Prosjekt: Ny E16 Eggemoen - Olum. Dagens E16. Ny E16. Dagens E16. Fv Ny E16. Varsel om oppstart REGULERINGSPLAN

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Varsel om oppstart Dagens E16 Ny E16 EGGEMOEN Dagens E16 JEVNAKER SENTRUM Fv. 241 Ringeriksvegen TOSO NYBYGGET Ny E16 KLEGGERUD Prosjekt: Ny E16 Eggemoen - Olum Varsel om oppstart av reguleringsplan. Mottatte merknader kommentert Kommune: Ringerike og Jevnaker kommuner Region øst Prosjekt Vestoppland Høringsperiode:

2 Innkomne merknader til varsel om oppstart Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet med høringsfrist Det har i alt kommet inn 24 høringsuttalelser. Offentlige myndigheter 1. Buskerud fylkeskommune, utviklingsavd., datert Norges vassdrags- og energikontor (NVE), datert Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, datert Fylkesmannen i Oppland, datert , mottatt Fylkesmannen i Buskerud, datert , mottatt Ringerike kommune, Viltnemnda, datert Forsvarsbygg, mottatt Jernbaneverket, mottatt Grunneiere og andre berørte 9. Ann Sissel Nerby og Astri Faafeng, Astrid Steingrimsen, gnr/bnr 139/49, Bjørn H. Steingrimsen og Karianne Røskar, gnr/bnr 139/1.7.8 og 139/49 mottatt Einar Michael Borch, Moe gård, mottatt Espen Haugli gnr/bnr, mottatt Per Olimb, gnr/bnr 121/16, mottatt Knut B. Nicolaysen, datert , mottatt Kirsten B. Bugge, gnr/bnr 148/134, datert Geir Håvard Aspheim, datert Kari Helen Røste, datert og Kistefos museet v/egil Eide, datert Ola Øverli, gnr/bnr 122/20, datert Richard Martinsen, datert Linda Jolma og Ronny Sveberg, gnr/bnr 148/1/79, datert Trond Wien og Nina Wien, gnr/bnr 122/18, datert Øyvind Borch Bugge, gnr/bnr 147/1, datert

3 Buskerud fylkeskommune, utviklingsavd., datert Eldre tids kulturminner Det har blitt foretatt arkeologiske registreringer av det planlagte byggeområdet. Inne i planområdet er det funnet 31 kulturminner som regnes som automatisk fredete kulturminner jfr. kulturminneloven 4. Det er gravminner, fangstanlegg og bosetningsspor. Utviklingsavdelingen kjenner kun til plangrensen til byggeområdet, og kan derfor først uttale seg mer spesifikt når det foreligger kartskisser som viser tiltaket nærmere. Automatisk fredete kulturminner som ligger i områder som blir berørt av utbyggingen, eller som skal benyttes som midlertidige rigg- og anleggsområdet vil være i konflikt med utbyggingen. For disse kulturminnene må det søkes dispensasjon fra kulturminneloven før tiltaket gjennomføres. Dersom enkelte kulturminner ligger inne i planområdet må disse og deres sikringssoner underlegges hensynssoner med formål bevaring. Nyere tids kulturminner Inne i planområdet er det registrert 18 arkeologiske kulturminner som er antatt å være fra nyere tid. Det dreier seg om en husmannsplass, rydningsrøyser og ulike groper. Disse er ikke automatisk fredete, men dersom det er mulig å bevare noen av disse bør de legges under hensynssoner. Kulturminner som blir avsatt til vern må legges under hensynssoner med tilhørende bestemmelser i reguleringsplanen. For automatisk fredete kulturminner og deres hensynssone er det PBLs 12-6 sone for båndlegging etter særlov som er aktuell. Forslagsstillers kommentar Nøyaktig plangrense vil bli sendt over til Buskerud fylkeskommune slik at de kan uttale seg nærmere om de konkrete kulturminnene. Kulturminnene som er automatisk fredede og som ikke berøres av det planlagte tiltaket er satt av med hensynsone med båndlegging etter lov om kulturminner. Kulturminnene som søkes fjernet er satt av som et eget bestemmelsesområde merket # og id for kulturminnet. Norges vassdrags- og energikontor (NVE), datert NVE viser til merknader til kommunedelplanprosessene på strekningen, jf brev dater med innsigelse til alternativ 6 på strekningen Bergermoen Olimb, og brev datert med merknader på strekningen Eggemoen Kleggerud. På denne strekningen har NVE også deltatt i et møte der vi diskuterte vassdrags- og stabilitetsforholdene ved kryssing av Randselva. Merknader knyttet til de to kommuneplanprosessene vil være førende for NVEs behandling av reguleringsplanen for hele strekningen. Brua må imidlertid planlegges slik at landkar ikke begrenser tverrsnittet ved en flom. Ved kryssing av Randselva er det også et annet viktig forhold som ytterligere forsterker behovet for å unngå inngrep i vannstrengen, og det har 2

4 sammenheng med både hensynet til storørretstammen i området og eventuelle forekomster av elvemusling. Konsekvenser knyttet til tiltak som kan gi negative føringer for disse allmenne interessene (jf vannressurslovens bestemmelser) må fremgå av reguleringsplanen. De ulike alternativene vil alle, etter kryssing av Randselva, også krysse noen mindre bekker/elver. Vurderinger av disse vassdragene må fremgå av planbeskrivelsen/ku. NVE mener man bør sette krav til alle vassdragskryssingene i planbestemmelsene for å sikre tilfredsstillende dimensjonering og vassdragsteknisk utforming. Bestemmelsene bør derfor sette krav til tilstrekkelig dimensjonering for en 200-års flom (TEK10 7-2), samt stille krav om at man må unngå tiltak som kan gi uheldige endringer i hydrauliske forhold (oppstuvings-, strømnings- og erosjonsforhold). Der dette eventuelt ikke er mulig å unngå, må avbøtende tiltak påregnes. Konsekvenser av vassdragsinngrep og ev kompenserende tiltak må dokumenteres i reguleringsplanen (både hydrauliske og miljømessige forhold) slik at en vurdering etter vannressurslovens bestemmelser er mulig. Det bør også gis en bestemmelse som gir føringer for minst mulig inngrep i vassdrag og kantsona langs vassdrag, jf vannressurslovens 11. Vassdrag må vises som eget arealformål i plankartet. Videre er det helt nødvendig at man presist definerer vannstrengen i forhold til plassering av inngrep som brukar med mer. Ev fareområder for flom og ev skred må avmerkes som hensynssoner (pb1 12-6) og tilknyttes bestemmelser som ivaretar det hensynet sona er ment å ivareta (pb1 12-7). NVE forutsetter at den vassdragstekniske og miljøfaglige dokumentasjonen knytta til vassdrag og vassdragsinngrep er tilstrekkelig til at vi kan gjøre vurderinger knytta til vannressurslovens bestemmelser og ev TEK10. Vi fremmet innsigelse til vegalternativ 6 på strekningen Bergermoen Olimb i kommuneplanprosessen, fordi alternativet kom i konflikt med vassdrag og vassdragsrelatert naturmiljø på en rekke lokaliteter, og fordi alternativet ikke var tilstrekkelig utredet med tanke på negative konsekvenser for vassdragsmiljø og vassdragstekniske forhold. NVE tar forbehold om innsigelse i reguleringsplanen dersom hensyn til vassdrag ikke er tilfredsstillende ivaretatt. Forslagsstillers kommentar Ny E16 skal dimensjoneres for en 200-årsflom pluss en klimafaktor på 1,5. Den nye vegtraseen krysser i hovedsak over alle elver og større bekkeløp i bru, slik at vannet renner fritt som i dag. Randselva bru skal prosjekteres slik at den ikke har pilarer i vannstrengen og således vil ikke oppstuving kunne bli en problemstilling. NVEs merknader angående hensynssone for ras- og skredfare, inngrep i vassdrag dens kantsone, og regulering av vannstrengen er tatt inn i planforslaget. 3

