Introduksjon til operativsystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Introduksjon til operativsystemer"

Transkript

1 Introduksjon til operativsystemer Martin Gilje Jaatun 30. april 2007 Sammendrag Dette dokumentet er et forsøk på å formidle noen velmenende formuleringer om operativsystemet, dvs. kapittel 1 i [Tan01a]. Dokumentet er for det meste basert på [Tan01b], som er foiler utarbeidet av forfatteren av [Tan01a]. Den observante leser vil ha registrert at dokumentet er skrevet på norsk, og norske uttrykk er derfor forsøkt brukt gjennomgående. Imidlertid er etablerte engelske forkortelser beholdt. Innhold Innledning 3 1 Historisk tilbakeblikk Generasjoner av datamaskiner Satsvise systemer Multiprogrammering Ikke bare Arnardo og Merano 6 3 Noen sentrale maskinvarebegreper Henry Ford hadde vært stolt Minnehierarki Harddisk Deling av programkode Avbrudd Gode busser Operativsystemkonsepter Prosesser Vranglås Filer

2 5 Systemkall Prosessadministrasjon Fil- og katalogadministrasjon Unix vs. Win OS struktur 20 7 Litt metrikk til slutt 22 A Ordliste 23 Figurer 1 Hva består et datamaskinsystem av? Operasjoner involvert i en satsvis kjøring av et program Struktur på en typisk FMS-jobb Multiprogrammering: Tre jobber i minnet på en gang Grovskisse over komponenter i en enkel PC (a) En tre-trinns rørledning (b) En superscalar CPU Typisk minnehierarki Innvendig struktur på en harddisk Effekten av å dele programkode mellom flere prosesser Starting av en I/O-enhet og mottak av avbrudd, og hvordan dette ser ut for programmet Blokkskjema for en moderne Pentium PC Et prosesstre En potensiell vranglås og en manifest vranglås Et filsystem for en høgskoleavdeling Montering av filsystem To prosesser koblet sammen med et rør steg for å utføre systemkallet read(fd,buffer,nbytes) Et utvalg av de viktigste POSIX systemkallene Et minimalistisk skall De tre segmentene assosiert med en prosess To kataloger før og etter opprettelsen av lenken note Sammenligning mellom Unix og Win32 API systemkall En enkel strukturmodell for et monolittisk system Struktur for THE OS Struktur for VM/370 med CMS Klient/tjener-modellen for en mikrokjernearkitektur Klient/tjener-modellen for et distribuert system

3 Innledning Figur 1: Hva består et datamaskinsystem av? Som det fremgår av fig. 1, består et datamaskinsystem av maskinvare, systemprogramvare og applikasjonsprogramvare. Maskinvaren omfatter de fysiske enhetene (mikroprosessor, harddisk, RAM-brikker, etc.), men også mikroarkitektur (f.eks. i en mikroprosessor) og maskinspråket som den aktuelle mikroprosessoren forstår. Applikasjonsprogramvare kan grovt sett beskrives som programmer som startes av vanlige brukere, og kan være alt fra spill, via nettlesere, til (som i figuren) et reservasjonssystem for et flyselskap. Systemprogramvare er kanskje den mest vage av de tre hovedkomponentene. Selv om kompilatorer, editorer og skall (command interpreters) strengt tatt ikke er en del av operativsystemet, er de ofte så tett integrert med dette at brukeren oppfatter dem som to sider av samme sak. I enkelte tilfeller ser vi at det er glidende overganger, og systemprogrammer som ikke er en del av operativsystemet vil vanligvis likevel ha ganske tett interaksjon med det. Av denne grunn vil dette faget også ta for seg en del praktisk bruk av slike systemprogrammer, spesielt i konteksten scriptprogrammering og bruk av systemkall. Hva er så egentlig et operativsystem? Vår venn [Tan01a] presenterer to alternative 3

4 abstraksjoner som utfyller hverandre: Et OS er en utvidet datamaskin, eller et OS er en ressursadministrator. I forskjellige sammenhenger vil vi se at enten den ene eller den andre abstraksjonen føles mest riktig. Det at vi ser på operativsystemet som en utvidet datamaskin betyr at det skjuler de skitne detaljene i alt arbeidet som må gjøres når datamaskinen skal utføre sine oppgaver. Operativsystemet presenterer en virtuell maskin på et høyere abstraksjonsnivå for brukeren, noe som gjør systemet enklere å bruke (på samme måte som at de fleste av oss synes det er enklere å programmere i et høynivå programmeringsspråk som Java enn å programmere i assembler). Abstraksjonen med operativsystemet som ressursadministrator (resource manager) har sin bagrunn i at når flere brukere (eller prosesser) skal ha tilgang til en datamaskin samtidig, er det noen som må sørge for at dette skjer i henhold til nærmere definerte regler. Ofte vil man forsøke å gjøre dette så rettferdig som mulig, dvs. at hvert program får sin tid (etter tur) til å bruke ressurser som disk, printer, skjerm, etc., samt at hvert program får sin tildelte plass på de ressursene hvor dette er relevant (disk, minne, etc.) 1 Historisk tilbakeblikk Det har skjedd en del på operativsystemfronten siden de første datamaskinene så dagens lys midt på 40-tallet. De første datamaskinene hadde egentlig ikke operativsystem i det hele tatt, og da operativsystemene dukket opp, hadde de først betydelig mindre funskjonalitet enn det vi forventer i dag. 1.1 Generasjoner av datamaskiner Boka deler datamaskin-historien inn i fire generasjoner: i dag Første generasjon kan som nevnt knapt sies å ha hatt operativsystemer, og var karakterisert ved bruk av radio-rør (vacum tubes) og programmering ved hjelp av sammenkobling av ledninger på såkalte plugge-brett (plug boards) tilsvarende et gammelt manuelt sentralbord. Andre generasjon tok i bruk transistorer og satsvise system, mens tredje generasjon var karakterisert ved integrerte kretser og multiprogrammering. Den fjerde generasjonen startet med lanseringen av IBMs Personal Computer, og verden har som kjent ikke vært den samme siden. 4

