SULA KOMMUNE Formannskapet

Transkript

1 SULA KOMMUNE Formannskapet INNKALLING MØTE NR. 3/16 Møtedato: Møtestad: Rådhuset møterom 4.etg. Møtetid: Kl. 17:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. NB! Møtet er flytta frå tysdag 16.februar til torsdag 18.februar grunna kollisjon med leiargruppa/ordføraren si deltaking på KS-samling. Sula kommune Jim Arve Røssevoll ordførar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 017/16 Godkjenning av møtebok nr. 2/16 018/16 Kommunereforma - orientering til styringsgruppa 019/16 Val av styremedlemmer og styreleiar for bustadstiftinga Vågstunet /16 Friheim - forlenging av festekontrakt 021/16 Referatsaker 005/16 Skatteinngang for januar 2016

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkivsaksnr: 16/201 16/2166 Arkiv: Godkjenning av møtebok nr. 2/16 Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /16 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Dok.ID Protokoll - Formannskapet

4 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET MØTE NR.2/16 Møtedato: Møtetid: Kl. 20:00-22:30 Møtestad: Rådhuset, møterom 4.etg Følgjande medlem møtte Jim Arve Røssevoll Marthe Strandman Urvik Turid Kristin Sand Humlen Vibeke Bjørkavåg Svein Værnes Jan Magnar Sandvik Parti AP FRP H H KRF SUL Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Hallstein Skår FRP Øystein Båtnes FRP Møteleiar: Jim Arve Røssevoll Frå administrasjonen: Rådmann Leon Aurdal, kommunalsjef Jørn Agersborg, kommunalsjef Anne- Grethe Skjærseth, kommunalsjef Kjetil Fylling, økonomisjef Britt Blindheim Innkalling: Ingen merknad. Sakliste: Ingen merknad. Utlevert i møtet: Notat om innkjøp av satelittelefon, datert 1.februar 2016, vart omdelt til sak 7/16. Behandla saker: 5/16-16/16 Orientering: Ordføraren orienterte om siste nytt i arbeidet med kommunereforma, jf. sak 11/16. Sp.mål/interpell.: Ingen. Diverse: Ingen. Underskrifter: Øystein Båtnes Jim Arve Røssevoll Vibeke Bjørkavåg Pål Sindre Digernes referent

5 Side 2

6 Saksliste Saksnr. Sakstittel Gradering 005/16 Godkjenning av møtebok nr. 1/16 006/16 Fjellskred frå Åkneset - interkommunal konsekvensanalyse 007/16 Overordna beredskapsplan i Sula kommune 008/16 Private barnehagar - tilskot til drift /16 Retningsliner for kommunal garanti på lån til lag og organisasjonar 010/16 Revurdering dam Molværsvatnet 011/16 Kommunereforma - endring i rammevilkår for nullalternativet - vidare prosess for Regionkommune Sunnmøre 012/16 Høyringsuttale - forslag til nytt inntektssystem 013/16 Val av nytt medlem og varamedlem i representantskapet for ÅRIM /16 Oppnemning av medlemmer til råd og valkomite i stiftinga Atlanterhavsparken /16 Tariff Debatthefte 2016 KS Spør 016/16 Referatsaker Side 3

7 005/16: Godkjenning av møtebok nr. 1/16 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 005/16 Vedtak: Møteprotokollen vert godkjent. 006/16: Fjellskred frå Åkneset - interkommunal konsekvensanalyse Rådmannen si innstilling: Kommunestyret tar den interkommunale konsekvensanalysen for fjellskred frå Åkneset til vitande. Behandling i Formannskapet Ordføraren orienterte frå beredskapssamling, og sette fram slike forslag til vedtak: 1. "Formannskapet ber rådmannen greie ut sak om medlemsskap i ÅTB, samt konsekvensar og kostnadar ved slikt medlemsskap". 2. "Formannskapet ber om at evaluering av oppskyllingshøgde i Veibust og Kvasnesområdet greiast ut og vert tatt med i beredskapsplanen". Rådmannen si innstilling, med forslag 1 og 2 frå ordføraren, vart samrøystes tilrådd. F- 006/16 Vedtak: Kommunestyret tar den interkommunale konsekvensanalysen for fjellskred frå Åkneset til vitande, med følgjande tillegg: 1. Formannskapet ber rådmannen greie ut sak om medlemsskap i ÅTB, samt konsekvensar og kostnadar ved slikt medlemsskap. 2. Formannskapet ber om at evaluering av oppskyllingshøgde i Veibust og Kvasnesområdet greiast ut og vert tatt med i beredskapsplanen. Side 4

8 007/16: Overordna beredskapsplan i Sula kommune Rådmannen si innstilling: Kommunestyret tar Sula kommune sin overordna beredskapsplan til vitande. Behandling i Formannskapet Notat datert om innkjøp av satelittelefonar vart omdelt i møtet. Ordføraren sette fram slikt forslag til vedtak: "Sula kommune går til innkjøp av inntil 3 stk satelittelefonar for å styrke den kommunale beredskapen. Kostnaden vert dekt over formannskapet sin disposisjonskonto med inntil kr Kostnadar ved innkjøp og innstallasjon er berekna til kr , i tillegg kjem abonnementskostnadar på kr 50 USD per mnd, jf omdelt notat i møtet". Rådmannen si innstilling, med tilleggsforslaget frå ordførar vart samrøystes tilrådd. F- 007/16 Vedtak: Kommunestyret tar Sula kommune sin overordna beredskapsplan til vitande, med følgjande tillegg: Sula kommune går til innkjøp av inntil 3 stk satelittelefonar for å styrke den kommunale beredskapen. Kostnaden vert dekt over formannskapet sin disposisjonskonto med inntil kr Kostnadar ved innkjøp og innstallasjon er berekna til kr , i tillegg kjem abonnementskostnadar på kr 50 USD per mnd, jf omdelt notat i møtet. 008/16: Private barnehagar - tilskot til drift 2016 Rådmannen si innstilling: Kommunestyret vedtek kommunal sats for driftstilskot per barn, per plass til private barnehagar slik: Satsar for driftstilskot per plass (100%) Tilskot per heiltidsplass Barn 0-2 år Barn 3-6 år Kapitaltilskot etter statleg sats, per heiltidsplass til private barnehagar : Byggeår Tilskot per heiltidsplass Side 5

9 Til og med Har barnehagane avdelingar med ulikt byggeår skal tilskotet reknast ut etter talet på born ved dei ulike avdelinga, dette er tilsvarande for barnehager som leiger lokaler. Tilskotet til kvar barnehage er basert på barnetalet ved barnehagen pr Tilskotet vert overført med atterhald om at Sula kommune kan gjer om vedtaket, dersom vedtaket inneheld reknefeil eller faktiske feil, jf. Forvaltningslova 35, femte ledd, eller endra ved nytt telletidspunkt Differansar vil bli utbetalt som påplussing eller trekk i tilskotet. Behandling i Fagutvalet for oppvekst Innstillinga frå rådmannen vart vedteken samrøystes. OP- 005/16 Vedtak: Rådmannen si innstilling: Kommunestyret vedtek kommunal sats for driftstilskot per barn, per plass til private barnehagar slik: Satsar for driftstilskot per plass (100%) Tilskot per heiltidsplass Barn 0-2 år Barn 3-6 år Kapitaltilskot etter statleg sats, per heiltidsplass til private barnehagar : Byggeår Tilskot per heiltidsplass Til og med Har barnehagane avdelingar med ulikt byggeår skal tilskotet reknast ut etter talet på born ved dei ulike avdelinga, dette er tilsvarande for barnehager som leiger lokaler. Tilskotet til kvar barnehage er basert på barnetalet ved barnehagen pr Tilskotet vert overført med atterhald om at Sula kommune kan gjer om vedtaket, dersom vedtaket inneheld reknefeil eller faktiske feil, jf. Forvaltningslova 35, femte ledd, eller endra ved nytt telletidspunkt Differansar vil bli utbetalt som påplussing eller trekk i tilskotet. Side 6

10 Behandling i Formannskapet Tilrådinga frå fagutvalet for oppvekst vart samrøystes tilrådd. F- 008/16 Vedtak: Kommunestyret vedtek kommunal sats for driftstilskot per barn, per plass til private barnehagar slik: Satsar for driftstilskot per plass (100%) Tilskot per heiltidsplass Barn 0-2 år Barn 3-6 år Kapitaltilskot etter statleg sats, per heiltidsplass til private barnehagar : Byggeår Tilskot per heiltidsplass Til og med Har barnehagane avdelingar med ulikt byggeår skal tilskotet reknast ut etter talet på born ved dei ulike avdelinga, dette er tilsvarande for barnehager som leiger lokaler. Tilskotet til kvar barnehage er basert på barnetalet ved barnehagen pr Tilskotet vert overført med atterhald om at Sula kommune kan gjer om vedtaket, dersom vedtaket inneheld reknefeil eller faktiske feil, jf. Forvaltningslova 35, femte ledd, eller endra ved nytt telletidspunkt Differansar vil bli utbetalt som påplussing eller trekk i tilskotet. 009/16: Retningsliner for kommunal garanti på lån til lag og organisasjonar Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtar retningsliner for kommunal garanti på lån til lag og organisasjonar slik det går fram av punkt 1-9 i saka. Behandling i Fagutval for kultur og folkehelse Utvalet diskuterte saka, og vedtok samrøystes rådmannen si innstilling. KUF- 002/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtar retningsliner for kommunal garanti på lån til lag og organisasjonar slik det går fram av punkt 1-9 i saka. Side 7