5 Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten, datert Store deler av planområdet ble overflatebefart i forbindelse med kommunedelplanarbeidet i 2010 med supplerende befaringer i Enkelte områder er ikke detaljregistrert da kulturminnemyndigheten ikke har hatt tiltrede til enkelte berørte eiendommer innenfor planen. Av samme grunn er det ikke gjennomført såkalt maskinell sjakting på store deler av dyrka marka. I tillegg er planområdet utvidet i forhold til de områdene som er avklart i forhold til overordnet plan. Dette gjelder blant annet Verkevika Toso og Liesmarka Svenskenga. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er således ikke oppfylt innenfor det forelagte planområdet. Undersøkelsesplikten etter nevnte lovparagraf må være oppfylt senest på reguleringsplannivå. Fylkeskommunen er innforstått med at det jobbes med å få tiltrede til de eiendommene der dette ikke er innvilget. Følgende automatisk fredete kulturminner er registrert innenfor planområdet (vurdert ut i fra vedtatte kommunedelplaner): rydningsrøys, gravminne, gravfelt, kokegroper, fredet bygg (Gullen), gravminne/steinring, kullfremstillingsanlegg Strekningen Liesmarka Svenskenga berører gjeldende reguleringsplan for Rv 35 Olimb Hallum. Innenfor planområdet er det registret en kullgrop og en gravhaug som er lagt til bevaring i planen. Kulturminnene er ikke lagt inn i Askeladden, og kulturminnemyndighetene mangler derfor eksakt geometri for de berørte fornminnene. Samtlige av de ovennevnte kulturminner er automatisk fredete etter kulturminnelovens 4, 6 og 8. Unntaket er hovedbygningen på Gullen som er vedtaksfredet jf kulturminnelovens 15. Automatisk fredete kulturminner inkludert en romslig hensynssone som sikrer kulturminnets naturlige miljø, skal derfor reguleres til bevaring i planen. Dersom tiltak etter planen gjør at kulturminnene ikke kan sikres et godt og varig vern, kan det søkes om dispensasjon fra den automatiske fredningen i henhold til kulturminnelovens 8 fjerde ledd når planen legges ut til offentlig ettersyn. Riksantikvaren er rette dispensasjonsmyndighet i slike saker. Normalt vil det bli stilt krav til en grundigere arkeologisk undersøkelse ved en eventuell dispensasjon. Kostnader til denne type undersøkelser må som regel dekkes av tiltakshaver. Kulturminnemyndighetene er generelt restriktive med å anbefale dispensasjon for gravminner synlig på markoverflaten. Fylkeskommunen vil komme med en endelig uttalelse om planens forhold til kulturminner når undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 er oppfylt. Framtidig gang-/sykkelveg langs fv 241 Forholdet til steinringene id og Det er planlagt gang-/sykkelveg langs fv 241 fra Ringerike grense til Jevnaker sentrum. Gang- og sykkelvegen er planlagt på vestsiden av fylkesvegen. Nord for Kleggerud ved gnr./bnr. 148/1 er gangvegen i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene 4

6 id19101 og Kulturminnene består av to steinringer fra jernalderen. Steinringene representerer sannsynligvis gravminner. Pilgrimsleden går gjennom området, og steinringene er merket i tilknytning til denne. Steinringene ligger tett inntil fylkesveien gjennom området. I vår tilleggsuttalelse til offentlig ettersyn av kommunedelplanen, datert , skisserer vi opp to mulige løsninger for gang-/sykkelveg på strekningen forbi steinringene; 1) å legge gang-/sykkelvegen øst for dagens fv 241, eller 2) legge gang- /sykkelveg i eksisterende fylkesvegtrasé med en tilsvarende sideforskyvning av fv 241 mot øst. Kulturminnemyndighetene vil anbefale innsigelse til planen dersom ikke hensynet til steinringene ivaretas i det videre planarbeidet. Uansett sidevalg for gang- /sykkelvegen vil dette kreve dispensasjon fra kulturminneloven i forhold til utilbørlig skjemming av gravminnene, jf kulturminnelovens 3 og 8 fjerde ledd. Riksantikvaren er dispensasjonsmyndighet i slike saker. Forholdet til Pilegrimsleden Gjennom Jevnaker følger Pilegrimsleden i grove trekk den gamle Bergenske Hovedveg. På deler av strekningen sammenfaller denne med dagens fv 241 (se under). Det er derfor viktig at hensynet til Pilegrimsleden ivaretas i det videre planarbeidet med ny E16 Eggemoen Olum. En ny E16 vil medføre en omlegging av traseen for Pilegrimsleden. For å sikre et helhetlig og kvalitativt godt turtilbud, må denne omleggingen skje i nært samarbeid og dialog med ressurspersoner i kommunen og på det regionale pilegrimssenteret ved Granavollen. Endelig godkjenningsmyndighet for omlegginger av Pilegrimsleden ligger hos Oppland fylkeskommune. En spesiell utfordring blir det å få til en god løsning gjennom et nytt kryss ved Kleggerud. Det blir her viktig å se sammenhengen mellom Pilegrimsled, ny gang-/sykkelveg og de kulturminneverdier som ligger i området for å sikre en helhetlig turopplevelse. Forholdet til den gamle Bergenske Hovedveg Ut i fra kartmateriale fra 1827 kan det synes som om fv 241 fra Ringerike grense til Moe gård i stor grad sammenfaller med traseen til den gamle Bergenske Kongeveg. Ifølge «Vegvalg Nasjonal verneplan» utgitt av Statens vegvesen i 2002, ble den Bergenske Kongeveg bygd som kjørevei i siste halvdel av 1700-tallet. Veien antas å ha vært ferdig utbygd og kjørbar rundt Hovedvegen til Bergen gikk her allerede før dette, men var ikke utbedret til kjøreveg. Ved vegloven i 1824 skifter vegen navn til den Bergenske Hovedveg. Fv 241 fremstår i dag som kjørevei med asfaltert toppdekke. De historiske veifarene har følgelig gjennomgått en rekke utbedringer og endringer for å tilfredsstille et stadig økende krav til veistandard. Linjeføringen og kurvatur fra fylkesgrensa til Moe gård ser imidlertid ut til å være relativt intakt jamført kartmaterialet fra Fylkeskommunen vil derfor anbefale at linjeføring og kurvatur opprettholdes og 5

