Lydmiljø i åpent kontorlandskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lydmiljø i åpent kontorlandskap"

Transkript

1 Lydmiljø i åpent kontorlandskap Frode Knutsen Elektronisk systemdesign og innovasjon Innlevert: august 2014 Hovedveileder: Ulf R Kristiansen, IET Medveileder: Herold Olsen, SINTEF Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon

2

3 Lydmiljø i åpent kontorlandskap Frode Knutsen Master i elektronikk Innlevert: august 2014 Faglærer og hovedveileder: Ulf Kristiansen (NTNU) Medveileder: Herold Olsen(SINTEF) Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i

4 ii

5 Oppgavetekst Faglærer og hovedveileder: Ulf Kristiansen (NTNU) Medveileder: Herold Olsen(SINTEF) Lydmiljø i åpent kontorlandskap Flere bedrifter benytter seg av åpne kontorlandskap for å spare plass, samtidig som det gir muligheten for et tettere samarbeid mellom arbeidstakerne. Disse åpne kontorlandskapene byr på flere utfordringer med hensyn på både romakustiske forhold, psykologiske faktorer, samt hvordan arbeidstakerne er plassert. Når en vurderer de åpne kontorlandskapene, er det to punkter som gjør seg gjeldende: 1) Er de åpne kontorlandskapene dårlig egnet for at arbeidstakerne skal kunne yte best mulig? 2) Hvilke faktorer gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten? Det er først når dette er kartlagt at en kan vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre en gitt arbeidssituasjon. Oppgaven vil gå ut på å gjennomføre romakustiske målinger i to åpne kontorlandskap med ulik tetthet av arbeidstakere. Da vil en studere etterklangstid, lyddempingen med hensyn på avstand, bakgrunnsstøy og hvordan tale forplanter seg i rommet. Dette vil bli knyttet opp mot en spørreundersøkelse av de som jobber i de åpne kontorlandskapene. Da vil en kunne se hvordan de målte romakustiske forholdene preger arbeidssituasjonen. iii

6 iv

7 Sammendrag Denne rapporten er et resultat av en masteroppgave ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den tar sikte på å undersøke om åpne kontorlandskap er dårlig egnet for at de ansatte skal kunne yte best mulig, og hvilke faktorer som gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten. Oppgaven har i første omgang tatt for seg de akustiske romparameterne som skal beskrive det fysiske lydbildet i et åpent kontorlandskap. Dette har blitt gjort gjennom målinger av etterklangstid, «speech transmission index», bakgrunnsstøynivå og hvordan lydtrykket faller med hensyn på avstand fra en kilde. Disse parameterne har blitt brukt for å undersøke de akustiske forholdene til to åpne kontorlandskap hos Nordic Semiconductor. I andre del av oppgaven, så har man undersøkt de ansattes subjektive vurdering av lydbildet. Da har man gjennomført en spørreundersøkelse i de to åpne kontorlandskapene og brukt statistisk analyse for å se etter sammenheng i respondentenes svar og hvilke slutninger en kan trekke ut fra dette. Målingene viste at de to åpne kontorlandskapene hadde ganske like akustiske forhold med tanke på bakgrunnsstøy, etterklangstid, «speech trasnmission index» og hvordan lydtrykket falt med hensyn på avstand fra kilden. Alle disse parameterne, utenom bakgrunnsstøyen, hadde verdier som overskred det som er anbefalt i «ISO :2012(E) Annex A» og «Byggforskserien Lydregulering i kontorlokaler». Det som hovedsakelig skilte de to kontorene, var tettheten av arbeidstakere og størrelsen på kontorene. Spørreundersøkelsen viste at på tross av at flere av de romakustiske parameterne hadde høyere verdier enn det som er anbefalt, så ønsket flertallet av de spurte å sitte i et arbeidsmiljø, hvor det var større mulighet for samarbeid enn i et enkeltkontor. Dette kunne tyde på at de ansatte ikke syntes at støynivået i de studerte åpne kontorlandskapene hadde en vesentlig negativ påvirkning på arbeidet, samt at kommunikasjon med andre arbeidskollegaer hadde en sentral rolle i arbeidssituasjonen. Spørreundersøkelsen samsvarte med de akustiske målingene om et lite utpreget bakgrunnsstøynivå. Det var hovedsakelig støykilder som kunne relateres til tale, som i størst grad kunne ha en negativ virkning på arbeidet. Dette kunne knyttes opp mot et dårlig dempet lokale gjennom de romakustiske målingene. Spørreundersøkelsen viste videre at det var en v

8 betydelig høyere sannsynlighet for at arbeidstakere som satt i det åpne kontorlandskapet med høy tetthet av ansatte, brukte støyreduserende hjelpemidler som ørepropper, musikk og hodetelefoner. Dette kunne videre indikere at en høyere tetthet av ansatte i det åpne kontorlandskapet gav opphav til mer sjenerende støy i form av tale, bevegelser og trinnlyd. Tettheten på de ansatte i et åpent kontorlandskap, blir dermed en faktor som bør studeres nærmere for å kunne trekke videre slutninger om dens betydning på forstyrrende elementer som tale, bevegelse og trinnlyd. vi

9 Summary This report is the result of a master thesis at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It aims to investigate if open-plan offices are ill-suited for the employees to accomplish the workrelated tasks, and what may have a positive or negative effect on the work quality. The task has initially focused on the acoustical parameters which are used to describe the sound environment in an open plan office. This has been done through measurements of reverberation, speech transmission index, background noise levels and how the sound pressure falls with respect to distance from a source. These parameters have been used to investigate the acoustical conditions of two open plan offices at Nordic Semiconductor. In the second part of the thesis, we have studied the employees' subjective opinion of the sound environment. Then we conducted a survey in the two open office landscapes and used statistical analysis to look for coherence in the respondents' answers and what conclusions could be made from this. The measurements showed that the two open office landscapes had quite similar acoustical conditions regarding background noise, reverberation time, speech transimission index and how the soundpressure decreased with respect to the distance from a source. All these parameters, with the exception of the background noise, had values that were larger than recommended in «ISO :2012(E) Annex A and Byggforskserien Lydregulering i kontorlokaler. The main differences between the two offices, were the density of employees and the size of the offices. The survey showed that despite the fact that several of the acoustical parameters had higher values than those recommended, a majority of the respondents wanted to work in an environment with a better opportunity for collaboration than in a single office. This could indicate that the noise level in the open office landscapes did not have a significant negative impact on the employees at accomplishing work-related tasks. This could also indicate the importance of communication during work hours. The survey matched the results from the acoustical measurements, with regarding to a low level of background noise. The main negative effect on the work-related tasks, was noise that could be related to speech. This could be linked to the sound measurements that showed that vii

