Tynset kommune. Overordnet analyse

Transkript

1 Tynset kommune Overordnet analyse i forbindelse med: Plan for forvaltningsrevisjon

2 Innhold Innhold Bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Framgangsmåte og involvering Innsamling av data Teoretisk fundament og vesentlige hensyn Identifiserte område Oppvekst Spesialundervisning Barnehage Skole Barnevern Helse/ sosial/ omsorg Helse og omsorg Samhandlingsreformen Organisering av flyktninghjelpen Sosiale tjenester Stab/ administrasjon Arbeidsmiljø/ sykefravær Internkontroll Kommunens interkommunale samarbeid Kultur Kulturtjenesten Teknisk Vedlikehold av bygg/ eiendom Vedlikehold av veier Økonomi Budsjett og økonomistyring Oppsummerende risikovurdering

3 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Kontrollutvalget i Tynset kommune har bestilt et utkast til en plan for forvaltningsrevisjon for forvaltningsrevisjon for Tynset kommune for Formål Formålet med planen for forvaltningsrevisjon er å prioritere mulige områder/tema for forvaltningsrevisjon i fireårsperioden For å utarbeide planene har KPMG gjennomført en overordnet analyse av risiko og vesentlighetsvurderinger, som gir grunnlag for å prioritere områder i kommunal virksomhet som kan være gjenstand for forvaltningsrevisjon i perioden Planen skal være basert på vesentlighet og risikovurderinger. Disse begrepene er av KPMG definert slik: Vesentlighet handler om å identifisere de viktige/sentrale områdene for kommunen (og der igjennom viktige område for forvaltningsrevisjon). Identifiseringen har skjedd gjennom filtrering ved hjelp av ulike kriterier, mellom annet: KOSTRA Benchmarking Brukerperspektivet Økonomi Aktualitet Risiko handler om å identifisere hvor sannsynlig det er at den kommunale virksomheten ikke vert utøvd på den måten den skal bli utført. Med andre ord risiko for mangelfull virksomhet og tjenestetilbud. Måten virksomheten skal utføres på, er blant annet styrt av: Lovverk Formål og målsetninger Organisering Planverk og strategier Budsjett Den overordnede analysen identifiserer vesentlige områder i den kommunale virksomheten hvor risikoen for feil/mangler er til stede, og analysen danner grunnlaget for kontrollutvalget sin prioritering av områder som kan være gjenstand for forvaltningsrevisjon i planperioden.

4 2 Framgangsmåte og involvering Kapittel 2 gir en oversikt over metoden som er brukt for å samle inn data, teoretisk fundament og vesentlige hensyn som er blitt benyttet i risikovurderingen. 2.1 Innsamling av data For gjennomføring av analysen har følgende teknikker blitt brukt for å samle inn data: Dokumentanalyse KPMG har innhentet og gjennomgått dokumentasjon fra kommunen, blant annet årsmelding og økonomiplan. Spørreundersøkelse Alle enhetsledere/avdelingsledere i kommunen fikk forespørsel om å delta i en spørreundersøkelse. Formålet var å gi de mulighet til å vurdere ulike deler av kommunen sin virksomhet gjennom 27 spørsmål. Noen av spørsmålene var åpne, der respondentene kunne svare fritt ut i fra egne oppfatninger. Resten av spørsmålene var rettet inn mot særskilte tema. Svarprosenten var på 53 %. Alle politiske gruppeledere i kommunen ble per e-post bedt om å komme med innspill om område/ virksomheter i kommunen som kan være aktuelle for en forvaltningsrevisjon/ selskapskontroll. Her kom det inn ett svar. Intervju KPMG har hatt intervju med kommunens rådmann og ordfører. Intervju er gjort for å få synspunkt og innspill til aktuelle områder for forvaltningsrevisjon i valgperioden. Referat fra intervju er oversendt respondentene for verifisering, dvs. at respondentene har fått lest igjennom referatene og mulighet til å gjøre eventuelle korrigeringer. 4

