Utvisning. Oversikt over regler og prosedyrer

Transkript

1 Utvisning Oversikt over regler og prosedyrer Denne brosjyren er utarbeidet av Utlendingsrettsgruppa på Juss- Buss. Sist oppdatert og revidert januar

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2 2. Hva er utvisning? 2 3. Hvem kan utvises? 2 4. Forholdsmessighetsvurderinen - hva som vektlegges 5 5. Vern mot utvisning pga utrygge forhold i hjemlandet 8 6. Gangen i en utvisningssak, muligheten for å klage m m 9 7. Den praktiske gjennomføringen av vedtaket Soningsforhold for utlending med varsel/vedtak om utvisning Den rettslige betydningen for din familie av at du blir utvist Muligheten for å komme tilbake til Norge etter utvisning Rett til advokat - fri rettshjelp Organisasjoner som yter hjelp De sentrale lovbestemmelsene 16 2

3 1. Innledning Juss-Buss ønsker med denne brosjyren å informere deg om reglene om utvisning slik at du selv kan skrive tilsvar på forhåndsvarsel, eller klage på vedtak. Juss-Buss kan også hjelpe deg med å søke fylkesmannen om fri rettshjelp. Trenger du hjelp utover dette, kan du ta kontakt med oss når vi besøker fengslene, eller ved et brev eller telefon. Kontaktinformasjon står bakerst i denne brosjyren. Helt bakerst i brosjyren finner du kopi av de bestemmelsene i utlendingslovens som regulerer myndighetenes adgang til å utvise utlendinger. 2. Hva er utvisning? 2.1 Utvisning Med begrepet utvisning, sikter man til at en person blir beordret til å forlate Norge, med et forbud mot å komme tilbake til landet for alltid eller for et bestemt tidsrom. Formålet med utvisning er å holde utlendinger som er uønsket i Norge på grunn av kriminelle forhold, utenfor landets grenser. I tillegg til å fjerne uønskede personer, skal også reglene ha en allmennpreventiv funksjon. Man ønsker å hindre at utlendinger begår straffbare handlinger i fremtiden. 2.2 Utlevering Utlevering er noe annet enn utvisning. Utlevering er utsendelse av en utlending til en fremmed stat hvor utlendingen er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling. Utleveringen skjer etter begjæring av den fremmede staten, og det er ikke norske myndigheters interesse i å sende ut utlendingen som står i fokus, men den fremmede statens interesse i å få utlendingen utlevert. Reglene om utlevering vil ikke bli behandlet i denne brosjyren. 2.3 Bortvisning Bortvisning er også noe annet enn utvisning. Bortvisning betyr at en utlending må reise ut av landet, innebærer ikke noe forbud mot senere innreiser til Norge. Reglene om bortvisning vil ikke bli behandlet nærmere i denne brosjyren. 3. Hvem kan utvises? 3.1 Innledning Norske statsborgere kan ikke utvises. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som er født i Norge, og siden har bodd her uavbrutt. Andre utenlandske statsborgere kan altså utvises. Om du er utenlandsk statsborger som fyller vilkårene for å få norsk statsborgerskap, men ikke har søkt eller fått innvilget dette ennå, kan du bli utvist. Selv om forholdene ligger til rette for å utvise deg, behøver ikke myndighetene å gjøre dette. Reglene er såkalte "kan"-regler. Det innebærer at det er opp til myndighetene å vurdere om du 3

4 skal utvises eller ikke. Dersom du er vernet mot utvisning etter reglene som nevnes i kap 5 i denne brosjyren, plikter myndighetene å forholde seg til disse, slik at du ikke kan utvises. Reglene for når man kan utvises er ikke felles for alle. Avgjørende for hvilke regler som kommer til anvendelse, er om man har oppholds- eller arbeidstillatelse, eller om man fyller vilkårene for bosettingstillatelse Du som har bosettingstillatelse - utl 30 Det spiller ingen rolle om du har søkt/fått bosettingstillatelse. Det avgjørende er om du fyller vilkårene for å få det. Bosettingstillatelse har du, etter søknad, rett til hvis du har bodd i Norge sammenhengende de siste 3 år, og i denne tiden har hatt oppholds- eller arbeids-tillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse. Reglene om dette står i utlendingslovens 12. Når du oppfyller vilkårene for bosettingstillatelse må du være dømt for et forhold med strafferamme på 3 år eller mer for å bli utvist. Dette gjelder derimot ikke for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162, 1. ledd. Blir man dømt etter denne bestemmelsen kan man utvises, selv om strafferammen her kun er 2 år. Det samme gjelder for straff etter straffelovens 317, jfr 162. Man kan ikke utvises for straff som er ferdigsonet eller ilagt i utlandet for mer enn 5 år siden. For straffbare forhold utført her i landet, kan myndighetene ikke vedta å utvise deg hvis du har sonet ferdig dommen for mer enn 1 år siden, eller for betingede dommer og forelegg hvis det er mer enn 1 år siden du ble dømt. Hvis du har begått en straffbar handling og senere sendt inn en søknad om bosettingstillatelse, kan du ikke utvises for denne handlingen, hvis myndighetene til tross for dette forholdet gir deg bosettingstillatelse. Forutsetningen er at myndighetene kjente til den straffbare handlingen ved behandlingen av søknaden. Selv om det skal lite til før det straffbare forhold har en strafferamme høyere enn 3 år, skal det mye til for å utvise deg hvis du har sterk tilknytning til Norge. I praksis viser det seg at myndighetene ikke utviser deg som har sterk tilknytning, med mindre du er dømt for et alvorlig forhold. Om betydningen av tilknytning til Norge og ditt hjemland, se kap 4 senere. Du kan også bli utvist på grunn av hensynet til "rikets sikkerhet". Som nevnt ovenfor er denne regelen svært sjelden blitt brukt. 3.3 Du som ikke har bosettingstillatelse - utl 29 Bestemmelsen her gjelder for utlendinger som ikke har bosettingstillatelse. Hva bosettingstillatelse er, kan du lese om under punkt 3.3. Du kan utvises for straffbare handlinger du er ilagt straff for i Norge. Betingelsen er at handlingen kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 mnd. Du må være klar over at det er selve strafferammen (maksimalstraffen) som er avgjørende, og ikke hvor lang straff du faktisk har fått. Dette betyr at du kan utvises selv om du bare får et forelegg, forutsatt at strafferammen for forholdet er mer enn 3 mnd. De samme regler som gjelder for straff og forelegg gjelder også for sikring. 4