10 the office was poorly damped. The survey further showed that there was a significantly higher probability that workers who sat in the open-plan office with high density of employees, used earbuds, music and headphones to cancel noise. This could also indicate that a higher density of employees in the open plan office gave rise to more annoying noise in the form of speech, movement and the sound of footsteps. The density of the employees in an open office landscape is thus a factor that should be studied further in order to draw further conclusions about its impact on distractions such as speech, movement and the noise of footsteps. viii

11 Forord Denne oppgaven har gitt meg mulighet til å sette meg inn i hvilke akustiske forhold som preger åpne kontorlandskap, både i form av fysiske faktorer og subjektive vurderinger. Jeg har da målt ulike akustiske parametere, samt gjennomført en spørreundersøkelse av hvordan de ansatte betrakter lydforholdene i to åpne kontorlandskap hos bedriften Nordic Semiconductor. Oppgaven har vært preget av mye planlegging og koordinering med hensyn til at målingene måtte gjøres på kveldstid, utenom arbeidstiden for de ansatte. Dessuten var det lærerikt å utforme og analysere en spørreundersøkelse som videre ble knyttet opp mot målingene. Arbeidet har gitt meg mer erfaring og kunnskap, samtidig som jeg syns det har vært spennende. Det rettes en stor takk til Herold Olsen ved SINTEF som har vært medveileder under prosjektet og bistått med faglig kompetanse, planlegging og gode tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Ulf Kristiansen ved NTNU som har bistått som både faglærer og hovedveileder, samt kommet med vurderinger og gode tilbakemeldinger. Videre er jeg svært takknemlig for veiledningen i bruken av måleutstyr og analyseverktøyet «WinMLS» jeg har fått av Tim Cato Netland, avdelingsingeniør ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Jeg vil også takke Peter Svensson ved NTNU som har kommet med råd og tips i forbindelse med statistiske tolkninger og analyser av spørreundersøkelsen. Jeg vil også takke Christoffer Holseter ved NTNU som har bidratt med veiledning av statistikkprogrammet «SPSS» til bruk i spørreundersøkelsen. Det rettes også en stor takk til Nordic Semiconductor som har stilt sine lokaler til disposisjon. Jeg er dessuten veldig takknemlig for all den tid Pål Håland, kontaktperson for Nordic Semiconductor, har satt av for å være til stede under utførelsen av de akustiske målingene. ix

12 Jeg vil også rette en stor takk til Torstein Heggebø ved Nordic Semiconductor, som har vært behjelpelig med gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Videre vil jeg også takke Audun Bekkos ved Cowi, som har gitt meg muligheten til å låne den omnidireksjonelle høyttaleren Nor276 Helkule. x

13 xi

14 Innhold 1 Innledning Teori og definisjoner Parametere Refleksjoner Spredning Etterklangstid T DL STI Privacy index Regresjon Støy Lyd-typer Sjenerende støy Støy med maskerende effekt Visuelle forstyrrelser Spørreundersøkelse Korrelasjon og sammenheng Metode Planlegging av metode Utstyrsliste Fremgangsmåte for oppkobling av utstyr til romakustiske lydmålinger Måleoppsett Beskrivelse av spørreundersøkelse Resultater Beskrivelse av de åpne kontorlandskapene Etterklangstid STI Lydtrykk i forhold til avstand Bakgrunnsstøy Spørreundersøkelse Arbeidssituasjon Samarbeid og kommunikasjon Støy og bevegelse xii

15 Ventilasjonsstøy Trafikkstøy Datastøy Lysarmaturstøy Støy fra mobiltelefoner Støy fra samtaler i telefon Støy i form av samtaler mellom kollegaer i samme kontorlandskap Støy i form av samtaler mellom kollegaer i det andre kontorlandskapet Støy fra pauserommet Visuell forstyrrelse i form av bevegelser Trinnlyd Støykansellering og feilkilde Ønsket arbeidsted Diskusjon og vurdering Akustiske forhold med hensyn på målinger Akustiske forhold med hensyn på spørreundersøkelse Konklusjon Referanser Vedlegg Datafiler Etterklangstid EDT Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Etterklangstid T Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Grafer for rosa støymålinger med hensyn på avstand Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Grafer for bakgrunnsstøy Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Overflate- og volumberegninger Åpent kontorlandskap xiii

16 8.6.2 Åpent kontorlandskap Romradius Teori om romradius Beregning av romradius Åpent kontorlandskap Åpent kontorlandskap Spørreundersøkelse xiv

17 Figur-liste Figur 1: Skisse av direktelyd og refleksjoner... 2 Figur 2:Skisse av diffraksjon ved en flate hentet fra Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, dopplerskift, diffraksjon og refraksjon (Holm, 2014) Figur 3:Beskrivelse av hvordan lydtrykknivået faller ved dobling av avstand ved ulike akustiske forhold (Saint-Gobain Ecophon, 2014) Figur 4: Dataverdier med regresjonslinje og residualledd Figur 5: Grafisk fremstilling av samvariasjon for ulike dataverdier for variablene x og y med en varierende r Figur 6: Den maksimale og minimale direktivitetsindeksen i ulike retninger for høyttaleren Nor276 i henhold til toleransegrensene som er gitt i standarden ISO Figur 7: Frekvensrespons til mikrofon Brüel & Kjær 4190 i et fritt felt Figur 8 Oppkobling av pc, lydkort, høyttaler og mikrofon Figur 9: Måleoppsett i retning 1 i kontorlandskap Figur 10: Måleoppsett i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 11: De to åpne kontorlandskapene er henholdsvis betegnet som kontorlandskap 1 og kontorlandskap Figur 12: Arbeidsgruppe med fire kontorplasser adskilt med skillevegger Figur 13: Bilde av området mellom takplater og betongdekket Figur 14: Absorpsjonskoeffisienten for ulik nedsenket himling med takplater av typen Ecophon Gedina E Figur 15: Bilde av kontorlandskap 1 med område for ferdsel Figur 16: Bilde av kontorlandskap 2 med område for ferdsel Figur 17: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap Figur 18: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 19: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap Figur 20: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 21: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap Figur 22: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 23: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap Figur 24: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 25: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 1, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter Figur 26: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 2, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter Figur 27: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap Figur 28: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap Figur 29: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 30: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap xv

