Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Faunautvalet Innkalling til møte i Faunautvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.11:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar

2 Saksliste Orienteringssaker PA 3/2008 Håndtering av felt hjortevilt kursing i håndtering av slakt PA 4/2008 Støtte frå viltfondet Kostar hjorten meir enn han smakar Saksnr Innhald Lukka PA 8/2008 Godkjenning av protokoll frå siste møte PA 9/2008 Tilleggsdyr i hjortejakta 2008 PA 10/2008 PA 11/2008 PA 12/2008 PA 13/2008 PA 14/2008 Driftsplan for Vestnes Storvald Målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort i Vestnes kommune Viltreflektorar på Skjegstad - overtaking av vedlikehald Håndtering av felt hjortevilt - Kursing av jegerar Støtte frå viltfondet - Kostar hjorten meir enn han smakar

3 PA 8/2008 Godkjenning av protokoll frå siste møte

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 2008/1978 Saksbehandlar: Alexander Connor Dato: Tilleggsdyr i hjortejakta 2008 Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Faunautvalet tildeler Tresfjord Storviltvald eit ekstra fellingsløyve på inntil 50 hjort for jakta Løyva skal i hovudsak nyttast til felling av kalv og ungdyr, som eit ledd i bestandsreguleringa. Dyra skal fellast i samsvar med gjeldande lovar og forskrifter og innafor gjeldande jaktperiode for Vestnes kommune. I tillegg tildelast valdet inntil 15 skrapdyr. Definisjonen på skrapdyr er gitt i gjeldande driftsplan for Storvaldet. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har ei målseting om å redusere hjortebestanden i dei delane av kommunen der bestanden påførar innmark og utmark store beiteskadar. Områda som utgjer Tresfjord Storviltvald er kanskje dei områda i kommunen som har den største hjortebestanden. Vurdering: Tresfjord Storviltvald er nå inne i det siste året av ein 3-årig driftsplan. Totalkvote for denne perioden er på 330 dyr, samt 15 skrapdyr pr år. Storvaldet fylte årskvota dei 2 første åra av driftsplansperioden, samt at dei overførte ekstra dyr frå tredje driftsplan år til 2 driftsplan år. Slik at fellinga det andre året var 120 dyr. Også åra før omorganiseringa til eit storvald, var fellingsprosenten høg i Tresfjorden. Sidan starten av drifsplanperioden har Tresfjord Storviltvald vist gode samarbeidsevner innad i valdet, mellom anna har dei flytta dyr og tildelt ekstra dyr til område med beiteskadar. Dei har på denne måten klart å felle dyra der behova har vært størst, og dermed sjølv hatt fokus på å redusere bestanden på ein effektiv måte. Faunautvalet er samd i at bestanden av dyr er framleis høg i høve til målsetningane om å redusere bestanden av hjort i storvaldet. Faunautvalet vil derfor delvis imøtekomme søknaden frå Tresfjord Storviltvald om ekstra løyve for jakta i Storviltvaldet får 50 ekstra fellingsløyve for jakta i 2008, samt ei kvote på 15 skrapdyr. Definisjonen på skrapdyr er gitt i

5 driftsplana for Storvaldet. Men Faunautvalet vil anbefala at Storviltvaldet ikkje nedklassifiserar skrapdyr frå kolle til ungkolle, og ungkolle til kalv. Dette vil føre til ei mindre passiv beskatting av desse dyra, dersom det er mykje skrapdyr som fellast. Ein burde i staden nytte vektgrenser på definisjonen av skrapdyr. Då føremålet med den auka fellingsløyva er å redusere bestanden, skal Storvaldet fokusere på å felle kalv og fjorskoller. Dette vil på sikt gje mindre beiteskadar enn kun felling av eldre koller. Ein viktig føresetnad har vore at Storvaldet har nytta ulike verkemidlar for å nå målet om å redusere bestanden. Ikkje minst dette med å flytte enten dyr eller jegerar imellom i ulike jaktfelt. Kommunen ser på denne ekstraløyvinga som eit prøveprosjekt, og vil ikkje utan vidare tildele ekstra fellingsløyve til Storvalda utan at det kan t.d. dokumenterast høge fellingsresultat og samarbeid mellom valda, eller andre tiltak for å redusere bestanden. Særutskrift til: Tresfjord Storviltvald v/ Lars Helge Eidhamar Vedlegg: 1 Søknad om tilleggsdyr for hjortejakta 2008

