Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 Antropologi 150 års forskning har tegnet Menneske Fra å være aper lærte forfedrene våre etter hvert blant annet å bruke ild og våpen. Getty Images 1 Ardipithecus kadabba anamensis Lake Turkana Afrika for fem Forskjellige apearter lever side om side i Øst- Afrika. I kampen for å overleve utvikler noen arter levesettet sitt gjennom tusenvis av generasjoner. De stadig mer avanserte overlevende lærer å gå på to bein, bruke redskaper og tenne ild. De klokeste og sterkeste vandrer ut av Afrika for å lete etter nye og bedre steder å leve, og etter hvert sprer apene, som nå er primitive fortidsmennesker, seg til Asia og Europa. Etter flere millioner år er det bare en menneskeart igjen: Homo sapiens. 48 Historie ALLE REKONSTRUKsjONER Av FORTIDSMENNESKER: w. Schnaubelt & N. Kieser - Atelier wild life art für das hessische landesmuseum darmstadt 6 mill. år 5 mill. år 4 mill. år

3 ts stamtre På 1800-tallet fant forskere de første fossile knoklene av Av Lars thomas menneskets for lengst utdødde forfedre. Siden har antropologer arbeidet med å pusle sammen vårt vidt forgreinede stamtre, der det moderne mennesket utgjør den ytterste, spinkle greinen. 5 Paranthropus boisei Gikk oppreist 3 Paranthropus aethiopicus Paranthropus robustus 7 9 Brukte verktøy Hadde språk afarensis garhi 4 Homo habilis Homo ergaster Homo heidelbergensis Homo neanderthalensis 2 Kenyanthropus platyops africanus Homo erectus 6 Homo rudolfensis Temmet ilden og vandret ut av Afrika 8 Fant opp landbruk, hjulet, skriften, maskiner, vaksiner... Homo sapiens 3 mill. år 2 mill. år 1 mill. år År 0

4 Antropologi 1 Den eldste sørapen er bare kjent fra noen få beinrester I 1965 gravde antropologen Bryan Patterson og et forskerteam fra det amerikanske Harvard University i jorden ved Lake Turkana i Kenya. Gravearbeidet ga resultater i form av en beinstump som viste seg å være en sensasjon: et omtrent fire millioner år gammelt underarmsbein. Forskerne antok at knokkelen måtte stamme fra en en såkalt sørape. Denne apeslekten levde i Øst-Afrika for flere og utviklet seg siden til Homoslekten og til nåtidsmennesket. Først 30 år etter Pattersons funn kunne antropologer slå fast at knoklene stammet fra en hittil ukjent art: anamensis sørapen fra sjøen. Menneskets fjerneste forfader. Fossiler av så gamle forfedre er ekstremt sjeldne, og forskere kan gjerne bruke flere tiår på å diskutere hvilken art en flik av et kranium, en knust underkjeve eller et ribbein stammer fra. Basert på blant annet funnsted og knoklenes utseende kan antropologer bare komme med kvalifiserte gjetninger om hvordan arten levde. Den orangutanglignende anamensis hadde for eksempel trang ørekanal, noe som antyder at den ikke levde på åpen savanne. Arter som lever i åpne områder har bred ørekanal. Det gjør at de er gode til å høre lavfrekvente lyder som sprer seg over store avstander uten trær. Men på den andre siden er det ingenting som tyder på at denne delen av Kenya var dekket av skog da anamensis levde her. Den fjerne stamfarens levevis forblir derfor en gåte inntil videre. anamensis Levested: Kenya Tid: Rundt 3,9 4,2 Materialer: Rester av et enkelt kranium, noen kjevestykker og tenner samt noen få knokler Vår eldste stamfar kjenner vi bare fra ganske få skjelettdeler, og forskerne vet ikke mye om artens levesett. National Museums of Kenya Den britiske naturforskeren Charles Darwin er først og fremst kjent for sin teori om naturlig utvelgelse i dyreriket. Han har imidlertid også hatt enorm betydning for kartleggingen av menneskets stamtre. I det kjente hovedverket «Artenes opprinnelse» fra 1859 er Darwin forsiktig med å antyde at det moderne mennesket kan ha utviklet seg på samme måte som dyr og planter et utsagn som ville ha ført ham ut i åpen konflikt med den mektige kirken. Men tolv år senere ga Darwin ut boken «Menneskets avstamning», der han argumenterte for at mennesket er et dyr, og at det dermed er påvirket og styrt av de samme prosessene som alle andre dyr. Mennesket må derfor også ha hatt en