STUDIETILBUD FELLES MED DE ANDRE FAKULTENENE

Transkript

1 SIDE 30 STUDIETILBUD FELLES MED DE ANDRE FAKULTENENE FØRSTESEMESTERSTUDIER. EXAMEN PHILOSOPHICUM EXAMEN FACULTATUM Førstesemesterstudiet er sammensatt av Examen philosophicum (5 vt.) og Examen facultatum (5 vt.) og tilsvarer et semesters studier eller 10 vekttall. EXAMEN PHILOSPHICUM Fra og med vårsemesteret 1998 ble studieplanen for Examen philosophicum endret. Ex. phil hadde tidligere et omfang på 7 vekttall. Dette er nå redusert til 5 vekttall og emnet er sammensatt av to delemner, hver på 2,5 vekttall og med egne eksamener. Ex. phil er obligatorisk for alle studenter som ønsker å avlegge en cand. mag.-grad ved fakultetet, men studentene kan selv velge hvilket semester de avlegger eksamen. Det anbefales imidlertid at studentene avlegger Examen philosophicum det første semesteret eller tidlig i studiet. Vi gjør oppmerksom på at dette kan være obligatorisk ved de øvrige norske universitetene. Examen philosophicum inngår i studieplanene ved samtlige fakulteter ved NTNU. Faget representerer NTNUs examen philosophicum-tilbud, og er kompatibelt med examen philosophicum ved landets øvrige universiteter. Faget er på 5 vekttall. Faget ivaretar en rekke tradisjonelle elementer innenfor examen philosophicum, slik som filosofihistorie, vitenskapsteori og argumentasjonsteori. Innholdet i faget er samtidig utarbeidet for å ivareta NTNUs spesielle profil og for å markere NTNUs plass i Norgesnettet. Faget tilbyr derfor et innblikk i rekke forskjellige vitenskapelige- og samfunnsmessige temaer og konkrete problemstillinger med aktuell relevans, samt enkelte vitenskapshistoriske elementer og etikk. Faget har en utpreget tverrfaglig profil. Faget har følgende målsettinger: 1. å gi en innføring i det kunnskaps-, holdnings- og assosiasjonsfellesskap universitetstradisjonen representerer, med hovedvekt på evnen til utvikling av vitenskapelig og kritisk tenkemåte.

2 SIDE å gi en forståelse av samspillet mellom teknologi, natur, samfunn og kultur, skape nysgjerrighet overfor andre fag og gi økt forståelse på tvers av faggrensene. 3. å gi et bidrag til dannelsen av en fellesskapsfølelse ved NTNU og markere NTNUs særlige profil i Norgesnettet. Det er lagt opp til at studentene skal spille en aktiv rolle i faget gjennom arbeid med oppgaver i kollokviegrupper og en obligatorisk prosjektoppgave. Examen philosophicum består av to moduler på hver 2,5 vekttall. Det gis egne karakter for hver av modulene, men også en karakter for hele Fellesemnet. Innholdet i hver av modulene er beskrevet nedenfor. MODUL 1 Målsettinger: Formålet med denne modulen er å gi en konsentrert, men likevel omfattende innføring i visse temaer og perspektiver fra filosofi og vitenskapsteori. Det skal gis en systematisk presentasjon av noen vitenskapsteoretiske emner, en presentasjon av noen linjer i filosofi- og vitenskapshistorien fra antikken til i dag, som også skal gi en ramme forforståelse av de vitenskapsteoretiske temaenes betydning. Det er dessuten et siktemål å vise hvordan den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet markerer et grunnleggende paradigmeskifte i vestens intellektuelle historie, med langsiktige konsekvenser ikke bare for vitenskap og vitenskapsteori, men også for teknologi og teknologiforståelse, og for forståelsen av miljø- og miljøproblemer. Innhold: Det gis en fremstilling av filosofi- og vitenskapshistorie, hvor det dras linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vårt århundre. Først presenteres det antikkens verdensbilde: det greske synet på natur og miljø som kosmos, det greske vitenskapssynet, synet på håndverk, teknikk og kunst samt på etikk og politikk vekten legges spesielt på Aristoteles. Kort noen grunndrag i middelalderens filosofi. Det presenteres dernest ulike veier fremover mot nytiden: fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde; bruddet med den antikke geosentrisme og dens vitenskapelige stabilisering (fra Kopernikus til Newton); fra en lukket verden til et uendelig univers; utviklingen av sentralperspektivet i maleri og arkitektur; linjer til nytidens vitenskapsteori (Descartes' rasjonalisme, Humes empirisme og Kants transcendentalfilosofi); om kunnskap,fremskritt, makt og avmakt; fremveksten av en moderne kunstbetraktning (estetikk) og av moderne humanistiske vitenskaper som svar på utfordringen fra den newtonianske revolusjonen; den darwinistiske revolusjo-

3 SIDE 32 nen; og moderne etikk og likestillingsproblematikk. Det gis også en systematisk presentasjon av en del grunnbegreper og tradisjoner i moderne vitenskapsteori. Det gis en innføring i vitenskapsfilosofiske spørsmål både i tilknytning til naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. MODUL 2 - Målretting Og Innhold Modul 2 utgjør med sine 2,5 vekttall halvparten av Fellesemnet (Examen philosophicum) ved NTNU. I forelesninger og eksamensoppgaver tilstrebes en aktuell tilnærming til stoffet der drøfting av konkrete problemstillinger og bruk av relevante eksempler står sentralt. Det vil også legges vekt på at stoffet behandles innenfor rammen av mer overordnede perspektiver og grunnleggende tilnærmingsmåter. På denne måten søker man i Modul 2 å vise at "teori og praksis" gjensidig kan befrukte hverandre til større innsikt. I første halvdel av semesteret gis det forelesningstilbud innenfor følgende tematikk: Vår verden i utvikling Teknologi og vitenskap Kultur og mangfold Menneske og individ Demokrati, dialog og ledelse Miljø Etikk og politisk filosofi Vitenskapelig argumentasjon I andre halvdel av semesteret arbeider studentene med en prosjektoppgave innenfor ett av de ovennevnte temaene basert på obligatorisk og selvvalgt pensum. Det vises forøvrig til eget hefte som beskriver studieplanene, pensumlister og undervisningstidene for ex.phil. EXAMEN FACULTATUM Examen facultatum er et frivillig studietilbud på 5 vekttall. Det er sammensatt av to emner hver på 2,5 vekttall og avsluttes med 1 skriftlig eksamen. Studentene kan selv velge fritt fra et bestemt utvalg av emner. Det vises forøvrig til et eget hefte som beskriver studieplaner, pensumlister og undervisningstidene for ex.fac.

