Oslo St. Petersburg Oslo NTL 2-30s studietur høsten 2006

Transkript

1 Oslo St. Petersburg Oslo NTL 2-30s studietur høsten

2 2

3 Innhold 1 Opplegg for det faglige programmet s. 4 2 Byråkrati i Russland s. 6 3 Hvordan studieturen kom i stand s. 7 4 Betraktninger fra de fem faglige møtene i St. Petersburg s. 8 5 Kulturinnslagene, ballett og Vinterpalasset s.14 Vedlegg 1 Hele programmet for NTLs studietur s Søknadene s Besvarelser av gruppeoppgaver s. 29 3

4 1 Opplegget for det faglige programmet Ideen med en faglig studietur til Russland og St. Petersburg kan sees i sammenheng med en ny og økende interesse for utviklingen i Russland og Norges rolle i den sammenheng. Dette henger ikke minst sammen med det økende samarbeid mellom Norge og Russland knyttet til utnyttingen av Barentshavet, Samtidig er KRD blitt mer og mer involvert i samarbeidsprosjekt med russiske myndigheter. Det gjelder særlig Regionalpolitisk avdeling, men også andre avdelinger blir trukket inn. Fra fagforeningshold LO- er det også betydelig interesse for å sette seg inn i utviklingen i Russland og vurdere evt samarbeide. Den offentlige administrasjon i Russland rapporteres å ha betydelige problemer, hvordan fungerer fagforeninger i en slik sammenheng? Og da ikke minst fagforeninger for offentlig ansatte? Hvordan er situasjonen når det gjelder et sentralt problem som arbeidsmiljøet hvor fagforeninger kan spille en sentral rolle? Samtidig vil en studietur være et møte mellom fagforeningskolleger over landegrensene til gjensidig kjennskap og vennskap. Studieturen skulle også fungere som stimulans for det faglige og sosiale felleskap i KRD på tvers av avdelings- og faggrenser Med dette som bakgrunn ble det tatt kontakt med flere instanser, først og fremst NTL Sentraladministrasjonen, LOs internasjonale kontor og den russiske ambassaden i Oslo. Videre kontakt med det norske generalkonsulat i St. Petersburg. Gjennom disse kontakter fikk vi nyttige tips om ytterligere kontakter slik at vi oppnådde å få til et program langt på vei etter våre intensjoner. Samtidig skulle studieturen kunne sees i et større perspektiv på internasjonalt samarbeid, globalisering og fagforeningenes rolle og vi ble enig med lederen av NTL- Sentraladministrasjonen, Lill Sæther, som laget et lite studieopplegg som ble innpasset i programmet for studieturen. Vi la vekt på at deltakerne skulle forberede seg til turen og arrangerte et faglig møte med kulturelt innslag onsdag 13.september., nærmere 2 måneder før avreise. Et slikt møte ville øke deltakernes motivasjon for å sette seg inn i situasjonen i Russland. Vi var så heldige å få journalist i NRK Hans Wilhelm Steinfeldt til å komme og kåsere rundt temaet Byråkrati i Russland, se nedenfor, og Jørn Simen Øverli framførte sanger av den kjente russiske dikteren Vladimir Vysotskij. Det kulturelle aspekt ved å besøke Russlands nest største by skulle vi også ivareta med besøk til utvalgte institusjoner som Mariinskyteatret, og Vinterpalasset- Eremitagen. Samlet ble programmet planlagt innen for 4 arbeidsdager og en weekend, fom. fredag 3. november tom onsdag 8.nov, i alt 6 dager. 2 av dagene måtte brukes som reisedager da flyforbindelsen til St. Petersburg gjorde det nødvendig. Weekenden ble brukt til kulturprogram, mens det faglige møteprogram ble lagt til lørdag ettermiddag 4., mandag 6. og tirsdag 7. november. For to av dagene fikk vi studiepermisjon fra 4

