STRINDA GYMNAS KORT HISTORIKK FOR TIDSROMMET Ia; VED REKTORENE TORJUS BERGE -FINN BERNTSEN THONDHEIM YHKESSKOLES BOKTHYKKEHLINJE ''1,1:

Transkript

1

2 STRNDA GYMNAS ''1,1: KORT HSTORKK FOR TDSROMMET a; VED REKTORENE TORJUS BERGE -FNN BERNTSEN ) THONDHEM YHKESSKOLES BOKTHYKKEHLNJE

3 ''1./ NNHOLDSFORTEGNELSE Forord.... side 6 Kort historikk....» 7 Elevstatistikker....» 9 Skolens lokaler, byggeplaner og nybygg....» 11 Nyinnredninger i skolebygget....» 1 Forsoksundervisning....» 15 Utvalg for skolen.... r» 17 Styrere og rektorer... :....» 17 Sekretrerer og inspektorer....» 20 Lrerere i » 20 Lrerere som har arbeidet ved skolen....» 28 Srerstillinger ved skolen » 4 F oreldreforeninger....» 4 Elevrad og elevlag....» 6 Gymnasiastsamfunnet Strix....» 7 Blresuvoldens Efterretningstidende....» 42 Kristelig skolelag....» 46 Skoleidrettslaget....» 48 Elevutveksling og stipendiater....» 50 Elcver som har tatt examen artium » 51 )

4 , l FORORD Loven om hoyere almenskoler av 195 fastsatte at skolene med 5 ars mellomrom skulle gi ut trykte meldinger om sin virksomhet. Denne loven var gjeldende inntil Siden Strinda kommunale middelskole ble opprettet i kommunal regi i 194, er det allikevel ikke kommet noen melding fra skolen. Undertegnede rektorer ved Strinda gymnas har derfor funnet det onskelig a gi ut en kort historikk for tidsrommet Framstillingen ma nodvendigvis bli temmelig summarisk, hvis meldingen ikke skal svulme opp over en rimelig grense. Avsnittene om elevinstitusjoner er delvis skrevet av navrerende elever. Torjus Berge. Finn Berntsen. <D KORT HSTORKK hegynnelsen av 0-arene var Strinda vokst til en stor kommune. Folketallet i kommunen var i 194. Ungdom fra Strinda som ville ga i middelskolen, kunne hare hli tatt opp ved Trondheim Kutedralskole. Trondheim hadde ogsa en kommunal middelskole, :men den var i farste rekke forheholdt kommunens egne elever. Sekniugen til Katedralskolen var sa stor at hare elever med de hoste karakterer fra folkeskolen kunne komme inn der. Det var Afilode et sterkt hehov for egen middelskole i Strinda kommune. Strinda kommunestyre hesluttet i mate den 27. april 194 a opp rotto en kommunal middelskole. Det hie sluttet kontrakt med Tl:onfl.hjems horgerlige Realskole om leie av lokaler. Kommune A:yrct vedtok at Strinda skolestyre skulle vrere skolens forstander Bkup, og at lrererne skulle tilsettes av Departementet. Departemenl:ot put:ok seg ansettelsesmyndigheten. Videre hie det hesluttet at llol: skul1e velges en komite pa tre medlemmer innenfor skolestyret. Donne komite sammen med skolens styrer, skulle vrere skolens nrernrostc styre. Komiteen skulle avgjare mindre saker pa egen hand, og ror:borede a1le saker som skal forelegges skolestyret. Folkeskolens lnspektar skul1e delta i komiteens mater. Videre hie det hesiemt at nvgn:ngseksamen fra Strinda folkeskole skulle legges til grunn ved opptuk:i.ngen til. klasse i middelskolen. So:m den farste komite hie valgt: ]?,t:ost Tycho Castherg. Sko]cstyr:et:s formann, kjapmann L. B. Opheim. Jim:.1:,) ohnu Wiik. :Ko.rniteon vu]gte prost Castherg som formann. 7

5 Som skolelege hie tilsatt dr. Kindt, med lann kr. 100,00 pr. ar. Skolen startet hasten 194 med to farsteklasser, en jente- og en gutteklasse, og en 2. klasse. Denne klasse hadde farste skolear, skolearet 19/4, gatt ved en privat skole som hadde lokaler ved Berg skole. Strinda kommu(lale middelskole hie innvilget eksamensrett fra starten av. 'i 1 Det farste skolear ble det tilsatt en cand. filol. som lektor, og en mannlig og en kvinnelig lrerer. Det skulle ogsa tilsettes en realist i adjuktpost, og forstanderskapet had de hl. a. inns tilt en can d. real. med pedagogisk eksamen. Men Departementet fant at han ikke kunne tilsettes, da han hadde for liten ansiennitet, og heller ikke noen av de andre som var innstilt, hie tilsatt. Departementet sendte en arsvikar til skolen, cand. real. Signe Caspara Fransrud. Hun er den eneste av dem som kom det farste ar, som fremdeles er ansatt ved skolen. A v navrerende lrerere fra denne farste tiden kan ellers nevnes adjunkt Erling Mottre og lektor Tor Johnsen, som hegge komi 196. nspektar ved Trondhjems horgerlige realskole skulle ogsa hestyre Strinda kommunale middelskole. Etter skoleloven av 195 gikk skolen over til -arig realskole og 5-arig gymnas. Den farste realskoleklasse hle tatt opp hasten 199, og hasten 1941 fikk skolen sin farste realgymnasklasse. Gymnaset hie utvidet hasten 1942 med en klasse pa engelsklinjen. Klassetallet aket utover i 50-arene og nadde et maksimum pa 21 i arene 1959 og Tallet pa gymnasklasser var i disse arene hele tiden 6, det vii si.2 klasser pa hvert trinn hie antall gymnasklasser 7, og senere aket tallet jevnt til 18 i samme takt hie realskoleklassene avviklet, slik at det siste kull pa 19 elever tok realskoleeksamen "'' 1967 var antall sakere til gymnasets naturfaglinje i Sar-Tmndelag aket sa s,terkt at det hie hehov for flere klasser. Rektorkollegiet fant det da naturlig a oppfordre Strinda gymnas til a opprette en slik linje. Med Kirke- og Undervisningsdepartementets tillatelse ble sa linjen satt i gang ved skolen i Klassetallet hlir drmed stahilisert pa 18 med 6 paralleller pa hvert trinn. Parallell-klassene 8 er fordelt med pa engelsklinjen, hvrav 1 med utvidet tyskundervisning, 2 pa reallinjen og 1 pa naturfaglinjen. Far den 9-arige skole ble innfart i Trondheim og Strinda, var det hlitt nedsatt en 10-manns komite fra de to kommuner som skulle utrede skoleforholdene for harneskolen, ungdomsskolen og gymnasene i disse kommuner. Komiteen skulle ogsa komme med forslag om fordeling av disse skoleslag. Komiteen foreslo Strinda realskole og gymnas som rent gymnas ved siden av Katedralskolen og Ringve skole. Strinda realskole og gymnas a geografisk sett gunstig til for gymnas. Skolen a mer byen, i et stmk med tettbebyggelse og med en sterk tilvekst i folketallet. Dertil kom at Strinda kommurle hadde hygget en framhaldsskole som a i umi(). delhar nrerhet av Strinda realskole og gymnas, og framhaldsskolen skulle ga over til a bli ungdomsskole. Det var saledes helt naturlig at derme skolen ble foreslatt som rent gymnas. Fra l. januar 1965 overtok Fylket skolen som gymnas. lapet av den tid skolen har eksistert, har den flere ganger skiftet navn. Den het altsa opprinnelig Strinda kommunale middelskole. Da skolen gikk over til realskole og gymnas, hie navnet Strinda kommunale hagre allmennskole. Senere ansket skolestyret at skolen igjen skulle hytte navn, og navnet hie i 1955 forandret til Strinda realskole og gymnas. Da sa Fylket overtok skolen som gymnas, fikk den navnet Strinda gymnas. Elevstatistikk for middelskolen Kl: : Elever: Kl. : Elever: Kl. : Elever: Mid del skoleksamen: 194/5: /6: /7: /8: /9: /40: /41: Sum: 294 9

