VIDEO- OG LYDOPPTAK VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 06. oktober 2011 Dokumentversjon 1.0

Transkript

1 VIDEO- OG LYDOPPTAK VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER 06. oktober 2011 Dokumentversjon 1.0 Formålet med dette dokumentet er å beskrive scenarier for opptak av lyd og video, med spesiell vekt på opptak av undervisning. Dokumentet tar for seg en rekke scenarier som beskriver hvordan forelesningsopptak benyttes, hvordan man skal levere forelesningsopptak til brukere og hvordan man produserer forelesningsopptak. Dokumentet dekker ikke alle mulige scenarier på området, men tar for seg et utvalg. Målgruppen for dokumentet er beslutningstakere, teknisk og strategisk personell i UHsektoren i Norge. For beslutningstakere vil kapittel 1 være mest relevant, mens kapittel 1 og 2 vil være mest relevant om man jobber med strategi opp mot studenter i sektoren. For teknisk personell vil kapittel 2,3 og 4 være viktigst. For best innsikt anbefales dokumentet som helhet. Bruks- og leveransescenariene er alle fiktive. Eventuelle likheter med personer eller institusjoner er tilfeldige. De er likevel relevante og en beskrivelse av virkeligheten. For mer kunnskap om emnet anbefales Podcasthandboka som du finner her:

2 1. Bakgrunn Videoopptak av forelesninger ved universiteter og høgskoler har en lang historie. Allerede på 1970-tallet ble forelesninger filmet i Norge. Disse forelesningene ble solgt til industrien som fjernundervisning med postverket som formidler av kunnskap preservert på videobånd. I mange år var dette den eneste måten å formidle videoforelesninger på det var tungvint og det var kostbart. Samtidig som internett-tilgang begynte å bli allemannseie, på midten av 1990-tallet, så begynte også bildet å endre seg for de som tilbød videoforelesninger. Internett tilbød en enkel måte å distribuere video på, og teknologier som for eksempel streaming video og podcast har raskt blitt en del av våre medievaner. Denne utviklingen har også høyere utdanning vært med på, spesielt i USA hvor mange av de disse teknologiene hadde sitt utsprang, men også norske universiteter var med på utviklingen og lanserte sine første forelesninger som video på nett før tusenårsskiftet kom over oss. At distribusjon av video noen gang har vært et problem, virker nok fjernt for dagens studenter som omgir seg med informasjonsteknologi store deler av hverdagen. Fra de står opp til de går og legger seg. De bruker teknologien til å konsumere digitalt innhold, til å samhandle med venner og medstudenter og til å organisere hverdagen sin. De fleste av dem er tilstede på sosiale nettverk som Facebook eller Twitter, de laster ned podcasts med radioprogrammer eller streamer musikken de ønsker å høre på direkte til sin PC eller mobiltelefon. Det samme gjelder TV-serier og filmer, som de gjerne ser uker måneder før de er tilgjengelig i kabelnettet eller på kino i Norge. Når de samme studentene studerer så er studiestedets LMS en naturlig innfallsport for de fleste studenter i dag. Kvalitetskravene som kom i kjølvannet av Bologna-prosessen og kvalitetsreformen i høyere utdannelse gjorde at alle norske læresteder innenfor universitetsog høyskolesektoren innførte læringsstøttesystemer i årene rundt tusenårsskiftet. Den pedagogiske bruken av LMS i Norge har ofte, men ikke alltid, begrenset seg til å benytte systemet til å publisere lysark som er brukt i forelesning, artikler som er tilknyttet pensum eller annet tekstlig materiale. Samtidig kan ikke de studentene som høsten 2011 immatrikuleres ved Norske universiteter og høyskoler huske at det ikke har vært mulig å overføre video over Internett. De gikk fortsatt på barneskolen da MiT åpnet Open CourseWare, og skulle akkurat til å begynne på Ungdomsskolen når Duke University var første universitet på det som har blitt kjent på itunes U. Når NTNU i 2005, som første Norske universitet leverte forelesninger i form av streaming video til mobiltelefoner så var de bare 13 år gamle. Samme år ble også YouTube startet, noe som vil si at de samme studentene har levd 1/3 av livet sitt i en virkelighet der det å dele videoer med hele verden er like enkelt som å dele et dikt med klassen, og mobildekning med data er tilgjengelig «over alt» og bidrar til internett-tilgang på de stedene der tradisjonelle trådløse nettverk ikke når frem.