6 Tresfjord Storviltvald Tresfjord 30 / Tresfjord Faunautvalget Vestnes kommune 11 /c: c -r 0 9 JUNI 2008 MUMMUNE Søknad om tilleggsdyr for hjortejakta 2008 Etter hjorteteljinga som har vorte gjennom ført, sa viser tala att stammen må være i sterk vekst fortsatt, trass høg avskyting. Det er og meget sterke signal fra mange grunneigarar pa det samme. Avlingstap og skade pa skog øker dramatisk. Sa avskytinga rna økes for og hindre økning i hjortestammen, samtidig rna den økes ytterligare for og redusere stammen. som er noko av malet for driftsplana. Etter var vurdering vil hjortestammen balansere ved en avskyting pa ca 150 dyr i aret. Vi har I 10 dyr igj en pa kvoten i trea* rsplan va* r. Vi har hatt 100% samla avskyting pa dei to første ara i planperioden. Det har vert felt 220 dyr av 330 tildelte. + skrapdyr For og gjennomføre en forsiktig redusering av hjortestammen søker vi herved om en ekstra kvote pa 70 dyr. Disse vil fortinnsvis bli felt som hodyr og kalv.(produksjonsdyr). I tillegg søker vi om økning pa skrapdyrkvoten med 15 dyr. Viser till hjorteteljing som har vært utført, og forsøksringen sine forsøk pa Nerheim som går pa avlingstap. Vi ber om rask behandling. Leiar i Tresfjord Storviltvald Lars Helge Eidhamar

7 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 2008/2186 Saksbehandlar: Alexander Connor Dato: Driftsplan for Vestnes Storvald Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune v / Faunautvalet godkjenner bestandsplanen for Vestnes Storvald og tildeler samla kvote på inntil 330 hjort for perioden , 3 år. Dette gir ei årskvote på 110 dyr. Valdet forpliktar seg å halde avskytingsprofil som vist i plana. Vidare krav til driftsplana: 1. Vestnes Storvald tildelast i tillegg ei årleg skrapdyr kvote på inntil 25 dyr pr år. 2. Valdet er over 5000 daa og tildeles kvotefri jakt på rådyr. 3. Laget får utbetalt 5000 kr av kommunalt viltfond til støtte for organisering av storvaldet. Før Storviltvaldet kan opprettast, føreset ein at alle grunneigarane / rettigheitshavarar som vert omfatta av planen, godkjenner den. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Grunneigerane i frå Tomren til Remmem ønskjer å organisere seg i eit større jaktvald for dei kommande jaktåra. Dei har i samarbeid med jegerane utarbeidd eit forslag til driftsplan for hjortejakta i dei valda som ikkje allereie har utarbeida ein driftsplan. Dette gjeld dei tidligare jaktvalda frå Tomren t.o.m Remmem. Totalt areal for området ca daa. Kommunen har ansvaret for godkjenning av bestandsplanar for storvilt etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. I 14 i denne forskrifta blir bestandsplanar omtala: 14. Bestandsplan og fellingstillatelse Kommunene og villreinnemndene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for