5 departementet, mens to av dagene måtte deltakerne ta som ferie eller avspasering av flexitid. Da det viste seg at den tidligere feiringen av oktoberrevolusjonen som tidligere var 7.novevember var gjort om til en bevegelig fridag og den var nylig lagt til mandag 6.november måtte vi modifisere programmet noe slik at det ble som følger: Den globale utviklingen og fagorganisasjonens rolle. Gruppearbeid med innledning av leder av Sentraladministrasjonens tjenestelag, Lill Fanny Sæther. Lørdag 4. november Sted: Møterom på Hotell Oktiabrskaya Deltakerne ble inndelt i 4 grupper med oppgave å besvare følgende spørsmål: Globaliseringen og fagforeningens rolle, hva kan fagbevegelsen gjøre internasjonalt, nasjonalt og lokalt? Hver arbeidsgruppe skulle besvare dette innen avreise fra St. Petersburg, derved ville vi få med oss inntrykk fra de ulike forelesninger og diskusjoner vi hadde i St. Petersburg. Situasjonen i Russland og norsk - russisk samarbeid, ved Norges generalkonsul i St Petersburg Otto Mamelund. mandag 6,nov. kl Sted: Møterom på Hotell Oktiabrskaya Otto Mamelund har bred erfaring gjennom 9 år i Russland, stasjonert i Moskva, Murmansk og St. Petersburg Levekår og kontakt mellom Norge og St. Petersburg. Dosent i nordiske språk ved universitetet i St. Petersburg Alexandra Livanova ga eksempler på levekår slik hun og hennes familie opplevde det både i arbeid og privat.. Hun ble supplert av Atle, en norsk gjestelektor for russiske studenter, og sin mann Pavel. Sted: Møterom på Hotell Oktiabrskaya. Arbeidsmiljøproblemer i St Petersburg ved ekspert og medlem av komiteen for arbeid og sosial sikkerhet i St. Petersburg, Andrei B. Gromov tirsdag 7.november Sted: Møterom på Hotell Oktiabrskaya Tolk: Alexandra Livanova Møte med ledelsen av fagforeninger i St. Petersburg om erfaringer og utfordringer. Møtet ble ledet av president i SPEUR for St. Petersburg Vladimir Derbin Presentasjoner ved lederen for statsansatte i St. Petersburg, Tamara Marchinko og lederen for kommuneansatte, Nina Leontjeva møtet kom i satand gjennom kontakt med internasjonal sekretær JanaOlonicheva Tirsdag 7.november (Nb merk at datoen er den gamle revolusjonsdagen) Sted: Fagforeningenes hovedkontor i det gamle Arbeiderpalasset. Tolk: Alexandra Livanova For program for hele studieopplegget se vedlegg 1. 5

6 2 Byråkrati i Russland Ved utenrikskorrespondent Hans Wilhelm Steinfeld, NRK. Onsdag 13. september kl Steinfeld ga gjennom en times forelesning et klart og ikke særlig optimistisk bilde av utviklingen i Russland både sosialt og administrativt. Han tok utgangspunkt i den historiske utvikling og Russlands lang tradisjoner innenfor byråkratiet. Han framholdt den tradisjonelt lange avstanden mellom styrte og styrende og russernes skjebnetro. Videre, tradisjonen for fortielser og mangel på åpen diskusjon. Prioritering av rustningsindustrien på bekostning av annen offentlig innsats. Det er fortsatt utbredt byråkratisering og lave lønninger for offentlig ansatte som gjør korrupsjon utbredt og fører til stor ineffektivitet. Privatiseringen førte til avvikling av sosiale ordninger og privat tilegnelse av verdifulle ressurser. Privatiseringen kompromitterte bakteppet for flerpartisystem og demokrati. Med andre ord stort behov for reformer, for eksempel må russerne lære seg å beskatte for å skaffe det offentlige inntekter, ellers er de avhengig av korrupsjon Det kan synes som effektive fagforeninger kan ha en viktig rolle, men deres innflytelse og makt er ikke stor. Den sosiale situasjonen for de store lag av befolkningen er dårlig og det ser ikke ut til å skje større forbedringer. Fall i levealder, særlig for menn, utbredt alkoholisme Utviklingen går mot større forskjeller, og mindre sosial sikkerhet. (Med denne bakgrunnen, ble det klart at vi kanskje ikke hadde så mye å lære rent faglig, men at fagforeninger i Russland står overfor store utfordringer og bør kunne spille en viktig rolle). Steinfeld nevnte bla at på boligområdet kunne Norge ha mye å lære bort. Utviklingen under Putin er ikke optimistisk, større grad av politimetoder, nøkkelpersoner innsettes direkte av Putin, sentralisering til Moskva. (Vi erfarte at for eksempel ordføreren i St. Petersburg før ble valgt, men nå utnevnes fra Moskva) 6