5 Figur 2: Operasjoner involvert i en satsvis kjøring av et program 1.2 Satsvise systemer I fig. 2 ser vi den manuelle og tidkrevende prosessen det var å kjøre et program i et satsvis system (batch system). Først måtte programmereren skrive programmet på en stabel med små hullkort vha. en spesiell skrivemaskin (ikke vist på figuren). Deretter måtte programmereren bære stabelen til en egen kortleser koblet til en liten datamaskin (kalt 1401 i figuren), hvor hullkortene ble lest, og informasjonen skrevet over på magnetisk tape. Denne tapen ble så båret fra 1401-maskinen til maskinen, hvor programmet ble lest inn og de faktiske beregningene i programmet ble utført. Resultatet ble skrevet til en nye tape, som deretter måtte flyttes til en nye 1401-maskin som kunne lese tapen og skrive resultatene ut på en printer. Det var vanligvis en betydelig forsinkelse fra man leverte kortene ((a) i figuren) til man fikk resultatet (etter (f)); ettersom datamaskiner var sinnsykt dyre, var det vanligvis en lang kø med jobber som skulle utføres, slik at arbeidsmønsteret for en satsvis programmerer gjerne ble slik man nå forbinder med installering av Linux: Lever jobb spis lunsj (evt. også middag) sjekk resultat. Dersom det var en liten feil i programmet, medførte det (da som nå) at hele greia kræsjet, men til forskjell fra i dag medførte dette igjen timevis med tapt arbeidstid. De første satsvise systemene kunne bare programmeres i maskinspråk, men etter hvert fikk man mer høynivå programmeringsspråk som FORTRAN. På dette tidspunktet hadde man fremdeles bare veldig enkle operativsystemer som Fortran Monitor System (FMS), som ikke hadde stort større funksjonalitet enn å lese inn programkoden, kjøre FORTRAN-kompilatoren, og kjøre det resulterende programmet med da vedlagte data. Hvordan hullkortene i en slik jobb kunne struktureres er illustrert i fig. 3. 5

6 Figur 3: Struktur på en typisk FMS-jobb 1.3 Multiprogrammering De satsvise systemene var ganske maskuline de kunne bare gjøre en ting om gangen. Multiprogrammeringen som ble introdusert i tredje generasjon gjorde det mulig for en datamaskin å ha flere forskjellige programmer lastet inn i minnet samtidig i tillegg til selve operativsystemet. Dette vises i fig Ikke bare Arnardo og Merano I dag har vi det reneste sirkus 1 av operativsystemer å forholde oss til. Eksempler nevnes i fleng: Stormaskin (mainframe) OS Tjener (server) OS Multiprosessor OS OS for personlige datamaskiner OS for håndholdte datamaskiner (PDA) Sanntids OS 1 Som illustrert på forsiden av [Tan01a] til tross for at Andy selv kaller det the operating system zoo 6

7 Figur 4: Multiprogrammering: Tre jobber i minnet på en gang Innebygde (embedded) OS Smartkort OS I de følgende kapitlene vil vi se nærmere på en del av disse, men for det meste vil vi bevege oss på det generelle plan. 3 Noen sentrale maskinvarebegreper I dette avsnittet presenterer vi noen sentrale maskinvarebegreper som forhåpentligvis burde være kjent for de fleste. I fig. 5 vises det en forenklet oversikt over typiske komponenter i en personlig datamaskin. Mikroprosessoren (Central Processing Unit CPU) er datamaskinens hjerne, og alle former for beregninger utføres her. Program og data lagres i (primær- )minnet under kjøring, og meldinger til brukeren skrives ut på skjermen. Brukeren skriver sine kommandoer til datamaskinen på tastaturet (og i våre dager har man dessuten vanligvis en mus), og flytter på programmer og data vha. flyttbare media som disketter. Langtidslagring av programmer og data skjer på harddisken. 3.1 Henry Ford hadde vært stolt Moderne mikroprosessorer bruker forskjellige teknikker for å effektivisere utførselen av instruksjoner. Fig. 6 a) viser en samlebåndsteknikk vi kan kalle en rørledning (pipeline). Her er egne komponenter for å hente neste instruksjon, for å dekode 7

8 Figur 5: Grovskisse over komponenter i en enkel PC Figur 6: (a) En tre-trinns rørledning (b) En superscalar CPU instruksjonen, og for å utføre instruksjonen. Poenget med denne teknikken (pipelining), er at når første instruksjon er hentet, og sendt videre til dekoding, kan man gå ut og hente neste instruksjon, uten å vente på at den første instruksjonen er ferdig utført. En superscalar CPU som vist i fig. 6 b) tar dette konseptet et hakk videre ved å ha flere parallelle hente-og-dekode-køer som ender opp i flere (muligens spesialiserte) utførselsenheter. For enkelte applikasjoner kan dette gi en veldig stor grad av parallellitet, med tilsvarende ytelsesforbedring. 8

9 3.2 Minnehierarki Figur 7: Typisk minnehierarki Prisen på minne er (grovt sett) proporsjonal med hastigheten, og i praksis betyr dette størrelsen (som man har råd til) av hver minnetype er omvendt proporsjonal med hastigheten. Den aller raskeste minnetypen er registrene som er en integrert på selve mikroprosessoren, men disse utgjør totalt mindre enn 1kB lagringsplass. Deretter kommer hurtiglager (cache) på rundt 1 MB, primærlager (RAM) rundt 1GB, sekundærlager (harddisk) på rundt 200 GB. Installasjoner med store dataog/eller sikkerhetskopieringsbehov har dessuten tertiærlager (tape) med terabyte på terabyte. 3.3 Harddisk Fig. 8 viser skjematisk hvordan den interne oppbygningen til en harddisk ser ut. 3.4 Deling av programkode Multiprogrammering gjør det som kjent mulig å ha flere prosesser kjørende samtidig, og en naiv implementasjon av dette gir et bilde som i fig. 9 a), hvor hver prosess har tildelt et minneområde som inneholder programkode (text segment) og data. Operativsystemet holder greie på området som er tildelt hver prosess vha. to registre, base og limit, som angir adresseintervallet tildelt prosessen. Så lenge prosessene utfører forskjellige programmer, er dette greit nok, men hvis flere prosesser kjører samme program, er det litt bortkastet å bruke minne til å lagre flere kopier av en programkode som ikke endrer seg. Dette løses i fig. 9 b), hvor man bruker fire registre: base-1 og limit-1 angir tekstsegmentet, mens base-2 og limit-2 angir dataområdet. Når operativsystemet bytter mellom prosess 1 og prosess 9