5 2.2 Teoretisk fundament og vesentlige hensyn KPMG har utviklet en egen modell for å identifisere de mest relevante områdene for forvaltningsrevisjon. Teoretisk er modellen forankra i statsvitenskap, organisasjonsteori og COSO ERM 1 og den tar utgangspunkt i kommunal virksomhet og tjenestetilbud. Skjematisk vil valg av forvaltningsrevisjonsprosjekt bli et resultat av vurderinger knyttet til vesentlighet og risiko ved virksomhet og tjenestetilbud - vurderinger som "siler" ut prosjekt i 4 overordnede steg. Dette kan illustreres slik: Overordnede vurderinger av risiko- og vesentlighet Risikovurdering av vesentlige område Prioritering av risikoområde Valg av prosjekt For vurdering og prioritering av de identifiserte områdene for forvaltningsrevisjon er følgende overordnet hensyn blir benyttet: liv og helse sikring av verdier brukerretter - oppfylling og kvalitet prioritert risiko frå gjennomgangen i kommunen I tillegg er følgende kriterier vektlagt: forbedringspotensial føremålseffektivitet kostnadseffektivitet/produktivitet politisk aktualitet Figuren under viser sammenheng mellom vesentlighet, risikovurdering, prioritering av risikoområde og valg av områdene for forvaltningsrevisjon, samt hva kriterium som er benyttet: 1 The Commitee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission. ERM Enterprise Risk Managment. Dette er en internasjonalt innarbeid standard for beste praksis innan området internkontroll og risikohandtering i verksemder. 5

6 Et grovkornet eksempel på denne tilnærmingen kan knyttes til skolesektoren. Kommunen har ansvaret for grunnskolen. Opplæringsloven inneholder både formål og krav; krav til hva kommunen plikter og elevene sine retter og hva som er formålet med skoleopplæringa. Dette gir føringer som hver enkelt kommune må ta inn over seg. For å etterleve disse føringene, må kommunen sette inn flere former for input; t.d. ressurser, planlegging, organisering og eigne målsettinger. Dette for å kunne ta elevene gjennom skolegangen og utruste den einskilte slik mål og formål for sluttproduktet tilsier. I hele denne prosessen vil det ligge risiko for at mål og formål ikke kan overholdes. Risiko handler her om å identifisere sannsynligheten for at skoleaktivitet ikke blir utøvd på den måten den skal utøves på, mellom annet i samsvar med lovverk, planar, strategier og budsjett. Med andre ord risiko for mangelfull virksomhet og tjenestetilbud. Den skisserte tilnærmingen er knyttet til å finne de vesentlige områda innenfor kommunen der risikoen for mangelfull virksomhet og tjenestetilbud i størst grad er til stades. Dette kan illustreres slik: 6

7 Sannsynlighet Endelig prioritering av områdene for forvaltningsrevisjon skjer etter en vurdering av risiko i forhold til sannsynlighet for inntreffing av mangler/feil og konsekvens av mangler/feil: Høy Prioriterte område for forvaltningsrevisjon x x x Lav Konsekvens av mangler Høy For kontrollutvalget og KPMG har det vært vektlagt at modellen tar høyde for område og forvaltningsrevisjonsprosjekt som har en forebyggende karakter. Det vil si at et revisjonsprosjekt ikke bare ser tilbake på hva som har skjedd, men at man kan gå inn på område der det potensielt ligg fare for at virksomheten og tjenestetilbudet ikke er tilfredsstillende. 7