11 Behandling i Formannskapet Turid K.S. Humlen (H) sette fram forslag om tilrådinga frå KUF, med følgjande endringar, som vedtak: 1. "Punkt 1: "utstyr" vert stroke. 2. Punkt 2:"Minimunsgrensa for garanti vert heva frå kr til kr". Forslaga frå Turid K.S.Humlen vart sett opp mot tilrådinga frå KUF og votert over punktvis. Endringsforslag 1 frå Turid K.S.Humlen falt mot 2 stemmer. Endringsforslag 2 frå Turid K.S.Humlen falt mot 1 stemme. Tilrådinga frå KUF vart tilrådd. F- 009/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtar retningsliner for kommunal garanti på lån til lag og organisasjonar slik det går fram av punkt 1-9 i saka. 010/16: Revurdering dam Molværsvatnet Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtek å senke nivået på Molværsvatnet permanent til det nivået magasinet har i dag. Sula kommunestyre ber administrasjonen starte arbeidet med å planleggje naudsynte tiltak. Finansiering: 0.8 Mva kompensasjon - kr Auke i samlelån - kr Sula kommune godkjenner opptak av lån på kr , med maksimal avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. Behandling i Fagutval for teknisk område Leiar ga ordet til administrasjonen for nærmare orientering. Saka vart drøfta i møtet. Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedteken. Side 8

12 TEO- 005/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å senke nivået på Molværsvatnet permanent til det nivået magasinet har i dag. Sula kommunestyre ber administrasjonen starte arbeidet med å planleggje naudsynte tiltak. Finansiering: 0.8 Mva kompensasjon - kr Auke i samlelån - kr Sula kommune godkjenner opptak av lån på kr , med maksimal avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. Behandling i Formannskapet Rådmannen bad om at følgjande tillegg vart lagt inn i innstillinga: "Investering leggast til område park 05 med kr kr". Vidare skal rett auke i samlelån vere kr kr Rådmannen si justerte innstilling vart samrøystes tilrådd. F- 010/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtek å senke nivået på Molværsvatnet permanent til det nivået magasinet har i dag. Sula kommunestyre ber administrasjonen starte arbeidet med å planleggje naudsynte tiltak. Investering leggast til område park 05 med kr kr. Finansiering: 0.8 Mva kompensasjon - kr Auke i samlelån - kr Sula kommune godkjenner opptak av lån på kr , med maksimal avdragstid etter rekneskapsføreskriftene. 011/16: Kommunereforma - endring i rammevilkår for nullalternativet - vidare prosess for Regionkommune Sunnmøre Innstilling frå arbeidsgruppa: 1. Sula kommunestyre vedtar at framdrift og deltaking i dei vidare forhandlingane om ein storkommune på nordre Sunnmøre skal halde fram. Målet med forhandlingane er å oppnå eit så godt alternativ til å halde fram som eigen kommune som mogleg, uavhengig av talet på deltakarkommunar i forhandlingane. 2. Sula kommunestyre tar fremlagt informasjon om forslaget til nytt inntektssystem, avbøtande tiltak og utgreiing av interkommunale samarbeid til vitande, med atterhald i at endringane i inntektssystemet og kommunestruktur ikkje er vedtatt. Sula kommunestyre ber om at tidsplan for endeleg vedtak i Sula kommunestyre i juni vert tilpassa Stortinget si Side 9

13 behandling av kommuneproposisjonen, så langt dette er mogleg. 3. Sula kommunestyre vedtar informasjonsstrategi med tiltak, jf. vedlegg. Arbeidsgruppa skal fortløpande vurdere supplerande tiltak og gjennomføre desse, men rådføre seg med styringsgruppa i prinsipielle spørsmål. 4. Sula kommunestyre vedtar framdriftsplan slik denne no ligg føre i vedlegg til saka, med atterhald om naudsynte tilpassingar i møtedatoar mv. 5. Sula kommunestyre vedtar slik oppdatert samansetting av forhandlingsutval Regionkommune Sunnmøre: Medlem: Ordførar Jim Arve Røssevoll (A) Varaordførar Svein Værnes (Krf) Hallstein Skår (Frp) Vibeke Bjørkavåg (H) Jan Magnar Sandvik (SUL) Personleg vara: Øystein Båtnes (Frp) Turid K.S.Humlen (H) Magne A. Sunde (SUL) Forhandlingsutvalet skal, med utgangspunkt i utfordrings- og forhandlingspunkt stadfesta av formannskapet (styringsgruppa) i møte 19.januar, forhandle fram ein intensjonsavtale for ein ny kommune på nordre Sunnmøre. Intensjonsavtalen skal danne grunnlag for å høyre innbyggjarane. Dersom vesentlege føresetnadar endrar seg, eller forhandlingane ikkje fører fram i høve vedtekne utfordrings- og forhandlingspunkt for Sula, skal forhandlingsutvalet rådføre seg med styringsgruppa om vidare prosess. Styringsgruppa skal orienterast om framdrift og resultat frå forhandlingane på egna måte. Øystein Båtnes vert vald som vara for Hallstein Skår i arbeidsgruppa for kommunereforma. Behandling i Formannskapet Ordføraren orienterte om arbeidet sidan sist formannskapsmøte 19.januar. Arbeidsgruppa si innstilling, med følgjande forslag om justering, vart samrøystes tilrådd: a) Nytt punkt 6: "Sula kommunestyre vedtar at ungdom, frå og med dei som fyller 16 år i løpet av 2016, kan delta i folkeavrøystinga om kommunesamanslåing". b) Punkt 1 - ordlyden bør endrast slik at målet med forhandlingane kjem tydelegare fram: andre setning i punkt 1 vert stroke. Første setning endrast til "Sula kommunestyre vedtar at framdrift og deltaking i dei vidare forhandlingane om ein intensjonsavtale for ein storkommune på nordre Sunnmøre skal halde fram." c) Punkt 2 - siste setning vert eige punkt 7 formulert som følgjer: Dersom det er mogleg vil Sula kommunestyre vente med vedtak av ein intensjonsavtale inntil Stortinget har gjort vedtak om nytt inntektssystem. F- 011/16 Vedtak: 1. Sula kommunestyre vedtar at framdrift og deltaking i dei vidare forhandlingane om ein Side 10

14 intensjonsavtale for ein storkommune på nordre Sunnmøre skal halde fram. 2. Sula kommunestyre tar fremlagt informasjon om forslaget til nytt inntektssystem, avbøtande tiltak og utgreiing av interkommunale samarbeid til vitande, med atterhald i at endringane i inntektssystemet og kommunestruktur ikkje er vedtatt. 3. Sula kommunestyre vedtar informasjonsstrategi med tiltak, jf. vedlegg. Arbeidsgruppa skal fortløpande vurdere supplerande tiltak og gjennomføre desse, men rådføre seg med styringsgruppa i prinsipielle spørsmål. 4. Sula kommunestyre vedtar framdriftsplan slik denne no ligg føre i vedlegg til saka, med atterhald om naudsynte tilpassingar i møtedatoar mv. 5. Sula kommunestyre vedtar slik oppdatert samansetting av forhandlingsutval Regionkommune Sunnmøre: Medlem: Personleg vara: Ordførar Jim Arve Røssevoll (A) Varaordførar Svein Værnes (Krf) Hallstein Skår (Frp) Øystein Båtnes (Frp) Vibeke Bjørkavåg (H) Turid K.S.Humlen (H) Jan Magnar Sandvik (SUL) Magne A. Sunde (SUL) Forhandlingsutvalet skal, med utgangspunkt i utfordrings- og forhandlingspunkt stadfesta av formannskapet (styringsgruppa) i møte 19.januar, forhandle fram ein intensjonsavtale for ein ny kommune på nordre Sunnmøre. Intensjonsavtalen skal danne grunnlag for å høyre innbyggjarane. Dersom vesentlege føresetnadar endrar seg, eller forhandlingane ikkje fører fram i høve vedtekne utfordrings- og forhandlingspunkt for Sula, skal forhandlingsutvalet rådføre seg med styringsgruppa om vidare prosess. Styringsgruppa skal orienterast om framdrift og resultat frå forhandlingane på egna måte. Øystein Båtnes vert vald som vara for Hallstein Skår i arbeidsgruppa for kommunereforma. 6. Sula kommunestyre vedtar at ungdom, frå og med dei som fyller 16 år i løpet av 2016, kan delta i folkeavrøystinga om kommunesamanslåing 7. Dersom det er mogleg vil Sula kommunestyre vente med vedtak av ein intensjonsavtale inntil Stortinget har gjort vedtak om nytt inntektssystem. 012/16: Høyringsuttale - forslag til nytt inntektssystem Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre vedtar slik uttale til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt høyringsforslag til nytt inntektssystem: Generelt: Sula kommune er ei lavinntektskommune. Forslaget, slik det er lagt fram, vil medføre ei betydeleg nedgong i inntekter for kommunen, og utgjer ei svekking av kommunen sine føresetnadar for å yte gode og naudsynte oppgåver til innbyggjarane. Forslaget vil kunne få store konsekvensar for kommunen si framtidige drift. Side 11