4 MILJØVERN I OFFENTLIG FORVALTNING SIDE 33 MILJØVERN I OFFENTLIG FORVALTNING Studiet har vært koordinert av Senter for miljø og utvikling som er under omorganisering og det tas derfor forbehold om det gis undervisning og eksamen i 1998/99. INNLEDNING "Miljøvern i offentlig forvaltning" er et tverrfaglig og yrkesforberende studietilbud for studenter som ønsker å kvalifisere seg på prinsipper og metoder for håndtering av det moderne miljøvernarbeid i ulike sektorer. Studiet koordineres av Senter for miljø og utvikling (SMU), og består av tre emner: SV POL 103 SV FEL 003 R 003 Offentlig politikk og administrasjon (4 vt, høst eller vår) Miljørett (2vt, høst) Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet (4 vt, vår) Studiet er åpent for studenter fra alle deler av NTNU, og kan taes både som en del av en cand. mag.-grad eller som etterutdanning. Det tidligere SV 01 er endret med større vektlegging av miljørett. Opptak til "Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet" krever at studenten har gjennomført eksamener tilsvarende minst 50 vekttall. Studenter som har bestått eksamen i SV POL 103 og SV FEL 003 gis fortrinnsrett til "Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet". Utover det er "Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet" adgangsbegrenset til maks 50 studenter. Studiet skal bidra til at studentene utvikler helhetlig forståelse for miljøvernets plass i den politiske og administrative beslutningsprosessen i samfunnet, og til at de får kunnskaper om prinsipper og metoder for håndtering av prioriterte oppgaver i det moderne miljøvernarbeidet i offentlig og privat sektor. Viktige emner er: - den offentlige politikkens, planleggingens og forvaltningens struktur og virkemåte. - styringsstrukturer og styringsproblemer på statlig og kommunalt plan. - forvaltningens rettslige grunnlag med særlig vekt på miljørettslige premisser og prinsipper. - miljøpolitiske premisser og prinsipper, nasjonalt og internasjonalt. - nye prinsipper knyttet til organiseringen av systematisk og forebyggende miljøvernarbeid, miljøledelsessystemer og miljørevisjon.

5 SIDE 34 MILJØVERN I OFFENTLIG FORVALTNING - sentrale virkemidler, aktører og rollefordeling, metoder og saksgang knyttet til miljøvernarbeid i ulike sektorer. - praktisk forankring gjennom prosjektarbeid på utvalgte case. EMNEBESKRIVELSER SV POL 103 Offentlig politikk og administrasjon Vekttall: 4 Varighet: 1 semester (vår eller høst). Undervisning: Forelesninger / gruppeundervisning / øvinger inntil 6 timer pr. uke. Eksamen: 6 timers skriftlig prøve. Emnet gir en innføring i den offentlige politikkens, planleggingens og forvaltningens struktur og virkemåte. Styringstrukturer og styringsproblemer på statlig og kommunalt plan analyseres med utgangspunkt i nyere statsvitenskapelig forskning. Emnet undervises ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Emnet er obligatorisk i dette studiet fordi de grunnleggende spørsmål knyttet til den offentlige politikk, planlegging og forvaltning er helt avgjørende for forståelsen av premisser og prinsipper innen det moderne miljøvernarbeid i vårt samfunn. SV FEL 003 Miljørett Vekttall: 2 Varighet: 1 semester (høst). Undervisning: Forelesninger 2 timer pr.uke/obligatorisk øvingsoppgave. Eksamenskrav: Godkjent øvingsoppgave. Eksamen: 4 timers skriftlig prøve. Emnet belyser miljørettslige prinsipper ut fra norsk forvaltningsrett og praksis, det internasjonale miljørettsarbeide, og konkretiseres ved en drøfting av gjeldende miljølovgivning for løsning av av nasjonale og lokale miljøproblemer. Videre gir emnet en oversikt over det viktigste miljøregelverket, innsyn i de rettslige problemer som en bærekraftig utvikling reiser og forståelsen av framveksten og den faktiske virkningen av rett til vern om miljøet. Det taes forbehold om vekttallsreduksjon mot SV 01, SV 03 og SV-X/H89.

6 MILJØVERN I OFFENTLIG FORVALTNING SIDE 35 R 003 Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet Vekttall: 4 Varighet: 1 semester (vår). Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke. Eksamen: Gruppeoppgave og individuell muntlig eller 4 timers skriftlig eksamen. Det gis en felles karakter for oppgaven og eksamen, der oppgaven teller 50% og eksamen 50%. Emnet belyser viktige premisser, prinsipper og metoder for gjennomføring av miljøtiltak i ulike sektorer (miljøforvaltningen, kommuner, industri, landbruk, samferdsel etc.). Emnet skal bidra til forståelse for sammenhengen mellom viktige miljøpolitiske mål, tilrettelegging og virkemiddelbruk, og konkret gjen nomføring av tiltak i de ulike sektorer i praksis, med vekt på helhetsbaserte og forebyggende løsninger. Viktige miljøpolitiske mål belyses for ulike sektorer, med utgangspunkt i overnasjonale forpliktelser og nasjonale og lokale prioriteringer. Emnet drøfter bruken av sentrale virkemidler (lover, forskrifter og reguleringsordninger, økonomiske virkemidler og informasjon,) og spesielt Plan- og bygningsloven med bestemmelser om konsekvensutredninger. Videre tar det for seg metoder for konflikthandtering i kommunal miljøforvaltning, og innføring av miljøledelsessystemer og miljørevisjon i offentlig og privat sektor, som instrument for målstyring, selvregulering og resultatkontroll innen miljøvernarbeidet. Emnet inneholder et prosjektarbeid (som gruppeoppgave) der studentene går i dybden i et valgt tema, og der det legges vekt på at det skal gies en prinsippiell redegjørelse for håndtering av viktige miljøaspekter innen dette temaet i lys av norsk miljørett, miljøpolitikk og forvaltningspraksis. Emnet krever en fagbakgrunn på minst 50 vekttall. Studenter som har bestått eksamen i SV POL 103 og SV FEL 003 gis fortrinnsrett til emnet. Utover det er emnet adgangsbegrenset til maks 50 studenter. Emnet gir full vekttallsreduksjon mot R3.

