MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Øystein Holmelid Leder Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 RS 1/14 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER Resultater - Kartlegging av tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i grunnskolen 2013/10373 RS 2/14 Regional plan for folkehelse ( ) - høring 2013/9864 RS 3/14 Høringinnspill til Regional plan for folkehelse /9864 PS 4/14 Fremtidig bruk av Tveit omsorgsboliger 2013/4664 Side3

4 PS1/14GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE Side4

5 PS2/14GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side5

6 PS3/14MELDINGER Side6

7 Hordaland Kartlegging av tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i grunnskolen - et samfunn med plass til alle Av Stian Brosvik Bayer Side7

8 Metode og svarprosent Gjennomført via nettskjema som fylles ut av en representant fra skolen Sendt ut til alle grunnskolene i Hordaland (1-10 klasse) Svarprosent: Antall skoler Andel svar Ikke besvart % Besvart % Total % 3. desember Side8

9 Skolens utforming av uteområder Uteområder og tilrettelegging for funksjonshemmede Ligger HC parkeringen innenfor ca 20 m fra hovedinngang i hovedbygget? N=113 9% 91% Har skolen avmerket HC parkeringsplass (4 m x 5,0 m) for ansatte og besøkende? N=109 11% 89% Er av og påstigningsområde tilrettelagt for bevegelseshemmede? N=109 83% 17% Ja Nei Er uteområdet tilrettelagt for bevegelseshemmede (at det er trinnfritt og stigning ikke overstiger 1:20)? N=109 88% 12% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Side9

10 Skolebyggenes tilgjengelighet fordelt på byggningstyper Adkomst fra busstopp/parkeringsplass til hovedinngang Total, N=277 Annet bygg benyttet til undervisning, N=13 83% 85% Undervisningsrom leid av eksterne aktører, N=2 100% Midlertidig undervisningsbygg, N=9 Svømmehall, N=23 Gymsal, N=52 78% 83% 90% Administrasjonsbygg/kontor, N=16 69% Undervisningsbygg 2, N=25 Undervisningsbygg 1, N=38 Hovedbygning, N=99 79% 84% 84% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Plan adkomst (maks stigning 1:20) Adkomst brattere en 1:20 i terreng og/eller rampe Adkomst kun via trapper Side10

11 Skolebyggenes tilgjengelighet fordelt på byggets alder Adkomst fra busstopp/parkeringsplass til hovedinngang % % % % % Før % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Plan adkomst (maks stigning 1:20) Adkomst brattere en 1:20 i terreng og/eller rampe Adkomst kun via trapper Side11

12 Skolens tilgjengelighet fordelt på byggenes alder Tillgjengelighet hovedinngang Dører som åpnes/lukkes manuelt Dører som åpnes/lukkes elektrisk/automatisk Terskelfri eller maks 2,5 cm terskel Før 1960 Fri bredde/lysåpning er minst 86 cm 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Side12

13 Skolens tilgjengelighet fordelt på byggenes alder Nivåforskjeller i undervisningsbygget % 8% 35% % 8% 46% % 3% 42% % 7% 50% % 3% 78% Før % 13% 81% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Bygget har ett plan og er terskelfritt eller maks. 2,5 cm Bygget har ett plan, men har nivåforskjeller og/eller terskler over 2,5 cm Bygget har flere plan/etasjer Side13

14 Skolens innredning for bevegelseshemmede Er skolen slik at det er lett å komme seg fram til, og delta aktivt og likeverdig, for personer som bruker rullestol i følgende typer rom? Auditorium 16% 1% 83% Kantine 21% 1% 78% Scener 20% 41% 40% Grupperom 80% 17% 3% Datarom 64% 8% 28% Bibliotek 82% 9% 8% Svømmebasseng, inkludert garderober 29% 5% 66% Gymsal, inkludert garderober 74% 21% 5% Fellesareal 88% 7% 5% Kontorer 80% 20% 0% Alle vanlige klasserom 80% 20% 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ja Nei Skolen har ikke denne typen rom Side14

15 Skolens tilfredstillelse av krav om tilgjengelighet for bevegelseshemmede Side 1 av 5 Adkomst til Adkomst Terskler Terskler Utforming av Utforming Utforming Skole hovedinngang hovedinngang inne nivåforskjeller HC toalett klasserom uteområde Ådnamarka skole Full Full Full Delvis Delvis Full Delvis Alversund Skule Delvis Lav Lav Lav Lav Delvis Delvis Alvheim skule Full Full Full Delvis Lav Lav Delvis Alvøen Skole Lav Delvis Lav Lav Lav Delvis Delvis Aurdalslia Skole Full Delvis Full Delvis Delvis Delvis Delvis Bjørndalsskogen Skole Full Lav Full Lav Delvis Delvis Delvis Blokkhaugen Skole Full Delvis Delvis Delvis Lav Delvis Delvis Brakanes barne- og ungdomskule Full Delvis Delvis Delvis Delvis Full Delvis Brattholmen Skule Full Full Full Delvis Delvis Delvis Delvis Breimyra Skole Full Delvis Delvis Full Lav Full Full Bruvik Skule Full Delvis Full Full Delvis Delvis Delvis Damsgard Skole Delvis Lav Full Lav Lav Delvis Delvis Ekerhovd skule Lav Enge skule Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Erdal Barneskole Full Delvis Delvis Lav Lav Delvis Lav Erdal Ungdomsskole Full Delvis Lav Delvis Lav Lav Evanger barne- og ungdomsskule Full Lav Lav Delvis Delvis Full Lav Fauskanger Barne og ungdomsskole Full Lav Full Full Full Delvis Delvis Festo Skule Full Lav Lav Full Lav Full Delvis Fjell ungdomskule Full Delvis Delvis Lav Delvis Delvis Full Fotlandsvag Skule Full Delvis Full Delvis Full Full Delvis Fridalen Skole Full Lav Delvis Lav Delvis Full Delvis Garnes Barneskole Delvis Delvis Full Lav Delvis Delvis Lav Side15

16 Skolens tilfredstillelse av krav om tilgjengelighet for bevegelseshemmede Side 2 av 5 Adkomst til Adkomst Terskler Terskler Utforming av Utforming Utforming Skole hovedinngang hovedinngang inne nivåforskjeller HC toalett klasserom uteområde Garnes Ungdomsskole Delvis Lav Lav Lav Delvis Gilje Skule Delvis Lav Lav Delvis Lav Delvis Delvis Gimle Skole Full Delvis Full Lav Lav Delvis Delvis Grasdal skule Full Full Full Full Delvis Delvis Lav Halsnøy skule Full Delvis Full Full Delvis Full Delvis Hanoy Skole Full Lav Lav Full Lav Full Lav Hatlestrand skule Full Lav Lav Lav Lav Haukås Skole Delvis Full Delvis Lav Delvis Delvis Full Haukeland Skole Full Lav Delvis Delvis Lav Full Delvis Hauso Skule Full Lav Delvis Lav Delvis Full Delvis Hillestveit Skule Full Lav Lav Lav Lav Delvis Lav Hjelteryggen Skule Full Full Full Delvis Delvis Delvis Delvis Holdhus Oppvekstsenter Lav Hop Skole Lav Delvis Delvis Lav Lav Delvis Lav Husnes Ungdomsskule Full Delvis Lav Full Delvis Full Full Kaland Skole Lav Kleppe Skole Full Full Full Lav Delvis Full Lav Kleppesto Barneskole Full Delvis Delvis Delvis Lav Delvis Delvis Kløvheim Skule Delvis Lav Delvis Lav Lav Lav Kolbeinsvik skule Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Full Delvis Kringlebotn Skole Full Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Delvis Krohnengen Skole Lav Lav Lav Lav Delvis Delvis Delvis Kulturskulen Full Full Full Lav Delvis Delvis Delvis Side16

