Ville bli stor. side 9. Nr årgang. Tema: Misbruk

Transkript

1 Ville bli stor side 9 Nr årgang Tema: Misbruk

2

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Kokain ble min elskerinne Rusfrihet - fortsatt et alternativ Satset alt for å bli stor Smått og godt Stopper det her? Til hell for en konferanse Nok narkotika til alle Svensk maffia «Det er ikke behov for å være perfekt» Rusforebygging i Ringsaker Lykkeleteren Kontanter i lange baner Er lik livet Kommentar NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i mars. Frist for innlevering er 6. februar. 30

4 lederen Misbrukets mange ansikter I høst kom tidligere pressesjef Pål Hetland ved Quart festivalen i Kristiansand med sin bok om hvordan den nå havarerte festivalen nærmest gikk på konstant narkotikaoverdose. Ifølge Hetland kunne artister, norske og utenlandske journalister, programledere, skuespillere, idrettsstjerner, politikere, agenter, platebransje, sponsorer og andre kjendiser som var på besøk kontakte festivalen for å få hjelp til å skaffe stoff. Innholdet I boken er ifølge regionens politikere, næringsliv og politi sjokkerenede nyheter. For de av oss som hadde den interessante opplevelsen av å få delta på de mest utsvevende festivalene, er det nok ikke overraskende I det hele tatt. Det mest overraskende er faktisk at tidligere pressesjef Hetland velger å ta bladet fra munnen og fortelle hvordan det faktisk var. Pipen har tydeligvis nå fått en ny lyd ikke bare hos Hetland, men også av en rekke av de som i sin tid beskyttet dopfestivalen som sitt kjæreste eie. Da undertegnede i en artikkel I Motgift beskrev Quartfestivalen som en arena hvor en rekke ungdommer ble eksponert for et omfattende narkotikamisbruk, var det få lovord å hente. Reaksjonen fra daværende pressesjef Hetland lot ikke vente på seg. I Agderposten var Hetland godt akkompagnert av Kristiansands ordfører og et hylende smånervøst næringsliv som sammen stemplet undertegnede som total virkelighetsfjern og med betydelig liten innsikt I hvordan narkotikamisbrukere ser ut, og hvordan narkotika omsettes. Gullkalven Quart skulle ingen få slakte. Omdømmet til Quartfestivalen, Sørlandets fortreffelighet som destinasjon og de knitrende sedler som fant veien til byens næringsliv, var på den tiden mye viktigere enn den uvesentlighet at narkotika fant veien til stadig nye blodbaner. Dobbeltmoralen var til å ta og føle på sommerstid I Kristiansand, og fortsatt står følgende uttrykk som en påle: «Det du ser, avhenger av hva du ser etter» Programkomiteen I Venstre lanserer i all sin visdom forslaget om at vi har behov for å foreskrive heroin på resept. De av landets rusmisbrukere som er rammet av «sykdommen» heroinmisbruk må nå snarest gis en medisin som virkelig virker. At vi nå skal bytte ut legemidlene som i dag brukes med heroin, skal visstnok gjøre underverker i den legemiddelassisterte rehabiliteringen. Vi vet jo alle hvor godt balansert rehabiliteringstiltakene er I forhold til foreskrivingen av legemidler i disse programmene, og situasjonen blir sikkert mye bedre hvis de bare får heroin i stedet? Likeledes vil det jo selvfølgelig være betydelig mer verdig å få gratis heroin til neste overdose, enn å bli tatt på alvor og behandlet for det som for de fleste er et svært sammensatt problem. Så vidt jeg vet er det få andre sykdomstilstander der man foreskriver det medikament som er utgangspunktet for sykdommen Hvordan ville det være om det var narkotikaliberalistenes egne barn som skulle medisineres? Gledelig jul! Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (js@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, Oslo Telefon Faks Design: Per Frederiksen - Trykk: Weinco Grafiska, Malmø URL: Epost: nnpf@nnpf.no Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 misbruk KOKAIN ble min elskerinne Han krabbet på alle fire, mens blodet rant fra nesen og ned på gulvet. Dryppet ned på det dyre teppet og utover klærne. Man skulle tro at nesen hadde brukket. AV OLE MARTIN BERG Slik var det ikke. Det var kokainet som hadde tatt knekken på den.han kunne ikke reise seg, det gikk bare ikke; han forsøkte, men falt sammen. Under bordet lå det en smule. Et hvitt fnugg på teppet.det kunne jo egentlig være hva som helst. Et vanlig støvfnugg, skitt, vaskemiddel... Det spilte ingen rolle. Det kunne være kokain, kokain som han hadde mistet. For lite til å ta gjennom nesen... Inn under leppen med fnugget. Hvordan i helvete kunne det ha kommet så langt som til dette? Møtet da,faen ta møtet. Den viktige jobben han hadde fått. Han gråt. Forsøkte enda en gang å reise seg. Blodet rant.han rakk å tenke på barna sine, de fire barna sine. Og så besvimte han. Kona Katerina, som han traff da han var 22 år, gjorde alt hun kunne for å ordne opp i livene deres, beskytte barna og holde omgivelsene uvitende om hvordan tilværelsen virkelig var. Robert Bohman var en vellykket fyr på mange måter. Han hadde en bra barndom, var gift og hadde barn. Utad var fasaden fin. Robert hadde eget framgangsrikt firma i en bransje der kokain ikke var uvanlig. Bak fasaden var virkeligheten annerledes. Kona Katerina, som han traff da han var 22 år, gjorde alt hun kunne for å ordne opp i livene deres, beskytte barna og holde omgivelsene uvitende om hvordan tilværelsen virkelig var. I begynnelsen sa han ingenting til henne, men fra første natt de var sammen brukte han kokain. Jeg skyldte alltid på andre. Jeg så ikke at galskapen hadde noe med min atferd å gjøre. Jeg så ikke på narkotika som noe kriminelt,og i mine øyne klarte jeg meg bra,til tross for at jeg nesten konstant ruset meg på alkohol og kokain. fremgangsrik mann. Vi fikk et barn til. Jeg trillet barnevogn,og sniffet kokain fra barnevogna når jeg gikk tur. Der var det ly for regn og vind. Jeg skyldte på alt annet.det var en sykdomstilstand. Jeg løy om alt. Året etter orket ikke kona mer. Robert ble kastet på dør, og det gikk stadig mer nedover med han. Forretningene gikk dårligere, barnevern og sosialkontor ble koblet inn og han fikk etter hvert forbud mot å oppsøke hjemmet. Han ga imidlertid ikke opp håpet om å leve sammen med familien. Han elsket tross alt sin kone og sine barn. Til tross for alle negative ting,tenkte jeg at alt ville bli bedre. Jeg skyldte på alt annet. Jeg løy om alt. Jeg lovte henne at jeg aldri mer skulle bruke kokain. Nye tilbakefall fulgte. Jeg la meg inn til ny behandling. Til ingen nytte. På denne tiden brukte jeg mellom 5-10 gram kokain pr dag + en flaske whisky for å leve. Jeg våknet om natta, og måtte sniffe kokain og drikke whisky for å få sove. Flaska og lineren sto klar på nattbordet. Noe måtte gjøres. Han ble på ny innlagt til avrusning, men rømte. Kona hadde fått nok av hans svik, og hun gikk til tingsretten. Hun fikk omsorgen for barna, og hun overtok huset. I Roberts verden var det vanskelig å skjønne hvorfor, men han hadde omsider begynt å skjønne hvor vanskelig det var å leve uten kokainet. Han ville, men han kunne ikke. Han visste ikke hvordan det skulle gå til.han befant seg i en tilstand der han var gal. Han var paranoid og led av schizofreni. Forsetter på neste side >>> KOKAINET BLE MIN ELSKERINNE I ungdomsårene prøvde Robert både hasj og amfetamin, men det var kokainet som slo an. - Kokainet ble min elskerinne, jeg følte kjærlighet,trygghet,og jeg fikk stor selvtillit. Kokainet ble mitt ALT. Det var ingenting som kunne konkurrere. Det ble en naturlig del av mitt liv, og det funka å kombinere det med jobben. Jobben passet veldig bra til livet han ønsket å leve. Han drev med arrangementer og hadde egen scene og egen nattklubb. Men Robert brukte stadig oftere og mer kokain. Fra å bruke det i helgene, begynte han å bruke det på hverdagene. Hver dag. Han vekslet mellom å bruke amfetamin og kokain. Det begynte å gå nedover. I 1998 måtte han legges inn til behandling. Ting hadde begynt å ta overhånd, men likevel benektet han at han hadde et narkotikaproblem. Behandlingen var til liten hjelp. Jeg så på meg selv som en god far og en 5