8 3 Identifiserte område De identifiserte områdene er nummerert. Nummereringen er ikke knyttet til noen form for rangering eller prioritering av områder. 3.1 Oppvekst Spesialundervisning Kommunen plikter å tilby spesialundervisning til elever som har rett og behov for det i grunnskolen. Denne plikten til å yte spesialundervisning følger av opplæringsloven, og spesialundervisning er en viktig rett for elever, som har behov for det, dette for å mestre skolen. I følge årsmeldingen har Tynset (fortsatt) mange elever som mottar spesialundervisning, dette til tross for ressurskrevende, spesialpedagogiske tiltak. Fra 2009 til 2011 har andel barn som mottar spesialundervisning i kommunen økt fra 7,4 til 8,4. I intervju nevner ordføreren dette som et område revisjonen kan se nærmere på. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel kartlegge og vurdere prosedyrer og systemer kommunen har i forbindelse med spesialundervisning, samt om kommunen etterlever gjeldende lovverk. Det kan også være aktuelt å undersøke hvordan hele oppvekstsektoren arbeider med tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning Barnehage I følge økonomiplanen for har barnehagebemanningen i kommunen hatt den samme grunnbemanning de siste 20 årene. Dette til tross for at barnegruppene har blitt større, barnas gjennomsnittsalder lavere og daglig/årlig oppholdstid per barn er blitt lengre. En forvaltningsrevisjon kan undersøke i hvilken grad barnehagene oppfyller lovfestede krav til barnehagene, herunder krav til innhold i barnehagetjenesten, og krav til miljørettet helsevern Skole I følge økonomiplanen må skolene kutte i budsjett, noe som må gå utover lønnskostnadene. Konsekvensen blir færre undervisningstimer, som igjen kan gå utover det tilbudet som gis elevene. I tillegg kan det gi utfordringer med å organisere undervisningen. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel undersøke om læringstilbudet som blir gitt i skolene samsvarer med lovkravene Barnevern I følge økonomiplanen øker kompleksiteten i sakene barnevernstjenesten jobber med. I tillegg møter de ansatte språklige utfordringer da flere av sakene omhandler barn og foreldre som snakker dårlig norsk. En forvaltningsrevisjon kan undersøke om kommunen har gode rutiner for å etterleve barnevernloven 2, og om barn og unge får hjelp som de har behov for og krav på. 2 Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven). 8

9 3.2 Helse/ sosial/ omsorg Helse og omsorg Helse og omsorgssektoren er det klart største budsjettområdet i kommunen, og i tillegg til at sektoren har mange krav som skal oppfylles har de også mange sårbare brukere av tjenestene som tilbys. Sektoren er delt inn i fire store tjenesteområder, som igjen er delt inn i 16 avdelinger. I 2011 hadde Helse og omsorg, i følge årsmeldingen, et samlet overforbruk på 2,3 millioner, som i prosent tilsvarer 2,1 % av totalt driftsbudsjett. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel hvordan budsjettvedtak følges opp og hvordan budsjettstyringen ivaretas i helse og omsorg. En forvaltningsrevisjon kan også kartlegge og vurdere om brukere i institusjon og åpen omsorg får den hjelpen de har behov for Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en nasjonal retningsreform for helsetjenestene og ble iverksatt Reformen gir kommunene nye og mer krevende oppgaver, blant annet muligheten til å tilby øyeblikklig hjelp på døgnbasis. Det er og krav til at kommunen inngår lovpålagte samarbeidsavtaler innenfor ei rekke områder, blant annet om rutiner for innlegging og utskriving av pasienter fra sykehus. Endringene i oppgavene vil kunne medføre endringer i helsetjenestene; i henhold til organisering, bemanning, kompetanse mv. En forvaltningsrevisjon kan for eksempel evaluere effekten av reformen i kommunen eller undersøke om kommunen etterlever lovpålagte samarbeidsavtaler som blir inngått med ulike samarbeidspartnere.. En eventuell forvaltningsrevisjon bør avgrenses til utvalgte tema i Samhandlingsreformen Organisering av flyktninghjelpen I årsmeldingen ble det kommentert at flyktninghjelpen burde ut av NAV og inn i en egen flyktningenhet. I spørreundersøkelsen ble også flyktninghjelpen nevnt som et av område med forbedringspotensial. Også ordføreren og rådmannen peker på utfordringer innenfor flyktningtjenesten i kommunen, som for eksempel ressursbruk, og mener at samordning av tjenester og tiltak retter mot flyktninger må sees på. En forvaltningsrevisjon kan se på organiseringen av flyktninghjelpen i kommunen iht politiske vedtak og forutsetninger, samt undersøke hva kommunen har av strategier og tiltak knyttet til integrering Tilbudet som gis til etablerte og nyankomne flyktninger kan evalueres iht krav som gjelder, herunder kan effekten av tiltak kartlegges Sosiale tjenester I rapport fra tilsynet som Fylkesmannen i Hedmark hadde i kommunen i , angående sosiale tjenester i NAV ble det avdekket noen avvik. Avvikene er hovedsaklig knyttet til vurderinger/ innhenting av sentrale opplysninger som blir gjort av kommunen i forbindelse med søknader om økonomisk stønad. Også ordføreren trekker frem sosial tenester som er område man bør se nærmere på. En forvaltningsrevisjon kan undersøke hvilke rutiner kommunen har for å sikre en rett behandling og vurdering av søknader om sosiale stønad og hvis nødvendig, komme med 3 9