7 3 Hvordan Studieturen kom i stand Hvordan StPetersburg og Russland som studiereisemål for NTL avd. 2-30, i det hele tatt kom i vårt studieutvalgs tanker, var på bakgrunn av at et medlem tidligere reiste spørsmålet for noen av oss om ikke dette kunne være et spennende studiemål. Etter jul en gang i 2006, tenkte vi høyt i utvalget: Du skal lure på hvordan det går med russisk fagbevegelse under nykapitalismen? Vi bestemte oss raskt for en arbeidstittel: Russisk Fagbevegelse og Arbeidstilsyn i StPetersburg møte med Russland i brorskapets ånd. Vi hadde høye mål om hva vi ville oppnå og kontaktet derfor Den Russiske Ambassade i Oslo ved Ministerråd Aleksandr Jurjevitsj Gremitskikh, Hans Wilhelm Steinfeld i NRK, NTL avd. 2`s leder Lill Fanny Sæther, LO`s internasjonale avdeling v/olav Ofstad, kunstneren Jørn Simen Øverli, Generalkonsul Otto Mamelund i StPetersburg, NTL sentralt v/reidun Aamland Andersen, Plan- og administrasjonsavdelingen i KRD og medarbeidere i KRD som er saksbehandlere for nordområdene. Samtidig kontaktet vi Norwegian Air og Russlandreiser i Murmansk for selve turoperatøroppgaven. Alle disse partene var meget velvillige og hjelpende for å få stablet denne studieturen på beina. Medlemmene og styret i NTL avd gav Studieutvalget grønt lys hele veien og ikke minst fikk vi meget god økonomisk støtte fra NTL`s Kurs- og Organisasjonsfond og også et beløp fra KRD`s sentrale opplæringsmidler, søknader se vedlegg 2. KRD innvilget 2 dagers permisjon (mandag 6/11 og tirsdag 7/11) og fredag 3/11 og onsdag 8/11 tok deltakerne som ferie eller avspasering. Som studieleder vil jeg si at arbeidet med alt fra visumsøknader til å nå målene med å få kontakt med de rette instanser i Russland for å få reist programmet, var både spennende og arbeidskrevende. Det hele fikk en ekstra spiss ved at streiketrusselen i Norwegian ble avblåst kl kvelden før vi skulle reise. Studieutvalget løp da endelig ut for å kjøpe de gavene vi ville overrekke de forskjellige i StPetersburg CD`r med kjente norske musikere. Og programmet falt altså på plass med til slutt det store høydepunktet 7/11, hvor alle sentrale personer i Arbeiderpalasset i StPetersburg møtte oss i palassets øverste sal. Studieutvalget budsjetterte fra starten av med 20 påmeldinger, men det var altså 26 medlemmer i NTL avd 2-30 KRD + Lill Fanny Sæther fra NTL avd 2 Sentraladministrasjonen som til slutt reiste til Russland for en uforglemmelig opplevelse 7

8 4 Betraktninger fra de fem faglige møtene i St. Petersburg Den internasjonale fagbevegelsens historie og utfordringer Turens faglige program åpnet med at Lill Fanny Sæther (bilde til høyre) lørdag 4. november viste oss hvor vi kom fra. Vi fikk den internasjonale fagforeningas historie i korte drag og tankene omkring hva er dagens situasjon?, hva kan vi gjøre? og hvordan gjør de det andre steder? kom i gang for alvor. Lill gav oss også gruppearbeidet som vi skulle fullføre innen turens slutt, jf. vedlegg 3. Lill understreket at globalisering er noe positivt og at fagbevegelsen alltid har vært internasjonal, men man må ta med i betraktningen hvor stor/liten folks verden til en hver tid er. Ved å bruke en serie viktige årstall i fagbevegelsens historie som knagger viste hun oss ikke bare de ideologiske endringene som har ført fagforeninga dit den er i dag, men også de praktiske konsekvensene av disse endringene. Med gruppeoppgaven i bakhodet møtte vi mandag den norske generalkonsulen Otto Mamelund. Et norsk blikk fra innsiden generalkonsul Otto Mamelund Den frittalende generalkonsulen Otto Mamelund (bildet nederst på siden) fortalte oss en historie om et St. Petersburg hvor det så å si ikke finnes arbeidsledighet, det er stor befolkningsnedgang (dette skyldes i hovedsak høy dødelighet, få fødsler og stor utvandring), høy økonomisk vekst, men hvor man ikke skal reise langt ut av byen før man møter enda større sosiale problemer enn de man kan ane i St. Petersburg. Han fortalte om fremmedfrykten som brer seg, om umotiverte overfall og drap og om et Russland som aldri har tatt et oppgjør med sin fortid. En utfordring når man får innblikk i et annet samfunn er hvilke briller man ser samfunnet gjennom. Det monolittiske russiske samfunnet kan ikke tolkes innenfor norske modeller og dette har vært et problem for eksempel i vurderingen av den norske regjeringens nordområdesatsing. Norske medier har kritisert tiltak som har blitt satt gang p.g.a. manglende resultater uten tanke for at ikke alt kan måles i penger. I forholdet mellom Norge og Russland er relasjonsbyggingen viktig og resultatet av dette arbeidet kan vanskelig måles. Han la vekt på St. Petersburg som hovedstad i nordvestregionen og som sentral i utviklingen av Nordområdene, både med hensyn til regionale myndigheter, forskning og utvikling og næringsliv. Mamelund påpekte mulighetene i det russiske markedet og informerte om en rekke norske bedrifter som har etablert seg i St. Petersburg og ellers i Russland. Den økonomiske veksten har ført til en stadig voksende, og stadig mer velstående, middelklasse som ønsker å reise. Han understreket hvor attraktiv denne reiseglade gruppen er for norsk reiseliv. Det kom tydelig fram at russiske systemet er det ingen incentiver til at folk skal følge regelverket. De statlige sektormyndighetene er om mulig enda mer selvstyrte enn før 8

