Studieprogram våren 2017 for: Videreutdanning masternivå i Klinisk sjelesorg

Transkript

1 Studieprogram våren 2017 for: Videreutdanning masternivå i Klinisk sjelesorg

2 Emnekatalog: PKU501 PKU501 - Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs Sjur E. Isaksen (Sjur.Isaksen@mf.no) Studiepoeng: 20 Høst (uregelmessig) og vår Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi Emnet er et kjerneemne i den disiplinbaserte mastergraden Master i klinisk sjelesorg. Emnet kan også inngå i den erfaringsbaserte Master i praktisk teologi. PKU501 er sjelesorgfaglig prosesslæring via praksis, refleksjon, teoretisk studium og veiledning. Læringsprosessen skjer individuelt og i gruppe. Programmet er en videreutdanning og fokuserer på følgende læringsområder: - Personlig kompetanse: Læringsprosesser som fremmer personlig modenhet og selvinnsikt - Teoretisk kompetanse: Læringsprosesser som fremmer sjelesorgfaglig kunnskap og innsikt Integrasjonskompetanse: Læringsprosesser som fremmer sjelesorgfaglige ferdigheter, faglig modenhet og personlig integritet PKU501 er et klinisk og praksisbasert emne hvor det kreves motivasjon til å arbeide med egne læringsbehov og villighet til å utforske egen praksis i prosess og åpen dialog med læringsgruppen og veileder. Omfang (400 timer veiledet læring), struktur og innhold svarer til den høyeste internasjonale standard innen Clinical Pastoral Education (CPE), også når det gjelder krav til veiledernes kompetanse/godkjenning og kvalitetskrav som stilles til kursstedene. Før opptak til dette emnet må man ha fullført enten cand.theol.-graden (inkludert praktikum), master i teologi / kristendomsksunnskap, mastergrad i diakoni eller tilsvarende der sjelesorg inngår i grunnutdanningen. Det kreves to års praksis fra kirkelig tjeneste. Videre kreves det at man har forutsetninger for å nyttiggjøre seg en prosessorientert / klinisk læringsmodell og har grunnleggende forutsetninger for å ta hånd om praksisinstitusjonenes konfidenter på en forsvarlig måte. Opptak skjer etter søknad på eget skjema vedlagt egenberetning m.m., gjennom opptaks-intervju og ved godkjenning av opptak ved de respektive kurssteder. Det overordnede ansvar for opptak har MF v/ Programutvalg for Master i klinisk sjelesorg supplert med en representant oppnevnt av Presteforeningen. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner. Følgende studiekrav gjelder: - Obligatorisk deltakelse ( max 10 % sykefravær ) i all undervisning, veiledning, gruppedeltakelse og klinisk tjeneste i samsvar med kursstedets emnehefte - Obligatorisk innlevering av skriftlige arbeider i følge emneheftet - Delta i evaluering av studietilbudet For å bestå emnet må studenten oppfylle alle studiekrav. ene oppfylles fortløpende og dokumenteres i en samlemappe. Vurderingen er basert på studentens egne læringsmål, evnen til å ta ansvar for egne læringsbehov, deltakelse i programelementene og innlevering av alle obligatoriske notater og oppgaver til samle-mappen. Alle skriftlige oppgaver / notater gjennomgås fortløpende i kurstiden og gjøres til gjenstand for videre læring, enten i gruppe eller i individualveiledning. Ved kursslutt avgir både studenten og PKU-veileder en skriftlig evaluering etter godkjent mal. Emnet vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Vurderingen vil også angi hvor vidt studenten anbefales å fortsette studiet til PKU502 nivået. Mål og innhold PKU forutsetter et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig vekst og dannelse. Et slikt miljø kjennetegnes av gjensidig tillit, respekt, åpenhet, utfordring, konflikt, konfrontasjon, mangfold og kompleksitet. Programelementer og virkemidler i PKU501: - En praksisarena som gir adekvate muligheter for klinisk læring/samtalepraksis - En skriftlig læringskontrakt basert på PKUs rammebetingelser, samt skriftlige målsetninger som avspeiler de generelle målsetningene