8 den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Vurdering: Bestandsplan for Vestnes Storvald gjeld for tidsrommet , 3 år. Dette er innafor den ramma kommunen kan godkjenne. Målsettinga for bestandsutvikling i denne planen er beskreve på sidene 1-3. Hovudpunkta i målsettinga er: Bærekraftig utvikling av stamma, halde beiteskader på eit forsvarleg nivå, stammen skal ha ein naturleg samansetting i alder og kjønn, forsøke å fordele hjortestammen jamnt i heile området. Kommunen nyttar mellom anna NORSØK rapporten Forvaltning av hjort i Vestnes kommune fagleg vurdering og anbefaling av avskytingen, og Avskytinga av hjort i Vestnes kommune, trender og muligheter 2007, begge utarbeida av Erling Meisingset, som veiledar i hjorteforvaltninga. Rapportane anbefalar at kommunen reduserar total bestanden av hjort i kommunen. Dette er også hovudmålsetninga for bestandsutviklinga. Og Faunautvalet har dei seinare åra arbeid med å redusere bestanden. Vestnes kommune v / Faunautvalet har vedtatt hovudmålsetting om å redusere hjortebestanden og oppretthalde bestandsstrukturen. Dette er også nedfelt som grunnlag i rapporten si tilråding. Driftsplana for Vestnes Storvald er i samsvar med dei kommunale målsetningane. Rapporten tilrår slik fordeling av felte dyr: Kalv Ung kolle Ung bukk Kolle Bukk 30 % 20 % 15 % 20 % 15 % Avskytingsplan for Vestnes Storvald: Kalv Hodyr Bukk 30 % 40 % 30 % Det er søkt om 110 dyr pr år, for heile planperioden blir dette 330 dyr. Dette er 7 dyr fleire enn summen av dei tidlegare valda sine løyvingar, og kan tilrådast. Gjennomsnittleg fellingsprosent for valda i 2005 var 68 %, 62% i 2006 og i 2007 hadde samla fellingsprosent stege til 70%. Av dei tidlegare valda, var det 4 stk som fylte kvotane sine i Total arealet på Storvaldet er ca daa. Ved etablering av storvald og intern omfordeling av kvoter, er det forventa ei høgare felling enn tidlegare år. I tillegg tildelast storvaldet ei skrapdyrkvote på inntil 20 dyr pr jaktår. Denne kvota kan ikkje overførast til neste jakt år, og må derfor brukast inneverande år. Dvs. at eventuelle skrapdyr som ikkje fellast det eine jaktåret, ikkje kan øverførast som ekstra kvote til neste jaktår. Vidare anbefalar Faunautvalet at Storvaldet fokuserar avskytinga på ungkoller og kalv, dette vil i på sikt vere eit viktig tiltak for å redusere stamma, samstundes som ein har ein produktiv og balansert bestand av hjort. Angåande avsnittet om skrapdyr bør valdet endre vektgrensa for kva som skal reknast som skrapdyr av eldre koller. Vektgrensa på skrapdyr for eldre koller på 55 kg er vurdert som høg. Dette skuldast mellom anna at gjennomsnittsvektene for innrapporterte koller i kommunen er 59 kg. Valdet må derfor nedjustere denne vektgrensa.

9 Avskytingsplan for Vestnes Storvald er ellers vurdert til å vere tråd med kommunen si overordna målsetting for forvaltning av hjortevilt, og kan dermed godkjennast. Særutskrift til: Leiar Vestnes Storvald v/ Roger Vik Vedlegg: 1 Driftsplan for kommande storvald i Vestnes

10 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Driftsplan for kommande Storvald i Vestnes Følgende vald omfattes av driftselanen: Vald nr Valdets navn Tellende areal 7 Tomren Bygdasetra Langstein/Lid Vik UraNik Øverås/Nerås Furland Sørås Asbygda Vestnes arden Flate/Misfjord Remmem 5200 Totalt areal daa For navn og oversikt over eiendommer m/ eier, vises til vedlagte kart med inntegnede grenser, samt undertekna eiendomslister. Tellende areal er: daa Planperioden settes til 3 år og gjelder jaktårene 2009, 2010 og BESTANDSPLAN HJORT Hovedmål: 1. Redusere total bestanden av hjort innafor valdet. 2. Gjennom avskytning sørge for at stammen har en naturlig fordeling på alder og kjønn. 3. Forvalte hjorteviltet på en bærekraftig måte samtidig med at beiteskadene på skog og innmark holdes på et akseptabelt nivå Delmål: Viltbestand og beiteskader er ujevnt fordelt i valdet. inavnet på valdett har desse delmål: 1. I områder med høg dyretetthet og mye skader skal man forsøke å redusere bestanden. 2. Det skal arbeides for at hjortebestanden blir mer spreidd over hele valdet. Både for at alle jaktfelt skal få bedre tilgang på felling av dyr og for at skadepresset jevnes ut. Status. Planforutsetninger og bestandsdata. Tettheten av dyr innafor det som nå blir Storvald, er noe skjevt fordelt. Vald som Vik, Ura- Vik, Øverås/Nerås og Flate/Misfjjord er truleg dei valda med størst tetthet av dyr. Dei siste 2 åra har dei fylt kvotene. Dei nemnde målsetingane er rasert på ulike data som t.d. Sett Hjort data, tellinag og fellingar. Side

