gjort opptak til studieretning Jernbane for studieåret 2014/2015. Høsten 2014 blir begge kursene i basismodulen gjennomført, det blir annonsert på studieprogrammets nettsider i løpet av høsten 2014 hvilke kurs som vil bli lagt ut for søking våren Søkere til studieretning Jernbane må velge mellom tre spesialiseringer, Bane/trafikk, Elektro eller Signal. Studieretningen har en felles basismodul det første studieåret, en spesialiseringsmodul andre året, og skriver masteroppgaven tredje studieår. For informasjon om eventuell innpassing av tidligere utdanning se 4.3 Innpassing av tidligere utdanning I basismodulen er to kurs obligatoriske, det vil si at de ikke kan erstattes med eksterne kurs. Dette er BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg og BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur. Det er ikke anledning til å bytte kurs mellom de to studieretningene Veg og Jernbane. 7.1 Basismodul 1. Studieår 1. studieår 30 stp BA6012 Grunnleggende jernbaneteknikk BA6051* Kostnader og nytte av samferdselsanlegg PK6024 Sikkerhet og vedlikehold * obligatorisk HØSTSEMESTER VÅRSEMESTER BA6052* Strategisk planlegging av infrastruktur Kursbeskrivelser: For nærmere info om datoer for samlinger, pensum, fagansvarlig og kursavgift; se studieprogrammets nettsider. Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen. Vi gjør oppmerksom på at få studenter på et kurs kan føre til at kurset får endret undervisningsform til ledet selvstudium 25

26 BA6051 Kostnader og nytte av samferdselsanlegg 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg en innføring i fagområdene transportøkonomi og nytte- og kostnadsvurderinger av investeringer i samferdselsinfrastrukturen. Kurset er et felleskurs for veg og jernbane. Kursinnhold Gjennom kurset skal du opparbeide deg kunnskap om sentrale begrep innen nytte- og kostnadsanalyse, samfunnsøkonomisk analyse og anvendelse av dette innen samferdselssektoren. I tillegg skal du ha kunnskap om prissatte og ikke prissatte konsekvenser og virknings- /effektberegninger, kostnadsoverslag under usikkerhet, levetidskonstnadsanalyser (LCC) og verdianalyse. Du skal opparbeide deg ferdigheter i å konstruere etterspørsels- og tilbudskurver, sette opp etterspørselsfunksjon, gjøre enkle prinsipielle n/k-analyser m.m. Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om): Sentrale begrep innen nytte/kostnadsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse og anvendelse innen samferdselssektoren. Metodikk for kostnadsoverslag under usikkerhet; metode, prosess og anvendelse. Prissatte konsekvenser og virkningsberegninger/effekt. Beregningsmetodikk for levetidskostnader (LCC). Verdianalyse (value engineering), metode, prosess og nytte. Ferdigheter (Kandidaten kan): Konstruere etterspørsels- og tilbudskurver og tolke disse. Sette opp etterspørselsfunksjon for et marked og forstå denne. Gjøre enkle prinsippielle N/K-analyser og vite hvordan dette kan benyttes som beslutningsstøtte for alternative prosjekt/løsninger. Kalkulere kostnadsestimat under usikkerhet; forventningsverdi, varians og standardavvik. Tolke sannsynlighetskurver for kostnadsestimat og usikkerhetsprofiler i forhold til akseptkriterier. Bestemme hovedfunksjon og sekundære funskjoner til et prosjekt og et element. Konstruere flytdiagram for funksjonsanalyse (Hvorfor-hvorfor / hvordan-hvordan-diagram). Sette opp en enkel matriseanalyse for rangering av ideer / alternativ. Generell kompetanse (Kandidaten kan): Forstå grunnleggende begreper og teori innen samfunnsøkonomi. Kjenne de ulike trinn i en trinnvisprosess for kalkulasjon under usikkerhet. Kjenne innholdet i de 8 trinn i en verdianalyse, og forstå hvordan verdianalysen kan gjennomføres (prosess) og anvendes som ledd i KS for et prosjekt. Opptakskrav Skal du ta kurset som enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Skal du ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen relevante teknologiske fag eller tilsvarende, samt 2 års praksis i relevante tekniske fag. 26

27 Anbefalte forkunnskaper Ingeniør- eller bachelorkompetanse innen relevante teknologiske fag. Erfaring med bruk av Excel Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform 20 % øvingsarbeid. 80 % skriftlig eksamen. Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen. Dataverktøy el. programvare som benyttes EFFEKT, Anslag 4.0, itslearning 27