10 forslag til forbedringstiltak. Alternativt kan man undersøke om kommunen etterlever de krav og regler som de er stilt ovenfor, samt om bruk av stønadsordningene gir ønsket effekt. 3.3 Stab/ administrasjon Arbeidsmiljø/ sykefravær I følge årsmeldingen er det høyt sykefravær i noen av kommunens sine avdelinger. I tillegg hadde nesten ingen av avdelingene medarbeidersamtaler/ brukeundersøkelser i fjor. I en evaluering av forvaltningspraksisen i Tynset kommune gjennomført av KS og Kommunepasset er det kommunen som arbeidsgiver som får lavest score. Også her blir utfordringer knyttet til gjennomføring av medarbeidersamtaler nevnt. Andre svakheter som blir nevnt er blant annet ingen helhetlig strategi for personal-/ arbeidsgiverstrategi eller for rekruttering. En forvaltningsrevisjon kan undersøke utviklingen i sykefraværet og årsaker, samt hvilke tiltak som er blitt iverksatt for å forebygge fravær og for å få sykemeldte tilbake i arbeid. Eventuelt å se på hvilke mål og strategier kommunen eventuelt har for å få ned sjukefråværet, samt om mål, strategier, regelverk og rutiner på området blir fulgt. En forvaltningsrevisjon kan også se på hva rutiner avdelingene i kommune har rundt medarbeidersamtaler/ brukerundersøkelser, for videre å være med på å finne brukbare løsninger. Eventuelt kan en forvaltningsrevisjon bistå med å forbedre andre svakheter som kom frem i Kommunepasset knyttet til kommunen som arbeidsgiver Internkontroll God internkontroll er et virkemiddel for å sikre at mål blir nådd og krav blir etterlevd, for eksempel at innbyggerne blir tilbydd de tjenester som de har krav på. I spørreundersøkelsen har rett i underkant av 90 % av respondentene svart at internkontrollen har middels eller i stor grad forbedringspotensial, mens de resterende har svart at de ikke vet. Årsaker som blir nevnt er blant annet mangelfulle rutiner, for lite kjennskap til rutiner; få felles systemer og nedprioritering pga ressursmangel. Også rådmannen sier i intervju at internkontrollen kan bli bedre, til tross for at Tynset kommune er best i sin kommunegruppe i en analyse basert på kommunepasset. Videre i spørreundersøkelsen svarer over en femtedel at kvalitetssikring og avvikshåndtering er i middels eller liten grad vektlagt. Her blir manglende system for å fange opp og behandle avvik nevnt som en mulig årsak. Områder som kan være aktuelle for forvaltningsrevisjon vil være undersøkelse av om kommunen har en internkontroll som oppfyller krav i kommuneloven, herunder hvilke rutiner som fins for kvalitetssikring og avvikshandtering i tjenesteproduksjonen, og om rutiner er kjent og om de blir fulgt. Rådmannen i Tynset kommunen mente også at kommunen kunne hatt et større fokus på målstyring. Kommunen har høy kompetanse og god økonomi, og har potensial til å utnytte det bedre. Det jobbes nå med å få inn mer lederskapsperspektiv i kommunen. En forvaltningsrevisjon kan bidra i dette arbeidet òg dersom det blir nødvendig. 10