11 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Gjennomsnitt av vårtellinger i perioden kl dtm_0n 2007 n 2006 q 2005 q 2004 n 2003 q 2002 c'ag o^a oa c'ay aa ø^ ca øf ^a^^ -11 aaø J^a \Ø^e ^eti1 Ikl,^^a c^m g.^^aca ^ø ^ ^y ^`` ^ Jg Fig 1. Oversikt over gj.snitt av telte dyr på innmark i valda for perioden Felt hjort fordelt på vald for perioden i _...._ _._..._., _ _,.. v _.. _... n q , n : n q W unok. ^dø - - _ ^ n <'of^e aaø^^^' a J^ø` c^^pagm^^y.p^^aø^a^aøc yri^oca Føt^` ^o^å ti^øø \^,, F ^ø Jøg F`^ Fig 2. Oversikt over antall felte hjort i periodem Merk av Øverås og Nerås ble til eit vald før jakta i STRATERGI I PLAPERIODEN For årene 2009, 2010 og 2011 søker valdet om en samlet kvote på 330 dyr. Samlet kvote er fastsatt til 110 dyr pr. år. Avskytningsprofil. På grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om hjortebestanden legges det opp til følgende avskytningsprofil: Hanndyr 2 1/2 år og eldre : 30 % Hodyr 2 1/2 år og eldre : 40% Kalv: : 30% Denne avskytingsprofilen vil bli brukt de 2 første åra. Før tredje jaktår vil denne profilen vurderast på nytt. Dette skyldes den relative harde avskytinga på koller man her legger opptil. Fordeling på kjønn av ungdyr og kalv skal være tilnærmet 50% av hanndyr og hodyr. Side

12 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Skrapdyr: Valdet skal nytte følgande vektgrenser for skrapdyr: Kalv under 20 kg. Fjorsku under 40 kg. Hanndyr under 45 kg. Eldre kolle under 55 kg. Dyr som skal tas på skrapdyrkvote varsles styret umiddelbart og dyret veies av stovaldets kontrollører. På fellingsrapporten rapporteres riktig alder og kjønn. På grunnlag av dette sendes forslag tilavskytningsavtale til Faunutvalet i kommunen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Avskytingsprofil q Handyr n Hodyr ø Kalv 0% Da man årlig skal vurdere konsekvensene av jakta, er det usikkert at avskytingsprofil valgt i 2011 kan brukes, ikke minst med tanke på den harde belastningen det er på antall hodyr. Følgende avskytingsprofil vil i stedet bli brukt dersom man oppnår ønska effekt av avskytinga dei 2 første j aktåra: Side

13 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Alternativ avskytingsprofil frå % r 90 % t--- 70% 40% 30% 20% 10% 0% 2012 D Eldre hind n Ungdyr hind O Kalv hind O Eldre bukk n Ungdyr bukk IN Kalv bukk J I BESTANDSPLAN RÅDYR Målsetting: Rådyrbestanden skal holdes på et nivå som hindrer unødige skader. Delmål: Det skal arbeides for å ta ut mest dyr der skadene er størst. Styret setter 500 dekar pr.rådyr med mulighet til å søke styret om ekstradyr. Rapportering/betaling av fellingsavgifter. Endelig fellingsresultat for rapporteres inn til styret 5 dager etter j akttidas slutt sammen med betaling for de kommunale fellingsavgifter og eventuell tilleggsavgift pr. tildelt dyr til laget. Ved hver felling rapporterer jeger til jaktleder innen 6 timer. Hodet av felte dyr skal tas vare på i 48 timer, for eventuell kontroll. Ved for sent innbetaling av avgifter kan styret fastsette tilleggsavgift m.m. TILTAK. Registrering / overvåking av bestand. "Sett hjort" føres av alle jaktlag samt enkeltjegere og leveres styret sammen med fellingsrapport senest 5 dager etter jaktslutt. Jegere som ikke fører skjema ilegges " (1) prikkbelastning.". Vektregistrering. Felte dyr skal veies innen 24 timer etter felling og føres inn på skjema utarbeida av kommunen.. Merkeprosjekt. Deltakelse i merkeprosjekt skal vurderes og samordnes med andre vald og kommuner/fylker. Vårtelling Det skal gjennomførast 3 vårtellinga innafor valdet. Skal samkjøres med andre valda i kommunen. Side

