FRA ENEVELI)E TIL FOLKESTYRE

Transkript

1 FRA ENEVELI)E TIL FOLKESTYRE AV A. N, OSNES TREKK FRA BYGDESTYRET I den vanlige historieundervisning sial' vi gjerne fast de ar da styresettet skiftet f. eks. fra adelsvelde til kongelig enevelde 1660 og til folkestyre Dette er riktig nok pa papiret, og disse taliene er de merkear da en offisielt begynner pa nye framgangslinjer, men i falkelivet kan en ikke peke pa skarpe averganger. Saledes hadde adelsmakten far en stor del spilt ut sin rolie i atskillige ar f0r 1660, og embetsmennene sto da for tur til a averta. Likedan val' det i Tredjestanden elier borgerstanden hadde pa 1700-taliet gjart seg atskillig gjeldende pa det okanamiske ag kulturelie amrade da handelslivet haddet tatt sterkt appsving, men nar det gjaldt den palitiske styresmakt, sa val' det kangen og hans embetsmenn sam satt inne med den. - Men embetsmennene ble agsa. etter 1814 de styrende. Det tak tid for det egentlige folkestyre begynte a. fa. faste former. Ovel'gangen meliam de ymse tidbalkene blil' saledes sterkt flytende. En annen side kan vi ogsa. vrere merksame pa., og det er at farmer for falkestyre hadde landet val't agsa i enevaldstida. Det praktiske lekmannsskj0nn hadde styresmaktene bl'uk for, ag skj0nnsnemndel' ag tingvitner m. m. ble oppnevnt av fogd elier lensmann. Fol'skjellen val' at folkevalgte institusjoner foretal' slike valg under folkestyret, mens kangelige institusjoner foretok dem i enevoldstida. Men slikt la folk mindre vekt pa. (am falkestyre i det lavere rettsvesen se kapitiet «Lov ag rett» i 2. bind). Et folks liv kan vi likne med et skip i sjogang. Skipet legger seg ned pa sida for a l'eise seg igjen ag legger seg sa kanskje over pa den andre sida. Vi leggel' da merke til at det er maste- 182

2 toppene som svinger sterkest, sj01ve skipet mindre sterkt, ja det kan vrere punkter i skipet som praktisk talt er i 1'0. Slik er det ogsa i folkelivet. Kongelig enevelde og folkestyre er teoretisk diametrale motsetninger, og en skulle tru at overgangen fra det ene til det andre pa aile mater satte sterke merkel' etter seg, og det gj0r det vel og pa forskjellig vis, men sjelden slik at den alminnelige mann gar og kjenner po. motsetningene. Styresmaktene ma til en hver tid ta omsyn til folkemeininga. En kan ikke snu po. den altfor raskt. Og med sma tillempninger leves so. livet videre, og politiske systemskifter med omdanninger blir lite f01bare for folk flest. De styrende i et land blir n0dt til a ta omsyn til folketru og folketradisjon bade nar det star autokrati og nar det star demokrati pa vimpelen i mastetoppen. Det var harde tider vart folk hadde hatt f0r Vi hadde kriger, store skattetyngsler og en hardhendt adel som styresmakt. Men gjennom alt dette bryter det fram ikke so. lite av nasjonal kjensle og nasjonal vilje. Folket vart tok etter hvert til a vakne som folk. Den unge norske hrer hadde Utt r0ynt seg, og ved sida av den hadde folk frivillig reist seg til kamp mot fiends makt. Dette gjaldt i srerlig grad bygdene i Tr0ndelag. Med 1660 kom altsa en ny tidbolk som ogsa f0rte med seg ymse navnskifte. I stedet for len ble det amt, og i stedet for lensherter ble det amtmenn sam var kgl. embetsmenn. Han som var amtmann i en stiftsstad, ble kalt stiftamtmann og sto po. ymse mater over andre amtmenn. Han val' leder for det h0gste sivile styret i stiftet. Fogdene som f0r for det meste hadde vrert lensherrenes tjenere, ble na kongelige embetsmenn, og under dem val' bondelensmennene. Navnet bondelensmenn fikk de dels for a skille navnet fra de gamle lensmenn eller lensherrer, dels fordi det fra f0rst a v var tanken at en fortrinnsvis skulle U bondeslmner inn i disse ombudene. En kunne da rekne med en human opptreden mot b0ndene fra lensmannens side. Om dette all tid slo til, er en annen sak. Det hette nemlig: Den som bonden plage vil, han U en bondes0nn del' til. Da det pa den tid val' lite sosialt samarbeid og fa organer 183

3 for slikt samarbeid, kunne en tenke at en lensmann ikke hadde svrert mye a gj0re. Vi skal derfor her ta med en melding til stftet fra fogd Berg om lensmannens plikter pa Strinda i Fogderiet bar navn av Strinda og Selbu fogderi og var delt opp i 8 lensmannsdistrikter eller tinglag. Det var 1 Strinda, 2 Selbu, 3 Tiller, 4 Klrebu, 5 Leinstrand, 6 Bynes, 7 Buvik og 8 B0rsa og B0rseskogn tinglag. Om Strinda tinglag (Iensmannsdistrikt) gir fogden den melding at tinglaget utgj0r et heilt prestegjeld som har 3 kirkesokner foruten forstaden Bakklandet som ligger pa fogderiets grunn, men jurisdiksjonen h0rer byen til. Lensmannsdistriktet er 10 mil i omkrets, har 236 gardbrukere, og vegene er darlige, ismr omkring J onsvatnet som er 1 mil langt. Om tinglaget er ellers a merke at der er mange enkeltgarder som blir brukt og delvis bebodd av 2-3 til 4 oppsittere pa hver gard, hvilke er tatt med i oppgaven over gardbrukere. - Lensmannens arlige 10nn er 3 rdl. og munderingspenger 1% rdl. Etter reskr. av 20. januar 1782 har han av almuen arlig toll i korn til verdi av 30 rdl. Hans sportier etter reglement av 11. juli 1788 utgj0r omkr. 20 rdl., men disse sportlene eller tilfeldige innkomster ved skifte og auksjonsforretninger gikk gjerne ut att i reiseutgifter nar reisen kunne vrere opp til 4 mil. Stevnepenger blir sa det viktigste av sportlene, men disse ville trulig ga ned nar en fikk forlikskommisjonene sa det ble mindre rettssaker. F0r hadde lensmannen hatt friskyss, men ved en forordning hadde han mistet friskyssen, og det hadde f0rt til at lensmennene var blitt lunkne i tjenesten og seindrektige i sine forretninger. De mente at embetet trengte mer til dem enn de til embetet. Det var bedre for dem a vrere heime og stelle med garden. Srerlig gjaldt dette lensmannen pa Strinda som trengte a vrere pa reisefot nesten til stadighet. Sa rekner fogden opp de viktigste forretninger som lensmannen hadde a ta yare pa, dels delta i og dels forrette. Han skal vrere nrervrerende ved aile skatteting og aile saketing (der rettssaker av ymse slag var oppel restanseting, ekstrating i justis- og politisaker, formynderting, kompletteringssesjoner, ungt mannskaps inntegninger, vegarbeid, lokale unders0kelser, besiktigelser og taksasjoner pa kirker, felthus og andre offent- 184