18 Figur 31: Hvilken grad arbeidsoppgavene krever dyp konsentrasjon Figur 32: Hvor langt unna arbeidsstasjonen er plassert de en skal kommunisere med Figur 33: I hvilken grad ventilasjonstøy har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 34: I hvilken grad trafikkstøy har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 35: I hvilken grad støy fra pc-er har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 36: I hvilken grad støy fra lysarmatur har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 37: I hvilken grad støy fra mobiltelefoner har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 38: I hvilken grad samtaler i mobiltelefon har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 39: I hvilken grad samtaler i samme kontorlandskap har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 40: I hvilken grad samtaler i det andre kontorlandskapet har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 41: I hvilken grad støy fra pauserommet har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 42: I hvilken grad personer, som går forbi arbeidsstasjonen, har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 43: I hvilken grad trinnlyd har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 44: Bruk av ørepropper, musikk og hodetelefoner for å dempe støy Figur 45: Ønsket arbeidsmiljø Figur 46: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning 1 i kontorlandskap Figur 47: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 48: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 49: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 50: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 51: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 52: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning Figur 53: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning Figur 54: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 55: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning Figur 56: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 57: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i motsatt retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 58: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 59: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning Figur 60: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning Figur 61: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 62: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 63: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 64: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 65: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 66: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning xvi

19 Figur 67: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning Figur 68: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 69: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 70: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 71: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 72: Skisse av åpent kontorlandskap 1 med mål Figur 73: Vindu i kontorlandskap Figur 74: Skisse av åpent kontorlandskap 2 med mål Figur 75 Vindu i kontorlandskap xvii

20 Tabell-liste Tabell 1: Utstyrsliste Tabell 2: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 3: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 4: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 5: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 6: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 7: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 8: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 9: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 10: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 11: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 12: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 13: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap xviii

21 1 Innledning Åpne kontorlandskap er preget av et lydmiljø der de ansatte skal ha god mulighet til å kommunisere med hverandre, samtidig som de ikke virker forstyrrende på andre. Lokalet må da være godt dempet, for at tale og annen støy, skal ligge på et minimum, samtidig som at lokalet forblir åpent. Dette skaper flere utfordringer for hvilke akustiske parametere som er sentrale og hvilke faktorer som påvirker konsentrasjonen. Målsettingen med oppgaven, blir dermed å undersøke om åpne kontorlandskap er dårlig egnet for at arbeidstakerne skal kunne yte best mulig og hvilke faktorer som gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten. Dette skal gjøres gjennom fysiske målinger av akustiske romparametere og en spørreundersøkelse, hvor en får de ansattes subjektive vurdering av lydforholdene. Oppgaven skal være en teknisk studie angående de akustiske forholdene i åpne kontorlandskap, som bygger videre på et prosjektarbeid om lydforhold i åpne kontorlandskap. Rapporten vil dermed ikke ha som formål å vinkle oppgaven fra et arbeidsmiljøperspektiv. De akustiske parameterne en bruker for å vurdere lydmiljøet i et åpent kontorlandskap, er etterklangstid, nivået på bakgrunnsstøyen, «speech transmission index» og hvordan lydtrykket faller med hensyn på avstand fra lydkilden. Dette gir en beskrivelse av det fysiske lydbildet. Disse parameterne legger fokus på den generelle dempingen av lyd, hvordan tale forplanter seg og det jevne støynivået i lokalet. Dette gir nødvendigvis ikke et fullverdig bilde av hvordan arbeidstakerne oppfatter lydmiljøet. I et åpent kontorlandskap kan også faktorer som hvor tett arbeidstakerne sitter, trinnlyd, bevegelser og støy fra mobiltelefoner være til sjenanse. Dette er forstyrrende elementer som i større grad er av en subjektiv art og varierer med hensyn på tid. Disse faktorene må vurderes gjennom en statistisk analyse av de ansattes vurderinger. Når en knytter arbeidstakernes subjektive vurdering av lydmiljøet i de åpne kontorlandskapene opp mot de målte akustiske romparameterne, så vil en kunne få en mer reel analyse av de akustiske forholdene enn hvis kun den ene delen hadde blitt undersøkt. 1

22 2 Teori og definisjoner 2.1 Parametere Ved betraktning av de akustiske forholdene i åpne kontorlandskap, er det flere faktorer som spiller inn. En må se hvordan de forskjellige flatene og objektene preger lydbildet med absorpsjon, refleksjon og spredning av lyden. Dette vil gi seg til kjenne i hvor raskt og hvor mye lydtrykknivået synker og hvordan tale blir overført med hensyn på avstand fra lydkilden. Dessuten må en undersøke bakgrunnsstøyens karakter og hvordan den varierer. Alle disse betraktningene vil gi en indikasjon på hvordan de akustiske forholdene er i det åpne kontorlandskapet. 2.2 Refleksjoner Lydutbredelsen i et rom er bestemt av de akustiske forholdene i rommet. Harde overflater vil gi god refleksjon, mens mykere overflater, vil i større grad ha en absorberende virkning. Dette er avgjørende for lydutbredelsen og hvor dominerende refleksjonene blir. Figur 1: Skisse av direktelyd og refleksjoner 2

23 2.3 Spredning Når en lydbølge treffer en flate som er begrenset i utstrekning, vil det oppstå kantrefleksjoner. En kan se på kantrefleksjonene som små lydkilder som sprer lyden i alle retninger. Dette fenomenet, som er kjent som diffraksjon, vil bygge opp et lydtrykk i skyggesonen bak en flate, slik figur 2 viser (Raichel, 2006). Dette er noe av bakgrunnen for at en kan høre en samtale som foregår bak en vegg. Mange overflater i ulike størrelser og med forskjellige plasseringer, vil dermed bidra til at lydbølgene blir spredt i flere retninger. Figur 2:Skisse av diffraksjon ved en flate hentet fra Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, dopplerskift, diffraksjon og refraksjon (Holm, 2014). Bølgelengden til signalet er avgjørende for hvordan ulike objekter sprer lyden. Hvis frekvensen er høy i forhold til dimensjonene på objektet som blir truffet, blir det meste av energien absorbert eller reflektert. Ved lavere frekvenser, vil lyden bli bøyd rundt objektet (The Physics Classroom, 2014). 2.4 Etterklangstid T60 Etterklangstiden T60 forteller hvor lang tid det tar fra en lydkilde har blitt slått av, til lydtrykknivået i rommet har sunket med 60dB (Ahnert & Schmidt, 2014). Dette gir en indikasjon på hvordan de ulike flatene og objektene i rommet påvirker de akustiske forholdene. Utgangspunktet for beregningen av denne parameteren, er at refleksjonene skaper et diffust lydfelt og de absorberende flatene er jevnt fordelt i rommet. Dette vil gi et logaritmisk synkende lydtrykk (Brown & Mapp, 2014). 3