6 99-40: 940-4: 94-42: 942-4: 94-44: : : : : : : : : : : : : : : : : : : 962-6: : : : : : Elevl Elevl Elevl Elevl Elev-1 Elevl4 Elevl4 Elevl5 Elevl5 Elevl Rsk R:. E: rsk er: rsk er: rsk er: gr er: N er: ge er: gr er: ge er: gr er: ge er: Artmm: ll ll OO no 4 ll2 4 ll ll8 4 ll ls " o ll L l G l l,-. l as lis S, 0 c "'., " (;"" ;; E -,: ';!;* Q - s g. -J.: ;: 8" d - <; ,... :ict>:=_....._ -o ('t)... c. CD = ::s o '-< a-=<e;o o= rni < t;; ct> 9> 0 s e:=e..(il '-<1... $>:>-==-s:>lct>>:l-s:>l =g-='"-'=td' ;::; 1-1 en m o 1-1 Ci) Cb ""1 =0 >-j ::..: =Cl<ls:=::r".->-j c-:.:-... Cl<ls:>lo'""O >-jw_.,... o..:s:>lo:=fil':=o"'i::lo 0"'"0 Cl<l $>:> 8..'"-'4 >:lotd;-td" _.$l:)o;::>j:r'>-j<>-jj:r' 0"'. i::l s:>l ::r' := r'" '(:; "g. e; en _. >:l- S ;:J. S $!> $l:)o ] g. := >-j,.....,.. m m _. :4-,m 1ti" $l:)o _.."0 ';;?,... os:>l>-j;::i'm CJ<lO"'Q'""':= >-j Ci)... '< 0 >-j g: Cl<l $>:> :=... >-jm... < [!; << ;::;Cl<lS m ii' 0.: i::l e;..., :;: $l:)o JootC'Ool-'('tl -o,_._..-ot""+'0"'1 :=>-j os=>-js-"' <booj--oi;-ci)"'1cbof"+-o-' := ci<i" 0"' - 0 < td g",... S S., ;:l. '< ;:; S e; en := '"-" >-j s:>loom "0< $>:>;:::... c-;-... os>-j,... Jf' $l:)o >:l-,...,... ::::' C m '"-" S. '"-" 1ti" '"-" 0$>:>0==<0 ;- - <:Cl<lms:>lo->-j ms:>l m>-j;::;o<:<"' =td':=>-j...,o S e., Cl<l< >-j om s(j<lm;:[s:>ls:=cl<ltd $ljo0 := := 00 ::l 1f 0 m 0,... >:l- Q S"''"'" >:l- $l:)o_.td 1ti",...m::r',... '"-''"-" '1ti ;- 8 ;;;.: < s:>)o >-j S Cl<l >:=::: := :J ':;-' Rj" en 0!:'"'! t'1 L: en!:'"'! 0 > t:c C1 '"d!:'"'! > L: t'1 l:d 0 C1 t:c C1 C1 '"b> - >-j := 0... m $>:>... = - t,;) c.noo j-'t,;) t-,;)00-10\ 0,"'... >-j'"-',...;?;.'"' -o s:>l m...,,...,..cj<l,...>-j:= -<'"-'0,... m:=>:l- >-jo 0... ;::;Cl<lm>-j>-jO"'.!:: "0 0 - < $>:> - $>:> ct> ct> ;::; $>:> ;-g <ls tdm (il S t,;) c.noo "' :::;: 0.: '" 0.. "' "'... "'..., = "' "' 0 c Cl:l f ;: "' ;;- "' g; e ;:.; ;:.;- "' l:t1 ;;:, 0".. - ao... l:t1"' '" "' "' "' ;' ::l e "' ;:s.. t'j 0 "" g. "' ::l "' ;:.; ;;- '" ;:r

7 Da krigen var slutt, hle arheidet med a planlegge nyhygg tatt opp. Det hie valgt en tomt i utkanten av hyen ved Blussuvoll gard. Tomten la apent og fritt med et areal pa 22 dekar. Roar Tonseth sen. hie hyggets arkitekt. Det forste romprogram som hie satt opp, var ganske omfattende. Foruten 19 vanlige,klasserom, hie det satt opp to gymnastikksaler, de nodvendige ronii for handarheid for gutter og jenter, tegnesal, sangsal, geografirorli, de nodvendige rom for aile naturfagene, lesestue og hihliotek, rom for gruppearheider, de nodvendige kontorer og lrerrom, frokostrom for elevene, skolekjokken, legerom og vaktmesterholig. Dessuten hle det foreslatt festsal og svommehall. Pa grunnlag av dette romprogram utarheidet arkitekten tegninger. Men de kommunale myndigheter fant at dette prosjektet var for omfattende og for kosthart. forste omgang fait svommehall, festsal og noen andre rom hort. De nye tegninger med nytt romprogram hie godkjent av Undervisningsradet og Departementet. Det hle sendt inn soknad om hyggeloyve bade i 1950 og 1951 uten resultat, og det skulle sendes inn fornyet soknad i 1952 pa grunnlag av de samme planer. Men na fant ordforeren at disse planer ogsa var for omfattende, og det hie palagt arkitekten og rektor a utarheide sterkt reduserte planer. For ikke a odelegge hygget helt, fant en det mest fornuftig a forsake a heholde spesialrommene i storst mulig utstrekning og innskrenke klasserommene, og skolekjokken og frokostsal hle sloyfet. Forutsetningen var da at skolen hie drevet etter fagromsystemet. En var klar over at dette ikke ville hli tilfredsstillende med de nye planer, men en hapet at skolen senere kunne hli videre uthygd. Pa denne maten hie den opprinnelige gulvflate redusert fra 4864 m2 til 752 m2, men dette skjedde pa hekostning av mange verdifulle rom for skolen. Disse planer hie med visse forhehold godkjent av Undervisningsradet og Departemen,tet. forste omgang hie det gitt hyggeloyve til vel halvparten av hygget, men det hie senere lempet pa tildeling av materialer, og h';jsten 1955 stod hygget ferdig sa skolen kunne flytte inn i oktoher Den offisielle innvielse 'fant sted 16. april1956. Statssekretrer Hlge Sivertsen motte som representant for Departementet, og inspektor 12 Olav Sundet sm represep.tant for Undervisningnsradet. Bygget var kalkulert til kr Byggekostnaden hie kr , altsa en hesparelse pa kr NYNNREDNNGER SKOLEBYGGET Den. januar 1965 overtok fylket driften av skolen. Da var avviklingen av realskolen allerede hegynt. Den siste. realskoleklasse tok cksamen varen Ved disse endringer i skolens struktur oppsto det nye romhehov, samtidig som tidligere spesialrom hie overflodige. Det var naturlig at lrererradet sa tidlig som hasten 196 tok opp sporsmalet om nyinnredninger. De planer som da hie lagt, tok sikte pft a utnytte sloyd- og handarheidsrommet, og a skaffe et arheidsr om og en audiovisuell avdeling for lrererne. Disse planene hie heur heidet i 1964 og 1965 av rektor, lrererrad og utvalget for skol{m. l':n kunne i denne sammenheng ogsa disponere over den gamle vuktmesterleilighet, idet fylket overtok en ny leilighet i vaktmesterboligen pa Blussuvoll skole. :Fylkesskolestyret godtok forslagene til omhygningen og nyinnredningen, og hevilget de nodvendige midler pa hudsjettene for 1966, 1967 og 1968 med i alt kr Til inventar i forhindelse med ny.innredningen er det i alt hevilget kr ,00. Etterat skolen h'lo ct rent gymnas, har en fatt innredet disse rom: '1. Moterom med kjokken for skolelagene. Nyttes ogsa som sangrom. ( Sloydrommet.) 2. Avisrom. (Sloydrommet.) :1. Moterom for elevradet. ( Sloydrommet.) 4, Arheidsrom for lrererne. (Klasserom.)!l. Audiovisuelt samlingsrom. (Klasserom.) (i, Et lite klasserom med 4 tilliggende grupperom. (Handarheidsl'Ommet og legekontorer.) 7. lnspektorkontor. (Gamle hokrom.) n. :Bokrom. ( v aktmesterleilighet.) <), Konfer:anserom. (Vaktmesterleilighet.) 0. Vuktmesterkontor. (V aktmesterleilighet.). ]J vi'orom for rengj0ringspersonalet. ( V aktmesterleilighet.) 1