3 Denne virkeligheten gjør at disse studentene har andre krav, forventninger og behov enn det studentene hadde for 10 år siden. Når man er vokst opp med video på nett, gratis forelesninger fra verdens fremste universiteter på hvilken som helst enhet og kontinuerlig nett-tilgang, så forventer man, og krever det, ved studiestedet sitt også. Om studiestedet ikke tilbyr videoforelesninger innenfor det temaet som man trenger akkurat der og da, så er ikke studentene vanskelige å be om det er andre universiteter eller høgskoler som tilbyr det. Ved MITs Open CourseWare ( er 43% av de 1 million som besøker nettstedet hver måned studenter som bruker MIT til å øke sin kunnskap, komplette et kurs de tar andre steder eller som planlegger fremtidige studier. Norsk UH-sektor har sakte men sikkert beveget seg etter; Institusjoner innen sektoren gjør i stadig større grad opptak av forelesninger som skjer på campus, og tar i bruk teknologi i formidlingen og pedagogikken. Høsten 2009 kom for eksempel Norges to første universiteter på itunes U, men fortsatt er det slik at de færreste forelesninger gjøres opptak av i 2011, og om det gjøres opptak er de ofte kun til bruk internt ved den institusjonen opptaket er gjort. Når studentene ved Norske universiteter studerer så ser de ofte videoopptak av forelesninger som et nyttig verktøy. Undersøkelser fra NTNU viser at studentene i stor grad bruker opptakene til å repetere det som ble sagt på forelesning. Enten for å forstå temaet bedre eller som en del av eksamensforberedelser hvor man benytter videoene som et alternativ til de forelesningsnotatene vi alle er vant til. De færreste studentene benytter altså videoene som en måte å slippe å møte opp på forelesning, men for å øke kvaliteten på egne studier. Samtidig er det klart at om studentene ikke får tilgang til de videoene de trenger for å øke kvaliteten, så har de få problemer med å finne digitalt innhold fra andre institusjoner som tilbyr dem. Ofte institusjoner i andre land eller på andre kontinenter. For sektoren har dette konsekvenser; for det første må man tilpasse seg de kravene og de forventningene som studentene faktisk har og man må tilpasse seg omverdenen.

4 2. Modell for video/lydopptak Modellen nedenfor viser et rammeverk for opptak, levering og bruk av forelesningsopptak. Det er spesielt områdene «Medieproduksjon», «Forvaltning» og «Distribusjon» dette dokumentet omfatter. Brukscenariene som er beskrevet i dette dokumentet befinner seg i grensesnittet mellom studentene og distribusjon av forelesningsopptak, mens leveransescenariene befinner seg i grensesnittet mellom distribusjon og forvaltning. Opptaksscenarier er i grensesnittet mellom foreleser og medieproduksjon.