24 I et åpent kontorlandskap vil ikke den tradisjonelle analysen av etterklangstiden T60, gi et godt nok bilde av lydforholdene. Undersøkelser tyder på at det trengs flere parametere for å beskrive hvordan de akustiske forholdene er tilrettelagt en arbeidssituasjon i et åpent kontorlandskap (Nilsson & Hellström, 2010). 2.5 DL2 En annen parameter for å beskrive de akustiske forholdene i rommet er DL2. DL2, «Rate of spatial decay of sound pressure levels per distance doubling» (Nilsson & Hellström, 2010, s. 4), beskriver hvordan lydtrykket faller når en dobler avstanden mellom lydkilden og mottakeren (Nilsson & Hellström, 2010). I motsetning til etterklangstid, hvor en ser på hvordan lydtrykket faller med tiden, så gir DL2 en beskrivelse av hvordan lydtrykket faller med avstand fra kilden. Dempingen blir dermed relatert til bestemte steder i rommet. Et rom med høy DL2, vil dermed gi bedre dempning av ulike lydkilder enn et rom med lav DL2. Dette vil igjen redusere lyden. Figur 3:Beskrivelse av hvordan lydtrykknivået faller ved dobling av avstand ved ulike akustiske forhold (Saint-Gobain Ecophon, 2014). 4

25 2.6 STI Undersøkelser av åpne kontorlandskap viser at samtaler er opphavet til de mest sjenerende støykildene (Larm, Keränen, Helenius, Hakala, & Hongisto, 2005). Jo mer en kan oppfatte av det som blir sagt, jo mer forstyrrende virker det (Nyström, 2007). STI, «Speech transmission index» (Nilsson & Hellström, 2010, s. 4), er en parameter som prøver å beskrive hvordan tale blir overført. Dette er en parameter som ligger mellom 0 og 1. Hvis det ikke er mulig å forstå noe av det som blir sagt, betegner en dette med verdi 0. Hvis en skjønner alt som blir sagt, får dette verdien 1 (Machine measures of speech intelligibility, 2014). For å måle STI-en i ulike rom, sender en ut et testsignal som prøver å etterligne frekvensspekteret til menneskestemmen (Machine measures of speech intelligibility, 2014). Testsignalet blir målt i mottakerposisjon og sammenlignet med det opprinnelige testsignalet i oktavbåndene fra 125Hz til 8kHz. STI-en blir da beregnet ut fra en algoritme som ser på en endring av modulasjonen i signalet (Speech enhancement tutorial evaluation methods, 2014). Det vil si at en deler signalet inn i en del som innehar informasjonen og en del som skal bære signalet. Forholdet mellom disse to delene av signalet kalles modulasjonsdybden. STI-algoritmen ser dermed hvordan dette forholdet endrer seg i de forskjellige frekvensbåndene. På grunn av at et tale-signal har vesentlige lavfrekvente komponenter, brukes et signal med et rosa lydspekter (ISO :2012(E), 2012). Energinivået i det rosa lydspekteret kan beskrives som omvendt proporsjonalt til frekvensen, det vil si at det inneholder mer energi i de lave frekvensområdene enn i de høye (Kinsler, Frey, Coopens, & Sanders, 2000). 2.7 Privacy index Privacy index, PI, er en parameter som beskriver i hvilken grad en samtale er dempet. Den tar utgangspunkt i STI-parameteren, slik som vist i ligning 1 (Nilsson & Hellström, 2010). PI = (1 STI) 100% (1) Hvis PI har en verdi på over 95 %, så går dette under kategorien privat samtale. Det vil si at en kan høre at det foregår en samtale, men en klarer ikke å få med seg innholdet. I området mellom %, vil en skjønne deler av innholdet i samtalen, men den vil ikke virke påtrengende. Hvis PI-en er på under 80 %, kan samtalene både bli hørt og forstått (Privacy Index, 2014). 5

26 2.8 Regresjon Når man har en stor mengde data, fra for eksempel målinger eller spørreundersøkelser, så kan dataene være ganske varierende. Da kan det være vanskelig å se en sammenheng i resultatene. Det vil da være til hjelp å beregne en funksjon som tilnærmet beskriver utviklingen og sammenhengen av de varierende dataene. Dette kan gjøres gjennom regresjonsanalyse ved hjelp av en regresjonslinje. En regresjonslinje vil gi en lineær funksjon av typen y = ax + b, som best mulig predikerer verdien av y gitt en verdi x. Da er a stigningen til funksjonen, mens b beskriver verdien av y når x-verdien er null (Ringdal, 2013). For at denne linjen skal beskrive resultatene på best mulig måte, så må regresjonslinjen avvike så lite som mulig fra de målte dataene. Dette oppnår en ved hjelp av minste kvadraters metode. Da finner man en funksjon for den linjen som går gjennom dataverdiene, hvor summen av de kvadrerte residual-leddene er minst mulig. Residualleddene er den vertikale avstanden mellom den enkelte dataverdi og regresjonslinjen (Ringdal, 2013). Residualleddene er betegnet som e1, e2, e3 og e4 på figuren under. Figur 4: Dataverdier med regresjonslinje og residualledd. 6