9 muren falt og tar lite hensyn til andre interesser enn sine egne. Han tok fram flere eksempler som skildret hvor vanlig korrupsjon var i det russiske samfunnet. Generalkonsulen tegnet et bilde av et Russland hvor de demokratiske organene på lokalt og regionalt nivå er enten svekket eller helt fjernet og hvor sentralmyndighetene har økt sin makt. Det er det sentrale nivået som bestemmer mens det er de lokale myndighetene som får ansvaret for oppfølgingen av nye vedtak. Han kunne fortelle at de som drev fram reformer på 90-tallet ikke er særlig populære i dag. I Russland har de 13 % flat skatt (personbeskatningen), mens det for selskaper er snakk om en kombinasjon av et meget komplisert regelverk og forhandlinger med lokale myndigheter. Det meste av skatteinntektene går til det sentrale nivå. Vi var meget interessert i å få vite noe om ytringsfriheten i landet og Mamelund kunne fortelle at pressedekningen har blitt kjedeligere de siste årene i forhold til på 90-tallet hvor det var bra debatt i mediene. Regimekritiske medier har begrenset sirkulasjon. Han kunne fortelle at også i nyhetene sniker fremmedfrykten seg inn ( omringingssyndromet alle er ute etter oss). Han skildret en hverdag hvor verden i stor grad var delt inn i de og vi. Hva angikk konsulens daglige gjøremål og hva han opptatt av kunne han dele dette inn i fire kategorier: 1. Presse, kultur og informasjon. Han fortalte at dette var særlig viktig i St. Petersburg og at musikk og litteratur fra Norge er meget stort i byen. 2. Konsulære saker. Mye arbeid rundt sjøfart, utstedelse av visum og bistand til enkeltpersoner. Han kunne fortelle at det ble stadig mer arbeid med bistand til næringslivet. 3. Turisme. Russerne reiser til Norge og er meget begeistret. 4. Alt mulig rart til forbruker. Import av matvarer blir stadig viktigere, særlig for eksempel norsk ost. IKEA, møbler selger bra fordi de er annerledes ikke først og fremst fordi det er billig. En jobb hvor du tjener mer enn lønna får du ikke, den kjøpes. Lovløshet Fyll Virkelighet Elendighet Gud Kroppsarbeid Lovgivning Snyteri Levedyktighet Kultur Georgisk restaurant Kontrakt Ideologi Utenrikspolitikk Intelligensia Han skisserte to nivåer hvor man på den ene siden har for eksempel gud, ideologi, kultur, kontrakter og lovgivning mens man på den andre siden for eksempel har lovløshet, elendighet, kroppsarbeid og fyll. Disse to nivåene virker i praksis avskilt. For å forstå den russiske mentaliteten må man forstå denne modellen. Etter møtet med generalkonsulen skulle vi få møte noen av disse han hadde snakket om, nemlig to russere som levde og jobbet i dette systemet Mamelund hadde skissert for oss. Både Alexandra Livanova og hennes mann Pavel jobber ved universitetet i St. Petersburg og begge snakker norsk. Det var interessant å høre hva hun, som også kjenner det norske systemet, hadde å fortelle oss. 9