5 3. Bruksscenarier Ingrid Elven er det vi på mange måter kan kalle en «vanlig» student. Hun studerer på campus og er i ferd med å fullføre bachelorgraden sin. Sist høst fikk hun sin første erfaring med videofilmede forelesninger. Foreleseren i et emne hun tok bestemte seg for å la forelesningene sine bli filmet og gjort tilgjengelig via studiestedets LMS. Ingrid var veldig godt fornøyd med dette tilbudet. Hun har aldri vært en stor tilhenger av å sitte bøyd over kilovis med pensumlitteratur, og fant raskt ut hvordan hun ville ta i bruk dette tilbudet. I stedet for å lese til eksamen så hun til eksamen. Hun så videoer. Om og om igjen. Til og med på mobiltelefonen sin når hun tok buss. Når eksamensresultatene kom så viste Ingrid at videoforelesninger var noe hun ville ha mer av. Dessverre er det et fåtall av foreleserne ved studiestedet til Ingrid som er interesserte i at det gjøres opptak av forelesninger, så tilbudet eksisterer i svært få emner. Ingrid likte tilbudet så godt at hun lot seg ikke stoppe av det. Når vårsemesteret kom så fant hun forelesningsvideoer fra tilsvarende emner, som det hun tok, fra utenlandske universiteter som gjorde videoer tilgjengelig gjennom itunes U og YouTube Edu. På YouTube Edu fant hun noen forelesninger fra Berkeley som hun likte spesielt godt. Faktisk så godt at hun vurderer å slutte ved studiestedet sitt ved fullført Bachelorgrad, og ta mastergraden i California hos Berkeley. Magnar Dalstrøm studerer ved en høgskole, og er i innspurten på ingeniørutdanningen sin. Magnar føler seg heldig - MYE heldigere enn de som har vært studenter på denne høgskolen tidligere. Som en følge av SAK 1 så ble høgskolens studietilbud slått sammen med 2 andre høgskoler i byer ikke så alt for langt unna. Etter sammenslåingen kan alle studentene velge emner på tvers av de 3 høgskolene og Magnar er veldig glad for dette. Spesielt siden de 3 høgskolene benytter videoforelesninger aktivt for at tilbudet skal være mer enn bare prat. Selv om skolene ikke «ligger så veldig langt unna hverandre» så er det langt nok til at NSB ville tjent på at studentene ikke hadde tilbud om videoforelesninger. Selv om Magnar foretrekker gammeldags live undervisning i et slitent klasserom så synes han de faglige fordelene ved å velge blant flere emner er så store at han har lært seg å leve med det. Han har 3 studievenner som tar de samme emnene, og de 4 samarbeider for at utbyttet skal bli maksimalt. I tillegg til det opplegget som studiestedene har lagt opp til, blant annet med bruk av veiledning ved hjelp av webmøte, så har de et privat kollokvieopplegg der de hjelper hverandre gjennom pensum og samarbeider om øvinger og innleveringer. Det er ikke så rart Magnar føler seg heldig. På grunn av det utvidete tilbudet slapp han å flytte hjemmefra for å studere, noe som samboer og barn setter stor pris på. Jan Cloggs er ikke en tradisjonell norsk student. Faktisk er han ikke en norsk student i det hele tatt. Jan tok bachelorgraden sin i hjemlandet sitt, en plass i Europa, men når han skulle gå videre på en mastergrad så ville han gjerne ut i verden. Han hadde ingen preferanser på 1

6 hvor han ville, men ha ville unngå de store kjente landene. Når Jan jobbet med bacheloroppgaven sin søkte han på itunes U etter alternativer til pensumet, og kom over noen videoer fra universitetet hvor han nå tar mastergraden sin. Jan ble fascinert over videoene som holdt et faglig høyt nivå, og over foreleseren som han syntes virket veldig engasjert. Etter å ha sjekket litt fant han ut at universitetet i lille Norge faktisk har et av de ledende miljøer på fagområdet sitt, så valgte han å søke seg dit. Ikke akkurat dit de fleste fra hjemlandet søkte seg, men hva gjør vel det? Jan ville se litt av verden og det får han. I tillegg får han boltre seg i den fantastiske naturen når han ikke studerer. Bare det er jo verdt å fryse litt om vinteren. Kadija Mali er trett. Veldig veldig trett. Hun sitter hjemme og studerer. Klokka nærmer seg 22, og hun skal levere semesteroppgave før