15 Til delkostnadsnøklane: Nedvekting av alderskriteriet Innbyggere 90 år og over i forslaget til ny delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg fører til ein reduksjon i inntekter til denne gruppa i Sula kommune. Sula kommunestyre stiller seg undrande til denne prioriteringa, gitt forventa vekst i denne aldersgruppa (eldrebølgen). Behandling i Formannskapet Det vart sett fram forslag om justering i inntillinga sitt første strekpunkt, siste setning, som følgjer: "Forslaget får store konsekvensar for kommunen si framtidige drift". Rådmannen si innstilling, justert for forslaget, vart samrøystes tilrådd. F- 012/16 Vedtak: Sula kommunestyre vedtar slik uttale til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt høyringsforslag til nytt inntektssystem: Generelt: Sula kommune er ei lavinntektskommune. Forslaget, slik det er lagt fram, vil medføre ei betydeleg nedgong i inntekter for kommunen, og utgjer ei svekking av kommunen sine føresetnadar for å yte gode og naudsynte oppgåver til innbyggjarane. Forslaget får store konsekvensar for kommunen si framtidige drift. Til delkostnadsnøklane: Nedvekting av alderskriteriet Innbyggere 90 år og over i forslaget til ny delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg fører til ein reduksjon i inntekter til denne gruppa i Sula kommune. Sula kommunestyre stiller seg undrande til denne prioriteringa, gitt forventa vekst i denne aldersgruppa (eldrebølgen). 013/16: Val av nytt medlem og varamedlem i representantskapet for ÅRIM Rådmannen si innstilling: Ingen innstilling. Side 12

16 Behandling i Formannskapet Jan Magnar Sandvik (SUL) sette fram forslag om ordføraren som medlem og varaordføraren som varamedlem. Forslaget vart samrøystes tilrådd. F- 013/16 Vedtak: Sula kommunestyre vel ordføraren som medlem og varaordføraren som varamedlem i representantskapet i ÅRIM. 014/16: Oppnemning av medlemmer til råd og valkomite i stiftinga Atlanterhavsparken Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre oppnemner følgjande til råd og valkomite for stiftinga Atlanterhavsparken for perioden : Råd: Medlem: Varamedlem: Valkomiteen: Medlem: Varamedlem: Behandling i Formannskapet Jan Magnar Sandvik sette fram forslag om attval av sittande medlemmer ut frå fagkompetanse og interesse, som følgjer: Råd: Medlem: Jan Einarsen Varamedlem: Christian Birkeland Valkomite: Medlem: Ordførar Varamedlem: Varaordførar Forslaget vart samrøystes tilrådd. Side 13

17 F- 014/16 Vedtak: Sula kommunestyre oppnemner følgjande til råd og valkomite for stiftinga Atlanterhavsparken for perioden : Råd: Medlem: Jan Einarsen Varamedlem: Christian Birkeland Valkomiteen: Medlem: Ordførar Varamedlem: Varaordførar 015/16: Tariff Debatthefte 2016 KS Spør Rådmannen si innstilling: Sula Formannskap er samd i rådmannen sitt forslag til svar på Debatthefte KS spør. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 015/16 Vedtak: Sula Formannskap er samd i rådmannen sitt forslag til svar på Debatthefte KS spør. 016/16: Referatsaker Rådmannen si innstilling: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Behandling i Formannskapet Rådmannen si innstilling vart samrøystes vedtatt. F- 016/16 Vedtak: Meldingane vert tekne til etteretning slik dei ligg føre. Side 14

18 Side 15

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-002 Arkivsaksnr: 14/ /2335 Kommunereforma - orientering til styringsgruppa Utval: Møtedato: Saksnr.: Formannskapet /16 Rådmannen si innstilling: Ingen innstilling. Tittel Dok.ID Regionkommune Sunnmøre - Referat frå siste møte i Sondersgruppa Oversendings e-post Bente G Vikhagen_Presentasjon til samling Storfjord hotell 2 og 3 feb.pdf Erlend Krumsvik_Regionkommune Sunnmøre - Praktisk om forhandlingane.pdf Kjell Sandli - samferdsel kommunereform.pdf Lars Fylling_Kommuereform og økonomi, nytt inntektssystem.pdf Ole Helge Haugen - regionkommune_sunnmøre.pdf Torill Ytreberg_Kommunereformen.pdf Møtereferat_Regionkommune Sunnmøre_1 forhandlingsmøte doc Oversendings e-post Bakgrunn for saka: Ordføraren vil som vanleg i møte orientere om eventuelle nyhende i samband med kommunereforma. Styringsgruppa kan også nytte møtet til å drøfte neste forhandlingsmøte 19.februar. Saksframlegget er lagt på dagsorden for å protokollere frå orientering og eventuelle vedtak. Dokument frå siste sonderingsmøte og første forhandlingsmøte ligg som vedlegg. 1

20 MØTEREFERAT Tema: Regionkommune Sunnmøre - Sonderingsgruppa Dato/Sted Storfjord Hotel i Skodje kommune, 2. og 3. februar 2016 Møteleder: Referent: Fremmøtte: Eva Vinje Aurdal, Ordførar i Ålesund kommune Erlend Krumsvik, Sunnmøre Regionråd IKS Roar Dyb-Sandnes, Formannskapsmedlem, Giske kommune Harry Valderhaug, Ordførar, Giske kommune Marit Elisabeth Larsen, Rådmann, Giske kommune Britt Andersen, Varaordfører, Giske kommune Siv Katrin Ulla, Formannskapsmedlem, Haram kommune Ewa Hildre, Formannskapsmedlem, Haram kommune Svein Harsjøen, Formannskapsmedlem, Haram kommune Vebjørn Krogsæter, Ordførar, Haram kommune Turid Hanken, Rådmann, Haram kommune Anders Riise, Ordførar, Hareid kommune Nils Magne Abelseth, Formannskapsmedlem, Sandøy kommune Odd Arve Orten, Formannskapsmedlem, Sandøy kommune Oddvar Myklebust, Ordførar, Sandøy kommune Ann-Heidi Orvik, Rådmann, Sandøy kommune Åse Kristin Ask Bakke, Varaordførar, Sandøy kommune Terje Vadset, Formannskapsmedlem, Skodje kommune Kari Grindvik, Formannskapsmedlem, Skodje kommune Regine Bruteig, Kommunereformkontaktperson, Skodje kommune Dag Olav Tennfjord, Ordførar/Nestleiar, Skodje kommune Bente Glomset Vikhagen, Rådmann, Skodje kommune Bjørn Ove Olsen, Formannskapsmedlem, Stordal kommune Eva Hove, Ordførar, Stordal kommune Anne Berit Løset, Rådmann, Stordal kommune Kjersti Ruset Hjelle, Varaordførar, Stordal kommune Øystein Båtnes, Formannskapsmedlem, Sula kommune Vibeke Bjørkavåg, Formannskapsmedlem, Sula kommune Jim-Arve Røssevoll, Ordførar, Sula kommune Svein Værnes, Varaordførar, Sula kommune Magne Anton Sunde, Formannskapsmedlem, Sula kommune Åge Remvik, Formannskapssekretær, Sula kommune Petter Lyshol, Formannskapsmedlem, Sykkylven kommune Odd Jostein Drotninghaug, Ordførar, Sykkylven kommune Njell Hoftun, Planleggar, Sykkylven kommune May-Helen Molvær Grimstad, Rådmann, Sykkylven kommune Karen Simonnes Aanes, Ordførar/leiar, Ørskog kommune Synnøve Vasstrand Synnes, Rådmann, Ørskog kommune Geir Peter Aure, Varaordførar, Ørskog kommune Øystein Tvedt, Gruppeleiar H, Ålesund kommune Tore Hals, Kommunereformkontakt, Ålesund kommune Eva Vinje Aurdal, Ordførar/Leiar, Ålesund kommune 1