7 bevares så langt det lar seg gjøre for å sikre en viktig del av den lokale veihistorien i området. Vi er innforstått med at dagens vei til tider er både smal og svingete, samt at det er et uttalt ønske om å få rettet ut de krappeste svingene langs traseen. Statens Vegvesen bør imidlertid vurdere en løsning hvor dagens fylkesvei kan gjøres om til ren gang-/sykkelveg, mens ny utbedret bilvei sideforskyves mot øst. En gang-/sykkelveg i dagens veitrasé vil såldedes kunne opprettholde den eldre linjeføringen i terrenget. Vegdirektoratet og Norsk Vegmuseum er spesialisert fagmyndighet for vegrelaterte kulturminner i Norge. Fylkeskommunen vil i forbindelse med planarbeidet koble på disse for å innhente deres vurdering av verneverdien til den aktuelle vegparsellen. Vi vil forbeholde oss retten til å komme med en innsigelse til planen når disse vurderingene foreligger. Avlastet veg, Verkevika Toso og forholdet til bygningsvern Vi vil imidlertid be om at de konkrete tiltakene oversendes fylkeskommunen til uttalelse slik at forholdet til bygningsvern kan vurderes. Kulturminnemyndighetene kan ikke utelukke at man vil reise innsigelse til planen dersom ikke hensynet til bygningsvern er ivaretatt i planen. Det samme gjelder også utbedringer på fv. 241 forbi Grønland som vil komme tett på verneverdig bebyggelse tilknyttet verksdriften ved glassverket. Forholdet til Kistefos museet: En ny bru over Randselva i henhold til vedtatt kommunedelplan vil komme nær Kistefos og trolig endre karakteren på området slik at den vil medfører et betydelig inngrep i landskapsbildet sett fra museumsområdet. Kistefos-museet har uttrykt ønske om at bruen får en arkitektonisk utforming som ikke forringer landskapet. Det bør føres en tett dialog med representanter fra Kistefos-museet slik at de på et tidlig tidspunkt kan komme med innspill i prosessen rundt utforming av ny bru. Forslagsstillers kommentar Undersøkelsesplikten iht. kulturminnelovens 9 er ikke oppfylt på en større eiendom. Det er derfor lagt inn en bestemmelse som sikrer at tiltaket ikke kan igangsettes før området er registrert for arkeologiske kulturminner. Steinringene ved fv. 241 sikres ved at de settes av med hensynsone. Gang- og sykkelvegen kommer innenfor sikringssonen og vi søkes derfor frigivelse av denne delen som den nye traseen beslaglegger. Det samme gjelder for kulturminner på østsiden av fv. 241 id For å ivareta pilegrimsleden vil det være viktig å skilte slik at det kommer tydelig fram at leden går over overgangsbroen ved Kleggerudkrysset. Utbedringene av fv. 241 vil ikke berøre de gamle bygningene på Grønland. Forslagsstiller har vært i dialog med Kistefos-museet og planbeskrivelsen omtaler landskapsmessige konsekvenser Randselva bru få kunne 6

8 ha sett fra Kistefos museet. Det har blitt utarbeidet illustrasjoner av Randselva bru med standpunkt fra Kistefos-museet. Fylkesmannen i Oppland, datert , mottatt Fylkesmannen forventer at forhold avklart gjennom kommunedelplan for strekningen følges opp i reguleringsplanprosessen der det tas tilstrekkelig hensyn til dyrka mark og miljø ved utarbeidelsen av reguleringsplanen. Fylkesmannen varsler at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse dersom dette ikke blir gjort. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at naturmangfoldlovens prinsipper 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og at vurderingen skal framgå av beslutningen. Disse vurderingene skal innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. Det forutsettes at løsninger for kryssing og nærføring til vassdrag og ev. behov for sikringstiltak avklares i reguleringsplanen, og at det legges vekt på løsninger som i minst mulig grad gir inngrep i vassdrag eller tilslamming av vassdrag, og som tar hensyn til eksisterende kantvegetasjon. Dette gjelder både valg av tekniske løsninger, krav til utførelse og gjennomføring, og krav til reetablering av kantvegetasjon. Fylkesmannen tar forbehold om innsigelse til planen dersom hensyn til vassdrag ikke er tilfredstillende ivaretatt. Tiltak som berører vassdrag må også avklares i forhold til vannressursloven og lakse- og innlandsfiske loven. Det er forekomster av elvemusling i Randselva og arten er i norsk rødliste kategorisert som sårbar (VU). Fysiske inngrep i og langs elveløpet, tilsig av næringsstoffer og sedimenter på grunn av manglende kantsoner er noen av faktorene som påvirker bestanden negativt I Buskerud er Randselva svært viktig som gyteelv for storørret fra Tyrifjorden som bl.a. kan ta skade av tilførsel av slam og steinpartikler til vassdraget. Planforslaget må ta hensyn til vassdragsmiljøet og særlig forekomst av elvemusling og storørret. Det må velges en bruløsning som i minst mulig grad medfører inngrep i Randselva. Planområdet grenser mot støyfølsom bebyggelse. Fylkesmannen forventer at støyforholdene for boliger og uteområder blir vurdert i henhold til anbefalte grenseverdier jfr. T-1442/2012 og at ev. behov for tiltak innarbeides i planen. Ved mekling for kommunedelplanen E16 Eggemoen Kleggerud ble følgende resultat av meklingen: Traseen justeres slik at det oppnås et redusert beslag av fylldyrket lettbrukt jord på 11 daa (alt. 2 revidert) I videre detaljplan- og prosjekteringsarbeid har kommunen en intensjon om å gjennomføre ytterligere reduksjon av arealbeslag og erstatning av landbruksareal minimum tilsvarende 8 daa fulldyrket lettbrukt jord. 7