4 lige bygninger. Til disse og andre slike forretninger ma han oppbyde almuen, tilholde dem a m0te, melde de motvillige eller fors0mmelige. - Han ma samle inn b0ndenes skatteb0ker til skattetingene, s0rge for at de kommer til tingstedet dagen f0r tinget sa oppeb0rslene kan bli reknet ut f0r tinget tar til. Tid etter annen skal han gi fogden melding om forefailen uorden i bygda, han skal ga presten til hiinde med opplysninger til oppsetting av manntallslister over dem som hadde a betale konsumsjonsskatt. Han skal etterlyse misdedere som har flyktet, forrette arrester og domseksekusjoner i fogdens lovlige forfall, pastevne aile justis- og politisaker, unders0ke i bygda om der. er smittsomme sjukdommer pa hester og andre kr0ter, s0rge for at slike dyr blir skutt for a hindre videre smitte, gi rapport om dette til fogden, drive inn og sende til fogden aile resterende kg!. skatter, b0ter, korn og forsterkninger, restanser, melde om samme i skiftene etter bortd0de skyldnere, forrette utpantninger og sende til fogden forretningsdokumentene, etters0ke 10pende 10sgjengere og fa dem til a betale skyldige skatter, tilvise dem tjeneste i bygda om noen vil ha dem, og melde av til prest og fogd om ordninga, unders0ke om ulovlig skoghogst i de kg!. almenninger, passe pa ulovlig brennevinsbrenning, forbudt nattel0peri, ulovlig bryilupshold, ha kontroll med skyssvesenet, isrer nar storskyss kommer pa sa alt gar riktig til, lese opp pa kirkebakken for almuen de kg!. forordninger, 0vrighets befalinger og fogdens tingbrev, transportere delikventer etter 0vrighetens foranstaltning, regulere tjenlige kvarterer til overog underoffiserer samt soldater under bataljons eksersis, bi: vane skifter, auksjoner, astedsbefaringer og andre forretninger som vedkommer sorenskriverembedet, holde formynderrulle og gi opplysning om slikt som vedkom verger og myndlinger. - Av aile slike forretninger flyter stor korrespondanse som lensmannen ma kunne foresta. - Og fogden fortsetter: «Man ser herav at lensmannen n0dvendigvis ma ha underbetjenter uten hvilket et fogderi like sa lite kan styres som et amt uten fogd og sorenskriver. Herav f0lger at dersom duelige og bekvemme personer skal kunne fiies til lensmenn, sa ma de l0nnestilstrekkelig. Bare ganske fii vil finnes i bondestanden som er skikket, og som l0nnen na er, kan en ikke vente at en 185

5 noenlunde velhavende bonde tar pa seg dette embete. Han skal jo ogsa vrere ansvarlig for de kgl. oppeborsler som han ma stille kausjon for, og ingen na om stunder kaverer lettelig for en sadan betjent dersom han ikke er vederheftig I 0vrig er det vel ingen som kjenner lensmennenes embetsbyrder og ringe 10nn bedre enn fogdene som star i noye kontakt med lensmennene og f01gelig kan ingen bedre forsta hva lensmannen b0r ha i 10nn». Fogden slutter med a uttale at lensmennene i Strinda og i Selbu som har de vanskeligste ombud i hans fogderi, hver burde ha minst 100 rdl. arlig i fast hmn foruten 20 rdl. til skyss. Som vi ser hadde en lensmann mange ting a ta yare pa, ogsa den gang. Vi finner her de fleste av de mange sosiale forgreninger som vi kjenner i dag med styrer og nemnder, stillinger, kontorer og kontorfolk. Gjerne val' det sa at nar ei sak val' ihopfl0kt sa det ble ekstra strey med a 10se den, sa fikk lensmannen ta fatt. Som eksempel pa hvordan et lite sp0rsmal kunne skaffe lensmannen stort arbeid skal nevnes: Justisrad Henrich Hornemann val' eier av % av Strinda kirker (Thomas Angells stiftelser eide %,) og hadde som sadan mot vederlag a skaffe br0d og yin til altergang. Utgiftene skuue dekkes gjennom tiendeskatten. En fjerdedel av tienden gikk til kirken. Men det var mange som ikke betalte tiende, husmenn, indel'ster og arbeidere, og av disse krevde Holtermann 6 skilling av hver arlig. Skj0nt mange av disse hadde voksne barn somogsa gikk til alters, sa ville han n0ye seg med a fa fra hver hovedperson. Ved lensmannen var hans krav gjort kjent, men det hadde ikke f0rt til noe. Sa s0ker han stiftet om ved l'ettens hjelp a fa inn 6 ski. pro ar i to ar. Lensmannen fikk i oppdrag a eksekvere og pante hver enkelt. Navneliste over skyldnerne fulgte, og del' var over 200 navn. Bare under Bakke gard val' f0rt opp ca. 30 navn. Floker av forskjellig art kunne det ogsa bli som f01ge av at sa mange byborgere hadde avlsgarder pa Strinda. Sorenskriver Hejde klager i 1777 til kongen over at byborgere som eidde avlsgarder, fikk utf0rt forretninger som auksjoner pa innbo, kmter, avling av garder m. V. i byen, og sorenskriveren mistet inntektene som han kunne ha ved slike forretninger. Del' var 186

6 den gang 76 avlsgarder, og tallet syntes a stige, for «Trondhjems By har nu fremfor tilforn st0rre begjrerlighed efter at tijiregge sig Alvs- og Lystgaarder i samme Tinglag utenfor Byen, derfor sa snart en Bondegaard bliver vacant, opkj0bes den strax af en af Byens Indvaanere til Avlsgaard». Tinglagets matrikulerte garder var den gang 221, altsa var mer enn tredjedelen blitt avlsgarder for bymenn. Han legger til at det ikke er bare de fornemste standspersoner og fornemme kj0pmenn som skaffet seg avlsgarder, men ogsa handverkere og h0kere som gjerne oppmuntret hverandre til a f01ge eksemplet. Sorenskriverens 10nn var vesentlig sportier, og han hadde av den grunn rimelig krav pa forretninger som h0rte bygda til. Men for lensmann og fogd skapte denne sammenblanding av by- og landsinteresser srerskilte vansker ved flere justis- og politisaker enn i noe annet tinglag. Fattigdommen var ogsa en arsak til mer arbeid for lensmannen, og den var visstnok sh,rre nrer byen enn i fjernere bygder. En far inntrykk av at den kunne vrere svrert star. - I 1766 var innf0rt en skatt som kaites konsumsjonsskatt, skatt av det en i aret hadde fortrert eller forbrukt. Der kunne vrere folk som ikke hadde hatt videre kontantinntekter, men de hadde da levd, altsa brukt eller konsumert noe, altsa skulle de betale skatt. De sam ikke betaite, skulle pantes. Lensmann Jacobsen kom i 1765 til GI0shaugen for a pante hos d0sgjenger» Gjertrud Jonsdatter som skulle betale 1 rdj. Men hun befant seg i en sman fattig, skr0pelig og sengeliggende tilstand og hadde ikke annet enn det barmhjertige folk ga henne. Lensmannen matte avslutte forretningen uten resultat. Der er meldt om flere slike tilfelle. En kvinne hadde saledes pantsatt sine klrer for a fa mat til sitt barn og seg sjlill. Lensmannens forretninger kunne iblant flilre ham inn i alvorlige konflikter med folk. Fogd Berg melder saledes til Stiftet at lensmann Bard Wold like inn under jul i 1775 hadde vrert hos husmann Anders Olsbakken under Wrerre gard og konfiskert 17 potter brenne Yin. Anders var av den grunn butt sa rasende at han innfant seg hos lensmannen med skjellsord, banning, trusler og slag i bordet og sa at han skulle sla lensmannen helselaus eller lemleste ham hvor han fant ham. Lensmannen vagde seg etter 187

