Samler skattene. Morgenfriske badere Side HMS i fyr og flamme Side 23. Lindrer lidelsene Side 8-9

Transkript

1 Lindrer lidelsene Side 8-9 Morgenfriske badere Side HMS i fyr og flamme Side 23 INTERNAVIS FOR TROMSØ KOMMUNE NUMMER Samler skattene Ligningskontoret, fylkesskattekontoret, skattefogden og kemneren i Tromsø flytter sammen i to bygg i Kaigata. Skattens hus skal være etablert innen juni Kemner Oddvar Kristiansen er ikke i tvil om at samlokaliseringen betyr bedre service til byens innbyggere og arbeidsgivere. Side 10-11

2 Aktuelt Leder Spør først grav siden For det store flertall av innbyggerne i kommunen, og særlig for personer utenfor Tromsø, er den viktigste innfallsporten til informasjon om kommunens tjenestetilbud. Nettstedet har i dag om lag besøk i måneden. Informasjonstjenesten har det redaksjonelle og teknologiske ansvaret for utvikling, drift og vedlikehold av nettstedet, samt ansvar for en helhetlig profil og design. Over år er det utviklet spisskompetanse på dette området som det kan, og må, trekkes veksler på. Web-koordinator Mark Ledingham er en naturlig samarbeidspartner når enheter i kommunen ønsker å utvikle sine nettsider. Han får da også flere hundre henvendelser hver måned fra kommunens web-innleggere og andre som er opptatt av utvikling av nettstedet. Dessverre skjer det av og til at vi som har ansvaret for nettstedet, ikke blir kontaktet før beslutninger om kjøp av nettløsninger fra eksterne aktører i konkurranse med kommunens nettsted og med helt andre publiseringsverktøy enn det vi benytter. Informasjonstjenesten ønsker å dele sine erfaringer og komme med nyttige innspill til utvikling av nettløsninger som også ivaretar hensynet til en helhetlig profil ved presentasjon av kommunens tjenestetilbud, samt spørsmål knyttet til grensesnittet mellom ulike nettløsninger. På enkelte tjenesteområder kan det likevel ha en egenverdi å ha sitt eget nettdomene av hensyn til læring og aktiviseringstilbud for spesielle brukergrupper. Eksempler på slike domener er no, og Det som imidlertid er kritisk viktig, er at arbeidet med et slikt domene ikke må gå på bekostning av fullverdig og oppdatert informasjon på kommunens eget nettsted. Fordi disse andre nettstedene ofte er bygd opp ved hjelp av helt andre publiseringsverktøy enn de som benyttes for kommunens nettsted, må en ikke undervurdere arbeidet med å sørge for at også kommunens eget nettsted til enhver tid bringer oppdaterte opplysninger om de aktuelle tjenestene. Informasjonstjenesten tar ansvar for å koordinere og utvikle en ryddig og lett navigerbar nettstruktur som folk kjenner seg igjen i. Bruk oss, men spør først og grav siden! Sidsel Figenschow nettredaktør Scanner 1,2 millioner Seksten medarbeiderne børster nå støv av hver eneste mappe i byggesaksarkivet. Hele arkivet skal scannes og digitaliseres. Resultatet kan bli endret eiendomsskatt. Selve scanninga skal skje i Trondheim, men først må hver byggesaksmappe ryddes og gjennomgås. Ryddejobben startet i oktober og skal avsluttes i mai i år. Et digitalt arkiv vil lette tilgangen til byggesaksarkivet både for saksbehandlerne og ikke minst for publikum. I fremtiden vil vi kunne sende tegninger på e- post, sier prosjektleder Kurt Bones. Scanninga av byggesaksarkivet er et delprosjekt av Eiendomsavgiftsprosjektet som vil kunne resultere i endret eiendomsskatt. For å oppnå en mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten, er det nødvendig å gå gjennom absolutt alle gamle og tidligere byggesaker i kommunen. Rådmannens hjørne Godt nytt år med sjokk, sorg og giverglede Det ble det en helt spesiell inngang på det nye året. Midt under julefreden skjedde det utenkelige. Et jordskjelv på havbunnen kastet enorme flodbølger inn over store deler av sørøst-asia. Vi her hjemme har fått de skjebnesvangre minuttene skildret på TV og etter hvert gjennom beretninger fra mennesker som selv overlevde det grusomme. At en katastrofe på andre siden av jordkloden har rammet flere nordmenn enn mange av de største katastrofer gjennom tidene her hjemme, sier noe om globalisering, at kloden vi bor er sårbar og egentlig heller ikke er så stor. Flodbølgekatastrofen er ufattelig både for dem som sto midt oppe i det og for oss andre som ikke har hørt de fortvilte hylene, skrikene og synet av kjente og ukjente menneskekropper som bare forsvant i alt kaoset. Et Stine Rystad tilrettelegger for skanning av byggesaksarkivet i kommunen. Det er en formidabel jobb prosjektleder Kurt Bones er i gang med. ufattelig antall mennesker er døde, enda flere har mistet hjemmene sine, arbeidsplassene og sine kjære. Vi kjenner på maktesløsheten. Det som til vanlig er «viktige saker», blir smått i slike sammenhenger. Kommunens støttegruppe ved kriser ble satt i beredskap for særlig å ta seg av folk i Tromsø som på en eller annen måte er rammet av katastrofen. Vår lokale støttegruppe ble lokalisert på legevakta, men var også tilgjengelig på flyplassen. Støttegruppen besto av leger, sykepleiere og prester som har spesialerfaring med krisearbeid. Vi visste at mange fra Tromsø var i Thailand og i andre rammede områder. Heldigvis gikk de første tallene på savnede ned, så også når det gjelder personer bosatt i Tromsø. Usikkerheten er i skrivende stund fortsatt stor, men ett er sikkert: Sorg stanser ikke ved Ansvarlig redaktør: Sidsel Figenschow. Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Lundblad Media AS. Neste utgivelse er planlagt til 29. april. Tips må være inne før 11. april. 2