7 SIDE 36 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) Det vil bli innført ny modell for PPU1 f.o.m. høsten 1998 og PPU2 våren De som har 3-årig fagutdanning, cand.mag.-, cand.philol.-, cand.polit.- eller cand.scient (cand.real)-eksamen og som vil søke fast tilsetting i grunnskolen eller den videregående skolen, må gjennomføre en ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. ETTÅRIG PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) VED NTNU (20 VEKTTALL) PPU1 - innenfor graden - 10 vekttall 10 vt. av det praktisk-pedagogiske studiet kan ligge innenfor graden. Studiet tas som et samlet, heltids PPU-semester når studentene har gjennomført godkjente fagstudier på minst 20 vt. (grunnfag/godkjent emnegruppe) i hvert av 2 fag. PPU 1 består av 3 deler: 1. Fagdidaktikk i fagstudiet, tilsammen 5 vekttall fordelt likt på 2 fag. 2. Pedagogikk i PPU 1 (PPPT1) - 5 vekttall 3. Praksisperioden i PPU 1 er 5 uker. Studentene får praksisopplæring i 8-10 t. pr. uke i skoleverket i de fagene de tar fagdidaktikk i. Pensumlister i fagdidaktikk fås ved det enkelte institutt. Pensumliste i pedagogikk fås ved Program for lærerutdanning. Nye studieplaner i fagdidaktikk vil foreligge ved semesterstart. PPU2 - utenfor graden - 10 vekttall. NB! Denne nye modellen for studiet tar til å gjelde f.o.m. vårsemesteret Dette 10vt.-studiet gjennomføres som et samlet, heltids PPU-semester etter gradstudiene og forutsetter at studentene har tatt PPU 1. Hele studiet tas ved Program for lærerutdanning og består av 3 deler. 1. Pedagogikk (PPPT2) - 5 vekttall - som bygger på pedagogikk(pppt1) i PPU1. 2. Fagdidaktikk - 5 vekttall - fordelt likt på to fag som bygger på fagdidaktikk i PPU 1.

8 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) SIDE Praksisperioden i PPU 2 er 7 uker. Studentene får praksisopplæring i 8-10 t. pr. uke i skoleverket i de fagene de tar fagdidaktikk i, og praksisen bygger på praksisen i PPU 1. Pensumlister for PPU 2 fås ved Tapir Bokhandel eller ved Program for lærerutdanning(plu), Eksamen Eksamensordningen for PPU 2 er under utredning. DEL II - PÅBYGNINGSSTUDIET - HØSTEN 1998 (gammel plan) Det vil bli innført ny studieplan fra og med våren Det henvises til PLU for nærmere informasjon. PT 2 Pedagogisk teori - 4 vekttall Mål Andre del av studiet i pedagogisk teori er mer praktisk rettet. Det har som mål at studentene skal bli i stand til å analysere og forstå den praktiske virksomheten i skolen og klasserommet, og gi grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning på selvstendig basis og i samarbeid med andre. Gjennom studiet skal studentene: - utvikle forståelse for barn og unges personlighetsutvikling og motivasjon for skolearbeidet, - tilegne seg kunnskap om og erfaring med elevenes læring i skolen og analyse av elevenes læreforutsetninger, og hvordan de kan tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger innenfor skolens ressursrammer, - i samarbeid med kolleger og elever utvikle kunnskap om og ferdighet i undervisningsplanlegging og ulike andre arbeidsformer i klasserommet, måter å organisere undervisning på og hvordan undervisning og læringsresultater kan vurderes, - utvikle forståelse for hva som utgjør skolen som organisasjon, hvordan denne virker inn på lærerens arbeid, og hvordan lærerens arbeid og skolens virksomhet kan forbedres gjennom en kontinuerlig prosess. Innhold Emnet tar opp viktige temaer knyttet til det praktiske arbeidet i skolen, slik en lærer møter det i det daglige undervisningsarbeidet. Hovedemnene er: - elevenes læringsprosesser som grunnlag for tilrettelegging av elevenes arbeid, herunder lærevansker og funksjonshemminger,

9 SIDE 38 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) - personlighetsutvikling og motivasjoner hos barn og unge, årsaker til motivasjonssvikt og hvordan motivasjon kan stimuleres, - ulikheter mellom elever med hensyn til ulik sosial og kulturell bakgrunn, og hvordan kjønn og kjønnsforskjeller virker inn på arbeidet i skolen, - undervisningsplanlegging, vurderingsformer, undervisningsorganisering, samarbeid og kommunikasjon i klasserommet og i skolesamfunnet, - skolen som organisasjon, rammebetingelser for undervisningsarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid i skolen, - lærerens egenutvikling og yrkesetiske forpliktelser. Der det ligger til rette for det, vil det bli organisert fellesemner mellom pedagogisk teori og fagdidaktikk, eventuelt som tilvalg. Slike fellesemner kan variere fra semester til semester, og framgår av timeplanen for påbygningsstudiet. Arbeidsmåter Det vil bli lagt opp til aktiv deltakelse i grupper der studentene lærer seg å samarbeide. Studentene skal, gjennom aktivt gruppearbeid og gjennom observasjon og veiledet praksis i skolen, utvikle kunnskap om og ferdighet i hvordan en kan bruke egne erfaringer som grunnlag for å bygge opp sin egen teoretiske plattform og sin egen kompetanse på en systematisk måte. Studentene skal, både gjennom teori og praksis, tilegne seg kunnskap om planlegging, evaluering og utviklingsarbeid i skolen. Det vil bli lagt opp til fellesoppgaver der pedagogisk teori, fagdidaktikk og praksis vil måtte kombineres, slik at studentene kan utvikle en mest mulig integrert forståelse av den pedagogiske situasjonen. Pensum Pensumliste fås ved PLU og Tapir bokhandel. Eksamen Se Eksamen Del II, foran. Formgivingsfag: Fakultet for arkitektur tilbyr fagdidaktisk kurs både i del I og del II. Nærmere opplysninger fås ved PLU. Del II, Påbygningsstudiet (gjelder bare høsten 1998): Fagdidaktikk er den disiplin som tar opp spørsmål som angår formidling av fagstoff til elever. En konsentrerer seg stort sett om tre problemstillinger: - Hva skal det undervises i? Dette spørsmålet går på fagets egenart som skolefag.