7 dette ikke ut uten vakt, og fogden sp0r om ikke Anders b0r bli arrestert til hans sak er avgjort pa tinget. En far inntrykk av at det ikke var noen lett oppgave a vrere fogd. L"mningene var sma og ansvaret stort, og det kunne lett ga galt med 0konomien fordi arbeidet hadde vokst over hodet pa demo Tallet pa de skattepliktige skiftet stadig. Bade voksne og barn d0de, barn nadde den alder at de skulle betale skatt, tjenest~fo lk flyttet til dels ut av prestegjeldet. Alt slikt matte ajourf0res dersom skatteoppgj0ret skulle bli rett. Kammerriid Nils Coistrup som var fogd i Strinda og Selbu fogderi fra 1753 til 1767 fikk i 1764 vansker med ekstraskatt som gikk srerlig tregt inn, for de ordinrere skatter var store nok. Restansene for 2',4 ar var for Strinda tinglag 110 rdl. og for heile fogderiet 2481 rdl. Det var mange ting i fogdens redegj0relse som sa floket ut sa stiftamtmannen finner reknskapet «mislig». Andre ting kom til. Even Olsen hadde i si tid lant 10 rdl. av fogd Coistrup, men hadde som avbetaling hatt et f011 i foring fra fogden, og dessuten en sommer et par kj0r, dog saledes at fogden fikk avkastningen, bade sm0r, ost og syre. Even Olsen trodde det hele var opp og avgjort. Men en dag kommer lensmannen og tjeneren hans til R0nningsgrinden til Even Olsen, og det treffer seg da sa uheldig at Even pusler med litt heimebrenning. Brenninga var nok ikke begynt, men satsen var ferdig. Dette var ulovlig, og na var det utsikt til mulkt. Even far sa noen til a skrive brev for seg til stiftet, et brev som fortoner seg som et n0dskrik om hjelp. Han forklarer om de 10 riksdaler, om f011 og melkekj0r og nekter heller ikke at han hadde borget 1 kvarter malt til!itt brennevin som han etter tilriiding av godt folk ville ha i huset, dels til vask av sitt svake lekem og dels til n0dt0rftig vederkvegelse udi sin svakhet. Han slutter: «Niidige herre! Se dog til meg og min meget fattige hustru med et beskjermende 0ye imot denne var mektige forf0iger». Coistrup svarte overlegent pa dette skrivet som han fikk til uttalelse, men han ble kort etter suspendert, og Henrik Helkan ble konstituert. En seinere fogd i Strinda, Jon Berg, far og arbeide med reknskapene etter Coistrup. I 1775 skriver han til stiftet at Coistrups uoppgjorte reknskap er sa uetterrettelig og innviklet at det ville ga med lang tid f0r det ble avsluttet. Det 188

8 ble et stort arbeid med vidl0ftig korrespondanse, og han matte ha 200 rd!. for arbeidet. Disse penger ville han ha av Colstrups bo og deponert pa et sikkert sted. 80m ny fogd ble av kongen tilsatt M. 80rensen i Han hadde f0r vrert fogd i Telemark i8 ar og ved rentekammeret s0nnafjels i 5 ar. I 1775 ble han flyttet over til 8unnm0re, og da ble Jon Berg fogd og ble i denne stilling til sin d0d i Han hadde f0r vrert kst. fogd i Orkdal og pa Indemy. Han eide garden Blakli hvor han bodde, mens 80rensen hadde bodd pa Refset. En far inntrykk av at Berg har vrert en mer enn alminnelig dyktig og samvittighetsfull mann, og det ble nok av oppgaver i hans funksjonstid. 80m alt nevnt ble fogden oppnevnt av kongen, etter innstilling av rentekammeret og stiftet. En Iensmann derimot ble tilsatt av fogden, gjerne i samrad med sorenskriveren, men med endelig godkjenning av stiftet. En fogd kunne ogsa sette en lensmann ut av stilling nar han fant ham uskikket. Den 4. mai 1761 meldte saledes N. Coistrup til stiftet at Iver Olsen ikke kunne betroes a forrette som Iensmann, og J0rgen Jacobsen, Lademoen, var tilsatt midlertidig. Han hadde vist seg skikket, hadde skrevet under edsformularen og var sa tilsatt som virkelig lensmann. Na s0kte fogden om godkjenning. Den kjente biskop J. F. Gunnerus kom ikke sa godt ut av det med Iensmannen. Han skriver til stiftet den 31. februar 1763 at lensmennene alltid hadde vrert sa h0flige bade her og andre steder at de hadde ordnet med den Iovlige friskyss for biskopen. Jacobsen hadde imidlertid sagt nei til han fikk palegg fra stiftet. Biskopen matte ha 5 hester med 4 greier og langslede pa hans gard Berg neste morgen kl. 6 presis, for han skulle pa visitasreis til Innherred. Biskopen ber om at lensmannen far det n0dvendige palegg, og han matte ogsa ordne med skyssen pa neste skyss-skifte. Det ser ut til at det i siste delen pa 1700-tallet blir stilt st0rre krav til administrasjonen. 8rerlig har fogd Berg ryddet opp med omsyn til Iensmennene og vii ha noen av dem fjernet. Han 189

9 skriver til stiftet at lensmannen i Buvik er ukyndig i sine forretninger og er ikke fri for drukkenskap. Han er ufordragelig, fogden hadde vrert brydd med ham ogsa pa tin gene. Lensmannen i Klrebu er en svak mann og ukyndig i forretningene. Han kan ikke skrive. Lensmannen po. Leinstrand er meget simpel i sine forretningel'. Fogden vii ha disse tre lensmennene utbyttet. Stevnevitner. Lensmann Ole Andreas Wold (s lnn av Bard Wold) skriver til stiftet 5. februar 1800 at de to stevnevitnene som han hadde, nemlig Ole Jensen Hoeggen og Arnt Olsen Loholt hadde sagt fra seg vervet som f llge av alderdom og svakhet. Lensmannen opplyser at pa Strinda er meget fa b lnder som kan lese og skrive so. han rna ei heil mil bort for a finne menn som kan el'statte de to. Nrermere byen er bare eiere av avlsgarder, byfolk som han ikke hadde adgang til a fa oppnevnt. Han holder fram at det rna kunne treffes en ordning sa eiere av avlsgarder kunne bli nevnt opp til stevnevitner. Sorenskriver Koefod st lttet lensmannen i dette forslaget. OpplfJp. I begynnelsen av mars 1796 lastet et skip korn og mel fra kj lpmennene Lorch og Sommer. Lasten skulle til Kristiansund. Imidlertid val' det rykte spredt ut at lasten skulle f lres ut av landet, og dette satte sinnene i brann. De krevde at kornet og melet ble tatt i land igjen, men dette ble nektet. Da kom det til veritabelt Oppl lp, og folk gikk til aksjon for med makt a ta varene i land. - Saka ble rapportert til kongen, og det kom streng ordre tilbake undertegnet Christian Rex med palegg om ved en kgl. kommisjon a unders lke saka grundig og del' etter d lmme de skyldige til vedb lrlig unngjeldelse og straff etter loven. FOGDER I STRINDA FOGDERI Fogdinstitusjonen gar so. langt tilbake i tida som til omkring ar 1400 og kom til a yare i omtrent 500 ar. Fogdene avl lste de kongelige sysselmenn som bl. a. hadde a kreve inn de kgl. oppeb0rsler, og som val' formenn po. herredstingene. Men her skjedde etter hvert en forskyvning. Stormennene fik etter hvert mer 190