17 Skolens tilfredstillelse av krav om tilgjengelighet for bevegelseshemmede Side 3 av 5 Adkomst til Adkomst Terskler Terskler Utforming av Utforming Utforming Skole hovedinngang hovedinngang inne nivåforskjeller HC toalett klasserom uteområde Kuventræ skule Full Delvis Lav Lav Lav Lav Delvis Li Skole Full Delvis Full Delvis Lav Delvis Delvis Lid Skule Full Lav Lav Delvis Lav Delvis Delvis Liljevatnet skule Full Full Full Full Delvis Full Delvis Lindås Ungdomsskule Full Delvis Delvis Full Lav Full Delvis Loddefjord Skole Full Full Full Lav Lav Delvis Delvis Lone Skole Full Full Full Delvis Delvis Full Lav Lynghaug Skole Full Lav Full Lav Delvis Delvis Delvis Lyshovden oppveksttun skole Delvis Lav Lav Lav Lav Meling Skule Full Delvis Full Full Delvis Delvis Delvis Minde Skole Lav Lav Lav Lav Lav Lav Lav Misje skule Full Lav Full Lav Delvis Delvis Delvis Mo skule Full Delvis Full Full Delvis Full Delvis Moster Skule Full Delvis Full Delvis Lav Delvis Myking Skule Full Lav Lav Lav Delvis Full Delvis Nordnes Skole Full Delvis Full Delvis Delvis Full Delvis Ny Krohnborg skole Full Delvis Delvis Full Delvis Full Delvis Odda Barneskole Lav Delvis Full Lav Lav Delvis Delvis Oppheim Skule Full Lav Full Lav Lav Delvis Delvis Ortun Skole Full Delvis Full Delvis Lav Delvis Delvis Ostereidet Barneskule Full Delvis Full Full Lav Full Delvis Ostereidet Ungdomsskule Full Delvis Full Delvis Delvis Delvis Delvis Osterøy Ungdomsskule Full Delvis Full Delvis Lav Delvis Delvis Side17

18 Skolens tilfredstillelse av krav om tilgjengelighet for bevegelseshemmede Side 4 av 5 Adkomst til Adkomst Terskler Terskler Utforming av Utforming Utforming Skole hovedinngang hovedinngang inne nivåforskjeller HC toalett klasserom uteområde Øvrebygda skule Full Lav Lav Delvis Lav Delvis Delvis Øygarden ungdomsskule Full Delvis Full Delvis Lav Full Delvis Øystese barneskule Full Delvis Delvis Lav Lav Delvis Ravnanger Ungdomsskole Full Lav Lav Lav Lav Lav Delvis Riple Skole Full Lav Lav Lav Lav Delvis Lav Rolland Skole Delvis Delvis Delvis Lav Lav Delvis Rossland skule Full Delvis Full Lav Lav Delvis Rothaugen Skole Delvis Delvis Full Lav Lav Delvis Delvis Rygg skule Full Lav Delvis Lav Lav Lav Delvis Sædalen skole Full Delvis Lav Delvis Full Full Full Sælevik skule Delvis Lav Delvis Delvis Lav Delvis Delvis Sandnes skule Full Delvis Full Delvis Delvis Delvis Delvis Seljedalen Skole Full Lav Delvis Lav Lav Delvis Delvis Skålevik skule Full Delvis Delvis Full Lav Lav Skare Skule Full Delvis Full Lav Delvis Lav Lav Skeie Skole Full Lav Lav Full Lav Delvis Lav Skogsvåg skule Lav Lav Lav Full Delvis Full Delvis Søråshøgda skole Full Full Full Delvis Delvis Full Full Søre Fusa oppvektssenter Full Delvis Full Delvis Delvis Full Delvis Søre Neset skule Lav Stanghelle skule Full Lav Full Delvis Delvis Full Delvis Storebø skule Full Lav Delvis Lav Delvis Delvis Delvis Storetveit Skole Lav Lav Lav Delvis Lav Lav Lav Side18

19 Skolens tilfredstillelse av krav om tilgjengelighet for bevegelseshemmede Side 5 av 5 Adkomst til Adkomst Terskler Terskler Utforming av Utforming Utforming Skole hovedinngang hovedinngang inne nivåforskjeller HC toalett klasserom uteområde Stranda skule Delvis Lav Delvis Full Delvis Full Full Strandebarm skule Full Lav Delvis Full Delvis Full Delvis Strandvik Oppvekstsenter Lav Lav Delvis Lav Delvis Lav Lav Sveio Skule Full Lav Lav Delvis Lav Delvis Delvis Svortland Skule Full Lav Lav Delvis Delvis Delvis Delvis Tertnes Skole Lav Delvis Full Delvis Lav Delvis Lav Toftøy skule Full Delvis Delvis Delvis Lav Full Delvis Trengereid oppveksttun skole Delvis Lav Lav Lav Lav Full Delvis Trolandshamar skule Delvis Lav Lav Lav Lav Delvis Lav Tveit Skole Full Lav Delvis Lav Lav Delvis Tysns skule Full Delvis Full Delvis Delvis Delvis Lav Tyssedal Barneskole Full Lav Full Delvis Lav Lav Ulsetskogen Skole Lav Lav Lav Delvis Lav Delvis Delvis Ulveset Skule Full Full Full Lav Delvis Delvis Full Undarheim Skule Delvis Lav Full Lav Lav Delvis Full Vaksdal skule Delvis Lav Full Delvis Delvis Lav Delvis Valen Oppvekstsenter Full Lav Lav Delvis Lav Lav Lav Valestrand oppvekstsenter Full Delvis Full Lav Lav Delvis Delvis Varden Skole Delvis Lav Delvis Delvis Lav Lav Delvis Vikebygd skule Lav Lav Delvis Lav Lav Lav Lav Ytrebygda Skole Full Lav Full Delvis Lav Delvis Delvis Side19