14 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Andre tiltak. I planperioden kan det komme frem andre tiltak som kan iverksettes. Dette kan være beiteregistreringer, beiteforsterkende tiltak i skogbehandlingen, utsetting av saltstein, bygging av jakttårn for å bedre sikkerhet, bestandsregistrering og lignende. REGLER FOR JAKT OG SAMARBEIDE. De krav som myndighetene setter gjennom de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter skal følges. Skadeskyting. Skadeskyting skal, i tillegg til de krav som forskriften setter, varsles jaktleder for valdet snarest. Hvert j aktfelt er ansvarlig for å sende styret kopi av ettersøksavtale før j aktstart. Godkjenning av nye jaktfelt. For å få godkjent jaktfelt skal feltet være sammenhengende og minst ha en størrelse som tilfredsstiller arealkravet til 2 dyr i området. Overgang mellom jaktfelta. Fellesjakt/samjakt. Det kan etablerast samarbeid mellom jaktfelta slik at fellesjakt i deler av jakttida og jakt i andre sitt jaktfelt kan etablerast. Dette gjev ei betre utnytting i høve driftsplanen og fører til fornuftigare fellingsprosent. Jaktleiarane kan inngå slike avtalar mellom jaktfelta etter fullmakt frå sine respektive jaktfelt. Overtråkk på annet jaktfelt uten avtale med grunneier, straffes med en prikkbelastning. Jaktfelta har selv ansvar for å utarbeide interne praktiske jaktregler. Interne regler må følges når det gjelder overgang, fellesjakt osv. Regler for fordeling av utbytte mellom jegere/jaktlag og grunneiere tenkes I grundig igjennom og utarbeides. Felling av skadedyr. Valdet kan etter søknad tildele skadedyr av kvote som de har i reserve. Skade utenom jakttid meldes styret slik at søknad om felling av skadedyr kan sendes viltnemda. Etter 1. juni kan slik felling belastes årets kvote. Etter ordinær jakttid og før 1. Juni tilfaller verdi av felte skadedyr det kommunale viltfondet. Kontroll av felte dyr. Felte dyr rapporteres inn til kontrollør innen 24 timer. Hode av felte dyr skal oppbevares i 48 timer for eventuell kontroll. Alle felte dyr frå "kvotesalg" til jegere utenfor valdet, skal kontrollerast av valdet. Side

15 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " Feilskutte dyr. Dyr som er skutt utover tildelt kvote på de enkelte jaktfelt må rapporteres inn til valdleder straks slik at styret kan ta stilling til hva som skal gjøres med dyret. Feilskutte dyr. Dersom dyr vert feilskote, skal jegeren sjølv prøve å bytte dyr i eige jaktfelt. Dersom dette ikkje lykkast, må jegeren ta kontakt med valdstyret. Dyr som er skutt utover kvote på hvert enkelt jaktfelt må rapporteres inn til styreleder straks, slik at styret kan ta stilling til kva som skal gjerast med dyret. Feilskotne dyr kan overtakes av jaktfelt som har tilsvarande att på sin kvote. Det kan og trekkast av neste års kvote, eller ved grov feilskyting bli inndrege til fordel for lagskassa. Om storvaldstyret må påtvinge andre grunneiere feilskutt dyr fra annet løyve, vil det føre til en (1) prikkbelastning for den uheldig jegeren. Ved feilskutt kolle Kr. 750,- i gebyr til lagkassa. Ved feilskutt bukk, inndraging av hele dyret til fordel lagkassa pluss 1. prikk. Feilskyting uten hjemmel i driftsplan. Grov feilskyting og annet brudd på norsk lov, vil bli politianmeldt. Straffetiltak ved overtramp av teksten i driftsplanen. Om noen jegere skulle finne det for godt å overprøve noen av de vedtatte avsnitt i denne driftsplanen, vil det gis prikkbelastning av storvaldstyret. De gjeldende avsnitt er spesefisert. - En (1.stk) prikk er gyldig i fem år. - Ved oppnådde tre (3.stk) prikker, skal jegeren utestenges for all storviltjakt i hele storvaldet for tre (3) år. Tilbakemelding til jaktfeltene/grunneierne. Styret skal melde tilbake til jaktfeltene om resultatene fra årets jakt, sett-hjort/sett elg gjennomsnittsvekter, o.l. ØKONOMIDEL FOR VALDET. Valdet sikres driftsøkonomi ved en tilleggsavgift pr. fellingstillatelse på hjort. Årlig avgift settes til kr. 150 for hjort. Endringen i avgiften skal legges fram for årsmøtet. Finansiering av tiltak i plana. Tiltak kan finansieres av egne midler og med tilskudd etter søknad til viltfondet i kommunen. Dette kan være årlige kostnader eller spesielle tiltak som skal iverksettes. Styret er ansvarlig for søknader til viltfondet som angår lagets arbeidsområder. Side