10 \., ;,, makt, srerllg aa lensnerrene. uite!lkk de orane seg noksa TrItt med omsyn til de kongelige skatter og oppeb0rsler som gjerne ble betalt til kongen med en fast ariig avgift. Dersom kongen var blitt skyldig en st0rre sum til en stormann, kunne det bli ordnet sa at stormannen ble lensherre over et eller annet len og da gjerne uten a svare avgift til kongen. Han fikk forieningsinntektene «kvitt og fritt» som avbetaling pa gjeld. Det er klart at i slike tilfejle blir fogden ikke kongelig embetsmann, men en funksjonrer under lensherren. Fogdenes stilling ble da enten kongejig idet fogden savel som lensherren sto under kongelig kontrojl med omsyn til oppeb0rslene, eller de var lensherrenes funksjonrerer nar lensherren ikke hadde plikt til a legge fram for kongen reknskap for oppeb0rslene. A finne navna pa aile de som har vrert fogder i Strinda fra omkr (1409) lar seg na ikke gj0re. Vi kommer ikke lenger tilbake enn til midten av 1600-tallet. Det er heller ikke alltid lett a avgj0re tra hvilket ar og til hvilket ar en mann var fogd. Vi tar her talla sa n0ye som vi kan. Christen S0frensen i 1648, Jacob Rasmussen fra 1649, S0fren Anderss0n fra 1657, Hans Edvardsen fra 1662, Mads Tybring fra 1686, Andreas Krag i FOT Strinda og Selbu: Sylvester Bjerregard Han ble suspendert ved overhoffrettsdom 1727 og fikk avskjed i Han s0kte i 1739 om a bli skoginspekt0r nordafjels. Stiftamtmann Bentson ville imidlertid ikke godta vilkarene, og det eneste han og hans hustru som begge var gamle folk, fikk a leve av var en pensjon pa 20 rdl. som hans ettermann i fogdembetet matte betale. Hans Augustinussen fra 1731 (kst. fra 1727). Han d0de i embetet pa garden Leirbrua 63 ar gammel. Etter sokneprest Angells opplysning er han gravlagt ved Frue kirke. Hans datter Inger Elisabeth ble gift med Albert Hysing som ble kst. i embetet i Han ble seinere fogd i Salten. Johan Wedege fra Han kom til Strinda ifra Finnmark og ble flyttet over til Nordm0re i Nils Coistrup fra Han kom i kassamangel og ble suspendert. Henrik Helkan var kst. i Bogardt var fogd i kort tid og fikk som f01ge av alderdom avskjed i 1768 med 50 rdl. i pensjon som ettermannen fikk a be- 191

11 tale. Mads S0rensen fra Han ble flyttet til Sunnm0re i Kammerrad Jon Berg fra Han hadde tidligere vrert kst. fogd i Orkdal og pa Inden,y. Han d0de i embetet i Trondheim i Han eide garden Blakli i Strinda. Andreas Richter var kst. i kort tid i Peder Munthe Bull fra 1813 til 1818 og ble da fogd i Romsda!. Han var ved regjeringens resolusjon av 15. desember 1815 suspendert og satt under tiltale som f01ge av en strid med stiftamtmannen. Var en tid revisor til han ved h0gsterettsdom i 1817 ble satt inn i sitt embete igjen. Den fornrermelige skrivematen mot stiftamtmannen ble kjent uriktig, og Bull matte betale 20 spd., men han ble for 0vrig kjent fri for videre tiltale. Han var valgt til stortingsmann, og mens han var pa stortinget, var eksaminert jurist Timme kst. fogd. Johan Nicolai Klingenberg fra 1818, Anders Bernhoft fra 1838, Johan Stub fra 1883, Andreas Thaulow Petersen fra Han var tidligere fogd i Stj0r- og Vrerda!. I 1902 var embetet ledig. H. Wesenberg var sekretrer og kst. fogd fra If!. lov av 21. juli 1894 og kg!. res. av 20. nov skulle fogdembetene inndras ved ledighet og amtskassererstillingen skulle komme i steden. Den f0rste amtskasserer i S0ndre Trondhjems Amt (S0r Tr0ndelag fylke) var Anders Nilsen Samdahl fra LENSMENN I STRINDA Lensmannsinstitusjonen er av gammel dato i landet vart, ca. 700 ar. Som det tidligere er gjort rede for, er og var lensmennenes oppgaver mangeartet. I det sivile liv var det ingen stand som kom nrermere folket enn lensmennene. De var sivilforvaltningens ytterste forpost. Vi tar med her navnefortegnelse over lensmenn i Strinda gjennom omtrent 200 ar og nevner da f0rst Iver Hagebachen som var lensmann til Han ble avl0st av Bard Wold som var lensmann til 1792 da han tar avskjed til fordel for sin s0nn Ole Andreas. Bard Wold fortsetter i lang tid som skyssskaffer og bygdeprokurator. Han var en overmate dyktig skysskaffer i en vanskelig tid (Voids minde har tatt navn etter ham). S0nnen O. A. Wold matte forlate sin stilling i 1820 som f01ge av 192

12 0konomiske misligheter. Han ble etterfulgt av Hans P. Fyhn som var lensmann til Etter ham kom Anton Julius Sand til 1880, Georg Fredrik R0nning til 1890, hvoretter still ingen var ledig i 3-4 ar. Fra 1893 kom Peter John Amundsen. I 1901 var stillingen igjen ledig til J ohan Christian Dahl ble tilsatt. Han var lensmann til 1921 da Arne Dahlbach ble tilsatt. Dahlbach som var f0dt i 1883 var kst. lens mann i Sparbu , f0rstebetjent ved S0ndre Trondh. fylkeskontor , lensmann i Klrebu til Lensmann Dahlbach 1921 og ble lensmann i Strinda fra 25. juni Det kunne vrere av interesse a flo. med her en oversikt over de gj0remal som en lensmann av i dag har a ta yare pa og som sammenlikn;ng vise til stillingen i Men ved a ga igjennom innstilling i denne sak av en komite som var nedsatt av finans- og tolldepartementet, og som ble avgitt i 1936, finner vi at arbeidet er sa mangeartet at det ikke kan reknes opp her av omsyn til plassen. Det far vrere nok a nevne at det som gar inn under stillingen, og som lensmannen har fast 10nn for, er reknet opp i en mengde punkter. Vi kan likevel notere at i 1935 var utstedt 9539 attester av forskjellig slags. Statsskatt ble innbetalt av 2720 skatteytere. Men lensmannen har ogsa en heil del gj0remal som han har srerskilt godtgj0relse for. Disse gj0remal er oppf0rt i 31 punkter med tildels en mengde detaljpavisninger under enkelte punkter. Slfind~ Bygdtbok