21 Observatør: Forfall: Vedlegg: Astrid Eidsvik, Rådmann, Ålesund kommune Tore Johan Øvstebø, Varaordførar, Ålesund kommune Egil Mortensen, Økonomileiar i Hareid kommune Jan Kåre Aurdal, Dagleg leiar i Sunnmøre Regionråd IKS Ingvil Liadal, kommunikasjonsrådgjevar i Sunnmøre Regionråd IKS Annika Brandal, Formannskapsmedlem, Hareid kommune Kai Rune Bjørke, Kommunereformkontaktperson, Hareid kommune Bent Arild Grytten, Rådmann, Hareid kommune Kristian Fuglseth, Varaordførar, Hareid kommune Lars Joranger, Kommunereformkontakt, Stordal kommune Hallstein Skår, Formannskapsmedlem, Sula kommune Turid Kristin Sand, Formannskapsmedlem, Sula kommune Anne-Karin Watters, Formannskapsmedlem, Sykkylven kommune Torill Ytreberg_Kommunereformen Kjell Sandli samferdsel kommunereform Ole Helge Haugen regionkommune_sunnmøre Bente G Vikhagen_Presentasjon til samling Storfjord Hotel 2 og 3 feb Erlend Krumsvik_Regionkommune Sunnmøre Praktisk om forhandlingane Lars Fylling_Kommunerefor og økonomi, nytt inntektssystem Desse kommunane er ikkje lenger med i arbeidet med Regionkommune Sunnmøre: Norddal kommune Stranda kommune Ulstein kommune Tysdag 2. Februar 2016 Velkomen ved ordførar i Skodje kommune, Dag Olav Tennfjord Kort historisk tilbakeblikk, med visning av bilder Innleiing ved ordførar i Ålesund, og leiar for Regionkommune Sunnmøre, Eva Vinje Aurdal. Det vart lagt fokus på beslutningsteori, med utgangspunkt i Daniel Kahneman. Torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal held innlegg om næringslivets perspektiv på kommunereforma. Presentasjonen er vedlagt referatet. Kjell Sandli, Næringsforeningen, held foredrag om samferdsel som eit viktig kort i arbeidet med kommunereforma. Presentasjonen er vedlagt referatet. Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune, held foredrag om Samfunnsutviklerrollen i kommunereformen. Presentasjonen er vedlagt referatet. Det vart framheva i plenumsdiskusjonen etter dei tre foredraga at det var behov for at enkeltaktører i næringslivet uttalar seg om kommunereforma. 2

22 Statusrunde i kommunene, orientering ved ordførarar. Hareid kommune, ved ordførar Anders Riise Kommuna har gjennomført retningsval ved å gå vidare med Regionkommune Sunnmøre, og Ytre Søre Sunnmøre. Kommunestyret har ei genuin interesse i å forhandle i begge alternativa, særleg sett i eit langsiktig perspektiv. Kommuna er eit trafikknutepunkt i pendling mot Ålesund. Skodje kommune, ved ordførar Dag Olav Tennfjord Kommuna har gjort retningsval med Regionkommune Sunnmøre (einstemmig), og Ny landkommune (12 for, 9 mot). Det har vore gjennomført dialogmøte med kommunestyret, der ein forankra utfordringspunkta. Kommuna har godt og ledig areal, og har god demografi. Sula kommune, ved ordførar Jim-Arve Røssevoll Kommuna har gjort retningsval med Regionkommune Sunnmøre, og det å stå åleine som eiga kommune. Forslag til nytt inntektsssystem er tatt til vitande, og kommuna kjem sjuande dårlegast ut av dette - målt nasjonalt. Kommuna vil truleg ikkje gjere endeleg vedta i kommunereforma før Stortinget har gjort endeleg vedtak om nytt inntektssystem. Kommuna har godt bumiljø, og rikt kulturmiljø. Ålesund kommune, ved ordførar Eva Vinje Aurdal Kommuna har gjort retningsval med Regionkommune Sunnmøre. Kommuna har med norges vakraste bysentrum, som alle kan vere med å eige. Ålesund har det største vekstpotensialet i fylket. Vi er vertskommune med minst 60 interkommunale samarbeid, og representerer mykje interkommunal kompetanse. Det skal vere folkemøte 18. Februar Ålesund kjem truleg ikkje til å nytte folkeavrøysting som høringsmetode. Det er ei stor oppgåve å informere innbyggarane våre. Sykkylven kommune, ved ordførar Odd Jostein Drotninghaug Den 25 januar tok kommuna retningsval, og enda opp med å forhandle med Stranda, Regionkommune Sunnmøre, og muligheita for å stå åleine. Vi har ikkje tatt stilling til metode for innbyggarinnvolvering, og ein tek dette opp som sak seinare. Kommunen er opptatt av nærdemokrati. Kommuna har svært lav arbeidsledigheit (1,8%), og mange har sin arbeidsplass i kommunen (81%). Det er ei god industrikommune, og det er også ei rekreasjonskommune for kommunene rundt. Haram kommune, ved ordførar Vebjørn Krogsæter KS2 om Nordøyveien har ingen avvik, og vi trur at vegen kjem. Dette vart annonsert på i dag. Kommunestrukturen til Haram er truleg endra i Retningsvalet i Haram er å gå vidare med forhandlingar med Sandøy, Regionkommune Sunnmøre, men også forhandlingar mot kommunar i Ny landkommune. Kommuna skal ha rådgjevande folkeavrøysting, med nedre aldersgrense på 16 år. Giske kommune, ved ordførar Harry Valderhaug Kommuna har gjort vedtak om å gå vidare med Regionkommune Sunnmøre, eller å stå åleine som kommune. Det skal gjennomførast folkemøter, slik at ein sikrar ein god dialog med innbyggarar og næringsliv. Kommuna har god tilgang på næringsareal langs kyst. Ørskog kommune, ved ordførar Karen Simonnes Aanes Den 28. Januar vart det gjort rettningsval om å gå vidare med "Ny landkommune" og "Regionkommune Sunnmøre". Det har vore gjort diskusjonar om innbyggarinnvolvering, om det skal vere innbyggarundersøking eller folkeavrøysting - dette er utsett til mars. Kommuna har med aksjar i Tafjord Kraft. 3

23 Stordal kommune, ved ordførar Eva Hove Kommuna har gjort vedtak om å gå vidare med Regionkommune Sunnmøre, og Ny landkommune. Det er fortsatt eit alternativ å stå åleine. Ingen alternativ er utelukka, og ingen alternativ er åpenbare. Det skal vere fleire folkemøter i prosessen framover, og det skal vere folkeavrøysting med aldersgrense på 16 år. Sandøy kommune, ved ordførar Oddvar Myklebust Kommunen gjorde retningsval i november om å bli med i Regionkommune Sunnmøre. No er det lysare tider for Nordøyvegen, og då vil dette kunne bidra positivt i arbeidet vidare. Det skal gjennomførast folkemøte, og det er håp om få innvolvert næringslivet i dette. Forslag til nytt inntektssystem kjem gunstig ut til kommuna, med truleg +1 mill. Kommuna har eit stort havområdet, og havromet er ei framtidig muligheit for ei ny kommune. Vindmøllene er nedbetalt i 2017, og vil kunne forsyne halve kommunen med energi. Gruppearbeid Møtelyden vart satt i gruppearbeid, med tema: Hva skal vere målsettinga ved den nye kommunen? Vidareføre samtalar om punkta i intensjonsavtalen Gruppene leverte fylgjande referat: Gruppe 1 Felles målsetting for den nye kommunen (jamfør visjonen for Regionkomune Sunnmøre) NASJONAL SLAGKRAFT, REGIONAL ATTRAKTIVITET OG LOKAL IDENTITET Tenester, gode og likeverdige Gode tenester for innbyggjarane er første prioritet for politikarane. Ei stor kommune nødvendig for å bevare tenestetilbodet Styrke lokaldemokratiet Habilitetsreglar og uavhengigheit, avstand sikrar lik handsaming Frykt i små kommunar for å miste medbestemmelsesretten sin. Samfunnsutvikling Være attraktiv som region. Samla bak utvikling av samferdsleløysingar Bærekraftig og økonomisk robuste kommunar Demografi, fagmiljø, mindre sårbar for enkelthendingar og utvikling hjå hjørnesteinstenester Breiband og fiberutbygging. Bli einige om detaljninivå i intensjonsavtalane. Samme mal som Regionkommune. Same overskrifter. Matrise over kva tenestene skal innhalde og lokalisering. Grunnleggande og spesialiserte teneste. Viktig å sette opp der det blir endringar. Kommunikasjon til egen befolkning. 4

24 Gruppe 2 Heilskapleg samfunnsutvikling Mål for den nye kommunen: - den nye kommunen må sikre vekst og utvikling i alle deler av kommunen - den nye kommunen skal vere ein attraktiv kommune for etablering av næringsverksemd - den nye kommunen må ha eit omforeint syn på prioriteringar av viktige samferdselsløsninger, viktig infrastruktur og kollektivløysingar. - den nye kommunen må ha ein overordna arealdisponeringsplan som omfattar heile kommunen og som også gir kommunen ein styrke i regionen. - den nye kommunen skal vere eit livskraftig alternativ til sentralisering til byområda. - den nye kommunen skal vere ein attraktiv bu og oppvekstkommune der ein kan dra vekslar på kommunen sine naturgitte føresetnader ( bukvalitet, fritidstilbod, rekreasjon) Gruppe 2 Målsetting med ei ny kommune «Vi må vere Sunnmøringar og ta vår plass, men vi vil vere med å bestemme». Samfunnsutvikling Samferdsel trafikknutepunkt. Trenger bedre infrastruktur. Viktig å ivareta sjølvstyre og primærtenester. Lage noe nytt muligheter å se på ting på ein annen måte. Bedre enn i dag, også på teneste og interkommunalt samarbeid. Ruste oss for fremtiden og oppgåver som vil komme. Viktig med regionalt samarbeid. Samle bo og jobbregionen. Mer effektive kommuner. Ikke naboen som skal vere vår konkurrent. Vi må samle oss mot resten (Trh/Berg) Ha en profesjonell distanse som tjenesteleverandør. IKS for fragmentert. Ivareta kvalitetene felles fremtidig attraktivitet. De fire nasjonale målene viktig de små kommunene har behov for å kunne løyse tenestene sammen med andre. Sette regionen på kartet, og vere attraktive. Sandøy 150 år neste år. Alle er innhabile og kjenner hverandre. Har det godt, men må tenke på framtida. Bedre tjenester viktig. Men ingen er perfekte i dag heller, uansett størrelse. Gruppe 3 Målsetjing med Ny landkommune Målsetjinga er å skape ei slagkraftig kommune mellom byane der alle jobbar saman for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med framtidsretta tenester til det beste for den enkelte innbyggar og næringsliv. 1. Gode og likeverdige tenester for innbyggarane 5