3 for PKU501 anvendt på / tilpasset personlige læringsbehov - En veiledningsgruppe med 5-7 studenter der læringen tar utgangspunkt i studentenes kliniske materiale - Individuell veiledning - Undervisning / seminarer av både didaktisk og klinisk karakter - Gudstjenesteseminar med vekt på forkynnelsens kommunikative element - Litteraturstudium på min. 500 sider, valgt etter samråd med veileder - Samtalegruppe som integrerende element, med fokus på de personlige tema som aktualiseres i rollen som sjelesørger og i møte med gruppen og utdanningen for øvrig Læringsområdene i PKU501 Læringsområdene er knyttet til følgende 3 grunnleggende læringsområder: Personlig kompetanse, teoretisk kompetanse og integrasjonskompetanse. Siden PKU er prosesslæring / klinisk læring over tid, defineres disse tre læringsområder likt for PKU501, 2 og 3, men konkrete læringsmål og vektleggingen av hvert læringsområde vil være forskjellig for de tre trinnene. Læringsområdene vil naturlig gripe inn i hverandre. Mål fra PKU502/3 vil derfor for noen studenter aktualiseres på PKU501. For læringsområdet "personlig kompetanse" - er læringsmålene følgende: - økt bevissthet om seg selv og sin identitet / funksjon som sjelesørger i lys av egen historie, kulturell kontekst, relasjoner og gudsbilde - fordypet bevissthet om hvordan egen være- og arbeidsmåte virker på andre - identifisert og artikulert viktige teologiske tema, verdier og erfaringer som påvirker funksjon og selvforståelse som sjelesørger For læringsområdet "teoretisk kompetanse" - er læringsmålene følgende: - innsikt i og kunnskap om egen trostradisjon og teologi - kunnskap om samfunnsvitenskapelige fortolkninger av menneskelig atferd som er relevant for sjelesørgerisk arbeid - kunnskap om viktige faktorer som former samspillet mellom konfident og sjelesørger - kunnskap om hovedretninger innen sjelesorgfaget, historisk og aktuelt For læringsområdet "integrasjonskompetanse" - er læringsmålene følgende: - evne til å holde kliniske erfaringer og teologiske kunnskaper sammen på en integrert måte - evne til å anvende den kliniske læringsmodellen som middel til faglig og personlig vekst - evne til å formulere konkrete mål for faglig videreutvikling basert på personlig styrke så vel som svakhet, sårbarhet og grenser - utvikle en aksepterende grunnholdning, evne til aktiv lytting og empatisk / respektfull respons som sjelesørger - grunnleggende ferdigheter til å initiere, administrere, fordype og avslutte sjelesorgrelasjoner Litteratur SUPPLERENDE LITTERATUR/SUPPLEMENTARY LITERATURE - Bergstrand, G. (1998). Med livet som redskap: Sex själavårdare berättar. Örebro: Libris. ISBN/ISSN: Bergstrand, G. & Lidbeck, M. ( ). Själavård (Vol. 1-2). Stockholm: Verbum. - Doehring, C. (2006). The practice of pastoral care: A postmodern approach. Louisville, Ky.: Westminster John Knox Press. ISBN/ISSN: / Dykstra, R. C. (Red.) (2005). Images of pastoral care: Classic readings. St. Louis, Mo.: Chalice Press. ISBN/ISSN: Engedal, L. G. (2004). Kristen sjelesorg i en postmoderne kultur: Utfordringer og muligheter. I B. Wiedel & M. Ekedahl (Red.), Mötet med den splittrade människan: Om själavård i postmodern tid (s ). Stockholm: Verbum. ISBN/ISSN: Gerkin, C. V. (1984). The Living human document: Re-visioning pastoral counseling in a hermeneutical mode. Nashville: Abingdon Press. ISBN/ISSN: Lyall, D. (2001). Integrity of pastoral care. London: SPCK. ISBN/ISSN:

4 Emnekatalog: PKU502 PKU502 - Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs Sjur E. Isaksen (Sjur.Isaksen@mf.no) Studiepoeng: 20 Høst og vår Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi Emnet er et kjerneemne i den disiplinbaserte mastergraden Master i klinisk sjelesorg. Emnet kan også inngå i den erfaringsbaserte Master i praktisk teologi. PKU502 er et klinisk og praksisbasert emne. Det kreves evne til å definere egne læringsbehov og villighet til videre utforsking og bearbeiding av egen praksis. Dette skjer i åpen dialog og prosess med læringsgruppen og veileder. Omfang (400 timer veiledet læring), struktur og innhold svarer til den høyeste internasjonale standard innen Clinical Pastoral Education (CPE), også når det gjelder krav til veiledernes kompetanse/godkjenning samt de kvalitetskrav som stilles til kursstedene. Før opptak til dette emnet må man ha fullført PKU501 med anbefaling til videre PKU fra veileder på PKU501. Opptak skjer etter søknad på eget skjema vedlagt egenberetning m.m., gjennom opptaks-intervju og ved godkjenning av opptak ved den institusjon der studenten skal ha sin kliniske praksis. Det overordnede ansvar for opptak har MF v/ Programutvalg for Master i klinisk sjelesorg supplert med en representant oppnevnt av Presteforeningen. Undervisning i emnet tilbys normalt hvert høst-/vårsemester ved godkjente kurssteder som MF har samarbeider med. Fra tid til annen gis PKU502 også med utvidet tidsramme (deltid over 9 måneder). Undervisningsgruppene kan bestå av studenter på alle 3 PKU-nivå. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner. Følgende studiekrav gjelder: - Obligatorisk deltakelse ( max 10 % sykefravær) i all undervisning, veiledning, gruppedeltakelse og klinisk tjeneste i samsvar med kursstedets emnehefte - Obligatorisk innlevering av skriftlige arbeider i følge emneheftet - Delta i evaluering av studietilbudet For å bestå emnet må studenten oppfylle alle studiekrav ene oppfylles fortløpende og dokumenteres i en samlemappe. Vurderingen er basert på studentens egne læringsmål, evne til å ta ansvar for egne læringsbehov, deltakelse i programelementene og innlevering av alle obligatoriske notater og oppgaver til samlemappen. Alle oppgaver / notater gjennomgås fortløpende i kurstiden og gjøres til gjenstand for videre læring, enten i gruppe eller i individualveiledning. Ved kursslutt avgir både studenten og PKU - veileder en skriftlig evaluering etter godkjent mal. Emnet vurderes til "bestått" eller "ikke bestått". Vurderingen vil også angi hvor vidt studenten anbefales å fortsette studiet til PKU503- nivået. Mål og innhold PKU forutsetter et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig vekst og dannelse. Et slikt miljø kjennetegnes av gjensidig tillit, respekt, åpenhet, utfordring, konflikt, konfrontasjon, mangfold og kompleksitet. Programelementer og virkemidler i PKU502: - En praksisarena som gir adekvate muligheter for klinisk læring/samtalepraksis - En skriftlig læringskontrakt basert på PKUs rammebetingelser, samt skriftlige målsetninger som avspeiler de generelle målsetningene for PKU502 anvendt på / tilpasset personlige læringsbehov - Veiledningsgruppe med 5-7 studenter der læringen tar utgangspunkt i studentenes kliniske materiale - Individuell veiledning - Undervisning / seminarer av både didaktisk og klinisk karakter - Gudstjenesteseminar med vekt på forkynnelsens kommunikative element - Litteraturstudium på til sammen min. 500 sider, valgt etter samråd med veileder - Samtalegruppe som integrerende element, med fokus på de personlige tema som aktualiseres i rollen som sjelesørger og i møte med gruppen og utdanningen for øvrig