13 TINGSTEDER OG TINGHOLD R0nningen var i lang tid tingsted for Strinda. Det blir sa flyttet til Kvammen visstnok i fogd Colstrups tid. Han var fogd fra 1753 til 1767 og bodde pa Kvammen. B0nder fra Innstrinda (Hommelvik, Malvik og Mostamarka) skriver til stiftet 9. november 1765 at Kvammen var sv31rt uh0v~lig som tingstad, for den la i ytterste kanten av tinglaget, og de fra Innstrinda hadde opp til 3% mil til tingstaden. Som rimelige steder nevnte de Ranheim hvor det var to oppsittere, Povel og Niels Ranum, eller ogsa hos lensmann J 0rgen Jacobsen pa Lademoen eller ogsa pa den gamle tingstaden R0nningen. S0knaden var skrevet under av 6 mann, aile med stempel i stedet for vanlig skrift. Fogden fikk s0knaden til frasegn. Nils Colstrups fullmektig Langlund tar s0knaden sv31rt unadig opp og tilbakeviser det meste av det som er sagt som usannhet og dumdristige pastander, men slutter likevel med at de i et hvert fall ma fa holde det kommende vinterting pa Kvammen da han na ikke hadde tid til a finne et h0veligere sted. Da tingrutene ble sendt ut i 1771 var Lademoen f0rt opp som tingstad for Strinda. Den 9. april 1778 sender fogd J. Berg og sorenskriver Heide til stiftet en redegj0relse for det arbeid fogd og sorenskriver na hadde a utf0re. De sier: Det er en bekjent sannhet som den daglige erfaring bekrefter at de folkelige embetsforretninger i de siste 20 ar i aile stender, men fornemmelig i den borgerlige, merkelig er tiltatt og auker daglig. Den viktigste arsak hertil er at hans majestets jordgods fra 1754 er blitt solgt og gatt over pa private hender og at akerbruket har tiltatt. Ti fra den tid er fogdrekneskapene og de kongelige oppeb0rsler og andre forretninger blitt meget vidtl0ftigere enn f0r, og fra denne tid er ogsa aile tingforretninger bade for fogden og sorenskriveren hvert ar V31rt i sterk auking. Skattetingene for Strinda tinglag vil na Yare 4 a 5 dager mens de f0r varte 1 a 2 dager. Herav f0lger at de tingholdspenger som var fastsatt for 60 ar sia og har v31rt betalt av hver gardbrukende mann med

14 ski., ikke rekker til na lenger. Den gangen var ogsa levnetsmidlene ring ere enn na. Det er stadig klager fra tingvertene over godtgj0relsen og det til tross for at tingpersonalet a v egen kasse hver for seg betaler 2-3 a 4 rdl. for a kunne fa rimejige levevilkar under tingarbeidet. Samme dag sender fogd og sorenskriver en s0knad om kongejig godkjenning av en ordning som de var blitt enige med b0ndene om. Den gikk ut pa: 1. Det skulle bji faste tingsteder i hvert tinglag mot en fast arlig godtgj0ring. Tinget sku lie vrere knyttet til vedkommende gard uten omsyn til hvem som eide garden. Tingverten hadde plikt t il a la rettsbetjentene fa fritt opphold. 2. Tingholdsl0nnen skulle fastsettes en gang for aile. 3. Tingvertene skulle ta imot aile ordinrere og ekstraordinrere ting for den fastsatte godtgj0ring. Tinghusa skulle de holde ved like, og var der for lite hus, matte de bygge til uten ekstra vederlag. 4. Lensmennene skulle ha fritt tinghold. 5. Dragonutrederne skulle i likhet med lregdsb0ndene (de som hadde soldater i forlegning) ta del i tingholdet imot at lensmannstollen skulle falle bort. Tingholdsutgiftene etter denne ordning vi1le stige med 13 ski. pro gardbrukende mann (i ti1legg til de 16 skl.). Tingholdsutgiftene for Strinda skulle bji 40 rdl. pro ar. I 1797 ble det fastsatt at det skulle bli ting hver maned. KRISTIANSTEN FESTNING Etter 1660 ble det noe planmessig arbeid med landsforsvaret, ikke minst her i Tmndelag der pakjenninga hadde vrert stor. F0rst og fremst gjaldt det a fa Munkholmen so. sterk som mulig, og en mengde stein ble f0rt over til holmen fra H0vringen. Munkholmen skulle da vrere festningen som forsvarte byen fra sj0sida. Po. landsida var det noen sma skanser po. Vindm0llehaugen eller Svenskehaugen - nrer vindm01la po. M01lenberg - ellers ingen ting. I 1681 hadde Trondheim en svrer brann. Kristian den 5. sendte generalmajor J. C. D. Cicignon nordover for a lede arbeidet med planlegging og nyreising av byen. Han tok seg ogsa 195

15 av aroeluec pa lvlunknolmen..ue to SKansene pa Vlnam0uenaugen ble utbedret og fikk navnet 0vre og N edre M0llenberg skanser. Et nytt festningsverk ble pabegynt i Smaberga. Dette fikk navn etter Kristian den 5. og ble kalt Kristiansten festning. Denne festninga var opprinnelig oppf0rt i to deler, Hovedfestninga og Bastionen, og omgitt av palisader. Arbeidet gikk for seg i mange ar. Stein ble fraktet fra Steinviksholm og forment Jig ogsa fra H0vringen. B0nder fra heile Strinda fogderi fikk pal egg om a bringe fram stein, t0mmer, sand og vatn, et very som.de ugjerne men n0dtvimgne matte ta pa seg. Sreriig byrdefullt ble det for dem som bodde langt unda. Utbedringer og tilbygninger skjedde pa 1700-tallet. I 1715 hadde festninga 7 batteri med 43 kanoner. I stortarnet var i f0rste etasje kommandantbojig, og i etasjen over var kanonlavetter. Da Armfeldt rykte mot byen i 1718, 10. her 1000 mann under oberst MUienpfort. I en betenkning av 1760 ble om Kristiansten festning uttalt at den ikke var til noen nytte som festning, for den Ia so. langt fra byen at en fiende kunne marsjere gjennom Bakklandet og over brua uten at den ble sett fra festninga. I 1815 ble Kristiansten Iagt ned som festning. Ved byutvidinga i 1846 kom Kristiansten inn i byen. MILITlERE SP0RSMAL Etter Armfeldts tog over Strinda i 1718 hadde det her nord ikke vrert noen trusel mot freden. Men fra slutten av tallet var det uro i Iuften. Ludvig den 14. hadde ved sine krjger skapt gjrering i Vesteuropa og ved sin 0dselhet f0rebudd den statsomveltning som kom seinere. I 1770 ser vi at sp0rsmalet dragonhester var drfilfta. Fogd S0rensen skriver til stiftet at her er fa garder sam kan holde stutteri og at prisene pa hester har steget sterkt pa et ars tid. Hestene i Strinda er alminnejig for sma til dragonhester - 2% til 21/16 alen. Her rna saledes kj0pes mange dragonhester fra andre fogderier. Fogden synes det er galt at ikke all utf0rsel av hester er forbudt. Det blir heist til det at de beste gar ut av landet. 196