20 Skolens tilfredstillelse av krav for tilgjengelighet med rullestol Samlet vurdering Side 1 av 2 Skole Skoleindeks Skole Skoleindeks Skole Skoleindeks Søråshøgda skole 6,5Brakanes skule 5,4Lynghaug Skole 4,5 Liljevatnet skule 6,4Ostereidet Barneskule 5,3Kleppesto Barneskole 4,5 Mo skule 6,2Lindås Ungdomsskule 5,3Toftøy skule 4,5 Halsnøy skule 6,2Strandebarm skule 5,3Hauso Skule 4,5 Grasdal skule 6,1Aurdalslia Skole 5,3Bjørndalsskogen Skole 4,4 Ådnamarka skole 5,9Ostereidet Ungdomsskule 5,3Erdal Barneskole 4,4 Lone Skole 5,9Kleppe Skole 5,1Gimle Skole 4,4 Bruvik Skule 5,8Enge skule 5,0Misje skule 4,3 Brattholmen Skule 5,7Kringlebotn Skole 5,0Evanger skule 4,3 Stranda skule 5,7Stanghelle skule 4,9Valestrand oppvekstsenter 4,3 Fauskanger skole 5,6Alvheim skule 4,9Odda Barneskole 4,2 Ny Krohnborg skole 5,6Øygarden ungdomsskule 4,9Vaksdal skule 4,2 Sædalen skole 5,6Ytrebygda Skole 4,8Skeie Skole 4,2 Breimyra Skole 5,5Tysns skule 4,8Storebø skule 4,2 Meling Skule 5,5Ortun Skole 4,8Loddefjord Skole 4,2 Hjelteryggen Skule 5,5Fjell ungdomskule 4,8Fridalen Skole 4,1 Fotlandsvag Skule 5,5Kulturskulen 4,8Festo Skule 4,1 Ulveset Skule 5,5Undarheim Skule 4,7Svortland Skule 4,1 Sandnes skule 5,5Haukeland Skole 4,7Blokkhaugen Skole 3,9 Søre Fusa oppvektssenter 5,5Li Skole 4,7Seljedalen Skole 3,9 Nordnes Skole 5,4Osterøy Ungdomsskule 4,6Myking Skule 3,9 Husnes Ungdomsskule 5,4Garnes Barneskole 4,6Sveio Skule 3,9 Haukås Skole 5,4Kolbeinsvik skule 4,6Tertnes Skole 3,9 Side20

21 Skolens tilfredstillelse av krav for tilgjengelighet med rullestol Samlet vurdering Side 1 av 2 Skole Skoleindeks Skole Skoleindeks Damsgard Skole 3,8 Trolandshamar skule 2,2 Skogsvåg skule 3,8 Strandvik Oppvekstsenter 2,0 Varden Skole 3,8 Storetveit Skole 1,6 Oppheim Skule 3,7 Vikebygd skule 0,7 Gilje Skule 3,7 Minde Skole 0,3 Hanoy Skole 3,7 Øvrebygda skule 3,7 Sælevik skule 3,6 Skare Skule 3,6 Lid Skule 3,4 Rothaugen Skole 3,4 Valen Oppvekstsenter 3,2 Riple Skole 2,9 Ulsetskogen Skole 2,7 Alversund Skule 2,7 Hop Skole 2,6 Kuventræ skule 2,6 Krohnengen Skole 2,5 Hillestveit Skule 2,5 Alvøen Skole 2,4 Rygg skule 2,4 Ravnanger Ungdomsskole 2,2 Trengereid oppveksttun skole 2,2 Side21

22 Utregning av indekser for skolebygg Adkomstindeks Skår Plan adkomst (maks stigning 1:20) 1 Bygget har ikke rampe 0 Er det en plan flate foran inngangsdørene med lengde på minst 150 cm 0,3 Har rampen(e) stigning på maks 1:20? (stiger maks 5 cm for hver lengdemeter) Adkomst brattere en 1:20 i terreng og/eller rampe Adkomst kun via trapper Har rampen(e) stigning på maks 1:12? (stiger maks 8,3 cm for hver lengdemeter) 0,3 Dersom rampen har høydeforskjell over 60 cm, har rampen hvilerepos med 150 cm lengde for hver 60 cm høydeforskjell? Har rampe rekkverk på begge sider og i to høyder 0,7 m og 0,9 m? 0,1 Er bredden på rampe minst 0,90 cm netto? 0,3 0 Dersom bygget har utvendige trapper, har disse rekkverk med håndlist på begge sider? 0,1 Inngangsdørindeks Skår Fri bredde/lysåpning er minst 86 cm 0,25 Terskelfri eller maks 2,5 cm terskel 0,25 Dører som åpnes/lukkes elektrisk/automatisk 0,5 Dører som åpnes/lukkes manuelt 0 Inneindeks Skår Bredden på korridorer er minst 150 cm 0,33 Bredden/lysåpningen på dører er minst 86 cm 0,34 Høyden på dørtersklene 2,5 cm eller mindre 0,33 Side22

23 Utregning av indekser skolebygg Inneterskel Skår Bygget har ett plan og er terskelfritt eller maks. 2,5 cm 1 0 Bygget har ett plan, men har nivåforskjeller Innvendige trapper har håndlist på begge sider i to høyder 0,7 m og 0,9 m 0,1 og/eller terskler over 2,5 cm Bygget har trappheis 0,2 Bygget har verken heis eller løfteplattformheis: Skår lik bygg med nivåforskjeller Heisgulvet er minst 1,10 m x 1,40 m ( d x b) 0,25 Bygget har flere plan/etasjer Det er svingradius på minst 1,5 m x 1,5 m utenfor heisdørene 0,25 Heisdøren er minst 90 cm bred 0,25 Heisdøren åpnes/lukkes automatisk/elektrisk 0,25 Heis/løfteplattformheisen er låst til daglig -0,5 HC-toalettindeks Skår HC-toalettindeks Skår Det er ikke handikaptoalett i bygget 0 Toalettskål er ca cm høy 0,075 Bredde på dør/lysåpning er minimum 86 cm 0,1 Oppløftbare armstøtter på begge sider av toalett 0,1 Døren er terskelfri, maks 2,5. cm høy terskel 0,1 Toalettpapir er lett å nå, maks 40 cm fra toalettet 0,075 Døren er lett å åpne, minimum 2 kg trykk 0,1 Speil kan brukes for både stående og sittende 0,025 Døren har ekstra bøyle på innsiden som gjør det mulig å dra den med seg fra rullestolen 0,025 Ettgreps blandebatteri som kan nåes av sittende 0,05 Såpe og tørkepapir maks 1,2 m. over gulvet, og nås Det er snusirkel på 1,5m x1,5m i og omkring dør, vask og toalett 0,1 lett fra vasken 0,05 Det er minimum 90 cm fri plass på begge sider av toalettskålen/ Det er minimum 90 cm fri plass på den ene siden av toalettskålen 0,1/ 0,05 Vask/servant, underkant min. 67 cm fra gulv og overkant maks 85 cm fra gulv 0,05 Forkant toalettskål er minimum 85 cm fra bakvegg 0,05 Handikaptoalettet er låst til daglig -0,5 Side23

24 Utregning av indekser skoler Uteindeks Skår Er uteområdet tilrettelagt for bevegelseshemmede (at det er trinnfritt og stigning ikke overstiger 1:20)? 0,25 Er av og påstigningsområde tilrettelagt for bevegelseshemmede? 0,25 Har skolen avmerket HC parkeringsplass (4 m x 5,0 m) for ansatte og besøkende? 0,25 Ligger HC parkeringen innenfor ca 20 m fra hovedinngang i hovedbygget? 0,25 Romindeks - Antall rom tilpasset rullestolbrukere, dividert med antall rom skolen har. Følgende rom vurderes: Alle vanlige klasserom Kontorer Fellesareal Gymsal, inkludert garderober Svømmebasseng, inkludert garderober Bibliotek Datarom Grupperom Scener Kantine Auditorium Side24