28 BA6012 Grunnleggende jernbaneteknikk 7,5 studiepoeng Grunnleggende prinsipper for jernbanebygging, jernbanens elektroniske anlegg, operativ togdrift samt regelverk rundt planlegging, bygging og drifting av jernbane er tema for dette kurset. Du vil også lære å beregne nødvendig trekkraft på en banestrekning, bestemme sporgeometriske parametere og å velge overbyggingskomponenter. Kursinnhold Utvikling av jernbanen i Norge fra 1854 og frem til i dag (teknologihistorie, jernbanens rolle i transportsystemet, ulike aktører og organisering) Grunnleggende faktorer for jernbanens linjeføring Kort innføring i sporgeometri Generelt om over- og underbygning (overbygningskomponenter, elementer i underbygningen) Høyhastighetsbaner Sporveier og forstadsbaner Generelt om elektriske anlegg på jernbanen Anlegg langs bane i drift Jernbane og miljø Operativ togdrift (driftsteknikk) Jernbane og miljø Rammebetingelser/regelverk/forskrifter/trafikkregler/ kjøretøyteknologi Jernbaneplanlegging (planprosess mv.) Læringsmål Kunnskaper (kandidaten skal ha kunnskap om) Jernbanens tekniske utvikling i Norge, Grunnleggende prinsipper for jernbanebygging Jernbanens elektrotekniske anlegg Operativ togdrift Regelverk rundt planlegging, bygging og drifting av jernbane. Ferdigheter (kandidaten skal kunne) Beregne nødvendig trekkraft på en banestrekning Bestemme sporgeometriske parametere på bakgrunn av type bane Velge overbygningskomponenter ut fra trafikkbelastning Vurdere hvilke regler og lover som skal nyttes ved planlegging, bygging og drifting av jernbane. Generell kompetanse (kandidaten skal kunne) Du skal forstå oppbygging av jernbanens infrastruktur Forstå generell operative drift av jernbane. 28

29 Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som et enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt to års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 29

30 BA6052 Strategisk planlegging av infrastruktur 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg kunnskaper om begreper og metoder i strategisk transportplanlegging, samt transportinfrastrukturen og de aktuelle problemområdene som krever strategiske beslutninger. Du vil lære å utarbeide transportplaner på strategisk nivå og anvende analytiske metoder i alle fasene av planleggingen. Undervisningen fordeles på metodetema og aktuelle strategiske saksområder. Kurset er et felleskurs for veg og jernbane. Kursinnhold Undervisningen fordeles om lag 60/40 mellom metodetema og aktuelle strategiske saksområder. Gjennomgående eksempler tilstrebes. Metodetema (felles for veg og jernbane): Tidligfasen i strategiske planleggingsprosesser: Konseptvalg, målhierarki, målkonflikter, alternativer Kilder til og håndtering av usikkerhet: Holde muligheter åpne, utforme fleksible og robuste planer Prognosemetoder for trafikk, kostnader, miljøvirkninger, osv: Modeller, feilkilder og systematiske skjevheter Vurdering og prioritering av planer og prosjekter: Konsekvensanalyse, livsløpsanalyse og annen evalueringsteknikk Gjennomføringsevne: Konflikthåndtering, finansiering, kompetanse, kapasitet, etappevis utbygging Aktuelle tema for strategiske beslutninger (likt fordelt mellom veg og jernbane), blant annet: Planlegging i transportetatene: Plantyper, begreper, begrunnelse for strategisk planlegging, fag og politikk, koordinering belyst ved NTP Systemvalg: Korridoranalyse, høghastighetstog Nettverk og terminalstruktur (person og gods): For eksempel utbygging av Alnabru og de øvrige terminalene Vektlegging av nyanlegg versus vedlikehold av vegnettet Transport og klimaendringer: Hvordan redusere sårbarhet for uønskede hendelser, SWOTanalyse Læringsmål Kunnskaper (Kandidanten skal ha kunnskap om): Begreper og metoder i strategisk transportplanlegging Den strategiske planlegging som finner sted i transportetatene Transportinfrastrukturen og de aktuelle problemområdene som krever strategiske beslutninger Ferdigheter (kandidaten kan): Bidra til å utarbeide transportplaner på strategisk nivå Anvende analytiske metoder i alle faser av strategisk transportplanlegging Generell kompetanse (kandidaten kan): Delta på en fruktbar måte i samferdselsdebatter der det blir fremført argumenter av strategisk karakter 30

31 Vurdere transportinfrastruktur i et helhetlig og bærekraftig perspektiv, der en blant annet tar hensyn til miljø, økonomi og tilgjengelighet Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som et enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt to års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. Eksamensform 30 % vekting av øvingsarbeid 70 % vekting av skriftlig hjemmeeksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning 31