27 Ligningen for den best tilpassede regresjonslinjen for dataverdiene, gitt den minste kvadraters metode, er gitt ved ligning 2. Her betegner x i de gitte uavhengige dataverdiene, mens x er gjennomsnittet for dataverdiene. y i representerer de avhengige dataverdiene, mens y er gjennomsnittet for de avhengige dataverdiene (Ringdal, 2013). y = ax + b (2) a = n i=1 (x i x )(y i y ) n i=1(x i x ) 2 b = y ax 2.9 Støy All lyd som er uønsket, er definert til å være støy (Definisjon på støy: «Uønsket lyd», 2014). Dette kan for eksempel være lyden fra veitrafikk, samtaler eller industrimaskiner. Videre vil bakgrunnsstøyen være den delen av lyden som står igjen, da en har fjernet alle kontrollerbare lydkilder (Byggforsk, 2004) Lyd-typer Bakgrunnsstøy og etterklangstiden i et rom vil ha en innvirkning på hvordan tale-signaler blir overført. Bakgrunnsstøyen kan ha sin opprinnelse i flere forskjellige typer kilder, og kan variere både med hensyn på frekvens og lydtrykknivå, men det er hvordan mottakeren oppfatter støyen, som avgjør hvordan den påvirker arbeidsforholdene. En kan i følge Pierre Schaeffer dele lyd opp i tre grupper (Nyström, 2007). Disse er fordelt etter hvordan en hører lyden. Den aktive delen, er lyd som man legger merke til, det vil si at en bevisst lytter til den. Dette kan være i form av en samtale eller en kort impuls. Den passive delen, er lyd som kan måles, men som en ikke legger merke til. Det vil si at en filtrerer den bort. Dette kan for eksempel være ventilasjonsstøy, som en ikke legger merke til før ventilasjonsanlegget blir slått av. Den siste delen er en kvalitativ måte å legge merke til lyd. Dette vil si at lyd blir koblet opp til opplevelser og stemninger i bestemte lydmiljøer. Det kan for eksempel være lydbildet som karakteriserer en café eller barnehage. 7

Noen lydtekniske begreper

Noen lydtekniske begreper Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet

Detaljer

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE I HENHOLD TIL ROMTYPE Rommets formål er avgjørende for det akustiske miljøet som skal skapes. I rom for tale, slik som klasserom og forelesningssaler er det viktig at man har god lyd spredning, mens rom

Detaljer

Høyttaler for forbedret taleoppfattbarhet

Høyttaler for forbedret taleoppfattbarhet Høyttaler for forbedret taleoppfattbarhet Andreas Gjerstad Elektronisk systemdesign og innovasjon Innlevert: juni 2014 Hovedveileder: Odd Kr. Pettersen, IET Medveileder: Olav Kvaløy, Sintef Arne Vik, HiST

Detaljer

Måling av ST på scenen i konsertsaler

Måling av ST på scenen i konsertsaler Måling av ST på scenen i konsertsaler En studie av supportparameternes måleusikkerhet Christopher Gehe 1 FOTO: Trondheim Symfoniorkester, red. Gehe Akustisk støtte Subjektiv oppfattelse SUPPORT Objektivt

Detaljer

Måling av trafikkstøy Sigmund Olafsen Senior rådgiver, Brekke & Strand akustikk, Oslo Ph.D. student, LTH sigmund.olafsen@brekkestrand.

Måling av trafikkstøy Sigmund Olafsen Senior rådgiver, Brekke & Strand akustikk, Oslo Ph.D. student, LTH sigmund.olafsen@brekkestrand. Måling av trafikkstøy Sigmund Olafsen Senior rådgiver, Brekke & Strand akustikk, Oslo Ph.D. student, LTH sigmund.olafsen@brekkestrand.no, +4791583818 Forelesning for VTA 01, 8. februar 2012 Sigmund Olafsen

Detaljer

Forelesning for VTA 01, 13. februar 2013. Oversikt. Sammenlikning mellom måling og beregning av utendørs trafikkstøy

Forelesning for VTA 01, 13. februar 2013. Oversikt. Sammenlikning mellom måling og beregning av utendørs trafikkstøy Måling av trafikkstøy (og vibrasjoner) Sigmund Olafsen Senior rådgiver, Brekke & Strand akustikk, Oslo Ph.D. student, LTH sigmund.olafsen@brekkestrand.no, +4791583818 Forelesning for VTA 01, 13. februar

Detaljer

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole Bedriftsnavn: Hjelp24 as Kristiasund videregående skole v/ Marit Bjerkestrand Sankthanshaugen 2 6514 KRISTIANSUND N Kopi er sendt: Gunhild Bergem, Johan Leite Hjelp24 as HMS Bruhagen Sentrumsbygg 6530

Detaljer

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU

Tiltak Hørselsvern. St.Olav 16. juni 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU Tiltak Hørselsvern St.Olav 16. juni 2010 Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT Midt-Norsk forum for arbeidsmedisinere. StOlav 16. juni 2010. 1 Øret (Figur fra Acoustic Noise

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Garasjen tilhører den tidligere rektorboligen på folkehøyskolen og er bygd om til øverom

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, rektorboligen, Bandrom 1. etasje Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, rektorboligen, Bandrom 1. etasje Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, rektorboligen, Bandrom 1. etasje Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Øverommet ligger i første etasje på den tidligere rektorboligen

Detaljer

AKUSTIKK RAPPORT Bedrift Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne Etterklangsmålinger Dato 15.04.2015 Rapport utført av Torgrim Blø Distribuert til

AKUSTIKK RAPPORT Bedrift Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne Etterklangsmålinger Dato 15.04.2015 Rapport utført av Torgrim Blø Distribuert til Side 1 av 7 Møre og Romsdal Fylkeskommune AKUSIKK RAPPOR Bedrift : Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne : Etterklangsmålinger Dato : 15.04.2015 Rapport utført av : orgrim Blø Distribuert til : Bjørn

Detaljer

Lyd. Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø

Lyd. Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN STE 6228 INNEMILJØ Lyd Lyd er enten støy (uønsket lyd) eller ikke støy. Hørselen varierer sterkt med frekvensen.

Detaljer

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage Plusarkitektur AS RIAku Prosjekt Sentrum barnehage RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 466501 Kunde: Plusarkitektur AS Vurdering av akustikk Sammendrag: På oppdrag for Plusarkitektur AS has Sweco

Detaljer

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT

Tiltak Hørselsvern. Øret. St.Olav 4. feb 2010. Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF IKT Professor II NTNU IKT IKT Tiltak Hørselsvern St.Olav 4. feb Odd Kr. Ø. Pettersen Forskningsjef SINTEF Professor II NTNU 1 Øret 2 1 Dype propper gir god dempning ( DI foam til høyre, tatt fra Limits to att. av Berger) 3 Dempingen

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Solvang ungdomsskole, Gymsal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Solvang har 350 elever, fordelt på 12 klasser. Solvang

Detaljer

STANDARD IEC 60118-4:2006

STANDARD IEC 60118-4:2006 STANDARD IEC 60118-4:2006 Den 1. september 2006 ble den nye forbedrede standarden for teleslynger (IEC 60118-4) godkjent av IEC s medlemsland. Denne nye standarden erstatter den gamle fra 1995. Det er

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Strusshamn skole, Gymsalen Askøy kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Strusshamn skole, Gymsalen Askøy kommune i Hordaland Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Strusshamn skole, Gymsalen Askøy kommune i Hordaland Hedmark og Oppland musikkråd, 12.03.2013 Gymnastikksalen er en del av Strusshamn skole, som ligger

