HS distribusjonsnett - Montasje

Transkript

1 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 HS distribusjonsnett - Montasje Hva skal utføres? Mastekonstruksjonen skal fundamenteres, reises, og det skal trekkes, henges og tilkobles ledninger på en korrekt måte. Innhold 1. Generelt 3 2. Arbeidsplanlegging Oversikt over ulike mastekonstruksjoner Fundamentering og stolpemontasje 3 5. Montasje av barduner Bardunisolator Bardunholdere Bardunvaier Forankring i fjell - Bardunbolt Forankring i jordsmonn Plassering av barduner ved mast i vinkel (blank/belagt line) Plassering av barduner ved forankringsmaster. (blank/belagt line) Plassering av barduner ved endemaster Plassering av barduner i master med luftkabel (vinkelmast) Plassering av barduner i forankringsmast med luftkabel Plassering av barduner i endemaster med luftkabel Plassering av barduner med hensyn på bardunstigning Bardunanker plassert for nær stolpe Vern mot klatring Montasje av travers og topphette for blank/belagt line Montasje av isolator - Blank/belagt line Blank/belagt line - Utrekning og ledningsmontasje Luftkabel montasje av oppheng Avspenningsfeste Dobbelt avspenningsfeste Avspenningssett tosidig Avspenningssett i vinkel Mellomfester for rettlinje og vinkler. 23 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 1 av 56

2 10.6. Mellomfester for dobbelføring Luftkabel Utrekning og ledningsmontasje Jordledning Uttrekking og ledningsmontasje Avstander Forsterket oppheng i anlegg med blank/belagt line Bruk av forsterket oppheng Forsterket oppheng alternative isolatorer/oppheng Tilleggskrav, forsterket oppheng i anlegg med belagt line Sikkerhetsforanstaltninger ved kryssing Montasje av tilkoblinger (Inkludert AUS) Generelt Tilkobling av AUS klemmer Tilkobling av kobberklemmer Tilkobling av aluminiumsklemmer Tilkobling av piggklemmer - forgreningsklemme Ved tilkobling av blank aluminium og blank kobberledning. (overgangsklemme) Montasje av skjøter Bryter og sikringsarrangement Kabelnedføring Avgreininger for blank/belagt line Avgreininger i luftkabelanlegg Avgreninger fra luftkabelanlegg Avgreninger fra bestående blank/belagt line H-master med hengekjeder i anlegg med belagte liner Jording Overspenningsvern Materiell Fellesføring Driftsmerking Dokumentasjon Innmåling av HS luftlinjetrase Arbeidsavslutning Samsvarserklæring og ferdigbefaring 56 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 2 av 56

3 Referanser: 1) Norges Energiverksforbund retningslinjer. 2) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 Retningslinjer uten henvisning er basert på praktiske erfaringer fra bransjen. Hvordan skal det utføres? 1. Generelt Vinkel i REN blad for luftlinjer betegnes på to ulike måter: Enten i grader eller såkalt gon. Ved vinkel i grader refereres til en sirkel på 360 grader, mens gon tar utgangspunkt i en sirkel på 400 grader. Systematikk er som følger: I landmåling og på linjeprofil brukes gon (400 grader) som retningsavvik i linjetrase. Eks. vinkel på 30 gon er betegnelsen: 30g På konstruksjonstegninger brukes grader, eks. stag, plassering av bardunholdere osv. Eks. vinkel på 45 grader betegnes: 45º. 2. Arbeidsplanlegging. Det henvises til REN blad 8002 som er et generelt REN blad for arbeidsplanlegging. Skogrydding skal håndteres i henhold til REN blad Oversikt over ulike mastekonstruksjoner. For oversikt over de ulike mastekonstruksjoner som skal brukes henvises det til REN blad Fundamentering og stolpemontasje Fundamentering skal utføres i henhold til REN blad Montasje av barduner Det skal foretas montasje av barduner på en korrekt måte. Bruk av barduner er et alternativ til bruk av strever og A-master. Barduner skal oppta strekk i vinkel, ende og forankringspunkter. Alternativ 1 og 2 som beskrevet nedenfor er likestilt, og kan anvendes. Alternativ 1: Løsning hvor vaier i toppen er av type silkevaier. Denne legges i to tørn rundt mastetopp. Se figur RT024 Alternativ 2: Løsning hvor vaier i toppen legges i enkelt tørn rundt mastetopp. Se figur RT 025 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 3 av 56

4 5.1. Bardunisolator. Der det ikke er etablert jording i mastetopp skal bardunisolator anvendes ved blank/belagt line. Ved luftkabelanlegg er det ikke krav til bardunisolator Bardunholdere Bardunholder skal monteres i topp av mast for å fordele trykket fra vaier til stolpe på en skånsom måte. Hvis ikke ville trykket mot trefibrene blitt større enn angitt i forskrifter/normer. Plassering av bardunholderne skal gjøres som følger: Figur RT024 viser alternativ 1 som angir plassering av holdere der vaier monteres med to tørn rundt stolpen. Bardunholderne plasseres med 120 grader avstand rundt stolpen. Figur RT025 viser alternativ 2 som angir plassering av holdere der vaier monteres med 1 tørn rundt stolpen. Bardunholderne plasseres med 90 grader avstand innenfor bakerste halvsirkel. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 4 av 56

5 5.3. Bardunvaier Bardunvaier må strammes under montering og justeres etter en tid. NB! Det er friksjonen mellom vaier og komponenter som holder vaier på plass. Stagklemmen eller bardunkjoksen (4) kan med fordel monteres før en heiser bardunen. Vaier festes rundt stolpen slik at den ligger mot bardunholderne. (2) Stram så til. Bardunanviser (3) tres inn på vaier før en strammer til med stagtvinge (5). Denne skal være oppdelt i felt med sort og gul farge vekselvis. Det brukes samme farge for alle spenningsnivåer. Den må ha en total lengde på minst 2 meter og være i værbestandig materiale. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 5 av 56

6 Figur RT020 viser bardun uten isolator. Evt. Bardunisolator (6) fig. RT023 skal minimum plasseres 2,5 meter over bakkenivå. Er det etablert jording i mastetopp må bardun utjevnes til jordingssystem selv om det er montert isolator i bardun. Se REN blad Forankring i fjell - Bardunbolt NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 6 av 56