25 «Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bedre tiltaksportefølje, særlig i små og spesialisert tjenester» 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling «Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.» 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar «Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha ein mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.» 4. Styrke lokaldemokratiet og gi fleire oppgåver til større kommunar «Større kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.» Berekraftige og økonomisk robuste kommunar overskrifter i ein intensjonsavtale Målsetjingar ift økonomi i den nye kommunen - Rasjonell drift - Muligheit for framtidig effektiviseringsgevinst for å utvikle eller forbetre tenestene til innbyggarane - Prinsippet om «all in» som hovudregel - Rom for overgangsordningar dersom der er spesielle omsyn, td behov for spesielle utviklingstiltak Overskrifter i ein intensjonsavtale Inntekter og inntektspotensiale Må seie noko om eigedomsskatt 6

26 Driftsøkonomisk effekt xxx Framtidige satsingar Jfr. reformstøtte IKT og digitaliserte funksjonar, bygge robust infrastruktur, alle må vere på same plattform og ein må ha standardiserte løysingar Kva satsingar er ein enige om i fortsettelsen 7

27 Onsdag 3. Februar 2016 Velkomen og ord for dagen v/ordførar i Ålesund kommune og leiar av Sonderingsgruppa, Eva Vinje Aurdal Ho tok utgangspunkt i "Dette landet, av Odd Norstoga". Praktisk gjennomføring av forhandlingane, ved Erlend Krumsvik, Sunnmøre Regionråd. Presentasjonen er vedlagt referatet. Intensjonsavtale, detaljnivå og struktur, ved rådmann i Skodje kommune, Bente G. Vikhagen Presentasjonen er vedlagt referatet. Det nye inntektssystemet, ved økonomileiar i Skodje kommune, Lars Fylling. Presentasjonen er vedlagt referatet. Referat frå Gruppearbeid Oppgåve: Kva overskrifter skal vere med i intensjonsavtalen, og kva er dei viktigaste punkta å starte med? Gruppe 1. Viktig at intensjonsavtalen blir skrevet på eit språk alle forstår, ikkje komplisert politisk språk. Begge målformer. Klar visjon, misjon og målsetting med ei ny kommune. Kva ekstra gevinst vil innbyggarane få med å skape ei ny kommune? Viktig å få fram. Ei effektivisering vil på sikt kome innbyggarane til gode. Lokaldemokrati Korleis redusere opplevd avstand mellom politikarar, adm og innbyggarar? «kommunedelsutval» med mynde på ein del basistenester? Lokalt folkevalde tilsvarande omtrent som dagens kommunestruktur? Ein går inn for formannskapsmodell og ikkje parlamentarisme. Tilsette Skal ein gi garanti for at ingen tilsette misser jobben som følgje av kommunesamanslåing? Det kan skje omorganisering og endring av arbeidsoppgåver som følgje av reforma. Trur at erfaringa i frå andre kommunar som har vore gjennom dette tilsei at ein treng dei tilsette ein har, men ved naturlig avgang kan ein foreta andre endringar. Ultimatum Dersom nokon kommunar sitt med ultimate krav for å bygge ei ny kommune, må det kome fram tidlig i forhandlingane om ein intensjonsavtale. Basistenester Ein må definere basistenester. Nærtenester må definerast. Kva er likverdige basistenester? Kva kan ein forvente av tenester fortsatt skal være der ein bur? Kva er klokt å samlokalisere? Ta for seg lista på interkommunalt samarbeid. Landbruk, PPT, Barnevern, IKS mm. 8

28 Dele på goder og plikter. Organisasjonsstruktur Kor skal hovudadministrasjonen ligge? Definere kva som skal ligge i den sentrale administrasjonen. Økonomi Det vil skje endringar i kommunane uavhengig av kommunereform. Viktig at denne informasjon kjem fram før innbyggarane skal være med og ta stilling/gi råd til reformarbeidet. Det kan være at tenestenivået går ned om ein ikkje går inn for å bygge ei ny kommune, fordi inntektssystemet «straffer» det å være frivillig liten. Så ein kan snu på det å sei at kommunereforma kan være med å oppretthalde tenestenivået. Synliggjere økonomiske konsekvensar. Vi må ikkje være så rause at vi aukar forventningane. Eigedomskatt skal ein sei noko om det? Lån og investering I perioden fram til bygging av ny kommune, bør ein ha ei felles system som «godkjenner» lån og investering i ein overgangsfase. Ulike syn på kor mykje detaljeringsgrad ein skal ha med i ein intensjonsavtale. Nokon meinar at ein bør ha med ei oversikt over store investeringsbehov i den enkelte kommune. Namn Kommunen skal ha eit nytt og samlande namn namnekonkurranse? Samferdsel Kva vil vi jobbe for? Ikkje ta omkamp på prioriterte ting. Kan vi finne noko ein kan samle seg særskilt om? Bibliotek/NAV Gruppa diskuterte lov krav, som er at det for eksempel skal være eit bibliotek i ei kommune og NAV kontor. Dette vil ikkje være tilstrekkelig ut i frå behova. Kva kan gjerast for å for eksempel sikre bibliotek tenester mange stader? Bør ein sei noko om dette i ein intensjonsavtale? (Eit sterkt engasjement for biblioteka blant mange i gruppa) Sterkt bysentrum Det er viktig for alle å ha eit sterkt urbant bysentrum det bør kome fram. «Ein må våge å sei dei» Samarbeidsklima Det er viktig å ha hatt eit godt samarbeids og forhandlingsklima. Dette er krevjande for mange - vi bør løfter kvarandre opp, i staden for å snakke kvarandre ned 9

29 Gruppe 3 Jim Arve, Turid, Ewa, Astris, Anne Berit, Egil M., Terje V, Heidi, Bente, Dag Olav, Geir Petter Stad: Storfjord hotell, 3. feb. -16 Viktige tema til forhandlingane Politisk styringsmodell som sikrar: - Nær-demokratisk modell som sikrar : God representasjon for heile den nye kommunen gjennom at dei ulike kommunedelane reelt kan påverke: Plan og areal, kultur, innstilling til budsjett Tema som må avklarast: utnemnt av kommunestyre eller direkte val, mandatet sitt omfang. Korleis skal kommunedelane definerast ; gamle kommunar, skulekretsar, eller anna Viktig sideomsyn : Korleis lage ein modell som ikkje stimulerer til «bygdelister» Implementere nettverksmodell for politisk medverknad og styring Arbeide for færrast mulig interkommunale samarbeid som hindrar folkestyre -Effektiv samfunnsutvikling for regionen gjennom; Overordna transport-, kollektiv- og arealplanlegging Den nye kommunen må arbeide for å finne nye, innovative måtar å styrke samfunnsutviklinga i regionen Næringsutvikling Fortsatt tettstadsutvikling i den nye regionkommunen Arbeide for ein tenleg infrastruktur som reduserer reisetida mellom tettstadane i den nye kommunen Søke å sikre ei felles prioritering av strategisk viktige samferdsleprosjekt slik at den nye kommunen legg heile tyngda si bak dei prioriterte prosjekta mot fylkeskommunale og statlege organ. Visten ved å tale med ei samla røst vil kunne vere stor. Annan teknisk infrastruktur. Digital infrastruktur må prioriterast som ein del av tettstadsutvikling og felles samfunns- nærings- og tenesteutvikling. Kommunenamn: Eit nytt namn som ikkje er namnet til ein av dei eksisterande kommunane 10