11 3.3.3 Kommunens interkommunale samarbeid Tynset kommune er medlem av en rekke interkommunale samarbeid. Under følger en liste om interkommunale tiltak for : Tiltak Deltakerkommuner Kontorsted Arbeidsgiverkontrollen Tynset, Alvdal, Tolga, Rendalen, Os, Røros, Os Tydal, Holtålen Barnevernssamarbeid Tynset, Alvdal, Tolga Tynset Destinasjon Røros Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal Røros Dovrefjellrådet Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Oppdal, Rauma, Sunndal Nesset, Sunndal, Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommune Felles Næringsservice Tynset, Alvdal, Tolga, Rendalen, Os Tynset FIAS (avfallsselskap) Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os, Tolga Stor-Elvdal, Røros, Holtålen Fjellregionen IKT Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen Tynset (FARTT) Geodatasamarbeid Tynset, Folldal, Rendalen, Alvdal, Tolga, Os Tynset IKA Opplandene IKS Kommuner i Hedmark og Oppland Lillehammer Innkjøpssamarbeid Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os Tynset Jordmorfølgetjeneste Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Stor- Elvdal Landbruk og miljø Tynset, Alvdal Alvdal Legevaktordningen Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga Tynset Legevaktsentralen Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Stor- Tynset Elvdal MeSkano Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os Tynset Midt-Hedmark brannog redningsvesen IKS Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Folldal, Tynset Elverum/ Tynset Nord-Østerdal Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Os Tolga Musiker Nord-Østerdalsmuseet Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os Tynset Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) Plan, byggesak og geodata Regionrådet for Fjellregionen Rådgivende utvalg for Forollhogna Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os, Hedmark fylkeskommune Tynset, Alvdal Tynset Tynset Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os, Tynset Røros, Hedmark fylkeskommune Midtre-Gauldal, Holtålen, Røros, Os, Tolga, Holtålen Tynset, Rennebu Skatteoppkreving Tynset, Alvdal Tynset/Alvdal Skolefaglig rådgivning Tynset, Alvdal, Tolga Tynset Ttrafo (Teater i Fjellregionen) 4 Hentet fra Tynset kommune, årsmelding 2011 Tolga, Tynset, Rendalen, Alvdal, Folldal, Os Tynset 11

12 Tverrfaglig opplæringskontor i Fjellregionen Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal, Rendalen, Os, Røros Røros Man ser at mange av disse samarbeida har kontorsted i Tynset kommune. En forvaltningsrevisjon kan kartlegge og vurdere om politiske vedtak og forutsetninger for kommunens deltakelse i de interkommunale samarbeide oppfylles. 3.4 Kultur Kulturtjenesten I både årsmelding og økonomiplan går det frem at kulturtilbudet i kommunen er bra og er godt besøkt. Det har heller ikke kommet inn noen kommentarer i verken spørreundersøkelse eller intervju på at dette er et område som bør være gjenstand for en forvaltningsrevisjon. Imidlertid går det frem at økonomiplanen at det er behov for flere midler hvis deler av kulturtilbudet i kommunen skal opprettholdes, som for eksempel kulturskolen. Det er også behov for fornyelse og vedlikehold på deler av kulturhusets inventar og utstyr. Det er også blitt avdekket kritiske punkter til storsalen i Kulturhuset i forbindelse med prosjektet Tynset som «fyrtårnkommune» (sikkerhet/ikt-bygg), og man er redd for at ukyndig bruk at utstyr fører til unødvendig slitasje og kan i verste fall bli en sikkerhetsrisiko. Mye av disse problemene kunne vært løst hvis kulturhuset hadde ansatt en tekniker. En forvaltningsrevisjon kan se på hvordan kultur følger opp budsjettvedtak og prioriterer midler, i hvilken grad lokaler etterleverer krav til bygninger og arbeidsmiljø/hms. 3.5 Teknisk Vedlikehold av bygg/ eiendom Både i spørreundersøkelse og intervju blir veldikehold av kommunale bygg trukket frem som et område med størst forbedringspotensial i kommunen. Manglende prioritering blir blant annet trukket frem som årsak. I årsmeldingen for 2011 går det frem at kommunen bruker vesentlig mer på vedlikehold av kommunale boliger sammenlignet med kommunegruppen som Tynset tilhører. Årsaken er at Tynset kommune har relativt mye bygningsareal per innbygger sammenlignet med snittet i kommunegruppen. I 2002 ble etterslepet anslått å være på 20 millioner kroner. Særlig når det gjelder de kommunale utleieboligene har kommunen utfordringer i møte med et voksende vedlikeholdsbehov. Tynset kommune hadde et mindre overskudd per innbygger på sine boliger enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11. Et stort eller voksende etterslep på vedlikehold øker risikoen for at bygninger som nyttes til skoler, arbeidssteder og lignende ikke følger lovpålagte krav, Manglende vedlikehold av skolebygninger og andre bygg som nyttes til arbeidsplasser kan ha negativ innvirkning på lærings- og arbeidsmiljø. Manglende vedlikehold medfører også at verdien av bygget forringes. Manglende vedlikehold kan gjøre det mer sannsynlig at kommunen får pålegg ved tilsyn, og for å oppfylle pålegg må ressurser gjerne omprioriteres. Dersom kommunen ikke etterlever pålegg innen de fastsatte fristene, kan kommunen risikere tyngende økonomiske sanksjoner, for eksempel i form av dagbøter. Område for forvaltningsrevisjon kan være om kommunale bygg etterlever krav i regelverket; i hvilken grad kommunen har en oversikt over vedlikeholdsetterslepet og hvordan bygg blir prioritert for vedlikehold og hvilke planer som fins. 12