16 Prosjekt " ORGANISERING, LOKAL FORVALTNING, DRIFTSPLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING AV VILT OG FISKERESSURSENE I M & R " For søker styret om: 1. Tilskudd for utarbeiding av bestandsplan med vekt på oppstartskostnader. 2. Jakt på rådyr Rullering/evaluering. Driftsplana evalueres hvert år på årsmøte i laget. Ved behov for endringer i bestandsplan tas dette opp med viltnemda i kommunen. Jaktregler, næringsdel og økonomisk del kan endres på årsmøte i laget. Sted: Dato: for valdet for kommunen Side

17 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 2008/2226 Saksbehandlar: Alexander Connor Dato: Målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Faunautvalet /2008 Administrasjonssjefen si innstilling Faunautvalet vedtek å nytte dokumentet Kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort i Vestnes som styringsdokument i hjorteforvaltninga i Vestnes kommune for perioden SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Sjå vedlagt dokument Vurdering: Sjå vedlagt dokument Særutskrift til: Vedlegg: 1 Kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort i Vestnes kommune

18 Kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort i Vestnes kommune Vedtatt av Faunautvalet i sak 08/xxxx, den xx.xx.2008

19 Forord Kommunale målsetningar og retningsliner for hjorteforvaltning i Vestnes kommune er eit styringsdokument som Storvalda skal nytte til utarbeiding av bestandsplanar/driftsplanar. Dokumentet skal også nyttast som ein veiledar i samband med hjorteforvaltninga generelt. Dokumentet er meint som eit styringsdokument som skal gi både anbefalingar og som setter krav til bestandsplanane. Her blir det gitt opplysningar om korleis forvaltninga fungerer og om plikter til både Storvalda og det offentlige. Det er viktig å sjå skilnaden på dei anbefalingane som blir gjeve og dei krava som settast. I kapitel 4 er dei kommunale måla for hjorteforvaltninga beskrevet. Dette målet må Storvalda innarbeide og ta omsyn til i eigen bestandsplan. Anbefalingar gitt i planen er å ansjå som tiltak som kommunen meiner vil gjøre det enklare å oppnå måla, men ikkje som krav ovanfor Storvalda. 2

20 Innhalds register 1 Bakgrunn Dagens situasjon Overordna rammer for viltforvaltninga Hovudmålsetting for bestandsutvikling Delmålsetningar for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune Planføresetnad for hjortebestanden i Vestnes Økonomi Fellingsavgift Refusjon Bestandsplanar Viltfond Ansvarsforhold og roller Valdas ansvar Valdas oppgåver Kommunens ansvar Bestandsplanar Tildeling av fellingsløyvar Avvik frå godkjent bestandsplan Vårteljingar Vesentlige og ufôrutsette endringar i bestanden Småvilt Jakttid Viltpåkjørsler Skrapdyr Kasserte dyr Hjorteråd Felling av skadegjerande hjort Tidsfristar Revidering