8 PLANER FOR VDERE UTBYGGNG de ar skolen har fungert som rent gymnas, er det blitt klart for lrerere og elever at skolebygget ikke byr undervisningen sa gode forhold som enskelig er. Rektor og lrererradet tok derfor hasten 1966 opp arbeidet for.' analysere behovet for en videre utbygging av skolen. Resultatet iav dette arbeid ble lagt fram for Fylkesskole- } styret i skriv av 27: oktober denne henvendelsen peker lrererradet pa at det i ferste rekke er tre patrengende behov som rna tilfredsstilles fer skolelokalene blir godt tjenlige etter en moderne malestokk. Skolen rna fa flere klasserom, den rna ha en sentralgarderobe hvis den fortsatt skal fungere som fagromskole, og det rna bygges forsamlingslokale og frokostrom for elevene. Lrererradet konkluderer med forslag om bygging av en ny flay i forlengelsen av hovedblokken mot vest. Utvalget for skolen, foreldreforeningen og elevutvalget ga sin fulle stette til lrererradets forslag. Fylkesutvalget behandlet saken i mote den 12. april Utvalget ant, pa grunn av de mange kapitalkrevende tiltak fylket star overfor, for tiden ikke a kunne sette i gang planlegging av nybygg ved Strinda gymnas. Skolens folk kan likevel hare se dette avslag som en utsettelse av de helt nodvendige tilbygg som for eller senere rna komme. kke minst har den pedagogiske dehatt i de senere ar om gymnasets ramtid bidratt til a aktualisere byggesaken pa ny. Bade Norsk Lektorlags utredninger: Gymnaset i sekelyset og, og Gjelsvikkomiteens innstilling om reformer i gymnaset, fremmer forslag om strukturendringer og pedagogiske nyskapninger som rna a store konsekvenser for rombehov og innredning i framtidens skoler. Etter disse planer vil det kreves lesesalplasser, bibliotek, spesialrom av forskjellig slag, kantine og moterom i en langt stor re utstrekning enn det som kan realiseres innenfor de navrerende bygninger. 14 '. /i'ra Jysikklaboratoriet FORS0KSUNDERVSNNG Skolen har i de senere ar engasjert seg ganske meget i forsok i gymnaset. Det gjelder fagene norsk, tysk, engelsk, fysikk, matetnulikk og filosofi, der en med Departementets godkjenning har undervist etter moderne pensa eller, som i tysk, hatt et storre timetun og storre pensum enn normalt. Nol'slc: Lektor Nils N ystu har siden 1964 lest islandsk i stedet for" gammel.o'sk i av sine klasser. 'l'y.lc: Skolen har fra 1966 innfort en englsklinje med tysk i en av sine l1 o parallellklasser pa engelsklinjen. Timefordelingen for tysk er , og timene tas fra fransk som far fordelingen med Hn nn o pensum som pa reallinjen. Den skriftlige artiumsprove av- 15

9 legges ved utgangen av. klasse. 1966/67 begynte inspektor, lektor Arne Wold, rued den forste klassen etter nyordningen, mens lektor Tor Gronnerod tok l. klassen i 1967/68. Engelsk: Lektor Harald ragstad har fra hegynnelsen av skolearet 1965 drevet undervisnin'g i engelsk pa engelsklinjen etter Gymnasradets forsokspensum. Rrsoket har omfattet 2 klasser. Den forste klassen gar opp til examen artium i 1968 etter denne ordningen. Fysikk: Lektor Tor Johnsen begynte i 1966 forsoksundervisning i fysikk etter lek):or Knut Michelsens lrerebok i fysikk begynte han rued samme pensum i en ny 2. klasse. Matematikk: Lektor Jacob Boe begynte i forsoksundervisning i matematikk i en l. klasse etter et pensum som er lagt opp av Den nordiske komite til modernisering av matematikkundervisningen. Forsoket omfatter et fuilstendig nytt pensum i aile gymnasmatematikkens disipliner hegynte rektor Finn Berntsen rued en ny l. klasse etter samme pensum, mens lektor Ole Olaussen tok en l. klasse i Filosofi: Lektor Erik Bygstad hegynte hosten 1967 et forsok i filosofi i en 2. klasse pa reallinjen. Forsoket skal ga over 2 ar rued 2 timer pr. uke. Timene hlir tatt fra norsk, fransk og historie, idet lektor Bygstad har klassen i disse fa gene. Som hjelpebok nyttes Arne Nress: Filosofiens historie. Forsoket er det forste i sitt slag her i landet. Det er tanken at aile disse forsokene skal fortsette i arene framover. 16 UTV ALG FOR SKOLEN Strinda skolestyre og senere Trondheim skolestyre og Fylkesskolestyret i Sor-Trondelag har til enhver tid hatt i funksjon egne utvalg som bindeledd meilom styre og skolen. Utvalgets oppgave har vrert a behandle og avgi innstilling til styret vedrorende personalsaker, budsjettsaker, byggesporsmal og andre velferdssaker for skolen. Utvulget har hatt disse formenn: Prost Tycho Castberg mai Lrerer A. Gerhard Raheim, som av Departementet hie oppnevnt til a overta aile funksjoner for skolestyre og utvalg Domkirkearbeider J ohan Karlsen Forvalter B. D. 0yen Domkirkearbeider J ohan Karlsen Sokneprest Ole Winsnes Redaksjonssekretrer Oskar Bogseth. STYRERE OG REKTORER Som tidligere nevnt hie inspektoren ved Trondhjems horgerlige 'O.dskole, dr. phil. Hans Henie, tilsatt som skolens forste bestyrer. linn fungerte til varen 1942 da han ble rektor ved Trondheim Katcth n:jskole under rektor Asbjorn 0veras' forvisning til Stavanger. Loktor Alf Munch Bjelke Holtermann hie sa tilsatt som bestyrer, og fra 1/81942 tilsatte Departementet ham som rektor. Han funforl:e til 8/ Fra samme dag ble lektor Finn Borseth konstil.uor:t som rektor. Han fungerte til 1/ ' Den 1/11947 hie cand. real. Torjus Berge tilsatt som rektor. Rektor 'l'orjus Berge er fodt 1/ Han tok naturvitenskapelig embedsokhumen i 1926 rued fagene fysikk, matematikk, geografi og astrouomi deltok han i dosent A. Hoels ekspedisjon til Svalbard, i 1926 studerte han som vitenskapelig assistent for professor, Vegard i Leyden. Sitt arbeid i skolen begynte han i 1926 ved 'l' :ondheim Katedralskole, hvor han virket til ble han 17