16 I, Hvor stort behovet for artillerihester var, far vi et inntrykk av ved et skriv fra fogden til stiftet av 23. september Det gjaldt artilleri- og trosshester som fogden fra sitt fogderi (8 lensmannsdistrikter) skulle ha inn til byen til besiktigelse og taksasjon. I alt forlangte han innbrakt 150 hester. Fogderiet hadde bare 132 registrerte artillerihester (fortegnelse av 26. mai 1791) sa her matte skaffes noen hester som ikke var registrert for hreren. Varder. Fogd J. Berg som bodde pa Blakli skriver til Stiftamtmann Koren 1. august 1785 at det var satt opp varder pa Tillerasen og Solemsasen og at disse kostet 26 rdl. 84 ski. I Selbu og Tydalen var ogsa satt opp 4 nye varder. I skriv fra fogden av 31. mars 1801 ser vi at de nermeste varder i Strinda fogderi var Ladehammeren og Solemsasen, begge i Strinda tinglag, Grakallvarden i Bynes tinglag, yarde pa Vattlifjellet mellom Buvik, B0rsa og B0rseskogn, og likesa pa Vassfjellet mellom KlrebiI og Gauldal. B0ndene hadde plikt til a sette i stand vardene. Da Jon Tanem hadde fors0mt dette arbeidet, fikk han en bot pa 2 lodd s01v eller 1 rdl. Fogden skriver til stiftet 17. mars 1801 at Bynes hadde fatt piilegg om ii bygge en yarde pii Follefodneset, mim lensmannen pa Byneset hadde opplyst at stedet h0rte byen til. Det Iii pa Klemetsaunet som h0rte under byen. Bynes hadde varden pii Griikallen. Vaktholdet ved vardene ble ordnet pa den maten at husmenn ~om bodde i nrerheten, tok pa seg dette mot godtgj0ring. Ved varden pa Ladehammeren skulle husmenn pa Lade passe. Dette vaktholdet tok til 28. mars Dagvakta skulle ta til fra kl. 5 morgen til kl. 8 om kvelden til en 10nn av 1 ort og 8 ski. og nattvakta fra 8 kveld til 5 morgen for 1 ort og 12 ski. Vaktmannen sku lie ha et godt gevrer og 40 skarpe skott. Solem vedvarde hadde dagvakt og nattvakt av husmenn under Vrere og Ranheim garder. - Det var lensmann Wold sam hadde truffet denne ordninga, og fogd Berg hadde godkjent den. Den 5. november samme aret foreslar fogden for stiftet at vardevakta blir opphevet fordi dagen da var sa kort at vardene 197

17 ville vrere av liten nytte, dog kanskje med unnatak av Tydal som Jigger sa nrer den svenske grensa. F or 1812 er der oppgave over det vardene kostet det aret. Til Ladehammeren var kj0rt 36 lass ved a 2 I'd!. og til Solem 24 lass ved a 1 I'd!. 2 ort. Hertil kom diverse arbeid med oppstabling. Samlet utgift med de to vardene i rdl. KanonhWl og t ezthwl. General G. F. v. Krogh skriver til stiftet 28. januar 1797 at kanonhuset pa ekserserplassen pa Lademoen ma ha nytt tak av teglstein og ny bordkledning. Dessuten melder han at telthuset som star ved Lade kirke, er befengt med mus, og det er ogsa for lite Sa han foreslar at et nytt og st0rre telthus blir oppf0rt pa et h0veligere sted, og han bel' om at sivile embetsmenn rna ta seg av saka. Materialene vil bli a betale av kongens kasse, men arbeidsl0nnen vil komme pa almuen. Allerede i september kunne lensmann Wold melde at han hadde gitt laveste tilbud pa kanonhuset tils. 41 rdl. og arbeidet var utf0rt og godkjent. Lensmann Wold tok pa seg a f0re opp det nye telthuset for 456 rd!. lnnkvurtering uv soldater. Lademoen val' ekserserplass for det. Strindenske Compagni», Det hadde en styrke pa 100 mann, men hvert 4. ar val' det bataljonssamling, og da var 600 mann samlet i 8 dager. - Da Lade og Ringve val' dragonkvarterer, ble det ikke innkvartert infanterisoldater del'. R0nningen og Dalen var faste innkvarteringssteder for disse. Men nar det val' bataljonssamling, val' en stor del soldater innlosjert hos husmenn pa Lademoen uten erstatning til husmennene. - I skriv til stiftet av 23. mai 1800 ble holdt fram at husmennene burde ha minst 1 ski. Pl'. d0gn for innkvartering og skade som de led ved a fa gras trampet ned m. v. Det ble sa arbeidet ut en fullstendig innkvarteringsliste under bataljonssamlingene. Vi skal bare nevne her at Strinda kompani pa 100 mann ble innkvartert hos lensmann Wold, og Melhus infanterikompani pa 100 mann ble innkvartert pa R0nningen. De andre kompaniene ble gjerne fordelt pa flere garder. Vi skj0nner at det ikke ble srerlig rommelige forhold, men det var jo sommers dag. I fikk Wold en paskj0nnelse pa 50 I'd!. for sitt arbeid med innkvarteringen. 198

18 Som kjent hadde Norge krig fra 1807 til Danmark Norge sto den gang pa Napoleons side og hadde som fiende bade England og Sverige. Med den avstand det var mellom Norge og Danmark, var Norge vesentlig overlatt til seg sj"'l. Krigsfaren hadde lande!: hengende over seg ogsa. f0r Fogd Berg skriver saledes til stiftet 10. februar 1801 at det var vanskelig for ham a ta imot soldater «i tilfelle av et fiendtlig innfall som befryktes». De var altsa da begynt a trekke soldater inn til byen og Strinda fra bygdene lenger borte, og vinters dag matte de ha ordentlig losji. - Noen dager seinere, 2. mars, skriver fogden og roser <dregdsb"'nder» i Selbu fordi «de hadde utmerket seg ved en sann menneskekjrerlighet ved a tildele sine lregdssoldater pa deres marsj ned til byen, noen levnetsmidler uaktet nrervrerende dyrtid». Fogden gjorde dette kjent for de andre lregdsb0nder i fogderiet og hapet de ville f01ge dette prisverdige eksemplet. Det som har mest interesse na er at forholdene allerede fra nyttar 1801 var sa utrygge at soldatene ble innkalt fra forlegningen ute i distriktene for a vrere samlet i og nrer byen. (Vi kan jo holde dette sammen med hendingene pa. K0benhavns red. 2. april 1801). Kornforsyningen her oppe synes den gang a ha vrert god. Stif~et fikk en lenger utgreiing fra K",benhavn av 5. juni, og der blir det holdt fram at det for kongens rekning var magasinert mye korn bade i Bergen og i Trondheim. Magasinleie, svinn og tilsyn kostet mange penger. De meiner at det heist b",r selges en del av dette kornet. Det var kj0pt inn av norske kornhandlere eller sendt opp av danske kornhandlere, men for kongens rekning. Det blir ogsa nevnt at det var bedre om det var opprettet bygdemagasiner, og at hver bygd i gode ar la korn til side. Frivillig borgerkorps ble satt opp i Fogd Berg fikk ordre om a avsta sine to kontorister til dette korps. Fogden svarte at bade han og kontormennene sa gjerne ville gj0re hva de kunne for landet, men sa overlesset som hans kontor var med arbeid, var det heilt umulig for ham a avsta sin kontorhjelp. Vapenting var av lensmann Wold etter palegg av fogden 199