5 For læringsområdet "teoretisk kompetanse" - er læringsmålene følgende: - Kunnskap om en større bredde av sjelesørgeriske virkemidler, inklusive adekvat bruk av Bibel, bønn, ritualer samt konfliktbearbeiding, konfrontasjon og kriseintervensjoner - Kunnskap om kontekstuelle forhold som former menneskers liv for å kunne gi omfattende sjelesorg til mennesker av ulik bakgrunn, i ulike livssituasjoner, faser og kriser - Kjennskap til ulike perspektiver på samtalemetodikk og relasjonsdynamikk, For læringsområdet "personlig kompetanse" - er læringsmålene følgende: - økt bevissthet i forhold til egne følelser for å bli bedre rustet til å møte konfidentens emosjonelle reaksjoner, også når disse forplantes til egen emosjonalitet - økt bevissthet om egen religiøs bakgrunn, spiritualitet og gudserfaring og evne til kritisk refleksjon over dette For læringsområdet "integrasjonskompetanse"- er læringsmålene følgende: - dokumentert evne til å artikulere en pastoral selvforståelse som er i samsvar med personlige forutsetninger, pastoralteologisk ståsted, erfaring med sjelesorgfaglig prosesslæring og erfaring som sjelesørger. - dokumentert evne til å initiere gode samarbeidsrelasjoner og dialog med kollegaer, veileder og andre profesjonsgrupper, preget av gjensidighet, åpenhet og myndighet - dokumentert evne til egenveiledning og realistisk selvvurdering i forhold til funksjon som sjelesorger, herunder evne til praktisk anvendelse av samtale metodikk Litteratur SUPPLERENDE LITTERATUR/SUPPLEMENTARY LITERATURE - Bergstrand, G. (2002). En själasörjares dilemma. Stockholm: Natur och kultur. ISBN/ISSN: / x (Kompendium) - Dykstra, R. C. (Red.) (2005). Images of pastoral care: Classic readings. St. Louis, Mo.: Chalice Press. ISBN/ISSN: Eide, Ø. M. (2008). Det bærekraftige bibelord: Fra debatten om Bibelens rolle i den sjelesørgeriske samtalen. Tidsskrift for sjelesorg, (2), s ISBN/ISSN: Engedal, L. G. (2008). Sjelesorgens teologiske forankring og egenart: Bidrag til refleksjon. Tidsskrift for sjelesorg, 28 (2), s ISBN/ISSN: Grevbo, T. J. S. (2013). Guds masker i sjelesorgen: Hvordan forholde seg til den guddommelige maskebruken, teoretisk og praktisk? (Rev. utg.). [Oslo]: Luther : Høyskolen Diakonova. ISBN/ISSN: Patton, J. (1993). Pastoral care in context: An introduction to pastoral care. Louisville, Ky.: Westminster/John Knox. ISBN/ISSN: Schipani, D. S. (2003). The way of wisdom in pastoral counseling. Elkhart, Ind.: Institute of Mennonite Studies. ISBN/ISSN: Stifoss-Hanssen, H. (2007). Ritualenes psykologiske og helbredende funksjon. I M. Bunkholt (Red.), Møtet med den andre (s ). Oslo,: Det praktisk-teologiske seminar. ISBN/ISSN:

6 Emnekatalog: RPSY501 RPSY501 - Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no) Studiepoeng: 10 Høst Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi 2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning 2-årige masterprogrammer - Diakoni 2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap 2-årige masterprogrammer - Teologi Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste e Eksamens-/innleveringsdatoer Eksamenstype: Eks.-/innl.dato: Tid: Varighet: Utlevering: Kunngjøringsdato: Trekkfrist: Skriftlig eksamen :00 6 timer Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Disiplinbasert Master i kristendomskunnskap med studieretningen Religionspsykologi. Emnet kan også inngå som valgfritt emne i studieprogrammene Mastergrad i klinisk sjelesorg og Mastergrad i praktisk teologi. RPSY 501 har som mål å gi innsikt i psykologiske perspektiver på religion og religiøs erfaring slik vi møter det i rammen av vår egen kultur. Emnet vil presentere ulike psykologiske teoriers fortolkning av individers og gruppers religiøsitet med vekt på de funksjoner som religiøsiteten kan ha i enkeltmenneskers og fellesskapets liv. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner. Studenten skal - skrive en bokrapport på inntil 2000 ord fra en avgrenset del av pensumlitteraturen. Oppgaven gis av faglærer og vurderes med bestått/ikke bestått. - delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet RPSY501 har vurderingsformen skriftlig eksamen (6 timer). Det er en forutsetning at studiekravene er oppfylt for å kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Mål og innhold Studenten skal ha - god kunnskap om ulike psykologiske teoritradisjoners fortolkning av religiøs adferd og opplevelse - kjennskap til hovedtrekk i religionspsykologiens faghistorie, herunder ulike forskningsmetoder og vitenskapsteoretiske problemstillinger - god kunnskap om faser i den personlige religiøsitetens psykologiske utvikling og den religiøse erfaringens betydning i utforming av personlig identitet

7 - god kunnskap om religionspsykologiske fortolkninger av omvendelseserfaringer - kjennskap til hovedtrekk i forskningen om sammenhenger mellom religion, helse og livskvalitet - god kunnskap om religiøsitetens funksjon som mestringsstrategi i møte med sykdom og kriser Litteratur LITTERATUR/LITERATURE - Danbolt, L. J. (Red.) (2014). Religionspsykologi (s , ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Freud, S. (2008). The future of an illusion (New utg.). London: Penguin. ISBN/ISSN: Geels, A. & Wickström, O. (2012). Den religiösa människan: En introduktion till religionspsykologin (3. utg., s , , ). Stockholm: Natur och Kultur. ISBN/ISSN: James, W. (1985). The varieties of religious experience (s ). Cambridge: Harvard Univ. Press. ISBN/ISSN: Schjelderup, H. & Schjelderup, K. (1972). Religion og psykologi: En studie over tre religiøse opplevelsestyper. Oslo: Cappelen. ISBN/ISSN: (Kjøpes på Vivo bokhandel) - Sørensen, T. (2008). Livssyn og helse: Forskningsfronten I I. Kjølsvik & J. Holmen (Red.), Helse - frelse: Samfunnsmedisin og livssyn - et møte (s ). Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN/ISSN: Teigen, K. H. (2015). En psykologihistorie (2. utg., s , , , ). Bergen: Fagbokforl. ISBN/ISSN:

8 Emnekatalog: RPSY503 RPSY503 - Religionspsykologi 3: Kultur, sosial identitet, meningsdanning og emosjoner Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no) Studiepoeng: 10 Høst (uregelmessig) og vår (uregelmessig) Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi 2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning 2-årige masterprogrammer - Diakoni 2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap 2-årige masterprogrammer - Teologi Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste e Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Master kristendomskunnskap, studieretning religionspsykologi. RPSY503 legger vekt på å belyse sammenhengen mellom ulike former for religiøsitet og prosesser i kultur- og samfunnsliv. Emnet vil stimulere til refleksjon over hvordan samtidskulturen bidrar til å forme religiøs erfaring og eksistensiell selvfortolkning. Emnet drøfter denne tematikken i lys av et kristent menneskesyn slik det utformes i rammen av teologisk antropologi. Studiepoengreduksjon Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner: Med ST504 Kultur og m, reduseres dette emnet med 8 stp Med ST511 Gudsbilde og msk... reduseres dette emnet med 3 stp Studenten skal i tilknytning til seminarundervisningen - skrive en bokrapport på inntil 2000 ord fra en avgrenset del av pensumlitteraturen. Oppgaven gis i samråd med faglærer, og vurderes med bestått/ikke bestått. - delta i evaluering av studietilbudene dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet RPSY503 har skriftlig eksamen (6 timer) som eksamensform. For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Karakteren (A-F) settes på grunnlag av skriftlig eksamen. Mål og innhold Studenten skal - ha grundig kunnskap om hvordan individets behov for tilhørighet og hvordan prosesser i kulturen influerer på religiøs erfaring, emosjoner og sosial identitetsdannelse - ha grundig kunnskap om religionspsykologiens fortolkning av ritualenes psykologiske funksjon, - ha grundig kunnskap om ulike former meningsdannelse - ha kunnskap om religionspsykologiske perspektiver på terror, - evne til å reflektere i dialog med teologiske og filosofiske tolkninger av fenomenet ondskap - ha kunnskap om religionspsykologi som grunnlag for kultur og religionskritikk som forståelseshorisont i møte med samtidens religiøse og spirituelle ytringer, - ha grundig kunnskap om religionspsykologisk fortolkning av å være med i religiøse sekter Litteratur

9 LITTERATUR/LITERATURE - Baumeister, R. & Leary, M. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachments as a fundamental human motivation. Psychologica l bulletin, 117 (3), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Danbolt, L. J. & Stifoss-Hansen, H. (2014). Ritualisering: Å skape mening gjennom symbolske handlinger. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsyk ologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Duckitt, J. (1992). The social psychology of prejudice (s ). New York: Praeger. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Emmons, R. (2005). Emotion and religion. I C. L. Park & R. F. Paloutzian (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (s ). New York: Guilford Press. ISBN/ISSN: / (Kompendium) - Geels, A. (2014). Terror i Guds navn?. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Greenberg, J. (2012). Terror management theory: From genesis to revelations. I M. Mikulincer & P. R. Shaver (Red.), Meaning, mortality, and choice: The social psychology of existential concerns (s ). Washington, D.C.: American Psychological Association. ISBN/ISSN: / (Kompendium) - Heelas, P. & Woodhead, L. (2005). The spiritual revolution: Why religion is giving way to spirituality (s. 1-32). Malden, Mass.: Blackwell Pub. ISBN/ISSN: / Henriksen, J.-O. (2003). Imago Dei: Den teologiske konstruksjonen av menneskets identitet (Kap. 3-5). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN/ISSN: Henriksen, J.-O. (2005). Spirituality and religion - worlds apart?: Heelas' and Woodhead's The spiritual revolution read as a resource for cultural and theological criticism. Tidsskrift for kirke - religion - samfunn, 18 (1). ISBN/ISSN: Jacobsen, M. H. & Olsen, J. B. (2014). Dødens socialpsykologi? perspektiver på døden i samspillet mellem individ og samfund. Sosiologi i dag, 44 (3), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Jones, J. (2011). Religion, kultur och psykologin bakom religiös terrorism. I V. DeMarinis, O. Wickström & Ö. A. Cetrez (Red.), Inspiration ti ll religionspsykologin / kultur, hälsa och mening (s ). Stockholm: Natur & Kultur. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Krogseth, O. (2000). Nyreligiøsiteten - i spenningsfeltet mellom avsakralisering og resakralisering: Et kulturanalytisk perspektiv. I A. T. Sveinall & L. G. Engedal (Red.), Troen er løs: Bidrag til belysning av forholdet mellom folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro (s ). Oslo: Egede institutt. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Meissner, W. (1996). The pathology of beliefs and the beliefs of pathology. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s ). Washington, D.C.: American Psychological Association. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Nielsen, M., Hatton, A. & Donahue, M. (2013). Religiousness, social psychology and behavior. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handb ook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s ). New York: The Guildford Press. ISBN/ISSN: x/ (Kompendium) - Paloutzian, R. F. & Park, C. (2013). Religion and the staircase to terrorism. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s ). New York: The Guildford Press. ISBN/ISSN: x/ Paloutzian, R. F. & Park, C. (2013). Defining religion and spirituality. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s ). New York: The Guildford Press. ISBN/ISSN: x/ Ringnes, H. K. & Ulland, D. (2014). Individet i religiøse sekter: Faglige synspunkter på rekruttering, medlemskap og brudd. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Schnell, T. (2011). Experiential validity: Psychological approaches to the sacred. Implicit religion, 14 (4), s ISBN/ISSN: Hentet fra - Schnell, T. (2010). Existential indifference: Another quality of meaning in life. Journal of humanistic psychology, 50 (3), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Schnell, T. & Keenan, W. (2013). The construction of atheist spirituality: A survey-based study. I H. Westerink (Red.), Constructs of meaning and religious transformation: Current issues in the psychology of religion (s ). Göttingen: V&R unipress. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Schnell, T. & Keenan, W. (2011). Meaning making in an atheist world. Archiv für Religionspsychologie = Archive for the psychology of religion, 33, s ISBN/ISSN: Hentet fra - Schnell, T. & Pali, S. (2015). Pilgrimage today: The meaning-making potential of ritual. Mental health, religion & culture,. ISBN/ISSN: (Kompendium). - Stifoss-Hansen, H. (2014). Norge: Det religiøse kartet og religionspsykologiens bidrag. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Svendsen, L. F. H. (2013). Ondskapens filosofi (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforl. ISBN/ISSN: Triandis, H. & Trafimow, D. (2003). Culture and its implications for intergroup behaviour. I R. Brown & S. L. Gaertner (Red.), Blackwell handbook of social psychology: Intergroup processes (s ). Malden, MA: Blackwell. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Triandis, H. & Trafimow, D. (2001). Cross-national prevalence of collectivism. I C. Sedikides & M. B. Brewer (Red.), Individual self, relational self, collective self (s ). Philadelphia: Psychology Press. ISBN/ISSN: / (Kompendium) - Turner, J. & Reynolds, K. (2010). The story of social identity. I T. Postmes & N. R. Branscombe (Red.), Rediscovering social identity: Key readings (s. 142). New York: Psychology Press. ISBN/ISSN: / (Kompendium) - Watts, F. (2007). Emotion regulation and religion. I J. J. Gross (Red.), Handbook of emotion regulation (s ). New York: Guilford Press. ISBN/ISSN: / / (Kompendium) - Zinnbauer, B. & Pargament, K. I. (2005). Religiousness and spirituality. I C. L. Park & R. F. Paloutzian (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (s ). New York: Guilford Press. ISBN/ISSN: / (Kompendium)

