Villrein, arkeologi og høyfjell

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsmuseet / Fornminneseksjonen Villrein, arkeologi og høyfjell Leif Inge Åstveit uib.no

2 De eldste sporene, innvandringen, relasjonen mellom kyst og fjell Nedfrosset under is og snø: arkeologi i den globale oppvarmingens tidsalder Massefangsten inntar fjellet

3 Myten om den første nordmannen

4 Så snart Den Første Nordmann merker at tingene ikke lenger er hva de var - forandring, noe har hendt, hva har hendt? - så sorterer han sammen sine barn og sine kvinner og raver forvirret i vei, desperat og fortvilet, på jakt etter isen. Hvor ble det av isen? ISEN! På jakt etter kjente forhold. Og iskanten foran og Den Første Nordmann etter. Vassende og snublende i snøslapset, slik kom han hit. Til det ytterste land. Til Norge. Velkommen! (Odd Børretzen: «Det Norske folks bedrøvelige historie»)

5 Hva kan vi egentlig si om pionerbosetningen? Kartet viser de eldste boplassene som er funnet i Norge ( f.kr.) Flintpilene frra Norge viser klare likhetstrekk med Ahrensburgkulturen, dette var en reinsjegerkultur som fantes blant annet i Nord-Tyskland på denne tiden Ahrensburgkulturens kjerneområde Kartgrunnlag etter: Breivik, H.M., 2014: Palaeo-oceanographic development and human adaptive strategies in the Pleistocene Holocene transition: A study from the Norwegian coast. The Holocene, 24 (11), Hvorfor var det marine fangstfolk og fiskere som kom? Hva skjedde underveis?

6 En periodevis utnyttelse av de nordlige områdene av mennesker fra Ahrensburgkulturen i slutten av seinglasial tid. Sveriges vestkyst har vært folkerik i seinglasial og tidlig postglasial tid. Utviklingen av et marint samfunn fant trolig sted her. Hva så med veien videre?

7 Isforholdene i Oslofjorden kan ha virket som en barriere for en ekspansjon mot vest og nord. En skjærgård og farbar vei først ved Aker/Hauresetertrinnet ( f.kr.)? Glørstad, H. 2014: Deglaciation, sea level changes and the Holocene colonisation of Norway. In Harff, J., Bailey, G. and Lüth, F. (eds.), Geology and Archaeology; Submerged Landscapes of the Continental Shelf. Special Publication of the Geological Society of London.

8 Nedsmeltingen av isen i Oslofjordområdet og alderen på daterte boplasser langs kysten ser ut til å sammenfalle. Hva så med Reinsdyret og fjellet?

9 Den sosiale komponenten: På hvilken måte preget tusenvis av år med storviltjakt denne befolkningen?

10 Forholdet menneske-dyr har til alle tider vært komplekst. Et forhold som kjennes fra svært mange jeger og sankerkulturer.

11 Pionerbefolkningen jaktet fremdeles rein. Spesielt tydelige spor i fjellområdene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og i Rogaland. I et svært ressursrikt miljø langs kysten ble reinen kanskje ikke først og fremst oppfattet som et økonomisk sett viktig byttedyr i denne tidlige fasen? Hadde folk et mytisk/kultisk forhold til reinsdyret? Det er funnet fantastiske spor etter pionerbosetningen i fjellet.

12 Store Fløyrlivatn, et regulert vann ved Lysefjorden, utgravninger 1999

13

14 Ved ankomst til Store Fløyrlivatn lå det teltringer på 3-4 m i tverrmål oppå sanden i erosjonssonen. Tilsynelatende kunne disse ha vært benyttet inntil ganske nylig. Men i og omkring var det flint, kull og rester etter bål. Funnene var fantastisk godt bevart med tanke på at alderen er mer enn år. Fremdeles er dette funnet blant de eldste vi har fra Norge.

15 De tydeligste teltringene nesten ferdig utgravd. Arkeologenes telt oppe til venstre.

16 Klart definerte inngangsparti i teltet.

17 Teltring med en «sittestein» sentralt inne i teltet.

18 Fantastisk godt bevart ildsted som har ligget på innsiden av en teltring graves frem fra grusen. Ildstedet ble senere datert til å være mer enn år gammelt.