5 Du kan også bli utvist dersom du grovt eller gjentatte ganger har brutt utlendingsloven. Det betyr f eks at hvis du har oppholdt deg i Norge lenge uten gyldig oppholdstillatelse, kan du utvises på denne bakgrunn. Etter 29 kan du også utvises hvis du har sonet ferdig, eller er ilagt straff i utlandet, for mindre enn 5 år siden. Det forhold du er ilagt straff for eller har sonet ferdig for i utlandet, må også være straffbart i Norge slik at det kunne ført til fengselsstraff i mer enn 3 mnd her i landet. I utlendingslovens 29, 2. ledd bestemmes det imidlertid at du som har arbeids- eller oppholdstillatelse, eller er nordisk statsborger som har bodd her i landet de siste 3 måneder, ikke kan utvises før det straffbare forholdet er så alvorlig at det maksimalt kan gi fengselsstraff i mer enn 1 år. Det skal med andre ord mer til for å utvise deg som oppfyller disse vilkårene. Selv om du ikke blir utvist på grunn av de forholdene som er nevnt her, kan du bli nektet fornyet oppholdstillatelse på denne bakgrunn. Utlendingsloven inneholder også en bestemmelse som sier at du kan utvises når hensynet til "rikets sikkerhet" gjør det nødvendig. Dette er en bestemmelse som svært sjelden blir brukt Du som er EØS-borger eller er gift med en EØS-borger - 58 For deg som er EØS-borger gjelder de samme regler som under pkt 3.2, med hensyn til hvor høy strafferammen må være før du kan utvises. På grunn av EØS-rettens prinsipper om ikke-diskriminering skal det likevel foretas en annen vurdering av utvisningsspørsmålet når det er snakk om å utvise en EØS-borger. Dersom du er EØS-borger kan du bare utvises dersom det er nødvendig ut i fra hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen. Dette vil som hovedregel innebære at dersom det ikke foreligger en gjentakelsesfare, kan utvisning ikke skje. Utvisning av en EØS-borger kan utelukkende skje med henvisning til hans personlige forhold. Det er med andre ord ikke adgang til å legge vekt på allmennpreventive hensyn ved utvisningsvurderingen. Dette er viktig å merke seg fordi mange utvisningsvedtak ellers, er begrunnet nettopp i allmennpreventive hensyn. De ovennevnte reglene gjelder ikke bare deg som er statsborger i et EØS-land, men også deg som er gift med en EØS-borger fra et annet land enn Norge Hva kan du påberope deg mot utvisningsvarsel/vedtak? Både i 29 og 30 nevnes momenter som myndighetene må ta i betraktning før de kan vise deg ut. Kort sagt går det ut på at vedtaket ikke må være uforholdsmessig. Hva som ligger i dette, og hva du bør påberope deg, se kap 4 senere i brosjyren. Vilkåret om at vedtaket ikke må være uforholdsmessig gjelder også ved utvisning etter 58 (EØS-regelen). I tillegg er som sagt faren for gjentakelse av stor betydning ved denne vurderingen. Dersom det er momenter som taler mot en fare for gjentakelse, bør du påberope deg disse. 5

6 4. Uforholdsmessighetsvurderingen - Hva myndighetene vektlegger 4.1 Innledning I følge utlendingsloven kan du ikke utvises dersom "det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene". Hva som er et "uforholdsmessig tiltak" er en skjønnsmessig vurdering, der det straffbare forhold skal veies opp mot tilknytningen til riket. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Justisdepartementet som foretar vurderingen av hva som er uforholdsmessig i hvert enkelt tilfelle. Vurderingen som blir foretatt er konkret, slik at det er vanskelig å si generelt hva som skal til for at en utvisning kan anses som et "uforholdsmessig tiltak". Vi vil imidlertid her vise til en del momenter som tillegges vekt, og som du bør fremheve i en klage. 4.2 Den straffbare handlingen -strafferammen Med strafferamme menes hvor streng maksimalstraff loven tillater for den forbrytelse du er dømt for. Dersom loven har en høy strafferamme for det du er dømt for, betyr det at samfunnet ser alvorlig på denne type forbrytelse. Det skal da mindre til for å utvise deg. Strafferammene fremgår av straffeloven. - straffeutmålingen Straffeutmålingen forteller hvordan domstolen har vurdert ditt konkrete tilfelle. Det er vanlig at straffeutmålingen gir en kortere straff enn lovens strafferamme. Dersom du har fått en mild straff i forhold til strafferammen, kan dette være et poeng som du bør nevne i klagen. Pass også på å få frem hvilke formildende omstendigheter som var aktuelle i din sak. - særlige samfunnsfarlige forbrytelser Enkelte forbrytelser blir ansett som særlig samfunnsfarlige. På grunn av samfunnets behov for å beskytte seg mot denne type forbrytelser, vil den som blir funnet skyldig i en slik forbrytelse, lettere bli utvist enn andre. I dag er det særlig narkotikaforbrytelsene som blir sett på som særlig samfunnsfarlige. Myndighetene tar ikke hensyn til om du hevder å være uskyldig dømt. Skyldspørsmålet avgjøres av domstolen, og utlendingsmyndighetene forholder seg til deres avgjørelse. - gjentakelsesfaren Dersom det er mulig å sannsynliggjøre liten gjentakelsesfare, er dette et viktig moment. Du bør derfor prøve å få frem alle poenger som taler for at du ikke vil begå nye forbrytelser i fremtiden. Slike argumenter er stabil livssituasjon med kone og/eller barn, mange permisjoner, tilsagn om arbeid, at du behersker det norske språk, at du skal utdanne deg eller liknende. Har du flere dommer for tidligere forhold, eller en sikringsdom, vil dette derimot gjøre det vanskeligere å argumentere for liten fare for gjentakelse. Vi minner ellers om den avgjørende betydningen av gjentakelsesfaren i de tilfelle hvor det er snakk om å utvise borgere som omfattes av EØS-avtalen, se pkt 3.4 tidligere. 6