30 Plassering av administrasjonsstad På ein stad som minimerer reisetid for den samla nye kommunen. Administrasjonsstaden treng ikkje å ha samla alle spesialfunksjonane på same stad. Prinsippa for lokalisering må være at dei er lokalisert på måtar som både sikrar sterke fagmiljø og god utnytting av den nye kommunen si samla bygningsmasse. Kan det vere ein i de at det nye kommunestyret som ei symbolsk handling skal legge møta sine desentralisert etter tur i dei gamle tettstadane? Tenesteutvikling Sørgje for at basistenestene forblir gode og med kort fysisk avstand til brukarane. Desse tenestene må konkretiserast og synleggjerast slik at ein ikkje får unødvendige spekulasjonar om at desse tenestene vert flytta/sentralisert. Arbeide for ein effektiv, rasjonell ny organisasjon som søker å både utvikle stordriftsfordeler samtidig som ein søker å bevare fordelane som ein liten kommune har. Servicetorg i som samlokalisert med biblioteka bør vurderast. Dei to andre gruppene har ikkje levert referat. Felles kommunestyremøte 29. februar Sonderingsgruppa vedtok at alle deltakarkommunane skal delta på eit felles kommunestyremøte måndag 29. februar Tidlegare koordinerande gruppe for Sonderingsgruppa vart valt som arbeidsgruppe for dette arrangementet. Gruppa består av: Eva Vinje Aurdal, ordførar i Ålesund kommune Dag Olav Tennfjord, ordførar i Skodje kommune Bente G. Vikhagen, rådmann i Skodje kommune Turid Hanken, rådmann i Haram kommune Tore Hals, bysekretær i Ålesund kommune Erlend Krumsvik, rådgjevar i Sunnmøre Regionråd IKS Møtet slutt 12:30 11

31 Fra: Erlend Krumsvik Sendt: 4. februar :37 Til: Dyb-Sandnes Roar; Valderhaug Harry; Larssen Marit Elisabeth; Andersen Britt Giske; Siv Katrin Ulla; Hildre Ewa; Krogsæter Vebjørn; Hanken Turid; Nils Magne Abelseth; Oddvar Myklebust; Ann-Heidi Paulsen Orvik; Åse Kristin Ask Bakke; Terje Vadset; Kari Grindvik; Regine Bruteig; Dag Olav Tennfjord; Bente Glomset Vikhagen; Øystein Båtnes; Vibeke Bjørkavåg; Jim Arve Røssevoll; Svein Værnes; Magne Sunde; Åge Erstad Remvik; Karen Simonnes Aanes; Synnøve Vasstrand Synnes; Geir Peter Aure; Øystein Tvedt; Tore Hals; Eva Vinje Aurdal; Astrid Eidsvik; Tore Johan Øvstebø; Harsjøen Svein; Hallstein Skår; Turid Kristin Sand Humlen; Kopi: Ingvild Liadal; Jan Kåre Aurdal Emne: SV: Regionkommune Sunnmøre - Referat frå siste møte i Sondersgruppa Vedlegg: Bente G Vikhagen_Presentasjon til samling Storfjord hotell 2 og 3 feb.pdf; Erlend Krumsvik_Regionkommune Sunnmøre - Praktisk om forhandlingane.pdf; Kjell Sandli - samferdsel kommunereform.pdf; Lars Fylling_Kommuereform og økonomi, nytt inntektssystem.pdf; Ole Helge Haugen - regionkommune_sunnmøre.pdf; Torill Ytreberg_Kommunereformen.pdf; Møtereferat_Regionkommune Sunnmøre_Sonderingsgruppa_2 og 3 februar 2016.doc Hei! Prøver å sende referat frå siste møte i Sonderingsgruppa i «Regionkommune Sunnmøre» på nytt. Fekk referatet i retur grunna store vedleggsfiler. Alle vedlegg er no gjort om til PDF-filer. MERK vedtaket om felles kommunestyremøte 29. februar Meir informasjon om dette kjem i løpet av neste veke. Med vennlig hilsen Erlend Krumsvik Mob: Fra: Erlend Krumsvik

32 Sendt: 4. februar :19 Til: Dyb-Sandnes Roar; Valderhaug Harry; Larssen Marit Elisabeth; Andersen Britt Giske; Siv Katrin Ulla; Hildre Ewa; Krogsæter Vebjørn; Hanken Turid; Nils Magne Abelseth; Oddvar Myklebust; Ann-Heidi Paulsen Orvik; Åse Kristin Ask Bakke; Terje Vadset; Kari Grindvik; Regine Bruteig; Dag Olav Tennfjord; Bente Glomset Vikhagen; Øystein Båtnes; Vibeke Bjørkavåg; Jim Arve Røssevoll; Svein Værnes; Magne Sunde; Åge Erstad Remvik; Erlend Krumsvik; Karen Simonnes Aanes; Synnøve Vasstrand Synnes; Geir Peter Aure; Øystein Tvedt; Tore Hals; Eva Vinje Aurdal; Astrid Eidsvik; Tore Johan Øvstebø; Harsjøen Svein; Hallstein Skår; Turid Kristin Sand Humlen; Emne: Regionkommune Sunnmøre - Referat frå siste møte i Sondersgruppa Vedlagt finn de referat frå siste møte i Sonderingsgruppa for kommunereformprosjekt «Regionkommune Sunnmøre». Vidare ligg alle presentasjonar ved som vedlegg. MERK vedtaket om felles kommunestyremøte 29. februar Meir informasjon om dette kjem i løpet av neste veke. Med vennlig hilsen Erlend Krumsvik Rådgiver Sunnmøre Regionråd IKS Mob: <

33 Intensjonsavtale Kva er ein intensjonsavtale Kva bør nedfellast i avtalen og kva bør overlatast til fellesnemnda? Strukturen i dokumentet vårt- drøfting og innspel

34 Kva er ein intensjonsavtale Synleggjere potensialet i den nye kommunen Synleggjere «kvifor skape ein ny kommune»? Kva vil vi oppnå: Visjon, hovudmål, delmål

35 Kva er ein intansjonsavtale? Juridisk bindande eller moralsk forpliktande?

36 Detaljnivå intensjonsavtalane Detaljert intensjonsavtale med organisasjonskart, lokalisering osv? Eller: Tydelege målestjingar og styrigsideologi som fellesnemnd skal operasjonalisere? Veit vi i dag kva for detaljar som er smarte i morgon?

37 Korleis utarbeide ein intensjonsavtale som : På den eine sida På den andre sida Konkretiserer og tydeleggjer for innbyggjarane korleis den nye kommunen skal sjå ut Gjev fellesnemnda og prosjektorganisjon handlingsrom og tid til å finne gode operative løysingar

38 Skal vi byggje ei ny kommune? Kva betyr dette- og korleis tydeleggjere det i intensjonsavtalen? Det beste frå ulike kommunar og kulturar Nytenking og innovasjon. Hente ut både strordriftsfordelar og smådriftsfordelar

39 Korleis byggje ein organisasjon- og ein kultur, som bidrar til å handtere begge deler? Regelstyrt forvaltning Komplekse og samansette problemstillingar utan fasitsvar

40 Korleis få det beste frå to ideologiar? Styring og vedtak Hierarkisk organisasjon vertikal styring Fagleg spesialisering Sikre medverknad gjennom lovpålagde høyringar Frå saksutgreiing til vedtak Redusere risiko og avvik til minimum Nettverk og medskaping Nettverks organisasjonhorisontal samhandling Tverrfagleg fokus Involvering av innbyggjarar, politikarar, administrasjon, næringsliv tidleg i prosessar, før videre sakshandsaming og ev. vedtak. Risikovilje og «prøve/ feile kultur»

41 Intensjonsavtalen for regionkommune Sunnmøre Visjon, motto og hovudmål Delmål for dei fire hovudområda samfunnsutvikling, tenesteproduksjon, demokrati og økonomi Konkretisering og satsingar innanfor dei fire hovudområda Interkommunale samarbeid? Namn, symbol og målform Prinsipp for etableringsprosessen: Fellesnemnd og mandat Gjensidig informasjon i tida fram til ny kommmune Arbeidsgjevarpolitikk

42 Kommunereforma Praktisk om forhandlingar Erlend Krumsvik Sunnmøre Regionråd IKS

43 Forhandlingsutvala 46 personar kan ikkje forhandle samtidig. Ordførarane blir samla til forhandlingsbordet. Ein rådgjevar ved siden av. Samt forhandlingsleiar Øvrig forhandlingsutval sit ringside. Rom for gruppemøte

44 Ad hoc grupper Tema ein ikkje blir einige om ved ein forhandlingsdag, blir overlevert til ad hoc grupper. Dei skal levere innstilling til neste møte. Ad hoc grupper organiserer seg sjølve. Arbeidet må ha progresjon mellom møtedatoane.

45 Forhandlingsleiar Ordstyrar, men nøytral part. Hjelpe alle deltakarane i prosessen. Skal ikkje legge fram forslag til løysing Unntak om forhandlingane ber om det. Har likevel fullmakt til å fremme tema/forhold ved forhandlingane. Kommunane har tilbod om formøte med forhandlingsleiar.

46 Skrivegruppa Gruppa består av Rådmenn. Leverar innstilling til endeleg tekst på det ein har blitt omforeint om. Eller detaljar ein ynskjer forslag på. Har fullmakt til å påpeike juridiske og praktisk forhold som vedkjem heilheita i avtalen.

47 Vi tek det vanskelegaste fyrst.. Det vanskelegaste er det vi blir einige om er vanskeleg. Det vanskelegaste er det ikkje alle er einige om er lett.