midnatt. Det høres kanskje ut som en hvilken som helst student, men det er ikke Kadija. Kadija tar videreutdanning ved et av Norges universiteter, og var på jobb frem til klokka 16. Etter jobb måtte hun på trening med datteren sin før hun hjalp sønnen med leksene. En hel dag for de fleste, men ikke for en videreutdanningsstudent. Når barna la seg var det frem med skolebøker og PC for å gjøre ferdig semesteroppgaven. Videreutdanningsemnet Kadija tar dette semesteret er samlingsbasert. Det vil si at semesteret innledes med at studentene samles i 2 hele dager, fysisk, for å ha forelesninger og så avsluttes semesteret med det samme. Tiden i mellom og etter er det selvstudier som gjelder. Da er man overlatt til boka, læringsstøttesystemet og noen kanner med kaffe. Da Kadija satte seg ned med semesteroppgaven i går kveld så angret hun. Hun angret på at hun hadde skulket de 2 siste timene på første samlingen. Hun viste utmerket godt hva temaet for de 2 timene var, og hun viste utmerket godt at det fikk hun nå bruk for. Straffen ble nå enda flere timer med tørr lesing i pensumlitteraturen. Men så kom hun på at samlingen ble jo filmet. Hele samlingen lå tilgjengelig i læringsstøttesystemet. Kadija hadde moret seg litt over det faktum at forelesningen ble filmet - hva skulle man bruke det til, liksom? I løpet av 2 timer hadde hun faktisk tatt igjen det tapte og rakk innleveringen av semesteroppgaven i går med glans. Senere i semesteret, under hjemmeeksamen, så benyttet hun videoene igjen. Flere av videoene. Ikke for å ta igjen skulk men for å se forelesningene om igjen og repetere. Det er jo SÅ mye enklere enn å bare sitte med en tørr bok. Kadija fikk også meget godt utbytte av alle kommentarene engasjerte studenter hadde lagt igjen. I tillegg til tidskodereferanser i videoen fant hun også referanser og lenker til relevante steder hvor hun kunne finne mer utfyllende informasjon om spesifikke områder. Kadija fant også selv noen godbiter i sin egen research som hun valgte å dele med sine medstudenter på denne måten Og så får man så mye bedre utbytte av studiet synes hun, spesielt siden videoene er tilgjengelig lenge etter at foreleseren har levert sensur. Jan Johansen er heller ingen ordinær student. Han er ikke student i det hele tatt. Jan Johansen bor i Troms, hvor han driver et lite firma. Han er utdannet ingeniør, fra tiden før

7 farge-tv en kom og firmaet går bra. Jan Johansen har i flere år benyttet MIT sin Open CourseWare for å holde seg oppdatert på fagfeltet sitt. Og selv om engelsken kunne ha vært bedre så får han med seg det meste. Det er ikke så viktig for Jan Johansen om han får studiepoeng eller ikke. Det er kunnskapen som er viktig. I fjor så åpnet en høgskole i Norge en tilsvarende løsning, de begynte å legge ut forelesninger gratis på nett som video. Jan Johansen, som til tross for at engelsken ble bedre og bedre, fant det han trengte hos denne høgskolen også og begynte med den i stedet. Da fikk han tross alt med seg litt mer. Jan Johansen har hatt stor glede av å friske opp fagkunnskapene sine og når eldstesønnen nå skal studere så forsøker nok Jan å sende ham i retning av denne høgskolen. Det virker jo som om de vet hva de snakker om. Det ser faktisk ut som om sønnen til en av de ansatte også skal studere der nå. Guttorm Skretten foreleser i bølgeteknikk. Studentene maser om opptak, men han ønsker ikke å bli lagt ut på Internett med alle de farer som lurer der. Dessuten vet han at de svakeste studentene har godt av å tvinges til å møte opp, og helst jobbe mer. Men så kommer Sigrid, som er svaksynt, og spør om hun kan få lov til å gjøre opptak, siden han har så gode forelesninger, og hun veldig gjerne vil lære faget. Professor Skretten ombestemmer seg, men setter som vilkår at han ikke skal måtte bruke ekstra tid. Sigrid plasserer mobilen sin på første rad, og får lydopptak som hun bruker i sin læring. Når de andre studentene oppdager hva hun har, setter det sosiale presset inn for å dele, og snart blir opptakene pekt på fra LMSet.