32 PK6024 Sikkerhet og vedlikeholdsstyring 7,5 studiepoeng Kurset vil gi deg en forståelse for hvordan sikkerhets- og vedlikeholdsstyring bidrar til høy punktlighet, sikkerhet og inntjening slik at jernbanetransport forblir en bærekraftig transportform. Du vil lære grunnleggende begrep, metoder og teknikker, for å bidra til at Jernbaneverkets målsetning oppnås. Kursinnhold 1. Sikkerhet og pålitelighet Definisjoner, sikkerhet, pålitelighet og risiko Barriereprinsippet og prinsippet om at et jernbanesystem skal utformes mht at enkeltfeil ikke skal lede til alvorlige hendelser Sikkerhetsstyring og læring av hendelser Analyseteknikker, feiltre, hendelsestre og sikker jobb analyse Kasusstudie: Sikkerhet i tuneller 2. Hva er drift og vedlikehold? Definisjon: tilpasning til standard Hva er dette i praksis? Eksempler fra JBV (bilder og video) fra elementer/komponenter i OB/UB: drift, fornyelser, FV-prosjekter, revisjoner, inspeksjoner, målevogn osv. Feiltilstander/feilmoder, eksempler 3. Viktige vedlikeholdsaktiviteter Signal (Funksjonstesting mm) Strømforsyning (Fornyelse av KL) Overbygning (Skinnesliping, ballastrens, fornyelse av skinner, pakking) Underbygning (oppfølging av tilstand på dreneringssystem) GSMR (Oppgraderingsteknikk) Rullende materiell (hjuldreiing, revisjon av boggi) 4. Vedlikeholdsstyring Vedlikeholdsfilosofier Generell/Generisk modell (NORSOK?) Asset Management Systemer Vedlikeholdsstyringen i JBV Faser og styringssløyfer 5. Pålitelighetsmodeller for vedlikehold Konseptuelle modeller og begreper Vedlikeholdsoptimalisering 6. Sikkerhetskritiske funksjoner Hva er en sikkerhetskritisk funksjon? Sikkerhetskritiske funksjoner i JBV s vedlikeholdsstyring 7. Kontinuerlig forbedring Analyser 32

33 Generisk RCM Lokale tilpasninger Instrukser Beslutningsstøtteverktøy 5S Kultur 8. Innsamling og analyse av data Innsamling og erfaringsdata Pareto diagrammer Frekvensdiagrammer, og krysstabeller Trendkurver Feilrateestimering Læringsmål Kunnskaper (Kandidaten skal ha kunnskap om): Grunnleggende innsikt i det teoretiske grunnlaget for sikkerhets- og vedlikeholdsfaget. Kjenne til de viktigste begrepene, terminologien og metodene som benyttes. Forståelse for viktighet av styring, og prinsipper for sikkerhets- og vedlikeholdsstyring. Ferdigheter (Kandidaten kan): Kjenne til grunnleggende begrep Kjenne til de mest kjente metoder og teknikker Kunne anvende slike metoder og teknikker i praktiske situasjoner. Generell kompetanse (holdninger): Oppnå en forståelse for hvordan sikkerhets- og vedlikeholdsstyring bidrar til høy punktlighet, sikkerhet og inntjening slik at jernbanetransport forblir en bærekraftig transportform. Opptakskrav Dersom du skal ta kurset som et enkeltstående kurs kreves det generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Dersom du skal ta kurset som en del av masterprogrammet er forkunnskapskravet bachelor innen teknologiske fag, samt to års praksis i relevante tekniske fag. Anbefalte forkunnskaper Bachelor- eller ingeniørkompetanse eller tilsvarende innen relevante teknologiske fag. Undervisningsform To obligatoriske samlinger på fire dager hver med opphold mellom samlingene for selvstudium. Du skal i tillegg arbeide med øvinger og oppgaver mellom samlingene. Obligatoriske arbeidskrav for å ta eksamen Obligatorisk oppmøte på undervisning og godkjente innleveringsoppgaver. 33

34 Eksamensform Hjemmeeksamen Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen Dataverktøy el. programvare som benyttes Itslearning, MS Excel, PC/laptop. 34

35 7.2 Spesialisering Bane/Trafikk 2. studieår For spesialisering i Bane/trafikk må det velges et valgemne/-kurs i løpet av spesialiseringen. For studenter tatt opp fra og med høsten 2014 skal valgemnet velges i høstsemesteret. Oppbygging 2014/ studieår 30 stp BA6903 Masteroppgave spesialisering Bane/trafikk 2. studieår 30 stp BA6054 Sporvedlikehold HØST BA6053 Sporgeometri og sporteknikk Valgbart kurs eller BA6056 Prosjektoppgave VÅR BA6055 Punktlighet og kapasitet Oppbygging 2015/ studieår 30 stp 2. studieår 30 stp Valgbart kurs eller BA6056 Prosjektoppgave BA6903 Masteroppgave spesialisering Bane/trafikk HØST BA6053 Sporgeometri og sporteknikk BA6054 Sporvedlikehold VÅR BA6055 Punktlighet og kapasitet Kursbeskrivelser: For nærmere info om datoer for samlinger, pensum, fagansvarlig og kursavgift; Se studieprogrammet nettside på videre.ntnu.no. Ved kontinuasjonseksamen kan eksamensform endres til muntlig eksamen. Vi gjør oppmerksom på at få studenter på et kurs kan føre til at kurset får endret undervisningsform til ledet selvstudium 35