9 Andre avbøtende tiltak: Tiltakene vil dreie seg om ytterligere minimering av arealbeslag, nydyrking, planering, makeskifte og arronderingsmessige tiltak. Fylkesmannen forventer at dette følges opp i reguleringsarbeidet. Når det gjelder nydyrking vil fylkesmannen anbefale at områder som er egnet for nydyrking som ligger inntil/innenfor planområdet reguleres som en del av planområdet for å unngå at de må behandles som egne nydyrkingssaker. Fylkesmannen varsler innsigelse til planforslaget dersom utforming av støyskjermer legger unødvendig beslag på dyrket/dyrkbar jord. For å sikre at dyrka mark som tas i bruk som midlertidig anleggsområde ikke reduserer produksjonsevnen må jordas egenskaper kartlegges før en tar den i bruk som anleggsområde. Dette innebærer bl.a. at en må sjekke ut hva undergrunnen tåler av belastning. Fylkesmannen varsler mulig innsigelser til midlertidig anleggsområde på dyrka jord dersom ikke det lages bestemmelser som sikrer midlertidig anleggsområde på dyrka jord håndteres slik at produksjonsevnene ikke reduseres. I planbeskrivelsen må det utarbeides et arealregnskap som viser avgang av jordbruksog skogbruksarealer fordelt på ulike markslag og bonitetsklasser. Kommunen må opplyse om omdisponering av dyrka dyrkbart areal i sin KOSTRA-rapportering. Forslagsstillers kommentar Viser til notat som beskriver prosessen vedrørende dyrka mark, og planbeskrivelsen 4.10 som omtaler dette. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan hvor arealer som skal tilbakeføres til dyrket mark skal framgå av planen. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet med flytting av matjord. Dette er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. Naturmangfoldslovens prinsipper 8-12 er drøftet i kap. Planbeskrivelsen viser arealberegninger av midlertidig og varig arealbeslag 4.8. Fylkesmannen i Buskerud, datert , mottatt Fylkesmannen viser til tidligere uttalelser i brev datert 12. oktober og 17. oktober 2012 i forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen. Uttalelsen omfatter primært strekningen som ligger i Ringerike kommune. Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til støy, naturmangfold, vassdrag, landskap, kollektivtransport og myke trafikanter blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer og føringer vedtatt i kommunedelplan. Videre at det må legges spesiell vekt på å ivareta miljøverdiene tilknyttet Randselva, blant annet ved tiltak mot uheldig avrenning og utforming av brua. I planprosessen må det gjøres detaljerte støyfaglige utredninger for alle boliger utsatt for støy over anbefalte grenseverdier, og nødvendige tiltak må prosjekteres og 8

10 innarbeides. Fylkesmannen viser til at den oppdaterte støyretningslinjen T-1442/2012 i større grad enn tidligere retningslinje omhandler såkalte stille områder, blant annet nærfriluftsområder og bymark utenfor tettsteder. For slike områder er den anbefalte støygrensen L den 40 db. Det bes om at dette blir vurdert i planarbeidet. For eventuelle viktige friluftsområdet må det ved behov innarbeides støyskjermingstiltak for å beskytte moet uhendig støybelastning. Fylkesmannen viser til nasjonale føringer for forvaltning av vassdragsområder i St. meld. Nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, samt plan- og bygningslovens 1-8 hvor det er fastsatt at det skal tas særlig hensyn til natur-, frilufts- og landskapsinteresser langs vassdrag. Fylkesmannen ber om at det i arbeidet med reguleringsplanen legges stor vekt på å ivareta vassdragsinteressene og i tilstrekkelig grad sikre disse juridisk. Randselva har stor verdi stor vannlevende organismer, blant annet storørret og elvemusling (rødlistet art). Nedslamming er en viktig trusselfaktor, og fylkesmannen har i tidligere uttalelser påpekt at det må gjennomføres tiltak i anleggsfasen for å hindre uheldig erosjon og avrenning. Planarbeidet må i tilstrekkelig grad ivareta naturmangfoldsloven. Som en del av planarbeidet må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 er vurdert og fulgt opp. Det forutsettes at planarbeidet følger opp retningslinjene til kommunedelplanen om utforming av kulverter for kryssing av mindre vassdrag for å ivareta hensyn til fisk og mindre dyr. Kantvegetasjon skal bevares eller gjenskapes så langt mulig. Det skal fastsettes tiltak for å hindre spredning av registrerte fremmede arter. Området innehar verdifulle landskapstrekk knyttet til Randselva og grusplatået ved Eggemoen. Viser til at kommunedelplanen har retningslinjer som skal ivareta landskapsbilde og visuelle forhold. Viser til retningslinjene i kommunedelplanene hvor det står at plassering og utforming av driftskryssinger for friluftsliv og rekreasjon skal drøftes med berørte parter i reguleringsplanfasen. Ber om at det prioriteres løsninger som ivaretar trafikksikkerhet for skolebarn både i anleggsfasen og driftsfasen. Forslagsstillers kommentar Randselva bru skal prosjekteres uten pilarer i vannstrengen. Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at anleggsarbeid som berører Randselva skal i hovedregel skje i perioden 15. juni 15. september, men at unntak fra denne tidsbegrensningen kan gjøres etter en særskilt vurdering og i samråd med miljøvernmyndighetene. Det skal i samråd med miljøvernmyndighetene vurderes behov for kontinuerlig turbiditetsmålinger av vannet oppstrøms og nedstrøms anleggsområdet i randselva. Naturmangfoldlovens prinsipper 8-12 er drøftet i kap

11 Ringerike kommune, Viltnemnda, datert Viltnemda påpeker at det ligger to massive skogsområder i tilknytning til veien, Nordmarka og Holleia. Et av de igjenværende trekkrutene går fra Mosmoen, Randselva og krysser E16 nord for flystripa på Eggemoen. Det er av stor betydning at dette vilttrekket ikke blir blokkert. E16 på Eggemoen har gjennom tidene vært det sted i Ringerike kommune som har hatt størst hyppighet av viltpåkjørsler, og da spesielt hjortevilt. De siste årene har hyppigheten vært langt lavere. Det skyldes trolig at elgstammen har blitt redusert. På sikt vil trolig stammen bli noe høyere enn i dag. Rådyrstammen er i vekst og hyppigheten av påkjørsler av rådyr stiger kraftig. En annen årsak til reduserte viltpåkjørsler kan være at elgvaldet i samarbeid med viltnemda har vinterforet hjortevilt lenger vest på Eggemoen i den hensikt å få viltet bort fra E16. Det anbefales at det settes opp viltgjerde på strekningen Trondrud Engineering og fram til Randselva med mulighet for viltovergang/undergang. Forslagsstillers kommentarer Ny E16 over platået på Eggemoen planlegges uten viltgjerde. Det er det ikke er ønskelig å skape en total barriere for viltet. Se mer på Den øvrige strekningen øst for Randselva og opp til Olum skal etableres med viltgjerde, samt at det legges opp til en rekke krysningspunkter med kulverter, overgangsbroer og ny viltovergang øst for Olumkrysset. Forsvarsbygg, mottatt Forsvarsbygg ser positivt på tiltaket da dette kan åpne mulighet for ny veitrasé til området Risø som ligger nord for Eggemoen. Veien til dette området går i dag gjennom Forsvarets område og det er ønske om å få til en avkjøring fra gammel rv. 35 slik at adkomst til Risø kan gå delvis utenfor Forsvarets området. Forslagsstillers kommentar Planområdet strekker seg ikke så langt nord at det berører området ved Risø. Jernbaneverket, mottatt Det vises til uttalelse i forbindelse med kommunedelplan den Interessene vil være knyttet til de to områdene hvor veien krysser jernbanen. For kryssing av jernbanen ved Kistefoss gjelder at teknisk krav knyttet til frihøyde og avstand til høyspentanlegg må være tilfredsstilt. Det samme gjelder sikring mot jernbane og forhold knyttet til stabilitet og avrenning. Det forutsettes at konkrete krav tas inn i bestemmelsen til planen. Tiltaket må ikke legge opp til løsninger som vil gi lengre driftstans på jernbanen. Ber om at SVV tar kontakt med JBV for å diskutere forhold knyttet til kryssing jernbane/vei. 10

