NASJONALT FORSKNINGSATSNINGSOMRÅDE FOR MUSKEL- OG SKJELETT

Transkript

1 NASJONALT FORSKNINGSATSNINGSOMRÅDE FOR MUSKEL- OG SKJELETT Herved oversendes forslag, i form av en skisse, til Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo fra en arbeidsgruppe initiert av Muskel- og skjelett tiåret (MST) 1 om etablering av et nasjonalt forskningssatsningsområde innen muskel og skjelett. Vi ber om at forslaget blir forelagt Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) for videre behandling. Bakgrunn En nasjonal skrivegruppe nedsatt av Samarbeidsorganet i Helse Vest RHF og Universitetet i Bergen arbeidet i over to år med å fremme et initiativ overfor NSG for å etablere et nasjonalt satsningsområde for forskning innen muskel og skjelett, men klarte ikke å komme frem til et omforent forslag. Skrivegruppen i Helse Vest ble derfor formelt lagt ned i slutten av Et høringssvar fra MST til Norges Forskningsråd, datert 20.oktober 2010, vedrørende nye helseforskningsprogrammer for perioden anbefalte at det blir opprettet et eget forskningsprogram for muskel og skjelett. Nevnte høringssvar ble omtalt under forrige møte i NSG, i november En tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe initiert av MST, bestående av ti representanter fra forskningsfeltet i Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo fremmer følgende skisseforslag til Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo om etablering av en nasjonal og strategisk satsning på forskning innen muskel-skjelettfeltet. Definisjonen av muskelog skjelettsykdommer og plager (MSP) I overensstemmelse med The Bone and Joint Decades egen definisjon, omfatter MSP følgende fem underkategorier: - Nakke- og ryggsykdommer og plager - Leddsykdommer og plager - Osteoporose - Skader på muskelog skjelettapparatet - Andre muskelog beinlidelser Problemets omfang I den norske befolkning rapporterer cirka 80 % at de har hatt plager fra muskelog skjelettsystemet siste måned. 2 Rygg- og nakkeplager Den største underkategorien innenfor MSP er korsryggplager. Livstidsprevalensen for ryggsmerter er mellom %. Halvparten av befolkningen har hatt vondt siste år, mens % opplever til enhver tid at de har ryggplager. 3 1 Muskel og skjelett tiåret (MST) er den norske delen av det globale The Bone and Joint Decades (BJD) som for elleve år siden ble etablert i samarbeid med blant annet WHO og Verdensbanken, og som i dag består av 72 deltakernasjoner. MST har som sin erklærte målsetning å bidra til bedre forebygging og behandling av muskelog skjelettlidelser gjennom forskning, dokumentasjon, kunnskapsformidling og andre tiltak som hever livskvalitet og funksjon, samt redusere lidelse og kostnader for den enkelte og samfunnet. I Norge er til sammen 11 helseprofesjonsforeninger, institusjoner, spesialistforeninger og brukerorganisasjoner tilknyttet nettverket gjennom MST (se 2 Ihlebæk, C. Lærum, E. Plager flest koster mest. Muskel-skjelettlidelser i Norge. Nasjonalt ryggnettverk, rapport nr Ibid.

2 Andre epidemiologiske undersøkelser har vist at ettårsprevalensen for nakkeplager i Norge ligger på mellom % av befolkningen. 4 Det er i tillegg en økende andel barn og unge som rapporterer om nakkeplager. I en tidligere studie av norske skolebarn oppgav 15 % av guttene og 18 % av jentene at de hadde nakkesmerter ukentlig eller oftere. 5 For trafikkskadde topper nakkeslengskadene listen med rundt nye tilfeller årlig og utgjør % av personskadesakene som tilmeldes forsikringsselskaper. Artrose og leddgikt Artrose er en degenerativ leddsykdom, og mer enn 50 % av den voksne befolkning viser tegn til sykdommen. Mellom 80 og 90 % av alle som har artrose behandles konservativt med informasjon, øvelsesbehandling, trening og medikamenter. Da bivirkninger ved bruk av medikamenter har fått en stor oppmerksomhet de siste årene er det et stort fokus på effekten av øvelsesbehandling, trening og informasjon til denne pasientgruppen. Endestadium artrose behandles kirurgisk og det settes inn cirka hofte- og kneleddproteser i Norge årlig. Revmatiske leddsykdommer er kroniske og medfører smerter, stivhet og funksjonstap. Leddgikt, Bekhterev sykdom og psoriasisgikt er alvorlige betennelsesaktige sykdommer som til sammen rammer mellom 1 og 2 % av befolkningen. Osteoporose Det anslås at cirka kvinner og menn har osteoporose i Norge, og at henholdsvis 50 % av alle kvinner og 20 % av alle menn over 50 år vil få et eller annet brudd som har relasjon til osteoporose. 6 Mange blir innlagt akutt i sykehusavdeling med påfølgende midlertidig rehabilitering eller permanent sykehjemsplassering. Oslo ligger på verdenstoppen i andel av befolkningen med etablert osteoporose. 7 Senere studier har vist at trening og informasjon til denne pasientgruppen har stor betydning både på livskvalitet og på benmassetetthet. Skader på muskelog skjelettapparatet Muskel- og skjelettsystemet er i tillegg svært utsatt for skader. I gjennomsnitt er 30 % av skadene som trenger profesjonell behandling knyttet til bevegelsesapparatet. Av de alvorligste skadde har 65 % skader i muskelog skjelettsystemet. Hofteskader er den enkeltgruppe som koster mest med hensyn til kirurgiske sengeplasser i Norge. Riktig forebygging, optimal behandling og rehabilitering har stor individuell og samfunnsmessig betydning. Dårlig rehabilitering av denne pasientgruppen viser seg å skape flere pasienter igjennom konsekvenser av immobilisering. Andre muskelog beinlidelser I denne kategorien finner man bl.a. sene- og muskelsmerter, og kroniske, utbredte smertesyndromer. Dette omfatter store grupper i primærhelsetjenesten. Et eksempel er fibromyalgi hvor forekomsten i Norge er funnet å variere mellom 3,2 og 10,5 % og med betydelig kvinneovervekt. 8 4 Ibid. 5 Haugland, S. Rygg- og nakkesmerter blant åringer. Skolen som arena for forebygging. Fysioterapeuten 2000; 9: Handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. IS-1063, 06/2005. Sosial- og helsedirektoratet, Lofthus CM, Osnes EK, Falch JA, Kaastad TS, Kristiansen IS, Nordlsetten L. et al. Epidemiology of hip fractures in Oslo, Norway. Bone 2001;29(5): Ihlebæk, C. Lærum, E. Plager flest koster mest. Muskel-skjelettlidelser i Norge. Nasjonalt ryggnettverk, rapport nr