7 I fjell må en bore ned bardunboltene. For dimensjon se REN blad 2030 materiellpakker. Bardunbolten blir holdt på plass i fjellet med en stålkile som har ekspanderende virkning. Ved dårlig fjell skal det anvendes ekspanderende mørtel. Det er særdeles viktig at en bruker brukerveiledning og dokumentasjon fra leverandør, For nettselskap som har erfaringsmessig områder med dårlig og usikkert fjell kan følgende gjennomføres som standard tiltak etter risikovurdering: Det skal det anvendes ekspanderende mørtel uavhengig av type fjell og bardunbolt med galvanisert kamstål (ru overflate) Ø 25. I visse områder kan det forekomme korrosjon selv om bolten er galvanisert. En løsning er galvanisert bolt som i tillegg er pulverlakkert. NB! Bolten må bores ned i samme retning som bardunvaieren. Se figur RT034 og RT035. Plassering av bolt: Bolten bores ned etter bardunstigning angitt på linjeprofilet. Der fjell er dekket med jordlag må det anvendes en bardunforlenger. Enden av forlengeren må alltid være over jordlaget og ligge i samme retning som oppstrammet bardunvaier. Se figur RT Forankring i jordsmonn Forankring av bardun i jord kan være i forskjellig utførelse. Det kan være et plateanker, betonganker, eller stor stein som er gravd ned med innboret bardunbolt. Gropen graves loddrett nedover. Figur RT viser ulike varianter. NB! Det må graves et spor for bardunstaget i bardunretning. Det er viktig å få dette i riktig retning og berøre minst mulig av massen. Den oppgravde massen stampes godt ved gjenfylling. Figur RT033 viser et jordanker med steinblokk som er en meget god løsning. Dette kan være en jordfast stein som oppdages ved graving eller stein som blir senket ned i grop. I begge tilfeller må tabeller for nedgravingsdybde brukes. Er dette en jordfast stein må den være med tilstrekkelig høyde for boring av bardunbolt uten å slå ut skall på underside. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 7 av 56

8 Dybde på gropen (gd) gis av tabeller avhengig av barduntverrsnitt og bardunstigning. Tabell 01, 02 og 03 viser dimensjon for ulik type forankring ved ulike barduntverrsnitt og grunnforhold. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 8 av 56

9 Bardunvaier 50 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag [mm] 16 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt [mm] 22 dårlig Side Side Høyde Lengde bardunstag [mm] Stål plateanker Stål plateanker Steinblokk Steinblokk Diam. Betongplate Betongplate Gropdybde (Gd) [mm] Bardunstigning Staglengde 2:1 1,5:1 1: Tabell 01 Bardunvaier 70 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag [mm] 20 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt [mm] 25 dårlig Side Side Høyde Lengde bardunstag [mm] Stål plateanker Steinblokk Steinblokk Diam. Betongplate Gropdybde (Gd) [mm] Bardunstigning Staglengde 2:1 1,5:1 1: Tabell 02 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 9 av 56

10 Bardunvaier 95 mm² Grunnforhold Min. dameter bardunstag [mm] 22 God Middels Dårlig Meget Min. diameter fjellbolt (bardunbolt [mm] 32 dårlig Side Side Høyde Lengde bardunstag [mm] Stål plateanker Steinblokk Diam. Betongplate Gropdybde (Gd) [mm] Bardunstigning Staglengde 2:1 1,5:1 1: Tabell 03 Gropdybde (Gd) i tabellene er utledet fra: Total staglengde minus avstand over terreng (ca. 50mm) og reduksjon på skråstilt stag avhengig av bardunstigning. Tabell 04 Bardunstigning Faktor for reduksjon 2:1 0,9 1,5:1 0,8 1:1 0,7 Eksempel: Bardunstigning 1,5:1. Staglengde 2000mm. Staghøyde over terreng ca. 50mm. Nedgravingsdybde: (2000mm x 0,8) -50 ~ 1600mm. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 10 av 56

11 5.6. Plassering av barduner ved mast i vinkel (blank/belagt line) Bardunen plasseres i sentrum av halveringspunktet. Hvis dette ikke er mulig å oppnå av praktiske årsaker må det etableres to barduner i vinkel. Se stiplet linje i figur RT Plassering av barduner ved forankringsmaster. (blank/belagt line) Figur RT2001viser 4 barduner plassert med 15 vinkel utover i forhold til linjeretning. Barduner kan også plasseres med vinkel innover. Det kan være stedlige plassforhold som avgjør dette. Som standard skal det anvendes vinkel utover som er en bedre løsning og gir bedre plass for bardunanker. NB: Det skal ikke brukes felles bardunanker der barduner vinkler innover. 15 tilsvarer ca 0,25 x avstand stolperot bardunanker. Eks. 5 meter = 1,25 meter ut i fra linjeretning. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 11 av 56

12 Ved forankringsmast i vinkel må det plasseres i tillegg en bardun i sentrum av halveringsvinkel. Se figur RT Plassering av barduner ved endemaster Figur RT2003viser 2 barduner plassert med 15 vinkel utover i forhold til linjeretning. Barduner kan også plasseres med vinkel innover. Det kan være stedlige plassforhold som avgjør dette. Som standard skal det anvendes vinkel utover som er en bedre løsning og gir bedre plass for bardunanker. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 12 av 56

13 5.9. Plassering av barduner i master med luftkabel (vinkelmast) Bardun plasseres i sentrum av halveringspunktet. Hvis en av praktiske årsaker må plassere bardun ut i en vinkel skal det monteres 2 barduner. Se stiplede linjer i figur RT4000. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 13 av 56

14 5.10. Plassering av barduner i forankringsmast med luftkabel 4 barduner plasseres med 15 º vinkel i forhold til linjeretning. Se figur RT4001. Ved forankringsmast i vinkel må det plasseres i tillegg en bardun i sentrum av halveringsvinkel. Se figur RT4002. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 14 av 56

15 5.11. Plassering av barduner i endemaster med luftkabel 2 barduner plasseres med 15 º vinkel i forhold til linjeretning. Se figur RT Plassering av barduner med hensyn på bardunstigning Figur RT0250 viser bardunstigning. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å få til spesifisert bardunstigning. Ved endret bardunstigning må en være klar over at kreftene endrer seg. Endres bardunstigning fra 2:1 til 1:1 får vi en bardun med mindre stigning. Det betyr at stolpe og bardunkonstruksjon får mindre påkjenning. Se figur RT0251 Endres bardunstigning fra 2:1 til 3:1 får vi en brattere bardun dvs. bardun forankres i terreng nærmere stolpefot Dette medfører større strekkpåkjenning i bardun og større trykkpåkjenning i stolpe enn disse komponenter er beregnet for. Dette vil ofte forårsake skjev stolpe. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 15 av 56

16 Bardunstigning skal også alltid sjekkes i forhold til vannrett avstand fra stolpe til bardun. Se figur RT0251 og RT Bardunanker plassert for nær stolpe Som figur RT0253 viser gir dette et dårlig resultat. Her må det brukes strever. Konklusjon: Plasser bardunen i god avstand fra stolpe, bruk generelt aldri mindre enn hva som er beskrevet. Kan ikke denne avstanden overholdes må det brukes strever NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 16 av 56