8 4. Leveransescenarier Bakgrunnen for at et universitet eller en høgskole velger å gjøre video eller lydopptak av forelesninger kan være så mangt; Det kan være foreleser som initierer det, det kan være et ønske fra studentene eller det kan være et initiativ fra en institusjon som helhet. Man ønsker uansett en effekt av den innsatsen som legges ned. Tabellen nedenfor forsøker å sammenfatte (noen av) de faktorene som kan utløse opptak av forelesninger i ett eller flere emner og hvilken effekt opptak vil gi hvert enkelt tilfelle. Det er verdt å merke seg at man ofte vil ha en bieffekt som også bør tas med i regnestykket når man vurderer å gjøre opptak. Man bør også ta med seg at alle opptak ikke trenger å være forelesninger i klassisk form, men det kan være, for eksempel, populærvitenskapelige foredrag og «web-tv». Behov Type Effekt Behov for sitteplasser, ikke nok plass i auditoriet Multiauditoriumforelesning Flere sitteplasser, tilgang i tid, repetisjon, formidling, merkevarebygging Flere steder, har for få forelesere i fag Nå andre/flere grupper studenter Klasserom Undervisningsrom Tilgang, lokal diskusjon, repetisjon Fjernundervisning, repetisjon, formidling Ønske fra studenter Undervisning Studentaktiv læring, fornøyde studenter, repetisjon Pedagogikk, læremiddelønske PR-effekt av profilering Læringsressurs Merkevarebygging Involvering, case, praksis, endre lærebok, tilgang til forskingsdata, merkevarebygging Formidling av forskning, løpende faglig oppdatering for folk i arbeidslivet, bedre tilbud til campusstudenter Ved Norges universitet for humaniora (NUH) har de begynt med noe nytt de siste årene - de har begynt å gjøre videoopptak av enkelte av forelesningene sine. Forelesningene gjør de tilgjengelige i universitetets LMS. Når de begynte med dette for 3 år siden, så var det ikke så mange andre som gjorde det samme, så det føltes som et stort skritt å ta. Det var ikke så mange i Norge som gjorde det i alle fall, men på en reise til USA hvor de avla flere Ivy League-universiteter et besøk så de at man gjorde det der i stor skala og når studentene begynte å etterspørre det så valgte man å ta steget, til tross for at store deler av de vitenskapelig ansatte var ganske skeptiske. Deler av skepsisen skyldtes at de var redde for at videoene skulle komme på avveie, man leser jo nesten hver dag i avisene om piratkopiering av video og lignende. For å komme de ansatte i møte så bestemte man derfor at all video av undervisning kun skulle gjøres tilgjengelig gjennom NUH sitt LMS med pålogging.

9 Andre ansatte var redde for at studentene skulle slutte å komme på forelesning, og at man skulle bli overflødige som forelesere. Undersøkelser man har gjort viser at denne frykten var helt ubegrunnet. De færreste studentene bruker videoene for å slippe forelesninger, og så godt som alle setter stor pris på å treffe foreleseren ansikt til ansikt om de har mulighet for det. De fleste bruker videoene for å repetere når de leser til eksamen, eller om de går glipp av en forelesning på grunn av sykdom eller lignende. Det ser ut til at det virker også. Flere av foreleserne rapporterer om at karaktersnittet i emnet deres har gått litt opp etter at de begynte med opptak av forelesningene. Det de ikke har gjort på NUH er å åpne opp for muligheten for at studentene skal kunne se videoene på mobiltelefonene sine eller på mp3-spilleren. De hørte om at det skjedde hos Høgskolen for læring i grupper (HØFLIG), men etter nøye vurderinger valgte de å la være. Det virket utrygt å ta la studentene ta videoene med seg over alt, og man trodde ikke studentene brukte telefonen til å logge seg på LMSet uansett. Ved HØFLIG så begynte man satsingen på videoopptak av forelesinger noen år tidligere enn hva tilfellet er ved NUH, og man gjorde de samme erfaringene der når man satte i gang. Selv om grunnen til at man startet med dette var en helt annen. Ved HØFLIG begynte man å gjøre videoopptak av forelesninger av en praktisk grunn: Det største auditoriet på campus rommet ikke alle studentene i det mest populære emnet. Da måtte man ty til videoopptak for å gi alle tilgang til forelesningene i emnet. På grunn av at man har jobbet med disse tingene litt lengre enn ved NUH så hadde ansatte fått litt lenger tid til å bli vant med konseptet. Det var nok derfor at de ansatte ikke protesterte når det i fjor ble sagt at man ønsket å åpne opp for nettopp