7 - betydningen av eldre dommer Hvis myndighetene har besluttet å ikke utvise deg selv om du er straffedømt, kan de ikke ombestemme seg. Hvis du derimot får en ny dom, kan du utvises for denne. Det er da et argument for utvisning at du er tidligere dømt Tilknytning til riket I følge loven skal alvoret av den straffbare handling vurderes opp mot din tilknytning til Norge. Det er særlig to momenter som vil være av betydning her. For det første ser man på hvor lenge du har bodd i Norge, og for det andre hva slags tilknytning du har til andre personer her i landet. - alder da du kom til Norge Norske myndigheter erkjenner at Norge må ta ansvar for deg som har vokst opp og utviklet deg her i landet. Dersom du kom hit som barn eller ungdom, bør du fremheve dette overfor myndighetene. Generelt kan det sies at forholdet vektlegges sterkere jo yngre du var da du kom til Norge. - hvor lenge du har bodd i Norge Jo lenger du har bodd her i landet, jo mer skal til for å utvise deg. Det vil også ha betydning hvor gammel du var da du kom hit. Det er gjerne slik at man blir mer integrert i samfunnet dersom man kommer hit som ung, og du kan da ha slått rot her på en slik måte at det vil være vanskelig å fatte et vedtak om utvisning uten at det virker "uforholdsmessig". - ektefelle, samboer og barn Ekteskap, samboerskap og barn, er alle sterke tilknytningsmomenter. Du får imidlertid ikke nødvendigvis bli i Norge selv om du har familie her. Hvor mye vekt som legges på familietilknytning avhenger av momenter som ekteskapets varighet, hvor stabilt og forpliktende samlivet er, og hvor god kontakt du har med barna. Samboerskap tillegges i utgangspunktet mindre vekt enn ekteskap. Her vil det få betydning hvor langvarig og stabilt samboerforhold du har hatt. Det er viktig at du kan dokumentere samboerforholdet ditt. Det kan du gjøre ved å få et bosteds-bevis fra folkeregisteret. I følge utlendingsloven er det ikke bare hensynet til den som vurderes utvist som skal tas i betraktning, men også hensynet til den nærmeste familie. Dersom du har barn her i landet, men ikke bor sammen med den som har daglig omsorg, må du kunne vise til at du har regelmessig samvær med barnet for å unngå utvisning av denne grunn. Det er viktig at du får nedfelt samværs-ordningen i en skriftlig samværsavtale. Dersom du soner en lengre dom, taler det for en styrket tilknytning til Norge dersom du kan vise til at familien er på jevnlige besøk og at eventuelle permisjoner brukes til å være sammen med familien. Få gjerne noen i fengslet til å bekrefte dette, f eks sosialsekretæren, inspektøren eller andre. Ved vurderingen av om det er et uforholdsmessig inngrep i forhold til familien å utvise deg, kan utlendingsmyndighetene legge vekt på at det vil være mulig for din ektefelle/samboer og dine barn å flytte sammen med deg til hjemlandet. Dersom det er vanskelig for familien din å følge etter bør du fremheve dette og forklare hvorfor det er vanskelig. Slike momenter kan være 7