3 Konsekvenser for befolkningen, arbeidslivet og helsevesenet Som nevnt ovenfor favner MSP vidt og rammer store pasientgrupper på ulik måte og med ulik alvorlighetsgrad. For en betydelig del av befolkningen medfører MSP tilbakevendende og langvarige smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. En rekke vitenskapelige undersøkelser viser at kvinner og såkalt svake grupper som eldre, innvandrere, samt mennesker med tungt manuelt arbeid, og lav utdanning og/eller sosioøkonomisk status er overrepresentert blant dem som rammes av MSP. MSP er den klart største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 ble 41 % av sykefraværsdagene som dekkes av folketrygden, og 36 % av andelen nye uførepensjonister tilskrevet MSP. De direkte, årlige kostnadene som MSP påfører trygdeetaten er beregnet til 28 milliarder kroner. I tillegg kommer produktivitetstap innenfor arbeidslivet. De samlede kostnadene av MSP utgjør anslagsvis noe i underkant av 50 milliarder kroner pr. år. Med hensyn til helsevesenet utgjør pasienter med MSP den største gruppen innen førstelinjetjenesten, og er årsak til anslagsvis 15 millioner konsultasjoner årlig i primærhelsetjenesten. Praksisundersøkelser fra Norge og utlandet har vist at pasienter med MSP utgjør mellom 15 og 20 % av alle pasientkontakter i allmennpraksis. 9 MSP utgjør også en stor og ressurskrevende utfordring innen andre- og tredjelinjetjenesten. Et særlig problem er at dagens behandlingspraksis for en rekke viktige tilstander, ikke minst plager knyttet til nakke- og rygg og muskler og sener, bygger på et mangelfullt og sprikende kunnskapsgrunnlag. Utfordringer for forskningen Det er en bekymringsfull diskrepans mellom omfanget og konsekvensene MSP har for enkeltindivider og samfunn - og de generelle rammebetingelsene for forskning innenfor feltet. MSP har tradisjonelt hatt lav prioritet innenfor en rekke helsefaglige og helsepolitiske miljøer, og har blitt tildelt en uforholdsmessig lav andel av NFRs helseforskningsmidler. 10 Parallelt har det også vært en relativt begrenset ressursallokering til forskning rettet mot primærhelse- tjenesten hvor flertallet av muskel-skjelettpasientene behandles. Det er i dag flere norske forskningsmiljøer innenfor MSP-feltet som holder et høyt, internasjonalt nivå, med stor grad av tverrfaglighet og høy publiseringsgrad. MSP omfatter imidlertid et vidt spekter av tilstander og diagnosegrupper, der man ikke i samme grad har lykkes med forskningsinnsatsen. Det er mange berøringspunkter mellom de ulike helsetilstandene innenfor MSP-feltet som har betydelig overføringsverdi, og som ville profittere på utvikling av felles forskningsmetodikk og utnyttelse av forskningsmidler, infrastrukturer, epidemiologiske databaser, biobanker og pasientregistre. En utfordring for forskningen innen MSP er at majoriteten av pasientgruppen behandles i førstelinjetjenesten, mens forskningskompetanse og kapasitet i hovedsak er lokalisert i andre- og tredjelinjetjenesten. For å sikre mer optimal behandling av pasientene, ressursutnyttelse innen helsevesenet og bedre rammebetingelser for forskningen, er det avgjørende at det etableres en bro mellom disse slik at forskningskunnskapen kan utvikles og implementeres i primærhelsetjenesten i mye større grad enn i dag. Et viktig bidrag i så måte vil være å etablere en formalisert nettverksfunksjon innenfor rammene av NSG. 9 Hunskår, S. red. Allmennmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk, 2003: I Helse Sør-Øst tildeling av forskningsmidler for driftsåret 2011 og tidligere år viser betydelige forskjeller mellom fagfeltene kreft, hjerte/kar, psykiatri og rus, og muskelog skjelett, der andelen forskningsmidler allokert til MSP-relaterte prosjekter kun ligger på rundt 6 %. Tilsvarende skjevfordeling finner man med hensyn til forskningsmidlene som tildeles gjennom Norges forskningsråd og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