10 arrestert av det tyske sikkerhetspoliti og satt som gissel helt til krigens slutt. Fra 199 var han sekretrer og senere inspektor ved Katedralskolen, en funksjon han gjenopptok etter frigjoringen. Da Torjus Berge gikk av for aldersgrensn den 1/-1964, hle cand. real. Finn Berntsen tilsatt. Rektor Finn Bemtsen er fodt 17/7-1914, og han tok naturvinskapelig emheeksamen i 199 med fagene fysikk, matematikk, kjemi og astronomi. Han hie tilsatt som lektor ved Trondheim Katedralskole fra 1/8-1941, hle i 1950 skolens sekretrer, og senere inspektor hie han rektor ved Sverreshorg skole, som da hadde realskole og gymnas. Fra 1960 har rektor Finn Berntsen vrert medlem av Undervisningsradet og senere Gymnasradet. skolearet 196/64 studerte han med Fulhright-stipend skoleadministrasjon i U.S. A. 1'"'1. loofj (,) el lf 0:-'.j -... :! "' 1:.,.8.. i:q..:c :! "'... :!.. :<"' ].... :.. "'....=.!... "'.:::!:>. u c; :ti... c Q "' "'!:>. :!... :! "' <;') -' - 5 "'... Q c Cl:< :!.s "

11 'SEKRET J.ERER OG NSPEKT0RER Lektor Finn Borseth sekretrer Lektor Kaare Sommersten... seki:etrer Lektor Haakon Odd Christiansen... sekretrer og inspektor Lektor Arne W o}:d inspekter 196- LJERERNE SKOLEARET 1967/68 nspekter Arne Wold, f. 25/ , c. ph.194 (tysk, norsk, Statens gym.skole), ped. eks Arsvikar ved Orkdallandsgymnas Lektor ved Strinda k. h. allmennskole fra nspekter ved Strinda realskole og gymnas fra 196. Lektor Signe Caspara Fransrud, f. 12/ll-1902, c. r. 190 (botanikk, matematikk, kjemi, geografi), ped. eks Arsvikar Ringerikes heyere skole Arsvikar Strinda komm. middelskole Adjunkt og lektor fra 196 ved samme skole. Adjunkt Erling Mottre, f. 22/2-1898, c. mag ( tysk, engelsk, historie), ped. eks Arsvikar Kristiansund off. h. allmennskole Adjunkt Strinda komm. middelskole fra 196. Lektor Tor Johnsen, f. 7/9-1902, c. r. 195 (fysikk, matematikk, geografi, astronomi), ped. eks. 195, adjunkt Strinda k. h. allmennskole Lektor ved samme skole fra Lektor Jacob Bee, f. 26/ll-1926, c. r. 195 (fysikk, matematikk, geografi), ped. eks Lektor ved Strinda k. h. allmnnskole fra 195. Lrerer Trygve Hallfred Leinum, f. 20/6-1909, Trondheim Yrkesskole 1929, Statens gymnastikkskole og Norges Friidrettsfor,bunds forbundskurs Gymnastikk- og sleydlrerer ved Strinda k. h. allmennskole fra Lektor Nils Bjarne Nystu, f. 8/2-1914, c. ph (norsk, tysk, engelsk), ped. eks Styrer ved Den militrere forskole i Harstad Lektor ved Strinda k. h. allmennskole fra Adjunkt Arve Traney, f. 28/2-1926, c. mag (matematikk, geografi, zoologi), ped. eks Adjunkt ved Strinda k. h. allmennskole fra Lektor Erik Bygstad, f. 25/1-190, mag. art (litteratur, engelsk, fransk), ped. eks Ask. h. allmennskole Lektor ved Strinda k. h. allmennskole fra Adjunkt Steinar Kiran, f. 0/8-1919, c. mag (engelsk, fransk, Lysk), ped. eks Adjunkt Alesund off. h. allmennskole Adjunkt ved Strinda k. h. allmennskole fra Lektor Egil Kristoffer Sanner, f. 28/4-1924, c. ph (historic, fransk, engelsk), ped. eks Redakter av bygdebok for Botne, ViUe,Ramnes og Hof Lektor ved Strinda k. h. allmennskole f.-a Lektor Marit Heiseth Bygstad, f. 2/7-196, c. ph (historie, norsk, engelsk), ped. eks Lektor ved Strinda k. h. allmennskole fru Lektor Aase-Karine 0verland, f. ll/1-192, c. r (botanikk fysikk, kjemi), ped. eks Midi. lektor ved Ski interk. h. allmennrko.le Lektor ved Strinda k. h. allmennskole fra 196. Adjunkt Marit Bjergan Schreder, f. 28/-196, c. mag.1961 (kjerni, hotanikk, geologi), ped. eks Adjunkt ved Sofienberg k. h. all.cnnskole Adjunkt ved Strinda k. h. allrnennskole fra :Lektor Harald Konrad Bragstad, f. 27/5-19, c. ph (fransk, ongc"lsk, historie), ped. eks Lrerer ved Strinda k. h. allrnenn Jkole , adjunkt og lektor fra 1962 ved skolen. 21