10 Emnekatalog: AVH8010 AVH Masteroppgave i klinisk sjelesorg: Harald Brummenæs Torgersen (Harald.Torgersen@mf.no) Studiepoeng: 30 Høst og vår Emnet er et kjernemne i studieprogrammet Master i klinisk sjelesorg. Mastergradsoppaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid innenfor et avgrenset område. Arbeide skal styrke studentens faglige grunnlag for egen yrkesutøvelse. Det selvstendige arbeidet kan anta følgende former: Et større skriftlig arbeid (normalt sider) En samling artikler (normalt 2-3 stk). I tillegg skrives en sammenfattende introduksjon som gjør rede for helhet og struktur i arbeidet Et praktisk forskningsprosjekt som utarbeides og gjennomføres med krav til skriftlig refleksjon i form av en forskningsrapport (normalt sider). Det skriftlige arbeidet må inneholde en presentasjon av prosjektet, vurdering av nytteverdi samt refleksjon over teologiske problemstillinger knyttet til prosjektet. Forskningsprosjektet kan være frittstående eller del av et større prosjekt hvor flere er engasjert. Ved felles prosjekt er det avgjørende at den enkeltes arbeidsinnsats kan identifiseres. Denne skal ikke være mindre enn ved annet selvstendig arbeid. Alle studenter som skriver masteroppgave, skal ha kontrakt med en veileder (jfr. instruks for veiledningsforhold.) Veilederen skal der bl.a. godkjenne emnet for oppgaven. Studenten tar selv initiativ for å finne en veileder. Veilederen skal normalt ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengreduksjon mot andre emner Enten:/Either: - Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning(2. utg.). Oslo: Abstrakt forl. ISBN/ISSN: Eller:/Or: - Everett, E. L. & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven: Hvordan begynne - og fullføre (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. ISBN/ISSN: Eller:/Or: - Tiller, T. (Red.) (2004). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforl. ISBN/ISSN: For å levere en masteroppgave til endelig vurdering må den enkelte student - ha en gyldig kontrakt med veileder, der veileder bl.a. godkjenner emnet for masteroppgaven - levere utkast som redegjør for emne, problemstilling og materiale for masteroppgaven innen en gitt frist - delta på et avhandlingsseminar - levere melding om tidspunktet for når masteroppgaven planlegges levert - levere masteroppgave (før levering må de øvrige studiekravene være oppfylt) Utfyllende bestemmelser - Emnet for masteroppgaven velges av studenten i samråd med veileder. Veileders godkjenning av emne innebærer at det ligger innenfor studieprogrammets fagfelt og er egnet for en oppgave på 5000-nivå. Godkjenningen skjer i veiledningskontrakten som leveres i studieadministrasjonen. - Når masteroppgaven leveres, skal den leveres både elektronisk og i 3 eksemplarer i studieresepsjonen på MF (se Fronter for prosedyre).deltidsstudenter som har studieadresse utenfor Oslo kan få innvilget mulighet til å levere de innbundne eksemplarene av oppgaven per post. Eksamenskontoret må godkjenne innlevering per post. Send e-post om forespørsel til eksamen@mf.no - Egenerklæring om selvstendig arbeid skal leveres elektronisk i Fronter.