4 Potensielle gevinster ved foreslåtte ordning En nasjonal og strategisk satsning på muskel-skjelettforskning vil ha flere viktige funksjoner. Satsningen kan bidra til å kanalisere midler til fagfeltet, og initiere forskning innenfor fagområder og problemstillinger som i dag er dårlig dekket og hvor man har betydelige kunnskapshull. Den vil også kunne sikre en mer effektiv ressursbruk, og virke samlende på en rekke små og sårbare forskningsmiljøer gjennom å legge til rette for felles anvendelse av infrastruktur og støttefunksjoner. Utover å bidra til at det skapes et nødvendig bindeledd mellom klinisk praksis i førstelinjetjenesten og forskningskompetansen i andre- og tredjelinjetjenesten, vil en samlet satsning kunne fremme nettverksbygging, og styrke interregionalt-, nasjonalt- og internasjonalt forskningssamarbeid. Et tettere forskernettverk vil både kunne tilføre kraft og dynamikk til fagfeltet, høyne det faglige nivået, og potensielt bedre gjennomføringsevnen ved fremtidige forskningsprosjekter. I tillegg vil et slikt nettverk også bedre forutsetningene for translasjonsforskning hvor det er gode miljøer i Norge som arbeider fra molekylært til praktisk behandlingsnivå, og realisere forskningsmuligheter eksempelvis innenfor epidemiologisk forskning der man nasjonalt har flere solide forskningsmiljøer, gode registre og store helseundersøkelser. Videreutvikling og mer effektiv utnyttelse av kunnskapsbaser og pasientregistre vil igjen legge til rette for teoriog metodeutvikling, samt store kliniske multisenterstudier. I stor utstrekning er det de samme profesjonsgruppene og institusjonene som behandler de ulike pasientgruppene med MSP, for eksempel ved opptrening og rehabilitering. Samtidig håndteres over 90 % av alle muskel-skjelettpasienter i førstelinjetjenesten. Samhandlingsforskning bør således være ett fokusområde ved en nasjonal satsning på feltet. Fagfeltets bredde og kompleksitet tilsier imidlertid at man bør være åpne med hensyn til hvilke forskningsmiljøer og konkrete temaer som kan sortere innunder et nasjonalt satsningsområde for MSP. Således er det avgjørende at satsningen blir genuint tverrfaglig i sin karakter, og at man tenker nytt hva gjelder organisering av samarbeidet mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Avsluttende kommentar Undertegnede forslagsstillere har vært i kontakt med sentrale personer i samtlige fire regionale samarbeidsorganer, og ulike forsknings- og fagmiljøer i helseregionene, og alle disse stiller seg klart positive til forslaget om en nasjonal forskningssatsning innen MSP. Vi er også kjent med at det finnes flere kompetente og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer som er villige til å ta på seg en koordinerende funksjon i et slikt nettverk. Medvirkende arbeidsgruppe stiller seg til disposisjon i det videre arbeidet med å etablere en nasjonal, strategisk satsning rettet mot en av Norges største og mest kostbare helseutfordringer. Oslo, 14. februar 2011 Sign. Lars Engebretsen Professor dr.med., Ortopedisk avdeling, OUS, UiO, Senter for Idrettsskadeforskning, NIH, Olympiatoppen. Kåre Birger Hagen, Professor, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter, Diakonhjemmet Sykehus, UiO.

5 Stein Knardahl Professor, Statens arbeidsmiljøinstitutt Tore Kristian Kvien Professor, dr.med. Avdelingssjef for revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, UiO. Jakob Lothe Leder MST, leder Norsk kiropraktorforening Even Lærum Nestleder MST, Professor, dr.med., leder Formidlingsenheten for muskelog skjelettlidelser (FORMI), OUS Lars Nordsletten Professor, Avdelingsleder FOU, Klinikk for Kirurgi og Nevrofag, OUS May Arna Risberg Professor, dr. philos og fysioterapeut NAR, Norges Idrettshøgskole og Ortopedisk avdeling, OUS. Cecilie Røe Professor, dr. med., Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS, UiO. Jørund Straand Professor, dr.med., Avdeling for allmennmedisin, Helsam, UiO Svaradresse: Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus Att: Sekretariatsleder Hans Otto Engvold, Muskel- og skjelett tiåret v/ Formidlingsenheten for muskelog skjelettlidelser (FORMI) Bygg 37 B Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Tel / E-post: hot@formi.no