rekke forfedre, som hvis det ble funnet fossiler av dem ville vise at aper og mennesker har felles forfedre. Omtrent samtidig ble de første beinrestene fra fortidsmennesker funnet. Dermed Charles Darwin ( ) Antropologiens største profiler Darwin plantet menneskets stamtre Europeisk stamfar var ren svindel var den første siden i slektsboken skrevet. Darwin ga i 1871 ut en bok der han hevdet at mennesket er et dyr. Polfoto/Corbis NY ART? Rundt år 1900 var flertallet av vitenskapsmenn overbevist om at mennesket stammet fra Europa. Og da amatørpaleontologen Charles Dawson fant de fossile restene av en hittil ukjent art apemenneske nær byen Piltdown i England i 1912, bekreftet det denne teorien. Piltdownmennesket, som arten kaltes, inngikk snart i lærebøkene, men var samtidig kontroversiell. Mange undret seg over fossilene. Underkjeven var apelignende, mens kraniet minnet om et moderne menneskes. Diskusjonen bølget frem og tilbake i flere tiår, og først i 1953 ble den avgjort. Tre forskere påviste at funnet var en bløff. Kraniet var fra middelalderen, og kjeven fra en orangutang. Det har aldri blitt bevist hvem som sto bak forfalskningen, men mye tyder på at det var Dawson selv. Funnet viste seg å bestå av deler fra en orangutang og et moderne menneske. Polfoto/corbis ALLE REKONSTRUKsjONER Av FORTIDSMENNESKER: w. Schnaubelt & N. Kieser - Atelier wild life art für das hessische landesmuseum darmstadt

5 Kenyansk konkurrent var ingen suksess Kenyanthropus platyops er en av de artene på menneskets stamtre som ble oppdaget sist. De første fossilene dukket opp i 1998 i Kenya, der flere andre forfedre er funnet, og året etter fant antro pologer et *kraftig deformert kranium. De sparsomme funnene gjør det vanskelig å fastslå helt klart hvordan platyops passer inn i stamtreet. Men forskere mener arten levde samtidig med de ulike artene søraper for eksempel Lucy (se under) og at den kanskje ble utkonkurrert av mer avanserte arter. Kenyanthropus platyops Levested: Kenya Tid: Ca. 3,3 3,5 millioner år siden Materialer: Et svært ødelagt kranium og noen kjevefragmenter Kenyanthropus platyops ser i alle fall ut til å være en slags evolusjonær blindgate. Det hardt medtatte kraniet ble funnet i Kenya i 1999, og er det eneste som er oppdaget så langt. Pavel Svejnar 2 Lucy gikk på to bein For knappe fire lærte en menneskeart seg for første gang å gå. Det fikk den mye igjen for. november 1974 gravde de to amerikanske antropologene Donald Johanson og Tom Gray i en steinete grøft I ved elva Awash i Etiopia. Området hadde blitt gjennomsøkt før, men plutselig fikk de øye på en beinstump. Så dukket deler av et bekken opp. En ryggsøyle. Ribbein. Armer og bein. Om kvelden ble det enestående funnet feiret i leiren, mens båndopptakeren spilte Beatlessangen «Lucy in the Sky with Diamonds». Lucy, som funnet ble døpt, var bare rundt 110 centimeter høy, og er det hittil mest komplette eksemplaret av arten afarensis. Afarensis' 3 afarensis Levested: Øst-Afrika Tanzania, Kenya og Etiopia Tid: Rundt 2,9 3,8 Materialer: En lang rekke kranier og mange skjelettrester hjerne var liten, men arten hadde en stor fordel fremfor tidens andre menneskeaper: Den var den første som gikk på to bein. Oppreist gange gir større synsfelt, og gjør det lettere å holde øye med farer. Dessuten frigir det armene, som kan brukes til for eksempel å sanke mat. Afarensis brukte ikke redskaper, men den oppreiste gangen var en markant evolusjonær fordel. Oppreist gange gjorde at armene var ledige til for eksempel å sanke mat. Funnet av Lucy har gjort det mulig å rekonstruere artens skjelett. polfoto/corbis Historie