12 Forslagsstillers kommentar SVV har i møte med JBV i høsten 2013 diskutert løsning i forbindelse med ny atkomstveg til Kistefos-museet som krysser under jernbanen. Det legges opp til at jernbanen krysser over Kistefossvegen på bru. I forbindelse med dette anleggsarbeidet vil jernbanen måtte stenges for en periode. Ann Sissel Nerby og Astri Faafeng, Nerby og Faafeng bor i Brattvoldgrindag og vil bli berørt av ny E16. De kan ikke se at de som bor i Brattvoldgrinda står på adresselista, og har derfor ikke fått brev som varslet oppstart av regulering. De ber om utsatt frist, slik at de kan få diskutert saken i lokal velforening/nabolag. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen har ettersendt varsel om oppstart til grunneierne. Astrid Steingrimsen, gnr/bnr 139/49, Grunneier påpeker at det er vanskelig å komme med innspill når man ikke vet hvor veien kommer til å gå i forhold til eiendommen. Grunneier ønsker en befaring snarest slik at man vet hva man har å forholde seg til. Etter en slik befaring er det lettere å komme med innspill. Eiendommen må skjermes for støy og forurensning med voll, gjerder og beplantning. Grunneier ber om at det utøves skånsomhet ved trasevalg og under byggeperioden. Forslagsstillers kommentar Se felles kommentar angående innløsning og tiltak i forhold til støy i planbeskrivelsen 4.5. Bjørn H. Steingrimsen og Karianne Røskar, gnr/bnr 139/1.7.8 og 139/49 mottatt Grunneierne bor på berørt eiendom i generasjonsbolig og ønsker å få vegen så langt unna eiendommen som mulig. Det er ønskelig at det etableres undergang/overgang for skogsbilveg som går over eiendommen. Ønsker minst mulig inngripen i skogen da området innehar stier som blir brukt som rekreasjonsområde for allmennheten. Ønsker at det sikres adkomst til marka, bl.a Hensrudsetervegen og andre gamle ferdselsårer som går der i dag. Ønsker informasjon om hvor vegen nøyaktig kommer slik at det er lettere å komme med innspill senere i planprosessen. Det er ønskelig med en befaring. Grunneierne ønsker å hindre støy med voll, beplantning, gjerder og andre tiltak. 11

13 Forslagsstillers kommentar Se felles kommentar angående innløsning og tiltak i forhold til støy i planbeskrivelsen 4.5. Einar Michael Borch, gnr/bnr Moe gård, mottatt Grunneieren har i brev datert listet opp alle ulempene som planforslaget medfører. Tiltakshavers areal Under pkt. 1 lister tiltakshaver opp 12 spørsmål som går på prosjekteringen av vegen mht. total vegbredde, bredde og høyde på skjæringer og fyllinger, støyskjermer, støyvoller, bredde på tilførselsveg, grøfter, viltgjerder, areal for anleggsområder og masseuttak. Grunneier informerer om at eiendommen besitter store grusressurser, og er positiv til å komme i dialog dersom det er aktuelt. Grunneier minner om at det i forbindelse med deponi er viktig å holde dialog med grunneier om dette og at regulert område i Løkevika har tidligere blitt lovet overskuddsmasse. Grunneier mener at en så stor veg vil føre med seg salt, støv og andre giftige stoffer. Disse giftene vil i tillegg til direkte forgiftning av jordbruk, skogbruk og beiteområder, trekke ned i grunnvannet, Moeselva og div. bekker. Føre til forgiftning av grønnsaker og matkorn. Vannet bør derfor samles opp i et sedimenteringsbasseng. Ønskelig at dette beskrives i planbeskrivelsen. Arealtyper 2.1. Vann Grunneier mener at veien vil påvirke grunnvannet som kommer fra marka, grunnvannskilder, Moeselva, Branndalsbekken og en mengde småbekker. Vegen vil avskjære grunnvannet som er essensielt for produksjonen i jordbruket, samt vekstbetingelser for skogen. I tillegg er kildene drikkevannsressurs for nærområdet. Moeselven forsyner i dag Hadeland Glassverk med produksjonsvann. Moeselva og Branndalsbekken er hovedkilder til jordevanning, samt hovedvannet til gården. Vannet er en grunnpilar for driften på gården; produksjon av grønnsaker, matkor, vann til budskap, husholdningsvann Jordbruk og beite Grunneier informerer om at gården Moe er en stor produsent av matpoteter, mat- og forkort, og er i ferd med å starte opp med slaktedyr. Den dyrkabare marka er av høy kvalitet og det er vanning av jordene på hele eiendommen. Ved at arealet reduseres gjør dette skifteproduksjonen vanskeligere, og man vil være mer utsatt for sykdommer. 12

14 2.3. Skog Skogen er av beste bonitet, og har vært profesjonelt drevet, med store investeringer over lang tid som bl.a. et stort nettverk av skogsbilveier. Dersom SVV ønsker å benytte disse ønskes en oversikt over hvilke, til hvilken tid. Det samme gjelder dersom det skal opprettes nye anleggsveier. Skogen vil bli påvirket av senket grunnvannsstand, samt forurensning fra veien Jakt Grunneier informerer om at jaktterrenget strekker seg fra Moesjøen til og med Moesmoen og at den nye traseen vil være en barriere og stengsel for elgens trekk Fiske Grunneier viser til at Moselva er en av de viktigste gyteelvene til ørret i Randsfjorden. Arrondering 4.1. Endret transportbehov og framkommelighet Motorveien vil dele eiendommen i to, og dette vil endre det eksisterende transportbehovet og redusere fremkommeligheten. Poengterer at man trenger transportveier og underganger for å bøte på dette. Det er i dag 4 transporttraseer Kantvirkning Ønsker en komplett oversikt over beslaglagt areal (i planbeskrivelsen) Restareal Grunneier har fått opplyst via Multiconsult at områder helt ned til 2 daa regnes som drivverdige, og at dette har blitt brukt som mal i beregningene som er gjort for strekningen. Grunneier vil på det sterkeste protestere på at et slikt areal er drivverdig. Grunneier mener at i forhold til gårdens drift må et område være minst 10 daa for å være drivverdig. Grunneier ønsker at SVV tar kontakt for en gjennomgang av restarealer og at disse arealene blir korrigert. Grøftesystem 5.1. Eksisterende grøfter Eksisterende grøfter må skånes og settes i stand dersom de ødelegges under byggeperioden Nye grøfter Som følge av anlegget trengs det nye grøfter, både åpne og lukkede. Vannet som dreneres av anleggets nye grøftesystemer må ha et kontrollert utløp. 13