6 misbruk FOR FØRSTE GANG SKJØNTE JEG HVA DE SNAKKET OM I 2000 var Robert nykter i noen måneder. Han var desperat etter å bli rusfri.han hørte da om en amerikansk 12-trinnsmodell som var rettet mot kokainmisbrukere, og han gjorde et viktig valg. Han spurte kona om hun ville være med, og sammen dro de til New York og deltok på en times møte. For første gang skjønte Robert hva folk snakket om. Han kjente seg igjen, og full av optimisme reiste de hjem. Robert var oppglødd over at han nå visste så mye, og han var overbevist om at livet ville bli topp igjen. Nå som jeg vet så mye, kanskje jeg kan prøve? Om ikke annet så bare en gang til? Bare litt alkohol kanskje? Det er jo tross alt bare to dager til julaften. Et lite glass? Da satte den fysiske delen av avhengigheten til, og jeg måtte ha mer sprit og kokain. Før en halvtime var gått, raknet alt! Julaften lå jeg i fosterstilling KOKAIN ble min elskerinne JEG KASTET BORT FLERE MILLI- ONER PÅ KOKAIN I slutten av desember våknet Robert opp hos politiet i Kramfors. Det begynte å gå opp for han at han kanskje måtte gjøre det som sies i 12- trinnsmodellen, ikke bare gå på møter. Det ble redningen. Robert har siden vært nykter. Han fikk familien tilbake, og firmaet er gjenreist etter konkurs. Robert forteller at han kastet bort flere millioner kroner på kokain. Han har hjerteproblemer og problemer med nesen, men sier han har fått livet tilbake. - Jeg kan fremdeles slite med relasjoner, men møter det, og vender meg ikke til kokainet for å løse det. Jeg har lært meg at OK, det er vel sånn det er... Mattias er 33 år, kommer fra Stockholm, og hans historie ligner på Roberts når det gjelder hvilket grep kokainet tok over livet hans, og hva som til slutt endret det. Oppveksten til Mattias var preget av en aktiv og urolig gutt som stjal,løy, bråkte, og hadde problemer på skolen. Han hadde spesiallærer og gikk til psykolog. Som 13- Cocaine Anonymous Cocaine Anonymous er et fellesskap av menn og kvinner som deler sine e rf a r i n g e r, sitt håp og sin styrke for å søke hjelp for å løse sine felles pro b l e- mer som kokainmisbru k e re. Målet er først og fremst å bli ru s f r i e, og å hjelpe andre til det samme. Medlemskapet er gratis og det eneste v i l k å ret for medlemskap er ønsket om å bli ru s f r i. Kontakt-telefon, Sverige: (+46) Kontakt-telefon, Norge: (+47) ( K i l d e : h t t p : / / w w w. c a. o rg / p h o n e s. h t m l ) h t t p : / / w w w.ca-sweden.se åring kom han på ungdomshjem, der han bodde i tre og ett halvt år. Han hadde få venner. Han kunne aldri gjøre ting på en normal måte. Han måtte alltid overdrive, og skulle alltid være best.han søkte etter spenning og kick. Ofte ble det bråk. RUSEN VAR SOM EN ORGASME - BARE GANGER STERKERE. I års alder prøvde han hasj, men fant ut det ikke var noe for han. Ett år etter begynte han med amfetamin. Det funket bra, han følte seg kreativ og han stjal biler og vanket sammen med kamerater som godtok han som den han var. Kriminalitet var vanlig i gjengen. Da jeg var tjue, prøvde jeg kokain for første gang. Det var det beste kicket i hele livet. Jeg fikk en utrolig selvtillit. Rusen var som en orgasme bare ganger sterkere. Da han var 22, fikk han sin første dom for narkotikaforbrytelser og for overtredelse av våpenloven. Han sonet 3 måneder i fengsel og 6 måneder på en åpen anstalt. Mens han satt inne, innså han at var på feil kurs, og lovet seg selv og andre, at han skulle slutte med kokain. Dagen etter at jeg slapp ut, kjøpte jeg 15 gram kokain og en flaske champagne. Jeg innså at det var vanskelig å bryte med vanene, fine biler, jenter og fest. SMUGLET KOKAIN TIL NORGE En av hans kamerater ble skutt. Det gikk hardt inn på Mattias, og han bestemte seg for å bryte med miljøet. Han hatet politiet, og flyttet til Norge for å få fred. Han endte opp i Trysil,der han jobbet på pub og holdt seg ren ett års tid. Etter hvert ble han innhentet av trangen på kokain, og begynte å smugle kokain til Norge. Det varte ikke lenge før han ble tatt, og han flyttet tilbake til Stockholm og kjøret. Han brukte Forsetter på side 27 >>>

7 misbruk En narkoman som fortsetter med rus, statlig eller illegalt, fortsetter i offerrollen og slipper å ta egne valg og ansvar. RUSFRIHET fortsatt et alternativ Jeg hadde fått nok og var utslitt. Jeg var lei av å bli tråkka på av alle og å konstant måtte flykte fra følelsene mine. TEKS OG FOTO: ROAR S. LARSEN Rushistorien til Torgeir er tradisjonell. Dessverre. Torgeir røkte hasj første gang da han var 16,brukte amfetamin før han var 20 og injiserte da han var 21 år. Senere prøvde han også ut heroin,uten at han forsto vitsen med å sitte og sove etter en rus. Senere ble heroin det viktigste for Torgeir. Men, i dag snart 22 år etter det første trekket av hasjpipa er han rusfri. MOTIVERT Jeg hadde fått nok og var sliten. Jeg var lei av å bli «tråkka på» av alle og å konstant måtte flykte fra følelsene mine. Men veien til rusfrihet startet allerede i Torgeir til- brakte da 1,5 år på Vivestad kollektivet et terapeutisk samfunn, hvor han for første gang måtte sette ord på sine følelser. Følelser han ruset seg vekk fra. Han ble ansvarliggjort og måtte eie sitt eget rusproblem. Imidlertid fortsatte han å ruse seg etter oppholdet på Vivestad. Det ble for mye følelser å takle uten rusen. Oppholdet på Vivestad satt tankene i sving for at det fantes et alternativ til rusen rusfrihet. Men det skulle ta flere år før endringen kom. TRAGEDIE Mine foreldre døde med korte mellomrom, som medførte at jeg sørget med rusen og vonde følelser i 4-5 år. Sommeren 2007 hadde jeg to heroinoverdoser. Det var ikke for sterk dose, men kroppen orket ikke mer. Torgeir hadde tidligere - overraskende nok - «bare» hatt én overdose i sin lange rushistorie. Jeg var nå på et endepunkt i livet hvor jeg var så sliten at jeg ba om å bli fengslet for et straffbart forhold. Det er lettere enn å få plass på Blå Kors, sier han med et oppgitt smil. For smile og le gjør Torgeir ofte, både av seg selv, det han har opplevd og opplever i dag. På tross av et vondt og vanskelig liv. Samtidig som han på eget initiativ kom i varetekt, døde en god kamerat i overdose. Selv om han forsøkte å dope seg vekk fra det vonde, hjalp ikke heroinen. I fengslet kom han snart til hektene og ville ut av fengslet igjen. Jeg kom ut etter fem uker og gikk rett ut til nærmeste dose heroin, men denne gangen fikk heroinen en fysisk og psykisk bismak. Hans motivasjon for å komme vekk fra heroinen var nå sterkere enn heroinen. DET ENDELIGE VALGET I kontakt med lege fikk Torgeir foreskrevet 8 mg Suboxone. Jeg ville ikke han noe sterkere når jeg planla det nye livet, hvor et soningsoppholdet var starten, forklarer Torgeir. Han tok sin siste Suboxone tablett 7