6 Antropologi Taung-barnet ble levert på døren Et oppsiktsvekkende funn fikk i 1924 en kontroversiell forsker til å påstå at menneskets forhistorie måtte skrives om. Forfedrene våre kom fra Afrika, de hadde små hjerner og kunne gå oppreist, hevdet han. En morgen i 1924 fikk anatomen Raymond Dart levert en pakke på døren. Pakken kom fra et steinbrudd i den sørafrikanske småbyen Taung, og inneholdt blant annet et oppsiktsvekkende fossilt kranium som en ansatt i steinbruddet hadde funnet. Dart gikk straks i gang med å undersøke det. På dette tidspunktet var det en utbredt holding at det såkalte piltdownmennesket både beviste at mennesket hadde 4 africanus Levested: Sørlige Afrika Tid: Rundt 2,5-3,4 millioner år siden Materialer: Flere kranier og skjelettrester oppstått i Europa, og at forfedrene våre hadde en temmelig stor hjerne før de ble i stand til å gå på to bein. Dart fikk ikke denne teorien til å stemme med Taung-funnet. Kraniet, som var fra et barn, hadde bare plass til en ganske liten hjerne, men det hadde tydeligvis sittet på en oppreist kropp. Dart var ikke redd for å lansere en kontroversiell teori. Han hevdet at Taungbarnet var en hittil ukjent forfader til mennesket, og han ga arten navnet africanus den afrikanske sørapen. Stort sett alle andre mente at kraniet måtte stamme fra en gorillaunge, men mange år senere da piltdownmennesket var avslørt som svindel ble betydningen av Darts oppdagelse anerkjent. Africanus beviser at apemennesket først lærte å gå på to bein, og at det senere fikk markant større hjerne enn aper. I og 40-årene fant antropologer flere fossile rester av Taung-barnets artsfeller, men kanskje stammer ikke det opprinnelige funnet fra Taung i det hele tatt. Pakken med kraniet som Dart mottok i 1924, var litt av et sammensurium, og ingen har siden klart å finne så mye som en beinsplint av arten i området. I 2006 viste undersøkelser av Darts to millioner år gamle funn at Taung-barnet trolig ble drept av en stor rovfugl. Funnet av et skjelett i 1947 underbygde teorien om at arten gikk oppreist. Nøtteknekkermannen hadde enorme jeksler Fossiler av arten som i dag kalles Paranthropus boisei, dukket første gang opp i 1959, da antropologen Mary Leakey fant et godt bevart kranium. Hun ga arten navn etter ekspedisjonens sponsor, amerikaneren Charles Boise. Arten hadde kraftige jeksler og sterke kjevemuskler. Det skyldes trolig at den levde av nøtter, og derfor kalles den også «nøtteknekkermannen». Forskere har funnet flere boisei-kranier. science Photo Library 5 Paranthropus boisei Levested: Øst-Afrika Tanzania, Kenya og Etiopia Tid: Rundt 1,4 2,3 Materiale: En rekke svært godt bevarte kranier, ganske få skjelettrester Antropologiens største profiler Dart flyttet menneskets vugge til Afrika Den australske antropologen og anatomen Raymond Dart var et av de første store navnene i utforskningen av menneskehetens opprinnelse. I 1920-årene arbeidet han i Sør-Afrika, og han ble verdenskjent da han i 1924 hevdet at et fossilt kranium funnet i et steinbrudd tilhørte en art han kalte africanus en av menneskets tidligste forfedre. Dart var kontroversiell gjennom hele sin karriere, fordi han ofte fremsatte radikale teorier på spinkelt grunnlag. En av de mest omdiskuterte var teorien om «morderapen»: aggressivitet har vært den viktigste drivkraften i menneskets utvikling, og Dart mente at de eldste forfedrene bekjempet hverandre med våpen. Raymond Dart ( ) Dart forble en omdiskutert vitenskapsmann. ALLE REKONSTRUKSJONER AV FORTIDSMENNESKER: w. Schnaubelt & N. Kieser - Atelier wild life art für das hessische landesmuseum darmstadt

7 Kraniet fra det såkalte Taung-barnet førte til omskriving av menneskets forhistorie. Luna04 Da A. africanus levde, var klimaet i Sør-Afrika omtrent som i dag. Toumaï kan skrive om historien En forskergruppe som arbeidet i det sentralafrikanske landet Tsjad, fant i 2001 og 2002 fossilene av et apemenneske som levde for sju. Arten fikk betegnelsen Sahelanthropus tchadensis og tilnavnet Toumaï «håp om liv» på det lokale språket. Forskerne som fant Toumaï mener at det er menneskets hittil eldste direkte forfader, mens andre fastholder at Toumaï enten er en av de felles forfedrene til både dagens mennesker og menneskeaper, eller en helt selvstendig art som ikke har noe med dem å gjøre. Hvis Toumaï faktisk skulle passe inn i menneskets stamtre, må forskerne revurdere de tidligste artenes opprinnelse. Forskerne diskuterer ivrig om funnet fra Tsjad er en forfader til