8 økonomi, boligsituasjon, utdanning, språk, arbeidsmuligheter m m. Det stiller seg ofte annerledes dersom din familie er norsk. Myndighetene antar at det er en større belastning for nordmenn å flytte til et fremmed land og oppdra sine barn der, enn for en tidligere borger av landet. - andre nære slektninger og sosial omgangskrets Det skal også tas hensyn til om du har tilknytning til Norge gjennom nær kontakt med slektninger og venner her i landet. Dersom du har en stor omgangskrets som du har nær kontakt med, taler dette for en sterk tilknytning til Norge. Myndighetene vil også se på tilknytning gjennom arbeid, skole og liknende. Dersom du kan få (skriftlige) uttalelser fra f eks arbeidsplassen eller skolen om at du er godt integrert der, vil også dette være verdifull dokumentasjon som du bør legge ved. -tilknytning som er opparbeidet etter lovovertredelsen Det er vanskelig å si sikkert i hvilken grad det vil bli lagt vekt på tilknytning som er opparbeidet etter lovovertredelsen. Det vil kunne fremstå som om du har konstruert et tilknytningsforhold, utelukkende med tanke på utvisningssaken. Det er f eks usikkert om det vil tillegges særlig vekt dersom du har inngått ekteskap med en person du ikke hadde noe nært forhold til før utvisningssaken din. På den annen side vil myndighetene legge vekt på det forhold at du får barn med din ektefelle i Norge. Etter lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap, er det et vilkår for å få gifte seg, at man har lovlig opphold i Norge. Det sentrale er imidlertid at man ikke skal ha ulovlig opphold. Du som sitter i fengsel har lovlig opphold, selv om du har fått et vedtak om utvisning. Fordi reglene er noe upresise på dette felt, kan enkelte vigslere nekte å vie dere. Får du slike problemer, kan du kontakte Juss-Buss Tilknytning til hjemlandet Dersom du har liten tilknytning til hjemlandet, bør du fremheve dette. Med tilknytning til hjemlandet, siktes det til om du har familie eller sosialt nettverk der, til om du behersker språket og om du er fortrolig med landets kultur. Det vil bli lagt vekt på hvor mye og hvor ofte du har vært der, og hvor gammel du var da du reiste fra landet og kom til Norge. Er det forhold som gjør at du vil få spesielle vanskeligheter dersom du må reise tilbake til hjemlandet, bør du også nevne disse i klagen. Hvordan myndighetene vektlegger slike forhold vil variere fra sak til sak, men du bør nevne dem slik at myndighetene får anledning til å vurdere betydningen av forholdene. Dette er ofte opplysninger som UDI og Justisdepartementet vanskelig kan skaffe seg på egenhånd Andre forhold Det kan også finnes andre forhold enn de som er nevnt her som vil gjøre en utvisning særlig vanskelig for deg eller din familie. Hvis du mener at det foreligger slike forhold, er det viktig at du sørger for at de blir gjort kjent for saksbehandleren. Vi gjentar også at det er viktig at du sørger for å dokumentere best mulig de forhold du velger å påberope deg i saken. 8

9 5.Vern mot utvisning pga utrygge forhold i hjemlandet - utl Hvem er vernet Norske myndigheter kan ikke sende utlendinger til et område hvor de risikerer forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. Man kan heller ikke sende noen til et område hvor de risikerer å bli sendt videre til et slikt sted. De kriteriene som er angitt ovenfor, er stort sett de samme som ligger til grunn for definisjonen av "flyktning". Det er imidlertid ikke strengt nødvendig å oppfylle alle kriteriene i flyktningedefinisjonen for å være vernet mot utsendelse. Myndighetene kan heller ikke utvise noen som av liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen, står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling. Dette siste innebærer at man også kan være vernet mot å bli sendt til et område hvor det er borgerkrig eller andre sterkt voldelige konflikter mellom ulike grupper. Fattigdom eller annen sosial nød vil som utgangspunkt ikke være nok til å unngå utvisning. Slike forhold kan imidlertid få betydning ved uforholdsmessighetsvurderingen, se kap 4 tidligere. Det finnes også internasjonale konvensjoner som er bindende for Norge og som kan hindre at noen blir sendt til et sted hvor de risikerer tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Disse reglene vil f eks hindre at du blir sendt til et sted hvor du risikerer dødsstraff eller tortur, også som følge av den kriminelle handling du er dømt for. 5.2 Unntak Det kan gjøres unntak fra vernebestemmelsene som er beskrevet ovenfor dersom du anses å være en fare for rikets sikkerhet, eller dersom du har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og derfor utgjør en fare for samfunnet. Det samme gjelder dersom du har gjort deg skyldig i en alvorlig forbrytelse utenfor Norge før du fikk adgang hit. 5.3 Hvilket tidspunkt er avgjørende? Det er situasjonen på det tidspunkt du skal utvises som er avgjørende. Det vil si at selv om du ikke tidligere fylte vilkårene for å være vernet mot utvisning, kan du ikke lenger utvises dersom forholdene i hjemlandet har endret seg slik at du nå må anses for å være vernet. Dersom et vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at det ble fattet, skal politiet varsle UDI før utvisning skjer. UDI skal da vurdere om grunnlaget for utvisning fortsatt er tilstede. 5.4 Dokumentasjon Dersom du mener at du burde være vernet mot utvisning på bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, må du forsøke å dokumentere de forhold som gjør at du frykter forfølgelse i hjemlandet. Dette er særlig aktuelt der det er individuelle grunner til at du frykter forfølgelse, og det derfor ikke gjelder forhold som er allment kjent. Selv om myndighetene selv har plikt til å skaffe frem den informasjonen som er nødvendig for å fatte et riktig vedtak, vil det ikke alltid være like lett for dem å få innblikk i alle forhold som kan være av betydning. 9