10 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) SIDE 39 - Hvorfor skal det undervises i faget? Dette angår samfunnets og skolens mål for opplæringen. - Hvordan skal det undervises? Her er det arbeids/undervisningsmetodene som står i fokus. De tre problemstillingene griper selvsagt inn i hverandre. Studenter med to relevante fag i fagkretsen må følge kurs i fagdidaktikk og ta eksamen i begge fagene. Det vil også bli gitt et frivillig tilbud i fagdidaktikk for studenter som har tre fag. Studenter som følger fagdidaktikk i tre fag kan velge hvilke to fag de vil gå opp til eksamen i. Studenter som har ett relevant fag i fagkretsen gis et utvidet fagdidaktisk tilbud, slik at arbeidsbyrden blir lik for studenter med ett og to fag. Studenter som er i tvil om valg av fag må rådføre seg med personalet ved PLU. Deler av kursene i fagdidaktikk i del II er obligatorisk med 80% deltakelse for å få gå opp til eksamen. Det gjelder ca. halvparten av forelesningene (ca. 15 timer). Faglærerne gir beskjed ved semesterstart hvilke timer dette gjelder. Pensum Pensumlister for alle fagdidaktikkemner under Del II fås ved Tapir bokhandel og PLU. SVT-FAG Samfunnsfag fagdidaktikk Hovedorganiseringen av påbygningsstudiet for fagene historie, geografi, samfunnskunnskap, sosiologi og statsvitenskap: Kurs for studenter med bakgrunn i ett eller flere av ovennevnte fag. Kursets deler: a) Først en innledende del som angir hovedtrekkene i samfunnsfagenes struktur og innhold i grunnskole og videregående skole. b) Deretter en fagspesifikk del som gjennom fagdelte opplegg behandler det særegne ved hvert enkelt av undervisningsfagene i de to skoleslagene. Det vil i fagdidaktikkurset i PPU, del II, bli lagt særlig vekt på konkretisering med utgangspunkt i den praktiske undervisningssituasjonen i grunnskole og videregående skole. Den fagspesifikke delen av fagdidaktikkurset vil til vanlig omfatte disse undervisningstilbudene: -Historie -Samfunnskunnskap/sosialkunnskap/samfunnslære -Geografi De fagspesifikke kursene vil ha som innhold skolens målsetting for faget,

11 SIDE 40 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) fagets lærestoff, læremidler, arbeidsmåter og evaluering. Grunnskole og videregående skole dekkes både når det gjelder pensum og undervisning. Se også egne planer som blir delt ut ved undervisningsstart. Geografi fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Se foran under samfunnsfag fagdidaktikk. Kurset i geografi fagdidaktikk i påbygningsstudiet tar utgangspunkt i forholdet vitenskapsfag/skolefag, går nærmere inn på analyse av fagplan og hvordan ulike rammefaktorer påvirker mulighetene til å realisere målsettingen i fagplanen. Ferdighet i å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg, analysere og forbedre egen undervisning, samt analyse av læreverk, står sentralt. Historie fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Se foran under samfunnsfag fagdidaktikk. I den fagspesifikke delen av påbygningsstudiet blir det undervist i et utvalg av delemner under følgende hovedemner: Generell innføring Delemner: - Denne innføringen tar sikte på å gi studenten oversikt over gjeldende fagplaner, og generelt å orientere om historiefagets stilling i de ulike skoleslagene. Fagspesifikt kurs Delemner: - Her vil vekten bli lagt på nærmere analyse av fagplanene, og på en vurder ing av hvordan forskjellige rammefaktorer påvirker muligheten for å drive en historieundervisning som realiserer planintensjonene. Det fagspesifikke kurset vil ellers omfatte en nærmere vurdering av læremidler, arbeidsmåter og evalueringsformer i historieundervisningen.

12 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) SIDE 41 Samfunnskunnskap fagdidaktikk (sosiologi og statsvitenskapelige fag) Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Se foran under samfunnsfag fagdidaktikk. Studiet er en videreføring av emnene i følgestudiet for samfunnskunnskap, sosiologi og statsvitenskap fagdidaktikk. Det vil særlig bli lagt vekt på konkretisering med utgangspunkt i den praktiske undervisningssituasjon. Studentene skal tilegne seg ferdigheter i å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg, samt øve seg i å analysere og forbedre sin egen undervisning. De skal trenes i å se sammenhengen mellom målsetting, undervisningsprinsipper, arbeidsformer, læremidler og vurderingsformer. Undervisningen omfatter følgende hoved- og delemner: Fagplananalyse Delemner: - Målsetting og undervisningsstoff. - Fagplanvisjoner og hverdagsrealisme i skolesituasjonen. Undervisningsprinsipper og arbeidsmåter Delemner: - Undervisningsplanlegging - Klasseromsteknikker. - Ekskursjoner og miniforskningsprosjekter. - Betydningen av elevaktivitet og elevansvar. Læremiddelanalyse Delemner: - Lærebøker - Tilleggslitteratur og tidsskrifter - EDB og statistiske publikasjoner - Aviser og audiovisuelle hjelpemidler Vurdering Delemner: - Kriterier for karaktersetting. - Forholdet mellom skriftlige og muntlige prestasjoner. - Utforming og evaluering av prøver. Undervisningsprinsipper som står sentralt i skolens undervisning, legges til

13 SIDE 42 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) grunn for arbeidsmåtene i påbygningsstudiet. Det veksles mellom forelesninger, samtaleundervisning, diskusjoner, arbeidsoppgaver individuelt og i grupper. Det gis også rom for spontane diskusjoner, f.eks. med basis i studentenes skolepraksis. I en viss utstrekning vil det bli gitt hjemmeoppgaver. Idrett fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Emnet har hovedvekt på den delen av fagdidaktikken som omhandler grunnlaget for og arbeidet i norsk skole. Målet er å gi bakgrunn for og trening i lærerrollen i norsk skole. Det undervises i følgende hoved- og delemner: Historisk utvikling av kroppsøvingsfaget og faget idrett i skolen Delemner: - Emnet skal gi kunnskap om historisk utvikling av kroppsøvingsfaget og faget idrett i skolen, og de skolepolitiske forhold som har preget utformingen av faget i skolen. Læreplanarbeid Delemner: - Læreplanarbeidet tar for seg både det ferdige plandokument, ideen og prinsippene som ligger til grunn for plandokumentet, og realiseringen av læreplanen i undervisnings- og læringsarbeidet. Tilrettelegging og gjennomføring av undervisning Delemner: - Ulike undervisningsprinsippers anvendelighet i kroppsøvingsfaget på ulike klassetrinn med tanke på lærestoff av både praktisk og teoretisk karakter. - Motorisk stimulering og læring gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet. - Vurdering av tiltak for elever med spesielle behov. - Faglig og tverrfaglig organisering av lærestoffet. - Lærebøker og utstyr i kroppsøving. - Yrkesetikk. Vurdering i skolefaget kroppsøving Delemner: - Både elevvurdering, lærevurdering og skolevurdering inngår. Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen.