8 misbruk RUSFRIHET fortsatt et alternativ Et uverdig og vanskelig liv med et pappkrus er ofte virelighet for mange rusmisbrukere. Bildet er arrangert. Foto SXC tirsdag 8.januar 2008,dagen han gikk inn på soning uten at han fikk abstinenser. Under fengselsoppholdet planla han sitt rusfrie liv. Der sluttet han å røyke tobakk, for å spare penger til kattemat til sine kjære katter som han hadde et ansvar for. Et ansvar som han snakker engasjert om.han fikk ordnet med nye tenner, de originale var borte etter 21 år med rusing. Uføretrygd fikk han også, slik at penger til livets opphold ikke skulle være en hindring for et rusfritt liv. HASJEN Jo da,jeg trodde jeg kunne leve rusfri med litt hasjrøyking, men forsto raskt at det var en dum idé. En feil flere med meg har gjort. Jeg ser i dag på hasj som like ille for en narkoman som heroin. Rusfri fra alt eller ingen ting, sier han kontant. METADON Når Torgeir snakker om metadon viser han engasjement ved å lene seg over bordet for å poengtere sine meninger. Jeg kan ikke være med på et slikt opplegg. Urinprøver og oppmøter er umulige krav for meg. Jeg har ikke så lett for å innordne meg,sier han med et lurt smil. Torgeir ønsker å være eksnarkoman ikke statsnarkoman. En narkoman som fortsetter med rus, statlig eller illegalt, han fortsetter i offerrollen og slipper å ta eget valg og ansvar, sier han ettertrykkelig. De sier de har det bra, men det har de ikke, vet du. DET NYE RUSFRIE LIVET For å ha et alternativ til rusen,begynte jeg å gå lange turer, men det ble kjedelig etter hvert. Broren min som hadde støttet meg på veien, foreslo at jeg skulle begynne å sykle som et alternativ. Ved hjelp av en god hjelper i Larvik, Dag Erik Pedersen, fikk jeg meg en sykkel. Første sykkelturen var et slit. Husker jeg vinglet meg opp bakken ved Hallevannet med blodsmak i munnen og melkesyre i låra, da fire andre syklister passerte meg. I det de passerte sa en av dem: «Stå på, Torgeir». Fire måneder senere slo jeg en av dem på tid i Birkebeiner rittet! Mitt neste mål er å slå tidligere krimsjef i Larvik, Svein Bronebakk, i et sykkelritt, sier han etterfulgt av smittene latter. Nyopprykkede Fram fotball er en annen av Torgeirs fritidsinteresser. Følger laget i tykt og tynt. Han var også på siste landskamp på Ullevål. Trening gir meg i til tillegg fysisk styrke, også en sterkere psyke til å mestre hverdagen. Jeg liker også å lese noe jeg har gjort hele livet. Torgeir siterer deretter et kinesisk visdomsord, som han leste for mange år siden: Det ligger i den menneskelige natur å reise seg igjen. Det har jeg tro på og det sier jeg til andre narkomane når jeg møter dem i dag. TORGEIRS HISTORIE I DET OFFENTLIGE Jeg hadde ikke behov for å stå fram med min historie, men flere ønsket at jeg gjorde det. Jeg var redd for fallhøyden jeg utsatte meg for. I dag er han trygg på sitt nye liv som eksnarkoman,og mener at det å stå fram har vært viktig for selvbildet. Han kan fortelle sin historie til foreldre og voksne, men ikke til barn og unge. Han er redd for å bli en rollemodell for ungdom i risikosonen. Jeg er forsiktig med å gi råd, men om noen spør om hva årsaken til at ungdom begynner med narkotika er, svarer jeg; da har de et problem. Under vår samtale er Torgeir opptatt av å takke Tom Erik Oxholm på Spenst i Larvik og de «gamle» syklist brødrene Dag Erik og Atle Pedersen for deres støtte. Mens dagene som narkoman besto av fire-fem opp - og nedturer om dagen, kan en tidligere opptur på langt nær måle seg med oppturen han i dag føler gjennom en ordinær rusfri hverdag. Hvor mye er klokka, spør Torgeir? Jeg må på spinningtime, forklarer han På veien ut etter vår samtale spør han en forbipasserende som han tydeligvis kjenner: Hvordan tror du det går med Fram neste år da? Torgeir har sluttet å spørre kjente om et nytt «skudd».

9 doping Satset alt for å bli størst Jeg følte meg sinnsykt bra med steroider i kroppen. Treningen ble noe helt annet. Når kuren nærmet seg slutten var jeg allerede i gang med å planlegge neste kur. TEKST LARS KOSTVEIT FOTO SVEND ARNE ERIKSEN Hva gjorde at du startet med doping? Opprinnelig var det for å bli bedre i idrett. Jeg drev med Judo da jeg var yngre og konkurrerte i mange år. Jeg begynte å trene Thai Boksing og vekter som et supplement til Judo. For å bli tøffere, mykere og sterkere. Jeg hadde vært med min eldre onkel på diverse kjeller-gym og sett på han og hans kompiser løfte vekter fra jeg var 7 år gammel. Jeg fikk også lov å prøve meg og fant fort ut at jeg var veldig sterk i forhold til alder og størrelse. Etter hvert fikk jeg egen nøkkel til Lambertseter Idrettsforenings vektrom, og dro dit alene og trente. Hjemme var livet ganske tøft.moren og faren min skilte seg da jeg var 3 år og jeg hadde forskjellige stefedre. Det var ikke alltid like bra. Og i 1986 flyttet vi sammen Dette er Ståle Navn: Ståle Wa d s w o rt h Alder: 33 å r Yrke: F o re d r a g s h o l d e r, driver nettste det stero i d e r. n e t med en kar som ikke var helt stødig. Det var mye alkohol, piller og bråk hjemme. Min måte å komme vekk fra dette var å trene. Jeg reiste rundt i hele Oslo for å trene på forskjellige steder. Bygde også mitt eget treningsrom i kjelleren med boksesekker, Judo matter og vekter. Det kunne ofte to økter om dagen. Jeg begynte på idrettslinjen da jeg var 16år og kom i kontakt med kroppsbygger miljøet.på den tiden begynte jeg å bli lei av Judo. Jeg hadde konkurrert på høyt nivå i mange år uten å få noe igjen for det. Alle lommepenger gikk til reiser og konkurranser. Så jeg ble med en i klassen på helsestudio. Noe jeg likte veldig godt.jeg begynte på et gym i Oslo og fikk fort resultater. Men jeg Jeg har gått mange runder med meg selv, sier Ståle Wa d s w o rth (33) ville ha mer og jeg ville bli best.først i Judo, deretter i kroppsbygging. Det pussige er at jeg aldri har konkurrert i kroppsbygging. Jeg følte meg aldri bra nok. Uansett hvor mye jeg trente. Var det vanskelig å ta avgjørelsen om å starte? Jeg gikk mange runder med meg selv. På den tiden hadde vi ikke internett og måten vi lærte om trening, kosthold og doping var fra erfarne kroppsbyggere og underground- bøker. Disse bøkene gikk på rundgang i miljøet og jeg leste flere bøker. Den første boken leste jeg fra perm til perm sikkert 3 ganger før jeg prøvde noe. Problemet 9