25 Skolens praksis angående funksjonshemmete elever 16% 14% Hva er dagens praksis ved skolen angående funksjonshemmete elever? 13% 12% 10% 8% 6% 4% 3% 4% 2% 1% 0% Funksjonshemmete elever som sokner til denne skolekretsen må gå på skole i en annen skolekrets Funksjonshemmete elever som sokner til andre skolekretser må gå på denne skolen Har skolen hatt funksjonshemmete elever som sokner til andre skolekretser? Har funksjonshemmete elever som tilhører skolekretsen gått på skole i annen krets pga manglende tilgjengelighet ved skolen? Side25

26 Om skolekartleggingen i Hordaland NHF Sørvest har høsten/vinteren 2012/2013 gjennom forskningsinstituttet IRIS sendt invitasjon angående egenkartlegging av alle grunnskoler i Hordaland. Denne kartleggingen avviker en del fra kartleggingen som tidligere ble utført i Rogaland. Rogalandkartleggingen var en pilot og gav nyttige erfaringer til spørsmålenes innretning og vekting av målte resultater. De to fylkene kan altså ikke sammenliknes ut fra sin respektive undersøkelser. Men begge undersøkelser gir oversikter som er svært nyttige i eventuell oppfølging i etterkant. Det er forhold for bevegelseshemmete som er undersøkt. Det som ligger inne i undersøkelsen er atkomst fra busstopp og parkering, skolens uteområder, skolens inngangspartier, atkomst til og brukbarhet av skolens forskjellige typer rom, nivåforskjeller/etasjeantall/heis, toalettforhold i skolens bygninger. Ved full skår på alle punkter vil skolen kunne oppnå en indeks på 7,0. NHF har valgt å sette et skille på indeks 5,6. Ned til dette punkt kan det være forholdsvis små mangler som ligger bak oppnådd indeks. Hvis indeksen ligger under dette punkt, er det grunn til å hevde at skolen har betydelige mangler som er til hinder for likeverdig bruk. Fra side 3 kommer en oversikt over alle skoler som har svart. Det er 7 kolonner hvor skolens skår på de forskjellige temaer er oppgitt som FULL, DELVIS ELLER LAV. De ruter som ikke har farge indikerer at skolen ikke har svart på dette spørsmålet og dermed ikke avgitt et komplett svar. Oversikten er likevel nyttig i forhold til eventuelt oppfølging av aktuelle skoler. Til slutt, på side 8 og 9, følger oversikt med samlet vurdering hvor skolenes indekspoeng er angitt. Bare de skoler med komplett besvarelse er med i denne siste oversikten. Av de 97 skolene i Hordaland som leverte en komplett besvarelse på kartleggingen, var det ingen skoler som fikk full skår, men det var 13 skoler som hadde indeks på minst 5,6. Dette utgjør 13,4 % av skolene. Resten av skolene i fylket har lavere skår, og har dermed betydelige mangler som er til hinder for likeverdig bruk. Side26

27 Side27

28 Side28 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/61707_fix.html Side 1 av Fra: Alf Are Skog[alf-are.skog@nhf.no] Dato: :40:28 Til: Alf Are Skog Tittel: Resultater fra «kartlegging av tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i grunnskolen et samfunn med plass for alle» Til ordførere, rådmenn, rektorer i grunnskolene og kommunale råd for funksjonshemmede i Hordaland Vedlagt følger resultat av «kartlegging av tilgjengeligheten for bevegelseshemmede i grunnskolen et samfunn med plass for alle» i Hordaland. Til sammen svarte 113 av 296 skoler, en svarprosent på 38. Hensikten med kartleggingen er å bidra til at alle elever uavhengig av funksjonsnivå får plass i nærskolen og dermed mulighet til å vokse opp sammen med andre i nærmiljøet på lik linje med andre barn. Vi oppfordrer ordførere, rådmenn, skolepolitikere, rektorer og kommunale råd for funksjonshemmede til å drøfte resultatene fra sine kommuner med referanse for kommende budsjettforhandlinger og skolepolitiske prioriteringer. Vi vil gjerne bli invitert for å presentere resultatene fra den enkelte kommune, og drøfte mulige veier videre for å nå felles mål om en skole med plass til alle. Med vennlig hilsen Norges Handikapforbund Sørvest Alf-Are Skog Seniorkonsulent Telefon kontor Mobil

29 Helse Råd for funksjonshemmede/ Eldreråd/ Utvalg for oppvekst og levekår/ Utvalg for teknikk og miljø Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/ Jens Harald Garden/ «REF» Regional plan for folkehelse ( ) - høring Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune har vedtatt å sende ut Regional plan for folkehelse Fleire gode leveår for alle ( ) til høring og offentlig ettersyn. Høringsdokumentene består av planforslag og forslag til Handlingsprogram ( ). Frist for innspill til høringsdokumentene er satt til 3. januar Regional plan for folkehelse inneholder visjon og overordnet mål for folkehelse, samt delmål og strategier som viser hvordan målene skal følges opp. Planen inneholder og retningslinjer som skal legges til grunn for den kommunale planleggingen av et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Planen inneholder fem temaområder: 1. Heilskapeleg folkehelsearbeid og universell utforming. 2. Lokalsamfunn, nærmiljø, og bustader. 3. Oppvekst og læring. 4. Arbeid og arbeidsplassen. 5. Aktivitet og sosial deltaking. Innholdet i planen er i samsvar med gjeldende nasjonale føringer for folkehelsearbeidet (jf. Meld. St. 34 ( ), Folkehelsemeldingen). Visjon, mål og strategier er i tråd med hvordan Askøy kommune jobber innen folkehelseområdet, der fokus er på samfunnsmessige rammer og på faktorer som virker inn på folk sin helse. I Regional plan for folkehelse uttrykkes det klart at innsatsen i folkehelsearbeidet er særlig rettet mot barn og unge, noe som er i samsvar med Askøy kommune sin satsing. Planen har befolkning og befolkningsstrategier som innfallsport til folkehelsearbeidet strategier som gir gode helseeffekter i hele befolkningen. På grunn av fastsatte høringsfrist, er det vanskelig med en bred prosess rundt høringsutkast til Regional plan for folkehelse og Handlingsprogram ( ). Administrasjonen arbeider med en grundigere gjennomgang og vil ut fra det vurdere å komme med et innspill til Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Kleppevegen 23 a, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side29

30 høringsutkastet. Et eventuelt innspill til Regional plan for folkehelse blir meldt politisk i etterkant. Så langt i prosessen, ser Regional plan for folkehelse , Fleire gode leveår for alle ut å være et godt utgangspunkt for å kunne drive et langsiktig og systematisk folkehelsearbeidet på regionalt og lokalt nivå. Med hilsen Jens Harald Garden Folkehelsekoordinator Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Side30 Side 2 av 2

31 Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse Høyringsutkast Side31

32 Regional plan for folkehelse Innhald Innleiing... 3 Bakgrunn og rammer... 3 Definisjonar og prinsipp... 4 Aktørar og ansvar i folkehelsearbeidet... 5 Utviklingstrekk og helsetilstand... 7 Helseutfordringar... 7 Utviklingstrekk i Hordaland... 8 Vegval og mål... 9 Innretting av planen... 9 Visjon og mål Temaområda i planen Tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Delmål og strategiar Tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Delmål og strategiar Tema 3: Oppvekst og læring Delmål og strategiar Tema 4: Arbeid og arbeidsplassen Delmål og strategiar Tema 5: Aktivitet og sosial deltaking Delmål og strategiar Vedlegg Planretningslinjer samla oversikt Ordliste Referanseliste Side32

33 Regional plan for folkehelse Innleiing Bakgrunn og rammer Regional plan for folkehelse er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Planen er retningsgivande for kommunane, fylkeskommunen og statlege organ sitt folkehelsearbeid i perioden. Denne planen erstattar Fylkesdelplan for universell utforming «Deltaking for alle». Planprogrammet for Regional plan for folkehelse blei vedteke av Fylkesutvalet i mai Opplærings- og helseutvalet i Hordaland fylkeskommune (OPHE) har vore politisk styringsgruppe for arbeidet. KS, to representantar frå kommunane, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Helse Vest og Fylkesmannen har delteke i arbeidet med planen. I 2012 blei det utforma eigne fagrapportar om organisering, levekår og helsefremjande samfunnsutvikling som ein del av grunnlagsarbeidet. Ein større høyringskonferanse blei gjennomført i juni Nasjonale føringar I nasjonale forventingar for regional og kommunal planlegging blir det framheva at fylkeskommunane og kommunane skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkninga og faktorar som verkar inn på denne. Gjennom planlegging skal fylkeskommunen og kommunane styrkje faktorar som fremjar helse, og svekkje forhold som kan ha negativ verknad på folkehelsa, og arbeide for å utjamne sosiale helseforskjellar. Planlegginga skal òg bidra til universell utforming. Mange offentlege meldingar og planar legg ulike føringar for folkehelsearbeidet. Her nemner vi dei mest sentrale stortingsmeldingane og handlingsplanane: Stortingsmelding nr. 34 ( ) Folkehelsemeldinga. «God helse felles ansvar». Målsetjinga er at folkehelsa i Noreg skal vere blant dei tre beste i verda, og at vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett stad til rett tid. Ei sentral målsetjing med reforma er å dreie ressursane mot det førebyggjande arbeidet i kommunane. Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Meldinga aukar merksemda mot utjamning av sosiale helseforskjellar som politikkområde. Handlingsplanen «Noreg universelt utforma 2025» støttar opp under gjennomføringa av universell utforming. Regionale føringar Regionale planar som gir retning i planarbeidet: Regional planstrategi for Hordaland Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional transportplan Hordaland Klimaplan for Hordaland Verknader av planen Folkehelseplanen er ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-2 og skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Planen inneheld visjon og overordna mål for folkehelse, delmål og strategiar som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen inneheld òg planretningslinjer som skal leg- 3 Side33

34 Regional plan for folkehelse gjast til grunn for kommunal planlegging. Desse er retta mot kommuneplanens arealdel og større reguleringsplanar som områdeplanar. Planen har ikkje direkte rettsverknad mot enkeltpersonar, men skal følgjast opp gjennom implementering i kommunal og statleg planlegging og verksemd. Regional plan med retningslinjer for arealbruk kan gi grunnlag for motsegn til kommunale planar frå fylkeskommunen og statlege regionale organ. Handlingsprogrammet inneheld konkrete tiltak for oppfølging av planen og rettar seg mot fylkeskommunen sjølv, kommunane, andre regionale organ og organisasjonar. Her er det skilt mellom tiltak som skal gjennomførast av Hordaland fylkeskommune åleine eller i samarbeid med andre, og råd og forslag til kommunar og andre. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg. Definisjonar og prinsipp Helse Det er fleire måtar å forstå omgrepet helse på. Ein mykje brukt tradisjon har vore å sjå på helse som fråvær av sjukdom. I dei seinare åra er helseomgrepet blitt utvida til å handle om helse som ein positiv ressurs, som kan gi menneske styrke til å meistre eigen kvardag (Hjort 1982). Folkehelse Folkehelse kan definerast som helsetilstanden til befolkninga og korleis helsa fordeler seg i ei befolkning (jf. folkehelselova). Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er «samfunnet sin totale innsats for å oppretthalde, betre og fremje befolkninga si helse, gjennom å svekke faktorar som medfører helserisiko, og samstundes styrke faktorar som bidreg til betre helse» (Helsedirektoratet 2010). Folkehelsearbeid omfattar ikkje kurative tenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfattar heller ikkje habilitering og rehabilitering. Helsefremjande arbeid Helsefremjande arbeid handlar om å setje individ og fellesskap (samfunnet) i stand til å auke sin kontroll med faktorar som verkar inn på helsa, slik at det kan føre til betre helse (Nutbeam 1986). Universell utforming Miljøverndepartement har definert universell utforming som: «utforming av produkt og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Fem grunnprinsipp i folkehelsearbeidet: Planen byggjer på desse prinsippa: 1 Sosial utjamning Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkninga. Forskjellar i helse heng saman med ressursfordelinga i samfunnet. Det er eit mål å utjamne sosiale helseforskjellar, og det inneber å rette innsatsen mot faktorar som ligg bak og påverkar helse og sosiale forskjellar i helse. 2 Helse i alt vi gjer Dei aller fleste områda i samfunnet påverkar folkehelsa. Helseomsyna må derfor vere med i strategiar og tiltak i alle sektorar. 3 Berekraftig utvikling Berekraftig utvikling handlar om å leggje til rette for ei samfunnsutvikling som sikrar grunnleggjande behov over tid. Ei befolkning med god helse er eit mål i seg sjølv og ein av dei viktigaste ressursane for å skape og utvikle samfunnet. 4 Føre var-prinsippet Føre var-prinsippet inneber å ta omsyn til både risikofaktorar og forhold som kan fremje og 4 Side34

35 Regional plan for folkehelse halde ved like befolkninga si helse i utforming av tiltak, sjølv om dei ikkje er vitskapleg beviste. 5 Medverknad Dei ressursane som innbyggjarane sjølve representerer, er avgjerande for eit vellykka folkehelsearbeid. Gjennom lokale prosessar, forankring og engasjement skal enkeltindivid og lokalsamfunn kunne mobilisere og styrkje eigne krefter. Dei kommunale og regionale råda skal vere med på å sikre at alle blir høyrde. Lovverk Ulike lover legg føringar for folkehelsearbeidet. Tre lover er særskilt viktige for det regionale og lokale folkehelsearbeidet: Folkehelselova Lova skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar set i verk tiltak og samordnar folkehelsearbeidet. Plan- og bygningslova Hovudformålet i plan- og bygningslova er å fremje berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar. Lova krev at all planlegging skal fremje befolkninga si helse, utjamne sosiale helseforskjellar og førebyggje kriminalitet. Diskriminerings- og tilgjengelova Målet for lova er å sikre like vilkår for samfunnsdeltaking for alle, uavhengig av funksjonsevne. Aktørar og ansvar i folkehelsearbeidet Helsefremjande samfunnsutvikling handlar om meir enn å fordele ansvar det krev eit systematisk og langsiktig samarbeid. Sidan dei fleste områda av samfunnet påverkar folkehelsa, vil ei samordning av offentlege, private og frivillige aktørar sin innsats vere avgjerande for eit vellykka folkehelsearbeid. Nasjonalt nivå Nasjonale styresmakter har eit overordna ansvar for lover og prioriteringar og disponerer fleire viktige verkemiddel i folkehelsearbeidet. Nasjonale styresmakter skal òg bidra til, og leggje til rette for, eit kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Av folkehelselova går det fram at alle statlege etatar skal vurdere konsekvensar for helse. Regionalt nivå Fylkesmannen Fylkesmannen skal gjennom råd og rettleiing vere pådrivar for kunnskapsbasert folkehelsearbeid og formidle nasjonal politikk og statlege forventingar. Fylkesmannen fører tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunar og fylkeskommunar. Fylkeskommunen Fylkeskommunen skal fremje folkehelse innanfor dei oppgåvene og med dei verkemidla dei er pålagde (fhl. 20). Fylkeskommunen skal òg støtte opp under folkehelsearbeidet i kommunane og vere ein pådrivar for og å samordne folkehelsearbeidet i fylket ( 20). Kommunane Kommunen skal fremje helse og trivsel og bidra til å førebyggje psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til å utjamne sosiale helseforskjellar og bidra til å beskytte befolkninga mot faktorar som kan ha negativ innverknad på helsa ( 4). Kommunen skal medverke til at helseomsyn òg blir varetekne av andre styresmakter og verksemder, og han skal samarbeide med frivillig sektor. Både fylkeskommunen og kommunane skal ha nødvendig oversyn over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne, og dei skal vurdere konsekvensar og årsakssamanhengar ( 5). 5 Side35

36 Regional plan for folkehelse Kompetansemiljø Samarbeid med ulike kompetanse- og kunnskapsmiljø er nødvendig for å sikre eit godt kunnskapsgrunnlag og oppdatert kunnskap for folkehelsearbeidet. Ulike regionale kompetansesenter har oppgåver og ansvar i folkehelsearbeidet. Helse- og sosialtenester Helse- og sosialtenesta i kommunane, tannhelsetenesta og spesialisthelsetenesta er sentrale bidragsytarar for kunnskapsgrunnlag og årsakssamanhengar og for verknad på helse av ulike tiltak. Frivillige organisasjonar Frivillige organisasjonar speler ei viktig rolle som sosial organisator og aktivitetsskapar på mange livsområde. Sosiale nettverk blir skapte i frivillige organisasjonar og er ofte limet i lokalsamfunna. Partane i arbeidslivet Omfanget av og variasjonen i arbeidsplassar er det viktigaste for sysselsetjinga. I tillegg vil utforming av arbeidsplassen, organisering av arbeidet og tilrettelegging for arbeidstakarar med ulike føresetnader få konsekvensar for helsetilstanden i dei yrkesaktive gruppene. 6 Side36

37 Regional plan for folkehelse Utviklingstrekk og helsetilstand Helseutfordringar Befolkninga i Noreg har generelt god helse og høg levealder. Likevel er det nokre utfordringar knytte til levekår og sosiale forskjellar i helse. Den nasjonale helseutviklinga heng tett saman med globale utviklingstrekk. Sjukdomsbiletet i samfunnet i dag er i stor grad knytt til samfunnsutvikling og levevanar. Eit sentralt utviklingstrekk er at færre døyr av smittsame sjukdommar, mens ikkje-smittsame sjukdommar som kreft, hjarte- karsjukdommar, kroniske lungesjukdommar og diabetes aukar. Einsemd og psykiske lidingar er òg blant dei største folkehelseutfordringane våre. Psykiske lidingar rammar éin av fire i den vaksne befolkninga. I dag kan mange leve lenge med ikkjesmittsame sjukdommar. Desse sjukdommane kan likevel gi betydeleg redusert livskvalitet for den enkelte. For samfunnet er verknaden redusert verdiskaping og auka utgifter til helse. Sjukdommane utviklar seg over tid og er ofte knytte til levevanar. Det er derfor eit stort potensial for å førebyggje dei. Årsakene til sjukdommane er komplekse. Det er likevel godt dokumentert at bruk av tobakk, usunt kosthald, fysisk inaktivitet og skadeleg bruk av alkohol er viktige felles årsaker til fleire av dei dominerande enkeltsjukdommane. Høgt blodtrykk, høgt kolesterol og overvekt er òg risikofaktorar. Mange av sjukdomsårsakene er knytte til levevanar og sosial ulikskap. I tillegg er det samansette vekselverknader mellom kosthald, tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og fysisk og psykisk helse. Viktige sosiale årsakar for psykiske plagar er livshendingar, anna sjukdom og smertar, arbeidsløyse, fysisk passivitet, fattigdom og bruk av rusmidlar. Det totale aktivitetsnivået i befolkninga er redusert dei siste 30 åra. Det har samanheng med ei samfunnsutvikling der vi er meir stillesitjande enn før både i utdanning, arbeid og fritid. Dette er ei medverkande årsak til at førekomsten av overvekt har auka raskt i dei fleste aldersgruppene. Overvekt er hyppigare blant grupper med låg sosial status. Når det gjeld kosthald, har det over lang tid skjedd ei positiv utvikling. Samtidig er det framleis klare ernæringsmessige svakheiter i kosthaldet til store delar av befolkninga. Alkoholforbruket har vore aukande i etterkrigstida. Stort alkoholkonsum gir auka risiko for skadar og ulykker og verkar inn på psykisk og fysisk helse og sosiale relasjonar. Talet på dei som røykjer dagleg, har derimot blitt betydeleg redusert. Av desse døyr halvparten som følgje av røykinga. Det er store sosiale forskjellar her, og nedgangen i røyking er sterkast i gruppa med høgast utdanning. Ulykker og skadar påverkar òg helsetilstanden i befolkninga. Ulykker skjer på alle samfunnsarenaer på skulen og arbeidsplassen, i heimen og i trafikken. Om lag personar får kvart år varige plager, og halvparten får ulike gradar av funksjonshemming. Det fysiske miljøet påverkar helsa. Luftforureining, stråling, støy, ureint drikkevatn, kjemikaliar og dårleg inneklima er risikofaktorar for helsa. Klimaendringar kan mellom anna påverke luft- og vasskvaliteten. Den fysiske utforminga av miljøet i form av samspelet mellom bygningar, vegar, uteområde og natur skaper rammer for aktivitet og sosial deltaking. Det er ein klar samanheng mellom inntekt, utdanning og helse, med større førekomst av både sjukdommar og risikofaktorar i befolkningsgrupper med låg inntekt og utdanning. Sjølv om risikoen er større i gruppene med 7 Side37

38 Regional plan for folkehelse lågast utdanning og inntekt, er førekomsten av dårleg helse størst i resten av befolkninga. Dette er fordi risikogruppa er relativt lita samanlikna med resten av befolkninga. Tiltak retta mot befolkninga generelt vil derfor ha større effekt enn tiltak retta mot risikogrupper. Utviklingstrekk i Hordaland Hordaland passerte innbyggjarar i april 2013 og er det tredje største fylket etter folketal. Dei 33 kommunane er svært ulike i til dømes næringsstruktur, folketal og utstrekning. Litt over halvparten av hordalendingane bur i Bergen. 80 prosent bur innanfor bu- og arbeidsmarknaden til Bergen. Det er ei ujamn befolkningsutvikling i indre og ytre strok i fylket, med stor vekst og relativt mange unge i ytre strok. I indre strok er det fleire eldre. Befolkningsanalysar viser at denne utviklinga kan sjå ut til å forsterke seg i framtida. Det skaper utfordringar for planlegging og set store krav til omstilling og kompetanseutvikling i kommunane og i regionen. Ein stor del av folkeveksten i fleirtalet av kommunane skriv seg frå innvandring. Hordaland har i utanlandskfødde personar fordelt på vel 150 nasjonalitetar. Bergen kommune har utarbeidd ein rapport om levekår i 51 ulike soner som viser at det trass i generelt gode levekår og god helse er større forskjellar internt i Bergen enn det er mellom kommunane i Hordaland. Det er behov for tilsvarande data for andre kommunar. Befolkninga i fylket har ein helsetilstand, levekår og eit utdanningsnivå som ligg på landsgjennomsnittet eller betre på alle folkehelseområda. Planarbeidet har derfor ikkje identifisert særeigne utfordringar for fylket. Satsingsområda i planen byggjer dermed på nasjonale og internasjonale tilrådingar for folkehelsearbeid. 8 Side38

39 Regional plan for folkehelse Vegval og mål Innretting av planen I regional plan for folkehelse er det lagt stor vekt på å prioritere helsefremjande arbeid, på strategiar som når heile befolkninga, og på tiltak for barn og unge. Gjennom førebygging og ei helsefremjande tilnærming til framtidige helseplager skal at heile befolkninga få betre helse. Det gir auka livskvalitet for den enkelte, samfunnsøkonomisk gevinst og eit betre samfunn for alle. Faktorar som verkar inn på helsa Folkehelsa er i stor grad eit resultat av samspel mellom korleis folk lever livet sitt, og korleis samfunnet er organisert. Nokre faktorar verkar direkte inn på helsa, som smitte via bakteriar og virus, mens andre verkar meir indirekte, som levevanar av typen røyking, dårleg kosthald og fysisk inaktivitet. I tillegg vil bakanforliggjande faktorar som arvelege forhold og andre faktorar som utdanning og arbeid påverke levevanane og levekåra våre. Den sosiale helsemodellen til Whitehead og Dahlgren (sjå illustrasjon) viser korleis samfunnet verkar inn på enkeltpersonar, og føresetnadene for å gjere individuelle val. Kvar ring viser eit lag av helsedeterminantar (faktorar) som verkar inn på helsa. Sosiale og kulturelle nettverk, livsstil, arbeidsforhold og miljø er alle faktorar som bidreg til å påverke helsetilstanden både positivt og negativ. Ulikskap i levekår bidreg og til å gi ulik helse. Bilettekst: Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren 1991) Modellen peiker mot eit breitt, samfunnsretta folkehelsearbeid. Helsa til folk blir ikkje berre bestemt ut frå individuelle val, men òg ut frå samfunnsmessige rammeforhold og kva levekår folk har. Ut frå dette har det skjedd ei dreiing av folkehelsearbeidet frå eit sjukdomsperspektiv til eit påverknadsperspektiv. Mens sjukdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sjukdommar eller tilstandar og folk sine val av livsstil, rettar påverknadsperspektivet merksemda mot korleis leve- og arbeidskåra til folk, og samfunnsmessige, kulturelle og miljømessige forhold, påverkar helsa. Ved å rette fokus på faktorar som verkar inn på helsa, blir det synleg korleis alle sektorar i samfunnet har eit ansvar for å bidra til ei positiv samfunnsutvikling. Fokus på befolkningsstrategiar I prinsippet kan ein skilje mellom to ulike strategiar for å betre helsa til folk: befolkningsstrategiar og strategiar retta direkte mot høgrisikogrupper. Befolkningsstrategiane tek sikte på å nå «dei mange», anten gjennom strukturelle tiltak som endrar rammevilkåra for åtferda til folk til dømes ved å forby røyking og auke avgifter på alkohol eller gjennom befolkningsretta tiltak som motiverer til ei viss åtferd, til dømes ved å byggje gang- og sykkelstiar. Tiltaka rettar seg ikkje direkte mot enkeltindivid eller risikogrupper, men påverkar faktorar som kan bidra positivt eller utgjere ein helserisiko. 9 Side39

40 Regional plan for folkehelse Befolkningsstrategiar vil kunne støtte vanar som er bra for helsa, motverke risikoåtferd og verke inkluderande. Folk flest vel ofte det som er lett tilgjengeleg, lovleg, billeg, akseptert og populært, i staden for det motsette. Slike strategiar kan gi gode helseeffektar i befolkninga. Strategiar retta mot store befolkningsgrupper med låg til moderat høg risiko kan bidra til ein reduksjon i rekruttering til høgrisikogruppa i framtida. Tiltak retta mot høgrisikogrupper reduserer ikkje rekrutteringa til denne gruppa, og dessutan omfattar ikkje slike tiltak alle som i teorien kunne ha nytte av dei. Regional plan for folkehelse legg derfor særleg vekt på befolkningsretta tiltak. Barn og unge Grunnlaget for god folkehelse blir lagt tidleg i livet. Familie, nærmiljø, skule og andre sosiale institusjonar har saman innverknad på utviklinga, helsa og trivselen til barn og unge. Betring av levekår og tilrettelegging og motivering for sunne val og gode levevanar kan vere førebyggjande og helsefremjande og redusere helseforskjellar i vaksen alder. Visjon og mål På bakgrunn av dette er visjonen for Regional plan for folkehelse denne: Fleire gode leveår for alle! Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Omsynet til folkehelsa må vere eit gjennomgåande prinsipp i all politikk og forvalting for å få til dette. For å nå dette målet har vi valt å fokusere på tiltak innanfor fem viktige temaområde: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Lokalsamfunn, nærmiljø og bustad Oppvekst og læring I denne planen er innsatsen særleg retta mot barn og unge. Overgangar i opplæringsløpet og mellom opplæring og arbeid har stor påverknad for vidare utvikling av helsa vidare i livet. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot desse overgangane. Arbeid og arbeidsplassen Aktivitet og sosial deltaking 10 Side40

41 Regional plan for folkehelse Temaområda i planen Det første temaområdet «Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming» er eit overordna temaområde som legg rammar og er førande for satsingane under dei andre fire temaområda. Tema 1: Heilskapleg folkehelsearbeid og universell utforming Auka samarbeid og medverknad Folkehelse er eit tverrfagleg ansvar som vedgår alle ledd i ulike samfunnssektorar og på tvers av forvaltingsnivå. For å nå det overordna målet om fleire gode leveår og utjamning av sosiale helseforskjellar trengst det eit koordinert og langsiktig arbeid. Samarbeidet i fylket skal formalisert meir for å sikre synergiar og ei felles retning. Forsking, evaluering og erfaring har vist at det kan vere nyttig å etablere eit forpliktande samarbeid, gjerne i form av ein partnarskap. Ei sentral målsetjing er derfor å utvikle gode og forpliktande samarbeid med ulike aktørar som har kunnskap, interesse og verkemiddel i folkehelsearbeidet. Medverknad og myndiggjering (empowerment) er sentrale føresetnader for å finne gode løysingar. Frivillig sektor, nærmiljø og lokalsamfunn er avgjerande når ein skal leggje til rette for deltaking og medverknad. For å få til dette er det viktig å setje i verk tiltak og prosessar som gjer at enkeltpersonar, grupper, organisasjonar og lokalsamfunn kan engasjere seg. Meir kunnskapsbasert arbeid Kunnskapsbasert arbeid er ein avgjerande premiss for å lykkast i folkehelsearbeidet. Det inneber å ha god oversikt over helsetilstanden til og utfordringsbiletet i befolkninga, få fram ny kunnskap og bruke og formidle kunnskap om kva som verkar. Dette føreset samhandling mellom aktørar på ulike nivå. Også kunnskap om risikofaktorar som det ikkje er vitskapleg grunnlag for, skal leggjast til grunn (føre varprinsippet). Det er òg viktig å ta omsyn til erfaringar og kunnskap om lokale forhold når tiltak skal planleggjast og utformast. Helsefremjande samfunnsplanlegging Folkehelse skal inngå som eit element i den ordinære samfunnsplanlegginga. Arbeidet skal forankrast i kommuneplanen og i andre kommunale plan- og styringsdokument. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar. Både planlegging og arbeid med folkehelse er fleirfaglege felt som krev tverrsektoriell innsats og systematisk kunnskapsoversikt for å finne gode lokale løysingar. Alle planar krev god medverknad, og barn og unge skal bli høyrt i planprosessar. Planlegging må kunne speglast i politiske prioriteringar. Universell utforming Universell utforming dreier seg om å utforme omgivnader og produkt slik at dei kan brukast av menneske i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheiter, kapasitetar og funksjonsevner. Dette kan handle om alt frå fysisk tilgjengelegheit til tilrettelegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Universell utforming er nært knytt til prinsippet om «helse i alt vi gjer». Universell utforming av infrastrukturen i samfunnet er eit viktig bidrag for å inkludere fleire på ein likeverdig måte. Universell utforming er òg viktig i arbeidet med å redusere skadar og ulykker. I eit godt universelt utforma samfunn kan alle delta på like vilkår. Planlegging etter plan- og bygningslova gir mange viktige premissar for universell utforming. Omsynet til folkehelsa skal vere synleg i alle planar. (Fylkestinget i behandlinga av Regional planstrategi) Side41 11

42 Regional plan for folkehelse Delmål og strategiar Delmål Strategiar 1.1 Samhandling skal fremje kompetanseutvikling, medverknad og effektiv oppgåveløysing. 1 C: Fremje medverknad og effektiv oppgåveløysing 1 D: Fremje kompetanseutvikling. 1.2 Folkehelsearbeidet skal vere kunnskapsbasert. 1 A: Bruke tilgjengeleg kunnskap og utvikle ny kunnskap om utviklingstrekk, helsetilstand og effektive tiltak. 1 B: Formidle kunnskap. 1.3 Folkehelseomsyn skal vere integrert i all samfunnsplanlegging. 1 E: Alle planar skal vurdere konsekvensar for folkehelsa. 1.4 Hordaland skal vere eit universelt utforma samfunn innan F: Deltaking for alle og universell utforming skal vere eit gjennomgåande prinsipp for alle regionale og kommunale planar. 1 G: Offentlege bygg, skular og kollektivtransport skal vere universelt utforma innan H: Sentrumsområde og publikumsretta anlegg skal vere planlagde og utbygde etter prinsippa om universell utforming innan I: Offentleg informasjon skal vere universelt utforma og tilpassa behova til ulike målgrupper. Planretningslinjer 1.1 Alle kommunale og regionale planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet der det er relevant. Kommuneplanens samfunnsdel er særleg relevant. 1.2 Kommuneplanens arealdel skal ha føresegner om universell utforming. 1.3 Ved planlegging av sentrumsområde i byar og tettstadar skal omsyn til universell utforming leggjast til grunn. 12 Side42

43 Regional plan for folkehelse Tema 2: Lokalsamfunn, nærmiljø og bustader Gode og trygge lokalsamfunn Det fysiske miljøet rundt oss, anten det er naturskapt eller menneskeskapt, er grunnleggjande for helsa, trivselen og livskvaliteten. Gjennom universell utforming kan fleire område og stadar takast i bruk av mange. I delar av fylket vil auka befolkning i åra som kjem, skape arealpress til bustadbygging, næring, infrastruktur, friområde og offentlege tenester. Vidare verkar det inn på kultur- og fritidstilbod, stadskvalitetar og miljøkvalitetar. Tettstad-, område- og trafikkutvikling må derfor inkludere vurdering av verknader på helse og trivsel. I dette ligg òg omsyn til konsekvensar for helsa knytt til mellom anna luftforureining, støyplager, radoneksponering og dårleg drikkevatn. Gjennom planlegging kan statlege etatar, fylkeskommunen og kommunane stimulere befolkninga til å føre ein meir helsefremjande livsstil. Døme på tiltak er å gjere fleire kulturminne tilgjengelege og sikre areal og naturområde til fysisk aktivitet, fri ferdsel og friluftsliv. Veksten i persontransporten i storbyane skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange. God tilrettelegging for eit meir aktivt og deltakande liv kan skje gjennom å etablere trygge gang- og sykkelvegar, særleg til skular. Det er viktig med samanhengande sykkelnett i tettbygde område og byar. Gode transportordningar er òg ein føresetnad for at folk skal kunne delta i samfunnet. Nærmiljø og bustad Helsevennleg lokalsamfunnsutvikling skal sikre at befolkninga kan få dekt ulike behov i eige bu- og nærmiljø, uavhengig av alder og livsfasar, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon. Gode bustadmiljø handlar om å ha mange nok bustader og god kvalitet i sjølve bustaden, og om det fysiske og sosiale nærmiljøet. Utforming av bygningar, bustadmiljø og offentlege rom kan bidra til å fremje gode møteplassar og leggje til rette for samvær og aktivitetar for folk i alle aldrar og befolkningsgrupper. Nær miljø med stiar, gangvegar og benkar stimulerer både til kvile og aktivitet. Gode og trygge uteareal verkar positivt på den fysiske, psykiske og sosiale utviklinga hos barn. Leikeplassar og område til fri leik både i nærmiljøet og rundt barnehagar og skular er av verdi for oppvekstvilkåra til barn og unge. Ungdom har gjerne andre behov for aktivitet enn barn. Ved å planleggje område til bustader kan det leggjast til rette for variasjon i storleik på bustadene, tilpassa ulike befolkningsgrupper og hushald, økonomiar og livsløp. Å førebyggje og løyse bustadproblem bidreg til å redusere forskjellar i levekåra, styrkje folkehelsa og auke livskvaliteten til den enkelte. Avstanden mellom bustad, skule, arbeidsplass og private og offentlege servicefunksjonar set òg rammer for ulike kvardagslege aktivitetar og korleis folk deltek i samfunnet. Skadar og ulykker er eit betydeleg helseproblem i alle aldersgrupper. Trygge og sunne nærmiljø har god belysning og er tilrettelagde for å førebyggje kriminalitet og trafikkulykker. Skadeførebyggjande arbeid må òg til på mange andre område enn i trafikken, mellom anna i barnehagar og skular. Andre innsatsområde er fritid, arbeidsliv, heime og i nærmiljøet. Vi treng meir kunnskap om årsaksforhold og tiltak i det skadeførebyggjande arbeidet. 13 Side43