15 Avkjøring og omlegging av eksisterende veier Grunneier ønsker parallellveiføring langs hele strekningen. Flere av de eksisterende veiene vil etter grunneiers skjønn bli omlagt. Grunneier vil kreve erstatning for lengre transportavstand, og den ulempen dette medfører for gårdsdriften. Gjerder Hele eiendommen er gjerdet inn iht. husdyrproduksjon, samt at man holder andre beitedyr ute fra beite og jordbruksområdet. Gjerdesystemer må opprettholdes under anleggsperioden og i videre i permanent situasjon. Omlegging av eksisterende og behov for ny infrastruktur Viktig at fremtidige behov dekkes. Nærføringsulemper/barriereeffekt Det er viktig at underganger dimensjoners for dagens og fremtidens driftsmaskiner. Viltunderganger/overganger er viktige iht. vilttrekket og trafikksikkerhet. Veien deler et av de bedre beiteområdene og det må derfor etableres en gjennomgang for beitedyr (hvor er det?). Beslaglagt areal Grunneier viser til at ny E16 legger beslag på store arealer med dyrket mark og beiter og at det vil bli store restarealer som ikke vil være drivverdige. En stor del av gårdens næringsgrunnlag fjernes for alltid. Grunneier viser til at beslaglagt areal av dyrka mark var en av hovedgrunnen til fylkesmannens innsigelse i forbindelse med kommunedelplanen hvor det ble satt krav om erstatningsjord. Grunneier ønsker at det snarest beskrives hvor dette arealet er og størrelsen på dette arealet. For at grunneier skal kunne opprettholde samme produksjon som i dag er man nødt til å få erstatningsjord som tilsvarer den dyrkede jorden som går tapt til veiprosjektet. Tunneler Jevnaker kommune har tidligere foreslått 3 tunneler; Branndalen, Opperud og Toso skole. Disse tunnelene hadde løst de fleste problemene både estetisk og tilgang til marka. Fremtidige planer Grunneier påpeker at underganger må være brede nok med tanke på større driftsmaskiner og gode transportveger som gjør det mulig å legge om produksjonen. Vedlagt kart 14

16 Grunneier har lagt ved et kart/skisse hvor det er markert en del punkter som viser hvor de ulike undergangene bør legges, samt ny tilførselsveg. Punkter som må være med i reguleringsarbeidet Utredning av E16 Hønegata Det pekes på at den nye traseen på E16 skal kople seg på omkjøringsveien nord for Hønefoss. Trafikken skal ikke gå på fv. 231 men på den nye E16, dette betyr en stor økning fra Eggemoen til Hønegata. Det må lages en utredning av hvordan planforslaget vil påvirke det allerede anstrengte trafikkbildet i Hønegata. Veien bør ikke fremføres før hele strekningen er klar Kostnader, bompenger Peker på at kostnader og bompenger må omtales i planbeskrivelsen Fullt ut uttegnede kart Grunneier peker på at kartene som de til nå har sett har sett ikke har tegnet ut vegen i den bredden selv om den har vært kjent, men kun vist som en strek. Peker på at det bør utarbeides en fysisk og animert 3D-modell, samt fult uttegnede kart. 15. Arealregnskap Grunneier etterlyser detaljert arealoversikt fra Kommunedelplanarbeidet. Forslagsstillers kommentar Grunneier påpeker en rekke forhold som må ivaretas/vurderes i forbindelse med prosjektet. Tiltakshaver vil i neste planfase vurdere de forhold som er påpekt. I forbindelse med grunnervervet vil påpekte forhold bli vurdert og man vil søke etter løsninger som ivaretar driften av gården på en best mulig måte. Espen Haugli gnr/bnr 146/70, mottatt Grunneier er av den oppfatning at eiendommen forringes i så stor grad at det er ønskelig at vegtraseen legges over Svenådalen på en slik måte at eiendommen må innløses. Forslagsstillers kommentar I forbindelse med planarbeidet har det blitt lagt til grunn en hel rekke hensyn. Passering av Svenådalen er vist i to alternativer. Et som ligger innenfor vedtatt korridor fra kommunedelplan og ett som har en slakere om etter tiltakshavers syn en mer fremtidsrettet trase. 15

17 Per Olimb, gnr/bnr 121/16, mottatt Grunneier viser til brev de siste 20 årene hvor det har blitt ytret ønske om at E16 blir lagt i miljøtunnel forbi Olvin gård slik at gård og grunn blir skånet. I motsatt utfall ønsker grunneier som han varslet i møtet den at boligen blir innløst, at alle bygninger på tunet blir fjernet og at den rette erstatningen blir gitt. Olimb mener at det vil frigjøre plass til atkomstvei til boligene i Sagenga som han ellers vil kreve får tilgang enten ved overgangsbru eller undergang der adkomstveien i dag ligger. Forslagsstillers kommentar Grunneier tilbys innløsning. Knut B. Nicolaysen gnr/bnr 144/5, datert , mottatt Grunneier har et boligfelt på sin eiendom med 67 tomter. Halvparten er solgt. Området ligger rett vest for ny E16, slik at ny E16 er ingen ønsket løsning. Det er viktig at ulempen blir minst mulig i forbindelse med anleggsperioden og ferdig veg. Grunneier hadde håpet på en tunnel-løsning på denne strekningen. Tunnelalternativet bør utrede siden store og attraktive fremtidige boligområder øst for vegtraseen vil bli ødelagt ved bygging av vegen. Atkomst til skogen ovenfor vegen må sikres. Det må være mulig å passere under vegen nær feltet slik at atkomsten til marka hindres i minst mulig grad. Dersom undergangen ikke plasseres like ovenfor boligfeltet må det anleggs gangvei fra feltet til undergang og fra undergang til eksisterende sti på oversiden av vegtrasé. Vegen må sikres med viltgjerde. Atkomst for viltet må sikres. Det må støyskjermes grundig mot vest og boligområdene. Forslagsstillers kommentar Ny veg krysser over Svenådalen og Søtbakkdalen på bru slik at forbindelsen eksisterende veger opprettholdes. Det etableres en ny overgangsbru ved Opperud slik at dagens forbindelser opp mot Nordmarka opprettholdes. Vegtraseen skal ha viltgjerde fra Kleggerudkrysset og østover til Olum. Støysituasjonen vil ikke bli vestetlig forskjellig i de to alternative forslagene. Kirsten B. Bugge, gnr/bnr 148/134, datert Øvre Kleggerud ved Delet eies av Kirsten Borch Bugge, Øyvind B. Bugge, Anne-Beate Bugge og Hjørdis Christine Bugge. Adkomstvei til den tidligere husmannsplassen Øvre Kleggerud, og videre som skogsbilveg for Moe gård. Det er planer om å restaurere husmannsplassen, og man er derfor avhengige av at adkomsten blir ivaretatt. Tiltakshavers kommentarer Dagens atkomstveg fra fv. 241 vil bli opprettholdt, men det er mulig at den må legges om noe da den kommer relativt nært skjæringen ved det nye krysset på Kleggerud. 16