mobile enheter. Man så jo at studentene uansett hadde muligheten til å ta videoene med seg hvor de ville, de fleste har jo bærbare PCer, og man anså det som en fin gest å yte den servicen ovenfor studentene at de kunne velge selv, og håpet at studentene så det på samme måten. Nå ett år senere kan man si at det gjorde studentene definitivt. De er veldig godt fornøyd med tilbudet og all den positive oppmerksomheten de har gitt det har ført til at det for øyeblikket er to Facebook-aksjoner ved et universitet og en høyskole hvor studentene der ønsker det samme, og det snakkes stadig om professoren som satt på bussen og kikket over skulderen til en student i setet foran som så på en matematikkforelesning med den samme professoren. Evalueringene HØFLIG har gjort av de mobile tjenestene viser at selv om det ikke er brukt like mye som videoene som er laget for PC så setter studentene stor pris på den friheten de får, ved at de kan se forelesninger hvor som helst og når som helst. På hvilken enhet de måtte ønske. Man er også overbevist ved HØFLIG om at bruken av mobile enheter vil vokse i tiden fremover og de ser det som et klart konkurransefortrinn ovenfor andre høgskoler og universiteter som ikke har tilbudet at man faktisk gjør dette. En hyggelig bieffekt for høgskolen er at formatet man benytter for å publisere til mobile enheter oppfyller kravene i referansekatalogen for it-standarder i offentlig sektor. Akkurat det hadde

10 vært en stor utfordring for IT-avdelingen ved HØFLIG, men når man satset på det ukjente, så løste det seg selv. Ingenting er bedre enn det. Universitetet for fremtidsforskning (UFF) går for å være flinkest i klassen når det gjelder å bruke informasjonsteknologi og multimedia i undervisningen og formidlingen sin. UFF var der NUH er nå, for 8 år siden, og når smarttelefonene begynte å gjøre sitt inntog sammen med nettverk som gjorde at studentene alltid kunne vært pålogget så var man blant annet først i landet, og blant de første i verden til å publisere forelesningene til mobile enheter også. Ved UFF ble man etterhvert veldig imponert over hva MIT fikk til med sin Open CourseWare løsning. Man så tidlig at det altruistiske ved å gjøre læringsinnhold fritt tilgjengelig til andre enn de som er tilknyttet universitetet også har merkantile ringvirkninger ved den gratis markedsføringen slike tiltak gir og den drahjelpen som merkevaren UFF faktisk får. Når itunes U ble tilgjengelige for norsk UH-sektor i 2009 så var ikke UFF sene om å søke, og rett før jul samme år så lanserte man med brask og bram UFF@iTunes U hvor deler av det det innholdet de da hadde tilgjengelig kunne lastes ned av den som måtte ønske det. Da man lanserte portalen sin på itunes fikk man umiddelbart litt kritikk fra personer som ikke ville eller kunne bruke itunes, men selv om man ble litt overrasket av kritikken så løste dette seg raskt ved at man gjorde videoene tilgjengelig utenfor itunes også. En smal sak siden videoene i norske itunes U-portaler ikke ligger på Apples servere, men hos hver enkelt institusjon. Til tross for kritikken ble UFF@iTunes raskt en stor suksess med det man selv mener er svært høye nedlastingstall og de som laster ned er fra hele verden. Det er man spesielt fornøyd med. Flere av utenlandsstudentene som kom sist høst har rapportert at de kom på grunn av at de hadde sett videoer fra UFF på itunes. I kjølvannet av suksessen med itunes U så jobber nå UFF med en fullverdig Open CourseWareløsning, selvfølgelig fortsatt inspirert av MIT. Ikke fordi det er noe galt med å være på itunes, ved UFF har de hatt stor nytte av å være på ittunes, men når man først har bestemt seg for å gjøre læringsobjektene åpent tilgjengelig så bør man jo gjøre de som tilgjengelige som mulig. Derfor har selvfølgelig UFF bestemt seg for at man skal ta i bruk YouTube Edu også. Når det blir tilgjengelig for norske institusjoner. Når video har blitt så etablert som det faktisk har blitt ved UFF, så ser man at det har begynt å spre seg i organisasjonen. Flere og flere forelesere tenker kreativt rundt det med å bruke video i undervisningen sin for at studentene skal få økt pedagogisk utbytte av dem, og en foreleser har faktiskt fått flere priser for undervisningsopplegget sitt hvor han ikke bare filmer forelesningene som skjer i auditoriet men også lager egne videoer hvor han engasjerer og aktiviserer studentene sine på helt nye måter.