21 1 Bakgrunn Hjorteforvaltninga har gjennomgått store endringar dei seinare åra. T.d. har kommunane fått mynde etter viltlova medan dei private har fått ansvar for den praktiske forvaltninga basert på bestandsplanar. I samband med dette har det vore eit mål at all forvaltning av hjort og elg skulle vere basert på bestandsplanar innan Rundskriv av juli 2002; Forvaltning av hjortevilt og bever omtalar bestandsplanar i 14. Her heiter det at bestandsplanane skal ta omsyn til offentlege målsetningar for å bli godkjent. Det er derfor ein føresetnad at kommunen utarbeidar målsetningar som legg premissar for den private planlegginga. Vestnes kommune har ikkje tidligare utarbeida kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltning av hjort. Faunautvalet som er delegert viltansvaret i kommunen, vil derfor gjennom dette styringsdokumentet fastsett dei kommunale målsetningane og retningslinene for forvaltning av hjort i kommunen. Målet er å gjere det enklare for grunneiarar/jaktrettshavarar når dei skal utarbeide bestandsplanar. Det same gjelder ved kommunens behandling av framlagte bestandsplanar. Dokumentet setter nokre krav til utarbeidinga av bestandsplanar, men vil likevel gi Storvalda eit visst handlingsrom ut i frå lokale ønskjer og behov ved forvaltninga av den lokale bestanden. 2 Dagens situasjon Vestnes kommune ligg i randsona mellom innland og kyst der ein ofte har opphoping av overvintrande hjort. Vinterstammen er difor høgare enn sommarstamma og kan medføre unødige skader på jord- og skognæringa. Kommunen sitt ønskje er å ha ein balanse i hjortebestanden i Vestnes, der det er nok dyr å jakte på, samstundes som dyra har god kvalitet og beiteskadar på innog utmark og trafikkpåkjørsler vert redusert. Hjorteforvaltninga i kommunen er i dag organisert i fem bestandsområdar. Desse områda forvaltar hjortestamma gjennom Storvald. Storvalda er ei samanslåing av dei tidligare jaktvalda i området og forvaltar i dag ca daa teljande hjorteareal i kommunen. Avskytinga av hjort i Vestnes kommune var i dyr. Sidan 1998 har avskytingstalla vore mellom 222 (1999) og 275 (1998, 270 i 2003) (fig 2). I 1995 og 1997 var det vesentlig høgare avskytning (henholdsvis 415 og 483). Grunnen var store kvoter og ønskje om ei rask reduksjon av stamma gjennom eit høgt jaktuttak. Fellingstalla ser ut til stabilisert seg noe sida i 1998 (fig 2). Da med noko høgare avskyting dei 3 siste åra. Fellingsprosenten har vært noe variabel tidligare, men har vore jevnare dei siste 4 åra (mellom %). Sjølv om fellingsprosenten varierer, ser tildelinga av antall løyver likevel ut til å være eit viktig virkemiddel for å variere uttaket frå bestanden. Samanhengen mellom tildelte løyver og totalt fellingsresultat er god, noe den også må være for å kunne nærme seg eit målstyrt uttak (fig 1). Etter å hatt ein bestandstopp på slutten av 1990-tallet (fig 2), har hjortestamma i kommunen vore stabil dei siste tre år med ein antatt bestand på omkring 1500 dyr. I høve til beiteskadar på eng og i skog, ser det ut til at total bestanden framleis er høg. Kommunen har derfor sidan 2005 hatt ei overvekt av produksjonsdyr i avskytingsmålet (fig 5). Hjortebestanden skal derfor i den kommande perioden reduserast ytterligare. Hjortestamma i kommunen bør ligg på eit stabilt berekraftig nivå som gir muligheit til rekreasjon og god kvalitet på jaktutbytte. Vidare skal hjortestamma forvaltas slik at det i størst muleg grad takast omsyn til andre viltartar, biologisk mangfald og friluftsliv. Samt å halde beiteskader på skog og eng lågast muleg. 4

22 ANTALL DYR TELT - LØYVER - FELT Telte hjort Løyver Felt Antall dyr FELTHJORT Fig 1. Antall hjort ved vårtelling, samanlikna med løyver og felling Fig 2. Felte hjort i Vestnes kommune frå Sett kalv pr kolle 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett Hjort. Utvikling av sett kalv pr kolle ,5 2 1,5 1 0,5 0 Sett Hjort. Utvikling av sett koller pr bukk Fig 3. Utvikling av sett kalv pr kolle ved bruk av Sett hjort data Fig 4. Utvikling av sett koller pr bukk ved bruk av Sett hjort data 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13,3 9,1 14,7 25,9 21,7 FELINGSPROFIIL-HJORT ,6 7,5 16,2 22,9 14,6 16,4 25,3 24,8 18,2 19,9 17,9 15,4 14,6 13,5 13,7 16,4 19, ,6 10, ,9 16, ,8 12,3 12,9 17,2 20,0 10,7 15,0 22,1 13,9 13,1 16,5 15,5 16,7 15, alle år Eldre hind Ungdyr hind Kalv hind Eldre bukk Ungdyr bukk Kalv bukk Fig 5. Avskytinga i Vestnes fordelt på dei ulike kjønns- og alderskategoriane. 3 Overordna rammer for viltforvaltninga Hjortestamma i Vestnes kommune skal til ein kvar tid forvaltas innafor gjeldande lovar og forskrifter. Viltlova omfattar alle viltlevande landpattedyr og fuglar, amfibiar og krypdyr. Og det er denne lova, samt tilhørande forskrifter og rundskriv, som legg premissane for viltforvaltninga. Viltlovens formålsparagraf setter rammene for all viltforvaltning: Viltet og viltets leveområdar skal forvaltast slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevarast. Innanfor denne ramma kan viltproduksjonen haustas til gode for landbruksnæringa og friluftsliv. 5