10 Dersom du kjenner til organisasjoner eller liknende som har særlig gode kunnskaper om forholdene i hjemlandet ditt, og som kan bidra med informasjon eller støtte i saken, bør du absolutt gjøre bruk av dette. 6. Gangen i en utvisningssak, muligheten for å klage m m 6.1 Forhåndsvarsel En sak om utvisning forberedes av politiet. Dette har sammenheng med at det er de, og ikke utlendingsmyndighetene, som først blir kjent med de straffbare forholdene som eventuelt kan begrunne utvisning. Selv om det er politiet som forbereder saken, er det imidlertid Utlendingsdirektoratet som avgjør om det skal fattes et vedtak om utvisning eller ikke. Før utvisningsvedtak kan treffes, skal du forhåndvarsles. Du har krav på å få uttale deg skriftlig eller muntlig i saken før det fattes vedtak. Saksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet har faste telefontider. Da kan du ringe og snakke med den saksbehandleren som sitter og vurderer din sak. Ellers er det vanlig, og mest fornuftig å sørge for at alle sentrale momenter som du ønsker å påberope deg, blir oversendt saksbehandler skriftlig i form av et såkalt tilsvar. Utlendingsmyndighetene har en alminnelig veiledningsplikt. De skal således gi deg informasjon om hvilke regler som gjelder og hvilke rettigheter du kan påberope deg. De har også plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før de fatter et vedtak. Du bør imidlertid passe på selv å gjøre myndighetene oppmerksom på alle forhold du føler kan være til din fordel. 6.2 Vedtak Et vedtak om utvisning bør etter loven treffes snarest mulig etter at du har fått en straffedom. Det kan være en stor belastning å leve i usikkerhet med hensyn til et mulig utvisningsvedtak, og du har krav på at saken ferdigbehandles uten ugrunnet opphold. Dersom du har fått et forhåndsvarsel om utvisning og har levert et tilsvar, skal du ha et foreløpig svar dersom saken ikke kan avgjøres innen en måned etter at myndighetene har mottatt tilsvaret. Det skal da angis både hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og når svar kan ventes dersom dette er mulig. Et vedtak om utvisning skal være begrunnet. Det skal fremgå klart av begrunnelsen hva det er man har lagt vekt på i saken. Dersom du mottar et vedtak om utvisning, skal politiet informere deg om vedtaket og om klageadgangen. Underretningen skal foregå på et språk du forstår. 6.3 Klageadgang Du har rett til å klage på et vedtak om utvisning. Det er Justisdepartementet som behandler klagen. Klagen skal sendes til det politikammer som har forberedt saken. Derifra vil den bli sendt til Utlendingsdirektoratet som nå vil forberede klagesaken for Justisdepartementet. Av og til ligger det nye opplysninger i klagen som gjør at Utlendingsdirektoratet selv velger å omgjøre sitt tidligere vedtak. Dersom dette ikke skjer, gir Utlendingsdirektoratet beskjed om at de har sett 10

11 på saken en gang til, men at de ikke har funnet å kunne omgjøre. Klagen sendes da til Justisdepartementet for endelig avgjørelse. Fristen for å klage er 3 uker. Etter forvaltningslovens 29, 4. ledd, kan myndighetene gi deg en lengre frist i særlige tilfeller. Har du behov for mer tid for å skrive klagen, må du først sende en såkalt fristavbrytende klage. Her må du få frem hvorfor du trenger mer tid, og at du vil ettersende en mer utfyllende klage så snart som mulig. Forslag til oppsett av en fristavbrytende klage (Ditt navn og din adresse) Utlendingsdirektoratet v/ (lokalt) politikammer Klage på vedtak om utvisning - Fremmedkontrollnr (ditt fknr) Jeg klager herved på Utlendingsdirektoratets vedtak om utvisning av (datoen for vedtaket). Jeg vil sende en utfyllende klage så snart som mulig. (Din begrunnelse for hvorfor du trenger mer tid) Med vennlig hilsen (Underskrift) Når klagefristen først er avbrutt, har du full anledning til å ettersende argumentasjon og nye opplysninger så lenge saken ikke er ferdigbehandlet. Det er derfor greit å sende en foreløpig klage innen klagefristen på 3 uker, og så ettersende det man senere ønsker å tilføre saken. Dersom man på klagetidspunktet vet at man vil ettersende noe, bør man imidlertid gjøre oppmerksom på dette i klagen, slik at saken ikke blir ferdigbehandlet i mellomtiden. Når Justisdepartementet har fattet vedtak, er saken endelig avgjort i forvaltningen. Du har nå ikke flere ordinære klagemuligheter. 6.4 Omgjøring av vedtak Dersom det dukker opp nye opplysninger eller forhold i saken, kan du imidlertid fremme en begjæring om omgjøring. Justisdepartementet kan da enten omgjøre sitt tidligere vedtak eller sende saken tilbake til Utlendingsdirektoratet for fornyet behandling. 6.5 Sivilombudsmannen Det er også mulig å klage til sivilombudsmannen over et vedtak om utvisning. Han har ingen myndighet til å gå direkte inn å omgjøre Justisdepartementets vedtak, men han kan rette kritikk mot vedtaket, og oppfordre dem til omgjøring. Det skal imidlertid svært mye til for at sivilombudsmannen går inn og kritiserer en skjønnsmessig vurdering som er foretatt av forvaltningen. 11