10 Figur 8: Innvendig struktur på en harddisk 2, vil innholdet i base-1 og limit-1 forbli uendret, mens innholdet i base-2 og limit-2 endres til å peke på dataområdet til prosess Avbrudd I mange tilfeller vil aksess til I/O-enheter være avbruddsdrevet, dvs. at prosessoren vil initiere en I/O-operasjon til disk og deretter fortsette å gjøre andre ting uten å vente på resultatet. Når I/O-operasjonen er ferdig, vil enheten (disk-kontrolleren i fig. 10 a) ) generere et avbrudd som håndteres av avbruddshåntereren, og som igjen aktiverer CPU-ens avbruddslinje. 3.6 Gode busser En moderne Pentium-basert PC har et utall forskjelige busser på hovedkortet, som illustrert på fig Operativsystemkonsepter Bortsett fra at dette er tittelen på en konkurrerende lærebok, dekker dette uttrykket en del fundamentale begreper som man må mestre dersom man skal ha noe håp om å forstå de mest vesentlige aspekter ved operativsystemfaget. 10

11 Figur 9: Effekten av å dele programkode mellom flere prosesser 4.1 Prosesser I mange operativsystemer har man et hierarki av prosesser, som vist i fig. 12. Her har A opprettet to barneprosesser B og C, mens B igjen har opprettet tre barneprosesser D, E og F. 4.2 Vranglås Når flere prosesser skal ha tilgang til de samme ressursene på samme tidspunkt, risikerer man at det oppstår vranglås (deadlock). I fig. 13 illustreres hvordan en klassisk vranglås i den virkelige verden kan oppstå i et veikryss med norsk høyreregel og overdrevent høflige sjåfører har man i praksis en vranglås allerede i første del av figuren. 4.3 Filer Filer er et sentralt begrep for alle operativsystemer, og for enkelte mer enn andre. Filer organiseres gjerne hierarkisk i en katalogstruktur som illustrert i fig. 14. I Unix er det mulig å montere inn filsystemer fra forskjellige partisjoner eller 11

12 Figur 10: Starting av en I/O-enhet og mottak av avbrudd, og hvordan dette ser ut for programmet 12

13 Cache bus Local bus Memory bus Level 2 cache CPU PCI bridge Main memory PCI bus SCSI USB ISA bridge IDE disk Graphics adaptor Available PCI slot Mouse Key- board ISA bus Mon- itor Modem Sound card Printer Available ISA slot Figur 11: Blokkskjema for en moderne Pentium PC A B C D E F Figur 12: Et prosesstre 13

14 (a) (b) Figur 13: En potensiell vranglås og en manifest vranglås Root directory Students Faculty Robbert Matty Leo Prof.Brown Prof.Green Prof.White Courses Papers Grants Committees CS101 CS105 Files SOSP COST-11 Figur 14: Et filsystem for en høgskoleavdeling 14

15 Root Floppy a b x y a b c d c d x y (a) (b) Figur 15: Montering av filsystem Process A Pipe Process B Figur 16: To prosesser koblet sammen med et rør fysiske disker, slik at alt blir en del av ett stort filsystemhierarki. Dette illustreres i fig. 15, hvor filsystemet på en diskett monteres inn i hovedfilsystemet til en maskin. Under Unix er det mer enn bare det vi tradisjonelt anser som filer som omfattes av fil-sematikken. F.eks. innen et C-program vil man ofte ha variable som ligner på fildeskriptorer som behandles helt analogt til filer (skriving, lesing, etc.), men som egentlig er noe annet. Et eksempel på dette er rør -konseptet (pipe), illustrert på fig. 16. Dersom to prosesser ønsker å kommunisere med hverandre, kan dette gjøres via et rør, som må være satt opp på forhånd. Vanligvis gjøres dette ved at en mor-prossess oppretter røret før den oppretter barneprosessen med fork(). Når barneprosessen starter opp, har den en kopi av alle morens variable inkludert røret, som den da kan begynne å bruke. 5 Systemkall Grensesnittet mellom operativsystemet og brukerprogram er definert ved et sett av systemkall. I fig. 17 vises det hvilke trinn man må gå gjennom for å lese nbytes byte fra filen som pekes på av fildeskriptoren fd inn i bufferet buffer (dvs. utføre systemkallet read(fd,buffer,nbytes)): 1. nbytes dyttes på stakken 15

16 Address 0xFFFFFFFF Return to caller Trap to the kernel 5 Put code for read in register Library procedure read 4 10 User space Increment SP Call read Push fd Push &buffer Push nbytes 11 User program calling read 6 9 Kernel space (Operating system) Dispatch 7 8 Sys call handler 0 Figur 17: 11 steg for å utføre systemkallet read(fd,buffer,nbytes) 2. adressen til buffer dyttes på stakken 3. fd dyttes på stakken 4. biblioteksrutinen for systemkallet read kalles 5. legg koden for read i register 6. overgang (trap) til kjernen 7. kjernen finner via systemkallets nummer ut hvilken håndteringsrutine (system call handler) som skal kjøres 8. den aktuelle håndteringsrutinen kjøres 9. returner til biblioteksrutinen 10. returner til bruker program 11. rydder opp ved å inkrementere stakk-pekeren (SP) slik at man er tilbake til tilstanden før nbytes etc. ble stappet inn i den. Fig. 18 viser de viktisgste POSIX systemkallene, som både støttes av Unix, Linux og (i større eller mindre grad) Windows 2000/XP. 16

17 Process management Call Description pid = fork( ) Create a child process identical to the parent pid = waitpid(pid, &statloc, options) Wait for a child to terminate s = execve(name, argv, environp) Replace a process core image exit(status) Terminate process execution and return status File management Call Description fd = open(file, how,...) Open a file for reading, writing or both s = close(fd) Close an open file n = read(fd, buffer, nbytes) Read data from a file into a buffer n = write(fd, buffer, nbytes) Write data from a buffer into a file position = lseek(fd, offset, whence) Move the file pointer s = stat(name, &buf) Get a file s status information Directory and file system management Call Description s = mkdir(name, mode) Create a new directory s = rmdir(name) Remove an empty directory s = link(name1, name2) Create a new entry, name2, pointing to name1 s = unlink(name) Remove a directory entry s = mount(special, name, flag) Mount a file system s = umount(special) Unmount a file system Miscellaneous Call Description s = chdir(dirname) Change the working directory s = chmod(name, mode) Change a file s protection bits s = kill(pid, signal) Send a signal to a process seconds = time(&seconds) Get the elapsed time since Jan. 1, 1970 Figur 18: Et utvalg av de viktigste POSIX systemkallene while (TRUE) { /* repeat forever */ type_prompt( ); /* display prompt */ read_command (command, parameters) /* input from terminal */ } if (fork()!= 0) { /* fork off child process */ /* Parent code */ waitpid( -1, &status, 0); /* wait for child to exit */ } else { /* Child code */ execve (command, parameters, 0);/* execute command */ } Figur 19: Et minimalistisk skall 17