3 dokumenter ELDGAMLE BYGGESAKER Det dukker opp litt av hvert når man skal gjennomgå og børste støv av mapper fra forrige århundre. Brevene fra den gang har et språk som vitner om en helt annen respekt for offentlige etater, forteller prosjektmedarbeider Siw Kristensen. I brev til Tromsøysund bygningsråd fra 1950 står skrevet: «Skulle det ærede bygningsråd mot formodning fastholde sitt tidligere vedtak, må jeg be om å få opplyst hvilken hjemmel bygningsrådet påberoper seg for å påby huset oppført i 1 _ etasje.» Jeg har bladd gjennom håndskrevne brev fra mellomkrigs- og etterkrigstida. Det er morsomt å lese tituleringer som «Deres høyvelbårne bygningssjef» og lignende. Slike dokumenter blir selvsagt bare tatt vare på og ikke scannet, men alt må gjennomgås for å få alle eiendommene inn i det digitale arkivet, sier Kristensen. SCANNER DET NYESTE De som rydder i mappene må ha et våkent øye for hva som skal arkiveres og hva som skal scannes. Det blir mange dokumenter å lese gjennom når alle kommunens eiendommer skal gjennomgås. Alle foto Sidsel Figenschow Disse medarbeiderne går gjennom alle kommunens byggesaker. Foran f.v. Eivind Hansen, Stine Rystad, Veronika Johansen og Siw Kristiansen. Bak f.v. Hedda Theodorsen, Heidi Henriksen, Kristian Strøm, Robert Larsen, Fredrik Mortensen, Bjørn Lockertsen, Inger Stensholt Larsen og Frode Andreassen. Ikke til stede da bildet ble tatt: Ole K. Gutvik, Stian Paulsen, Janike Marlen Rype og Ernst Sandjord. Det gjelder å se til at de nyeste kartene blir scannet og tilrettelagt for det digitale byggesaksarkivet. Dessuten er det begrenset hvor mye plass det er i det nye rådhuset til oppbevaring av arkiv, sier prosjektmedarbeider Stine Rystad. De første pallene med dokumenter som skal scannes er allerede sendt til Trondheim. Det øvrige byggesaksarkivet befinner seg på plan 0 i rådhuset og noe er i Storgata 85 hvor den store ryddejobben er godt i gang. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no landegrenser, ei heller ved kommunegrenser. Det er mange tromsøværinger som har mistet en mor, en far, en onkel, en tante, et barn, et barnebarn, sin kjæreste, sin beste venn eller annen slektning i den tragiske hendelsen. Noen lever enda i sjokk og uvisshet etter at flere medlemmer av samme familie enda er savnet. Flere pårørende og berørte deltok på et sterkt og minnerikt møte med kommuneledelsen og representanter fra støttegruppen. Tromsø er en internasjonal by, og mange av byens folk har familie og pårørende som bor i katastrofeområdene. Sammen med UNN arrangerte vi et tilsvarende møte også for denne gruppen. Ingen av møtene var preget av de store ord. På begge møtene ble det gode og sterke dialoger med stor åpenhet. Det viktigste fra vår side var å lytte og å være tilgjengelige. Vårt budskap var særlig å gjøre kjent våre tilbud om bl.a. psykisk førstehjelp og det de berørte ellers måtte ha behov for av medisinsk og sosial hjelp. Fra alle hold ble betydningen av et «lavterskeltilbud» fremmet. Det er viktig at våre ansatte i ulike deler av organisasjonen er kjent med dette. Både voksne og barn trenger å stille spørsmål og få tid til å prate sammen om slike grusomme hendelser. Et flertall av barnehagebarn og elever som kom tilbake på skolen etter juleferien, hadde trolig sett masse på TV i jula. Barnehagene og skolene i Tromsø må berømmes for en god innsats. De har både tatt seg av enkeltelever og familier. Kvelden før første skoledag hadde vi samling av enhetslederne her på rådhuset, hvor vi utvekslet informasjon og hvor det ble samtalt om ulike strategier for å møte barna og elevene. Ulike enheter har vært berørt på ulik måter. Mitt inntrykk er at enhetene har vært svært oppmerksomme på å møte elevene i forhold til deres ståsted og behov uten å dytte på dem en slags «voksensorg». Departementet kom på banen med en veiledning. Men ingen kan gjøre dette arbeidet bedre enn lærerne og personalet i barnehagene. Hendelsen har vist en giverglede uten sidestykke. Tromsø kommune har bevilget kroner til arbeidet for ofrene etter flodbølgekatastrofen kroner til Røde Kors og et like stort beløp sender vi til FORUT. FORUT er en mindre kjent hjelpeorganisasjon med et bredt organisasjonsnett, som er i stand til å få fram hjelp og forsyninger til de vanskeligst stilte områdene særlig på Sri Lanka. De var, før katastrofen inntraff, i gang med prosjekter i en rekke landsbyer med bygging av vannforsyningsanlegg, samfunnshus, helsesentra og skoler som nå er helt borte. Tromsø kommune vil ta initiativ sammen med andre kommuner til å sondere mulighetene for å gi faglig bistand til Sri Lanka med støtte fra KS og UD. Kanskje skal en ikke undre seg for mye om hvorfor ikke flere overholdt ønsket om ett minutt stillhet på nyttårsaften, at ikke flere tok del i de landsomfattende minnestundene i kirker og kulturhus. Mest sannsynlig bør vel det tas som et uttrykk for at verden må gå videre. Likevel må vi aldri glemme og alltid være tilstede for de som er rammet. Ved inngangen til det nye året må det være tillatt å minne hverandre om at det sitter noen der ute et sted og har det vondt. Som kanskje har mistet noen en er glad i. Mistet livsgleden og som savner et besøk, en telefon eller kan hende bare en oppmuntrende tekstmelding. Godt nytt år og gjør noe med det! Stein Rudaa, rådmann Kontakt oss på e-post: sidsel.figenschow@tromso.kommune.no eller marit.espenes@krysspress.no. Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. 3