19 holdt pa Lademoen, og fogden melder til stiftet at de fleste av almuen mangler krutt og kuler, noe som enhver mann etter loven skulle ha. Men ikke bare det, det viste seg ogsa at unge husmenn og ledige karer som nettopp var ferdig med aktiv krigstjeneste, ikke hadde andre vapen enn spyd og 0ks. Fogden foreslar at slike unge karer enten far lane ut fra arsenalet i Trondheim vanlige skytevapen sa de fikk gj0re seg kjent med disse, eller ogsa fa kj0pe dem til billig pris. Kanonbater. Stiftamtmannen hadde straks inn under jul i 1907 sendt skriv til fogdene om a fa inn penger til kanonbater. Saka var reist av general von Krogh. Fogden skreiv straks til alle prester og lensmenn i Strinda fogderi og ba om at alle som kunne, matte hjelpe til med dette. Det gikk imidlertid tregt. I april 1808 kunne fogden sende inn til stiftet 118 rdi. 66 ski., nemlig fra Klrebu 65 rdi. og fra Strinda 53 rdi. 66 ski. Noen dager seinere fra Leinstarnd 18 rdi. 72 ski. og fra Selbu 31 rdi. 44 ski. H(!)yleveranse. Ved kgl. res. av 5. mai 1751 og av 2. juni 1774 var Strinda presteg.ield palagt a holde i beredskap 290 skippund h0y for kongelig rekning. Lensmannen hadde a kontrollere. Det viste seg imidlertid a vrere vanskelig med denne kontrollen. Nar varen kom, og varknipa meldte seg, sa kom h0yet bort tross all kontroli. Av den grunn foreslar fogden for stiftet i skriv av 3. januar 1808 at sa alvorlig som tidene na var og krigen var ij full gang, burde h0yet samles inn og magasineres, og dette burde da skje pa en tid da h0yet var tilstede. Skulle det ikke bli brukt av militrervesenet, kunne det bli solgt i byen. Kystvernet. Fogd Berg hadde fiut i oppdrag a utnevne kystvernanf0rere og seksjonsanf0rer i Strinda fogderi. Oppnevnt ble: Regimentskvartermester Finne til kystvernsanf0rer og Bredal pa Lade og Schive pa Eisreter til seksjonsanf0rere. I september 1908 gj0r fogden kjent at koner og barn til soldatene skulle m0te hos ham for a fa fastsatt et daglig bid rag av penger som var bevilget. Her nevnes 2 og 1 skilling daglig. Det blir meldt om varemangel. Fogden skriver i 1808 at han snart er fri for papir, og i 1811 mangler han vadmel til dragonmunderinger. Dragonutrederne i Strinda fogderi skulle levere 8 alen vadmel pro dragonkvarter, men slikt t0y var na 200

20 ikke a fa for penger. Det berodde pa sankthansmarkedet om det da kunne bli ei rad. Det knep ogsa om penger. Fogden skulle ha godtgjort for ekstraordinrere embetsutgifter pa 126 rdl. som det gikk seint a fa inn. Han skriver at star den regel fast at en arbeider er sin 10nn verd, sa b0r ogsa den som tjener staten, fa 10nn etter fortjeneste, skj0nt dette skjer sjelden, sier han. REISELIV OG REISEORDNINGER Reiselivet pa 1700 og 1800 tallet kan vi sj0lsagt ikke holde sammen med reiselivet av i dag. Men inne ved et sentrum som Trondheim ble det likevel en del, og sa tungvinte som aile reisemidler var den gang, skaffet skyssen administrasjonen et stort arbeid. Det ser forresten ut til at reiselivet har vrert i sterk vekst i siste halvdel pa 1700-tallet. Det kommer nemlig i denne tidbolken opp sa mange ul0ste sp0rsmal, og reiseordningene er stadig under utbedring. Vi rna ga ut fra at aile reiser pa den tid var n0dvendige. Det var vel ingen som tok ut pa lystreiser, eller i aile fall svrert fa. Det var embetsreiser av sivile 0vrighetspersoner, av geistlige eller av militrere som matte reise pa embets vegne. Sa kommer hertil forretningsreiser, og en stigende reisetrafikk skyldes nok heist disse. Det rna henge sammen med framgang i nrerings- og handelslivet. Geistlige, militrere og sivile 0vrighetspersoner hadde rett til friskyss av b0ndene. Denne friskyssen er en gammel ordning. Den fikk sin sterkeste utforming i Erik Magnusens tid omkr. 1300, og den var ofte til stor ulempe og sterk tyngsel for b0ndene. Der var tider da denne friskyssen ogsa var misbrukt. For andre slags reiser, forretningsreiser osv. matte det betales etter fastsatte takster, og denne skyssen kaltes betalingsskyss eller pengeskyss. All skyss tillands og tilvanns matte bringes inn under faste former. Srerlig gjelder dette de reiseruter som var sterk est trafikert. Langs slike linjer ble ordnet med skysskifter som ble styrt av en skysskaffer, og som til en hver tid hadde pa kortest mulig varsel a holde skyss parat. At dette ofte kunne bli byrdefullt og vanskelig, sier seg Sj01. Mellom skyssikftene var det som regel1 til 1% mils veg. Pa skysskiftestedene kunne 201

21 ikke a fa for penger. Det berodde pa sankthansmarkedet om det da kunne bli ei rad. Det knep ogsa om penger. Fogden skulle ha godtgjort for ekstraordinrere embetsutgifter pa 126 rdl. som det gikk seint a fa inn. Han skriver at star den regel fast at en arbeider er sin 10nn verd, sa b0r ogsa den som tjener staten, fa 10nn etter fortjeneste, skj0nt dette skjer sjelden, sier han. REISELIV OG REISEORDNINGER Reiselivet pa 1700 og 1800 tallet kan vi sj0lsagt ikke holde sammen med reiselivet av i dag. Men inne ved et sentrum som Trondheim ble det likevel en del, og sa tungvinte som aile reisemidler var den gang, skaffet skyssen administrasjonen et stort arbeid. Det ser forresten ut til at reiselivet har vrert i sterk vekst i siste halvdel pa 1700-tallet. Det kommer nemlig i denne tidbolken opp sa mange ul0ste sp0rsmal, og reiseordningene er stadig under utbedring. Vi rna ga ut fra at aile reiser pa den tid var n0dvendige. Det var vel ingen som tok ut pa lystreiser, eller i aile fall svrert fa. Det var embetsreiser av sivile 0vrighetspersoner, av geistlige eller av militrere som matte reise pa embets vegne. Sa kommer hertil forretningsreiser, og en stigende reisetrafikk skyldes nok heist disse. Det rna henge sammen med framgang i nrerings- og handelslivet. Geistlige, militrere og sivile 0vrighetspersoner hadde rett til friskyss av b0ndene. Denne friskyssen er en gammel ordning. Den fikk sin sterkeste utforming i Erik Magnusens tid omkr. 1300, og den var ofte til stor ulempe og sterk tyngsel for b0ndene. Der var tider da denne friskyssen ogsa var misbrukt. For andre slags reiser, forretningsreiser osv. matte det betales etter fastsatte takster, og denne skyssen kaltes betalingsskyss eller pengeskyss. All skyss tillands og tilvanns matte bringes inn under faste former. Srerlig gjelder dette de reiseruter som var sterk est trafikert. Langs slike linjer ble ordnet med skysskifter som ble styrt av en skysskaffer, og som til en hver tid hadde pa kortest mulig varsel a holde skyss parat. At dette ofte kunne bli byrdefullt og vanskelig, sier seg Sj01. Mellom skyssikftene var det som regel1 til 1% mils veg. Pa skysskiftestedene kunne 201