18 Geir Håvard Aspheim, datert Viser til manglende varsling for «Delet». Tiltakshavers kommentarer Varslingsbrev har blitt ettersendt. Kari Helen Røste, datert og Røste ønsker at det sees på overganger/atkomst til skog og skogsbilveier, atkomst til jordbruksarealer, støyskjerming, restarealer som blir urasjonelle, veg/grøfter/skjæringer, støv/eksos i forhold til avling/skogbruksarealer og jaktterreng. Videre atkomst til driftsveier, spesielt med tanke på fremtidig drift, kantskader, avkjøringer, parallellveier, tømmervelte, setningsskader og vann/drenering. Røste ønsker å komme tilbake med ytterligere innspill når man har fått informasjon om hvordan traseen blir liggende i terrenget og ønsker gjerne en befaring. Forslagsstillers kommentar Planforslaget legger til rette for en rekke krysningspunkter over ny E16. Dagens driftsveier vil bli opprettholdt enten ved kulvert eller overgangsbru. Kistefos museet v/egil Eide, datert Kistefos har ved tidligere høringer gitt en grundig tilbakemelding og forventer at disse tas inn i planarbeidet. Kistefos-museet åpner sesongen 26. mai I den grad det er aktiviteter ifm undersøkelser av grunnforhold etc. som kan påvirke trafikk til museets parkering bes det om at det orienteres i god tid før ev. tiltak som må iverksettes. Forslagsstillers kommentar Kistefos sine ønsker angående atkomstveg via Kistefossveien er innarbeidet i planforslaget. Videre er det beskrevet hvilke landskapsmessige konsekvenser Randselva bru få kunne ha sett fra Kistefos museet. Ola Øverli, gnr/bnr 122/20, datert Grunneieren ser av tegningene at det ser ut som om veien kommer over eiendommen. Grunneier opplyser at eiendommen er et landlig og rolig sted i dag. Familien benytter hagen som rekreasjon og lek for barna og bekymrer seg derfor for støy, landskapsinngrep, setningsskader på boligen, drenering av vannmasser fra ny vei og saltingen på vinterstid. Forslagsstillers kommentar Se felles kommentar angående innløsning og tiltak i forhold til støy i kapittel

19 Richard Martinsen, datert Eier en eiendom ved Delet på fv Grunneier ønsker å få vite hva som vil skje med hans eiendom. Forslagsstillers kommentar Se felles kommentar angående innløsning og tiltak i forhold til støy i kapittel 4.5. Linda Jolma og Ronny Sveberg, gnr/bnr 148/1/79, datert Grunneierne mener at de blir liggende svært nært den nye veien ved Kleggerudkrysset. De ønsker å få informasjon om hvor grensen for innløsning av hus går. Grunneierne er villige til å gå i dialog angående erverv av huset da de mister en stille og rolig eiendom. Forslagsstillers kommentar Se felles kommentar angående innløsning og tiltak i forhold til støy i kapittel 4.5. Trond Wien og Nina Wien, gnr/bnr 122/18, datert Grunneier gjør oppmerksom på at de overtar eiendommen Lunde i Kanadaveien i år. Wien ønsker å få erstattet den jorda som de mister med annen jord dersom det er mulig. Ønsker også å se på muligheten for å bruke matgjorda og fyllmasser fra vegtraseen på andre steder på eiendommen. Eiendommen blir delt i to og det ønskes tilgang til jorda på eiendommen på begge sider av vegen. Grunneier spør om hva som skjer med eiendommen Nordli gnr/bnr 122/6, og om det kan være aktuelt å ta over noe jord der. Grunneier har vært i dialog med eieren av Gullen gård gnr/bnr 122/6, og de er positive til å selge noe jord som grenser til Wiens jord. Forslagsstillers kommentar Forslagstiller er klar over ønske om tilleggsjord fra Nordli 122/6. Dette vil være et tema i grunnervervsprosessen. Fordeling av matjord må sees i sammenheng. I forbindelse med grunnervervet vil med mellomlagring av matjord bli vurdert. Reguleringsbestemmelsene legger opp til at det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet med flytting av matjord. Øyvind Borch Bugge, gnr/bnr 147/1, datert Grunneier på Opperud gård uttrykker at eiendommen blir svært skadelidende av ny E16. Hadeland Glassverk leier vann fra Moselva av Moe gård og Opperud. Rørledningen og vanninntaket må sikres. 18

20 Opperud er mye benyttet til friluftsliv og har blåmerkede turstier og rødmerket skiløype og merket sykkelsti langs Opperuds ca. 5 km lange skogsbilvei. Opperud har et rikt dyreliv med elgtrekk og rådyr som trekker fra marka ned gjennom Opperud til Moesmoen og tilbake. Gaupa trekker ned igjennom Dølengbergene og nordover. Både Dølengen og Opperud beboes i dag, og begge har brønn som drikkevann. Driftsveinettet må ikke bli skadelidende av planen, og det må etableres en større over/undergang som rommer store tømmerbilder/vogntog samt større skurtreskere. Det må tas høyde for at disse vil bli større i fremtiden. Grunneier kan ikke godta at planlagt E16 ønskes lagt i et område hvor det er registrert naturtypelokalitet NT5 av klasse A, nasjonal verdi. Grunneier stiller spørsmål ved kartleggingen av naturverdier som ble utarbeidet for å imøtekomme kravene til Naturmangfoldsloven. Utkastet fra 3/ synes ufullstendig for tilfredsstillende kartlegging, og grunneier viser til tidligere korrespondanse der det er påpekt saksbehandlingsfeil i brev datert 23/ dersom ikke tilfredsstillende kartlegging gjennomføres. Grunneier mener at det bør legges en tunnel gjennom Opperud, ev. vegen legges lengere ned slik at den blir liggende i tilknytning til veien til Orhagen og videre på oversiden av Follum Hadeland Roa-ledningen. Vegen bør legges tungt i terrenget med flere skjæringer enn fyllinger slik at traseen blir mindre synlig og sjenerende. Forslagsstillers kommentar I forbindelse med offentlig ettersyn legges det fram et alternativ B over Svenådalen hvor vegtraseen kommer lengre unna naturområdet. Når det gjelder krysningspunkter har man planlagt en overgangsbru ved Opperud. Ved Branndalsbekken skal det etableres en viltkulvert. Forhold vedrørende drikkevann fra brønn vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Rørledningen og vanninntaket til Hadeland Glassverk må sikres. 19