4 Aktuelt Full barnehagedekning innen utgangen av Syv nye barnehager bygges, derav en samisk barnehage. Gir plass til 500 barnehagebarn. D Bygger moderne ba Foto: Sidsel Figenschow Ny leder AMU Anne Stine Rørnes er ny leder i AMU i Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Anne Stine Rørnes, er ny leder i Arbeidsmiljøutvalget i Lederjobben i AMU ambulerer mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fra år til år. I fjor var det kommunalsjef Per Limstrand som var leder. Rørnes gleder seg til å ta fatt på jobben. Noen tiltredelseserklæring ønsker hun ikke slå i bordet med, men har en del saker og prinsipper hun brenner for. Brukerundersøkelsen på arbeidsmiljøet som ble gjort i pleie og omsorg i 2004, håper Rørnes kan utvides til andre sektorer i kommunen. Jeg vil jobbe for at temperaturen på arbeidsmiljøet kan sjekkes i andre sektorer også. Jeg er naturlig nok opptatt av at folk skal trives og ha det godt på jobb, sier hun. Manglet sjåfør fikk renovatør Kvaløysletta dagsenter manglet sjåfør til de eldre. En renovatør tok styringa. Anne Stine Rørnes er opptatt av at alle saker som kan relateres til arbeidsmiljøet blir behandlet i Arbeidsutbalget før de kommer til politisk behandling. AMU skal være et høringsorgan som får sakene tidlig og i forkant av beslutningene. Dette har med hvilken status AMU skal ha. Det blir uholdbart dersom vi får ferdigbehandlete saker på bordet kun til orientering. I 2005 skal det for eksempel bygges seks nye barnehager i kommunen. Da ønsker vi å få innblikk i plantegninger og avgi en uttalelse i forkant, sier hun. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Vi så artikkelen i Interkom om «lån» av langtidssykemeldte sjåfører til eldrebussen på Hvilhaug. Jeg ringte han Bård Jørgensen og det ordnet seg på dagen. Dermed fikk vi han Knut, jubler Kari-Anne Halsnes på Kvaløysletta dagsenter. HELT TOPP Renovatør Knut Ingebrigtsen har gått over i stilling som kundekonsulent, men er også avløser ved behov for renovatørene. Han syntes det var helt topp å stille opp for de eldre. Jeg kjørte innimellom en del andre oppdrag. Det er flott å få se hvordan andre jobber i sine enheter. Som renovatør får vi ikke en sånn kontakt med mennesker som når man kjører eldre. Du får et annet perspektiv enn når du bare kjører søppelsekker, sier Knut. Det var speilis og såpeglatt ute like før jul da Knut jobbet for dagsenteret. Eldrebussen manglet kjettinger, men Knut visste råd. Han samlet inn penger blant ansatte i Renovasjonen, og to dager senere kom Knut og Bård tilbake med nye kjettinger. I tillegg bidro Autovulk med en sterkt rabattert pris på kjettingene. FIKK KAKE Jeg vil gjennom Interkom få takke for den hjelpa vi fikk, og for kjettingene. Det var veldig snilt, sier Kari-Anne som troppet opp på Renovasjonen med kake fra kjøkkenet på sykehjemmet. Enhetsleder Bård Jørgensen mener at større jobbrotasjon og allsidighet på tvers av enhetene kan sikre både tjenestetilbudet og de ansattes helse. Ved relativt små midler kan vi gjøre noe. Renovatørene har en tung jobb og vi må tenke forebyggende tiltak som kan hindre langtidssykemelding. Da er jobbrotasjon på tvers en vei å gå. Nå kan det hende at den faste sjåføren på dagsenteret, Odd Rydningen, kommer til å hospitere i Renovasjonen. Vi jobber med saken, avslutter Bård. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no F.v. Knut Ingebrigtsen, Kari-Anne Halsnes, Odd Rydningen og Bård Jørgensen. Foto: Sidsel Figenschow 4

5 De nye barnehagene blir «Modellbarnehager». Bygges i områdene Storelva, Sorgenfri, Myrvegen, Lars Thoringsveg, Workinnmarka, Templarheimen og Prestvannet. rnehager i Tromsø Tradisjonelle og hjemmekoselige barnehager er «ut». De syv nye barnehagene som skal stå ferdige innen utgangen av 2005, blir moderne, åpne barnehager med hjemmebaser og felles lekerom. Et problem i planarbeidet har vært å skaffe nok tomter, opplyser rådgiver Guttorm Evensen i Tromsø kommune. Kommunens folk bretter opp ermene og tar fatt på en storstilt satsing på barnehager. I løpet av 2005 skal Tromsø ha full barnehagedekning. Syv nye barnehager, derav en samisk barnehage, med plass til 500 barnehagebarn er under utbygging. De nye barnehagene bygges i henhold til «Modellbarnehager» og skal representere fremtidens barnehager. Tromsø ønsker å prøve en åpnere struktur som alternativ til de tradisjonelle avdelingsbarnehagene. Dette er barnehager hvor lekerommene kan være mer aktivitetsstyrt enn avdelingsstyrt. Her finner vi rom hvor ungene kan leke på tvers av interesser og aldersgrupper, forklarer prosjektleder Solfrid Rognmo. Ideen bak modellbarnehagene bygger på evalueringer som en tverrfaglig gruppe i kommunen har foretatt. Her er det blitt sett på det pedagogiske innholdet, utformingen av rom og driftsmodeller, krav til tomter, utearealer og finansiering. NYTENKENDE Det er tjue år siden sist Tromsø kommune bygde nye barnehager. På disse årene har det skjedd lite med tenkingen om barnehagenes bygninger, mens det derimot har skjedd mye i sammensetningen av barnegruppene. De nye barnehagene utformes slik at en gruppe på 14 småbarn disponerer en todelt hjemmebase. Gruppen har fire ansatte. Det gir et forholdstall på 3,5 småbarn pr ansatt mot den tradisjonelle modellen med tre ansatte på ni småbarn. Barnehagene vil imidlertid bygges slik at det vil være fysisk mulig å gå tilbake til en tradisjonell avdelingsbarnehage. SELVFINANSIERENDE Barnehagesatsningen finansieres av statstilskuddene. Kommunen har regnet ut av nye barnehager vil være selvfinansierende. Det vil si at kostnadene bæres av statens investeringstilskudd, driftstilskudd, skjønnsmidler og foreldrebetaling. Den totale budsjettrammen er på 120,4 millioner kroner. Tomtene er kjøpt til markedspris på ulike tidspunkt og på forskjellige prisnivå. Tromsø er som kjent en kommune med høye tomte- og boligpriser. TRAVEL TID I mars i år begynner bygningsarbeidere å grave i det som skal bli Storelva barnehage på Kvaløysletta. Deretter bygges de andre barnehagene som perler på en snor i områdene Sorgenfri, Myrvegen, Lars Thoringsveg, Workinnmarka, Templarheimen og utvidelse av den samiske barnehagen Aurora som vil ligge ved Prestvannet. Etter hvert som barnehagene er innflytningsklare, regner prosjektledelsen i kommunen med at nye navn blir avduket. Vi fikk oppdraget i februar i fjor og har siden da stått på for å få alt av planer klargjort til bygginga, nå ser det meste ut til å være à jour, sier Solfrid Rognmo. elin.vinje.jenssen@krysspress.no Foto: Elin Vinje Jenssen Kartet viser plasseringen av de nye barnehagene i Tromsø. Disse er noen av dem som har sørget for at fem hundre barnehagebarn i Tromsø kan glede seg til å ta i bruk flunkende nye barnehager innen utgangen av året. Fra venstre rådgiver Guttorm Evensen, prosjektleder for barnehageutbygginga Solfrid Rognmo og leder av areal og utbygning Marianne Knapp.