10 Møte med universitetsansatte Alexandra Livanova som jobber ved Nordisk institutt ved universitetet i St. Petersburg gav oss et historisk bakteppe for dagens situasjon i byen. Hun fortalte om en boligpolitikk som gikk fra at ingen kunne eie bolig til at det etter Perestrojka ble lov til å kjøpe og selge bolig. Systemet i byen fungerer slik at dersom mer enn 50 % av beboerne i en bygård eier leilighetene sine kan de danne et boliglag. Dette boliglaget kan betale mindre til myndighetene og heller bruke midlene på å pusse opp gården etc. Hun skisserte et bilde hvor det var to helsesystemer: ett offentlig som er fullstendig hjelpeløst og ett privat. Det private var veldig dyrt fordi det ikke fikk noen statsstøtte. Enkelte bedrifter har innført bedriftshelsetjeneste. Om skolesystemet kunne hun fortelle at dette i Sovjettiden var meget godt utbygd, skoletiden varte i 10 år og var obligatorisk for alle. Nå skal systemet tilpasses europeisk standard og dette krever veldig mange og store endringer. Alexandra kom i sitt innlegg inn på den vanskelige debatten om mangelen på arbeidskraft kontra økende fremmedfiendtlighet. Hun viste til media og sa at under Perestrojka var det bedre analyser i avisene. Nå er det få aviser hvor man kan få objektiv informasjon, men man finner informasjon på internett. Hun sa at på TV er det mest propaganda og tull slik at det ikke er noen god informasjonskilde. Gjennom Alexandra og hennes manns foredrag fikk vi inntrykk av at kvinner på den ene siden vil jobbe, men samtidig har de ansvar for familien og den generelle trenden er at russiske menn ikke vil dele på hjemmeoppgavene. Dette er noe som er bedre dess høyere lønn mennesker har, sa Alexandra. Dette inntrykket ble understreket av deres norske kollega Atle, en norsklærer fra det blide Sørlandet, som underviser norsk på universitetet i St. Petersburg. Alexandra bekreftet også mange av de scenarioene Otto Mamelund hadde skildret for oss med et samfunn med mye korrupsjon og store samfunnsmessige utfordringer både i forhold til det sosiale systemet innad i landet, demokrati og samarbeid ut over landets grenser. Kaare Martin(ytterst til venstre) overrekker glade norske musikkgaver til foredragsholderne (fra v.) Alexandra, Pavel og Atle som takk for innsatsen. Etter det nokså uformelle møtet med Alexandra, hennes mann Pavel og deres norske kollega Atle fikk vi møte en som på sett og vis sto på den andre siden nemlig en representant fra byadministrasjonen i St. Petersburg. 10

11 Møte med byadministrasjonen i St. Petersburg Tirsdag morgen hadde vi et møte med Andrej B. Gromov fra komiteen for sosiale forhold i bydelsadministrasjonen. Vi var meget spente på om han skulle bekrefte de tankene vi hadde fått fra våre tidligere møter i byen, at dette er et system som har alle virkemidlene, men som likevel ikke fungerer. Han fortalte at administrasjonen var delt inn i 23 komiteer og at hans arbeid omhandler arbeidsvilkår og han er statens hovedinspektør på dette feltet. Han sa at det var en lov som tar for seg arbeidsforhold på arbeidsplassen, men at slike spørsmål også reguleres av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. Disse avtalene kan være kollektive eller individuelle. Arbeidsmiljøloven vedtas på det føderale nivå og de lokale avtalene kan omhandle alt som disse føderale avtalene ikke omhandler. Han anerkjenner at på tross av at fagforeningens rolle har blitt noe mindre de siste årene så er den en viktig samarbeidspartner i forhandlinger og man vil jobbe for å styrke dens rolle. Han gikk ikke nøyere inn på hvordan dette skulle foregå. Innenfor byadministrasjonen er alle ansatte. Inntil nylig var det bare borgermesteren som ble valgt, men nå er også han innsatt av Putin. Medlemmene til byens lovgivende forsamling blir derimot valgt. Det er to nivåer i Russland som kan vedta lover, det lokale nivå og Dumaen. Det er derfor mulig at det vedtas lover på lokalt nivå som ikke er i samsvar med de statlige lovene. Han gav inntrykk av at alle nødvendige lover finnes i Russland og at dersom disse ble fulgt ville de sosiale spørsmålene bli løst. Vi ble fortalt at det i St. Petersburg er mange ulovlige innvandrere og at det er et stort problem at disse er uregistrerte og derfor ikke kommer med i statistikken i forhold til for eksempel arbeidsulykker og at de heller ikke har noen rettigheter. Offisielt er det under 1 % arbeidsløshet i byen, men Gromov forteller at de faktisk mangler mye arbeidskraft. Kaare Martin (t.v.) fortsatte å spre norsk musikalsk glede også inn i den St. Peterske byadministrasjonen. Til høyre, Alexandra som tolket under dette møtet og i midten A. B. Gromov. Vi satt igjen med følelsen av at Gromov gav oss et nokså ærlig bilde av dagens Russland og at han skisserte en del av de viktigste utfordringene det russiske samfunnet står overfor. Den russiske fagbevegelsen møte med Mr. Derbin og kollegene hans Vi ble tatt i mot i fagbevegelsens palass (se bildet av Lill utenfor palasset øverst på neste side) av Mr. Derbin og lederne for de ulike fagforbundene i St. Petersburg. Møtet bar preg av å være meget offisielt og selv om de ulike fagforbundslederne gav oss interessant informasjon fra sine ulike organisasjoner, var det svært lite dialog mellom oss tilhørerne og vertene. På tross av en følelse av å være tilstede på et meget offisielt møte var det et hyggelig møte i 11