12 Lektor Frank Hokland, f. 7/7-1928, c. ph (norsk, engelsk, geografi), ped. eks Adjunkt ved Oslo tekniske skole , midlertidig lektor ved Trondheim off. lrererskole , lektor ved Strinda realskole og gymnas fra Lektor Erik Do:t::Um, f. 18/9-192, c. ph (historie, norsk, geografi), ped. eks. 1i60. Adjunkt ved Finnmark off. gymnas , lektor ved Sverreshorg skole , lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Tor Gronnerod, f. 5/-1919, c. ph (engelsk, tysk, geografi), ped. eks Lrerer Asnes realskole , adjunkt Kirkenes k. h. allmennskole , lektor ved samme skole , lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Ole Johan Olaussen, f. 19/8-1907, c. r (fysikk, matematikk, mekanikk, geografi), ped. eks Lrerer ved Melho pr. realskole og gymnas , lektor ved Tromso off. h. allmennskole , lektor ved Namsos k. h. allmennskole , kst. rektor ved skolen Lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Arne Fjelnseth, f. /5-19, c. ph (historie, engelsk,. fransk), ped. eks Adjunkt ved Sverreshorg skole , adjunkt ved Berles skole , adjunkt ved Gerhard Schonings skole , lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Gunnar Kvarme, f. 5/-199, c. ph (engelsk, tysk, geografi), ped. eks Lektor ved Trondheim off. lrererskole , lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Jan Albert Wihe, f. 20/12-198, c. r (matematikk, fysikk, ast,ronomi),.ped.eks Midlertidig lektor ved Sandefjord gymnas Lektor ved Strinda gymnas fra Lektor Anne-Margrete Konow Lund, f. 1/8-190, c. ph (fransk, historie, geografi), ped. eks Adjunkt ved Finnmark 22 <;') off. gymnas , ved Tromso off. h. allmennskole , ved Haugesund k. h. allmennskole 1962, ved Vadso k. h. allmennskole 1965 og ved Vest-Himmerlands gymnas Midlertidig lektor ved Strinda gymnas fra Lrerer Annemartha Bergrem, f. 25/4-197 (lrererprove, norsk). Midlertidig lrerer ved Notodden folkeskole , midlertidig lrerer ved Strinda k. h. allmennskole og fra Timelrerer Kare Ronning, f. 17/7-191, sang- og musikkutdannelse. Sanglrerer ved Strinda k. h. allmennskole fra Timelrerer Sidsel Hansen Reimers, f. 18/9-1946, gymnastikk-kurs. Vikar for statsrad fru Elsa Skjerven fra Lektor studieleder Haakon 0.. Christiansen, f. 26/ , c. ph (norsk, tysk, engelsk), ped. eks Lrerer ved Lillehy skole, Trondheim, , lektor ved Strinda k. h. allmennskole l nspektor ved skolen , timelrerer fra 196. Undervisningsleder ved Norges Lrererhogskole fra 196. Timelrerer, adjunkt nge Moslet,f. 7/8-195 (lrererpmve 1959, norsk, pedagogikk). Lrerer ved Meraker k. realskole , timehcrer ved Trondheim Katedralskole, adjunkt ved Blusuvoll skole fra 1964, timelrerer ved Strinda gymnas Jra Timelrerer, sokneprest Ole Fossum, f. 6/-190, c. teol Timeltcrer ved Strinda gymnas fra Timelrerer, res. kap. Ragnar Heiret, f.10/8-1916, c. teol.194( Timelmr. er ved Strinda gymnas fra Timelrerer, stiftskap. Hans Rognstad, f. 11/10-194, c. teol 'l'imelrerer ved Strinda gymnas fra 'l'imelrerer, stud. philol. Randi Helland, f. / Timelrerer vod Str::indn gymnas fra

13 - 1\:) Signe C. Fransrud lektor Erling Mottre adjunkt Tor Johnsen lektor Jacob Boe lektor Trygve H. Leinum lrerer Nils B. Nystu lektor Arve Tranoy adjunkt Erik Bygstad lektor Steinar Kiran adjunkt Egil K. Sanner lektor Marit Bygstad lektor Aase K. 0verland lektor 1\:) c..n Marit Schroder adjunkt Harald K. Bragstad lektor Frank Hokland lektor Erik Dorum lektor

14 0\ Tor Gronnered lektor Ole ]. Olaussen lektor Arne Fjelnseth lektor Gunnar Kvarme lektor ]an A. Wibe lektor A nne M. Konow-Lund lektor Annemartha Bergrem lcerer Kilre Rf!nning timelcerer Sidsel Reimers timelcerer lnge Moslet adjunkt Ole Fossum timelcercr Ragnar Heiret timelcerer -..) Hans Rognstad time!..erer Randi Helland timelcerer

15 LlERERE SOM HAR ARBEDET VED SKOLEN Timelrerer Georg Osvald Andre, 1/8-64 til 0/7-66. Kjemi, matematikk, fysikk hovedfag. Timelrerer Ole Aune, l/8-59 til 1/8-60. Tysk, fransk. Lekto.r Hilmar Bakken, l/8-42 til 1/8-51. Norsk, historic, engelsk hovedfag. Pedagogisk eksamen 198. Ansatt ved Berg skole, Oslo. Timelrerer Ragnhild Bastiansen, l/8-60 til l/8-61. Kjemi, botanikk, geologi. Timelrerer Kare Bakoy, l/8-60 til 1/8-61. Eks. fra Norges Handelshogskole. Timelrerer Hans F. Berge, l/8-58 til 0/7-59. Stud. fra N. T. H. Midlertidig lektor Margareth Elisabeth Bergh, l/8-51 til 0/7-52. Fransk, norsk, engelsk hovedfag. Pedagogisk eksamen Midlertidig lrerer Hans Bergrem, 1/8-61 til 0/7-62. Examen artium, lrererskoleeksamen. Grunnfag eks. i matematikk. Timelrerer Gustav Edvin Bjorlo, l/8-6 til 0/9-66. Lrererskoleeksamen, fagmetodikk, engelsk, historic. 28 Timelrerer Solveig Anglevik Bryhni, 1/8-51 til 1/7-5. Tysk, norsk, engelsk. Pedagogisk eksamen Handarbeidslrerer Gudny Berg Braa, 1/8-46 til 1/7-64. Statens kv. lndustriskole. Lrererinnekurs. Midlertidig adjunkt Berit Bygstad, l/8-60 til 0/7-61. Engelsk, fransk, norsk. Lektor Finn Borseth, 1/8-4 til 1/1-5, l/8-60 til 0/7-6. Kst. rektor fra 8/5-45 til 1/ Tysk, historic, engelsk hovedfag. Sluttet p. g. a. sykdom. Lektor Haakon Odd Christiansen, 1/8-45 til 1/ Sekretrer l/8-50 til 1/7-57. nspejctot; l/8-57 til 1/ Timelrerer fra 1/1-6. Tysk, engelsk, norsk hovedfag. Undervisningsleder ved Lrererhogskolen fra l/1-6. Timelrerer Birthe Bang Donali, 1/8-58 til 0/ Danmarks Hojskole for legemsovelser, faglrerereksamen i fransk. Timelrerer Berit Engesbakk, l/8-64 til 0/7-65. Historic mellomfag, norsk mellomfag. "Timelrerer Eva Birgitte Eriksen, 1/8-64 til 0/7-65. Diverse idrettskurs. Lektor Odd Endre Eriksen, 1/8-42 til 0/7-59. Tysk, fransk, norsk. Ansatt ved Narvik komm. hoyere allmennskole. Midlertidig adjunkt Reidar Fjeld, l/8-56 til 0/7-57. Engelsk, fransk, norsk. Lektor Olav Flones, /8-44 til 0/7-60. Tysk, engelsk, historic hovedfag. Dode ved bilulykke. Midlertidig lektor Erik Foshaug, /8-66 til 0/7-67. Fysikk, kjemi, matematikk hovedfag. Lektor ved Trondheim tekniske skole fra /8-67. Lektor Sigurd Flilronning, 1/8-51 til 26/4-58. Norsk, engelsk, hovedfag historic. Omkom pa skitur. Lektor Cecilie Welle Fossdal, /8-51 til 0/7-58. Engelsk, norsk, historic hovedfag. Ans. ved Fagerborg skole fra 1/8-58. Lektor Arnt Friisk, /8-55 til 0/7-60. Engelsk, geografi, tysk hovedfag. Tilsatt ved Eikely skole, Brerum, fru 1/8-60. Adjunkt Fredrik Julius Kloumunn Gjerdrum, 1/8-5 til 0/7-7. Ansatt ved Drammen komm. middelskole fra /8-7. Lektor Jon Gjerstad, l/8-52 til 0/7-60. Geografi, kjemi, fysikk, botanikk hovedfag. Gikk av med pensjon fra 1/8-60. Lektor Svein Bjarte Grebstad, l/8-61 til 0/7-67. Geografi, engelsk, historic hovedfag. Ansatt som rektor ved Fosen gymnas, Bjugn, fra 1/8-67. Lektor Hans Gaare, 1/8-45 til 0/7-67. Cand. theol. Ansatt ved Trondheim Katedralskole fra 1/8-67. Lektor Helen Elise Hulse, l/8-57 til 0/7-58. Fransk, historic, engelsk hovedfag. Ansatt som sekretrer ved Forsvaret fra /8-58. Timelrerer Margaret Bjerkli Haugan, 1/8-60 til 0/7-61. Norsk mellomfag. Lrerer Dagfinn Hakon Hanssen, 1/8-4 til 0/7-46. " Lrererskoleeks., Statens gymnastikksk. Ansatt som lrerer ved Trondheim folkeskole. Adjunkt Hartvig Olaus Hartvigsen, l/8-58 til 0/7-60. Pedagogikk, historic, norsk. Ansatt ved Nesodden ungdomsskole fra 1/