11 - Eventuell beskjed om utlånsklausul (dvs. at oppgaven bare kan lånes ut og brukes med forfatterens samtykke) må gis på eget skjema sammen med tittel på oppgaven (hovedmål og engelsk, evt. sidemål) ved innleveringen. - Innen 3-6 uker etter innlevering skal det gis beskjed til studenten om oppgaven er godkjent. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet AVH8010 har innlevert masteroppgave som eksamensform. Masteroppgaven skal inneholde et sammendrag ( ord) der oppgavens problemstilling, teori, metode og konklusjoner oppsummeres. Sammendraget plasseres før innholdsfortegnelsen. For å få avsluttende vurdering må studenten innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Det selvstendige arbeidet vurderes til bestått/ikke bestått. Hvert semester er det to faste innleveringsfrister av masteroppgaven: Høstsemesteret: 15. oktober og 15. november Vårsemesteret: 15. mars og 15. mai I tillegg til disse fristene har du mulighet til å levere oppgaven senest dagen før semesterstart det påfølgende semesteret. Gjør du dette, vil det fortsatt telle med på inneværende semester, men du vil ikke få muligheten til å delta på vitnemålsutdelingen (testemoniumsseremonien) inneværende semester. For å delta på vitnemålsutdelingen inneværende semester må du levere innen de faste fristene ovenfor. Leverer du etter de faste fristene får du tilbud om å delta på vitnemålsutdelingen det påfølgende semesteret.

12 Emnekatalog: FIL5010 FIL Religionsfilosofi og metafysikk: De store spørsmålene Atle Ottesen Søvik (Atle.O.Sovik@mf.no) Studiepoeng: 10 Høst Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi 2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning 2-årige masterprogrammer - Diakoni 2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap 2-årige masterprogrammer - Teologi Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad Eksamens-/innleveringsdatoer Eksamenstype: Eks.-/innl.dato: Tid: Varighet: Utlevering: Kunngjøringsdato: Trekkfrist: Hjemmeeksamen :00 1 uker Emnet konsentrerer seg om grunnleggende filosofiske spørsmål om Gud og religion. Undervisningen legges opp rundt spørsmål der ulike svaralternativer i pensum skal diskuteres. En del av spørsmålene som skal diskuteres er de følgende: Hva er de beste argumenter for og mot Guds eksistens? Hva er det beste svar på det ondes problem? Taler vitenskapen mot religion? Er det rasjonelt å tro på mirakler? Kan bare én religion være sann? Forelesningsrekken gir god plass til diskusjon. Merk: Fra høsten 2014 tilbys FIL5010 som nettstudium over ett semester der noen forelesninger bare gis på nett og noen forelesninger bare gis i klasserom. Emnet tilbys hvert semester. Studiepoengreduksjon Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner: - Med FIL1010 Religionsfilosofi og metafysikk: De store spørsmålene reduseres dette emnet med 10 stp. - Med K5410 Systematisk teologi reduseres dette emnet med 5 stp. - Med TEOL5420 Etikk og religionsfilosofi reduseres dette emnet med 2 stp. For å få avsluttende vurdering må studenten: - Innen 1.oktober i høstsemesteret/ 1. april i vårsemesteret skal studenten velge to kapitler i pensumboken Reason and Religious Belief av Michael Peterson og skrive et sammendrag av disse. Sammendraget leveres i fronter. Dersom man ikke overholder fristen kan man innen 15.oktober/15.april levere et sammendrag av to kapitler i Reason and Religious Belief av Peterson og to kapitler i boken Eksisterer Gud? av Søvik og Davidsen. Dersom studiekravet ikke oppfylles, får man ikke gå opp til eksamen. - Delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet (FIL5010) har hjemmeeksamen (1 uke) med kun elektronisk innlevering som eksamensform. Omfang er ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av prøven.for å få avsluttende vurdering må studenten oppfylle angitte studiekrav innen angitt frist. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Mål og innhold Studenten skal etter fullført emne ha - god evne til å drøfte sentrale spørsmål innenfor religionsfilosofi og metafysikk - god kunnskap om og evne til å drøfte metodiske spørsmål i religionsfilosofi

13 - kjennskap til ulike posisjoner som kritiserer eller forsvarer tankeinnholdet i (kristen) religion - evne til å bruke klassiske tekster i drøfting av religionsfilosofiske spørsmål Litteratur LITTERATUR/LITERATURE - Gregersen, N. H. (1988). Teologi og kultur: Protestantismen mellem isolation og assimilation i det 19. og 20. århundrede (s ). Århus: Aarhus Universitetsforlag. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Peterson, M. L. (Red.) (2014). Philosophy of religion: Selected readings (5. utg., s , , , , , , , ). New York: Oxford Univeristy Press. ISBN/ISSN: Peterson, M. L. e. a. (2013). Reason & religious belief: An introduction to the philosophy of religion (5. utg.). New York: Oxford University Press. ISBN/ISSN: Søvik, A. O. & Davidsen, B. A. (2013). Eksisterer Gud?: En drøfting av argumenter for og mot. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN/ISSN:

14 Emnekatalog: TEOL8510 TEOL Omsorg ved livets slutt Sjur E. Isaksen (Sjur.Isaksen@mf.no) Studiepoeng: 20 Høst (uregelmessig) og vår (uregelmessig) Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi Emnet sikter mot å gi prester og andre kirkelige tilsatte, primært i menighetstjeneste, økt sjelesørgerisk kompetanse i møte med alvorlig syke og døende, samt deres pårørende. Samhandlingsreformen vektlegger lokale aktørers, deriblant menigheters, samhandling med sykehus og institusjonsbasert/hjemmebasert omsorg. Sentralt i kurset vil stå følgende 3 hovedtema: - Samhandlingsreformen og helhetlig omsorg - Arbeid med åndelig/eksistensielle spørsmål - Etikk og egenrefleksjon Kurset er utarbeidet av MF i samarbeid med prestetjenesten ved St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, Studieprogramtilhørlighet Emnet kan inngå i følgende studieprogram: Erfaringsbasert master i praktisk teologi Master i klinisk sjelesorg Dette er et videreutdanningsemne på masternivå og forutsetter minimum en avlagt bachelorgrad innen relevant fagområde. Undervisning Emnet tilbys første gang med oppstart våren 2012, går over tre semestre og har tre fellessamlinger. Første samling ( mars 2012) er lagt til Trondheim. Andre samling (oktober 2012) vil bli lagt til den greske øya Hydra, mens kurset avsluttes i Oslo våren 2013 Arbeidsform og organisering Samlingene vil kombinere plenumsundervisning med grupper, oppgaver og veiledning. Tiden mellom samlingene brukes til litteraturstudium, oppgaveskriving og et lokalt forankret praksisprosjekt. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner. For å få avsluttende vurdering må studenten: - Ha godkjent frammøte i undervisningen (minimum 75%) - Ha levert litteraturbasert refleksjonsnotat, etter angitt mal ( ord) - Ha levert personlig refleksjonsnotat knyttet til emnets tematikk, etter angitt mal ( ord) - Ha levert prosjektoppgave, etter angitt mal ( ord) - Ha deltatt i evalueringen av emnet Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet har én vurderingsform, mappevurdering. Når alle studiekravene er bestått skal studenten levere en vurderingsmappe der de 3 skriftlige arbeidene inngår. Mappen vurderes til bestått/ikke bestått. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Mål og innhold