10 doping med slike bøker, og ikke minst nettsider, er at det sjelden står så mye fornuftig om bivirkninger. Jeg prøvde efedrin da jeg var 16 år, og anabole steroider da jeg var mellom 18 og 19. Hvordan følte du deg etter første kuren? Jeg følte meg sinnsykt bra med steroider i kroppen. Treningen ble noe helt annet. Når kuren nærmet seg slutten var jeg allerede i gang med å planlegge neste kur. Bivirkninger merket jeg ikke noe til.men jeg fikk en liten psykisk nedtur etter kuren,men ikke noe voldsomt ille. Brukte du mange forskjellige typer doping? Listen ble ganske lang etter hvert. Mange forskjellige typer anabole steroider, efedrin,clenbuterol, Tyroksin,insulin,GHB og en haug med kosttilskudd. Endret dopingen ditt sosiale liv? Jeg byttet vennekrets. Mye av fritiden min var på gymmet. Selv om treningen som regel ikke varte i mer enn 1-2 timer så kunne jeg lett bli igjen og snakke med gutta mye lengre. Utenfor gymmet var jeg også sammen med de samme som jeg trente med. Jeg ble en helt annen person. På alle måter. Jeg var i utgangspunktet en middels skoleelev som ikke gjorde så mye ut av meg selv. Etter at jeg begynte å trene ble jeg mer utadvent og mer populær blant jentene. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å få meg kjærester før, men nå kunne jeg plutselig velge og vrake. Nå var det plutselig jenter som sjekket opp meg og ikke motsatt. Det var ganske sprøtt og gjorde at jeg fikk enorm selvtillit. Beholdt du dine gamle venner etter at du startet med doping? Ja, det gjorde jeg. Jeg hadde to vennekretser. En i gym miljøet og en utenfor. Men jeg var også på byen og festet med folk fra treningen. I treningsmiljøet hadde vi egne koder, humor og måter å snakke på som ikke de utenfor ville skjønt så mye av. Jeg har fått kurer på e-post fra 16 åringer som bruker doser som er større enn det svære konkurransekroppsbyggere bruker. Det har blitt helt vilt. Ståle Wadsworth står bak nettstedet steroider.net. - Plutselig begynte jeg å kaldsvette og kaste opp. En av instruktørene ringte 113 og da ambulansen kom var smertene så store at jeg lå og skrek på gulvet. Jeg fikk morfin men det hjalp ikke, til slutt måtte ambulansepersonellet ringe legevakten for å få lov til å gi meg mer. Blålys og sirener til Ullevål sykehus og rett på operasjonsbordet. Den ene blodåren som går til hjertet sprakk pga det høye trykket inne i brystet under treninga. Kirurgene fikk blokket opp blodåren min, og smertene ble halvert i løpet av sekunder. Etterpå fikk jeg vite at jeg hadde fått et massivt fremreveggsinfarkt og lungeødem. 48 timer etter operasjonen orket ikke hjertet mer og jeg fikk hjertesvikt. Legene skar opp lysken min for å gå inn med en "aortaballongpumpe" for å avlaste hjertet. Da det skjedde var jeg ganske neddopa på morfin og stezolid. Det eneste jeg husker er at det kom masse mennesker i hvite frakker løpende inn på rommet.en av de kom bort og sa: Vi må gå inn i lysken din og vi har ikke tid til å sette bedøvelse!" Jeg lå omtrent én måned på Ullevål sykehus. Deretter var jeg heldig og kom inn på Feiring klinikken til hjerterehabilitering. På den tiden var jeg i ekstremt dårlig fysisk og psykisk form.den første treningsøkten var å gå frem og tilbake i et varmt svømmebasseng. Jeg var den yngste av alle som var der. Norske myndigheter må gjøre noe. Informasjon om doping bør bli obligatorisk på skoler. Folk må få vite at dette er like farlige stoffer som alt annet. De fleste var over 50 år Jeg fikk beskjed av legene at jeg aldri kunne løfte tungt. Aldri bruke dopingmidler. Aldri drive idrett på høyt nivå. Det var veldig tøft å høre det. Hadde du sluttet dersom du ikke fikk helseproblemer? Jeg hadde nok ikke det. Steroider er så vanedannende på en så spesiell måte at det er vanskelig å sammenligne med noe annet. Alt handler om identitet og hvem du er. Jeg var vant til å se ut på en spesiell måte. Få kommentarer på hvor bra jeg så ut. Og det gjør mye med psyken. Var det vondt å måtte slutte? Det var et mareritt. Kroppen forfalt. Jeg fikk ikke lengre kommentarer på at jeg så bra ut. Jeg gikk ned i muskelmasse og styrke. Det var veldig tøft. Jeg hadde lange perioder med dyp depresjon. Det er mange grunner til at jeg kunne tenke meg å bruke anabole steroider igjen, men nå blir det også flere og flere grunner til at jeg ikke kan eller bør bruke det.men jeg tenker på det hver eneste dag. Hvorfor sluttet du med doping? I 2002 var jeg på treninga som vanlig. Har mange av vennene Jeg gikk på to typer steroider; Sustanon og fra treningsmiljøet brutt Dianabol, hadde brukt det nesten 7 uker. kontakten etter at du sluttet? Det var "bryst dag", min favoritt kroppsdel. Ettersom jeg var på steroider trente jeg ekstremt Noen har det,men det hardt. Jeg lå i smithmaskin og skulle har også skjedd av naturlige kjøre negative reps i benkpress med rundt grunner. Noen har sluttet å kg på stanga, og kjørte 2-4 reps. trene. Fått familie og kan Etter det tredje settet kjente jeg noen svake ikke prioritere trening på samme måte. Jeg brystsmerter, men jeg trodde det var muskelen har fortsatt kontakt med mange av de gamle som var "vrang". Jeg kjørte to øvelser til gutta. Jeg er ikke en del av miljøet som jeg og smertene ble sterkere og mer intense. Jeg var før men det er mange som kontakter fikk lov til å legge meg på et behandlingsrom meg av andre grunner. på gymmet og sa jeg bare ville hvile litt. Fortsetter på siden 15 10

11 smått og godt Fortsett fra side 10 Foto: Tollvesenet Mange som har gått på en lignende smell som meg. Hva driver du med nå? Nå reiser jeg mye rundt og foreleser om doping. For alt fra skoleelever og lærere til politi og leger. Jeg driver også en nettside hvor jeg har kontakt med hundrevis av brukere over hele landet. Hvorfor har du valgt å bruke tiden på et slikt nettsted? Jeg ønsker å dele min erfaring med andre. Så folk kan unngå å gå i samme fella som meg. Og jeg ønsker å fortelle sannheten om anabole steroider. Uten å pynte på den. Det er også veldig interessant å se hvordan bruk av dopingmidler har utviklet seg. Og så fort det kommer nye metoder, stoffer og trender får jeg høre om det.alle som ønsker å lære om dette kan kontakte meg. Trener du fremdeles? Ja, men ikke som før. Lette vekter og mye utholdenhetstrening. Jeg har faktisk begynt med Judo igjen. Selv om det er på et lavt nivå og uten å kunne gi alt på trening. Uten trening blir jeg i veldig dårlig fysisk form. Hva mener du bør gjøres for å hindre nyrekruttering? Norske myndigheter må gjøre noe! Informasjon om doping bør bli obligatorisk på skoler. Akkurat som narkotiske stoffer og seksualopplysning. Folk må få vite at dette er like farlige stoffer som alt annet. Dette bør komme i undervisning før elevene er ferdig med ungdomsskolen. Lærere, helsesøstre, ungdomsarbeidere, politi, leger og folk som jobber i rusomsorgen bør få undervisning så de gjenkjenner en bruker og vet hvordan de skal konfrontere vedkommende. Akkurat nå har jeg inntrykk av at det er helt akseptert å bruke anabole steroider. Like akseptert som at jenter slanker seg og tar brystforstørrelse. Og det er veldig mange som bruker det og nesten ingen vet hva de driver med. Hvordan er situasjonen i Norge nå? Noe statistikk har jeg ikke men jeg vet at en omfangsundersøkelse er på vei. Når ungdom begynner å trene på helsestudio i dag virker det som om anabole steroider nesten er obligatorisk. De gidder ofte ikke å trene uten,fordi de vet at det tar lang tid å bygge muskler. Holdningene er helt håpløse og jeg tror at det kommer til å bli enda verre i tiden fremover. I dag begynner folk i feil ende. De starter "treningskarrieren" med anabole steroider. De har ofte null treningsgrunnlag og aner ikke hvordan kroppen reagerer på forskjellig trening og mat. De har null kunnskap, men bruker gjerne anabole steroider i doser som ikke var tenkelig på midten av 90 tallet. Jeg har fått kurer på e- post fra 16 åringer som bruker doser som er større enn det svære konkurranse-kroppsbyggere bruker. Det har blitt helt vilt. Kokainbande avslørt av joggesko De uvanlig tunge joggesko førte til at kureren ble tatt og kokainbanden rullet opp. Nå risikerer den kvinnelige tiltalte seks års fengsel. I preparerte sko og dokumentmapper smuglet den 46 år gamle britiske kvinnen kokain fra Amsterdam til Oslo via Gardermoen. Hun returnerte med kontanter fra narkotikasalg. Den 12. oktober i fjor ble hun tatt. Mottakerne av stoffet skal være et gambisk miljø i Oslo. Politiet mener at de kan bevise at 17,5 kilo kokain ble fraktet til Norge. Tre personer står nå tiltalt i saken. Ytterligere en person er siktet og etterlyst internasjonalt. Kvinnen sto registrert med 41 flyturer mellom Nederland og Norge. Hun la raskt kortene på bordet og tilsto at fem av turene var med kokain, samt at hun fraktet minst kroner tilbake til Nederland. Backstage er ikke privat Politistasjonssjef i Foto: Backstagebar Kristiansand, Ole Hortemo, ble overrasket av boka til Pål Hetland om Q u a r t fe s t i v a l e n. Hortemo opplevde samarbeidet med quartledelsen som svært godt, og at forholdet var bygget på gjensidig tillit og åpenhet. - Dersom det er riktig at folk i staben systematisk drev med straffbare handlinger, er det meget skuffende, sa politistasjonssjefen til Fædrelandsvennen like etter lanseringen. Etter å ha hatt samtaler med flere stabsmedlemmer er oppfatningen en annen. - I løpet av møtene har oppfatningen av en seriøs festivalledelse blitt gjenopprettet. Det er svært viktig med tanke på framtidige arrangementer hvor politiet skal ha en sentral rolle, sier Hortemo. Men politistasjonssjefen sier likevel at Quart-boka får konsekvenser for hvordan politiet vil opptre i forhold til framtidige arrangementer. Dette gjelder blant annet politiets mulighet for å kontrollere backstage-områder. - I møtene har jeg vært tydelig på at politiet ikke vil inngå tilsvarende avtaler som vi hadde med Quartfestivalen, hvor backstage ble ansett som privatområde. I framtiden vil vi ha adgang til alle arrangementsområder, og dette var det forståelse for, sier Hortemo. Politiet har ennå ikke tatt stilling til om de ønsker å straffeforfølge Hetland på bakgrunn av påstandene i boka. 15