12 brorskapets ånd. Inntrykket fra møtet er at de sliter med rekrutteringen og at grunnene til dette er mange. Demokratiet virker å være på retur i Russland og samfunnsutviklingen går mer i retning av en privatøkonomisk utvikling enn satsning på demokratibygging. På tross av at det i møtet ble sagt at fagorganisasjonene spiller samme rolle i Russland som i resten av Europa var det vanskelig å få noe egentlig inntrykk av om de var en kamporganisasjon eller hva slags rolle de spilte. Sett i lys av at demokratiet ser ut til å være på retur og arbeidsgivere ikke akkurat støtter opp om fagorganisering er forholdene vanskelige for fagbevegelsen. Det ble opplyst at heller ikke arbeidsgiverne var særlig godt organisert og dette innbærer at fagbevegelsen ikke har noen samlet, dialogskapende motpart. Det kom fram at nye bedrifter ofte ikke har fagorganisasjoner fordi ledelsen nekter arbeiderne å organisere seg. Dette, i tillegg til et regelverk som er dårlig utviklet, gjør at avtaler blir fragmentert til den enkelte arbeidsplass og det blir store ulikheter mellom arbeidsplasser i tillegg til at arbeidsvilkårene lett kan presses fordi det ikke ligger noe skikkelig regelverk i bunn. Vi fikk inntrykk av at for eksempel et av de typiske fagforeningsvåpnene, streik, ikke var i utstrakt bruk. Særlig i staten var det ikke lov med kollektive reaksjoner som streik, mens enkelte andre har lov til å streike men det finnes strenge avtaler for å regulere hvilke funksjoner som må være i drift (altså ingen full streikerett). Vi fikk opplyst at de riktignok har startet et arbeid i forhold til arbeidsmiljø, mens lønns- og arbeidsvilkår ellers stort sett fastsettes i egne avtaler på arbeidsplassen. Presentasjonene vi fikk etterlot et inntrykk av det som var enklest og mest tydelig å snakke om var hvordan ting hadde vært i Sovjettiden. Den gangen hadde fagbevegelsen en rolle og et ansvar som bl.a. ferieforvalter og organiserte utleie av eiendom til sine medlemmer. På podiet ser vi en dresskledd Mr. Derbin i midten og tolken Alexandra på hans venstre side. De resterende deltakerne er ledere for ulike fagforbund. Ytterst til høyre ser vi Lill og Tore. 12

13 Presentasjonene gav ikke noe klart bilde av hvordan organisasjonenes rolle egentlig er i dag og heller ikke noe klart bilde av om de har klart å fornye seg og finne en ny form. Vi fikk også presentasjoner av ledere for ulike fagforbund. Disse presentasjonene gav inntrykk av at det fantes kollektive avtaler, men at prosessen rundt disse var problematisk. En av lederne gav uttrykk for bekymring i forhold til skattenivået lokalt og fordelingen av disse skattepengene, hun uttrykte bekymring for finansieringen av sosialhjelp på lokalt nivå. De fortalt om utfordringene i de mange omkringliggende småbyene som mangler store strukturdannende bedrifter og om motsetningene som oppstår når det vedtas lover på lokalt og regionalt nivå som er motstridende med de lovene som vedtas på statlig nivå. Sluttbetraktninger De fem framstillingene som ble gitt NTL 2-30 på turen i St. Petersburg var ikke så avvikende i innholdet og framstillingene som vi kanskje hadde forestilt oss før vi reiste. Kanskje må vi se det som positivt at det var samsvar mellom framstillingene? Selv om det som skildres kanskje ikke tegner de lyseste bildene for framtiden ligger det ikke muligheter i at de ulike framstillingene skildrer noen lunde sammenfaldende virkelighetsoppfatning? En ting som kom fram, og som vi vil understreke at er like viktig for oss som fagforening her hjemme som for de russiske fagforeningene, er ansvaret for å jobbe mot tankegangen om de og oss (jf. O.Mamelunds foredrag). Fagforeninger har en mulighet og et ansvar for å åpne opp samfunnet! 13

14 5 Don Quixote Ballet at the Mariinsky Theatre on Sunday November 5 th 2006 in St. Petersburg, Russia By Jenny Thoen The Mariinsky Theatre Am I really here? The Marriinsky Theater or the Kirov as it was known from What an amazing experience! As I walked into the Mariinsky Theatre I had real tears in my eyes and felt a big knot in my throat. I couldn t actually believe I was really here at the world famous Mariinsky. As a child and until the age on 19 I was a serious dancer with a large background in classical ballet. This was like a homecoming and a great honor to actually see a matinee. We had great seats in the 8 th row and a perfect view of the stage and for me so I could see their feet. Arches and feet are an essential part of the ballet world. Before that I admired and took in the gorgeous décor and all the gold! There was gold everywhere and it seemed to glow and sparkle. The open space was tremendous and looking up to the chandelier which was way above our heads I almost got dizzy. The audience consisted mostly of families with young girls and boys. The culture of ballet in Russia is very important and spending a Sunday at a matinee can be compared to seeing a football game here in Norway. I was on the edge of my seat in anticipation for the show to begin. 14 1