Detaljer

Rapport fra akustikk-måling Aukra Kulturskole, Band og trommerom Aukra kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra akustikk-måling Aukra Kulturskole, Band og trommerom Aukra kommune i Møre og Romsdal Rapport fra akustikk-måling Aukra Kulturskole, Band og trommerom Aukra kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.03.2012 Aukra kulturskole holder til i samme lokalitet som barnehagen på Aukra

Detaljer

Måling av ST på scenen i konsertsaler

Måling av ST på scenen i konsertsaler Måling av ST på scenen i konsertsaler Studie av supportparameternes måleusikkerhet Christopher Andre Gehe Master i elektronikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Ulf R Kristiansen, IET Medveileder: Bård

Detaljer

Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Dokkhuset

Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Dokkhuset Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Svein Strøm og Bård Støfringsdal 1 1 Under rehabiliteringen 2 2 Plan 3 DOKKhuset var opprinnelig et pumpehus for dokkene til skipsverftet som lå ved Elvehavna

Detaljer

Alle målinger som er utført viser at krav i NS 8175 klasse C er tilfredsstilt.

Alle målinger som er utført viser at krav i NS 8175 klasse C er tilfredsstilt. RAPPORT Strandliveien Boligsameie Målinger av trinnlyd- og lutlydisolasjon Kunde: Strandliveien Boligsameie v/terje Ilje Sammendrag: Alle målinger som er utørt viser at krav i NS 8175 klasse C er tilredsstilt.

Detaljer

Intro lyd og bygningsakustikk

Intro lyd og bygningsakustikk Intro lyd og bygningsakustikk Siv.ing. Tore Moen Leder oppdragsprosess Brekke & Strand akustikk as www.brekkestrand.no BSY, Gardermoen, 15. mars 2013 Akustikk Hørselen vår ble utviklet i trærne, mellom

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kontra kulturskole, Bandrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 19.10.2010 Kontra kulturskole ligger i utkanten av Ski sentrum og er en gammel trebygning som ble innviet

Detaljer

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming Clas Ola Høsøien Multiconsult AS Innledning Generelt om universell utforming Nye krav knyttet til det akustiske miljøet Kriterier for romakustiske forhold Noen

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet

Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet God akustikk på arbeidsplassen Sunne og tilfredse ansatte er alfa og omega i en virksomhet Hvert år går millioner av arbeidsdager tapt som følge av arbeidsrelatert sykdom, og dette medfører tapt produktivitet

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Åssiden videregående skole, Kantina Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra Akustikk-måling Åssiden videregående skole, Kantina Drammen kommune i Buskerud Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Åssiden videregående skole, Kantina Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, 28.06.2013 Åssiden videregående skole er en yrkesfaglig skole med

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Prøvesal Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 22.05.2014 Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker kommune,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Molde fjordstuer, Løkta Molde kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra Akustikk-måling Molde fjordstuer, Løkta Molde kommune i Møre og Romsdal Rapport fra Akustikk-måling Molde fjordstuer, Løkta Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011 Løkta ligger sentralt i Molde og er en av byens mest aktive Live scener. Lokalet

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Bø Barneskole, Gymnastikksal Radøy kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Bø Barneskole, Gymnastikksal Radøy kommune i Hordaland Rapport fra Akustikk-måling Bø Barneskole, Gymnastikksal Radøy kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 23.03.2011 Bø barneskole ligger i Bøvågen, nord på Radøy. Gymnastikksalen brukes til musikkformål.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Opptaksrom til studio Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Opptaksrom til studio Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Opptaksrom til studio Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Opptaksrommet for studioet var egentlig tenkt som sanglærer-rom, men ble

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder Akershus musikkråd, 21.03.2010 Lokalet er en gymsal som ble bygd ny/renovert etter brann for et par år siden. Lokalet

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Radøy Ungdomskule, Utstillingshallen Radøy kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Radøy Ungdomskule, Utstillingshallen Radøy kommune i Hordaland Rapport fra Akustikk-måling Radøy Ungdomskule, Utstillingshallen Radøy kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 23.03.2011 Radøy Ungdomsskule stod ferdig i 1982, og ligger i tilknytning til Radøyhallen

Detaljer

Ny rapport fra akustikk-måling med nye tepper Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus

Ny rapport fra akustikk-måling med nye tepper Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Ny rapport fra akustikk-måling med nye tepper Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Akershus musikkråd, 29.08.2013 Greverud kirke er bygget i 1967. Foruten kirkerommet med plass til 200

Detaljer

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER 319470 RIAKU01 05.05.2014 SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx 2012-03-2914

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER 319470 RIAKU01 05.05.2014 SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx 2012-03-2914 Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER 319470 SWECO NORGE AS MATS ANDREAS GISKE (UTFØRENDE) KJELL OLAV AALMO (KS) Sweco Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra ABO Plan og Arkitektur beregnet

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Årnes gamle skole, Rockeverkstedet Nes kommune i Akershus Akershus musikkråd, 12.12.2012 Nes rockeverksted brukes flittig av band og kulturskolen (trommegruppe). Er i bruk ca.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Aukra Kulturskole, Storsal Aukra kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra Akustikk-måling Aukra Kulturskole, Storsal Aukra kommune i Møre og Romsdal Rapport fra Akustikk-måling Aukra Kulturskole, Storsal Aukra kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.03.2012 Storsalen i Aukra kulturskole er en flerbrukssal med fast PA, flygel og enkel

Detaljer

Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01)

Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01) Rapport fra akustikk-måling Galleriet, Kunstnersenteret i Møre og Romsdal Molde kommune (1502_01) Galleriet ved Kunstnersenteret Møre og Romsdal blir benyttet til utstilling av billedkunst og kunsthåndverk,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Harmonien, Aulaen Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra Akustikk-måling Harmonien, Aulaen Drammen kommune i Buskerud Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Harmonien, Aulaen Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, 28.06.2013 NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg

Detaljer

Gode akustiske forhold for rytmisk musikk kva er status? Bård Støfringsdal - COWI

Gode akustiske forhold for rytmisk musikk kva er status? Bård Støfringsdal - COWI Gode akustiske forhold for rytmisk musikk kva er status? Bård Støfringsdal - COWI 1 Kva ønskjer ein å oppnå? Publikum skal få ei god oppleving Musikarane skal kunne levere på scena Nøkkelen: God kommunikasjon!