16 Vikar Thoral Guldborg Hang, 1/8-50 til 0/7-51. Engelsk, tysk, fransk hovedfag. Lektor Rikard Hegge, 1/8-9 til 0/7-6. Matematikk, astronomi,, geografi, fysikk hovedfag. i Oppuapd aldersgrense/' Timelrerer Otto Heglum, 1/8-6 til 0/7-65. Lrererskoleeksamen, Statens gym.sk. l. avd. grunnfag zoologi. Lektor Arvid Heimdal, 1/1-44 til 0/7-16. Kjemi, fysikk, botanikk hovedfag. Lektor ved Trondhjems borgerlige Realskole fra 1/8-46. Midlertidig lektor Harald Heide, 1/8-44 til 0/7-48. Kjemi, matem., fysikk, mek. hovedfag. Rektor ved Lokken realskole. Lektor ved Trondheim Katedralskole fra 1/8-55. Lektor Lars Andreas Henriksen, 1/8-5 til 0/7-58. Engelsk, historic, norsk hovedfag. Lektor ved Tonsberg komm. h. a.skole fra 1/8-58. Timelre1 er Evy Hirsch, 24/8-59 til 0/7-60, 1/8-64 til 0/7-65. Engelsk mellomfag, tysk mellomfag, historic grunqfag. Lektor U Holmsgard, 1/8-59 til 0/7-6. Engelsk, historic, fransk hovedfag. Lektor ved Voss landsgym. fra l/8-6. A Munch Bjelke Holtermann, adj.l.lrerer 1/8-7 til 1/8-9, lektor 1/8-9 til 0/7-42, rektor 1/8-42 til 8/5-45. Historic, geografi, tysk (ikke fullf.). Avsatt 8/5-45. Timelrerer Olav Harstad, 1/8-58 til 0/7-59. Lrererskole, Statens sloyd- og tegneskole. Timelrerer Henry Kristian Jensas, 1/8-60 til 0/7-'-61. Timelrerer Knut Arve Johansen, 1/8-60 til 1/7-6. Kjemi, forskjellige gymnastikk-knrs. Midlertidig lektor Borgny Jystad, 1/4-44 til 0/7-46. Tysk, engelsk, norsk hovedfag. Lektor ved Oslo Katedralskole. Lrererinne Karen Kjeldstad, 1/8-48 til 0/7-55. Lrererinne-eksamen ved Statens kv. lndustriskole. Lrererinne Maren Kjeldstad, 1/8-49 til 0/7-51. Statens kv. ndustriskole. Midi. lektor Nils Kolbjorn Kjenstad, l/8-44 til 1/ Norsk, historic, hovedfag tysk. Lektor ved T.heim komm. h. a.skole fra 1/8-48. Lektor Olaf Erling Kortner, 1/8-50 til 1/7-57. Engelsk, norsk, hovedfag historic. Lektor ved Berg skole fra 1/8-57. Lektor Hans Kristiansen, 1/8-47 til 1/7-59. Engelsk, historic, hovedfag tysk. Lektor ved Gerdhard Schonings sk. fra 1/8-59. Lektor Anders Martin Kvam, 1/8-5 il 1/7-60. Timelrerer fra l/8-60 til 1/7-65. Tysk, geografi, hovedfag engelsk. Lektor ved Lrererhogsk. fra 1/8-60. Midi. lektor Brage lrgens Larsen, 1/8-46 til 0/7-47. Gresk, latin, engelsk. Magistergraden i kunsthistorie. Timelrerer Eivind Laukvik, 1/8-61 til 0/7-65. Kjemi, matematikk. Lektor Carl Lewin, 1/8-50 til 0/7-55. Latin, fransk, engelsk hovedfag. Lektor ved Trondheim Katedralskole fra 1/8-55. Gym.lrerer Anne Marie Lillejord, 1/8-51 til 0/7-52. Statens Gymnastikkskole. Midi. lektor Johanne Liaklev Lunde, 1/8-4 til 0/7-46. Tysk, fransk, engelsk hovedfag. Lektor Knut Lunde, 1/8-42 til 0/7-5. Matematikk, geografi, kjemi, fysikk hovedfag. Lektor ved Valier komm. h. a.skole fra 1/8-5. Midi. lektor B,rynjul Marheim, 1/8-55 til 0/7-57. Norsk, fransk, engelsk hovedfag. Lrererinne Aagot Moxnes, l/8-4 til 8/5-45. Examen artium og lrererproven. Avsatt 8/5-45. Gym.lrerer lngebjorg Moxnes, l/8-59 til 0/7-60. Statens Gymnastikkskole, Oslo. Timelrerer Axel Myhre, 1/8-6 til 0/7-65. Lrererskoleeksamen, grunnfagseksamen i norsk. Timelrerer Harald Myrholt, 12/2-6 til 0/7-65. Norsk mellomfag. Lektor Egil Bjarth Maastad, 1/8-49 til 0/7-60. Matematikk, mekanikk, kjemi, fysikk hovedfag. Lektor ved Drammen off. h. a.skole fra 1/8-60. Lrerer Arthur van Anathon Nergard, 1/8-47 til 1/5-67. Lrererskoleeksamen, Statens sloydog tegneskole. Gikk av med pensjon l/6-67. Timelrerer Erling Nyvold, l/8-60 til 0/7-61. Student N. T. H. Timelrerer Tormod Nodtvedt, 1/8-58 til 0/7-59. Cand. oeeon. 0 1