14 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) SIDE 43 Pedagogikk fagdidaktikk Studenter med pedagogikk i fagkretsen følger kurset i psykologi. Det forutsettes at man har tatt emnet SV PSY 090 Anvendt høringspsykologi (Psykologi fagdidaktikk). Se planen for psykologi og sosialpedagogisk arbeid fagdidaktikk nedenfor. Psykologi og sosialpedagogisk arbeid fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Studiet tar sikte på å gi studentene forutsetninger for å kunne bygge opp gode læringsmiljø for elever som tar psykologi som fag i skolen. Hovedemner som tas opp: - Psykologi som skolefag sett både i forhold til fagets egenart og forskning og i forhold til skolens overordnede mål. - Fagets innhold: Dette gjelder særlig hvordan en, gjennom valg av innhold, kan ivareta både ønsket om å gi en generell orientering i faget og samtidig den fordypelse som er nødvendig, for å bli interessert i faget og kunne vurdere det. Likeså er det viktig å velge emner som både knytter faget til problemer og erfaringer som elevene kan gjenkjenne, og som samtidig bygger på forskning i faget. - Fagets varierte arbeidsmåter vil måtte reflektere også arbeidet med faget i skolen. Det er viktig at den enkelte lærer og klasse i samarbeid får anledning til å legge opp arbeidet slik at de i størst mulig grad kan følge sine interesser gjennom f.eks. prosjektarbeid. - Materielle og organisatoriske forutsetninger for å kunne gjennomføre gode læringsopplegg i psykologi. Som framgår ovenfor, vil slike opplegg kunne kreve både utstyr til øvinger og demonstrasjoner og stille krav til rom og timeplan. - Læringsmiljøets sosiale ramme. Som i andre fag vil gode læringsopplegg i psykologi kreve oppmerksomhet om personlige og sosiale forhold som kan innvirke på elevens arbeidssituasjon. Dette gjelder f.eks. individuelle forskjeller i læremåter, lærevansker og spesialpedagogiske problemer. Helse- og sosialfag fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Forkunnskapskrav: SV SA 090 Fagdidaktikk i sosialt arbeid. Hovedemner er: - Studieretning for helse- og sosialfag i videregående skole, bakgrunn, historikk, utvikling.

15 SIDE 44 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) - Læreplan for helsefag. - Elevgrunnlaget. - Undervisningsformer. - Lærestoff og læremidler. - Planlegging og gjennomføring av undervisning. - Evaluering. - Skriving av semesteroppgave. ØKONOMISKE FAG Bedriftsøkonomi fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se eksamen Del II foran. Hovedemner er: - Karakteristiske trekk ved faget. - Legitimering av faget. - Læreplaner: mål, innhold, arbeidsmåter, lærestoff, evaluering. - Undervisningsprinsipper. - Utviklingsperspektiver. Sosialøkonomi fagdidaktikk Vekttall: 3 Eksamen: Se Eksamen Del II foran. Kurset skal gi en oversikt over sosialøkonomifagets stilling i den videregående skolen og de gjeldende fagplaner. Sentrale sider ved den konkrete undervisningssituasjonen i faget som en vil møte i skolen, vil bli belyst. Her vil vekten bli lagt på spørsmål om hva i faget som skal formidles, hvordan formidlingen kan/bør skje med sikte på kunnskapstilegnelse og faglig innsikt innenfor de rammer som eksisterer, valg og vurdering av læremidler, målrealisering og evalueringsformer. Ved at undervisningen går parallelt med praksisdelen, vil det bli gitt rom for drøfting av konkrete problemer studentene møter i egen praksis.

16 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 45 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE De fire universitetene i Norge; Bergen (UiB), Oslo (UiO), Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiTø), har alle tilbud om samfunnsvitenskapelige studier. I Bergen, Oslo og Tromsø ligger disse fagene under Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ligger de under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Andre forkortelser som blir brukt i dette kapittelet er HF for Det historisk-filosofiske fakultet, MN for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Psy for Det psykologiske fakultet. De fire universitetene har mange felles trekk med hensyn til faglig innhold, oppbygging og struktur. Hvert universitet har likevel sitt særpreg, noe som ofte er fruktbart, men som også kan skape problemer for studenter som skifter universitet. Vi skal i dette kapittelet prøve å gi en del informasjon som kanskje kan skape interesse for studier ved de andre universitetene og samtidig gi svar på en del spørsmål som kan lette overgangen fra et universitet til et annet. Vi skal gi informasjon om fagtilbud, overgangsordninger mellom fag (innpassing), grader og opptak. I hovedsak vil vi konsentrere oss om det som er felles for de fire universitetene. Vi vil også gjøre oppmerksom på at noen fag som kan inngå i en samfunnsvitenskapelig grad ikke er med i denne oversikten. Det er fag som administrativt hører til under andre fakulteter ved de ulike universitetene, for eksempel offentlig rett som hører til under Det juridiske fakultet, ved de universitetene der dette faget finnes. Vi vil her vise til den generelle informasjon fra universitetene og til studiehåndbøkene for de fakultetene disse fagene tilhører. Noen fag som ligger under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved ett universitet kan ligge under et annet fakultet på et annet universitet. Det gjelder fire fag i denne oversikten: geografi, mediefag og psykologi. De har denne fakultetstilknytningen ved de ulike universitetene: UiB UiO NTNU UiTø Geografi SV SV/MN SV - Mediefag* SV/HF HF HF/SV - Psykologi PSY SV SV SV *Mediefagene har ulike navn og ulik fakultetstilhørighet. Faglig innpassing mellom UiB og UiO er kurant. For annen faglig innpassing mellom de ulike mediefagene må den enkelte institusjon kontaktes.

17 SIDE 46 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE UNIVERSITETET I BERGEN Fagtilbud Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen består av 8 institutter. Det undervises i til sammen 14 fag. I tillegg til den ordinære samfunnsvitenskapelige cand.mag.-graden kan man også ved spesielle kombinasjoner av fag oppnå cand.mag.-grad/økonomisk-administrativ studieretning og cand. mag.-grad i lokal og regional planlegging. Forklaringer til tabellen og forkortelser: I tabellen nedenfor står det V (oppstart vår) eller H (oppstart høst) eller V/H (oppstart vår og høst) i de rubrikkene der det er studietilbud. Blanke rubrikker betyr at det ikke er studier på dette nivået. FAG - NIVÅ Delfag Grunnfag MellomfagStorfag Hovedfag Administrasjon og organisasjonsvitenskap V/H V/H V/H Administrativ informasjonsbehandling V *Fjernsynsproduksjon H Geografi (V)(1) V V V/H Informasjonsvitenskap V H V V/H Kommunal planleggingsrett V/H Lokal og regional planlegging(2) H Medievitenskap H H V/H Ressursforvaltning og miljøvern(3) V Samfunnsvitenskapelig statistikk H Sammenliknende politikk V V/H V/H Sosialantropologi H/V H V/H Sosialøkonomi (4) V V V/H V/H Sosiologi V/H V/H V/H *) Fjernsynsproduksjon starter opp neste gange h-99. Vil deretter starte opp hvert 2. år. 1) Geografi-studiet er emneinndelt. Geografi grunnfag har oppstart i vårsemesteret. Undervisning i GEOG 111 og GEOG 121 i vårsemesteret, mens det blir gitt undervisning i GEOG112 og GEOG 122 i høstsemesteret. 2) Her kreves det bestått to års studier (40 vekttall) utenom forberedende prøver før opptak. 3) Her kreves det bestått 1 års studier (20 vekttall) utenom forberedende prøver før opptak. 4) Sosialøkonomi er et emneinndelt studium.