15 Emnet sikter mot å heve studentenes kompetanse som bidragsytere i omsorgen for alvorlig syke og døende, samt deres pårørende. Mål Studenten skal etter fullført emne ha: - god kunnskap om Hospicefilosofi og palliasjon - god kunnskap om prinsipper i samhandlingsreformen - kunnskap om historiske, tverrkulturelle og teologiske perspektiver på alvorlig sykdom og død - kunnskap om sorgteori og riteteori - evne til kommunikasjon med alvorlig syke og døende, samt deres pårørende - evne til å reflektere over eget forhold til døden - evne til etisk refleksjon om spørsmål knyttet til livets avslutning Litteratur LITTERATUR/LITERATURE - (2007). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (128 s.). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.. Hentet fra - (2009). Kap. 1,3,5,13. I Samhandlingsreformen: Rett behandling - på rett sted - til rett tid (Vol. nr 47 ( )). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.. Hentet fra - (2009). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlige syke og døende (Vol , nr , 37 s.). Oslo: Helsedirektoratet. - Aakre, M. (2004). Fra visjon til seksjon. I S. Kaasa, M. Rønning & M. Aakre (Red.), Festskrift: Seksjon lindrende behandling gjennom 10 år: Jubileumskonferanse i Trondheim november [Trondheim]: Seksjon lindrende behandling, St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Bugge, K. E., Eriksen, H. & Sandvik, O. (Red.) (2003). Sorg. Bergen: Fagbokforl. ISBN/ISSN: / Dyregrov, A. (2010). Å ta avskjed: Ritualer som hjelper barn gjennom sorg. Bergen: Fagbokforl. ISBN/ISSN: Falk, B. (1999). Å være der du er: Samtaler med kriserammede. Bergen: Fagbokforl. ISBN/ISSN: Grevbo, T. J. (2008). Viskningar och rop: Åndelige utfordringer innen palliasjon. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, (2). ISBN/ISSN: (Kompendium). - Hirsch, A. (2007). Ritualer ved dødsfall i en palliativ avdeling. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, (1). ISBN/ISSN: (Kompendium). - Hirsch, A. & Røen, I. (2007). Jeg og døden.omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, (4). ISBN/ISSN: (Kompendium). - Hirsch, A. & Røen, I. (2008). Slitestyrke i en utfordrende tjeneste. Tidsskrift for sjelesorg, (4). ISBN/ISSN: (Kompendium). - Kaasa, S. (Red.) (2008). Palliasjon: Nordisk lærebok (2. utg., s , ). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Korslien, K. K. (2011). Når så vi deg syk og kom til deg?: En undersøkelse av kirkens støtte til alvorlig syke og deres pårørende.tidsskrift for sjelesorg, (3). ISBN/ISSN: (Kompendium). - Nielsen, R. (2005). At være sig selv - at blive sig selv: Den åndelige dimension hos døende mennesker. Frederiksberg: Unitas Forl. ISBN/ISSN: Saunders, C. (2003). Watch with Me: Inspiration for a life in hospice care. Sheffield: Mortal Press. ISBN/ISSN:

16 Emnekatalog: TEOL8515 TEOL Lokal omsorg ved livets slutt Ingen faglærer, spør student@mf.no Studiepoeng: 5 Vår (uregelmessig) Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi

17 Emnekatalog: RPSY502 RPSY502 - Religionspsykologi 2: Klinisk religionspsykologi Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no) Studiepoeng: 10 Høst (uregelmessig) og vår Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi 2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning 2-årige masterprogrammer - Diakoni 2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap 2-årige masterprogrammer - Teologi Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste e Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Master i kristedomskunnskap, studieretning religionspsykologi. RPSY502 har som mål å gi innsikt i psykologiske fortolkninger av religion og religiøs erfaring slik disse fremtrer i rammen av klinisk (psykoterapeutisk og sjelesørgerisk) virksomhet. Dette innebærer en fokusering på de religiøse erfaringers funksjon i møte med kriser og psykiske lidelser, og den rolle religionen kan spille i bearbeiding av slike erfaringer. Emnets faglige hovedperspektiv er den psykodynamiske teoritradisjon. Det blir lagt vekt på å belyse erkjennelsesmessige forutsetninger i psykoterapeutisk teoridannelse, og samspillet mellom teoretiske perspektiver og kliniske erfaringer. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner. Studenten skal i tilknytning til seminarundervisningen: - skrive en bokrapport på inntil 2000 ord fra en avgrenset del av pensumlitteraturen. Oppgaven gis av faglærer i samråd med studenten, - delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Emnet RPSY502 har skriftlig eksamen (6 timer) som eksamensform. For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene. Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov). Karakteren (A-F) settes på grunnlag av skriftlig eksamen. Mål og innhold Studenten skal ha - god kunnskap om psykodynamiske fortolkninger av individets religiøsitet - god kunnskap om psykologiske prosesser som bidrar til dannelse og utvikling av gudsrelasjon og gudsbilde - god kunnskap om religiøsitetens funksjon som mestringsstrategi i møte med sykdom kriser - kjennskap til dynamiske prosesser som oppstår i samspillet mellom behandler og konfident når religiøs erfaring bearbeides - innsikt i forholdet mellom tro og følelser, - evne til å drøfte skam og skyld i psykologisk og teologisk fortolkning med relevans for klinisk praksis - innsikt i forholdet mellom terapiens og sjelesorgens mandat i møte med eksistensielle og religiøse tema. Litteratur LITTERATUR/LITERATURE