15 The tsar s box seat The whole performance ran about 2 hours and 40 minutes with three intermissions. These intermissions were pretty funny. Everybody runs out to get something to drink and eat at the many food counters that were all throughout the building. The building in itself was a maze of corridors and stairwells that were a bit confusing to figure out. I did get a bit lost during the first intermission but it got better after that. People drank vodka, beer, champagne and soda even though it was just past noon on a Sunday. There were long lines for the ladies room, a phenomenon that it seems to exist over this entire planet. The whole ballet was in three acts and six beautiful scenes. The backdrops and scenery were absolutely spectacular. I felt that I was in a village in Barcelona and watching Miguel de Cervantes s story of Don Quixote. 15 2

16 The view from the balcony down to the stage I m not going to go into the story of Don Quixote but just give a few comments on the quality of the dancer s and the choreography. I was very excited when the huge, dark and heavy curtain finally was raised. Listening to the conductor Alexander Vikulov conduct the live orchestra was also a treat. All the choreography was based on the wonderful and talented Marius Petipa ( ) who is called, the Father of Classical Ballet. He choreographed Don Quixote in 1869 and the version we saw was adapted from his original ballet composition. The part of Kitri was played by the Russian Prima Ballerina Irma Nioradze. She was absolutely fantastic technically and had a super presence. I was in awe! Russian ballet dancers are known for their high technical quality and perfect extensions. I feel almost all of the dancer s were great but I had expected more of a WOW-factor from the male dancers. It s a known fact that very many Russian dancer s leave Russia for careers all over the world. So perhaps all the good ones are gone? We were witness to a historical event at the end of Act 1 when Irma Nioradze slipped and basically fell on to the floor but her partner caught her quickly and she was up in a few seconds. I saw right away that it was a fall but for many of the people in our group who d never seen a ballet they didn t really notice that much. Of course, in chorus from the audience came a collective ohhhh. I was shocked that a dancer of this quality would slip, this just doesn t happen. I ve seen many of the best Ballet companies in the world like American Ballet Theater, 16 3

17 The New York City Ballet, The Joffrey Ballet, etc. with huge stars like Barshnikov, Peter Martins and Natalia Makarova to name a few. The level of professionalism is so high at this level that it was a shock to see that slip. Perhaps after 1991 things are really different in the Ballet world in St. Petersburg? Or perhaps she was just unlucky but whatever the fault she didn t dance for the rest of the show. We managed to understand the Russian over the speaker that someone wasn t coming back either because she actually injured or because of the shame. The Ballet world is a hard one in everyway! Prima Ballerina Irma Nioradze Overall, a wonderful way to spend our afternoon in St. Petersburg. I m looking forward to my next trip to the Mariinsky with my sister (who also danced) and my mother (who s a huge fan). I know they would love it! 17 4

18 Eremitasjen Vinterpalasset Som en del av de planlagte kulturelle innslagene på turen var et besøk i Vinterpalasset. Det var tsarfamiliens residens gjennom to hundre og femti år. Helt fra de første palassbygningene ble reist på 1700-tallet har det blitt påbygget. I dag strekker det seg over flere kvartaler og det framstår som et praktbygg. Samtidig som det i dag framstår for oss i all sin overdådighet, sier det også noe om den rikdommen tsaren og hans familie omga seg med i et land hvor millioner levde i ytterste nød. I dag er palasset museum og den delen vi besøkte, Eremitasjen, er statlig museum for kunst- og kulturhistorie i St. Petersburg.. Det startet med en kunstsamling Katharina den store påbegynte på slutten av 1700-tallet. I begynnelsen var kunsten ment som utsmykking i palasset, men med tiden tok det form av et privat museum. I dag er denne kunstsamlingen kjent under navnet Eremitasjen, og den utvider seg stadig. Vinterpalasset ble offisielt erklært for statsmuseum etter oktoberrevolusjonen i 1917 og fikk navnet Eremitasjen. Komplekset omfatter 1100 rom, ikke alle er åpne for publikum. Vi hadde ikke så mye tid i palasset (det anbefales at man setter av flere dager for å ha mulighet til å rekke over alt), men vi fikk likevel et inntrykk av hva slags skatter det inneholder. Alt fra utstillingshaller for gresk, romersk og gammel antikk kunst - ikke å forglemme iransk, egyptisk. kinesisk og levantisk antikk kunst - fra utgravinger over hele verden. Det var i Vinterpalasset, opp oktobertrappen, rødegardistene og kadettene banet seg vei inn i palasset, maktens sentrum, i Særlig den symbolske verdien stormingen av Vinterpalasset hadde gjør at dette har blitt ansett som den viktigste handlingen i okotberrevolusjonen. Og det er kanskje noe av det som gjør inntrykkene ekstra sterke når man går gjennom noen av palassets rom og betrakter de uvurderlige kunstskattene. Historisk sett kan man si at her sultet folk i hjel på dørstokken, mens en liten gruppe mennesker omga seg med uvurderlige rikdommer i sine liv i luksus. Men også i dagens Russland utgjør Vinterpalassets bygninger og de skatter de inneholder en grell kontrast til omgivelsene. Om palasset ikke skjærer så mye imot de omkringliggende bygningene (jf, de fire blide damene på bildet til venstre) er kontrasten langt større til bildene man ser fra St. Petersburgs omland. Men man kan ikke besøke St. Petersburg uten å oppsøke de opplevelser Vinterpalasset gir på godt og vondt. 18