12 6.6 Domstol Et vedtak om utvisning kan også klages inn for domstolene dersom Justisdepartementet har fattet et endelig vedtak i saken. Fordi retten er svært lite villig til å overprøve forvaltningens skjønnsmessige vurderinger, er det imidlertid bare i særlige tilfelle at man kan gjøre seg håp om å få endret et utvisningsvedtak på denne måten. 6.7 EFTAs overvåkningsorgan Er du EØS-borger og mener at norske myndigheter har fattet et vedtak i strid med EØS-rettens regler kan du klage saken inn for EFTAs overvåkningsorgan. 7. Praktisk gjennomføring av vedtaket Dersom du har fått et vedtak om utvisning, iverksettes vedtaket ved at du pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Dersom det ikke er fastsatt noen utreisefrist i vedtaket, vil politiet fastsette denne. Det vanlige er at den som får et vedtak om utvisning, blir uttransportert samtidig med frigivelsen fra fengslet. Du kan ikke utvises før du har sonet ferdig dommen. Sitter du på sikring kan du likevel utvises for sikringsperioden er ferdig. Regelen om dette står i straffelovens 39. Dersom det skulle være nødvendig, er det ofte mulig å få til en ordning med permisjon eller fremstilling for å ordne praktiske ting før utsendelsen. Her kan det være fornuftig å prate både med politiet og fengslet for å få til en ordning. Dersom du først får et endelig vedtak om utvisning etter at du har sonet ferdig, vil spørsmålet om utreisefrist være mer usikkert. Du bør ha klart for deg at selv om behandlingen av selve utvisningssaken tar lang tid, kan fristen for å forlate landet dersom det fattes et vedtak om utvisning, være svært kort. Dersom du har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse kan et vedtak om utvisning aldri iverksettes så lenge det er en klage til behandling. Dersom du har klaget, kan du altså ikke sendes ut av landet som følge av utvisningsvedtaket, før saken er blitt endelig avgjort av Justisdepartementet. Hvis også Justisdepartementet bestemmer seg for at du skal utvises, settes det en ny utreisefrist. En omgjøringsbegjæring utsetter ikke tidspunktet for utvisningen. Du kan likevel be om såkalt oppsettende virkning i en omgjøringsbegjæring, slik at du ikke blir utvist mens begjæringen behandles. Du har imidlertid ikke rettskrav på slik oppsettende virkning. Et vedtak om utvisning skal som utgangspunkt anmerkes i passet ditt. Dette skal imidlertid ikke gjøres dersom det er grunn til å anta at det kan utsette deg for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet, eller i det land du skal utvises til. Det samme gjelder dersom det etter en vurdering vil være urimelig overfor deg å anmerke utvisningen i passet. Dersom du ikke følger ordren om å forlate Norge, eller dersom det er overveiende sannsynlig at du ikke vil gjøre det, kan politiet føre deg ut av landet. (Dersom du skal reise ut samtidig med frigivelsen fra fengslet, vil du i praksis nesten alltid bli ført ut av politiet.) 12

13 For å sikre at du vil overholde et vedtak om å reise ut av Norge, kan politiet benytte seg av flere mulige tiltak. De kan gi deg meldeplikt, kreve at du innleverer pass eller andre legitimasjonspapirer, eller de kan pålegge deg et bestemt oppholdssted. Politiet kan imidlertid bare gjøre dette dersom det er særlig grunn til å frykte at du vil motsette deg iverksettelsen. Politiet kan få retten til å beslutte at du skal varetektsfengsles i påvente av utsendelse dersom det anses som nødvendig for å sikre at du forlater landet og det ikke er et uforholdsmessig inngrep. Retten må imidlertid vurdere om du i stedet kan pålegges meldeplikt, passbeslag eller et bestemt oppholdssted. Du plikter selv å betale kostnadene ved din egen utreise. Dersom det er nødvendig med vakthold fordi du ikke vil forlate Norge frivillig, kan du også bli pålagt å betale utgiftene til dette. 8. Soningsforhold for utlending med forhåndsvarsel/vedtak om utvisning 8.1 Innledning Det er ofte vanskeligere for deg som utlending å sone i norske fengsler, enn for norske statsborgere, blant annet på grunn av språkproblemer. Har du fått varsel eller vedtak om utvisning, vil dette skape ytterligere problemer. Det blir blant annet vanskeligere å få permisjoner. Hvis du kun har fått forhåndsvarsel, bør du prøve å få myndighetene til å fatte et vedtak så fort som mulig. Du kan da oppnå å redusere ventetiden fra forhåndsvarsel til eventuelt vedtak om utvisning. 8.2 Permisjon Ett av de sentrale godene i norske fengsler er muligheten for å få permisjon. For utlendinger som har fått forhåndsvarsel eller vedtak om utvisning, er det ofte vanskeligere å få permisjon, enn for andre innsatte. Ved avgjørelsen av om den innsatte skal få permisjon eller ikke, legges det vekt på risikoen for at den innsatte bryter permisjonsvilkårene. Ofte bruker man uttrykket "sviktfare" til å angi denne risikoen. Ved vurderingen av sviktfaren, vil flere momenter være relevante. Sentralt her er risikoen for at du skal rømme. Fengselsmyndighetene skal foreta en konkret vurdering av sviktfaren. Det betyr at du som har fått forhåndsvarsel- eller vedtak om utvisning, må godtgjøre at du vil overholde permisjonsvilkårene, deriblant sannsynliggjøre at du ikke kommer til å rømme. Et annet viktig moment i sviktfarevurderingen, er din oppførsel i anstalten og den tillit anstalten har til deg. Tidligere var det nesten automatikk i at den utviste ikke fikk permisjon på grunn av utvisningsvedtaket. I dag er det klart at et vedtak ikke er nok i seg selv. Både Fengselsstyrets praksis og uttalelse fra sivilombudsmannen bekrefter denne holdningen. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Nå er det likevel slik at man antar at sviktfaren for utviste ligger høyere enn for andre. Resultatet er at det fortsatt er vanskelig å få permisjon, selv om utviklingen går mot at stadig flere utlendinger får permisjon. De momentene du bør påberope deg er mange av de samme som er sentrale ved vurderingen av om du overhodet skal utvises eller ikke, se kap 4 tidligere. 13