mennesket. NY ART? polfoto/corbis Art overlevde bare i år Mens noen arter av menneskets forfedre levde i mange hundre tusen år, hadde andre mer beskjeden suksess. Så langt tyder funn på at Homo rudolfensis for eksempel bare eksisterte i omtrent år. Det meste av det vi vet om Homo rudolfensis er basert på studiet av en eneste hodeskalle uten underkjeve, og en annen løs underkjeve. Begge deler er funnet på østsiden av Lake Turkana i Kenya i Antropologer mener at enkelte andre fossiler stammer fra denne arten, men de er alle sammen i nokså dårlig stand, og forteller ikke særlig mye. Undersøkelser av de kenyanske funnene har vist at arten var rundt 145 centimeter høy og veide omtrent 45 kilo. Kraniet har hatt plass til en temmelig stor hjerne, og det fikk forskerne til å kategorisere arten som tilhørende menneskeslekten Homo. Forskerne var imidlertid så usikre på hvordan arten passet inn i menneskets stamtre at den ikke fikk noen artsbetegnelse. Det fikk den først i 1986, da den russiske antropologen Valerij P. Aleksejev omtalte arten i sin bok «Menneskerasens opprinnelse». Aleksejev kalte den rudolfensis etter Rudolf-sjøen, som var en eldre betegnelse for Lake Turkana. Russeren var tilsynelatende ikke klar over at innsjøen hadde fått nytt navn. En rekonstruksjon av kraniet viser at det var plass til en temmelig stor hjerne. Durova 6 Homo rudolfensis Levested: Kenya Tid: Rundt 1,88-1,9 Materiale: Et kranium, en underkjeve og enkelte løse skjelettdeler som er i svært dårlig stand Historie

8 Antropologi National Geographic Tidlig menneske brukte redskaper afarensis var overlegen fordi arten kunne gå oppreist. Homo habilis «det dyktige mennesket» foretok det neste kvantespranget og lærte seg å bruke verktøy. Det første fragmentet av habilis ble funnet i Olduvai-kløften i Tanzania i 1959, og flere steder i Øst-Afrika har forskere funnet primitive redskaper sammen med Homo habilis-fossiler. Merker på dyreknokler på funnstedene indikerer at habilis brukte de små, skarpe steinene til å skjære kjøtt av større dyr kanskje åtsler eller byttedyr stjålet fra store rovdyr. Den fjerne forfaderen vår har trolig ikke hatt spesialiserte jaktvåpen, men de enkle skrapene har likevel gitt habilis en stor fordel. I motsetning til for eksempel hunder og katter er ikke menneskets tenner egnet til å gnage kjøttet av knokler, men Homo habilis har kunnet skjære store dyr i mindre stykker, som er lettere å spise. Dermed kunne arten få mer energi fra maten med mindre innsats en stor evolusjonær fordel. 7 Homo habilis Levested: Kenya og Tanzania Tid: Rundt 1,85 1,9 Materialer: En rekke forskjellige kranier og mange skjelettrester. Det er imidlertid usikkert hvorvidt kranier og skjelettdeler hører sammen Antropologiens største profiler Familie av fossiljegere Ingen familie har hatt større betydning for utforskningen av menneskets opprinnelse enn den britisk-kenyanske Leakey-familien. Gjennom tre generasjoner har familiens ekspedisjoner funnet mesteparten av alle kjente fossiler av menneskets tidligste forfedre, og de har i stor grad vært med på å slå fast at mennesket har sin opprinnelse i Afrika. Første generasjon var Louis og Mary, som i flere tiår gjennomførte viktige utgravninger i Kenya og Tanzania. Sønnen Richard og hans kone Meave videreførte arbeidet deres, da de gjennom mange år utforsket spesielt områdene rundt Lake Turkana i det nordlige Kenya. Den siste generasjonen av Leakey-fossiljegere er Richard og Maeves datter Louise, født i Hun er den yngste som har funnet et fossil av en av menneskets forfedre. Hun var bare seks år da hun hadde hellet med seg første gang. Louis Leakey ( ) Leakey-familien står bak flesteparten av funnene av menneskets forfedre. Polfoto/corbis Funn av skarpe steinflak sammen med habilis-fossiler viser at arten var i stand til å bruke redskaper. Mary Leakey Neandertalere levde sammen med oss Vår nærmeste slektning hadde både større hjerne og muskler enn Homo sapiens. Likevel fortrengte vi menneskearten kanskje med nye sykdommer som vi hadde med fra Afrika. 