19 Vedlegg 1: Program for NTL avd. 2-30s studietur til Russland høsten 2006 Før avreise: ONSDAG 13. SEPTEMBER KL NTL avd 2-30 inviterer alle ansatte til åpent møte. Program for møtet: - Hans Wilhelm Steinfeld kåserer over Offentlig byråkrati i Russland f.o.m. begynnelsen av 90-tallet og fram til i dag - Musikeren Jørn Simen Øverli underholder med sine gjendiktninger og tolkninger av sangene til Russlands store sønn Vladimir Vysotskij ( ). Øverli har utgitt CDer i 1989 og Studieturen: FREDAG 3. NOVEMBER Avreise Gardermoen kl Ankomst St-Petersburg Bosted Hotell Oktyabrskaja, Ligovskiy bygning. Felles middag Restaurant Propaganda i Fontanki Reki nab. 40 LØRDAG 4. NOVEMBER I et konferanserom i bygningen Oktyabrskyij, holder vår NTL, avd.-2-leder Lill Fanny Sæther kl et foredrag om Den internasjonale fagbevegelsens historie. Samtidig deles ut et gruppearbeid over dette temaet Hvilke utfordringer ser dere i dagens verden mht. fagforeningsvirksomhet og fagforeningens styrke? Hvilke muligheter har vi for å bedre samarbeidet og kommunikasjonen i fagbevegelsen på verdensbasis? Hva kan dere gjøre lokalt? - Gruppene har ansvaret for at dette arbeidet er ferdig i løpet av studieturen. SØNDAG 5. NOVEMBER Matinèforestillingen Don Quijote i Mariinskij Theatre kl Forestillingen slutter kl Så egen buss fra Mariinskij Theatre til Hermitagen/Vinterpalasset. Omvisning med en english-speaking guide. MANDAG 6. NOVEMBER Den norske Generalkonsul O. Mamelund orienterer om politisk historie og nåtid i Russland og Norsk-Russiske samarbeidsprogrammer kl i et konferanserom i bygningen Oktyabrskyij. Alexandra Livanova, hennes mann Pavel og Atle foredrar om forholdene ved universitetet i St. Petersburg, litteratur og div. ang. det russiske samfunnet hva har skjedd de siste 10 årene? Kl

20 TIRSDAG 7. NOVEMBER Andreij B. Gromov fra St. Petersburg byadministrasjon, sosialavsnittet med Alexandra Livanova (nordisk institutt i St. Petersburg) som tolk, foredrar kl om utfordringer i dagens St. Petersburg og Russland. Kl møte i arbeiderpalasset i StPetersburg m/mr.derbin lokal president for fagforeningene for St. Petersburg og Leningradområdet, lederen for SPEUR(vår søsterorganisasjon i StPetersburg), lederen for Kommuneforbundet i området, lederen for avdeling for sosialt partnerskap m/flere + vår kontakt. ONSDAG 8. NOVEMBER Avreise fra hotellet kl m/transfer til flyplassen. Flyavgang kl og hjemkomst Gardemoen kl norsk tid. Etter hjemkomsten: NTL AVD inviterer til åpent julemøte for alle i KRD Møtet vil holde sted i Akersgt. 59 (R5) onsdag 13. desember KL i møterom 1129 (møterommet rett forbi vakta i 1. etg.).studiuetvalget vårt vil - samtidig som de skal overlevere rapport fra studituren til StPetersburg kåsere/fortelle fra turen. 20