12 menneskehandel Stopper det h Menneskehandel er den tredje største illegale handelen i verden. I sin søken etter et bedre liv blir kvinner og barn et lett bytte for menneskehandlere eller halliker. Denne kyniske handelen er en enorm industri. Norge er definitivt ikke forskånet. AV GRETHE LARSSEN Omtrent 2,5 millioner kvinner og barn er hvert år ofre for menneskehandel. I Europa sluses årlig mellom og inn på prostitusjonsmarkedet. Noen kidnappes og trues, andre går mer eller mindre frivillig inn i prostitusjon. Uansett årsak er menneskehandel en svært stor inntektskilde for organiserte kriminelle på verdensbasis. «Trafficking» er et uttrykk som opprinnelig betegner salg og frakt av illegale varer. Det dreier seg som regel om narkotika- eller våpenhandel til ulike formål. De senere år har imidlertid begrepet i stigende grad blitt brukt for å beskrive salg av kvinner og barn til seksuell utnyttelse på tvers av landegrenser.»her i landet er det ca gateprostituerte som domineres av jenter fra Nigeria og Øst-Europa og omkring som gjør det innendørs. Et viktig element innen utnytting av personer i menneskehandelen er det som på engelsk kalles for «debt bondage system» eller «peonage». Det innebærer at gjelden hun/han er blitt påført av sin hallik/menneskehandler må tilbakebetales. Denne gjelden er opparbeidet som følge av transportkostnader, kostnader for dokumenter, bestikkelser, saksbehandlingsutgifter og generelle levekostnader. Ofte innebærer dette at den av spedbarn, utnyttelse som hushjelp, illegalt arbeide, tvangsekteskap, falsk adopsjon, som blir utsatt for dette blir fratatt sitt pass, blir så fortalt at hun/han er betalt for og derfor i svært mange tilfeller må jobbe som pro- (barn,eldre og invalide plasseres på gatene). sexturisme/ sexunderholdning og tigging stituert for å betale tilbake "kjøpesummen". Det personen "kostet" når hun/han ble solgt Hvis vi ser på Norge og tar for oss kategorien prostitusjon, som er godt synlig for fra en menneskehandler til en annen,er også en gjeld som må tilbakebetales og som stadig økes som følge av et eget rentesystem. I 2700 prostituerte i dag. Disse fordeles over samfunnet, kan vi oppsummere at det er ca tillegg får de straffebøter om de har vært ca gateprostituerte som domineres av ulydig mot halliken/menneskehandleren. jenter fra Nigeria og Øst-Europa og ca Det er svært vanlig at menneskehandlere som holder seg innendørs/ikke synlig i gatene. Jentene her, som hovedsakelig er fra bruker straffebøter som en metode for å kontrollere sine ofre. Ofrene klarer sjeldent Thailand, Øst-Europa og noen skandinaver å betale tilbake gjelden, og vil etter en tids tar mer eller mindre 1500 kroner for full utnyttelse bli solgt videre. pakke, mens de som jobber på gata satser Det finnes mange former for menneskehandel. Det er utnyttelse i prostitusjon, time til en langt lavere pris. Konkurransen på raskere ekspedering og flere kunder pr tvangsarbeide, salg av kroppens organer, salg ser heller ikke ut til å bli mindre, så prisene 16 presses så langt ned slik at en blowjob eller en kebabmiddag til tider er den samme. Stadig flere utenlandske prostituerte kommer hit. Norge er ett av mottagerlandene for trafficking-handelen. Statistikken viser at det har vært en fordobling av utenlandske jenter her siden 2002,spesielt av nigerianske og øst-europeiske. Regjeringen har hatt som mål å få de nigerianske kvinnene til å reise hjem. 2,7 millioner kroner ble i fjor satt av til å tilby jentene frivillig retur og kroner i støtte til re-integrering i hjemlandet._international Organisation for Migration skulle organisere returen. Ingen takket ja. Det viste seg at kvinnene av ulike årsaker ikke ønsket retur til Nigeria, og heller ville tilbake til Spania og Italia, der de fleste har lovlig arbeids- og oppholdstillatelse. Frykt for hevn fra bakmennene og for-

13 menneskehandel er? Foto: Motgift pliktelser overfor familien i hjemlandet ble oppgitt som hovedgrunnene til at de ikke ville returnere. STOP-prosjektet under Org Krim startet opp i januar 2007 ved Oslo politidistrikt. Formålet er å ta knekken på organiserte halliker og beinharde kriminelle, som blant annet driver menneskehandel. Den totale satsningen på området fordeler fokuset på gateprostitusjonen, innendørsmarkedet og annonsering via avisannonser, kontaktmagasiner og internett. STOP er en operativ og iherdig gruppe på 12 tjenestefolk som kan vise til svært gode resultater fram til i dag. Ikke bare har de avdekket bordeller, halliker, uverdige boforhold, valuta- og menneskehandel,men også store partier narkotika,våpen og én primitiv kokainfabrikk i Oslo. De jobber kreativt inn under straffelovens 202 og 224. Men gruppens fremtidige aksjoner ser nå urovekkende laber ut. Prosjektet har aldri fått egne midler og det har derfor vært nødvendig å forholde seg til tidligere budsjettrammer. Resultatet er at én stor aksjon overskrider budsjettene, og det på grunn av skyhøye tolkeutgifter. Det er faktisk et såpass stort problem at enkelte politidistrikt vegrer seg for å ta i menneskehandelsaker, fordi det fører til at driftsbudsjettene går rett til værs. Dette er ressurskrevende arbeid, og ekstra bevilgninger eller en ordning med tolkeutgifter i en egen pot, ville vært gull verdt for bekjempelsen. Utviklingen viser at det ikke blir mindre trafficking og grotesk utnyttelse av menneskers sårbare situasjoner i fremtiden.dette er et synlig økende problem verden over. Skal man få stoppet menneskehandel og prostitusjon,må bakmennene tas. Og som i all annen organisert kriminalitet koster det innsats, ressurser og ikke minst penger. Fra 2009 blir det trolig forbudt å kjøpe sex i Norge. Delte synspunkter om dette er naturlig, men STOP er klar i sin sak på at snarlig kriminalisering må til. Så lenge menneskehandel er big business for bakmenn/halliker og agenter, og uansett lovendring eller ei - så hersker det liten tvil om at tjenestemennene med kreative hoder i STOP-prosjektet kommer til å bli arbeidsledige med det første. 17

14 konferansen 2008 Til Hell for en konferanse Den 18. utdanningskonferansen er over og inntrykkene er mange for de over 500 deltakerne. En offensiv Tolldirektør, en engasjert Riksadvokat og en mann med finlandshette var blant de som åpnet konferansen. Kanskje den beste faglige konferansen? AV ROAR SELLEVOLL The storm,the wind, the hurricane and the tsunami.det var slik utviklingen av kokainsmuglingen ble illustrert under åpningsseansen. Det som begynte som en liten vind fra Colombia på 70-tallet, er som en tsunami som slår innover Europa fra alle kanter. Piet Twint fra Nederland holdt ett litt annerledes innledningsforedrag enn hva man tidligere har hørt på Utdanningskonferansen. Han vekslet mellom å være en toller fra Nederland til å spille rollen STIPEND som mafiaboss med finlandshette og fortalte hvordan de kriminelle Det var nok mange i salen som hadde en klump i halsen når Bente tenker og jobber i smuglerprosessen. Hauger etter beste evne holdt takketale etter å ha mottatt Bry Deg ÅPNING stipendet for Etter hvert som begrunnelsen for stipendet ble Etter mange års fravær var det for mange gledelig at ledelsen fra lest opp og flere og flere forsto hvem som var vinneren steg summingen Tollvesenet var tilbake på Utdanningskonferansen.Det var en ny direktør i salen og taket i salen løftet seg nesten da vinneren ble ut- som var både offensiv og tydelig i sitt budskap. ropt. Den pensjonerte dama fra hundetjenesten ved Oslo Tolldirektør Bjørn Røse hadde tatt på seg sin fineste uniform og Politidistrikt er en populær og velfortjent vinner av årets Bry Deg begrunnet dette med at han var stolt over å være sjef for etaten. stipend! Foruten et tilbakeblikk på historiske beslagstall og utvikling var det en visjonær tolldirektør som talte under åpningsseansen. Enklere å Dag Kristensen ble sammenlignet med Solan Gundersen i inndra smuglet valuta og grenseovervåkning med kamera på ube- Flåklypa og det ble fremhevet at han har holdt fast ved en faglig kar- 18 voktede grenseoverganger var noe av det Røse var innom under sin første tale på Utdanningskonferansen. I fjor sendte han en sms og beklaget at han ikke kunne stille. I år sendte han klare signaler fra talerstolen i velkjent stil. Mange i NNPF-familien var både lettet og lykkelig over at Riksadvokat Tor- Axel Bush sitt fravær i 2007 var forbigående. Forsamlingen satt som første klassinger på første skoledag når Bush vandret frem og tilbake på scenen klar og tydelig som alltid. KONFERANSEN Over 500 medlemmer fra NNPF hadde tatt turen til Hell for årets konferanse. Hele 14 ulike foredrag ble avholdt under årets konferanse. Som vanlig var det høyt faglig innhold, men det spørs om ikke årets konferanse var en av de faglig beste. Det må være et godt tegn for konferanseutvalget når folk river seg i håret av fortvilelse fordi det går to foredrag samtidig som man ønsker å overvære.