9 Homo neanderthalensis Levested: Europa og Sentral-Asia Tid: Rundt år siden Materialer: Tusenvis av fossiler flere av dem svært godt bevart Neanderdalen i Tyskland fant gruvearbeidere i 1856 noen merkverdige I beinrester som de mente kunne ha tilhørt en bjørn. Den lokale læreren Johann Carl Fuhlrott var ikke enig. Sammen med anatomiprofessoren Hermann Schaaffhausen oppdaget han at knoklene stammet fra et fortidsmenneske, og de to ga arten navnet Homo neanderthalensis. Skjelettet fra Neanderdalen var relativt krumbøyd og grunnla derfor det klassiske bildet av primitive hulemenn. Først mange år senere ble forskere klar over at skjelettet stammet fra en gammel mann som hadde lidd av alvorlig leddgikt. Neandertalerne er de absolutt best kjente av menneskets forfedre, fordi det er funnet så mange fossiler av dem. Arten var i årtusener utbredt over store deler av Europa og Asia, og minnet om nåtidsmennesket, Homo sapiens, men de var ikke så høye, og mer solid bygd. Neandertalerne hadde større hjerner enn nåtidsmennesker, de kunne snakke, laget hulemalerier og begravde sine døde. Likevel døde de ut i takt med at Homo sapiens nådde Europa fra Afrika. I dag fins bare en art mennesker, som bygger på flere millioner års evolusjon. ALLE REKONSTRUKSJONER AV FORTIDSMENNESKER: w. Schnaubelt & N. Kieser - Atelier wild life art für das hessische landesmuseum darmstadt

9 I 1887 fikk den nederlandske anatomen Eugène Dubois jobb i hæren, og ble stasjonert i 8 Nederlandsk Ostindia Homo erectus våre dagers Indonesia. Levested: Java og Kina Vitenskapsmannen Tid: 0,2 2 Materiale: En lang rekke Dubois var kranierester, men bare svært opptatt enkelte skjelettrester av Darwins evolusjonslære, og i Indonesia ville han lete etter menneskets forfedre. Han nådde målet sitt til fulle. I 1891 gjorde han et særdeles betydningsfullt funn på det østlige Java. National Geographic Oppreist mann koloniserte verden Forskere trodde Homo erectus var vår fjerneste forfader. Dubois' funn ble kjent som Javamannen og fikk siden navnet Homo erectus: det oppreiste mennesket. I 1920-årene fant antropologer flere fossiler av en nært beslektet art det såkalte pekingmennesket og etter hvert konkluderte forskere med at menneskeslekten måtte stamme fra Asia. Senere motbeviste funn i Afrika denne teorien, og beviste samtidig at Homo erectus ikke var det første mennesket som gikk på to bein. Likevel har arten en fremtredende plass i stamtreet, for den var det første fortidsmennesket som vandret ut av Afrika, og det første som temmet ilden. I løpet av årtusener utvidet erectus langsomt leveområdet sitt i jakten på mat, og kom etter hvert helt til Java kilometer fra Øst-Afrika, der de første menneskene levde. Kanskje var det nettopp evnen til å bruke ild som gjorde det mulig for erectus å vandre så langt. Ild ga varme, lys og var et godt forsvar mot ville dyr. Dessuten kunne ild brukes til å tilberede kjøtt og grønnsaker, noe som sikret Homo erectus mer næringsrike måltider. NY ART? Hobbitten er kanskje kortvokst I september 2003 fant en gruppe forskere fossilene av et menneskelignende vesen i en hule på den indonesiske øya Flores. Beinrestene var i dårlig stand, men det lot seg gjøre å sette dem sammen til et individ som i levende live var bare 100 centimeter høyt, men som ikke desto mindre lignet en nær slektning av det moderne mennesket. Funnet fikk kjælenavnet «hobbitten» etter Tolkiens romanfigurer, og ble et hett tema i vitenskapelige kretser. Mange forskere avfeide funnet som et moderne, kortvokst menneske, mens andre var like overbevist om at hobbitten er en ny art. Diskusjonen pågår, men det tyder på at sistnevnte har rett. Det såkalte Flores-mennesket var bare rundt en meter høyt. Hjernen hos en voksen neandertaler var større enn hos et moderne menneske. Neandertalerne levde i avanserte samfunn og hadde sannsynligvis et talespråk. science photo library Les mer G.L. Sawyer & Viktor Deak, The Last Human, Yale University Press, 2007 Chris Stringer & Peter Andrews, The Complete World of Human Evolution, Thames and Hudson, Historie