6 Aktuelt En ny enhet for fagområdene bygg, park, vei, prosjekt, areal og utbygging er etablert under navnet Eiendom. Den nye lederen for enheten er Beate Nemeth Winther. Beate Nemeth Winther er leder for den nye enheten Eiendom. Enheten dekker fagområdene bygg, park, vei, prosjekt, areal og utbygging. Eiendom ny enhet i kommunen Arkivfoto: Rune Stoltz Bertinussen 6 Formålet med den nye enheten er å oppnå en enhetlig styring og samordning av kommunens sentrale utbyggings- og forvaltningsressurser. Eiendom vil være en sentral enhet for både eksterne og interne samarbeidspartnere. Beate Nemeth Winther koordinerer arbeidsoppgaver som berører kommunens eiendom, unntatt vann og avløp. Hun tror det er riktig med sammenslåing. Det er et mål at den nye organiseringen skal være mer rasjonell for kommunen. Nå blir det lettere å samordne saker som dreier seg om alt av eiendom i Tromsø, sier hun. Nemeth Winther kommer fra stillingen som prosjektleder for byggforvaltningen med hovedansvar for gjennomføring av Fokuskvartalet. Hun har store forventninger til den nye jobben i Eiendom. Det første jeg må gjøre er å fokusere på å bli kjent med de deler av enheten jeg ikke har vært godt kjent med før, sier hun. BEDRE ORGANISERING Tidligere har fagområdene bygg, park, vei, prosjekt, areal og utbygging vært fordelt på fire forskjellige avdelinger. Til tider har denne løsningen vært ugunstig. I 2003 igangsatte en arbeidsgruppe et arbeid med sikte på å få fram en anbefaling om endelig organisering og samordning av forskjellige fagområder innenfor tekniske tjenester. Med saken fulgte en egen rapport om arbeidet, og både formannskapet og arbeidsmiljøutvalget ga sin enstemmige tilslutning til etableringen. Den nye organiseringen ble sett i sammenheng med innflyttingen i det nye rådhuset. De nærmeste samarbeidspartnerne og de med beslektede oppgaver ble nå samlet under en enhet. Kommunalsjef Irene Valstad Simonsen mener sammenslåingen fremmer et enklere og bedre samarbeid på tvers av fagområdene. Omorganiseringen gjør av vi kan få en mer enhetlig drift av alt som dreier seg om kommunale eiendommer, sier Valstad Simonsen. Eiendom holder til i fjerde etasje på det nye rådhuset. EN TYDELIG EIER Valstad Simonsen mener at Tromsø kommune tidligere ikke har vært noen tydelig eier av de kommunale eiendommene. Den nye enheten skal rette opp i dette. Eiendom har fått arbeidsoppgaver vedrørende alt av kommunale eiendommer. De skal bestille drift på eiendommene og være tydelig ovenfor andre som har utbyggingsområder, poengterer hun. Enheten er organisert med én leder, faggrupper og én fagansvarlig for hver faggruppe. Marianne Knapp som var støtteenhetsleder for eiendom og utbygging, er nå fagansvarlig for areal og utbygging. Tidligere byggdirektør Kolbjørn Bjørkestad er spesialrådgiver med ansvar for byggdrift og byggprosjekt. elin.vinje.jenssen@krysspress.no Fakta Eiendom Enheten Eiendom har følgende ansvarsområder: Utvikling av strategiske planer for kommunens bygg, eiendommer, parker og veier. Drift og vedlikehold av kommunale bygninger. Kjøp, utvikling og salg av ubebygd eiendom. Iverksetting av kommunale arealplaner. Ivaretakelse av byggherrefunksjonen for kommunale investeringsprosjekter.

7 Forhandler av leke, utviklings- og idrettsapparater i Nord-Norge siden 1980 Vi skaper kontorglede i rådhuskvartalet Ivar Sandnes as Skippergt Boks Tromsø Tlf Fax E-post: ivars@online.no LEVERANDØR TIL TROMSØ KOMMUNE Tromsø Harstad Finnsnes

8 Aktuelt Vil du støtte FORUTs arbeid i Sri Lanka? Giro nr Paul Henrik deler ut ny skolesekk med nødvendig utstyr som bøker, penal, matboks og vannflaske, og ikke minst undertøy og skoleuniform til barn i Hambantota som mistet alt skoleutstyret etter tsunamien.