15 konferansen 2008 Åpningstalen: Nok narkotika til alle Lars Holmen entrer talerstolen og roen senker seg raskt blant deltakerne på årets utdanningskonferanse ord, en videosnutt og to glass vann senere takket lederen av NNPF for oppmerksomheten og årets utgave av narkotikabekjempelsens viktigste eventyr var i gang. AV ROAR SELLEVOLL For mange er åpningstalen til Lars Holmen, leder NNPF, et av høydepunktene under konferansen. Ris og ros deles ut,en spade er en spade og budskapet pakkes ikke inn. HVORDAN STÅR DET TIL? Når noen spør, pleier jeg å svare at det er nok narkotika av alle typer til alle som vil ha, over hele Norge, sa Holmen når han skulle beskrive narkotikasituasjonen i kongeriket. Og fulgte opp med å spørre om vi som nasjon tør å få vite svaret om hvordan det egentlig står til? Kokain var et av hovedtemaene under konferansen, og sjelden har vi stått ovenfor et rusmiddel som har fått så mye forhåndsreklame og hvor misbrukere har blitt klassifisert som vellykkede kreative misbrukere. Holmen uttrykte misnøye med Regjeringen generelt og justisministeren spesielt for manglende forståelse for at når noe skal prioriteres så må annet bli liggende urørt. Vi har fått metodene, men vi er fortsatt ikke kalibrert til å nyttiggjøre oss disse, hevdet lederen for NNPF mens han snakket varmt om metodene avlytting, spaning og informantbehandling. HOVEDUTFORDRINGEN Jeg foregriper neppe noe når jeg allerede nå nevner at hovedutfordringen vår den nærmeste tiden vil være å klare å fange opp den raske trendutviklingen som skjer, sa Holmen og fortsatte med å uttrykke bekymring for at myndighetene har mistet mye kunnskap om mekanismen i omsetningsleddene. Det nytter ikke å lytte på hva folk planlegger av kriminalitet, om man ikke har noen som kan gjøre jobben med å sikre bevisene ute! Slik situasjonen er flere steder i dag, ser vi at kua dør mens gresset gror den over hodet,fortsatte lederen av NNPF like engasjert som vanlig. FLENGENDE KRITIKK Norge fikk flengende kritikk for hvordan de forholder seg til FNs narkotikakonvensjoner under WFAD-konferansen (World Forum Against Drug) i Stockholm i september. NNPF var som en av to representanter fra Norge tilstede på konferansen og kritikken som fremkom ble på en direkte, men dog diplomatisk,måte videreformidlet fra talerstolen i Hell.Norge ble trukket frem som et av de få landene som neglisjerer de viktigste internasjonale avtalene vedrørende narkotikabekjempelse. FRA HELL TIL ÅLESUND Neste år flytter utdanningskonferansen seg litt sørvest og NNPF inviterer til den 19. konferansen i Ålesund.Det er bare å sette av datoene 16.til 18.oktober og kanskje det er en idé å bestille flybilletter allerede nå? riere, der narkotika har stått i fokus. Han ble tildelt NNPF Stipendet 2008 for blant annet å representere foreningens verdier på en utmerket måte. J.E. Isbergs og Norsk Kriminal Krønike sine stipender ble tildelt hhv Harry Skar fra Sør-Trøndelag Politidistrikt og Tonje Kielland fra Oslo Politidistrikt. Skar ble fremhevet for sin evne til å samarbeide med alle parter, både i og utenfor straffesakskjeden.kielland må nok dele sitt stipend med sin trofaste venn, Billy, som ble årets norgesmester for narkotikahunder. Hennes profesjonalitet ble fremhevet og ikke minst historien om funn av 36 ulike narkotikabeslag på et soverom på 11 kvadratmeter. 19

16 bøker Aktuell bok: en kartlegging av de kriminelle gjengene For de som kjenner til kriminaliteten i Sverige er det mange likheter med det man ser i Norge, men enda flere ulikheter. I Sverige bor det nesten dobbelt så mange som i Norge, Sverige er med i EU og ligger nærmere resten av Europa ikke bare geografisk, har flere storbyer og så videre. På endel områder innen kriminalitetsbekjempelse er svenskene foran oss nordmenn,på andre bak. Svensk politi og toll har også endel utfordringer vi nordmenn ikke har sett ennå. Utfordringer vi bør ta innover oss. Før det er for sent. Det er ik Det sier Bente Hauger til de unge mottagerne av overskuddet fra loddsalget under årets utdanningskonferanse. Boken SVENSK MAFFIA ble utgitt i august 2007 av journalistene Lasse Wierup og Matti Larsson. Wierup er reporter på Dagens Nyheter og Larsson er sjefsredaktør på nyhetsagenten Siren. Boken er en fagbok, men ført i pennen på en særdeles beskrivende og fengende måte. Hendelseskildringer, kildeuttalelser fra gjengledere, avhoppere, politi og en objektiv nærhet til de kriminelle gjengenes historie, gjøre boken spesiell. Og unik. Journalistene har stilt seg spørsmålet hvordan kriminaliteten i Sverige har kunnet bli så brutal og rå, hvordan det har vært mulig for de kriminelle gjengene å dominere så kraftig i samfunnet som de har der penger, våpen,vold og narkotika dominerer tilværelsen og der respekten for menneskeliv er lav, hvis den i det hele tatt er tilstede. Ikke bare er det interessant å lese om de kriminelle gjengene, men også lærerikt.men det er ikke bare de kriminelle gjengene denne fagboken omhandler, men også politiets ansvar og til tider manglende evne til å samarbeide på tvers av geografiske grenser og frykt for overstyring. Nettstedet kan også anbefales der man kan følge med på de kriminelle gjengenes fortsatte utvikling. TEKST OG FOTO ASLAK BERGE Bente Hauger (62) ble under årets utdanningskonferanse tildelt årets BRY DEG stipend, mens stiftelsen Solhaug Forebygging ved Espen Marius Jenssen (26) og hans kone Berit Mjølhus Jenssen (24) fikk overskuddet fra årets loddsalg. Stiftelsen holder til i Åsenfjord i Nord- Trøndelag, om lag en halv times kjøring fra Værnes. Vi har samlet prisvinnerne og tatt en prat med dem. Stiftelsen drives av blant andre ekteparet Jenssen. Til tross for sin unge alder har de allerede holdt på med dette arbeidet i om lag seks år. Det hele startet da Espen Marius sin far i 2001 oppdaget at den lokale skolen ble nedlagt og var i fare for å skulle forfalle helt. Da fikk Jenssen en idè om at denne skolen kunne brukes til noe fornuftig for barn og unge i nærområdet. Stiftelsen ble dannet og skolen ble kjøpt av Levanger kommune for en billig penge. Kommunen har hele tiden stilt seg positiv til tiltaket. Så startet arbeidet med å sette Å lese kriminalromaner, gå på kino for å se James Bond eller benke seg i sofaen en fredagskveld med nok en episode av Hunter er nok noe de fleste av oss unner seg. Noe av dette kan til tider gjenspeile arbeidshverdagen til flere av medlemsmassen til NNPF. Men vil du forholde deg til virkelighetenes verden bør du lese Svensk Maffia. Jo før jo bedre. Og har den ikke kommet på norsk til et sted nær deg les den på svensk. 20