17 Sloydlrerer Oddvar Oppland, l/8-59 til 0/7-60. Snekker utdannet. Befalsskole. Lektor Johannes Reiersen, l/8-46 til 0/7-52. Matematikk, fysikk, kjemi, hovedfag botanikk.,t' '- Lektor ved Bodo off. h. a.skole fra l/8-52. Midi. lektor Lei Kjell Roksund, l/8-51 til 0/7-52. Engelsk, historic, norsk hovedfag. Ansatt ved Skien's 0k. Gymnas fra l/8-52. Gym.lrerer Margit Saltnessand, l/1-50 til 0/7-51. Examen artium. Statens Gymnastikkskole. Lektor Peter Karsten Sjoholt, l/8-57 til 0/7-59. Landbruksskole. Engelsk, historic, geografi hovedfag. Lektor ved Trondheim Katedralskole fra l/8-59. Lektor Karl Johan Skarsvik, l/8-46 til 0/7-54. Fransk, norsk, engelsk. Utvekslingslektor U.S. A. 1951/52. Lektor ved Tonsberg komm. h. a.skole fra l/8-54. Gym.lrerer E;_lisa Skjerven, l/8-52 til 10/ Lrererskoleeksamen. Statens gymnastikkskole. Statsrad fra 11/ Permisjon fra samme dato. Timelrerer Geirmund Skjerven, l/8-57 til 0/7-65. Cand. teol. Gym.lrerer Gullbjorg Skutle, 1/8-45 til 1/ Statens Gymnastikkskole. Lrerer Johan Olav Sletta, 1/8-60 til 0/7-6. 0konomisk gymnas, lrererprove. Lrerer ved Lademoen sk. fra l/8-6. Timelrerer Gunvor Dagny Elisabeth Slevolden, l/8-59 til 0/7-60. Bifagseks. fransk, hiil,torie, norsk. Timelrerer Erik Svenke Solum, l/8-6 til 0/7-40. Cand. teol. Lektor Kaare Johan Edvard Sommersten, adjunkt 1/8-5 til 0/7-6, lektor 1/8-6 til 0/7-50. Historic, tysk, engelsk hovedfag. Sekretrer l/2-44 til 0/7-50. Hektor ved Odda komm. h. a.skole fra l/8-50. Midlertidig lektor Arne Stai, l/8-48 til 0/7-49. Magistergrad i Europeisk litteratur, engelsk, historic. Timelrerer Jon Storm, o l/8-58 til 0/7-59. Lrererskoleeksamen. Timelrerer Anne Margrete Sund, l/8-57 til 0/ 7-59, 1/8-65 til 1/ Engelsk, Master Degree in Education U.S. A Timelrerer Trygve,Svare, l/8-51 til 0/7-52. Teologisk eksamen i U.S. A. Utvekslet med lektor Skarsvik. Timelrerer Olav Solverud, 1/8-61 til 0/7-62. Student N. T. H. Lektor Hans Try, l/10-52 til 0/7-58. Matematikk, fysikk, kjemi, hovedfag geografi. Lektor ved Holtet komm. h. a.skole fra l/8-58. Vikar Gudlaug Vardehaug, l/8-59 til 0/7-60. UtdaQ.net som handarbeidslrerer. Timelrerer 0ystein Vasseljen, 1/8-58 til 0/7-59. Hjerkins husflidsskole, Blaker fagskole. Lektor 0rnulf W eden, l/8-55 til 0/7-58. Historic, norsk, fransk hovedfag. Lektor ved Kristiansand handelsgym. fra l/8-58. Lektor Han a. Brodsl<:li Weidemann, l/8-51 til 0/7-61. Statens Gymnastikkskole, tysk, fransk hovedfag. Lektor ved Lillehammer komm. h. a.skole fra 1/8-61. Lektor John Whittaker, 1/8-58 til 0/7-64. Bachelor of Arts, klassisk filologi, Master of Arts. Dosent ved University of St. John, New Foundland, fra l/8-64. Lcktor Birgit Hegine Wiig, l/8-4 til 0/7-5. Tysk, norsk, engelsk hovedfag. Rektor ved 0rlandet realskole fra l/8-5. Lektor Mogens Winsnes, l/8-57 til 0/7-67. Engelsk, norsk, historic hovedfag. Lektor ved Drammen off. h. a.skole fra 1/8-67. Lrerer-8vcrre W oil, 1/8-44 til 0/7-59. Artilleriets befalsskolc, Statens Gymnastikkskole, Reichsakademie fiir Leibesiibungen, Tegneskole N. T. H., Sloydkurs ved Agder hogskole. lnvalidepensjon fra l/8-59. Timelrerer Torbjorn Aalbu, 1/8-64 til 0/7-65. Russisk, engelsk. Timelrerer Telleif Aamland, 1/8-64 til 0/7-65. Fransk, geografi, tysk hovedfag. Vikar Eli Skinstad Aasen, 1/8-60 til 0/7-61, 1/8-64 til 0/7-67. Statens kvinnelige lndustriskole. 2

18 SJERSTLLNGER VED SKOLEN 1968 lnspektar Lektor Arne Wold Eksamenssekretrer... Adjunkt Stej.nar Kiran Kontorassisteitt Astrid Lakken Vaktmester..... Reidar Ulseth Styrer av sk,6lehoksamlingen Lektor Harald Bragstad Bihliotekar... Lektor Nils Bjarne Nystu SAMLNGSSTYRENE Fysikk Lektor Jacob Bae Kjemi Adjunkt Marit Schrader Biologi Lektor Signe Fransrud Audiovisuelle samlinger... Adjunkt Arve Tranay Geografisamling Adjunkt Arve Tranay Gymnastikksamling' Lrerer Trygve Leinum Skolelege Dr. Odd Castherg FORELDREFORENNGEN Foreningen hie stiftet den 21/ med fru Svanhild Must som farste formann.. De etterfalgende formenn har vrert: Svanhild Must Lei Holme Puppi Bakke Einar Lillealtern Harald Diesen Foreni:rtgens formal gar fram av lovene i avsnittet om styrets arheidsoppgaver, hvor det hlant annet heter: Styrets arheidsoppgave er: a) A formidle kontakt mellom foreldre og lrerere. 4 h) A arrangere foreldremater til hehandling av emner av opplysende art og til drafting av aktuelle prohlemer vedrarende skole og hjem. c) A drafte og eventuelt legge fram saker av faglig, pedagogisk og disiplinrer art for skolens edelse og for foreldrene, hvis skolens Jedelse matte anske det. d) Gi rad og veiledning til foreldre. de forlapne 5 ar har foreldreforeningen pti en utmerket mate forstatt a leve opp til disse retningslinjer. Minst to ganger arlig arrangeres kontaktmater der det er adgang for foreldrene til a treffe sine barns lrerere. Lrererne tar da imot foreldrene nj-_eltvis til samtaler om elevens standpunkt, og drafter hva som kan gjares til heste for elevens skolearheid. Nar det gjelder elever i laveste klasse, er det gjerne studieteknikk og arheidsforhold som interesserer mest, mens foreldre i avgangsklassene er mest opptatt av a drafte studievei ut fra elevens interesser og anlegg. de arene skolen hadde realskoleklasser, hie det hvert ar holdt et orienteringsmate om overgang fra 2. realskoleklasse til videre skolegang. En rekke aktuelle emner har vrert hehandlet ved innledningsforedrag og etterfalgende diskusjoner. En kan nevne: «Pa terskelen til utdanningssamfunnet»... ved cand. psych. E. Torsrud. «Universitetet i Trondheim».. ved rektor Edvard Bull. «Opplrering og utdanningsprohlemer etter endt skolegang» ved yrkesrettleier A Hammer. «Aktuelle prohlemer i den hagre skolen» ved stortingsmann Olaf Kortner. «Gymnaset i sakelyset» ved lektor Erik Bygstad. «Skolen og andre media».... ved lektor Alfred Talhaug. «Norsk som fag i gymnaset».. ved lektor Haldis Hoel. «Utdanning etter artium»... ved formannen i studentsamskipnaden i Oslo, Kristian Ottosen. 5