18 Stack Address (hex) FFFF Gap Data Text 0000 Figur 20: De tre segmentene assosiert med en prosess 5.1 Prosessadministrasjon Generel anses prosesser for å ha tre segmenter: Tekst-segmentet inneholder programkoden, data-segmentet (også kjent som heap) inneholder variablene, og stakksegmentet (pussig nok) stakken. Disse segmentene trenger ikke være allokert kontinuerlig (som indikert i fig. 9), men det er vanlig at stakk- og data-segmentet henger sammen med en blokk med ledig plass i mellom, slik at de kan vokse mot hverandre. Dette er illustrert i fig Fil- og katalogadministrasjon Unix har konseptet harde og myke lenker (links). I fig. 21 vises effekten av å lage en hard lenke note til katalogen /usr/jim/memo fra katalogen /usr/ast. Vi ser at /usr/jim/memo har samme ID som /usr/ast/note, noe som betyr at de er to likeverdige referanser til den samme fysiske filen (eller katalogen). 5.3 Unix vs. Win32 I fig. 22 vises en sammenligning mellom Unix systemkall og tilsvarende kall i Win32 API. Her er det viktig å merke seg at forfatteren begrenser seg til det som støttes av f.eks. Windows 98, og ikke skjeler til f.eks. Windows Dette vil vi imidlertid komme tilbake til mot slutten av boka. 18

19 /usr/ast /usr/jim /usr/ast /usr/jim mail games test bin memo f.c. prog mail games test note bin memo f.c. prog1 (a) (b) Figur 21: To kataloger før og etter opprettelsen av lenken note UNIX Win32 Description fork CreateProcess Create a new process waitpid WaitForSingleObject Can wait for a process to exit execve (none) CreateProcess = fork + execve exit ExitProcess Terminate execution open CreateFile Create a file or open an existing file close CloseHandle Close a file read ReadFile Read data from a file write WriteFile Write data to a file lseek SetFilePointer Move the file pointer stat GetFileAttributesEx Get various file attributes mkdir CreateDirectory Create a new directory rmdir RemoveDirectory Remove an empty directory link (none) Win32 does not support links unlink DeleteFile Destroy an existing file mount (none) Win32 does not support mount umount (none) Win32 does not support mount chdir SetCurrentDirectory Change the current working directory chmod (none) Win32 does not support security (although NT does) kill (none) Win32 does not support signals time GetLocalTime Get the current time Figur 22: Sammenligning mellom Unix og Win32 API systemkall 19

20 Main procedure Service procedures Utility procedures Figur 23: En enkel strukturmodell for et monolittisk system Layer Function 5 The operator 4 User programs 3 Input/output management 2 Operator-process communication 1 Memory and drum management 0 Processor allocation and multiprogramming 6 OS struktur Figur 24: Struktur for THE OS Forskjellige operativsystemer er strukturert på forskjellige måter. Monolittiske OS (fig. 23) består stort sett av en eneste stor kjerne (med hjelperutiner). Lagdelte operativsystemer (som THE OS i fig. 24) har klart definerte lag, hvor bl.a. privilegienivå avhenger av hvilet lag man befinner seg på. En annen løsning er bruk av virtuelle maskiner, som i IBM VM/370 med Conversational Monitor System (CMS) illustrert i fig. 25. Her får hver bruker en virtuell VM/370 maskin, dvs. det ser ut for brukeren som om han har hele maskinen for seg selv, og kan gjøre alle systemkall og minnedisposisjoner etter eget forgodtbefinnende. Imidlertid vil et hvert forsøk på å utføre slke operasjoner føre til en overgang (trap) til kjernen, hvor det sentrale VM/370 operativsystemet allokerer ressurser og vurderer gyldighet av operasjoner. Enkelte mikro-kjerne-arkitekturer bruker klient/tjener-mekanismer for å holde mest mulig funksjonalitet utenfor kjernen. Her vil systemkall for det meste bare bli videre- 20

21 Virtual 370s I/O instructions here Trap here CMS CMS CMS VM/ Bare hardware System calls here Trap here Figur 25: Struktur for VM/370 med CMS Client process Client process Process server Terminal server Microkernel File server Memory server User mode Kernel mode Client obtains service by sending messages to server processes Figur 26: Klient/tjener-modellen for en mikrokjernearkitektur formidlet til hånderingsrutiner i brukermodus, som illustrert i fig. 26. I distribuerte systemer er dette mer vanlig, og her vil det i enkelte tilfeller være slik at brukeren ikke er klar over at tjeneren som f.eks. leverer data befinner seg på en annen maskin, som vist på fig. 27. Machine 1 Machine 2 Machine 3 Machine 4 Client File server Process server Terminal server Kernel Kernel Kernel Kernel Message from client to server Network Figur 27: Klient/tjener-modellen for et distribuert system 21

22 7 Litt metrikk til slutt Både bit og byte forkortes med sin forbokstav, men for å skille dem fra hverandre brukes liten b for bit og STOR B for byte. De metriske betegnelsene kilo, mega, giga, terra, etc. brukes også innen dataverdenen, men for sikkerhets skyld får de litt forskjellig betydning avhengig om vi snakker om hastigheter (f.eks. overføringsrater) eller lagringsplass (f.eks. størrelse på RAM-brikker). Hastigheter angis f.eks. i Mb per sekund, og i denne sammenhengen betyr Mega 10 6, dvs. 1 Mb/s = bit per sekund. Lagringsplass angis f.eks. i MB, men her betyr Mega imidlertid 2 20, noe som medfører at 1 MB = byte. 22