21 UTVIKLINGSAVDELINGEN Statens vegvesen Region Øst PB LILLEHAMMER Vår dato: Vår referanse: 2013/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: 2010/3199 Lars Hovland, tlf E16 Eggemoen til Olum - Ringerike og Jevnaker kommuner - varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid - uttalelse kulturminner I samsvar med plan- og bygningslovens 12-8 har Buskerud fylkeskommune ved utviklingsavdelingen mottatt ovennevnte planforslag. Automatisk fredete kulturminner Utviklingsavdelingen har foretatt arkeologiske registrering av det planlagte byggeområdet. Det vises til vedlagte rapport. Inne i planområdet er det funnet 31 kulturminner som regnes som automatisk fredete kulturminner jamfør kulturminneloven 4. Det dreiser seg blant annet om gravminner, fangstanlegg og bosetningsspor. Disse kulturminnene har i tillegg en sikringssone på minimum 5 meter utenfor dets synlige ytterkant. Fylkeskommunen har myndighet til å utvide denne grensen dersom vi mener det er behov for det jamføre 6 i samme lov. Utviklingsavdelingen kjenner kun til plangrensen for byggeområdet, og vi kan derfor først uttale oss mer spesifisert når det foreligger kartskisser over selve infrastrukturen for planområdet, dvs. hvor veinett, anleggsområder og riggområder skal ligge innenfor området. Automatisk fredete kulturminner som vil ligge i områder som blir berørt av utbyggingen, eller i områder som skal benyttes som midlertidige anleggs- eller riggområder vil være i konflikt med utbyggingen. For disse kulturminnene må det derfor søkes dispensasjon fra kulturminneloven før tiltaket gjennomføres. Planen må da sendes tilbake til oss med detaljert planbeskrivelse og eget temakart som tydelig viser konflikten mellom tiltaket og de automatisk fredete kulturminnene det søkes dispensasjon for, slik at vi kan kontakte Riksantikvaren angående en dispensasjonssøknad. Dersom enkelte av de automatisk fredete kulturminnene inne i planområdet ligger i områder som ikke berøres av utbyggingen, må disse og deres sikringssoner underlegges hensynssoner, med formål bevaring. Nyere tids kulturminner Inne i planområdet er det registrert 18 arkeologiske kulturminner som er antatt å være fra nyere tid. Det dreier seg om en husmannsplass, rydningsrøyser og ulike groper. Disse er ikke automatisk fredete. Dersom det er mulig å bevare noen av disse kulturminnene bør disse legges under hensynssoner. bfk.no Side 1 av 3 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadresse: Haugesgate 89, Drammen E-postadresse postmottak@bfk.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO

22 Hensynssoner Kulturminner som blir avsatt til vern må legges under hensynssoner med tilhørende bestemmelser i reguleringsplanen. For kulturminnelokalitetene (automatisk fredete kulturminner) og deres sikringssoner er det hensynssone d, jmf. Plan- og bygningslovens 12-6, sone for båndlegging etter særlov som er aktuell. Kulturminner fra nyere tid bør underlegges hensynssone c, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Er det mulig å ta vare på et antall kulturminner samlet, bør kulturmiljøet rundt kulturminnelokalitetene må også underlegges hensynssone c, med tilhørende reguleringsbestemmelser. Det optimale vil være at både automatisk freda og nyere tids kulturminner inngår i de samme hensynssonene, i de tilfellene de ligger i nærheten av hverandre. Reguleringsbestemmelsen for hensynssone d, må formuleres slik: "Båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredet kulturminne. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene". Reguleringsbestemmelsen for hensynssone c, må formuleres slik: "Landskapet (terreng og vegetasjon) innenfor disse sonene skal ivaretas slik de er i dag. Det er ikke lov med ferdsel som kan skade kulturmiljøet eller kulturminnene som inngår i landskapet. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturminnevernmyndighetene". I forbindelse med registreringen og etterarbeid med rapport er det totalt brukt 1201 timer (á kr 720,-). I tillegg er det datert 7 kullprøver (á kr 4000,-). Dette gir en totalpris på kr ,-. Det er tidligere betalt inn et forskuddsbeløp på kr ,-. Faktura på ,- vil derfor bli sendt til Statens vegvesen, Regnskap, Båtsfjordveien 18, 9815 Vadsø. Med vennlig hilsen Lars Hovland Arkeolog/rådgiver Vedlegg 1 E16 Eggemoen til Olum - arkeologisk rapport Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Side 2 av 3

23 Ringerike kommune Osloveien Hønefoss Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks Drammen Else Høyer Tangen Lisbeth Kaas Ambrosen Side 3 av 3

24 Til: Statens Vegvesen Region Øst Vår ref: Deres ref: NVEs innspill ved varsel om oppstart - Reguleringsplan for ny E16 fra Eggemoen til Olum - Ringerike og Jevnaker kommuner, Buskerud og Oppland Vi viser til varsel om oppstart datert Vi viser også til våre merknader under kommunedelplanprosessene på strekningen, jf brev dater med innsigelse til alternativ 6 på strekningen Bergermoen Olimb, og brev datert med merknader på strekningen Eggemoen Kleggerud. På denne strekningen har vi også deltatt i et møte der vi diskuterte vassdrags- og stabilitetsforholdene ved kryssing av Randselva. Våre merknader knytta til de to kommuneplanprosessene vil være førende for vår behandling av reguleringsplanen for hele strekningen. Vassdrag Ut fra terrengets beskaffenhet går vi ut fra at det ikke medfører problem å sikre tilfredsstillende lysåpning ved brukryssing av Randselva for å kunne ta unna for en 200-års flom (sikkerhetskrav i TEK10). Brua må imidlertid planlegges slik at landkar ikke begrenser tverrsnittet ved en flom. Ved kryssing av Randselva er det også et annet viktig forhold som ytterligere forsterker behovet for å unngå inngrep i vannstrengen, og det har sammenheng med både hensynet til storørretstammen i området og eventuelle forekomster av elvemusling. Konsekvenser knytta til tiltak som kan gi negative føringer for disse allmenne interessene (jf vannressurslovens bestemmelser) må fremgå av reguleringsplanen. De ulike alternativene vil alle, etter kryssing av Randselva, også krysse noen mindre bekker/elver. Vurderinger av disse vassdragene må fremgå av planbeskrivelsen/ku. NVE mener man bør sette krav til alle vassdragskryssingene i planbestemmelsene for å sikre tilfredsstillende dimensjonering og vassdragsteknisk utforming. Bestemmelsene bør derfor sette krav til tilstrekkelig dimensjonering for en 200-års flom (TEK10 7-2), samt stille krav om at man må unngå tiltak som kan gi uheldige endringer i hydrauliske forhold (oppstuvings-, strømnings- og erosjonsforhold). Der dette eventuelt ikke er mulig å unngå, må avbøtende tiltak påregnes. Konsekvenser av vassdragsinngrep og ev kompenserende tiltak må dokumenteres i reguleringsplanen (både hydrauliske og miljømessige forhold) slik at en vurdering etter vannressurslovens bestemmelser er mulig. Det bør også gis en bestemmelse som gir føringer for minst mulig inngrep i vassdrag og kantsona langs vassdrag, jf vannressurslovens 11. Vassdrag må vises som eget arealformål i plankartet. Videre er det helt nødvendig at man presist definerer vannstrengen i forhold til plassering av inngrep som brukar med mer. Ev fareområder for flom og ev skred må avmerkes som hensynssoner