9 Et privilegium å få hjelpe Tidligere informasjonssjef Paul Henrik Kielland er glad for å ha fått sjansen til å bidra til å lindre lidelsene etter tsunamikatastrofen. Men fortsatt er utfordringene mange. Tsunamien rammet i særlig grad nok en gang de aller fattigste av Sri Lankas innbyggere. De var bosatt langs kysten, ofte uten hus, men i skur dekket av palmeblader. I dag lever de med store ettervirkninger av katastrofen, stuet sammen i midlertidige leire uten perspektiv på når de kan få et normalt liv igjen. Utfordringene framover er mange Da vi kom ned to døgn etter katastrofen, var på ingen måte folks umiddelbare behov tilfredsstilt. FORUT satte fart i sin nødhjelpsoperasjon og brakte i en hektisk uke om lag 10 daglige trailer lass fra hovedstaden Colombo og ut til de fem områdene vi ønsket å prioritere. Rent vann var et stort problem. Katastrofen hadde forurenset de normale drikkevannskildene og faren for epidemier var overhengende. Store mengder rent vann ble i første omgang transportert i beholdere fra hovedstaden, og seinere ble fem vannrenseanlegg som produserer rent vann til innbyggere fløyet inn fra Norge og Sverige, sier en engasjert Kielland. Hvorfor kan dere delta i en slik aksjon? FORUT driver normalt et bistands- og rehabiliteringsarbeid i samarbeid med alle etniske grupper over hele øya. Det innebar at vi kontrollerer mye utstyr og et nettverk av medarbeidere, samarbeidsorganisasjoner og tusenvis av frivillige som var villige til å ta et tak. Sammen med penger fra Norge og Sverige hadde vi Ollikylam camp. Barna trenger aktivitet for å komme over sine traumatiske erfaringer. Oversikt over Mandavil camp utenfor Akkaraipattu på østkysten av Sri Lanka personer bor i denne leiren. derfor det vi trengte til raskt å gi hjelp. Vi fikk også nedover flylaster med utstyr og ekstra personell fra Skandinavia til å hjelpe til med organisering av arbeidet og montering av nye renseanlegg. Alt skjedde i et ufattelig tempo. Våre medarbeidere sier at de var i stand til å gjøre ting og ha krefter som de på forhånd ikke visste de hadde. Hjemme har det vært mye oppmerksomhet rundt barnas situasjon. Hvordan har dere taklet det? Det er riktig at barna er en spesielt utsatt gruppe. Vi jobbet tidlig med spesielle pakker for barn som ble delt ut i leirene. Vi oppdaget imidlertid at mange barn ble apatiske av den vanskelige situasjonen i leirene og de hadde ingen mulighet for lek. Vi har derfor organisert et system med trente lekeledere som daglig driver lek for barn. Dette har ikke bare endret hverdagen for barna, men også skapt en lettere stemning i leirene som også smitter over på de voksne. Hvilke utfordringer står dere nå over for? I dag vel en måned etter katastrofen er det meste av de mer livstruende behovene møtt. Nå står vi overfor en større utfordring. Sammen med befolkning, myndigheter og det internasjonale bistandsmiljøet skal vi nå delta i gjenoppbyggingsarbeidet. Vi er opptatt av at folk skal få det bedre enn de hadde det før katastrofen. Skal vi sammen klare det, må en gjøre noe med de mekanismer som finnes i samfunnet og som skaper fattigdom. Strukturen langs denne kysten minner på mange måter om det væreiersystemet vi tidligere hadde i Nord-Norge. Dersom de som hadde produksjonsmidler som båter og utstyr tidligere, bare blir gitt nytt utstyr for å forstette, vil de fattige som arbeider om bord i båtene og bare tjener 15 kroner dagen, være like fattige som før. Vi er derfor opptatt av å bruke vår utviklingserfaring for å motkjempe slike strukturer. Er dere slitne etter denne innsatsen? Nei, egentlig ikke. Vi har følt oss privilegerte som har fått lov å være med å bidra til å lindre skadene etter denne ufattelige tragedien. I tillegg har vi følt en enorm støtte fra Tromsø. Vi er veldig glade for det finansielle bidraget til vår virksomhet fra kommunen. Det er det største tilskuddet FORUT har fått fra noen kommune! I tillegg har mange bedrifter og enkeltpersoner bidratt. Slikt gjør oss stolte som Tromsøværinger. Jeg er også glad for at flere bedrifter har frigjort medarbeidere som har hjulpet oss innenfor de spesialområdene vi trengte eksperthjelp. Alt i alt har vi hatt nesten 20 eksperter i arbeid fra Skandinavia i denne perioden. Den største gruppen har kommet fra Tromsø! Fakta Paul Henrik Kielland Paul Henrik Kielland paulhk@forut.lk Paul Henrik Kielland har permisjon fra sin stilling som informasjomssjef i kommunen frem til 1. august 2005 for å jobbe for bistandsorganisasjonen FORUT i Sri Lanka. På andre juledag oppholdt han seg sammen med familien i Tromsø for å feire jul. Nyheten om tsunamien førte til at han øyeblikkelig avbrøt ferien og dro tilbake sammen med sin kone Trine Danielsen Kielland for å lede FORUTs nødhjelpsaksjon. 9

10 Aktuelt Samler skattene Foto: Rune Stoltz Bertinussen Servicehelter i skattespørsmål. F.v. Aud Hansen, Ellen Olsen, Oddvar Kristiansen, Tine Kristoffersen og Eileen M. Haugen. 10 Ligningskontoret, fylkesskattekontoret, skattefogden og kemneren i Tromsø skal flytte sammen i Skattens hus. Forberedelsene til samlokaliseringen har foregått over ett og et halvt år, og nylig ble det undertegnet kontrakt om leie av Kaigata 3-5. Innflytting vil skje senest 1. juni Vi har hele tiden hatt et utmerket samarbeid med de statlige skatteetatene og ser frem til å flytte sammen i nytt bygg, sier kemner Oddvar Kristiansen. Fire kontorer blir samlet under samme tak med mange fellesarealer og fellesfunksjoner. Den viktigste fellesfunksjonen er kanskje Service- og informasjonssenteret (SIS), som vil ta imot alle henvendelsene til kontorene. Kemner Oddvar Kristiansen er ikke i tvil om at samlokaliseringen vil bety bedre service til byens innbyggere og arbeidsgivere når det gjelder skatt. Ved å oppsøke Skattens hus, vil man kunne få løst alle skattespørsmål på et sted, enten det gjelder merverdiavgift,