23 A Ordliste Her følger en stadig voksende alfabetisk liste over mer eller mindre egendefinerte norske ord på velkjente engelske begreper. agent-annonsering Agent Advertisement agentoppdagelse Agent Discovery applikasjonsnivå portner Application Level Gateway avbruddshåndterer interrupt handler besøksagent Foreign Agent bit-kart bitmap buffer-oversvømmelse buffer overflow eller stack overflow bytte-minne swap space eller bare swap dataflyt flow diskresjonær aksesskontroll discretionary access control, DAC dobbelstakk dual stack endesystem host eller end system enhetsdriver device driver fil-håndtak file handle flytmerke flow label fordeling scheduling forhåndslesing read-ahead forskyvning offset grensesnitt interface (som i network interface card) hjemme-agent home agent hurtiglager cache inndata input 23

24 kompis buddy kritisk segment critical section nabo-oppdagelse Neighbor Discovery nettverksadresseoversetting Network Address Translation nisje - slot node - site (avhengig av sammenheng) planlegger scheduler planlegging scheduling rekkevidde scope ressursfordeling scheduling ruter router ruter-annonsering router advertisement ruter-forespørsel router solicitation ruting routing sammenhengende contiguous (burde kanskje vært tilstøtende ) selvtilstrekkelig self contained skank trailer skolt header stamnett backbone sted site (avhengig av sammenheng) strøm stream svitsjing switching sykel cycle systemkall-grensesnitt Application Program Interface sømløs seamless 24

25 tilstandsbasert stateful tjener server tjenestekvalitet Quality of Service vandring roaming Referanser [Tan01a] Andrew S. Tanenbaum. Modern Operating Systems. Prentice-Hall, 2nd edition, [Tan01b] Andrew S. Tanenbaum. MOS slides. /esm/app/author_tanenbaum/custom/mos2e/,

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer 1. Introduksjon til operativsystemer mets plassering: Lagdeling: applikasjon, system, maskinvare Basisfunksjoner: Abstraksjon, deling, isolering Prosesser og ressurser Kjøring: sekvensiell, multitasking

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Bussar og busshierarki Tape Optical Bus 3 CPU og buss komunikasjon Tape Optical Bus 4 Buss linjer Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit 2 Adr/data

Detaljer

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D

Eksamen DAT 103. Oppgave 2. Kandidatnr.: 145 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Eksamen DAT 103 Kandidatnr.: 145 Oppgave 1 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) A 9) A 10) D Oppgave 2 a) Et OS er den administrerende softwaren i en datamaskin. Den bygger på prinsippene om filhåndtering,

Detaljer

Datamaskinens oppbygning

Datamaskinens oppbygning Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 17.jan 2013 Faglig

Detaljer

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining

Detaljer

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse

Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte. TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Bits&Bytes Om datamaskinens oppbygging og virkemåte TOS - IKT Tirsdag 4. desember 2012 Seksjon for digital kompetanse Mål Ha kjennskap til sentrale tekniske begreper Sammenligne ulike datamaskiner kunnskap

Detaljer

DAT 103 - kandidatnummer: 142

DAT 103 - kandidatnummer: 142 DAT 103 - kandidatnummer: 142 Oppgave 1: 1) B 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) B 8) C 9) A 10) D Oppgave 2: a) Et operativsystem er en samling av systemprogrammer og brukes som et bindeledd mellom brukerprogrammer

Detaljer

DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås

DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås DEL 1 Setup BIOS Stian A. Johansen Terje Bratlie Espen Torås 1: Hva slags CPU? - intel pentium CPU 3.20GHz Tekniske egenskaper? CPU SPEED: 3.2 GHz Busspeed: 800 MHz Prosessor ID: 0F64 L2 cache size: 4

Detaljer

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB Del 1 Setup - BIOS I setup skal dere finne ut: 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel Pentium D Processor clock speed: 3GHz Processor bus speed: 800 MHz Processor

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Eksamensdato: 26. mai 25 Varighet: 3 timer ( 9: 12: ) Avdeling for informatikk og e-læring Fagnummer: Fagnavn: LO249D Operativsystemer med Linux Klasser: BADR 1. ING FU Studiepoeng:

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemiddel tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. Side 1 av 8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til EKSAMENSOPPGAVE I FAG TDT4186 OPERATIVSYSTEMER Versjon: 13.des 2011 Faglig

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til en prosess Når en ny prosess opprettes har den et krav til hvor mye minne som skal reserveres for prosessen Memory Management System (MMS) i OS må

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Lager 2.1 2.2 Hard disc Tape storage RAM Module Optical disc Register bank Core memory 3 Ein-prosessor maskin 4 Lager og prosessor overordna Tape Optical

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Data Øving 9 (Obligatorisk) Kommentarer til øvingen: Utlevert: 29. oktober 2010. Øvingen gjøres på lab A516 eller A521: Halve klassen møter torsdag 4.

Detaljer

Kjenn din PC (Windows vista)

Kjenn din PC (Windows vista) Kjenn din PC (Windows vista) Jeg har en Dell studio XPS 1640 Gå Inn på kontrollpanel Her velger dere først System and Maintenance og deretter System (System) 1. Prosessor: Intel Core 2 Duo P8600 prosessor

Detaljer

Installasjon av HP ProLiant ML 350 G5 server

Installasjon av HP ProLiant ML 350 G5 server Installasjon av HP ProLiant ML 350 G5 server Tekniske detaljer: Prosessor: 1x Intel Xeon 5120 (LGA771, 1.86GHz, dual core, 1x4MB L2, 1066MHz FSB) RAM: 3GB - Skal oppgraderes til 11GB HD: 2x 72GB SFF (

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare

Læringsmål og pensum. Oversikt. Systemprogramvare Operativsystemer Drivere og hjelpeprogrammer. To hovedtyper programvare 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 programvare Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Forstå hva systemprogramvare og applikasjonsprogramvare er Forstå hvordan

Detaljer

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Datamaskinens oppbygning og virkemåte Datamaskinens oppbygning og virkemåte Laboppgave Sasa Bakija, 08DAT Del 1: Setup BIOS 1. DELL Optiplex GX270 har en Intel Pentium 4 CPU med buss speed på 800 Mhz og klokkefrekvens på 2.80 Ghz. 2. Internminne

Detaljer

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF

Hendelser Apprentice ComputerCraft PDF Helser Apprentice ComputerCraft PDF Introduksjon I denne leksjonen skal vi se nærmere på hvordan datamaskinene bruker såkalte helser for å reagere på ting som tastetrykk, museklikk og så videre. Etterhvert