13 3.5.2 Vedlikehold av veier Tall fra KOSTRA viser at Tynset kommune ligger betydelig bak snittet i kommunegruppe 11 når det gjelder vedlikehold av kommunale veier. Tynset brukte 404 kr per innbygger, mens gjennomsnittet i gruppe 11 lå på 1113 kr per innbygger. Kommunens veier er anslått å ha et vedlikeholdsetterslep på 70 millioner kroner. Område for forvaltningsrevisjon kan være i hvilken grad det er et etterslep på vedlikeholdet; samt i hvilken grad kommunen har en oversikt over dette; hvordan veier blir prioritert for vedlikehold og hvilke planer som fins. 3.6 Økonomi Budsjett og økonomistyring En av hovedutfordringene til kommunen som blir nevnt i årsmeldingen er at driftsnivået ikke er godt nok tilpasset inntektsgrunnlaget. Kommunen har en plan om å stramme inn driftsutgiftene med flere millioner årlig, blant annet med 12 millioner kroner i En forvaltningsrevisjon kan se på om budsjett oppfyller krav til realisme, herunder om budsjettprosessen gjennomføres i samsvar med politiske vedtak og forutsetninger. En forvaltningsrevisjon kan også se på budsjettstyring og oppfølging, herunder om rutiner for økonomirapportering blir fulgt opp og hvordan budsjettavvik håndteres. 13

14 4 Oppsummerende risikovurdering Nedenfor vert de identifiserte områda ytterligere vurdert opp mot 1) sannsynligheten for at mangler på området vil inntreffe og 2) konsekvens av mangler på området. Både sannsynlighet og konsekvens er gitt en score H, M og L (høy, middels og lav). Område Sannsynlighet Konsekvens 1 Spesialundervisning M H 2 Barnehage L H 3 Skole M M 4 Barnevern L H 5 Helse og omsorg L H 6 Samhandlingsreformen L M 7 Organisering av flyktninghjelpen H M 8 Sosiale tjenester L M 9 Arbeidsmiljø/ sykefravær M H 10 Internkontroll H M 11 Kommunens interkommunale samarbeid L M 12 Kulturtjenesten L L 13 Vedlikehold av bygg/eiendom H M 14 Vedlikehold av veier H M 15 Budsjett og økonomistyring M M 14

15 Sortert ut ifra score/vurdering, ser tabellen slik ut: Område Sannsynlighet Konsekvens 9 Arbeidsmiljø/ sykefravær M H 10 Internkontroll H M 13 Vedlikehold av bygg/eiendom H M 14 Vedlikehold av veier H M 7 Organisering av flyktninghjelpen H M 4 Barnevern L H 5 Helse og omsorg L H 2 Barnehage L H 12 Saksbehandling L H 1 Spesialundervisning M H 3 Skole M M 15 Budsjett og økonomistyring M M 8 Sosiale tjenester L M 6 Samhandlingsreformen L M 11 Kommunens interkommunale samarbeid L M 12 Kulturtjenesten L L 15