11 ligning, arveavgift, skattebetaling eller lignende I dag er kundene nødt til å oppsøke forskjellige steder i byen avhengig av hvilken type skattesak det gjelder, sier Oddvar Kristiansen. OMFATTENDE OPPLÆRING Opplæringsprogrammet for de som skal bemanne SIS fra de fire etatene er i full gang. Studiet som gir femten studiepoeng er i regi av Høyskolen i Buskerud. Undervisningen går over fire samlinger og består av fire hovedtema kommunikasjon, brukeradferd, service og lover, regler og etikk. Fra kemneren deltar Aud Hansen, Eileen M. Haugen, Tine Kristoffersen og Ellen Olsen. Vi er veldig stolt av å få gå på kurset og gleder oss til å bli en del av et større faglig og sosialt fellesskap i Skattens hus. På studiet drilles vi i kundebehandling og brukeradferd om det å være klar og tydelig i vår kommunikasjon med kunden, sier kvartetten. Kursdeltagerne synes det er nyttig å bli kjent med kolleger fra de tre statlige etatene som skal inn i Skattens hus. En viktig del av kurset er den fagdelen som knytter seg til oppgaver som utføres på et ligningskontoret, avgiftsavdelingen på fylkesskattekontoret, skattefogden og hos kemneren. FLYTTER FOKUS Det er flott å jobbe i tverretatlige grupper på studiet og lære om hverandres fagfelt. Men samtidig er det viktig å være klar på egne kompetanseområder og være obs på grensene mellom disse. Vi skal ikke gjøre hverandres jobb, men vi skal ha kjennskap til de andre sine fagområder slik at vi kan henvise kunden til rette instans. Vi skal bli god på samarbeid og vil flytte fokus fra en «vi til en oss-kultur», uttaler kvartetten. Samlokaliseringen vil bety at samarbeidet mellom de forskjellige skatteetatene blir lettere. En naturlig følge av større nærhet er at arbeidet innen enkelte arbeidsområder så som skjønnsligning, forskuddsutskriving og arbeidsgiverkontroll blir enklere. I tillegg vil nærhet mellom etatene bety at det blir en del uformell informasjonsflyt som vil være med på å gi større innsikt i andres arbeidsoppgaver, noe som over tid gir heving av kompetansen hos de ansatte, avslutter kemner Oddvar Kristiansen. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Tar tempen på deltidsansatte Personalenheten kartlegger nå ønsket stillingsstørrelse blant deltidsansatte i hjemmetjenesten, boligtjenesten og sykehjem. Det er sendt ut spørreskjema til i alt 552 personer som jobber i turnus. Målet med undersøkelsen er å kartlegge hvor stor ønsket stillingsstørrelse er i forhold til det folk faktisk har. Videre at de som ønsker det, skal få forhøyet sin stillingsstørrelse, sier prosjektleder Toril Torgersen. Så langt er det kommet inn 170 svar og det er for lite, men enda er det tid igjen. Jeg vil rette en takk til alle de som har svart, men vi må ha inn langt flere skjema før vi kan si oss fornøyd. Alle de som sender inn skjema blir med i en loddtrekning hvor de kan vinne Tromsøboka, legger Toril til. Spørreundersøkelsen er en del av et KS-prosjekt «Virkemidler som kan bidra til å redusere uønsket deltid». Prosjektet er et resultat av tariffoppgjøret i kommunal sektor i 2003, hvor partene satte ned et utvalg for å se på uønsket deltid. I Hovedtariffavtalen fremgår det at alle som ønsker det skal få hel stilling. Dessuten er det et mål i seg selv å se på såkalte helsefremmende arbeidstidsordninger. sidsel.figenschow@tromso.kommune.no 11

12 Totalleverandør til Tromsø kommune VVS: Baderom - Dusj - Boblekar - Klosett Armatur - Servanter VA: Trykkrør - Avløpsrør - Kummer - Isolasjon Geotekstiler - Pumpestasjoner INDUSTRI: Stålrør - Rustfrie rør - Ventiler - Pumpeskid Tørrkjølere - Varmevekslere Troms/Finnmark Telefon Fax Takk for oppdraget med ny IP telefoniløsning i det nye rådhuset Håper du er fornøyd! Bravida IKT AS tlf tromso@bravida.no 12

13 Se etter vår nye katalog i posten. Hvis du ikke har fått den, ring oss og vi sender deg en ny. Prøv vår nettbutikk Postboks 13, 3107 Sem Tlf.: Fax.: E-post info.leklar@brio.no 13

14 Kulturkommunen Grytidlig hver morgen inntar horder av eldre Alfheim svømmehall. Etter en lang dag i vedskogen er svømmebassenget det perfekte sted for å løsne opp stiv muskulatur, ifølge Per Berg Rolness (84). Rundt sitt faste bord i Alfheim svømmehall går praten i det man forventer at menn over 70 snakker om; damer, politikk og sin egen begravelse. Vanligvis er det kvinnfolk her, men ikke i dag, forteller Johan Sundsfjord, en ungfole på 70 år. Han begynte å frekventere svømmehallen i 1976, og etter å ha bodd borte på grunn av jobb i 12 år, er han tilbake igjen. Hit kommer vi både for det sosiale og det fysiske, sier han. Ja, enkelte kanskje mest for det sosiale, skyter Per Berg Rolness på 84 inn. Selv er han i svømmehallen for å løse opp den stive muskulaturen vedhogginga dagen før gav ham. Vi er vel rundt 25 personer som besøker svømmehallen fast, og har løst mange verdensproblemer rundt dette bordet og i badstua, forteller Sundsfjord. Svømminga kan også gi bieffekt i form av tur til Madeira. Kravet på meter tilbakelagt svømming for å være med i trekningen om en tur sørover, inspirerer nok mange til noen ekstra minutter i bassenget. MYE LATTER Herrene spøker og ler, gjerne på bekostning av hverandre. De arrangerer til og med sitt eget julebord hvert år. På bassengkanten selvfølgelig. Det har stått fryktelig mye om hemmelige losjer og foreninger i avisene den siste tiden. Heldigvis har vi unngått den kritiske presses søkelys, flirer Kjell Arnesen på 77 år. Nå som bassenget er åpent daglig er det mange som kommer alle dager i uka. Enkelte setter pris på trimmen, andre på praten, mens noen jages på dør av kjerringa hver morgen, ler Sundsfjord, og hele bordet med. Når han Kjell hopper uti må vi dekke for småkakene, flirer Rolness, og opplyser om at mobbeloven ikke gjelder her. HOLDER FORMEN VED LIKE Kommunens politikere burde ta seg en svømmetur før jobb. Kanskje de ville våknet opp før de foretok valgene sine da, foreslår Sundsfjord. Likevel har han neppe noe imot kaffen de får spandert av nettopp kommunen. Enkelte er likevel ikke helt fornøyd. Hvordan har de råd til å holde svømmehallen åpen hver dag, med alle de økonomiske problemene i Tromsø, spørres det rundt bordet. Du som bruker svømmehallen hver dag, kan da ikke klage, kommer svaret kjapt. Og skal vi tro den eldste rundt bordet, Bjarne Figenschou på 88 år, vil diskusjoner som denne være å høre lang tid fremover på morgenen i Alfheim Svømmehall. Slutte å svømme? Nei, ikke før jeg dør, ler han. viktor.enoksen@krysspress.no Froko Noen under pensjonsalder har sneket seg med på bildet. 14

15 stsvømmeklubben Foto: Rune Stoltz Bertinussen F.v. Johan Sundsfjord (70), Pål Sæppele (40-åra), Herbjørn Lysnes (84), Kent Lauvanger (52), Kjell Arnesen (77), Bjarne Figenschou (88). 15

16 Kulturkommunen Foto: Viktor Enoksen Byantikvar Johanne Sognnæs tror Løkkekiosken vil se bedre ut etter restaurering. 16

17 Raketten restaureres Tromsøs innbyggere kan snart få en smak på hvordan byen så ut i Rakettkiosken, eller Løkkekiosken, som den egentlig heter, skal restaureres til fordums prakt. De fleste kjenner til «Rakettkiosken» som står ensom på Stortorget. Nå har den særegne kiosken fått et tilskudd på kroner til restaurering fra Norges kulturminnefond. Torget er et viktig byrom og Løkkekiosken er en perle som det er viktig å ta vare på. Både byens borgere og turister har glede av autentiske byminner. Det er ofte derfor man reiser dit man gjør, for å oppleve noe særegent og spesielt, sier byantikvar Johanne Sognnæs. Kiosken skal være ferdig restaurert til hundreårsmarkeringa av frigjøringa i juli. Forhåpentligvis kan kiosken være i stand til 17. mai. Torget er et viktig sted både i 17. mai-feiringa og i frigjøringsjubileet, sier Sognnæs. HINDRINGER Men det ligger noen hindringer i veien før kiosken igjen ser ut som ny eller gammel... Det er montert skjemmende grå bokser på kiosken. I tillegg til at disse er estetisk uheldig, gjør de også restaureringsarbeidet vanskelig, forteller Sognnæs. Kioskeier Mona Lise Dahle skriver i et brev at Troms Kraft, som eier én av boksene, ikke har fått tillatelse til installasjonen. Vi flytter ofte bokser på oppdrag, men tar da betalt for det. Denne boksen kom opp før min tid i bedriften, sier nettingeniør i Troms Kraft, Frode Lamøy. Han vil ikke at Troms Kraft skal være et hinder for restaureringa av Løkkekiosken. Det skal ikke stå på oss når kiosken skal restaureres, men jeg må undersøke saken nærmere for å få avklart forholdene rundt boksen, sier Lamøy. RUSSISK? Når Løkkekiosken endelig er ferdigrestaurert vil den se penere ut, uten arkitektoniske forandringer. Vi vil reparere det som kan repareres, og kopiere det som er ødelagt. For tiden prøver vi å finne ut mest mulig om kiosken, før vi bestemmer hvordan den til slutt skal se ut. Kiosken har russiskinspirerte trekk, så vi spekulerer i om kontakten Tromsø hadde med Russland kan ha hatt innflytelse på kioskens utseende, sier Sognnæs. viktor.enoksen@krysspress.no 17

18 Kulturkommunen Vakker inspirasjon o Overalt ser du den, kunsten i rådhuset. På vegger, i gulv, ute og inne i form av bilder, stein, tekst og lys. Erling Kjeldsen i Kultur og Idrett synes alle ansatte i Rådhuset skal kjenne den personlig. Norske fotografer, glasskunstnere, grafikere og skulptører har brukt tid og energi på å utforme kunstverk som skal passe til Tromsøs nye rådhus. Erling Kjeldsen i Kultur og Idrett er fornøyd med resultatet, som er å se i de fleste etasjene unntatt kinoens arealer og i femte etasje. Kinoen sørger for sin egen utsmykking, og femte etasje vil muligens etter hvert bli prydet av kunst fra det gamle rådhuset. Erling mener at alle ansatte på rådhuset bør inneha minimumskunnskaper om kunsten som omkranser dem og gjør dagene på jobb litt vakrere. Det vil etter hvert bli plukket ut noen ansatte i hver etasje som vil få litt ekstra kunnskap om kunsten for å kunne presentere den til besøkende som har bestilt omvisning. Men alle ansatte bør kjenne til et minimum av kunsten som omringer oss. På sikt håper vi å få trykket opp brosjyrer om kunsten som de besøkende kan ta med seg, sier Erling. LYS I UENDELIGE KOMBINASJONER Erling Kjeldsen tar Interkom med på en omvisning i rådhuset. Første post er utenfor på trappa. Når publikum kommer opp trappa til rådhuset, møter de den første kunsten. Om man ser ned, vil man oppdage tekst i betongen. Ordene, humoristiske visdomsord som representerer vinnerne i en konkurranse om de beste nordnorske uttrykkene, er laget av Arthur Arntzen, og bokstavene utformet av grafiker Are Andreassen, forteller Erling. På selveste soldagen ble lys- og lydinstallasjonen «Art Controlled Light Processes» av den svenske samtidskunstneren Anna Karin Rynander avduket. Det vakre lysspillet som viser seg i fasaden på rådhuset styres av en datamaskin, og forekommer i uendelige variasjoner. 18 Alle ansatte i rådhuset bør ha en minimumskunnskap om kunsten som omkranser dem, mener Erling Kjeldsen i Kultur og Idrett. FARGER FRA ISHAVSBYEN Vel inne i foajeen fortsetter visdomsordene å dukke opp på gulvet. Også i Servicetorget er det mulig å få øye på noen ord til ettertanke om du kommer inn med hodet bøyd Men i foajeen er det gulvmosaikken som først møter besøkende og ansatte. Fargene sort, hvitt, blått

19 g kunst til ettertanke og rødt skal gi assosiasjoner til Tromsø som ishavsby. Disse fargene skal også pryde steinmosaikken som etter hvert vil dekorere veggen bak de ansatte i serviceskranken. De to viktigste rommene i huset er formannskapssalen og kommunestyresalen. Formannskapssalen er dekorert av Aslaug Juliussen fra Karasjok, som har valgt å bruke organiske former og materialer i utsmykkingen. Juliussen har forholdt seg til den eksisterende arkitektoniske portalen, og har kalt utsmykkingen «Horn portal». Ordet demokrati og portal har vært viktige rettessnorer for henne, siden ordet «port» står for inntreden i et viktig rom i overført betydning. Materialene, stein, horn, glass og jern har alle sin symbolske ladning i norsk historie, forteller Erling. HERMANS BARNESENG I kommunestyresalen har den trønderske skulptøren Erlend Leirdal skapt relieffer i tre. Mange synes veggene her inne er fine. Stavene representerer tradisjonell norsk byggeskikk, og veggen foran i rommet har blitt utformet som et laftverk med gråor fra Nord-Troms. En ting som er litt morsom, er at talerstolen står på det samme stedet som Herman Kristoffersen hadde sin barneseng! Så du kan kanskje si at ringen er sluttet for Herman, han ble født inn i byen og leder den nå fra sin egen barneseng, smiler Erling. I andre, tredje og fjerde etasje befinner de forskjellige kontorlandskapene seg. Hver etasje er dekorert av hver sin kunstner, som har dekorert glassveggene i stillerommene og møterommene i etasjene. I andre etasje befinner de underfundige og ettertenksomme bildene til bodøfotografen Rune Johansen seg. Han har en flott evne til å portrettere hverdagslige motiver som alle kjenner seg igjen i, men som likevel evner å vise en meditativ virkelighet, både som nåtid, fortid og framtid. Tredje etasje er smykket med de fargesterke, organiske grafiske arbeidene til Knut Erik Halvorsen, mens tromsøkunstneren Knut Fjørtofts nonfigurative grafikk pryder møterommene i fjerde etasje. marit.garfjeld@krysspress.no Sikkerhetsvakt Arnt Helge Halland får stadig vekk kommentarer fra publikum. Mange gir tilbakemeldinger på kunsten i første etasje, den er det flest som ser. Spesielt får veggene i kommunestyresalen mye skryt, sier han. Tone Falkenhall i Fagrent kjenner godt til gulvene i etasjene siden hun vasker dem, men kunsten står det verre til med. Jeg har sett at det er kunst på veggene, men egentlig ikke lagt særlig merke til den, innrømmer hun. Alle foto: Marit Garfjeld 19

20 Kommunen rundt Godt grep på veven Alle foto: Sidsel Figenschow Gode rammevilkår for brukere på Mortensnes dagsenter. Svein Kåre Rasmussen er aktiv på veven og produserer flotte og koselige matter. Reidar Heimland vever matter i arbeidstida og spiller fotball på TIL i fritida. Svein Kåre Rasmussen har et godt grep på veven på Mortensnes dagsenter. Sammen med fjorten andre brukere på vevavdelinga produserer han matter, løpere og grytkluter for salg. Når Svein Kåre ikke vever matter, spiller han i Blinklys. Jeg har laget to sanger selv, den ene heter «Fin i kjærlighet», sier Svein Kåre og oppfordrer folk til å stikke innom dagsenteret i Styrmannsveien for å se på det store utvalget av matter som de har til salgs. Mortensnes dagsenter har i alt 26 brukere fra hele kommunen. De er voksne psykisk utviklingshemmede som er ferdig med videregående skole. Senteret er organisert i fire avdelinger snekkerverksted, søm, vev og kantine, hvor brukerne arbeider og produserer ting. Vi har en todelt målsetting på dagsenteret. Den ene er å lage produkter og ha arbeidstrening. Den andre er aktiviteter som opprettholder funksjonsnivå alt med individuell tilpasning. Vi jobber effektivt med små ressurser, sier daglig leder og vernepleier Hildeborg Dalheim. I Styrmannsveien 13 har Mortensnes dagsenter holdt til siden Det er mye kultur i veggene og mye fint besøk har gjestet senteret. Vi har hatt både Kong Harald og dronning Sonja på besøk. Presidentfrua fra Mali er også blant de mer prominente gjestene som har vært hos oss, sier Hildeborg og ønsker alle som har lyst til å se på produktene de lager velkommen. Mortensens dagsenter er en del av Omsorgstjenesten Langnes. De kan nå på telefon sidsel.figenschow@tromso.kommune.no Øyvind Iversen lager trykk på T-skjorter i samarbeid med aktivitør Geir Eidsmo Hansen. 20 John Fredrik Knudsen får hjelp av Grete Bergstøl når han produserer brevholdere. Morgenmøte på vevavdelingen. F.v. Hildeborg Dalheim, Oddrun Jakobsen, Ragnhild Johansen, Svein Kåre Rasmussen og Reidar Heimland.