19 Blant emner fra det faglig pedagogisk og disiplinrere omrade kan nevnes: «Orden og disiplin.» «Elevlagenes arheid.» «<(rav til elevens arheid i dagens gymnas.» «Rundhordskon:r;ranse om Oppdrageransvar - hvor star skole og hjem i dag.» Disse emner har vrert lagt fram av foreldre, lrerere og elever. Foreldreforeningen har ogsa pa andre mater vrert aktiv til skolens heste. Pa flere avskjedsfester for russen har foreningen hidratt vesentlig til heldige arrangement. Fore11ingens ekonomi er hare hasert pa utlodninger under metene, da en har valgt ikke a kreve kontingent av foreldrene. Allikevel har foreningen ved flere anledninger gitt skolen gaver og stette pa annen mate. Da Torjus Berge sluttet i 1964, skjenket foreldreforeningen saledes skolen et maleri av den avgatte rektor. Nar foreldreforeningen har spilt en sa positiv rolle i skolens liv i de ar den har eksistert, skyldes det utvilsomt at en til enhver tid har greid a finne fram til interesserte og dyktige styremedlemmer. kke minst har 'formennene evert et utmerket arheid. ELEVRAD OG ELEVLAG Elevaktivitetene ved skolen har vrert skiftende, men rna i det store og hele karakteriseres som ganske livlig. V ed siden av elevradet har de viktigste elevinstitusjoner vrert: Elevsamfunnet, elevavisa, idrettslaget, det kristelige skolelag og politiske lag. Elevradet hie innstiftet i 1946 med Birger Aune som 'den ferste formann. Radet har hatt sine egne lover inntil utgangen av 1967 da det hie.. underordnet de generelle hestemmelser om elevrad i det nye reglement. Formalsparagrafen i de opprinnelige lover antesiperer meget godt and en i reglementet av 1968: 6 Elevradet ved Strinda realskole og gymnas har til formal a: l. Virke som organ for elevenes selvstyre. 2. Fremme samarheid mellom lrerere og elever.. Skape en sunn samfunnsand innen skolen. 4. Fremme trivsel og orden pa skolen. 5. Hjelpe til med lesning og organisering av alle saker som rektor, skoleradet eller elever legger fram for elevradet. overensstemmelse med disse prinsipper har elevradet i arenes lep lest en lang rekke sterre og mindre velferdssaker i samarheid med rektor og skolerad. kke minst har elevradet vrert medvirkende i arheidet med a skaffe radet, elevsamfunnet og skoleavisa egne lokaler. En av radets viktigste oppgaver er ellers a koordinere elevlagenes virksomhet, srerlig nar det gjelder avviklingen av skolefester som elevradet er direkte ansvarlig for. Formann i 1968 er Svein Hagen. GYMNASSAMFUNNET STRX Gymnassamfunnet Strix herer med til de eldste gymnassamfunn i var del av landet, og i var egen by er det hare samfunnet ved Trondheim Katedralskole, Fraternitas Nidarosiensis, som er eldre. Vart eget samfunn hie stiftet allerede i aret 1941, og de aller fleste assosierer vel noe helt annet med dette aret enn akkurat elevaktivitet ved en skole. Om enn dagens gymnasiaster ikke feler det samme ved dette arstall som den eldre generasjon, er nok dette aret likevel kjent som et av de vanskeligste i vart lands nyere historie. Men krig og elendighet kunne likevel ikke drepe viljen til a leve et menneskeverdig liv i et fritt land, og stifterne av Strix kan sa ahsolutt vrere Stolte av a vrere hlant dem SOD har holdt de gode tradisjoner ved like i Vart skolemilj0. Det var tidlig pa hesten 1941 at Lei Thomasgaard gikk til rektor -enie for a be om tillatelse til a stifte et elevsamfunn ved Strinda Hegre Almenskole, som det het den gang. Som initiativtaker var det naturlig at Lei Thomasgaard ogsa ble den ferste formann i samfunnet, og han gikk med liv og lyst inn for a lese de mange oppgaver 7

20 Strix ordenspromosjon som naturlig nok meldte seg i den forste tiden. deen og interessen hadde han fiitt fra Katedralskolens elevsamfunn, og det var derfor ikke annet a vente at elevsamfunnet ved Strinda Hogre i sin opp bygging og organisering skulle bli svrert likt det ved Katedralskolen. Det nye samfunns navn hie Strix. Navnet skyldes den sorte skjermlue med ugleemblem som gymnasiastene gikk med den gangen. At emhlemet var omkranset av norske farger gjorde nok sitt til at nettopp Strix-uglen hie et sentralt symbol for gymnasiastene. Lovene for Strix hie utarbeidet av en lovkomite som tok sitt utgangspunkt i Frat's lover, og naturlig nok hie lovene tem&elig like. den forste tiden betalte elevene medlemskort for a fa vrere med i samfunnet, dette i motsetning til dagens ordning da aile skolens elever er fuedlemmer av samfunnet, og i stedet rna betale inngangs penger pa motene. Medlemskontingenten hle satt til kr. 2,00 pr. semester. Dette kan nok i dag virke som en ganske ubetydelig sum, men den gangen var det en hel liten formue. Men likevel nolte man ikke med a betale, og om oppmotet den gangen berettes det at det 8 skulle ha vrert noe nrer hundre prosent. Arsaken til det svrert gode oppmotet a i at elevene den gangen ikke hadde sa mye a ta seg til i fritiden, og at elevtallet ved skolen var sa lite. Dessuten hie jo aile foreninger som under krigen ikke ble forbudt og som kunne opprettholdes, svrert populrere. begynnelsen hie Strix-motene holdt pa Berg skole, senere hie tilholdsstedet flyttet til Trondhjems borgerlige realskole, som i dag er bedre kjent som Gerhard Schonings skole. Det sakalte Strixrommet var pa toppen av Dessengarden som sto der sykkelskuret pa Gerhard Schonings skole star i dag. Motene hie holdt hver fjortende dag, vanligvis pa onsdag, og ettersom det i den tiden var ettermiddagsskole, ar klokken atte det gunstigste tidspunkt. Dagsordenen for motene var ordinrer,.- kritikk, hovedpost, pause, debatt, kunstnerisk og Deventuelt. «D» sto for dans, som den gangen ikke var tillatt pa motene, men det hendte likevel at Strix-bandet spilte opp til ulovlig dans, dersom det var tid til slike utskeielser, og sa sant det var mulig a oppholde vaktmesteren annensteds. Foredragene hie holdt av skolens elever, og i stor utstrekning var det ogsa skolens egne krefter som besorget de rent kunstneriske innslagene pa motene. Det var denne siste posten strixianerne krevde mest av, og en sjelden gang var man sa heldige at man kunne varte opp med riktig storbesok, da fortrinnsvis fra Trondelag Teaters skuespillerstab. Selve atmosfreren pa motene den gangen rna visstnok ha vrert en helt annen enn den er i dag. Man far inntrykk av at samholdet mellom elevene var sa meget storre, og man far en folelse av at selve opplegget for motene var mere lost og dagligdags. Martin Kvrennavikas meritter var for ovrig populrert stoff, og etter motene hjalp aile til med a vaske golvet, man hadde jo ikke rad til a. holde rengj oringsh j el p. Det forste festmotet i Stri;._' historic ble arrangert vinteren 1942 i Berg skoles gymnastikksal. Formannen den gangen, Asbjorn Fenstad, kan fortelle at det hie servert et brad med noe flytende palegg oppa. Til maten drakk man hrus, noe som var meget populrert, fordi det var vanskelig a skaffe til veie under krigen. V ed dette motet hie for ovrig ogsa framfort en sketsj, som visstnok var satt i scene av adjunkt Mottre. 9