17 6. Vern mot klatring Master skal være utført slik at de er vanskelige å klatre i for allmennheten. De skal normalt ha en klatrefri sone på minst 2,5 m. Ved høye eller utilgjengelige master kan det vurderes om dette er nødvendig eller om andre tiltak kan være tilstrekkelig. 7. Montasje av travers og topphette for blank/belagt line Travers er en bærende konstruksjon for ledninger og isolatorer. Det finnes ulike typer avhengig av hvilke type mastetype en har: Traverser for bæremaster figur RT301 og avspenningsmaster figur RT312. Topphette (3) må monteres på alle stolpetopper og må være tilpasset stolpens toppdiameter. Dette for å hindre vanninntrenging i stolpe og dermed råteangrep. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 17 av 56

18 Figur RT301 viser travers for E-bæremast for belagt line Figur RT312 viser travers for H-endemast for belagt line. For blank line anvendes den samme mastetypen men med større stolpeavstand (vanlig 2 m) og faseavstand (vanlig 1,5 m). Retningslinjer for montasje: Monter topphette på bakken. (Spikres fast). Monter traversen på bakken hvis dette er mulig. Dette er effektivt! NB! Kun mulig på E-mast For feste av travers er mest vanlig å bruke klave, det kan også være pinneskrue eller en kombinasjon av begge deler. Stolpen må planes tilstrekkelig før montasje av klaven. Dette gir større anleggsflate slik at travers ikke glir ned med tiden. Alternativt må traversen sikres mot nedglidning ved bruk av gjennomgående bolter eller fransk treskrue. I endemaster: Traversen skal plasseres på baksiden av stolpene slik at trykket fra ledningsstrekket står mot stolpen. Kvalitetssikring: Sjekk at travers er i vater og vinkelrett i linjeretning. Sjekk at alle tilkoblinger er tilstrekkelig tilskrudd. Klave bør etter trekkes etter et år. For eksempel under årlig inspeksjon. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 18 av 56

19 8. Montasje av isolator - Blank/belagt line Felles for alle isolatorer er at de må tåle alle vertikal- og horisontalkrefter som de blir utsatt for i henhold til forskrifter og normer. Dette gjelder også alt opphengs- og avspenningsutstyr som er en del av isolatoren. Her er det fabrikantens data for bruddlast og normenes materiell faktor som bestemmer hvor store påkjenninger utstyret tåler. Ved montasje av isolator skal en anvende linjeprofil for å finne korrekt isolator. Ståisolator: Ståisolatorer benyttes i bæremaster i rettlinje og mindre vinkler. Størrelse på vinkel bestemmes ut i fra tillatt arbeidslast på isolator. Arbeidslast bestemmes ved lineberegning. Ståisolator brukes også som støtteisolator i forskjellige mastetyper. Det er to typer ståisolator: Ståisolator som ikke er gjennomslagssikker (piggisolator). Ved forsterket oppheng må en anvende en spesialløsning som er omtalt i punkt 14 i dette REN blad. Ståisolator som er gjennomslagssikker. Denne er godkjent som forsterket oppheng, anbefales brukt av REN. Støtteisolator er en ståisolator som anvendes der loop blir ført over travers. Dette er ofte nødvendig for å oppfylle isolasjonsavstandene angitt i forskriftene. (FEF 2006 tabell 6-1) For eksempel skal avstanden for 24 kv ikke være under: Fase - fase 0,25 m og fase jord 0,22 m. Avstand til jord gjelder også til selve stolpen selv om det ikke er etablert jording i mastetopp. RT2300 Det henvises til RT2300. For belagt line er det vanlig at støtteisolator monteres på alle fasene på grunn av for liten avstand mellom jord og looper under travers. For blank line blir det en vurdering i hvert tilfelle om den skal monteres på en eller alle fasene. (På figur RT2300 er det vist kun på en av fasene). Det finnes 3 varianter for feste av tråd til isolator: Bensletråd Benslespiral Klemme NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 19 av 56

20 Toppklemmene finnes i to utførelser, en for rettlinje og en for vinkel og de må være tilpasset ledningstverrsnittet. REN standard er å bruke toppklemmer som skal være tilpasset AUS arbeid. Alternativ kan ledningen kan festes til isolatoren ved hjelp av bendslespiral og bendsletråd. Det kan benyttes sidebendsling eller toppbendsling. I alle vinkelpunkt må det brukes sidebendsling og ledningen må legges på utsiden av isolator slik at ikke tråd eller bendsling utsettes for strekk. Bendslespiraler må tilpasses hvert ledningstverrsnitt og finnes i flere utførelser. Det er for sidebendsling, toppbendsling og for oppstrekk. Bendslingen skal være utføres nøyaktig slik at en ikke forårsaker akustisk støy. Travers må være tilpasset anleggsflate på isolator for og ikke gi for store påkjenninger på isolator ved horisontale belastninger. Strekkisolator: Strekkisolatorer brukes i ende-forankringsmaster og ellers i alle mastepunkt der ledningen må avspennes. Samme isolatortype brukes også som hengeisolator i bæremaster. Dette er vesentlig i anlegg med større ledningstverrsnitt som gir for store mekaniske påkjenninger på ståisolatoren. Som strekkisolatorer benyttes som regel glasskåler eller kompositt som isolasjonsmateriale. REN standard er kompositt strekkisolator. NB! Det er krav til 2 parallelle kjeder i master med forsterket oppheng. Denne type isolator må ikke utsettes for vridningspåkjenninger. Dette skal løses ved å benytte kuleledd stillbare sjakler eller andre komponenter som tillater vridning. Avspenning av ledningen kan utføres på flere måter. Det kan være kilavspenningsklemmer, skruklemmer eller pressklemmer. Det siste skal brukes sammen med krympehylse der det er anlegg med belagt line. (Såkalt tett anlegg). Det skal anvendes klemmer tilpasset AUS montasje. Det skal velges rett type avspenningsutstyr i forhold til ledningstype og tverrsnitt. Dette skal tåle minst 90 % av lednings bruddlast. Fabrikantens data for tiltrekking av bolter skal følges. Det anbefales stillbare sjakler ved feste til travers. Etter montasje må alle isolatorer rengjøres og sjekkes for eventuelle skader. 9. Blank/belagt line - Utrekning og ledningsmontasje. Det skal utføres korrekt trekking, opphengning og tilkobling av blank/belagt line. Følgende skal utføres ved montering av ledninger: o Før montering skal travers og utstyr være montert. o Vurder beste plassering av trommel. o NB! Trinsediameter må være tilstrekkelig i forhold til ledningsdiameter. o Vær spesielt varsom ved uttrekkingen, slik at isolasjonen/line ikke skades. o Før trekklinen ut og legg opp i utkjøringstrinsene. o Vær varsom ved uttrekkingen. o Ved ujevn mark o Over stein o Etc. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 20 av 56