18 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 47 I tillegg til fagene i tabellen er det et eget hovedgfagstilbud i pedagogisk informasjonsvitenskap og et eget program i helse- og sosialpolitikk innen hovedfagene administrasjon og organisasjonsvitenskap, sosialantropologi, sosialøkonomi og sosiologi. Innpassing av fageksamener fra de andre tre universitetene til Universitetet i Bergen med opplysninger om krav om eventuelle tilleggsprøver Alle fag med samme navn godkjennes gjensidig mellom institusjonene. Med innpassing menes her at du kan begynne på neste nivå ved det universitetet du vil studere videre. Et eksempel: Har du grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo, så kan du fortsette med sosiologi mellomfag ved Universitetet i Bergen. Vi vil likevel presisere at du må søke om studieplass på vanlig måte (se avsnittet om opptak). Fag som har forskjellige navn innpasses også i noen tilfeller. Man må imidlertid være klar over eventuelle krav om tilleggsprøver for å få innpassingen. Annen innpassing enn det som går fram av tabellen under må det søkes om til det Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Tabellen inneholder informasjon om innpassing og tilleggskrav ved Universitetet i Bergen. Vi gjør oppmerksom på at tabellen må leses fra venstre mot høyre da godkjenningen ikke i alle tilfeller gjelder begge veier. Universitetet i Oslo: Psykologi grunnfag(1) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Statsvitenskap grunnfag Statsvitenskap mellomfag Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi hovedfag Sosialøkonomi mellomfag Sosialøkonomi storfag/hovedfag(2) Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Sammenliknende politikk mellomfag /Adm. org. med mellomfag (tilleggsprøve) Sammenliknende politikk hovedfag(tilleggsprøve)/ Adm. org. h-fag (må ta mellomfagstillegget ved UiB) (1)Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. (2)For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkunnskaper. (3 vt)

19 SIDE 48 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE I tillegg godkjennes medier og kommunikasjon ved Det historisk-filosofiske fakultet og geografi fra det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo som grunnlag for videre studier i henholdsvis medievitenskap og geografi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. NTNU: Geografi grunnfag Geografi mellomfag Psykologi grunnfag (1) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Statsvitenskap grunnfag Statsvitenskap mellomfag Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Geografi mellomfag Geografi hovedfag Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi hovedfag Sosialøkonomi mellomfag Sosialøkonomi storfag/hovedfag(2) Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Adm. og organisasjonsvitenskap mellomfag/ sammenlikn. politikk mellomfag (tilleggsprøve) Adm. og organisasjonsvitenskap hovedfag (må ta mellomfagstillegget ved UiB) /sammenlikn.politikk hovedfag (tilleggsprøve) (1)Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. (2)For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkunnskaper. Universitetet i Tromsø: Offentlig politikk og administrasjon grunnfag Offentlig politikk og administrasjon mellomfag Psykologi grunnfag(1) Sosialantropologi grunnfag Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Sosialøkonomi grunnfag Innpassing ved Universitetet i Bergen til: Administrasjon og organisasjonsvitenskap mellomfag Administrasjon og organisasjonsvitenskap hovedfag Embetsstudiet i psykologi (karakterkrav) Sosialantropologi mellomfag Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag Sosialøkonomi mellomfag

20 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 49 Sosialøkonomi mellomfag Statsvitenskap grunnfag Statsvitenskap mellomfag Sosaløkonomi storfag/hovedfag(2) Adm. og organisasjonsvitenskap mellomfag/ Sammenliknende politikk mellomfag (tilleggs-prøve) Adm. og organisasjonsvitenskap hovedfag (må ta mellomfagstillegget ved UiB)/ Sammenliknende politikk hovedfag (etter tilleggsprøve) (1) Ved UiB ligger psykologi under Det psykologiske fakultet. Det er ikke mellomfagstillegg i psykologi ved UiB. (2)For å begynne på hovedfag er det minimumskrav til statistikkkunnskaper. Fag som arkeologi, filosofi og historie godkjennes for videre studier ved Det historisk-filosofiske fakultet ved UiB. Opptak Opptak til Det samfunnsvitenskapelige fakultet skjer en gang i året med søknadsfrist 15. april. (Studenter fra andre universiteter må også søke opptak 15. april selv om de skal begynne et fagstudium først i vårsemesteret.) Har man først fått studieplass ved Universitetet i Bergen kan man søke fagopptak hvert semester med søknadsfrist 1. juli og 1. desember. Man må være oppmerksom på at det finnes regler for hvor lenge man kan beholde studieplassen. Opptak til hovedfagsstudier skjer hvert semester med søknadsfrist 1. juli og 1. desember. For å kunne søke seg inn på hovedfagsstudier må man innen søknadsfristen dokumentere fullført cand.mag.-grad og mellomfag eller tilsvarende i det fag man søker opptak til. Søknad om innpassing av ekstern utdanning må sendes innen 15. april og 1. desember. Forprøver Examen philosophicum (5 vekttall) og metodeprøve i samfunnsvitenskap (5 vekttall) må være bestått før en student kan melde seg opp til fagstudier ved fakultetet utover 30 vekttall avlagt ved Universitetet i Bergen. Cand.mag.-graden En samfunnsvitenskapelig cand.mag.-grad ved Universitetet i Bergen oppnås ved en av følgende kombinasjoner ut over examen philosophicum og metodeprøve i samfunnsvitenskap: - mellomfag+grunnfag+grunnfag - mellomfag+mellomfag+delfag - mellomfag+grunnfag+delfag+delfag

21 SIDE 50 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE - mellomfag+grunnfag+20 vekttall - mellomfag+mellomfag+10 vekttall - mellomfag+grunnfag+delfag+10 vekttall - storfag+mellomfag - storfag+grunnfag+delfag - storfag+grunnfag+10 vekttall Minimum 4 semesters studier må være samfunnsvitenskapelige fag. Ett grunnfag må være avlagt ved Universitetet i Bergen. Ved Universitetet i Bergen kan man ved å oppfylle bestemte krav til fagsammensetning oppnå cand.mag.-grad i økonomisk-administrativ studieretning og cand.mag.-grad i lokal og regional planlegging. Gjestestudentordninger på hovedfag Det arbeides med å tilpasse studieplanene på hovedfagsnivå slik at man som hovedfagsstudent ved ett universitetet lettere kan ta kurs på tilsvarende hovedfag ved et annet universitetet og få disse godkjent som del av hovedfaget. Ta kontakt med institutt eller fakultet for nærmere informasjon. Adresse: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet 5020 Bergen Tlf.: Tlf. studieveileder: /60.