18 - Aldao, A., Nolen-Hoeksema, S. & Schweizer, S. (2010). Emotion-regulation strategies across psychopathology: A meta-analytic review. Cl inical psychology review, 30 (2), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Aldwin, C., Park, C., Jeong, Y. & Nath, R. (2014). Differing pathways between religiousness, spirituality and health. Psychology of religion and spirituality, 6 (1), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Austad, A. (2014). Eksistensiell psykologi. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Austad, A. & Stålsett, G. (2007). Klinisk religionspsykologi og psykoterapi. Psyke & logos, 28 (2), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Bergstrand, G. (2004). En illusion och dess utveckling: Om synen på religion i psykoanalytisk teori (2. omarb. utg., Kap. 2,3 og 6 (s )). Stockholm: Verbum. ISBN/ISSN: Engedal, L. G. (2003). Gudsrelasjon, primærrelasjoner og den intrapsykiske scene: Psykoanalytiske tolkninger av religiøs erfaring. [Vikersund]: L.G. Engedal. (Kjøpes på Vivo bokhandel) - Engedal, L. G. (2000). Metapsykologiske problemers betydning for religionspsykologisk forskning og sjelesørgerisk praksis. Halvårsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, (1), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Follesø, G. (2003). Skam og skyld. I T. Anstorp, B. I. Hovland & E. Torp (Red.), Fra skam til verdighet: Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep (s ). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Halstensen, K. (2014). Når mennesker knytter bånd til Gud -tilknytningsteoriens bidrag til kunnskap om gudsrelasjonens egenart og funksjon. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Haug, S. (2014). "Handle with care" - om det terapeutiske møtet med pasienters religiøsitet. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN/ISSN: Jones, J. W. (1991). Contemporary psychoanalysis and religion: Transference and transcendence (s ). New Haven, Conn.: Yale University Press. ISBN/ISSN: Pargament, K. I. (1996). Religious methods of coping: Resources for the conservation and transformation of significance. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s ). Washington, D.C.: American Psychological Association. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Rizzuto, A.-M. (1996). Psychoanalytic treatment and the religious person. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s ). Washington, D.C.: American Psychological Association. ISBN/ISSN: (Kompendium) - Stålsett, G. (2006). Når tro kan være helbredende eller ødeleggende. I J.-O. Henriksen (Red.),Tro: 13 essays om tro (s ). [Oslo]: Kom forl. ISBN/ISSN: / (Kompendium) - Stålsett, G., Engedal, L. G. & Austad, A. (2010). The persecuting God and the crucified self: The case of Olav and the transformation of his pathological self-image. Pragmatic case studies in psychotherapy, 6 (2), s ISBN/ISSN: (Kompendium). Hentet fra - Tsai, J., Koopmann-Holm, B., Miyazaki, M. & Ochs, C. (2013). The religious shaping of felling: Implications of affect validation theory. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s ). New York: The Guildford Press. ISBN/ISSN: x/ Wikström, O. (1990). Gud som Gud eller Gud som gud. Tidsskrift for sjelesorg, 10 (3), s ISBN/ISSN: (Kompendium). - Wulff, D. M. (1996). The psychology of religion: An overview. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s ). Washington, D.C.: American Psychological Association. ISBN/ISSN:

19 Emnekatalog: TEOL8513 TEOL Trinitarisk teologi i sjelesorgen Sjur E. Isaksen (Sjur.Isaksen@mf.no) Studiepoeng: 5 Høst (uregelmessig) Videreutdanningsemnet «Trinitarisk teologi i sjelesorgen» er utviklet av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med PKU-veiledere og Programutvalget for Master i klinisk sjelesorg. Emnet er en faglig oppfølging og fordypning av Felles Fagdager for PKU som arrangeres på MF hvert semester i samarbeid med lederne for de pågående PKU-kurs. Emnet forutsetter at studenten gjennomfører de ordinære PKUkurs, deltar på Felles Fagdager og gjennomfører foreskrevne studiekrav. Studiepoengreduksjon Emnet har ingen studiepoengreduksjon mot andre emner. For å få avsluttende vurdering må studenten: - Delta på minimum 75 % av undervisningen - Levere og få godkjent et litteraturnotat på ord - Delta i evaluering av studietilbudene Emnet TEOL8513 vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet vurderes til «bestått»/»ikke bestått». Mål og innhold Etter fullført emne skal kursdeltakeren ha: - Kunnskap om trinitarisk teologi slik den utvikles i oldkirkelig og nåtidig teologi - Evne til å reflektere over hvordan en kristen gudsforståelse bidrar til faglig forankring av sjelesorgens egenart - Evne til å reflektere over den trinitariske teologiens betydning i møte med menneskelig erfaring Litteratur LITTERATUR/LITERATURE - Engedal, L. G. (2008). Sjelesorgens teologiske forankring og egenart: Bidrag til refleksjon. Tidsskrift for sjelesorg, 28 (2), s ISBN/ISSN: Eschmann, H. (2000). Towards pastoral care in a trinitarian perspective. The Journal of pastoral care, (4), s ISBN/ISSN: Hentet fra - Henriksen, J.-O. (2001). Gud: Fortrolig og fremmed: Ettertanker. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN/ISSN: Pembroke, N. (2006). Renewing pastoral practice: Trinitarian perspectives on pastoral care and counselling. Aldershot: Ashgate. ISBN/ISSN: / Wilken, R. L. (2003). The spirit of early Christian thought: Seeking the face of God. New Haven, [Conn.]: Yale University Press. ISBN/ISSN: