Plannettverksamlingar våren 2017

Transkript

1 -Ein tydeleg medspelar Plannettverksamlingar våren 2017 Barn og unge i planlegginga Johnny Loen, plansamordnar Anders Smith-Øvland, overarkitekt Anders Røynstrand, rådgivar

2 Regional politikk for barn og unge Utfordringar og moglegheiter Å legge til rette for at barn og unge får ein god oppvekst er eit samfunnsansvar for både fylkeskommunen, kommunane og staten. Trivsel i barne- og ungdomsåra påverkar òg den framtidige bulysta i fylket. Barn og unge har rett til medverknad og deltaking, men blir berre i varierande grad involverte. Alle kommunane i fylket har formelle organ for påverknad for barn og ungdom, men det er stor variasjon i korleis desse fungerer. Ein fast tilsett koordinator med tid til tilrettelegging og oppfølging er ein føresetnad for å få det til. Barn og unge sine interesser i planlegginga skal bli varetekne av ordninga med barnerepresentant i kommunane. Det er behov for tydelegare nasjonale retningslinjer for rekruttering, opplæring og innhald i denne ordninga. FNs barnekonvensjon krev at det kjem tydeleg fram at barnets beste er vurdert i alle plansaker.

3 Regional politikk for barn og unge

4 Gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan «Dei gjennomgåande perspektiva er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid og legge grunnlag for at fylkeskommunen skal kunne vareta sentrale formål i plan- og bygningslova. Perspektiva skal vurderast for alle tiltaka i handlingsprogramma.»

5 Gjennomgåande perspektiv barn og unge Barn og unge sin trivsel er viktig for framtidig busetting i fylket. Gode nærmiljø og moglegheiter til fritidsaktivitetar er naudsynt for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmoglegheiter og trygge oppvekstmiljø. Fylkeskommunen og kommunane pliktar å vareta barn og unges interesser i planlegginga. Kommunane har ei ordning med barnerepresentant - som fungerer varierande. Det er behov for klarare retningslinjer og innhald frå nasjonalt hald for ordninga. Fylkeskommunen vil prioritere opplæring av barnerepresentantane i kommunane.

6 Gjennomgåande perspektiv barn og unge, forts. Barn og unge skal kunne ta del i reelle politiske prosessar og få påverke sin eigen kvardag. Elevråd og ungdomsråd er viktige arenaer for demokratiopplæring. Ei fortsatt satsing på skolering og støtte til desse organa vil vere viktig framover. Barn og unge er ei viktig målgruppe for dei fylkeskommunale tenestene og det er behov for godt tverrfagleg arbeid for å kunne koordinere og utvikle tilboda. To område som blir viktig framover er rådgivartenesta i vidaregåande skole og ei heilskapleg satsing på psykisk helse i skulen.

7 Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet

8 Barn og unges interesser i planleggingen Problemstillinger Uteoppholdsareal Leikeareal Regelverk Rikspolitiske retningslinjer (Rundskriv T-2/2008) Teknisk forskrift (TEK10) Plan og bygningsloven (2008)

9 PLAN- OG BYGNINGSLOVA 1-1 Lovas formål «barn og unges oppvekstvilkår skal bli ivareteke» 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal «Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon,»

10 Barn og unge i plansaker RPR for barn og planlegging (1995): - Pkt 3: - Fylkeskommunene skal... - Pkt 4: - Kommunene skal vurdere konsekvensen for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen... - Organisere prosessen slik at synspunkter kommer fram, og at barn og unge kan delta - Pkt 5: - Skal finnes areal i nærmiljøet som er store nok, trygge nok til at barn og unge kan utfolde seg og skape sitt eget leikemiljø, samhandle med andre. - Friareal/leikeareal som omdisponeres skal erstattes

11 Barn og unge i plansaker Arealkvalitet: Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn 10 meter skal ikke regnes Areal med ekvivalent støy, db (A) > 55 db skal ikke regnes Areal med restriksjoner som hindrer barns frie lek skal ikke regnes Barn på 5-6 år oppholder seg hovedsaklig mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør, 8 år inntil 200 meter Krav om erstatningsareal tar utgangspunkt i: a. barns faktiske bruk av arealet b. arealets nytteverdi for lek og opphold i dag c. arealets nytteverdi i fremtiden. Kravet tar ikke utgangspunkt i arealets formelle eller reguleringsmessige status.

12 Barn og unge i plansaker TEK10 - Kap 8 om uteareal..skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon....skal være universelt utforma når uteareal for allmennheten, når uteareal for boligbygning med krav om heis......skal plasseres og utformes lik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lys, støy og annen miljøbelastning....byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteareal...

13 TEK10 Kapittel 8 uteareal og plassering av byggverk 8-1 uteareal Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. 8-4 uteoppholdsareal - skal vere egna for rekreasjon og leik, for alle aldersgrupper - skal ha god kvalitet, sol, lysforhold m.m. - skal vere trygge - skal ha tilstrekkeleg storleik - skal ha særskilt utforming ved krav om universell utforming

14

15 FYLKESKOMMUNAL PRAKSIS (LEIKEAREAL) PLANKART - Leikeareal skal vere fastsett i plankartet (SOSI) - Skal ha minimum 10 m bredde (100m2) - Størrelse tilpassa antallet boliger (kommunens leikeplassnorm) - Maks avstand til bolig (alder-rekkevidde/leikeplasstype) - Trygg ferdsel mellom ytterdør og leikeareal FØRESEGNER - Rekkefølgekrav for opparbeiding PLANOMTALE - Planomtale må synliggjøre medvirkningsopplegg og resultatet av dette - Planomtalen/KU må synliggjøre nødvendig kvalitet - Utgreiingar; Sol-/skuggeanalyse m.m.

16 SPR for ATP 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Igangsetting i Ålesundsregionen!

17 KMD 19. MARS 2015

18