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Greverud kirke, Kirkerommet Oppegård kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.07.2012 Greverud kirke er bygget i 1967. Foruten kirkerommet med plass til 200 mennesker har kirken

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Langmyra Skole, Gymsal Molde kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra Akustikk-måling Langmyra Skole, Gymsal Molde kommune i Møre og Romsdal Rapport fra Akustikk-måling Langmyra Skole, Gymsal Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011 Lagmyra skole er en offentlig grunnskole som ligger sentralt til i Molde. Skolen

Detaljer

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til..

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til.. Lydforhold i skoler - romakustikk, lydisolasjon, støy og universell utforming Siv.ing. Avdelingsleder bygningsakustikk Brekke & Strand Akustikk AS www.brekkestrand.no tore.moen@brekkestrand.no Agenda :

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

Rapport fra Akustikkmåling Solheim, Salen Fredrikstad kommune i Østfold

Rapport fra Akustikkmåling Solheim, Salen Fredrikstad kommune i Østfold Rapport fra Akustikkmåling Solheim, Salen Fredrikstad kommune i Østfold Østfold musikkråd, 29.11.12 Lokalet Solheim eies av Fredrikstad kommune og brukes vesentlig til øving for Hauge musikkorps. Lokalet

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ungdommens hus, Støperimusikkens øverom Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, rapport dato: 23.05.2013 Drammens Jerns Musikkorps ble etablert

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Auditorium Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Auditorium Arendal kommune i Aust-Agder Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Auditorium Arendal kommune i Aust-Agder Akershus musikkråd, 21.03.2010 Auditoriet på Birkenlund ble bygd nytt i 2008 eller 2009, og skolen har foreløpig ikke

Detaljer

NAS Høstmøte i Trondheim 2007

NAS Høstmøte i Trondheim 2007 NAS Høstmøte i Trondheim 2007 Fortrolige samtaler i åpne landskap publikumsmottak Akustiske tiltak i NAV-lokaler Svein Strøm, Sverre Stensby COWI AS 12. oktober 2007 1 Disposisjon Tja, trivs vi alltid

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Råholt menighetshus, Menighetssalen Eidsvoll kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Råholt menighetshus, Menighetssalen Eidsvoll kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Råholt menighetshus, Menighetssalen Eidsvoll kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.02.2012 NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 22.06.2012 Vestre Toten kulturhus ble innviet i 1978, og inneholder bibliotek,

Detaljer

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert

Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert Rapport 13006a: Veiledende støymålinger og befaring Alle person- og stedsnavn er anonymisert RAPPORT Tittel Veiledende støymålinger og befaring Forfatter Pål Jensen, Norsk forening mot støy Prosjektnr

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Rom til musikkundervisning på Ski ungdomsskole. NORSK

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold

Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Vertshuset Melkefabrikken Sarpsborg kommune i Østfold Østfold musikkråd, 12.04.2013 Vertshusets nye lokaler, "Melkefabrikken" (tidligere tørrmelkfabrikk),

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Moltemyr skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Moltemyr skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder Rapport fra Akustikk-måling Moltemyr skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder Akershus musikkråd, 21.03.2010 Gymsalen på Moltemyr skole er en gammel og slitt gymsal, som i dag brukes som øvingslokale

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Union Scene, G60-scenen Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra Akustikk-måling Union Scene, G60-scenen Drammen kommune i Buskerud Rapport fra Akustikk-måling Union Scene, G60-scenen Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, 27.01.2011 G60-scenen er en del av Ungdomshuset G60 som har 13 øvingsrom primært til bruk for ungdom.

Detaljer

Kan vi måle stillhet?

Kan vi måle stillhet? Kan vi måle stillhet? Beregning av støysoner og kartlegging av stille områder Forsker Idar Ludvig Nilsen Granøien, SINTEF Dette tenkte jeg å snakke om: Litt om lyd som fysisk fenomen Lydutbredelse og noe

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Sangens Hus, Hovedsal 1egt Molde kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra Akustikk-måling Sangens Hus, Hovedsal 1egt Molde kommune i Møre og Romsdal Rapport fra Akustikk-måling Sangens Hus, Hovedsal 1egt Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011 Sangens Hus er en tidligere gammel skole, som nå benyttes av flere kor i Molde

Detaljer

1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅLSETTING... 3 2 OM MÅLINGENE... 4

1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅLSETTING... 3 2 OM MÅLINGENE... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅLSETTING... 3 2 OM MÅLINGENE... 4 2.1 GENERELT... 4 2.2 MÅLESTANDARD... 4 2.3 MÅLEPROSEDYRE... 4 2.3.1 Oppsett... 4 2.3.2 Målerekkefølge...

Detaljer

Støy fra ventilasjonsanlegg i bygninger

Støy fra ventilasjonsanlegg i bygninger Støy fra ventilasjonsanlegg i bygninger Studie av systemeffekten og lydfordeling ved avgreninger Magnus Andreas Johnsen Master i elektronikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Anders Homb, BAT Norges

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Korsal Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Korsal Vestby kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Korsal Vestby kommune i Akershus Akershus musikkråd, 27.09.2011 Korrommet på Follo folkehøyskole er nybygd (sto ferdig 2009), og er tenkt tilpasset skolens

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole. RAPPORT Sammendrag Bygget bør generelt oppfylle grenseverdier for klasse C i NS875:2008, der denne kravspesifikasjonen eller eventuelle reguleringsbestemmelser ikke angir strengere krav. Skien Kommune

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland

Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Tabernaklet, Sal Vaksdal kommune i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 24.06.2013 Tabernaklet ble egentlig bygd som møtelokale til pinsemenigheten.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Høgskolen i Hedmark, Hamar, Sangsal 1 Hamar kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Høgskolen i Hedmark, Hamar, Sangsal 1 Hamar kommune i Hedmark Rapport fra Akustikk-måling Høgskolen i Hedmark, Hamar, Sangsal 1 Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 09.10.2012 Sangsal 1 er skolens sal for koraktivitet og undervisning. Den benyttes

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Førde Barneskole, gymsal Førde kommune i Sogn og Fjordane

Rapport fra Akustikk-måling Førde Barneskole, gymsal Førde kommune i Sogn og Fjordane Rapport fra Akustikk-måling Førde Barneskole, gymsal Førde kommune i Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Musikkråd 05.09.2011 Gymsalen i Førde barneskole benyttes til skoleforestillinger, konserter og korpsøving

Detaljer

Den nye generasjon lydabsorbenter

Den nye generasjon lydabsorbenter Den nye generasjon lydabsorbenter DeAmp tilbyr en helt ny type fiberfrie lydabsorberende paneler i harde materialer som metall og plast. Dagens lydabsorbenter av porøse materialer avgir over tid astma-