21 o o o o o o o o o Trekk ledningen frem til forankringspunkt med jevn hastighet. Monter avspenningsklemme og fest ledning til isolator i mast. Gjelder anlegg med belagt line: o Ved tette anlegg (I korrosjonsutsatte strøk) må ledningene kappes. o Isolasjonen fjernes ved avspenningssted. Dette utføres forsiktig med riktig verktøy. o Det må ikke fjernes mer isolasjon enn nødvendig. Belegget etter montasje skal slutte tett inntil klemmen på begge sider. Jekk ledning opp til rimelig høyde. (vent med å juster til riktig pilhøyde) Monter andre avspenningsklemmer. Juster ledninger til riktig pilhøyde på samtlige faser. Det henvises til REN blad nr Monter ledning til andre isolatorer. Kontroller at mastene står i lodd, og juster evt. barduner. Husk å velge riktig type bendsling/klemme ved montasje til isolator. Det må ikke forekomme skadelige riper og skader på ledningene. 10. Luftkabel montasje av oppheng Det skal monteres oppheng av luftkabel på godkjent måte. Generelt: Luftkabler kan henges på hver side av stolpen, eller vertikalt. Har to av ledningene samme tverrsnitt kan de festes med felles gjennomgående bolt i bæremaster og med felles beslag i endemasten. Hvis de har ulikt tverrsnitt kan de ikke festes til samme beslag på endemasten fordi stolpen da blir utsatt for store vridningspåkjenninger. Noe som forårsaker stor påkjenning for den letteste ledning og stort nedheng for den tyngste. Når ledningene har forskjellig tverrsnitt, eller at vi ønsker å montere ledninger med likt tverrsnitt vertikalt, må de festes med avstand på 300 mm. Ved fellesføring med andre ledninger henvises det til REN blad Avspenningsfeste Avspenningsfester til bruk ved endemaster. Figur RT400 viser riktig montasje av avspenningsfeste (1). Feste (2) skal monteres med gjennomgående bolt (3) og med dimensjon som tilfredsstiller de beregnede horisontale/vertikale krefter. Bolt/feste må monteres i linjeretning. NB! Det er laget materiellpakker for avspenningsfeste for tre ulike type luftkabel. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 21 av 56

22 For materiellspesifikasjon: Se, REN blad Dobbelt avspenningsfeste Dobbel avspenningsfeste anvendes for to ledninger som blir hengt opp på samme horisontal nivå med samme tverrsnitt på ledningene. Se figur RT401. NB! Det er laget materiellpakker for dobbel avspenningsfeste for tre ulike type luftkabel. For materiellspesifikasjon: Se REN blad Avspenningssett tosidig Opphenget i figur RT403 er for 2 sidig avspenning.ved bruk av to avspenningsfester på samme stolpe og i rettlinje kan det anvendes samme gjennomgående bolt. I vinkelpunkt må det brukes 2 stk. gjennomgående bolter, en i hver linjeretning. Se neste figur RT403. NB! Det er laget materiellpakker for tosidig avspenningsfeste for tre ulike type luftkabel. For materiellspesifikasjon : Se REN blad NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 22 av 56

23 10.4. Avspenningssett i vinkel. Ved vinkler større enn det mellomfeste er godkjent for må det brukes to avspenningsfester montert med hver sin gjennomgående bolt. Se figur RT402. NB! Det er laget materiellpakker for dobbel avspenningsfeste for tre ulike type luftkabel. For materiellspesifikasjon: Se REN blad Mellomfester for rettlinje og vinkler. Mellomfeste er en fellesbetegnelse for rettlinje og vinkelfester. Det skal anvendes gjennomgående bolter ved både bæremast og vinkelmast. Se figur RT404. NB! Denne type mellomfeste gjelder for mindre vinkler, vanlig opp til 30 grader. Det kan ikke brukes i større vinkler enn det som er godkjent av fabrikant. NB! Det er laget materiellpakker for mellomfester for tre ulike type luftkabel. For materiellspesifikasjon: Se REN blad NB! Det er egen materiellspesifikasjon for utvendige vinkler (30 grader, se ovenfor) Se figur RT405 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 23 av 56

24 10.6. Mellomfester for dobbelføring. Figur RT406 viser mellomfeste for dobbelføring av ledninger med samme tverrsnitt. NB! Det er laget materiellpakker for mellomfester for tre ulike type luftkabel. For materiellspesifikasjon: Se REN blad NB! Det er egen materiellspesifikasjon for dobbelføring i vinkel. Se figur RT407. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 24 av 56

25 11. Luftkabel Utrekning og ledningsmontasje. Det skal utføres korrekt trekking, opphengning og tilkobling av luftkabel. Følgende skal utføres ved montering av luftkabel: Generelt: Under kategorien luftkabel finnes det i dag to konsepter med hver sin opphengingsmåte. Det ene er en selvbærende kabel oppspent i ytterkappen, og den andre typen har en selvbærende wire som den er hengt opp etter. Ved utstyr for utkjøring, oppheng og avspenning skal det benyttes det som produsenten av kabel anbefaler. Bakkemontasje skal utføres der det er mulig. Det skal anvendes tradisjonelle endeavslutninger for kabel. Se REN blad Vurder praktisk størrelse og vekt på trommel før det skal strekkes. Størrelsen varierer mye i forhold til spenningsnivå og tverrsnitt på kabel. Forline må være dimensjonert etter den kraften som den totale kabel vil gi. Vurder egnet plass for trommel. Det er lettere å dra kabel nedover enn oppover. Det er praktisk å legge forankringspunkt i forhold til kabellengder. Dette for å få kontinuitet i strekkingen ved flere seksjoner. Skjøting i spennet tar tid, og arbeidslaget må vente før en får sluttført strekkingen. For å håndtere og klargjøre kabelen for strekking må en ha tilgang på en kabelvogn i forhold til trommelens størrelse og vekt. Vognen må ha en bremseanordning for å kunne gjøre en slepefri utkjøring. For å trekke ut kabelen må en ha et spoleapparat dimensjonert for kabelstørrelsen. Før montering skal stolper og utstyr være montert. Før trekklinen ut og legg opp i utkjøringstrinsen evt. oppheng med trinse. Det er å anbefale bruk av svivel spleiset fast i trekkeline. NB! Trinsediameter må være tilstrekkelig i forhold til ledningsdiameter. Utkjøring av luftkabelen bør skje under kontroll. Dragutstyret bør ha en jevn og sakte gange. Det anbefales at en følger med kabel, og at det er opprettet samband mellom alle i utkjøringslaget. Det er viktig å følge med at utdragline, strømpe, og kabelen kommer igjennom trinsene. For tillatt utdragningskraft: Se REN blad NB! Vær spesielt varsom. Den ytre mantel må ikke skades. De forskjellige leverandørene har forskjellige måter å strekke luftkabelen på, det er viktig at en følger anvisningene nøye. Man må huske å ta med rikelig med lengde til nedføring eller loop før en klargjør for avspenning. Det anbefales å montere spiraler for avspenning nede på bakken for de kabeltyper som har det. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 25 av 56