22 ogsa opprettes gjestgiverier hvor de reisende fikk mat og drikke og gjerne ogsa losji. For a fa kg!. bevilling til a holde gjestgiveri matte vedkommende betale en avgift til den kongelige kasse. Denne avgift ble fastsatt pa forhand av skj0nnsmenn som naturligvis la reisetrafikken til grunn for sin vurdering. Vi kan derfor pa grunnlag av denne skatt gj0re oss opp ei meining om trafikken. Pa vegen innover langs fjorden hal' vi det f0rste skysskiftet med gjestgiveri i Malvik pa Haugan. Hertil kom folk fra Stj0rdal, fra Indemy, Vrerdal, Namdal m. v. ofte med bat til Haugberget, eller de kom landevegen. Reisetrafikken kunne her vrere stor, srerlig i marketstidene. Mens gjestgiverskatten kunne vrere 1 it 2 I'd!. pa andre gjestgiverier, varden her satt til 4 I'd!. Av andre trafikkarer kan vi nevne en fra Orkdal til byen. Var det vanskelige vrerforhold til Sj0S, kom folk over land fra Molde og Kristiansund. Fra Orkanger reiste de sj0vegen eller landvegen til Trondheim. De som kom sj0vegen, tok gjerne opp pa Flach som val' et gammelt skysskiftested med gjestgiveri. Til Flach k6m ogsa oite reisende fra R0dberg. De som reiste landvegen fra Orkanger, kom over Byasen ved Leirbrua. Her val' skysskifte, og her val' gjestgiveri med krohold. Over Leirbrua gikk ogsa en ferdselslinje fra Melhus. I det egentlige Strinda skal vi nevne «Nyebryggen» ved Devlebukta. Her val' gjestgiveri med kro (brennevinssalg) og rett til a brenne. Fogd Coistrup uttalte seg i 1760 om krohold i tilknytning til gjestgiverier, og han arbeidde ut et forslag for sitt fogderi som ser saledes ut: l. Bynes tinglag beh0ver 2, arlig avgift it 2 I'd!. 4 I'd!. 2. B0rsa 3,» 2» 6» 3. Skogn 1,» 1» 1» 4. Buvik 1,» 1» 1» 5. Leinstrand 2,» 3» 6» 6. Tiller og Klrebu 2,» 2» 4» 7. Strinda 3,» 4» 12» 8. Selbu 4,» 2» 8» Tils. 18, brennerier, a vgift 42 I'd!. 202

23 Fogden legger til at dette er det som skulle vrere forn0dent i hans fogderi. Skysskafferne var pliktige til a tilsi skyss til nrermeste skysskifte enten det var til lands - hesteskyss - eller til vanns - med bat. Tilsielsen gikk etter faste regier, og de som ble tilsagt, kunne ikke unnsla seg. Oppfylte de ikke sin plikt, ble det mulkt, 1 it 2 rdl. Det var ikke alltid lett a ordne med skyssen i ei bygd, og det ble i blant en fiendtlig holdning mellom skysskafferen og skyssb0ndene. Derfor var det vanskelig a fa b0nder til a vrere skysskaffere. Saledes strevde Eschil Olsen Haugan i lang tid med a komme fri fra sitt ombud, men etter forordningen kunne en mann bli piilagt a ta ombudet, han kunne saledes ikke uten videre si det fra seg. - En sadan stilling var 10nnet. Eschil hadde saledes 16 rdl. arlig, og da han syntes at dette vor for lite, ble 10nnen satt opp i 24 rdl. Da han sa syntes at han var blitt for gammel til a renne rundt i bygda for a tilsi skyss, sa fikk han en gutt som derved ble fritatt for krigstjeneste, til dette arbeidet, og han kunne dessuten hjelpe til med gardsarbeid. Likevel ville Eschil stadig bli fritatt, og det var jevnlig forhandling og ikke lite briik omkring dette skysskafferstedet. Skysskafferen skulle ha liggende reiseprotokoll der de reisende skulle skrive navna sine, og her kunne de ogsa klage om det var noe som de var misn0gde med. Da denne boka skulle legges fram pa tinget hvert ar, var det ikke gildt a fa klage i boka. Det gikk ikke bedre til enn at Eschil fikk klage i boka, og derfor glemte han av a ta den med til tinget i 2 ar. Tredje aret minte lensmannen ham sa kraftig om boka at den kom med, og det viste seg da at der var flere klager som var f0rt inn. Vi tar med en: Den 19. august 1796 har agent Brodkorb og prokurator Lie m. fl. gjort denne merknaden: «Ole Malvigs Dreng m0dte paa Haugum efter tilsigelse med en pengeskyds - Hest og Ridesadel til Jomfru Greger; men da Lie, for at tjene Jomfruen som hadde redet henved 16 mil, tilb0d hende hans Kariol, vregrede Drengen aldeles, efter Anmodning at spende Hesten for Kariolen, hvorover Lie maatte for- 203

24 maae en anden til at skydse. Imidlertid blandet Eschil Haugums kone sig i Disputen og det med den aller st"rste Grovhed mod Reise-Selskabet som tenkes kan, hvilket paa Haugum er sedvanlig». Da Eschil Haugum m"tte pa tinget og betalte skatt f"rste dagen, fikk han piuegg om a vrere til stede den andre dagen nar boka skulle bli gjennomgatt. Men den gode Eschil reiste fra tinget og kom ikke tilbake. Det var mangt og meget som kunne komme i vegen sa en skyss ble sinket. Bodde skyssbonden i Bratsberg, og hesten var i utmarka, kunne det ta tid f"r skyssgutten var i byen. Ved forordning av 20. august 1784 var derfor fastsatt at et opphold pa 3--4 timer fikk den reisende finne seg i uten a kreve mulktforelegg. Jon og Sivert Bratsberg skulle i 1795 kj"re 2 kanoner til Orkdals"yra, men kunne ikke finne hestene. Annen skyss ble leid, og de betalte rekninga for denne kj"ringa med 3 rdl. 1 ort 12 ski., men de ber om a bli fritatt for mulkt. Verre var det dersom friskysspliktige b"nder i Bratsberg eller Lade skulle ta friskyss til sj0s. Det var pastatt at fa i Lade og ingen i Bratsberg kunne ro eller seile en bat. De var ikke sj"vante og bodde sa langt unna at en ikke sa lett kunne fii. dem budsendt. Nar en sa fikk skyssfolk fra Lademoen eller Bakklandet til a reise i friskyss, sa nektet b0ndene a betale, for de trodde ikke de var pliktige til a ta friskyss til sj"s, - Fra Trondheim til R0berg eller Frosta er over 2 mil. En dugelig skysskar matte de betales med minst 32 ski. Ble det motvind, kunne skyssen trenge 2--3 dager, og da matte det bli tilsvarende tillegg i skyssgodtgj0ringa. Skysskafferen kunne ha mye strev med en slik skyss. Bare det a fii. bat var ikke alltid like enkelt. De matte gjerne springe fra den ene til den andre for a fa en forsvarlig bat som de matte betale 64 ski. i leie for. Lensmannen foreslar derfor at det blir satt opp naust i Korsvika og bat og seil innkj"pt. Naust med las ville koste 20 rdl., Mt med seil og tilbeh"r 12 rdl. Alt fordelt pa 114 lagsgarder vill bli 27 ski. pa hver. Lensmann Bard Wold skriver til stiftet 25. februar 1789 at han hadde vrert skysskaffer for Lade og Bratsberg i 22 ar for 204