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Rapport fra Akustikkmåling Sangerhuset, 2.etasje øverom Fredrikstad kommune i Østfold

Rapport fra Akustikkmåling Sangerhuset, 2.etasje øverom Fredrikstad kommune i Østfold Rapport fra Akustikkmåling Sangerhuset, 2.etasje øverom Fredrikstad kommune i Østfold Østfold musikkråd, 29.11.12 Huset eies og drives av Fredrikstad Mannskor som er et godt og vel 100 år gammelt kor,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Skårer kirke, Kirkerommet Lørenskog kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Skårer kirke, Kirkerommet Lørenskog kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Skårer kirke, Kirkerommet Lørenskog kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.09.2010 Skårer kirke er bygd i 1978, og er en arbeidskirke i kvadratisk form. Kirken er hovedsakelig

Detaljer

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle

Detaljer

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Hørselvern Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Propper Du må beskytte hørselen og ha et godt liv UNNGÅ HØRSELSKADER Mennesker som har pådratt seg tinnitus eller nedsatt hørsel som følge

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Asker kulturhus, Festal, 4. etasje Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 21.05.2014 Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kjellern fritidsklubb, Scene Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kjellern fritidsklubb, Scene Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kjellern fritidsklubb, Scene Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.09.2010 Kommunal fritidsklubb med stor bandaktivitet. Øvingsrom i kjelleren og konserter en gang i

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Union Scene/G60 Drammen kommune i Buskerud

Rapport fra Akustikk-måling Union Scene/G60 Drammen kommune i Buskerud Rapport fra Akustikk-måling Union Scene/G60 Drammen kommune i Buskerud Buskerud musikkråd, 12.01.2011 Union Scene/G60 er et ungdomshus med 13 øverom i forskjellige størrelser. Rommene blir i all hovedsak

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Norsk Tipping, Kantine Hamar kommune i Hedmark

Rapport fra Akustikk-måling Norsk Tipping, Kantine Hamar kommune i Hedmark Rapport fra Akustikk-måling Norsk Tipping, Kantine Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 8.5.2012 Kantina i det nyoppførte påbygget til Norsk Tipping på Hamar fungerer både som kantine

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Ballsal Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Ballsal Arendal kommune i Aust-Agder Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Ballsal Arendal kommune i Aust-Agder Akershus musikkråd, 21.03.2010 Pr. i dag øverom sanggruppe, korøvelse, trening Tai-Chi og dans. NORSK MUSIKKRÅDS

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter Triaden, Storstua Lørenskog kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.11.2010 Lørenskog kultursenter er en del av Lørnskog Storsenter, og har i hovedsak

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Teglverket Bergen kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Teglverket Bergen kommune i Hordaland Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Teglverket Bergen kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 16.10.2012 Det Akademiske Kvarter er studentenes kulturhus i Bergen. Huset åpnet første gang i 1995, og

Detaljer

Flytende tak i en konsertsal

Flytende tak i en konsertsal Flytende tak i en konsertsal Mathias Sandvær Eftevand Master i fysikk og matematikk Innlevert: Mai 2013 Hovedveileder: Ingve Simonsen, IFY Medveileder: Ulf Kristiansen, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling #Njård ungdomsklubb 1 etasje Ålesund kommune i Møre og Romsdal

Rapport fra akustikkmåling #Njård ungdomsklubb 1 etasje Ålesund kommune i Møre og Romsdal Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling #Njård ungdomsklubb 1 etasje Ålesund kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal, rapport dato: 05.08.13 #Njård er en ungdomsklubb beliggede i Spjelkavik

Detaljer

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Romsdal VGS v/lars Dahle Langmyrvegen 83 6415 Molde Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste Frænaveien 16 6415 MOLDE Tlf: 71206500 www.staminahot.no Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Molde 04.03.013

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 08.10.2013 Lillestrøm kultursenter har 2 store saler

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Blomhaug skole, Gymsalen Gjøvik kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Blomhaug skole, Gymsalen Gjøvik kommune i Oppland Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Blomhaug skole, Gymsalen Gjøvik kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 13.01.2014 Gymsalen på Blomhaug skole i Hunndalen er bygget i 1971,

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Sæbø Skule, Volleyballhall Radøy kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Sæbø Skule, Volleyballhall Radøy kommune i Hordaland Rapport fra Akustikk-måling Sæbø Skule, Volleyballhall Radøy kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 23.03.2011 Den nye Sæbø skule stod ferdig til skolestart 2009. Skolen ligger landlig til ved FV565,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 01.09.2010 Samfunnssalen i Kråkstad samfunnshus ble åpnet i 1956 og var kommunestyresal fram til

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud

Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud Rapport fra akustikkmåling Gamle Strømsø skole, Gymsalen Drammen i Buskerud Buskerud musikkråd, Rapportdato: 01.12.2014 Strømsø skole er en tidligere ungdomsskole på Strømsø i Drammen. Skolen hadde ca

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Bondi skole, Musikkrommet Asker kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 06.05.2014 Bondi skole er en ny og moderne barneskole med 379 elever,

Detaljer

Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold

Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold Rapport fra akustikkma ling Skatehallen Fredrikstad, Skatehallen Fredrikstad i Østfold Østfold musikkråd, Rapport dato: 15.07.2014 Skatehallen var opprinnelig en industrihall som var eiet av Stene stål.

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus Akershus musikkråd, 18.10.2009 Marikollen kultursal er en tidligere gymnastikksal på Marikollen ungdomsskole i

Detaljer

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark

Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark Rapport fra akustikkmåling Toneheim folkehøgskole, Øverom 3 Hamar i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 15.05.2015 Toneheim folkehøgskole ligger på gamle Vang prestegård på Ridabu ved Hamar,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Gjellerås skole, Gymsal Skedsmo kommune i Akershus Akershus musikkråd, 11.12.2012 Gjellerås skole er en barneskole med ca. 510 elever, fordelt på 22 klasser fra 1.- 7. trinn,

Detaljer

Rapport fra Akustikk-måling Pinsekirken Salen, Ski, Kirkesalen Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Pinsekirken Salen, Ski, Kirkesalen Ski kommune i Akershus Rapport fra Akustikk-måling Pinsekirken Salen, Ski, Kirkesalen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 06.02.2012 Pinsekirken Salen ligger meget sentralt midt i Ski nedenfor torget. Bygd ca. 1987. Kirke

Detaljer