26 Før ledningen frem til forankringsmast. Juster ledninger til riktig pilhøyde. Det henvises til REN blad Det kan være fornuftig å overstrekke kabelen i noen minutter for å få strekket i kabelen etter å ha lagt i trommelen. Ta kontakt med leverandøren om dette. Juster deretter til riktig pilhøyde. Kontroller at mastene står i lodd, og juster evt. barduner. Monter avspenningsfester på kabel. Monter kabel i mellomfester. Det må ikke forekomme skadelige riper og skader på kabelen. 12. Jordledning Uttrekking og ledningsmontasje. Korrekt trekking, opphengning og tilkobling av jordledning håndteres på samme måte som for blank og belagt line. Som regel settes montasjespenning på jordline likt med faser ved 0. Er det ulike ledningstyper vil det bli en mindre variasjon ved andre temperaturer. 13. Avstander. For overholdelse av avstander til bakken, terreng, bygning, m.v., samt utførelse av forsterket oppheng henvises det til REN blad Forsterket oppheng i anlegg med blank/belagt line Det skal sikres korrekt utførelse ved kryssing for blank/belagt line. (FEF 6-4, veiledning ) REN kommentar: For luftkabel kreves det ikke forsterket oppheng på grunn av kabelens høye isolasjonsnivå Bruk av forsterket oppheng FEF 6-2 Bruk av forsterket oppheng skal vurderes hvor ledningsnedfall gir stor risiko. 1) Ved kryssing av jernbane/sporvei, taubane og over rekkegarasjer 2) Krysning av LS luftledninger og tele luftlinjer. 3) Kryssing av HS luftlinjer. (Øverste ledningen) 4) Nettstasjon i mast eller ved mastefot med utgående LS linjer 5) Krysning over sterkt beferdede plasser og motorveier. FEF 6-2 Det skal bestå av en vanlig opphengsmetode av fasen med tillegg av en komponent/konstruksjonsmetode som reduserer faren for fasenedfall. Ved forsterket oppheng skal det ikke forekomme avgreininger på en slik måte at avgreiningsklemmer ved klemmebrann eller ved korrosjon i avgreiningsklemme kan forårsake en forringelse av forsterkningsmetoden. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 26 av 56

27 14.2. Forsterket oppheng alternative isolatorer/oppheng Alternativ 1: Gjennomslagssikre ståisolatorer Se figur RT0300. Det skal brukes fortrinnsvis gjennomslagssikre isolatorer framfor dobbelt sett med porselansisolatorer med hensyn til AUS vennlighet. Alternativ 2: Ikke gjennomslagssikre, doble ståisolatorer Er ikke isolatoren gjennomslagssikker må ledningen festes til 2 isolatorer montert ved siden av hverandre, med et fritt mellomrom minst lik ¾ av isolatordiameteren. Forbindelsen til ekstraisolatoren skal ved montering være avlastet for strekk og skal ha samme materiale og tverrsnitt som ledningen i kryssingsspennet. Ledningsklemmer for forbindelsen til ekstraisolatoren skal kunne oppta en kraft som tilsvarer 90 % av ledningens bruddstyrke. Se figur RT0301 Alternativ 3: Strekk- eller hengekjeder Brukes strekk eller hengekjeder skal det benyttes parallelle kjeder (en kjede ekstra i forhold til det som er nødvendig)). For kjeder som normalt vil holde sin mekaniske holdfasthet, selv om isolatordelen er defekt, er det ikke påkrevd med en ekstra parallell kjede. (Glass isolator). NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 27 av 56

28 Figur RT225 viser 2 komposittisolatorer som er koblet sammen med plater (4) i begge ender. Disse plater må monteres horisontalt. Dette for å hindre skader på isolator dersom den ene havarerer. Som et alternativ til dette er hel loop i forsterkningspunktet som må holde 90 % av ledningens bruddstyrke. REN kommentar: En forutsetning for å bruke dette er at loopen har plass for å henge under travers. Med vanlig faseavstand og stolpeavstand i anlegg med belagt line vil det være for liten avstand mellom loop og stolpe med en slik løsning. I vinkelpunkt og oppstrekk på ledningen bør dette vurderes nøye før en velger denne løsning, det er her stor sannsynlighet for kortslutning/jordfeil og avbrenning av ledning ved isolatorbrudd Tilleggskrav, forsterket oppheng i anlegg med belagt line. For belagt line er det fare for stående lysbuer ved punkter hvor det ikke er isolasjon rundt leder. Dette gir fare for fasenedfall. Dette gjør at det er strengere krav til arrangementet for forsterket oppheng for belagt line. Ved all tilkobling av vernekomponenter må det alltid brukes momentnøkkel og det skal anvendes 2 klemmer. AUS-bøyle skal anvendes der dette er mulig. Se figur RT360. Det har skjedd avbrenning av ledning i tilkoblingspunktet på grunn av feilmontasje. Husk dette er et viktig punkt der det kan oppstå strømmer på flere ka ved overspenning og kortslutning. Det vises til EFI teknisk rapport TR A4119. Ved kryssinger ved belagt line skal følgende krav tilfredsstilles: Det skal anvendes overspenningsvern som skal hindre at det oppstår en stående lysbue. Overspenningsvernet skal i utgangspunktet plasseres så nær krysningen som mulig. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 28 av 56

29 Figur RT8355 viser en luftlinje som har et krysningsspenn innenfor en seksjon. Det er stiplet en referanselinje som er fastsatt til ½ av linjestrekk ved kryssingen. (A/2). Avstand X fra referanselinje viser plassering av ønsket overspenningsvern. Hvis avstand X fra referanselinjen er >200 meter skal det anvendes selvslukkende gnistgap eller avleder på begge siden av kryssing. Hvis avstand X fra referanselinjen er 200 meter er det tilstrekkelig å anvende et vern på en av sidene, og da fortrinnsvis på den siden hvor det er størst sannsynlighet for at en overspenning kan komme fra. Et godt alternativ ved kryssing er å anvende jordkabel i kryssingsseksjonen. Se punkt 15. For ulike montasje varianter for forsterket oppheng inkludert avleder. (Se også punkt 16. tilkoblinger) Ståisolator med avleder NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 29 av 56