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Auka yting 3 Auka yting CPU 4 Parallellitet Essensielt for å øke ytelse To typer: 1) Instruksjonsnivåparallellitet Fleire instruksjonar utføres samtidig

Detaljer

VMware ESX og krav til hardware

VMware ESX og krav til hardware Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag VMware ESX og krav til hardware Stein Meisingseth 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN400D Drift av virtuelle nettverk og overvåkning

Detaljer

Filer i Linux og Bourne-again shell

Filer i Linux og Bourne-again shell Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 7)

Kjenn din PC (Windows 7) Kjenn din PC (Windows 7) Datamskinen jeg bruker er en HP pavilion dv3-2080eo. Espen Rosenberg Hansen 1. Prosessor: Intel P7450. Dette er en prosessor med to kjerner og har en klokkehastighet på 2,13 GHz

Detaljer

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte

Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte Kapittel 9: Følge Instruksjoner Prinsipper for Datamaskinens Virkemåte «Fluency with Information Technology» Sixth Edition by Lawrence Snyder Oversatt av Rune Sætre, 2013 bearbeidet av Terje Rydland, 2015

Detaljer

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten

Dagens tema. Flere teknikker for å øke hastigheten Dagens tema Flere teknikker for å øke hastigheten Cache-hukommelse del 1 (fra kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) Hvorfor cache Grunnleggende virkemåte Direkte-avbildet cache Cache-arkitekturer

Detaljer

Kjenn din PC (Windows Vista)

Kjenn din PC (Windows Vista) Kjenn din PC (Windows Vista) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

Håndtering av minne i et OS

Håndtering av minne i et OS Håndtering av minne i et OS Hva er det som skal håndteres? Minnehåndtering (memory management) utføres av de delene av systemet som har ansvar for å håndtere maskinens primærminne Primærminnet (aka hovedminne,

Detaljer

Filer og kataloger, prosesser og jobber

Filer og kataloger, prosesser og jobber Introduksjon til dataanlegget Filer og kataloger, prosesser og jobber Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Filer En l er en samling data som ligger lagret på maskinen

Detaljer

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet. Kjenn din PC (Windows7/8) Her velger dere først System and Security og deretter System. 1. Hva slags prosessor har maskinen. Intel Celeron 743 1.3 Ghz. 2. Hvor mye minne har den. 2GB minne er installert

Detaljer

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT 2. Hvor mye Internminne har den? 3. Hvor

Detaljer

Generelt om permanent lagring og filsystemer

Generelt om permanent lagring og filsystemer Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert

Detaljer

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP) 1: Hva slags prosessor har maskinen? Maskinen min har en «Pentium 4 CPU 3.00Ghz»prosessor. 2: Hvor mye minne har den. Maskinen min har

Detaljer

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU)

Innhold. 2 Kompilatorer. 3 Datamaskiner og tallsystemer. 4 Oppsummering. 1 Skjerm (monitor) 2 Hovedkort (motherboard) 3 Prosessor (CPU) 2 Innhold 1 Datamaskiner Prosessoren Primærminnet (RAM) Sekundærminne, cache og lagerhierarki Datamaskiner Matlab Parallell Jørn Amundsen Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap 2010-08-31 2

Detaljer

Brukerprogram OS hardware

Brukerprogram OS hardware ? Hva er et Et OS er et software-grensesnitt mellom brukeren og en datamaskins hardware. Brukerprogram OS hardware ?? Kildekoden til OS som eller er ca fem millioner linjer kode tilsvarer omtrent 100 Tanenbaum-bøker

Detaljer

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten

Dagens temaer. Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon. eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten Dagens temaer Praktisk anvendelse: Satellittkommunikasjon! Praktiske! Flere! Cachehukommelse eksempler på bruk av assembler/c/arkitektur teknikker for å øke hastigheten del (fra kapittel 6.5 i Computer

Detaljer

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express.

For mer informasjon om SQL Server 2014 Express, se Microsoft sine nettsider: https://msdn.microsoft.com/en-us/sqlserver2014express. 1 Innholdsfortegnelse Microsoft SQL Server 2014 Express... 3 Nedlastning av installasjonsfil for SQL Server 2014 Express... 3 Installasjon av SQL Server 2014 Express... 4 Installasjon av Huldt & Lillevik

Detaljer

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1

Innhold. Virtuelt minne. Paging i mer detalj. Felles rammeverk for hukommelseshierarki. 02.04.2001 Hukommelseshierarki-2 1 Innhold Virtuelt minne Paging i mer detalj Felles rammeverk for hukommelseshierarki 02.04.200 Hukommelseshierarki-2 Virtuelt minne Lagringskapasiteten i RAM må deles mellom flere ulike prosesser: ûoperativsystemet

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker.

Resymé: I denne leksjonen vil du få en oversikt over hva et operativsystem er for noe, hvordan det er bygget opp og hvordan det virker. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 2.9.2014 Lærestoffet er utviklet for faget «IINI2008 Operativsystemer med Linux» Resymé: I

Detaljer

Operativsystemer og nettverk

Operativsystemer og nettverk Løsningsforslag til eksamen i Operativsystemer og nettverk 04.06.2015 Oppgave 1: Generelt om Linux a) Det grunnleggende brukergrensesnittet i Linux er et tastaturbasert CUI (Commandline User Interface),

Detaljer

1. Introduksjon til operativsystemer

1. Introduksjon til operativsystemer Avdeling for informatikk og elæring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til operativsystemer Geir Maribu 30.1.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO249D Operativsystemer med Linux 1. Introduksjon

Detaljer

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte 1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines

Detaljer

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale.