48 Målet med forhandlingane Produsere omforeint tekst

49 KOMMUNEREFORMEN SETT I LYS AV ET UTVALG SAMFERDSELSPROSJEKTER I ÅLESUNDREGIONEN

50 Mitt utgangspunkt: Mikro- og makronivå. Presentere noen av de mest sentrale prosjektene Hva skal vi bruke denne infrastrukturen til? 2

51 3

52 Møreaksen. 4

53 I HAVE A DREAM: Tenk å kunne kjøre Søvika - Ålesund sentrum på 15 minutter! Med Hamnsundsambandet blir det mulig.

54 Hamnsundsambandet. 6

55 Borgundfjordtunnelen/Veddemarktunnelen 7

56 Storfjordsambandet 8

57 Hafast. 9

58 Den rosa elefanten i rommet! Nye samferdselsmåter, nye traséer, nye ruter, prisendringer m.v. dvs. nye muligheter, forsterker etablerte reisemønstre, skaper nye reisemønstre og overflødiggjør gamle reisemønstre. Hva skal vi bruke Borgundfjordtunnelen / Veddemarktunnelen til? Hva skal vi bruke Hafast til? Hva skal vi bruke Hamnsundsambandet til? Hva skal vi bruke Møreaksen til? Hva skal vi bruke Storfjordsambandet til? Det er ikke for tidlig å begynne å tenke! Man trenger ikke alltid bare miste noe man kan få noe også! 10

59 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNANE STORFJORD HOTELL, 3. FEBRUAR 2016 Lars K. Fylling Økonomisjef Skodje kommune Tlf DET HANDLAR IKKJE OM KVA DET KOSTAR. DET HANDLAR OM KVA VI HAR RÅD TIL!

60 Innhald: 1. Noverande inntektsmodell for kommunane: i) Skatt ii) Statlege overføringar 2. Forslag til ny inntektsmodell for kommunane. 3. Kommunereform og økonomi.

61 Kommunanes inntektsrammer Inntektsrammene blir styrt av staten: a) Gjennom behandlinga av stats- og nasjonalbudsjettet. b) Rammene blir fastsett med eittårs-perspektiv. c) To store inntektskjelder for kommunane: a) Direkte statlige overføringar. b) Fastsetjing av skatt (skattereglar og prosentsatsar).

62 Stor variasjon mellom kommunane

63 Skatteinntekter

64 Rammetilskot heile landet Rammetilskotets samansetjing (tal i heile 1000): Endring i % Innbyggjartilskot ,60 % Distriktstilskot Sør-Noreg ,00 % Nord-Noreg- og Namdalstilskot ,26 % Småkommunetilskot ,00 % Skjønstilskot ,83 % Veksttilskot ,00 % Storbytilskot ,51 % Sum rammetilskot ,46 % Merk at innbyggjartilskotet vert gitt som eit kronebeløp per innbyggjar, målt pr i det førre året.

65 Inntektssystemet

66 2. Forslag til nytt inntektssystem ,3 3,3 2,8 2,7 Innbyggjarar i alderen år pr. innbyggjar over 66 år.

67 2. Forslag til nytt inntektssystem

68 Forslag til nytt inntektssystem Forslag til nytt inntektssystem er ute på høyring no. Høyringsfrist 1. mars Endringane er i tråd med Kommuneproposisjonen 2015: a) Oppdatering av kostnadsnøklane - gjeldande frå b) Endra basistilskot. c) Endringar i distriktspolitiske tilskot (småkommune- og distriktstilskot) d) Selskapsskatt.

69 Nye kostnadsnøklar

70 Isolert effekt av endra kostnadsnøklar

71 Isolert effekt av endra kostnadsnøklar

72 Endra basistilskot I dagens inntektsmodell får alle kommunar eit basistilskot på ca. 13,2 mill. kr. Beløpet er uavhengig av innbyggjartal, og er meint å dekkje administrative kostnader ved å vere ein kommune. «Favorisering» av mindre kommunar, som får meir pr. innbyggjar. Fører til at det er meir lønnsamt for kommunar å avgrense smådriftsulemper gjennom interkommunale samarbeid framfor å søke kommunesamanslåing. Kommunaldepartementet har foreslått å innføre ein modell som skal skilje mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper i kommunal tenesteproduksjon. Dette er tenkt gjennomført ved å innføre eit kriterium som seier noko om reiseavstandar kalla «strukturkriteriet».

73 Endra basistilskot Strukturkriteriet skildrar gjennomsnittlig reiseavstand pr. innbyggjar i ei kommune for å nå personar uavhengig av kommunegrensa. Desto større reiseavstandar, desto meir «ufrivillig» kan ein seie at smådriftsulempene er. Kommunar som er ufrivillig små, vil fortsatt få full kompensasjon gjennom utgiftsutjamninga. Kommunar som er frivillig små, vil ikkje få full kompensasjon for smådriftsulempene gjennom utgiftsutjamninga.

74 Endra basistilskot Val av grenseverdi vil bety mykje: 13,3 km 16,5 km 25,4 km Forslaget vil gjere det tvingande naudsynt for fleire kommunar å søkje saman.

75 «Beste» alternativ 13,3 km

76 Middelalternativ 16,5 km

77 «Verste» alternativ 25,4 km

78 Distriktspolitiske tilskot Nord-Noreg- og Namdalstilskotet blir vidareført, og slått saman med småkommunetilskotet for desse kommunane til eit nytt Nord-Noregtilskot. Distriktstilskot Sør-Noreg og småkommunetilskot for kommunane i Sør-Noreg blir slått saman til eit nytt Sør- Noregtilskot. Det er forslått justeringar i tilskota, slik at dess i større grad enn i dag vert fordelt pr. innbyggjar.

79 Ny selskapsskatt frå 2017 Vart innført i 2016, med økonomisk verknad frå Kommunar som over ein periode på fire år har vekst i lønnssummen i private føretak, vil motta ein andel av den nye selskapsskatten. Svarer til ei omfordeling av om lag 3 milliardar kroner. Korleis finansiere dette? Skal vere omfatta av inntektsutjamninga.

80 Økonomiske gulrøter ved samanslåing Inndelingstilskot Inndelingslova 15: Staten vil kompensere bortfall av basistilskotet i ein overgangsperiode på 15 år (inkl. løns- og prisjustering). Deretter blir inndelingstilskotet trappa ned med 1/5 i kvart av dei neste 5 åra. Regjeringa har uttalt at inndelingstilskotet for kommunar som slår seg saman i kommunereforma skal ta utgangspunkt i inntektssystemet for 2016.

81 Økonomiske gulrøter ved samanslåing Eingongskostnader knytt til samanslåinga: Eingogsstønad pr. samanslåing. Utbetaling når nasjonale vedtak om samanslåing er fatta.

82 Økonomiske gulrøter ved samanslåing Reformstønad: Eingogsstønad pr. samanslåing. Utbetaling på samanslåingstidspunktet.

83 Regionkommune Sunnmøre Samla inntektsreduksjon på 0,24 % dei første 15 åra samanlikna med Etter 20 år er inntektsreduksjonen på 3,1 % samanlikna med Kva med gulrota?

84 Regionkommune Sunnmøre Innsparingspotensial: Administrasjon Samordning av lisensar og driftsmiddel Stordriftsfordelar Effektivisering Nytt inntektspotensial? Nyetablering av næringsliv Attraktiv bu- og arbeidsregion Utfordringar: Ulike soner for arbeidsgjevaravgift. Eigedomsskatt. Omstillingskostnader?

85 -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune

86 Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver Lokaldemokratisk arena Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 2

87 Samfunnsutviklerrollen Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Bu- og arbeidsmarknadsregionar Kvardagsregionar Politisk og administrativ kapasitet og kompetanse Strategisk kapasitet Plankapasitet Interkommunale samarbeid som grunnlag for tilstrekkelig kapasitet til arealplanlegging og en robust kommunal samfunnsavdeling vurderer utvalget at kommunen minst bør ha mellom og innbyggere Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 3

88 Et funksjonelt samfunnsutviklingsområde: «er områder hvor folk både bor, arbeider og lever sine hverdagsliv, såkalte «hverdagsregioner». I rapporten står det at et tettsted i sin helhet enten bør ligge i én kommune, eller at et arbeidsmarked anses som integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune også jobber i regionens senterkommune(r).» Finland: Selvforsørgelsesgrad i forhold til arbeidsplasser og pendling kommuner må utrede sammenslåing dersom selvforsørgelsesgraden av arbeidsplasser er under 80 % og pendlingsgraden er %, og dersom tettsteder strekker seg over kommunegrenser. Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

89 Kvardagsregionar

90 Kvardagsregionar Byen sin andel i regionen Utvikling by kontra resten av region Arbeidsplassar Befolkning Arbeidsplassar Befolkning Kristiansund 43,3% 39,6 % 6,1 % - -2,5 % 9,7 % - -0,8 % Molde 56,1 % 44,2 % 6,7% - 2,7% 10,7% - 4,6 % Ålesund 58,8 % 49,3% 6,0 % - 2,8 % 16,0% - 10,9 % 21 av 31 «distrikts»kommunar har ein av byane som viktigaste utpendlingskommune Vekstkrafta ligg i byane Byane stadig viktigare i utvida kvardagsregionar