17 konferansen 2008 ke behov for å være perfekt skolen i tilstrekkelig stand til at man kunne begynne å arrangere klubbkvelder for stedets ungdom. I dag drives det aktiviteter for ungdom i alderen år, ungdom som i hovedsak har falt utenfor de andre organiserte tilbudene i kommunen. De satses spesielt på barn og unge som har et ADHD-problem og som er i risikosonen. Dette gjøres blant annet gjennom klubbkvelder der ungdommene får boltre seg med forskjellige former for litt mer actionfylte aktiviteter som klatrevegg, paintball og lignende. På en vanlig klubbkveld kan det være innom så mange som ungdommer, det vil si brorparten av ungdommene i området. Stiftelsen har også igangsatt et dagtilbud for ungdom som har falt utenfor. Dette tilbudet gjennomføres i samarbeid med Levanger Kommune som kjøper plasser av stiftelsen. Sist, men ikke minst, så har stiftelsen åpnet et leirsted på skolen der de har plasser som de leier ut i helgene. BETYR UENDELIG MYE For oss betyr denne prisen uendelig mye. Ikke bare det at pengene vil komme godt med, men anerkjennelsen for det arbeidet som gjøres og den støtten og oppmuntringen dette gir.vi liker å holde på med ungdom som har behov, vi vil forsøke å være sunne forbilder sier Berit M Jenssen. Det meste dreier seg om idealisme. Familien har holdt på med ungdomsarbeid hele livet egentlig, også min far og farfar sier Espen Marius. Ekteparet Jenssen uttrykker også en stor takk Levanger lensmannskontor for all støtte i arbeidet knyttet til stiftelsen. Bente Hauger har sammen med sin mann Arne Nygaard arbeidet med barn og unge i en rekke år. De har sammen hatt 15 fosterbarn,i tillegg til at Arne har et barn og Bente har to barn og to barnebarn. Bente har i tillegg vært i full jobb med sin narkotikahund ved Oslo Politidistrikt. Alle som har trent opp en hund for godkjenning og holdt dette ved like vet hvor mye arbeid dette er i seg selv. Bente er en kjent skikkelse for alle som har arbeidet med barn og unge, og har alltid vist en enorm evne til omsorg og det å bry seg om andre. Arne har betydd alt for meg, utbryter Bente spontant. GODE RÅD PÅ VEIEN Bente og Arne har mange gode råd å gi til det unge ekteparet, som de kunne vært kanskje besteforeldre til: Vær forutsigbar slik at de unge er trygge på hva dere vil,vær klar i deres meninger. Brutte avtaler skal få konsekvenser, men ikke i form av straff, det har de hatt nok av fra før. Vær til stede, voksne og sett grensene og bestem hva som skal gjøres. Korriger de avvikene dere oppdager og vær forberedt på at ungdommene vil teste dere og stå i den konflikten som eventuelt vil oppstå, ikke ta det som en personlig fornærmelse at ungdommene tester dere. Fortell de om grenser og rammer og vis dem at det ikke er behov for å være perfekt. Det er ikke farlig å vise følelser men ikke bli sint. Dere må heller ikke sammenligne ungdommene med egne barn,ikke still for store forventninger la de bli gode på det de kan bli gode på. Men,alle må gjøre noe - bidra med noe, det er ikke tillatt å ligge på sofaen. Vi lot det unge ekteparet stille Bente og Arne et spørsmål,og de lurte veldig på hvordan det var mulig å holde på med barne- og ungdomsarbeid så lenge som de har gjort? Det å jobbe med mennesker, det er blitt en livsstil etter hvert utbryter Bente og Arne samstemt. Det går ikke an å være for ung eller for gammel til å jobbe med barn og unge, det er budskapet og forståelsen av mennesker som teller, avslutter Bente. 21

18 bry deg Noen av aktørene bak kompetanseutviklingsprogrammet: Fra venstre Atle Holstad fra Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet, Anne Brodalen som er leder i Ungdomskontakten i Ringsaker Kommune, Øyvind Buraas fra Ringsaker Lensmannskontor, foredragsholder Jan Kampenhøy fra NNPF og Mette Erika Harviken som er SLT koordinator i Ringsaker Kommune. Rusforebygging i Ringsaker Ringsaker kommune har vedtatt å gjennom føre tiltak som bidrar til å styrke avdekkingskompetansen TEKST OG FOTO ASLAK BERGE NNPF er med i kompetanseutviklingsprogrammet innen rusforebygging i Ringsaker Kommune Ringsaker kommune har i sin ruspolitiske handlingsplan vedtatt å gjennomføre tiltak som bidrar til å styrke avdekkingskompetansen hos de ansatte i ulike kommunale ungdomstiltak og skolene gjennom intern opplæring. I den forbindelse er det nå igangsatt et kompetanseutviklingsprogram. Om lag 80 personer fra ulike kommunale virksomheter med barn og unge som arbeidsfelt deltok. Responsen var god med mange engasjerte mennesker som bryr seg barn og unges oppvekst. Samtlige deltagere fikk også utlevert kompendiet Illustrert informasjonsmateriale om alkohol, narkotika og doping. Ved den første samlingen deltok omtrent like mange som under den andre samlingen, omlag 80 personer. SLT koordinator i Ringsaker Kommune, Mette Erika Harviken, regner med at deltagelsen vil på samme nivå også ved de to siste samlingene. Deltagelse på dette utviklingsprogrammet er gratis for alle. met Betydningen av tydelige voksne som bryr seg tegn og symptomer. Den tredje samlingen, som går i desember, har teamet Problemfylt nettspill som overskrift. Den siste samlingen,som går i januar, har teamet Faglige utfordringer og tverretatlig samarbeid som overskrift.det er uten tvil et viktig tiltak Ringsaker Kommune her har igangsatt, og det bør være mulig for andre kommuner å høste av de erfaringene som gjøres i dette tiltaket. TVERRFAGLIG UTVALG Det er et tverrfaglig utvalg med representanter fra SLT (Samordning av Lokale Tiltak) som har utarbeidet programmet og som står for den praktiske tilretteleggingen. Dette utvalget har bestått av Øyvind Buraas som er leder for rusforebyggende/ordensseksjonen ved Ringsaker Lensmannskontor, Lisbet Gjønnes som er leder for barnevernet, Anne Brodalen som er leder for ungdomskontakten, Torhild Kielland som er leder for rusteamet, sosiale tjenester, Atle Holstad som er spesialkonsulent ved Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet og Mette Erika Harviken som er SLT koordinator i Ringsaker Kommune. KOMPETANSEBEVIS Kompetanseutvikingsprogrammet gjennomføres i fire separate moduler, hvor det er mulig å delta på enkeltmoduler. De som deltar på alle fire modulene for utstedt et kompetansebevis. Alle samlingene har hovedoverskriften Ungdom og Rus. Første mo- Programmet går over fire halve dager, med en samling i måneden. De to første samlingene er nå gjennomført, og NNPF`s prosjekt BRY DEG si nei til narkotika var tema den andre samlingen. Det var Jan Kampenhøy fra Hamar Politistasjon som dul tok for seg temaet utviklingstrekk og holdt foredraget på vegne av NNPF. Han tendenser, og det var Arne Klyve fra hadde også et innlegg om tegn og symptomer Bergensklinikkene som holdt dette innleghold man skal være oppmerksom på i forget. Den andre samlingen var BRY DEG til unges eksperimentering med stoff. foredraget med Jan Kampenhøy, under tea- 22