En harddisk består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. , Master En består av et lite antall plater av et magnetisk materiale. Overflaten av en plate på innsiden av en. Lesehodet flyttet posisjon mens bildet ble tatt og kan derfor sees i to posisjoner. , Master

Detaljer

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben Oppgave lab Del 1 Setup - BIOS 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en. Intel(R) Pentium(R) D CPU 3.00 GHz 800MHz

Detaljer

Kjenn din pc (Windows Vista)

Kjenn din pc (Windows Vista) Kjenn din pc (Windows Vista) Jeg har en Acer Aspire 5739G 1. Hva slags prosessor har maskinen. Min maskin har: Intel(R) Core(TM)2 Duo CPU 2. Hvor mye minne har den. RAM-type: DDR3 RAM (MB): 4 096 Minnehastighet

Detaljer

2. Beskrivelse av installasjon av SQL Server 2005 og hvordan lage databasen som trengs av administrasjonsprogrammet:

2. Beskrivelse av installasjon av SQL Server 2005 og hvordan lage databasen som trengs av administrasjonsprogrammet: Workaround for DFS Administrasjonssystem og Windows Vista NB! Dette er IKKE en installasjon av systemet, men en måte for å få det til å virke på Windows Vista. Denne veiledningen er laget for litt avanserte

Detaljer

Hovedkort, brikkesett og busser

Hovedkort, brikkesett og busser Hovedkort, brikkesett og busser Håkon Tolsby 20.09.2015 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedkort Brikkesett Internbussen Systembussen Utvidelsesbussen 20.09.2015 Håkon Tolsby 2 Hovedkortet Engelsk: Motherboard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Operativsystemer: Litt IT-historie

Operativsystemer: Litt IT-historie Operativsystemer: Litt IT-historie Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging om

Detaljer

Kjenn din PC (Windows 8.1)

Kjenn din PC (Windows 8.1) Kjenn din PC (Windows 8.1) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst

Detaljer

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater.

EKSAMEN. Operativsystemer. 1. Læreboken A Practical Guide to Red Hat Linux av Mark Sobell 2. Maks. tre A-4 ark med selvskrevne notater. EKSAMEN Emnekode: ITF22506 Emne: Operativsystemer Dato: 12. desember 2007 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: 1. Læreboken "A Practical Guide to Red Hat Linux" av Mark Sobell 2. Maks. tre

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

Filsystemer. Martin Gilje Jaatun. 30. april 2007

Filsystemer. Martin Gilje Jaatun. 30. april 2007 Filsystemer Martin Gilje Jaatun 30. april 2007 Sammendrag Dette dokumentet er et forsøk på å formidle noen velmenende formuleringer om filsystemer og deres implementasjon, dvs. kapittel 11 og 12 i [SGG02].

Detaljer

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps

Norsk versjon. Installasjon av hardware. Installasjon Windows XP og Vista. LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Norsk versjon LW312 Sweex trådløs LAN PCI kort 300 Mbps Ikke utsett trådløs LAN PCI kort 300Mbps for ekstreme temperaturer. Ikke plasser innretningen i direkte sollys eller nær varmeelementer. Ikke bruk

Detaljer

Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mandag 13. august 2012 9.00 13.00

Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mandag 13. august 2012 9.00 13.00 Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

Besvarelse på. Kjenn din PC (Windows7, Vista) Jon William Myrvoll Dataingeniør, kull 2010

Besvarelse på. Kjenn din PC (Windows7, Vista) Jon William Myrvoll Dataingeniør, kull 2010 Besvarelse på Kjenn din PC (Windows7, Vista) Jon William Myrvoll Dataingeniør, kull 2010 Kjenn din PC (Windows7, Vista) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin

Læringsmål og pensum. Oversikt. Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner Forstå din egen datamaskin 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35 Introduksjon til IKT Førsteamanuensis Alf Inge Wang Læringsmål Hva er IKT og sentrale begreper IKT historie Ulike typer datamaskiner

Detaljer

Tekniske krav. Installasjonsrekkefølge. Operativsystem og web-server. Maskinvare. .Net Framework 2.0. ASP.Net AJAX 1.0

Tekniske krav. Installasjonsrekkefølge. Operativsystem og web-server. Maskinvare. .Net Framework 2.0. ASP.Net AJAX 1.0 Tekniske krav Operativsystem og web-server Windows 2000 med IIS 5.0 eller høyere Windows 2000 Server med IIS 5.0 eller høyere Windows XP med IIS 5.0 eller høyere Windows 2003 Server med IIS 6.0 eller høyere

Detaljer

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur.

Våre tekniske konsulenter kan bistå slik at din bedrift får en best mulig tilpasset Handyman installasjon ut fra deres infrastruktur. Bob Innhold 1 Innledning... 3 2 Komplett installasjon på en PC... 4 2.1 Beskrivelse... 4 2.2 Hardware... 4 2.3 Software... 4 3 Applikasjonsserver... 5 3.1 Beskrivelse... 5 3.2 Hardware... 5 3.3 Software...

Detaljer

Om Samba/fildeling. Hans Nordhaug 17.09.2013. Institutt for informatikk Høgskolen i Molde

Om Samba/fildeling. Hans Nordhaug 17.09.2013. Institutt for informatikk Høgskolen i Molde Om Samba/fildeling Hans Nordhaug Institutt for informatikk Høgskolen i Molde 17.09.2013 Tema 1 Introduksjon Om SMB Om Samba Hvorfor Samba? 2 Generelt Delte ressurser Server Message Block En protokoll for

Detaljer

Digital logic level: Oppsummering

Digital logic level: Oppsummering 1 Digital logic level: Oppsummering 2 Nivå 0: Digtalekretsar Ai Bi Ci-1 Fundamentale komponentar AND, OR, NOT,NAND, NOR XOR porter D-vipper for lagring av ett bit Samansette komponentar Aritmetiske kretsar

Detaljer

Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie

Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie Operativsystemer: Litt IT- og Linux-historie Mark I fra 1944 var en en av de første fungerende elektroniske datamaskinene. Den ble brukt til å beregne banene til artillerigranater. Begrepene "bug" og debugging

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) Michael Moncrieff, Kristoffer Kjelvik, Ola Johannessen og Jarle Bergersen Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer.

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015

Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Operativsystemer med Linux Løsningsforslag til eksamen 24. november 2015 Oppgave 1 a) Et OS deler tiden inn i små deler, typisk et hundredels sekund, og fordeler slike korte timeslices til alle prossene

Detaljer

Hvorfor lære om maskinvaren*?

Hvorfor lære om maskinvaren*? Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvaren*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Vi må ha grunnleggende kjennskap til maskinvarens oppbygging for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se

Detaljer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer

HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer HOWTO Sette opp Skolelinux med tynne klienter og printer 24.10.2003 Side 1/13 Innholdsliste Installasjon av floppyfw - teknisk informasjon...3 Installasjon av tynnklient-tjener - teknisk informasjon...4

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Kapittel 4: Microarchitecture level

Kapittel 4: Microarchitecture level 1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.