91 Endring pendling til byane Innpendling 2000 Innpendling 2014 Vekst i innpendling Vekst i prosent 1502 Molde , Ålesund , Kristiansund ,5

92 Bostedskommune Største kommune utpendling Utpendling til denne kommune i prosent av arbeidsstyrken 1511 Vanylven Ulstein 3,1 % 1514 Sande Herøy 8,9 % 1515 Herøy Ulstein 11,9 % 1516 Ulstein Hareid 8,3 % 1517 Hareid Ulstein 28,5 % 1519 Volda Ørsta 17,5 % 1520 Ørsta Volda 17,8 % 1523 Ørskog Ålesund 22,3 % 1524 Norddal Stranda 5,7 % 1525 Stranda Sykkylven 4,5 % 1526 Stordal Ålesund 9,6 % 1528 Sykkylven Ålesund 7,8 % 1529 Skodje Ålesund 38,3 % 1531 Sula Ålesund 42,3 % 1532 Giske Ålesund 36,2 % 1534 Haram Ålesund 14,9 % 1535 Vestnes Molde 8,5 % 1539 Rauma Molde 7,3 % 1543 Nesset Molde 20,9 % 1545 Midsund Molde 15,3 % 1546 Sandøy Ålesund 2,6 % 1547 Aukra Molde 26,4 % 1548 Fræna Molde 29,7 % 1551 Eide Molde 21,0 % 1554 Averøy Kristiansund 18,5 % 1557 Gjemnes Molde 26,3 % 1560 Tingvoll Kristiansund 13,8 % 1563 Sunndal Molde 2,1 % 1566 Surnadal Sunndal 3,7 % 1567 Rindal Surnadal 16,2 % 1571 Halsa Surnadal 11,3 % 1573 Smøla Kristiansund 5,3 % 1576 Aure Kristiansund 7,1 % I «Ekspertutvalget» sin sluttrapport heter det bla.: «Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva som vil være den eksakte grensen for en funksjonelt avgrenset kommune, bør avgjøres av lokale og regionale forhold. For (eventuell overføring av) tjenester som er rettet mot bestemte befolkningsgrupper (eksempelvis videregående opplæring og kollektivtransport) bør en også ta i betraktning pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne.» 8 av 10 kommunar har Ålesund som største utpendlingskommune 8 av 8 kommunar har Molde som største utpendlingskommuner 4 av 8 har Kristiansund som viktigaste utpendlingskommune

93 Næringsstruktur og sysselsetting Største utpendlingskommune for arbeidsstyrken i kvar kommune Største Del av arbeidsstyrke som Del av arbeidsstyrke Bustadkommune utpendlingskommune pendlar til største utpendlingskommune som arbeidar i eigen kommune Molde Fræna 2,4 % 84,6 % Ålesund Sula 2,5 % 80,2 % Kristiansund Molde 1,9 % 84,1 % Vanylven Ulstein 3,0 % 73,1 % Sande Herøy 8,9 % 68,3 % Herøy Ulstein 11,5 % 73,0 % Ulstein Hareid 8,0 % 68,4 % Hareid Ulstein 29,2 % 50,2 % Volda Ørsta 18,1 % 61,7 % Ørsta Volda 17,5 % 65,7 % Ørskog Ålesund 22,1 % 50,5 % Norddal Stranda 5,5 % 77,0 % Stranda Sykkylven 4,3 % 80,8 % Stordal Ålesund 12,0 % 60,9 % Sykkylven Ålesund 8,3 % 81,0 % Skodje Ålesund 38,8 % 35,4 % Sula Ålesund 41,2 % 43,9 % Giske Ålesund 36,8 % 50,0 % Haram Ålesund 15,9 % 69,8 % Vestnes Molde 8,7 % 72,8 % Rauma Molde 7,7 % 80,0 % Nesset Molde 21,8 % 50,3 % Midsund Molde 13,8 % 73,6 % Sandøy Ålesund 2,3 % 86,9 % Aukra Molde 26,5 % 57,7 % Fræna Molde 31,4 % 52,7 % Eide Molde 22,0 % 51,2 % Averøy Kristiansund 19,5 % 63,4 % Gjemnes Molde 26,2 % 48,8 % Tingvoll Kristiansund 13,6 % 62,8 % Sunndal Molde 2,8 % 86,8 % Surnadal Sunndal 3,8 % 79,3 % Rindal Surnadal 16,1 % 68,9 % Halsa Surnadal 10,7 % 69,5 % Smøla Kristiansund 4,7 % 85,9 % Aure Kristiansund 7,6 % 74,9 % Kommunestatistikk 2015 Molde kommune 20 % - 25 % 25 % eller høgre Kjelde: SSB 9

94 Arbeidsplassdekning Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

95 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 11

96 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Sammenslåinger i flerkommunale byområder Hovedstadsområdet: betydelig reduksjon i antall kommuner Uhensiktsmessige kommune- og fylkesgrenser forutsettes justert Påtrengende viktig å få til bedre areal- og transportløsninger Samarbeid gir sub-optimale løsninger At andre aktører overtar den enkelte kommunes myndighet på arealsiden betydelig mindre attraktivt enn sammenslåinger Pålagt interkommunalt samarbeid, fylkeskommunal arealmyndighet, statlig regulering Sammenslåinger sikrer både mer helhetlige areal- og transportløsninger og kommunenes råderett over arealer Store kommuner løser ikke alle samordningsutfordringer, for eksempel med statlige sektormyndigheter, men store kommuner er mer slagkraftige

97

98 Demografi Middels vekst, middels aldring, middels flytting og lav innvandring er brukt til framskriving alternativ MMML Kjelde: SSB 14

99 Samfunnsutviklarrollen Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Er dagens kommunegrenser optimale i høve framtidige kvardagsregionar? Politisk og administrativ kapasitet og kompetanse Vil kommunen ha strategisk kapasitet og plankapasitet til i ivareta samfunnsutviklarrollen i framtida? Vil kommunene kunne løyse strategisk viktige oppgåver uten interkommunale samarbeid Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 15

100 Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune 16

101 Kommunereformen v/torill Ytreberg, regiondirektør NHO Møre og Romsdal

102 Målsetting med kommunereformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati 2

103 3

104 VI TRENGER OMSTILLING Større og sterkere kommuner Dagens kommunestruktur er 50 år gammel Sømløse regioner 4

105 Utfordringer med dagens struktur Kommunale oppgaver har endret seg: 1964: Skole, skatt, sosial- og trygdevesen, vei, plan- og byggesaker : 168 lovpålagte oppgaver: grunnskole, barnehager, beredskap, sykehjem, avfallshåndtering, psykisk helse, barnevern, samhandlingsreformen, naturforvaltning, miljøvern og mye mer 5

106 Fem grunner til STØRRE OG STERKERE KOMMUNER Effektiv og miljøvennlig arealbruk Bedre saksbehandling og økt rettssikkerhet Færre kontaktpunkter og mer enhetlig planregime Mer robuste kommuner Effektiv ressursbruk 6

107 SØMLØSE REGIONER Kortere reisevei og flere boliger Et godt og effektivt arbeidsmarked er avhengig av korte arbeidsreiser bra for bedrifter og ansatte Det forutsetter gode kommunikasjoner NHO mener vi må: føre en arealpolitikk der det tilbys tilstrekkelig boliger nært arbeidsplasser og rundt kollektivknutepunkter tilby bedre kollektivtilbud innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionene for enklere pendling utbedre flaskehalser i veisektoren 7

108 NHOs medlemmer sier: Over 80% mener det er behov for endringer i kommunestrukturen Over halvparten ønsker færre kommuner i sin region Store og mellomstore bedrifter ser flere fordeler enn mindre bedrifter 8

109 Hva sier medlemmene våre? 9

110 Bedriftene etterlyser større kommuner 10

111 Næringslivet og kommunestruktur Næringslivet taper på dagens kommunestruktur Bo- og arbeidsmarkedene har utvidet seg, men kommunegrensene ligger fast Mange bedrifter driver på tvers av dagens kommunegrenser Vi ønsker slagkraftige kommuner ikke å legge ned lokalsamfunn 11

112 NHOs undersøkelse blant ordførere/rådmenn 3 av 4 ser fordeler ved kommunesammenslåing 3 av 4 mener det er nødvendig med endringer i dagens kommunestruktur Mangel på økonomiske insentiver fra sentralt hold viktigste hindring 85 prosent mener en viktig fordel er økte muligheter for å tiltrekke seg eller beholde kompetanse. 12

113 NHOs innspill fra 428 til 77 15

114 NHO's kommunekart Hvor kom tallet 77 kommuner fra? 15 regionkontor har kommet med innspill Bo- og arbeidsregioner ble lagt til grunn Fremtidsrettet - 50 år frem i tid Nye samferdselsløsninger er på plass Ett byområde en kommune, byene sterke drivere 16

115

116 Andre analyser SSB: 89 bo- og arbeidsmarkedsregioner NIBR: 160 bo- og arbeidsmarkedsregioner NIVI Analyse: 105 regionkommuner Ekspertutvalget: min innbyggere gir ca. 100 kommuner 18