14 Momentene er tilknytning til Norge, familie og liknende. Det vil også her legges vekt på din tilknytning til landet du er utvist til. Generelt kan man si at jo sterkere tilknytning du har til Norge, og jo svakere tilknytningen er til hjemlandet ditt, desto enklere vil det være å få permisjon. Når du søker om permisjon bør du skrive en søknad som er utfyllende. Du må dokumentere viktige opplysninger, spesielt din tilknytning til Norge og hjemlandet. I fengslene finner man skjemaer som du kan fylle ut for å søke om permisjon. Velger du å fylle ut et slikt skjema, bør du likevel skrive et tillegg. Sosialkonsulentene i fengslet er behjelpelige med innhenting av nødvendig dokumentasjon og lignende. Selv om det er lite sannsynlig at du vil bli utvist, f eks fordi du kommer fra et land hvor man ikke utviser til, kan du risikere å få et forhåndsvarsel om utvisning. Skjer dette, bør du få frem i permisjonssøknaden at du kommer fra et slikt land, og at du antar at du ikke vil bli utvist pga forholdene hjemme, se i denne sammenheng kap 5 om betydningen av utrygge forhold i hjemlandet. Ved å poengtere dette kan du håpe på at fengselsmyndighetene vurderer det slik at du ikke rømmer under permisjonen. Vi kan ikke garantere at forholdet vil bli vektlagt, men vi tror muligheten er større jo høyere opp i avgjørelses-myndigheten du kommer. Grunnlaget for en slik antakelse er at f eks Fengselsstyret skaffer seg mer grundige opplysninger om forholdene i hjemlandet ditt osv. Derfor anbefaler vi at du klager til Fengselsstyret, hvis du ønsker permisjon og får avslag fra anstalten. Ellers anbefaler vi deg å lese i Fangehåndboka om hvordan du søker om permisjon, og hva du bør vektlegge i søknaden. Fangehåndboka finner du i alle fengsler. 8.3 Åpen soning - Frigang - 12-soning Ved vurderingen av om du som utlending med varsel/vedtak om utvisning kan overføres til åpen soning, frigangsordning eller 12-soning, vil samme prinsipper som for permisjon følges. Fengselsmyndighetene foretar en konkret sviktfarevurdering. Her bør du påberope deg samme argument som nevnt under pkt Permisjon. 8.4 Overføring til soning i hjemlandet ditt Hvis du har mer enn 6 måneder igjen av dommen din, kan du søke om overføring til soning i hjemlandet ditt, hvis Norge har avtale med dette landet om slik overføring. Grunnen til at det må være mer enn 6 måneder igjen av soningen, er at saksbehandlingstiden for slike saker er ca 6 måneder. 8.5 Soningstiden Normalt løslates innsatte når 2/3 av dommen er sonet ferdig. Svært mange utlendinger som har fått varsel/vedtak om utvisning løslates imidlertid ved 7/12-tid av dommen. Bakgrunnen for en slik regel er at utlendinger ofte soner hardere enn andre innsatte. Ved vurderingen av hvor hardt man har sonet vektlegges den kontakt en utlending har hatt med omverdenen i soningstiden. Det gjelder både eventuelle besøk fra familie eller venner og telefonkontakt. Sentralt i denne vurderingen er også om du som utvist har hatt permisjonen eller ikke. 14

15 Det er ingen automatikk i at du løslates etter 7/12-tid, slik at du må søke om en slik løslatelse. Hovedregelen er likevel at de som søker om løslatelse etter 7/12-tid innvilges dette. Det er likevel viktig å være klar over at hvis du som utvist faktisk har fått eller får permisjoner, så kan ofte grunnlaget for å løslate deg så tidlig som 7/12-tid falle bort, slik at du må sone 2/3 av dommen. Dette bør du ha i bakhodet når du søker om permisjon. Hvor mange permisjonsdøgn du kan ha, før det går utover din mulighet til å slippe fri ved 7/12-tid, er en konkret vurdering. Fengselsmyndighetene må her også vurdere hvor mye "annen kontakt" du har hatt med omverdenen utenfor fengselet i løpet av soningstiden. 9. Den rettslige betydningen for din familie av at du blir utvist Det kan få betydning for din families oppholdstillatelse i Norge at du blir utvist. Forutsetningen er imidlertid at familiens oppholdstillatelse er avledet av din. Det vil si at dersom din familie er norske statsborgere eller har en selvstendig oppholdstillatelse, vil det være uten betydning for deres fremtidige rett til å være i Norge at du blir utvist. Har de derimot fått opphold i Norge i kraft av familiegjenforening med deg, og de ennå ikke har fått selvstendig oppholdstillatelse i form av bosettingstillatelse, mister de grunnlaget for å søke om videre opphold i Norge på samme grunnlag når du blir utvist. I et slikt tilfelle vil et vedtak om utvisning i utgangspunktet bety at også din familie må forlate Norge. 10. Muligheten for å komme tilbake til Norge etter et vedtak om utvisning Utgangspunktet er at et vedtak om utvisning innebærer et innreiseforbud for all fremtid. Den som først er blitt utvist, vil altså som hovedregel aldri mer kunne reise inn igjen i Norge. Myndighetene har imidlertid mulighet til å begrense varigheten av innreise-forbudet. Dette kan de gjøre dersom forholdet som ligger til grunn for utvisningen, ikke er så alvorlig at adgangen til landet bør nektes for alltid. Ved vurderingen legges det særlig vekt på personlige og familiemessige forhold. For å være sikker på at myndighetene vurderer spørsmålet om innreiseforbudets varighet, er det svært viktig at du uttrykkelig ber om at utvisningen gjøres tidsbegrenset dersom du ønsker å unngå en varig utvisning. Reglene om slik tidsbegrenset utvisning finner du i utl 29, 3. ledd. Hvis myndighetene først bestemmer seg for å fatte et vedtak om utvisning, kan det ikke besluttes at innreiseforbudet skal være kortere enn 2 år. Blir du utvist vil det alltid være for minst 2 år. Selv om innreiseforbudet fra først av er varig eller er av lenger varighet enn 2 år, kan du imidlertid alltid søke om å få komme tilbake til Norge etter at 2 år er gått siden utreisen. Det er også mulig å søke om å få adgang til Norge før 2 år er gått siden utreisen. En slik søknad kan bare innvilges når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, og som regel bare for kortvarig besøk, f eks for å delta i en begravelse. Dersom du søker om å få adgang til riket på tross av at du har fått et varig innreiseforbud, vil det være samme vurdering som foretas som når myndighetene foretok den opprinnelige vurderingen 15