30 Ståisolator med gnistgap Bruk isolator med toppklemme der gnistgapet monteres fast på toppklemma uavhengig av fasen. ( AUS vennlig) Endemast med ventilavleder Figur RT350 viser et alternativ der avleder er plassert litt ned på masten, dette kan være for eks. være kabelavgang. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 30 av 56

31 Endemast med gnistgap Figur RT351 viser et alternativ der gnistgap er plassert i støtteisolator på toppen av masten Strekkjeder med avleder Figur RT352 viser et alternativ der ventilavleder er plassert i krysningsmast. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 31 av 56

32 Strekkjeder med gnistgap Figur RT353 viser et alternativ der gnistgap er plassert i krysningsmast. Figur RT354 viser plassering i krysningsmast og montert på støtteisolator. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 32 av 56

33 15. Sikkerhetsforanstaltninger ved kryssing ALTERNATIV 1: Et godt alternativ ved kryssing er å anvende jordkabel i kryssingsseksjonen. Kabelen skal føres opp i mast (inkludert barduner) i en avstand fra kryssingsobjektet som tabell 15 viser. (FEF 6). (Figur RT0306). Kryssingsobjekt kan for eksempel være andre linjer. NB! Avstanden ved krysning av linjer skal også være i forhold til stag, barduner. Tabell 15 (FEF 6-4 tabell 6-2) Type Spenning Spesifisert ledning [kv] vindlast Belagt line (Av) <=45 2,0 Luftkabel (Av) <=45 1,0 Blank line (Av) <=66 2,0 Blank line (Av) >66 1,0 + D pp D pp, se tabell 001 i innledning. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 33 av 56

34 ALTERNATIV 2: Minste avstand i kryssingsspenn må i ugunstigste tilfelle oppfylles ved følgende 4 alternativer: Alternativ (1.1): Ved spesifisert ledertemperatur (Min 50 grader celsius ) Figur RT0303 viser et eksempel på kryssingsspenn med beregnet pilhøyde ved spesifisert ledertemperatur (b1 ) for strømførende ledning og beregnet pilhøyde ved samme ledertemperatur (b2) for gjennomgående jordline. Når temperaturen stiger i en ledning vil pilhøyden øke. Dette må en derfor tas hensyn til ved prosjektering av ledningene. Avstandene Hs (min. høyde til fase) og Hj (min. høyde til jordline) som er angitt ved ulike kryssinger må overholdes. Alternativ (1.2): Øverste ledningssett med spesifisert islast. Ved tilfellet der en linje krysser en annen skal nedre ledningssett være ubelastet. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 34 av 56

35 Figur RT0304 viser et kryssingsspenn har beregnet pilhøyde med islast. Den viser nedheng b1 for strømførende ledning og b2 for gjennomgående jordledning. Avstandene Hs (min. høyde til fase) og Hj (min. høyde til jordline) som er angitt ved ulike kryssinger må overholdes også med islast. Det er viktig å ta hensyn til største islaster som kan forekomme i dette området. Husk angitte avstander skal overholdes i ugunstigste tilfelle. Alternativ (1.3): Kryssing med hensyn på islast Skjev islast (lasttog) eller kan erstattes med 0 grader celsius og referanseverdiet for islast med 500 års returtid Ved tilfellet der en linje krysser en annen skal nedre ledningssett være ubelastet. Se figur RT0305. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 35 av 56

36 Figur RT0305 viser et kryssingsspenn som har beregnet pilhøyde b1 for strømførende ledning og beregnet pilhøyde b2 for gjennomgående jordledning. Det må tas hensyn til elastisiteten i master og utsving av hengekjeder. Avstandene Hs min. høyde til fase) og Hj (min. høyde til jordline) som er angitt ved ulike kryssinger må overholdes. Alternativ til beregning av skjev islast o Kryssingen foretas så nær en mast eller vertikal avstand mellom ledningssettene er så stor, at minimumsavstand med sikkerhet kan overholdes. o Det monteres avspenningsisolatorer i krysningsmastene og disse avbarduneres som figur RT0344 viser. Krysningsspennet beregnes med referanseverdiet for islast i dette området med en returtid som er tilstrekkelig. Dette er sikker måte og gjøre det på der en ikke har beregninger for skjev islast. Alternativ (1.4): Ved spesifisert -20 grader eller mindre der lokale forhold tilsier det uten ekstra last. Dette gjelder der 2 linjer krysser hverandre, begge ledningssett må kontrolleres med denne temperaturen. Dette er viktig der ledningssettene har ulik temperaturkoeffisient. Cu, Al og Fiber oppfører seg forskjellig. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 36 av 56

37 16. Montasje av tilkoblinger (Inkludert AUS) Generelt Når vi bygger nye anlegg eller arbeider på bestående skal det anvendes tilkoblinger og materiell slik at en legger forholdene til rette for AUS arbeid, god sikkerhet og tilgjengelighet. Det henvises også til AUS håndbok. Det skal som standard anvendes AUS bøyle med to enkle TF-klemmer ved tilkobling ved alle de ulike mastene som er spesifisert nedenfor: Master med transformatorer. o Ståisolator o Isolator på heng. Avgreiningsmaster. Master med brytere. AUS tilkobling må etableres på begge sider. Mast for nedføring av kabel. Mast med avleder. Ved blank line skal AUS bøyle tilkobles direkte på fase eller loop med 2 tilkoblingsklemmer. Linen må pusses rent uten å skade denne og det må brukes kontaktfett. Brukes doble isolatorer må all tilkobling skje mellom isolator og forsterkningsklemme. Hvis det ikke anvendes AUS bøyle må det brukes min. 2 kontaktklemmer tilpasset tverrsnitt og tiltrekk med momentnøkkel etter fabrikantens spesifikasjoner. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 37 av 56

38 Følgende tilkoblinger gjelder for belagt line: Tilkoblinger på strømførende belagt line AUS tilkobling med ståisolator RT0342 viser tilkobling til en bryter i mast. Dette kan typisk være ved nettstasjon i mast eller ved kabelnedføring. Figuren viser også føringer til et overspenningsvern. Det er også viktig at ståisolatoren er tilpasset AUS arbeid. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 38 av 56

39 AUS tilkobling med isolator på strekk Figur RT350 viser et alternativ der avleder er plassert litt ned på masten, dette kan være for eks. kabelavgang eller til en nettstasjon i mast. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 39 av 56

40 Figur RT0343 viser linje bryter i mast Tilkobling av AUS klemmer TF bøylen skal anvendes som standard. TF-bøylen (Figur RT0123) bruker vi når vi forventer hyppige til og fra koplinger. TF-bøylen er i seg selv en klemme, har lang klemmekropp med god kontakt med linen. TF-klemmen kopler vi til nederst på TF-bøylen. Ved montasje av TF-bøylen må følgende huskes på : Velg riktig bøyle i forhold til tverrsnitt TF-bøylen skal monteres vannrett Børst ledere i fett / legg fett på børsen RT0123 Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekningsmoment som er påstemplet Figur RT0122 viser ulike type TF klemmer, henholdsvis for belagt line og for blank Al line. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 40 av 56

41 RT0122 TF-klemmer (Figur RT0122) brukes ved kopling i forbindelse med eventuelle reparasjoner justeringer eller utskiftninger. Velg riktig klemme i forhold til tverrsnitt Husk å børste ledere i fett / legg fett på børsen Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekningsmoment som er påstemplet klemmen Tilkobling av kobberklemmer Figur RT0120 Forgreningsklemmer for Al-Cu Kobber er et mer solid materiale enn aluminium og stiller ikke så store krav til utførelsen av klemmene. Klemmene blir laget i mange utførelser og er tilpasset de forskjellige tverrsnittene. Her kan to ledere kobles i samme spor. ( Eks. i Figur RT0120). Det bør brukes AUS-vennlige klemmer uten løse deler. For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse bør følgende prosedyre følges: RT0120 Velg riktig klemme i forhold til tverrsnitt Velg riktig moment Børst cu-lederen ren for eir/irr Tilkobling av aluminiumsklemmer RT 0121 Forgreningsklemme for Al-Al RT0121 Koplingsforbindelse mellom aluminiumsledere blir regnet for å være vanskelige og ustabile forbindelser (Eks. i figur RT0121.) Det er derfor viktig å velge riktig utstyr og bruke det på riktig måte. For å oppnå en god forbindelse mellom to aluminiumsledere eller mellom aluminium og et annet materiale, bør man ta hensyn til aluminiumens spesielle egenskaper, herunder oksidering, utviding ved varmgang og kaldflyting. For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Bruk kun godkjente klemmer for aluminiumsleder Velg riktig klemme i forhold til ledertverrsnitt / dype spor som slutter seg om lederen Børste aluminiumslederen i fett / legg fett på børsten eller ha fett på lederen før børsting Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen Klemmen settes inn i godkjent fett slik at fuktighet vil holde seg utenfor. Det må ikke forekomme bruk av tape eller lignende for å bendsle kordelene sammen i klemmen. Klemmen må tilpasses lederne, slik at de ikke ligger skjevt eller utenfor klemmen. Fettet skal være av type vann, sol og temperaturbestandig fett. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 41 av 56

42 16.5. Tilkobling av piggklemmer - forgreningsklemme RT0124 Piggklemmer - Forgreningsklemme På belagt line kan en bruke isolerte kontaktklemmer. Det har sin fordel ved at man slipper å fjerne isolasjonen ved montering. Den kan og brukes som overgangsklemme og er innsatt med fett. Klemmen er utstyrt med pigger som blir presset gjennom isolasjonen og gir god kontakt med lederen. Piggene bryter også oksidsjiktet som isolerte ledere kan ha. (Se figur RT0124) For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Velg klemme i forhold til minste og største tverrsnitt som skal kobles sammen. Klemmer med to skruer må tiltrekkes vekselvis Avslutt avgreningslupen 50mm utenfor klemmen Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen Piggklemmer er kun beregnet for engangsbruk Piggklemme skal ikke tilkoples uisolert ledere eller isolert tråd Ved fjerning av klemmer fra ledningen må denne tettes på forsvarlig måte. I korrosjonsutsatte strøk må man påse at monteringen blir nøyaktig og at ender og klemmer er godt tettet Ved tilkobling av blank aluminium og blank kobberledning. (overgangsklemme) Når kobber og aluminium skal kobles sammen, må det brukes en klemme som er konstruert for dette formålet. Aluminium tåler ikke kontakt med kobber der det kommer fukt til. Dette må tas hensyn til ved montering og aluminium må derfor aldri ligge lavere en kobber i en klemmeforbindelse. (Eks. i figur RT0120.) For å oppnå en god og varig klemmeforbindelse må følgende prosedyre følges: Bruk kun godkjente aluminiumsklemme med spor for kobbertilkopling Velg riktig klemme i forhold til ledertverrsnitt Børste aluminiumslederen i fett. (Legg fett på børsten eller ha fett på lederen før børsting). Husk å montere aluminiumsleder øverst hvis dette er mulig i klemmen. Bruk momentnøkkel og velg riktig tiltrekkingsmoment som er påstemplet klemmen Klemmen settes inn i godkjent fett slik at fuktighet vil holde seg utenfor. Det må ikke forekomme bruk av tape eller lignende for å bendsle kordelene sammen i klemmen. Klemmen må tilpasses lederne, slik at de ikke ligger skjevt eller utenfor klemmen. Fettet skal være av type vann, sol og temperaturbestandig fett. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 42 av 56

43 17. Montasje av skjøter Forskriftenes krav er at skjøt i fritt spenn må holde minst 90 % av ledningens bruddbelastning. Skjøtene må utformes og utføres slik at strømgjennomgangen blir best mulig og vi unngår skadelig oppvarming. Det betyr at en skal være svært nøye med valg av materiell og verktøy. Fabrikantens montasjeveiledning skal følges. NB! For noen ledningstyper blir dimensjonen oppgitt med et nummer, for andre med tverrsnitt, noe som det er viktig å være klar over når en velger dimensjonen på skjøteutstyret. Ledningene skal rengjøres, børstes og innfettes før skjøting. Det finnes flere typer skjøter til samme type ledning. Er det belagt line må hylsene isoleres med vanntett krympeslange som er tilpasset diameter på hylse. Skjøting av line kan utføres med vrihylser, presshylser, kilehylser, skjøtespiraler og sprengskjøter. Vrihylser brukes mest til mindre kobberliner og er trolig på vei ut av markedet. Hylsene er laget i forskjellige materialer, og må være tilpasset ledningen. Presshylser er tilpasset de fleste type liner og monteres med mekanisk eller hydraulisk pressverktøy. Verktøyet må tilpasses forskjellige tverrsnitt ved å velge pressbakker. Det finnes hylser for Feral-liner som har en innerhylse for skjøting av ståldelen. Innerhylsa tar opp de største mekaniske kreftene. Utenpå har den en større hylse for skjøting av aluminiumsdelen. Ytterhylsen tar seg av strømgjennomgangen. Hylsene må presses med et angitt antall press, som vi finner i monteringsveiledningen for det aktuelle utstyret og hylsene. Det anbefales å bruke pressebakker hylser og pressverktøy fra samme leverandør. Kilehylser er montasjevennlige og er tilpasset de fleste linetyper. Hylsene har fjærbelastede koniske kiler som trer i funksjon når ledningen blir utsatt for strekk. Skjøtespiraler består av et sett tråder som vikles på ledningen og må være nøye tilpasset ledningstypen. Sprengskjøter benyttes på Feral-liner med større tverrsnitt og består av hylser med sprengladning. 18. Bryter og sikringsarrangement I fordelingsnettet brukes det forskjellige typer brytere til forskjellige formål. Det kan være i mast med transformator, ved kabelavganger eller skillebryter i luftnett. Før øvrig kan en få brytere med spesialtilpassede overspenningsavledere for kabelavganger, brytere for montering i E-mast, brytere som er tilpasset isolerte anlegg, brytere med sikringer og brytere som er beregnet for fjernbetjening. Bryter må tilpasses de elektriske belastninger den skal bryte, dette kan være svøper eller lasthoder. Retningslinjene som følger gjelder for alle type brytere: Figur RT0260 viser en vanlig linjeskillebryter (3). Den kan plasseres på topptraversen (1) eller på egen travers (2) lenger ned på masten. Ved montasje av bryterenheten må en følge fabrikantens montasjeveiledning. Ofte leveres denne som en ferdigmontert enhet med travers. Hvis det er mulig skal mest mulig monteres på bakken. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 43 av 56