19 Pilspisser beregnet til reinsjakt funnet ved Store Fløyrlivatn. Disse har vært skjeftet på et pilskaft. Den største er ca 5 cm lang

20 Langfjelldal, Norddal, Møre og Romsdal. Boplass 800 moh. undersøkt i 2014 C14 datering av ildsteder som er mer enn år

21 De første «nordmennene» var trolig opportunister som hadde kunnskap til å utnytte både ytterkyst, fjord og fjell.

22 Arkeologi under is og snø

23 Hurtige endringer i klima og nedsmelting av fonner og breer.

24 Ötzi - historien om et fantastisk funn, og om å være på rett sted til rett tid Ötzi Europas eldste bevarte mumie. Over 5000 år gammel Funnet tilfeldig av ektepar på tur 3200 meters høyde på en isbre ved den italiensk østerrikske grensen.

25 Samme tendens i Norge

26 Kart: Callanan, M. E. 2012: Central Norwegian Snow Patch Archaeology: Patterns Past and Present. Arctic. vol. 65

27 Oppdal : På ekskursjon for å søke etter piler med Oddmunn Farbregd, en nestor i norsk «fonnarkeologi»

28 Målet var blant annet Kringsollfonna som var svært nedsmeltet dette året. Snøen på fonnen var svart av organisk materiale (vindfraktede planterester og avføring fra reinsdyr) og avrenning fra fjellet over. Organisk materiale som smelter frem kan ha svært høy alder og er et potensielt sett viktig forskningsmateriale.

29 Et jernfragment kan skimtes i grus og silt i nedkant av selve fonnen

30 En flott spiss fra Vikingtid renses frem. Surringen er av dyresener og er dekket med bark av bjørk. Pilskaftet er trolig laget av ask.

31 Rambæra, Vik i Sogn og Fjordane. Et av de vestligste fonnefunnene vi kjenner til.

32 Et opprevet fjordlandskap med relativt få fonner som ligger gjennom sommeren.

33 I 1936 kom det inn melding til Museet i Bergen om funn av bjørkestokker ca 1500 moh.

34 Fantastisk gode bevaringsforhold. En kan skimte spor etter hakkene som har vært i eggen på øksen den gangen stokkene ble hugget.

35 Stokkene er plassert på en fjellhylle som var 7,3 m lang. Stokkene hadde en maksimallengde på 120 cm og var opp til 10 cm tykke. Samtlige stokker så ut til å være av bjørk, de fleste lå parallelt både på tvers og på langs av berghyllen. Til tross for at mange var klemt i stykker av isen, hadde disse en viss regularitet i måten de lå på.

36 Vik : Etter tips fra Christian Hillmann (lengst til høyre) reiste en gruppe arkeologer opp til funnstedet i Vik.

37 Fremdeles er deler av materialet svært godt bevart med tanke på dette er nærmere 2000 år gammelt. Funksjonen er vanskelig å anslå sikkert, sannsynligvis en innretning eller et depot av stokker som skulle benyttes til fangst av rein.

38 Arkeologi knyttet til fonner handler om å være på rett sted til rett tid. Dette er krevende, kostbare og uforutsigbare prosjekter som er vanskelig å planlegge. Snømengde og vær er nøkkelfaktorer. Innsamling og dokumentasjon må finne sted innenfor et kort tidsvindu i september fra nedsmeltingen er maksimal fram til nysnøen kommer.

39 Prosjekt Fetegga i Norddal i Møre og Romsdal ( moh)

40 Dokumentasjon med nøyaktige innmålinger og bruk av drone (foto, film og 3d landskapsmodeller)

41 Over 50 buestillinger, flere nylig smeltet frem fra isen.

42 Tre tendenser i fonnmaterialet: «Toppårene» for nedsmelting kommer stadig hyppigere. Det får stadig høyere alder. Det dukker opp spesielle ting.