22 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 51 UNIVERSITETET I OSLO Fagtilbud ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO) Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo består av 5 institutter: Psykologisk institutt, Institutt og museum for antropologi, Institutt forsosiologi og samfunnsgeografi, Institutt for statsvitenskap, Sosialøkonomisk institutt. Pedagogisk forskningsinstitutt, som tidligere var en del av fakultetet er fra lagt under Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan man velge et kombinasjonsstudium som fører fram til en cand. mag.-grad og ev senere hovedfag/cand. polit.- grad, eller ta et profesjonsstudium innenfor fagområdene psykologi eller sosialøkonomi. Tabellen viser en oversikt over studietilbudene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO, og når de enkelte studiene har oppstart. (V = oppstart vårsemester, H = oppstart høstsemester). Vær oppmerksom på at enkelte fag kan ha krav om forkunnskaper (se avsnittet om opptak til for Det samfunnsvitenskapelige fakultet). Spesielle forhold ellers er ført opp i notene under tabellen. NIVÅ / INSTITUTT/FAG Semesteremne Grunnfag Mellomfag Hovedfag Profesjonsstudium Psykologisk institutt: -psykologi V/H V/H V/H Institutt og museum for antropologi: -sosialantropologi V/H V/H V/H -kjønn og samfunn V(6) Sosialøkonomisk institutt: -sosialøkonomi V/H V/H V/H V/H V/H -statistikk V/H (3) V/H -matematikk og statistikk V/H -demografi V(2) V Institutt for sosiologiog samfunnsgeografi: -sosiologi V/H V/H V/H v/prosjektforum for arbeidslivsstudier: -arbeidslivsstudier V -organisasjon og ledelse V(1) -samfunnsgeografi V/H V V/H Institutt for statsvitenskap: -statsvitenskap V/H V/H V/H

23 SIDE 52 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE (1) Studiet tilbys kun som deltidsstudium. (10 vekttall) (2) Studiet tilbys som semesteremne og grunnfag med start i vårsemesteret. (3) Statistikk semesteremne består av 2 enkeltkurs (SS1 pluss ett av følgende tre: SS2, SS3 eller SS4). Grunnfag i statistikk består av alle fire kurs. Kun SS1 starter hvert semester (5) Studiet tilbys i som semesteremne med start i vårsemesteret (6) Studiet tilbys som semesteremne og grunnfag med start i vårsemesteret. Opptak til studier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptak til studier på lavere grad Det samfunnsvitenskapelige fakultet er lukket og det er opptak til studier én gang i året. Søknadsfristen er 15. april (for noen grupper er opptaksfristen 1. mars). Opptaket gjelder for studier som starter samme høst og påfølgende vårsemester. Man søker ikke til det enkelte fag, men til fakultetet som helhet. En søker som får opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet står fritt til å velge hvilket grunnfag han/hun vil begynne på. Studenter som har fått opptak og avlagt en grunnfagseksamen kan påbegynne andre fag ved fakultetet uten å måtte søke opptak på nytt. Opptak skjer på bakgrunn av fullført og bestått eksamen fra treårig videregående skole, studieretning for allmenne fag eller handels- og kontorfag, eller studieretning for allmenne/økonomiske og administrative fag, og evt.tilleggspoeng for alder og annen høyere utdanning. Hvis man har en annen studieretning fra videregående skole, kreves i tillegg bstemte fag fra studieretning for allmenne/økonomiske og administrative fag. Søkere som er immatrikulert på annet grunnlag enn fullført og bestått treårig videregående skole, studieretning for allmenne fag eller handels- og kontorfag, vurderes individuelt av opptakskomiteen. Studenter som har ordinært opptak ved UiO og har avlagt eksamen i 20 vekttall (utenom Ex.phil/ex.fac.) ved dette fakultetet, får automatisk studierett ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved å registrere seg på et fag. Alle som er immatrikulert og har avlagt examen philosophicum kan gå opptil eksamener på grunn- og mellomfagsnivå ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som privatist. Privatister kan følge forelesninger, men er ikke berettiget til å delta i seminarundervisning. Som privatist er man berettiget til studielån og stipend fra Statens lånekasse.fra og med vårsemesteret må privatister betale et gebyr for å avlegge eksamen. For studieåret 1997/98 må studentene som ønsker å studere pedagogikk søke opptak til Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

24 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 53 Opptak til semesteremner Søknadsskjema og informasjon om frister fåes ved de instituttene hvor det aktuelle semesteremne administreres. - Kjønn og samfunn (Institutt for sosiologi og samfunnsgeogreafi): Det kreves avlagt eksamen i minst ett grunnfag før melding til eksamen. - Arbeidslivsstudier (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi): Det kreves normalt 4 semestres studieansiennitet for å bli tatt opp. - Organisasjon og ledelse (Institutt for sosiologi): Det kreves normalt 5 semestres studieansiennitet for å bli tatt opp. - Semesteremnet i matematikk og statistikk (Sosialøkonomisk institutt): Ingen krav om særskilte forkunnskaper. - Statistikk (Sosialøkonomisk institutt): Ingen krav om særskilte forkunnskaper. Opptak til hovedfag/profesjonsstudiene Søknad til hovedfag og profesjonsstudiene rettes direkte til instituttet. Søknadsfristene er 1. juni for opptak til høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. Søknadsfrist til profesjonsstudiet i psykologi er 15. mai og 15. oktober. Som regel må alle søkere til hovedfag ha fullført cand. mag.-graden og ha mellomfag eller tilsvarende i det fag man søker opptak til. Sosialøkonomisk institutt krever ikke en cand.mag.-grad for opptak til hovedfag i sosialøkonomi. Det er for opptak til profesjonsstudiet i psykologi vedtatt nye opptakskriterier fra og med våren 1994: Psykologisk institutt tar hvert semester opp 36 studenter til profesjonsstudiet i psykologi. Opptaksordningene til profesjonsstudiet er endret flere ganger de senere år, og ulike opptaksordninger gjelder for ulike grupper av studenter. Opptaksordning 1 Gjelder studenter som begynner på PSY110 fra og med vår -97: Søkere kvalifiserer seg etter introduksjons-studiet som ved UiO består av 10 vekttal psykologi (PSY110) som tas som en deleksamen og en vilkårlig examen facultatum (5 vekttall). Det beregnes gjennomsnittskarakter med to deimaler. I denne beregningen vektes karakteren fra psykologidelen dobbelt i forhold til karakteren fra Examen facultatum. Søkere til profesjonsstudiet som har en annen variant av Examen facultatum enn den samfunnsvitenskapelige varianten, må godtgjøre kunnskap tilsvarende samfunnsvitenskapelig variant ved å avlegge egen kunnskapsprøve (3 vt) som vurderes som bestått/ikke bestått. Søkere rangeres på grunnlag av gjennomsnittskarakter i introduksjonsstudiet i psykologi fra ett av universitetene i Norge. Gjennomsnittskarakteren beregnes med to desimaler. Dersom søkere står karaktermessig likt, rangeres de søkerne