11 5. Opptaksscenarier Når man skal gjøre opptak av undervisning så er det flere faktorer som påvirker hvordan man gjør selve opptaket: - Hva slags emne det skal gjøres opptak av, og hvordan det undervises - Hvordan ser auditoriet ut (størrelse), eller gjør foreleser opptakene for seg selv - Den økonomiske situasjonen - forskjellige løsninger har forskjellig prislapp - Hvilke plattformer eller type enheter man ønsker å publisere til. - Hva man ønsker å bruke opptaket til I mange tilfeller vil nok prislappen være den dominerende faktor når man skal velge hvordan opptaket gjøres, spesielt om man ikke har erfaring med forelesningsopptak fra før. Høgskolen i Østfold har to løsninger for å gjøre opptak av undervisning. Den ene er en halvautomatisert løsning hvor foreleser starter og stopper opptaket ved hjelp av en nettleser. Opptaket er deretter publisert automatisk og kan benyttes av studentene i det aktuelle emnet. Den andre løsningen er en enkel, men likefullt veldig effektiv løsning kalt Camtasia Relay ( Camtasia Relay gjør opptak av skjermen til foreleser og legger samtidig på lyd fra foreleseren. En foreleser ved HiOF beskriver programvaren som er nødvendig for å gjøre disse opptakene som den enkleste programvaren jeg noensinne har brukt. Den er uhyre lettfattelig i bruk og tar bort mange barrierer når det gjelder egenprodusert video. Camtasia Relay har god støtte for forskjellige videoformater. Når et opptak som gjøres ved hjelp av Camtasia Relay er ferdig så sendes opptaket til en server som koder om videoen til et antall formater som defineres på forhånd. Blant annet er det god støtte for multimedieformatene i referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor og formater som støttes av de mest populære håndholdte terminalene. Når videoen er ferdig kodet så sendes det en epost til foreleseren som gjorde opptaket, med lenke til videoen i de forskjellige formatene, som da kan publisere disse hvor man måtte ønske. For eksempel i LMSet eller på eksterne nettsider. Som med alle opptak av forelesninger så er god lyd en viktig del. Ved Høgskolen i Østfold så leker de, i forbindelse med innføringen av andre systemer, med tanken på å utstyre alle ansatte med en god mikrofon som kan kobles til en PC. Dette vil føre til at ansatte som ønsker å gjøre opptak med Camtasia Relay kan gjøre dette med god lyd, og da får bedre kvalitet på opptaket sitt. Denne type opptak, hvor man kombinerer skjermbildet med stemme/lyd, egner seg nok best til situasjoner hvor foreleser sitter på sitt kontor og gjør innspillingene og har mer kontroll på omgivelsene, men det er ingenting i veien for å gjøre disse opptakene i en

12 forelesningssituasjon i et auditorium også. Man kan da få utfordringer med lyden ettersom man vil bevege seg bort fra mikrofonen i tillegg til at man fanger opp støy fra forskjellige kilder i auditoriet, men om man løser disse utfordringene er det ingenting i veien for at man lage gode opptak ved hjelp av Camtasia Relay i auditoriet også. Den store fordelen med denne type opptak er at prosessen med å produsere dem er svært kostnadseffektiv. Det trengs ikke noe produksjonspersonell da foreleseren gjør denne jobben selv, og selve investeringen som trengs for å gjøre opptakene er relativt beskjeden sammenliknet med andre systemer som benyttes i Norsk UH-sektor. Opptakene kan fint benyttes eksternt, og de tekniske formatene man får ut er kompatible med tjenester som itunes U og, som tidligere nevnt, referansekatalogen for IT-standarder i det offentlige. Fra sommeren kan alle ansatte og studenter i norsk UH-sektor benytte Camtasia Relay gjennom UNINETTs ecampus-program. Mens Høgskolen i Østfold benytter en løsning som er kostnadseffektiv og krever lite ressurser så befinner NTNU seg i andre enden av skalaen. NTNU har lang erfaring med videoopptak av forelesninger, man har faktisk drevet med det og hatt et miljø som har fokusert på det siden 60-tallet. Opptakene da var på bånd og ble distribuert i posten, men før tusenårsskiftet så distribuerte NTNU sine første forelesninger som video på Internett. Man har altså hatt et miljø som har drevet med med støtte til fagmiljøene gjennom flere år, multimediesenteret. Dette miljøet har hatt relativt god støtte