43 Funnene får høy alder, et pilskaft fra bronsealder og en skiferpil fra yngre steinalder. Begge er funnet i Oppdal.

44 Det blir funnet spesielle gjenstander vi normalt sett ikke vil finne på en utgravning i lavlandet.

45 Sannsynligvis ligger det mye mer der ute. Verd å merke seg at en stor prosentandel av funnene er gjort av jegere og turgåere. Hold øyene åpne ved fonner og skavler (også i området omkring disse) Ta gode bilder (både tett på og av landskapet) GPS koordinat Beskrivelse av funn, funnsted og tilstand Primært skal en la ting ligge, men ingen regel uten unntak, f.eks. om funnene ligger langt fra folk og er i ferd med å bli ødelagt. Ta umiddelbart kontakt med fylkeskommune eller museum.

46 Massefangsten inntar fjellet.

47 Passive fangstinnretninger, ledegjerder og massefangstanlegg er de mest synlige sporene etter reinsfangsten i høyfjellet.

48 Det har vært arkeologiske undersøkelser av dyregravene. Alderen er det imidlertid svært vanskelig å anslå sikkert da mange forhold virker forstyrrende på dateringsmaterialet i høyfjellet.

49 Rekker av fangstsystemer er kjent fra flere steder (varder og dyregraver)

50 Rusefangstanlegg Et av de største og mest kjente anlegget er «Verket» som ligger på Slådalsvegen mellom Lesja og Vågå.

51 Styrtfangstanlegg, Handadalseggi, Fresvik 1430 moh. Anlegget kan sees på «Norge i bilder» (ved pilen)

52 På Handedalseggi har dyrene blitt drevet i pilens retning og utfor stupet i forkant av bildet. Foruten selve muren er det påvist en rekke bogestøer knyttet til samme anlegget.

53 Sumtangen på Hardangervidda Undersøkt ved en rekke anledninger av arkeologer fra Bergen Museum. Sist av professor Svein Indrelid. Ruiner og dels stående bygningsrester fra 1200-tallet. Godt organisert jakt, sannsynligvis på svømmende rein. Hovedbruk på tallet og på tallet. Jakten i middelalderen sannsynligvis Styrt/organisert fra Bergen eller Oslo.

54 Jakt fra båt når reinen krysset over Finnsbergsvatnet.

55 Beinmaterialet frå Sumtangen bidrar med mye ny kunnskap, både natur- og kulturhistorie.

56 Rødt: ikke medbrakt fra slakteplass (Fra Sumtangen): «I dag» Eldre Jernalder Gevir ble en viktig vare i vikingtid og middelalder. Disse ble bla. brukt til å lage kammer av. eksempelet over er fra Bjørkum i Lærdal. Middelalder Illustrasjon til venstre: Hufthammer, Anne Karin; Bratbak, Olaug Flatnes; Indrelid, Svein A study of bone remains and butchery patterns from medieval mass-hunting of reindeer in the South Norwegian mountain districts. Quaternary International. 238: 55-62

57 Oppsummering: mennesket og villrein i fjellet Øystein Mølmen 1986: For ca år sia sat det ein bogejegar i ly av nokre store steinar i sørausthallinga. Han visste at eit av dei sikraste reinstrekka gjekk forbi der når vinden stod frå vest. Reinen kom, og han skaut fleire piler. Tre av dei vart bom ( ). Om lag 400 år seinare sat det og ein bogejeger på plassen. Også da kom reinen forbi, og jegeren skaut. Ei av pilene trefte ein stein, vart slegi skeiv og skjena opp på en høg stein der ho vart liggjanade i ei fordjuping. Meir enn 1000 år etter dette sat det på nytt ein jegar ved dei store steinane i Storhøe. Reinen kom forbi, jegeren skaut og ut datt det ei messing-hylse anno Nesten eitt hundre år seinare sit det atter ein jeger ved steinane ( ) To tomhylser merket Raufoss ammunisjonsfabrikk 1958 vart liggjande att.

58 Kulturminnene er en viktig påminnelse om de lange historiske linjene en finner på fjellet. Her står reinen i sentrum. Sporene etter tusenvis av år med jakt og fangst gir både jegere og turgjengere en ekstra dimensjon ved oppholdet i fjellet. Det er svært viktig å bevare, dokumentere og formidle denne kunnskapen. Takk for oppmerksomheten!