25 SIDE 54 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE som har samme karakter på grunnlag av karakteren i Examen philosophicum (eksklusive påbyggingsdelen fra Oslo og Tromsø). Dersom søkerne fortsatt står likt, foretas det loddtrekning mellom disse søkerne. Studenter som har avlagt Ex.phil etter studieplan av 1983 el. tidligere og vil ta introduksjonsstudiet ved UiO MÅ avlegge Examen facultatum for å kunne søke opptak på profesjonsstudiet på grunnlag av introduksjonsstudiet. Opptaksordning 2 Gjelder studenter som begynte på psykologi grunnfag senest høst -96: Søkere kvalifiserer seg etter 20 vekttall grunnfag (evt. 30 vt. mellomfag). For søkere med lik karakter (der mellomfagskarakteren beregnes med to desimaler), foretas en ytterligere rangering etter en formel basert på kriteriene : Karakter i Examen philosophicum, antall godkjente vekttall, gjennomsnittelig artiumskarakterer og alder. Opptaksordning 1 og 2 vil tre i kraft det semester det ikke er nok søkere etter gammel ordning (se nedenfor). Fordelingen av studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi vil skje proposjonalt i forhold til søkermassen i de to opptaksgruppene. Denne kvoteordningen gjelder i tre år fra man begynner med opptak etter opptaksordningene 1 og 2. Gammel opptaksordning. Før høsten 1993 gjaldt en annen opptaksordning som sikret studenter med karakteren 2.5 eller bedre plass på profesjonesstudiet. På grunn av mange kvalifiserte søkere er det 88 studenter igjen i køen etter opptaket til våren Det vil derfor ennå ta ca 2 semestre å avvikle køen. Nytt førstesemestersstudium ved Universitetet i Oslo Fra og med høstsemesteret 1996 er det innført en ny ordning for førstesemestersstudiet ved UiO. Førstesemestersstudiet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet utgjør tilsammen 10 vekttall, og er sammensatt av exsamen philosophicum (5 vekttall) og en fakultær (samfunnsvitenskapelig) påbygningsdel (5 vekttall). Studenter som vil fortsette på fag ved SV-fakultetet må ha avlagt og bestått eksamener i begge deler av førstesemestersstudiet senest ett semester før oppmelding til første fageksamen. For nærmere informasjon om fritak og overgangsordninger kan man henvende seg til: Avdeling for Exsamen Philosophicum P.A. Munch hus, 3. et. Blindern Boks 1020 Blindern 0315 Oslo

26 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE SIDE 55 tlf: Faks: Innpassing av fageksamener fra de tre andre universitetene til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Alle fag med samme navn godkjennes gjensidig mellom institusjonene. Med innpassing menes at man, etter å ha tatt eksamen i et bestemt fag ved et universitet i Norge, kan påbegynne fagets neste nivå ved et annet universitet. Et eksempel: Har du et grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen, kan du fortsette med sosiologi mellomfag ved Universitetet i Oslo. Innpassing gir ikke automatisk opptak, og du må søke opptak på vanlig måte innen fristen 15. april (evt. 1. mars), og du må fortsatt søke det aktuelle faget om innpassing. Fag som har forskjellige betegnelser innpasses også i noen tilfeller. Her må man søke om innpassing ved det aktuelle institutt. Man må imidlertid være klar over eventuelle krav om tilleggsprøver for å få innpassing. Spørsmål om annen innpassing enn det som står oppført i tabellen må rettes til det enkelte institutt. Tabellen inneholder informasjon om innpassing og tilleggskrav ved Universitetet i Oslo. Tabellen skal leses fra venstre mot høyre da godkjenningen ikke i alle tilfeller gjelder begge veier. Universitetet i Bergen Psykologi grunnfag Innpassing ved Universitetet i Oslo til: Psykologi mellomfag eller profesjonsstudiet (karakterkrav) Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi mellomfagsosialantropologi hovedfag Sosialantropologi storfag Sosialantropologi hovedfag Sosialøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Sosialøkonomi mellomfag Sosialøkonomi hovedfag eller profesjonsstudiet For innpassing til hovedfag/profesjonsstudiet ved UiO må semesteremnet Matematikk og statistikk tas i tillegg. Sosiologi grunnfag Sosiologi mellomfag Sosiologi mellomfag Sosiologi hovedfag

27 SIDE 56 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE STUDIER VED UNIVERSITETENE I NORGE Geografi grunnfag Geografi mellomfag Sammenlignende politikk grunnfag Sammenlignende politikk mellomfag Samfunnsgeografi mellomfag Samfunnsgeografi hovedfag Statsvitenskap mellomfag statsvitenskap hovedfag Administrasjon og organisa-statsvitenskap mellomfag sjonsvitenskap grunnfag (For innpassing til statsvitenskap mellomfag må man avlegge tilleggsprøver i Internasjonal politikk og metode/statistikk) Administrasjon og organisa-statsvitenskap hovedfag sjonsvitenskap mellomfag (For innpassing til statsvitenskap hovedfag må man avlegge tilleggsprøver i Internasjonal politikk (mellomfagspensum, med mulighet for å bli spurt om grunnfagspensum) og metode/ statistikk.tilleggsprøvene må være avlagt før man kan søke om opptak til hovedfag) Sosialantropologi storfag fra UiB gir pr fritak for innføringseksamen ved sosialantropologi hovedfag i Oslo. NTNU Geografi grunnfag Geografi mellomfag Pedagogikk grunnfag Pedagogikk mellomfag Psykologi grunnfag Sosialantropologi grunnfag Sosialantropologi mellomfag Sosialøkonomi grunnfag Sosialøkonomi mellomfag Innpassing ved Universitetet i Oslo til: Geografi mellomfag Geografi hovedfag Pedagogikk mellomfag eller profesjonsstudi et, krav om 1 års forstudier i tillegg til peda gogikk grunnfag ved det Utdanningsvitenska pelige fakultet) Pedagogikk hovedfag (ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet) Psykologi mellomfag eller profesjonsstudiet karakterkrav) Sosialantropologi mellomfag Sosialantropologi hovedfag Sosialøkonomi mellomfag Sosialøkonomi hovedfag eller profesjonss