i studieavdelingen ved NTNU såvel som NTNUs ledelse, noe som har gitt multimediesenteret mulighet til å investere i dyr infrastruktur og opprettholde produksjonsrutiner som er relativt kostbare. NTNU var Norges første universitet som tok i bruk Mediasite ( i 2005 og har siden da gjort svært mange opptak på formatet. En forelesning som er tatt opp ved hjelp av Mediasite inneholder ofte både video av foreleser og foreleserens slide (synkronisert med videoen). Et Mediasitesystem består av egne opptaksenheter som gjør selve opptaket og servere som leverer opptakene til studenter og andre som ønsker å se dem. Selv om opptaksenhetene lar seg styre, og på den måten til en viss grad automatisere, for eksempel gjennom et auditoriums romkontroll, så har NTNU i stor grad basert seg på personell betjener opptaksenheten og kamera og lyd. Mediasite, og tilsvarende systemer, hvor man har både lyd og foreleserens skjermbilde gir et svært godt opptak for den som ønsker å se forelesningen. Man klarer i stor grad å gjenskape det som skjer i auditoriet. Utfordringen er at slike løsninger tradisjonelt har vært relativt kostbare å anskaffe. En annen utfordring ved slike systemer at mange av dem, blant annet Mediasite, har vært basert på formatet Windows Media. (Dette vil endre seg i neste utgave av Mediasite som kommer høsten 2011).De oppfyller derfor ikke de krav som er pålagt offentlig sektor gjennom referansekatalogen 2. Samtidig gjør disse produktene ofte at man er låst til en utforming som er fast. Dette gjør at løsningene ofte er ubrukbare sammen med eksterne tjenester som for eksempel itunes U hvor man er låst til en annen utforming. Disse utfordringene gjør at NTNU ofte produserer video ved hjelp av to løsninger. De ønsker å oppfylle de kravene som 2

13 er pålagt en gjennom referansekatalogen samtidig som man ønsker å publisere video åpent på itunes U. De lager derfor en egen versjon av videoene som kodes av Apples Podcast Producer som i grove trekk gjør mye av det samme som Camtasia Relay, men som også er med på å fordyre oppsettet til NTNU. NTNU ser for øyeblikket på andre løsninger som kan komplettere det tilbudet de allerede har for sine fagmiljøer, både med tanke på kvalitet og pris og effektivitet. Camtasia Relay er blant løsningene de vurderer. Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har de nylig gjort endringer i telefoniløsningen som faktisk påvirker hvordan de kan gjøre forelesningsopptak; de har innført Microsofts Lync som system for unified communications. Uten å gå for langt inn på hva Lync gjør og ikke gjør, så kan man si at Lync i tillegg til å bidra til telefoni bringer videokonferanse til de ansattes skrivebord. Videokonferanseleverandøren Polycom har nylig kjøpt opp en produsent av infrastruktur for forelesningsopptak som heter Accordent. Det ferdige produktet som Accordent leverer er på mange måter likt Mediasite; video av en forelesningssituasjon kombinert med synkroniserte slides. Dette produktet er hos HiNT integrert med Lync. Inne i grensesnittet for videokonferanse kan man nå rett og slett starte et opptak av video og skrivebord. Det ferdige opptaket lastes opp til Accordent-servere og publiseres. Løsningen er veldig hensiktsmessig da man får en tilsvarende funksjonalitet som det dyrere løsninger gir, med eksisterende utstyr (En PC med webkamera). Som Mediasite er også Accordent basert på Windows Media som teknologi, men ved HiNT anser de funksjonaliteten de oppnår som den viktigste faktoren; det faktum at de har muligheten til å gjøre gode opptak uten store investeringer. Høgskolen i Hedmark har lenge hatt omfattende bruk av videokonferanse. Teknologien brukes nå også til opptak. De fleste opptakene gjøres fra studio uten studenter til stede, for bruk i nettbaserte og samlingsbaserte studier. I noen grad gjøres det også opptak av videokonferanseundervisning som gjennomføres fra auditorier til eksterne grupper. Opptak lagres på systemets opptaksserver (Content Server) og gjøres tilgjengelig for studentene som lenker i høgskolens LMS. Etter opplæring gjøres opptakene av undervisende lærere uten teknisk støtte eller administrativ hjelp. Det brukes utstyr fra Cisco (tidligere Tandberg), og løsningen har fungert stabilt og godt.