19 <<< Fortsatt fra side 6 misbruk gram kokain daglig, og kunne holde det gående en uke halvannen, for så å ta pause noen dager. Enda en barndomskamerat av meg døde, av en overdose heroin. Det knekte meg! Jeg bestemte meg igjen for å slutte med kokain Samme kveld kjøpte jeg 15 gram. BRUKTE KOKAIN PÅ FØDESTUA, MENS KJÆRESTEN LÅ I BARSEL- SENGEN. - Etter hvert sluttet kokain å fungere for meg jeg måtte ha så mye. Venner forsvant fordi jeg løy og lurte dem for penger. Jeg ble satt i fengsel igjen, fordi jeg ranet bedriften som jeg jobbet i. Det var min svoger som eide bedriften Mattias måtte inn til behandling i ett år. Han løy hele tiden. For seg selv og for alle andre. Han lovte å slutte når han fikk barn. Det klarte han ikke. Han tok kokain på fødestuen mens kjæresten lå i barselsengen. Han ville slutte, men klarte det ikke. Jeg gråt. Ordnet meg tau. Ville ta livet mitt. Orket ikke kjempe mer. Klarte det ikke. Jeg holdt opp i en måned - nytt tilbakefall. Holdt opp i seks måneder. Syntes det gikk bra og tenkte at jeg kunne prøve litt igjen. Trodde kanskje jeg trengte ett gram og ikke 15 som før. Kjøpte 60 gram. I løpet av 4 dager hadde jeg brukt 57 gram,og kollapset. Fikk hjertestans og ble hentet i ambulanse. Mattias gikk etter dette gjennom 12- trinnsmodellen og har siden holdt seg rusfri. Kjæresten har også fått behandling,ikke fordi hun var stoffmisbruker, men for at hun skulle komme gjennom det han hadde utsatt henne for. Mattias hadde stjålet penger, løyet, manipulert og misbrukt henne. Hun Fakta om kokain gikk fra han. De fant tilbake til hverandre, giftet seg og fikk et barn til. Også Mattias har hjerteforstyrrelser og neseskader etter sitt kokainmisbruk.i tillegg har han gjeld som han jobber med å betale. Mattias og Robert har hver sin sterke historie å fortelle. De mistet kontrollen over sine liv, men innså ikke at problemet først og fremst lå hos dem selv. Avhengigheten til kokain ble for stor. Robert forklarer sin avhengighet til rusmidler som en genetisk overførbar sykdomstilstand som familien må ta hensyn til. Jeg arvet det fra min far. Det betyr også at mine barn er mer utsatt enn barn som ikke har alkoholisme eller narkomani i slekten. Det er viktig kunnskap for å hindre at avhengigheten føres videre. Jeg trillet barnevogn, og sniffet kokain fra barnevogna når jeg gikk tur. Der var det ly for regn og vind. Langvarig kokainbruk er ledsaget av depresjoner og psykotiske tilstander. Det er usikkert om bruk av kokain disponerer for utvikling av mer permanent sinnssykdom og eventuelle a n g s t a n f a l l. Ved dyreforsøk er det observ e rt endringer i hjernen etter kokainbruk. Dette er forandringer som ligner dem man finner f. eks. schizofreni. Organskader i hjernen ses etter langvarig b ruk, ofte som følge av forhold som er inntrådt under rusen, for eksempel hjern e b l ø d n i n g eller oksygenmangel på grunn av lav blodtilførsel. Organskader ses også i hjertet. Dette er forandringer på grunn av hjerteinfarkt, som skyldes de akutte virkninger en kokaindose kan h a. Skader i lever og slimhinner er også vanlig hos kroniske bru k e re. Dette skyldes stort sett at kokain har en ødeleggende virkning på vev det kommer i kontakt med. Hos gravide kokainmisbru k e re er det funnet økt frekvens av spontanabort e r, for tidlig fødsel og dødfødsler, foruten økt risiko for fødselskomplikasjoner og medfødte hjert e f e i l. Hos personer som misbruker kokain ved injeksjon, er det økt risiko for infeksjoner som f. eks hiv/ aids og hepatitt O v e rd o s e : Kokain er ikke spesielt giftig, men det er andre og uforu t s i g b a re effekter på kroppens org a- ner som kan få fatale følger. Spesielt kan effekten på pustesenteret, kro p p s t e m p e r a t u re n, b l o d t rykket og hjert e f rekvensen eller kombinasjoner av disse effektene fremkalle livstruende situasjoner. Et annet faremoment er ukontro l l e r b a re handlinger som personer foretar seg i kokainru s. Utdrag fra Illustre rt informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping 27

20 lykken er Lykkeleter 28 Vi må gå den lange veien fra hodet og helt ned i magen, for å kjenne etter, hvordan det egentlig står til med oss. TEKST OG FOTO SVEND ARNE ERIKSEN En regntung fredag i november, møter vi forfatter og terapeut, Espen Andresen til et intervju om Addictologi Akademiet og hva det står for. Espen Andresen har akkurat kommet ut med boka FRI fra avhengighet. I og med at undertegnede har lest boka til Espen Andresen,og fant den meget interessant,ble jeg også litt nysgjerrig på hva han drev på med på Addictologi Akademiet som han leder oppe på Sinsen. Derfor endte det med at jeg ringte han og gjorde avtale om et intervju på en regntung fredag. TILSTEDEVÆRENDE POLITI I nyoppussede lokaler, hvor Espens far tidli - gere hadde butikklokaler, setter vi oss ned med en kopp kaffe for å slå av en prat. Espen overrasker meg litt når han sier det er viktig at politiet er tilstede ute i rusmiljøet og utøver kontroll.det hindrer noe av nyrekrutteringen,og hvis man blir tatt av politiet og dette får en konsekvens for vedkommende, så vil sannsynligvis flere avstå fra videre forsøk og bruk, sier han ettertenksomt. Kanskje hadde jeg også stoppet opp tidligere i ruskarrieren min hvis jeg hadde blitt kontrollert og pågrepet, og at det hadde blitt en konsekvens ut av det? Espen Andresen: lang erfaring i fra eget ru s m i s b ru k / kriminalitet og veien ut. l e g i t i m e rt Addiktolog ( Fria Universitetet i Norden, FUN) d i p l o m e rt Gestalt og drømmeterapeut, FUN masterkurs i kriminalitet og tvangsmessighet, FUN masterkurs i sex og re l a s j o n e r, FUN masterkurs i familiesystemet, FUN f o rfatter av boka FRI fra avhengighet, Cappelen forlag ADDICTOLOGI OG COACHING Addictologi er læren om besettelsen og drivkreftene bak all avhengighet. Addictologi Akademiet henvender seg til alle som vil gjøre en endring i livet sitt. Vi er alle avhengige av ting i livet vårt for å overleve, men når denne avhengigheten utvikler seg slik at det får konsekvenser for det daglige livet, så kan vi være der og hjelpe, sier Espen. Akademiet jobber gjennom addictologi med å coache mennesker for å oppnå større livskvalitet, energi og positiv endring i livene sine. Vi mennesker er nå engang slik bygd, at vi ikke ønsker større endringer i livene våre før konsekvensene og lidelsene blir store. Derfor er det også mennesker med pårørende problematikk og rusproblematikk, den største gruppen som henvender seg til meg og akademiet. TERAPI - Filosofien bak terapien vår, går ut på å dykke ned i drivkreftene som ligger under avhengighetssymtomet, for eksempel rus. Første bud er å avstå fra symptomet, beskrive og prate om følelsene som dukker opp, og bearbeide disse. Alle har vi følelsesmessige hemmeligheter som vi lagrer i kroppen, såkalte compartments, som gjør at vi skaper manuskripter og usunne mønstre for å beskytte oss selv. Disse usunne strategiene kan skape voldsomme konsekvenser i et menneske liv. SELVBILDE, SELVTILLIT OG SELV- FØLELSE Vi jobber med å bygge opp selvbildet,selvtilliten og selvfølelsen til de som er villige til å ta ansvar for å gjøre en innsats for å foran - dre sitt eget liv. Klienten setter seg konkrete mål å jobbe etter, og vi coacher klienten til å mestre disse endringene. NED I MAGEN Følelser er det viktigste vi jobber med. Klienten må få tilbake friheten i livet, dvs den følelsesmessige friheten. Vi må gå den lange veien fra hodet og helt ned i magen, for å kjenne etter, hvordan det egentlig står til med oss. En meget ivrig og engasjert Espen Andresen tar en pustepause og spør forsiktig om jeg får med meg alt? FILOSOFI Vår filosofi sier at vi er blitt syke i en eller annen form for gruppesystem, som skole eller familie, og at vi derfor skal tilfriskne i et gruppesystem. Akademiet er basert på å tilfriskne i grupper, en gruppe, og vi prøver å veilede klientene inn i slike. Paljetteffekten, smitteeffekten av å sitte i en slik gruppe er unik. Gruppene er basert på 3 deler: 1. Vi deler om problemet 2. Vi får undervisning om problemet 3. Vi får hjelp til å mestre løsningen på problemet. Langsiktige investeringer i livet sitt gjennom hardt arbeid gir langsiktig glede. Kortsiktige gleder kan gi langsiktige konsekvenser som gir mye smerte. STERB Her kommer S.T.E.R.B inn i bildet. Sterb står for Short-Term-Energi-Relieving- Behavior, eller kortsiktig energiskapende adferd på godt norsk. Rus påvirker kroppens lykkefølelse og kan skape en avhengighet. I akademiet fokuserer vi på å skape lykkefølelse på en ny og sunn måte til klientene våre. 12-TRINNSINSTITUSJONEN Gjennom samarbeid med Korpberget i Sverige, som har over 40 års erfaring med å jobbe med avhengighet, og som er den største 12-trinnsinstitusjonen i Europa, mener vi at vi har grunnlaget for å jobbe med rusproblematikken her i Norge, sier Andresen. Selv om jeg har vært rusfri i 8 år, deltar jeg selv fortsatt i møter som deltager 1 gang i uken, for å minne meg selv på hva det er jeg har vært igjennom. MENTOR Espen snakker også varmt om sin mentor i livet - Psykologen Torbjørn Fjellstrøm ved det Fria Universitetet i Norden.Torbjørn har vært som en far for ham, og også den som har rettledet ham i arbeidet med Addictologi Akademiet. Torbjørn Fjellstrøm har jobbet med avhengighet i over 40 år, og han var her på åpningen av disse lokalene våre, sier Espen tydelig stolt. LYKKEN ER Timer har gått, og både Espen og undertegnede har nye avtaler, men jeg merker meg hans siste ord i døra i det jeg tar farvel og ønsker ham lykke til med det videre arbeidet! Alle leter vi etter lykken! Rusavhengige leter etter lykken på feil sted! Lykken i rus! Det er vanskelig å innrømme det! Det tar enda lengre tid å akseptere det!