Detaljer

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1

Hukommelseshierarki. 16/3 cache 7.1 7.2. 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5. in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Hukommelseshierarki når tema pensum 16/3 cache 7.1 7.2 23/3 virtuell hukommelse 7.3 7.5 in 147, våren 1999 hukommelseshierarki 1 Tema for denne forelesningen: en enkel hukommelsesmodell hukommelseshierarki

Detaljer

Min datamaskin. Intel Core i7-4710hq CPU @ 2.50GHz x64-bit prossesor.

Min datamaskin. Intel Core i7-4710hq CPU @ 2.50GHz x64-bit prossesor. Min datamaskin. Her velger dere først System and Security og deretter System. 1. Hva slags prosessor har maskinen. Intel Core i7-4710hq CPU @ 2.50GHz x64-bit prossesor. Prosessor klokke rate på 2.50 GHz

Detaljer

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby

Internminnet. Håkon Tolsby. 22.09.2014 Håkon Tolsby Internminnet Håkon Tolsby 22.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold: Internminnet RAM DRAM - SDRAM - DDR (2og3) ROM Cache-minne 22.09.2014 Håkon Tolsby 2 Internminnet Minnebrikkene som finnes på hovedkortet. Vi

Detaljer

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM

INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM INSTALLASJONSVEILEDNING FOR KALK2010 KALKULASJONSPROGRAM NORGES BYGGMESTERFORBUND Brukerveiledning: http://www.kalk2010.no/help.aspx Support: http://www.kalk2010.no/contact.aspx MINIMUMSKRAV Kalk2010 er

Detaljer

Kapittel 3. The fun starts

Kapittel 3. The fun starts Kapittel 3 The fun starts Introduksjon I dette kapittelet vil jeg prøve å gjøre ting på en annen måte. Siden vi nå skal begynne å faktisk lage noe, tenkte jeg at jeg vil gjøre det slik at kapittelet blir

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa

$ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755. Praktisk Linux. Grunnleggende skall kommandoer. Irene Ludvigsen Husa $ls -l $grep -i Olsen adresseliste.txt less #!/bin/sh $echo `ls` $chmod 755 Praktisk Linux Grunnleggende skall kommandoer Irene Ludvigsen Husa Hva er UNIX / Linux? Unix - En gruppe operativsystem som er

Detaljer

Fortsetelse Microarchitecture level

Fortsetelse Microarchitecture level 1 Fortsetelse Microarchitecture level IJVM 2 Implementasjon Detaljar for å utføre instruksjonssettet Ein gitt implementasjon har ein gitt yting Endre ytinga Teknologi (prosess) Transistor implementasjon

Detaljer

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1

Innhold. Oversikt over hukommelseshierakiet. Ulike typer minne. Innledning til cache. Konstruksjon av cache. 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Innhold Oversikt over hukommelseshierakiet Ulike typer minne Innledning til cache Konstruksjon av cache 26.03.2001 Hukommelseshierarki-1 1 Hukommelseshierarki Ønsker ubegrenset mye minne som er like raskt

Detaljer

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking

Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking Marine Propulsion Control Systems 9000 Series Processor Feilsøking System Components Sections B1-2 & B3 Processor(er) Kontroll Spak(er) Push-Pull kabler Elektriske kabler og kontakter Spenning De sju spørsmålene

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7)

Kjenn din PC (Windows7) Kjenn din PC (Windows7) Denne delen handler om hva man kan finne ut om datamaskinens hardware fra operativsystemet og tilleggsprogrammer. Alle oppgavene skal dokumenteres på din studieweb med tekst og

Detaljer

Tilkobling og Triggere

Tilkobling og Triggere Tilkobling og Triggere Lars Vidar Magnusson October 12, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS 11.10.2011 October 12, 2011 1 / 25 Tilkobling med PHP PHP bruker databasespesifike moduler til å koble

Detaljer

iseries Innføring i Client Access Express

iseries Innføring i Client Access Express iseries Innføring i Client Access Express iseries Innføring i Client Access Express ii iseries: Innføring i Client Access Express Innhold Del 1. Innføring i Client Access Express.................... 1

Detaljer

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

Kjenn din PC (Windows7, Vista) Kjenn din PC (Windows7, Vista) 1. Hva slags prosessor har maskinen. Maskinen har en Intel Core i7 som har 4 kjerner med klokkehastighet på 1,60 GHz 2. Hvor mye minne har den. Den har har 4 Gb DDR3 minne

Detaljer

1. Installasjon av ISA 2004

1. Installasjon av ISA 2004 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av ISA 2004 Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Installasjon av ISA 2004

Detaljer

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen

Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk. Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Introduksjon til dataanlegget ved Institutt for informatikk Marc Bezem Institutt for informatikk Universitetet i Bergen August 2005 1 Introduksjonskurset Målgrupper: Alle studenter som skal ta INF100 Andre

Detaljer

Din bruksanvisning HP COMPAQ EVO D510 E-PC http://no.yourpdfguides.com/dref/869234

Din bruksanvisning HP COMPAQ EVO D510 E-PC http://no.yourpdfguides.com/dref/869234 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på i bruksanvisningen (informasjon, spesifikasjoner, sikkerhet råd,

Detaljer

Før du starter, del 2

Før du starter, del 2 1 Før du starter I Windows må du sørge for at tekst og andre elementer er satt til å vises normalt 100%. Visma Global støtter ikke zooming, da vil noen elementer forsvinne fra programmet og ikke fungere.

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Læringsmål for denne forelesningen

Detaljer

Løsningsskisse til avsluttende eksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Torsdag 8. desember 2011 9:00 13:00

Løsningsskisse til avsluttende eksamen i TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Torsdag 8. desember 2011 9:00 13:00 Side 1 av 8 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsskisse

Detaljer

Oracle10g og Oracle9i Grid og RAC, hva er forskjellen?

Oracle10g og Oracle9i Grid og RAC, hva er forskjellen? Oracle10g og Oracle9i Grid og RAC, hva er forskjellen? Version 1.03 23.03.2004 Ingemar Jansson Haverstad ingemar@oraklet.no www.oraklet.no/foredrag Real Application Cluster Oracles visjoner Oracle10g g

Detaljer

AirLink 3000DG v3 avansert oppsett

AirLink 3000DG v3 avansert oppsett AirLink 3000DG v3 avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din Jensen AirLink 3000DG v3 ruter. Funksjoner...2 Hvordan åpner jeg porter i brannmuren?...3

Detaljer