44 Minimum høyde til terreng er 5 m + N til spenningsførende deler. (Tabell , N fås fra tabell 4.1). Avstand fra bakken til underkant av isolatorer for apparater og andre anleggsdeler skal være 4,5 meter. Begge disse avstandskravene er minimumskrav, og må overholdes. Travers festes til stolpen med klaver eller gjennomgående bolter. Brukes gjennomgående bolter må det i tillegg brukes ensidige tømmerforbindere. Det er viktig å sikre at travers ikke glir ned på stolpen, noe som kan medføre problemer ved kobling av bryter. Ledninger(4) for tilkopling må være flertrådet. Er det korte avstander slik som når bryteren er toppmontert, må det brukes bevegelige ledd der det kobles til ledningen. Tilkoplingsklemmene skal være i kopper eller aluminium alt etter hva slags ledning vi har. Husk riktig tiltrekningsmoment med rett verktøy. Betjeningshåndtaket (7) festes til stolpen ca 1,5 m over terreng. På betjeningsrør må det monters isolator(6) der det ikke er annen jording ved mastefot. Isolatoren skal tåle en samlet overslagsspenning i våt tilstand som er minst lik anleggets driftsspenning. Dessuten må den plasseres minst 2,5 m over marken og ikke høyere enn eventuell gjennomgående jordledning, utgående lavspenningsluftledninger og høyspenningsføringer på transformator. I tillegg til dette skal det være en klatrefri sone på minst 2,5 m. Laveste rørføring (5) må monters i en avstand på minst 2,5 m fra betjeningshåndtaket. For jording av betjeningshåndtak og montasje av jordingsanlegg henvises det til REN blad Etter ferdig montasje skal bryter prøvekobles og justeres. Det skal sjekkes at alle bryterkontaker har god kontakt når bryter kobles inn og at det er tilstrekkelig avstand ved bryteråpning i utkoblet tilstand. NB! Bryterarrangementet skal være installert med lås for blokkering av funksjon. ( 4-4). Lås systemet skal være definert av bruker, frostsikker type, og mest mulig tilpasset for å unngå hærverk. NB! For å få et AUS vennlig anlegg skal det alltid brukes AUS bøyleklemmer med TF klemmer i loop. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 44 av 56

45 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 45 av 56

46 NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 46 av 56

47 Figur RT0262 viser bryterarrangementet som skal anvendes for luftkabel. NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 47 av 56

48 19. Kabelnedføring I denne montasjen kan følgende inngå: Festejern/brakett, overspenningsavledere, endeavslutninger, tilkoblinger, avstandsfester, kabelbeskyttelse og jording. Elektrisk tilkobling kan være til overspenningsavledere som kan inngå i en bryter eller festet på egne festejern. Det henvises til figur RT0263 En starter med å montere festejern (2) med kabelklammer. I H- mast er dette en tilpasset travers som festes med klaver eller bolter. I enkelmast brukes festebrakett. Det må monteres festejern (2) med isolerte tilkoblingspunkter (1) som kan være overspenningsavleder. Dette kan også være en bryter eller dette inngår i for eks. brakett. I tilkoblingspunktet må det være mulighet for tilkobling av arbeidsjord (11). Der det monteres enleder-kabel må alle kabelklammer (9) være av umagnetisk materiale for å unngå oppvarming av kabel i festepunktene. Avstanden mellom kabelklammer på travers skal som retningsgivende være 500 mm. FEF 2006 krever en minsteavstand på 25 cm fase-fase og 22 cm fase-jord for driftsspenning inntil 24 kv. (Tabell 6.1, 6-4 ) Dette er en minsteavstand som må overholdes i tilkoblingspunktet og tilsier en avstand på minimum 350 mm mellom isolatorfester/overspenningsavledere. Kabel må være godt festet, husk det kan oppstå store krefter ved kortslutning i kabel eller etterliggende nett. Det må monteres kabelvern (6) for beskyttelse av kabel (10) minimum 1,5 m over terreng. Her må det tas hensyn til klatrefri sone der kravet er minimum 2,5 m. Dette vil være minste loddrette avstand mellom 2 stolpefester og kabelvernet må forlenges tilsvarende. Fra avslutning av kabelvern til punkt hvor kabel skal bøyes eller festes til brakett må det monteres kabelklammer (avstandsklammer) med en innbyrdes avstand på ca. 600 mm. Kabel/kabelvern må monteres med avstand fra stolpe på ca. 100 mm for lette klatring og unngå skade fra stolpesko. Avstand fra øverste kabelklammer til travers er avhengig av kabeltype og dens ytre diameter. En må følge fabrikantens retningslinjer for minste bøyeradius. Se REN blad For de fleste PEX-kabel vil denne avstanden være fra m med tverrsnitt fra mm². Kabel legges opp i mast og festes nødvendig for å tilpasse lengder og merkes der endeavslutning skal monteres. Ta ned igjen kabel og monter endeavslutning (3). Det henvises til REN blad Endeavslutningen vil nå være klar for permanent montasje i masten og for tilkobling. Husk momentnøkkel ved montasje av alle elektriske tilkoblinger. Ved etablering av eventuell jording: Det henvises til REN blad Ved tilkobling av kabel til avleder, brukes alltid tilkoblingslask eller kabelsko med 2 hull. Dette for å kunne skifte avleder uten å måtte dele lederen NR 2011 VER 5.6 MAR/2013 Side 48 av 56