16 av om utvisningsvedtaket skulle gjøres midlertidig, se ovenfor. Dersom du i utvisningsperioden holder kontakt med familie og andre i Norge, bør du fremheve dette. Det samme gjelder dersom familien besøker deg - jevnlig kontakt f eks pr post bør også fremheves, kontakten kan da dokumenteres i ettertid. 11. Rett til advokat Når myndighetene vurderer om du skal utvises, vil du altså få et forhåndsvarsel om dette. Du kan søke fylkesmannen om at fri rettshjelp dekkes helt eller delvis av staten. Dette kan du gjøre på egenhånd, eller du kan kontakte forsvarsadvokaten din og be han hjelpe deg med en søknad. Du kan også skrive et brev til Kontoret for fri rettshjelp og forklare situasjonen din. Når Kontoret for fri rettshjelp mottar ditt brev, vurderer de først om du kan ha mulighet for fri rettshjelp. Finner de at din sak er velferdstyngende nok søker de fylkesmannen. Kontoret for fri rettshjelp har en såkalt hjemmetjeneste, noe som innebærer at dersom du sitter i fengsel kan de komme og besøke deg der. Dette er et tilbud til deg som kanskje har problemer med å få fremstilling eller permisjon. Hvis du ikke søker om fri rettshjelp allerede ved forhåndsvarsel om utvisning, kan du gjøre dette dersom du får et vedtak om utvisning. Dersom du påberoper deg at du ikke kan utvises fordi du er vernet mot forfølgelse på grunn av forhold som nevnt i kapittel 5 tidligere, kan dette oppfattes som en søknad om asyl. Dersom du ikke tidligere har søkt om asyl og fått søknaden behandlet, kan du ha et krav på fri rettshjelp i forbindelse med dette. 12. Organisasjoner som yter hjelp. Juss-Buss Arbinsgt OSLO tlf: faks: Vi er juridiske studenter som bistår med juridisk råd og veiledning. Vi kan også representere deg som fullmektig. Juss-Buss har en egen fengselsgruppe som besøker de tre fengslene Ullersmo landsfengsel, Ila landsfengsel og sikrings-anstalt og Oslo Kretsfengsel. Ta gjerne kontakt med oss når vi besøker fengslene eller ring eller skriv til oss. Jurk Arbinsgt OSLO tlf: faks: Jurk arbeider med juridisk rådgivning for kvinner, og tar bare imot henvendelser fra kvinnelige klienter. De besøker Bredtveit kvinnefengsel og kan kontaktes ved ett av sine besøk der eller ved telefon eller brev. Interessegruppen for utvistes familier (Iguf) Pb 4281 Torshov 0401 OSLO 16

17 tlf: Iguf er en relativt nystartet gruppe som kan bistå med støtte og veiledning både til deg som trues med utvisning og til din familie. Andre nyttige adresser: Oslo politikammer Justisdepartementet Pb 8101 Dep Utlendingsavdelingen 0032 OSLO Pb 8005 Dep 0030 OSLO Utlendingsdirektoratet Kontoret for fri rettshjelp Pb 8108 Storgt OSLO 0184 OSLO 13. De sentrale lovbestemmelsene i utlendingsloven 15. Vern mot forfølgelse. Utlending 1) må ikke i medhold av loven sendes til noe område der utlendingen kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning 2) eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til slikt område. Tilsvarende vern skal gjelde utlending som av liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen 2) står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling. Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer til at utlendingen ikke går inn under reglene i første ledd, skal den av eget tiltak vurdere om reglene i 8 annet ledd bør anvendes. Vernet etter første ledd gjelder ikke utlending som med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet. Vernet gjelder heller ikke når det foreligger omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonen 2) art 1 F. Vernet etter første ledd kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven. 1) Jfr ) Se Utvisning. Utlending 1) kan utvises a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unndrar seg gjennomføring av vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket, b) når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder. Tilsvarende gjelder ved illagt særreaksjon som følge av straffbart forhold som nevnt, c) når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjoner for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste år er ilagt fengselsstraff, d) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, e) når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 eller 147 b, eller har gitt trygt oppholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, f) når en administrativ myndighet i et land som deltar i Scengensamarbeidet har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold. 17

18 Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c, e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, 2) eller nordisk borger som har hatt bopel i riket i mer enn 3 måneder, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år. Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen. 1) Jfr ) Se kap ) Innskrenkninger i adgangen til å bortvise og utvise. Utlending 2) som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises 3) eller utvises. 4) Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, 5) kan bare bortvises eller utvises a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. 29 første ledd bokstav d, b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i 3 år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffelovens 162 og 317 jfr 162, og dette er skjedd for mindre enn 5 år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt, c) når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til har begått en slik forbrytelse, jf 29 første ledd bokstav e. Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. 1) Endret ved lov 11 juni 1993 nr 76. 2) Jfr ) Jfr. 27 og 28. 4) Jfr ) Se Utvisning Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Utvisning etter første ledd kan skje når det hos utlendingen foreligger, eller må antas å foreligge, personlige forhold som innebærer en aktuell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Er utlendingen ilagt straff eller særreaksjon, kan utvisning på dette grunnlaget som hovedregel bare skje dersom det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå ny strafbar handling. Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan utvises når utlendingen har overtrådt straffeloven 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt oppholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse. Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan også utvises når utlendingen ikke fyller vilkårene for opphold etter 51 til 53. Utvisning besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det. Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, som også avgjør søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utvisning etter bokstav c. 18