23 Viltloven presiserer vidare i 19 at jakt og fangst skal utøvast på ein måte som ikkje utsetter viltet for unødige lidingar eller fører til fare for mennesker, husdyr eller eigedom. Det stilles store krav til den som jakter og fangar, både når det gjelder holdningar til jakt, jaktmoral og dyreetikk. 4 Hovudmålsetting for bestandsutvikling Hjortestamma i Vestnes kommune skal til ein kvar tid forvaltas innafor gjeldande lovar og forskrifter. Vidare skal hjortebestanden i Vestnes ha ein forsvarleg storleik slik at beiteskadane på skog og innmark kan aksepterast og at viltpåkjørslane reduserast i høve til dagens nivå. Hjortestamma skal heller ikkje vere begrensande for det biologiske mangfaldet i kommunen. 4.1 Delmålsetningar for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune Det er eit mål å redusere totalbestanden av hjort i kommunen, samstundes som man oppretthaldar ein bestand med dyr i god kondisjon og forsvarleg bestandsstruktur. Det skal fokuserast på human jakt og god jaktetikk ved at ein t.d. auka bevisstgjeringa på å felle kalv før felling av mordyret. Følgjande parameter skal overvakast: 1. Sett kolle pr bukk skal reduserast 2. Sett kalv pr kolle 3. Auke kalv og ungdyr vektene 4. Reduksjon i sett dyr pr jegerdagsverk 5 Planføresetnad for hjortebestanden i Vestnes. Det er fleire faktorar som styrer ein hjortebestands utvikling, og undersøkingar av hjorten i Noreg har vist at jakta er den viktigaste reguleringsfaktoren. Gjennom avskytinga bestemmast samansetninga av bestanden i både forhold til kjønn og alder for gjenlevande dyr etter jakta. For å kunne forvalte ein bestand over tid, er det avgjørande å ha kunnskap om bestanden. Det er derfor viktig for den lokale forvaltninga at kunnskapen om bestandsstorleiken og samansetninga av den er så presis som muleg. Det kan til tider vere svært vanskeleg å ha eksakt oversikt over bestandsstorleiken, og ein må derfor vere presis i bruken av eksisterande forvaltningsverktøy. Systematisk innsamlingar av bestandsdata om den lokale bestanden er naudsynt for å kunne sette mål og avgjere storleiken på kvotar. Ikkje minst er endringar i bestandane viktige når man skal vurdere effektane av iverksatte forvaltningsmetodar. Sett-Hjort skal representere det viktigaste bestandsgrunnlaget for forvaltninga av hjortestamma i kommunen. I tillegg skal bestandsestimeringa bygge på data frå teljingar, innsamling av data frå felte dyr, irregulær avgang, fellingsstatistikkar og beiteskadar. Faunautvalet vil også prøve å samarbeide med tilgrensande kommunar med tanke på å vurdere bestandstilhøva for ein større region. Kommunen skal fortsette med å betre statistikkgrunnlaget og gjennom dette bidra til å betre forvaltninga av hjortestamma. 6 Økonomi 6.1 Fellingsavgift Kommunen v/ Faunautvalet fastsetter kvart år satsane for fellingsavgift. Maksimalsatsane for fellingsavgifta kan ikkje vere høgare enn satsane fastsett av DN. Ei eventuell differanse mellom satsane frå DN og den kommunen nyttar, er vurdert som ei driftsstøtte til Storvalda. 6

24 6.2 Refusjon I sak 0006/07 bestemte Faunautvalet å vidareføre ordninga med at alle Storvald som kontrollerar, veg og kjønnsbestemmar felte dyr, skal få ein refusjon pr dyr. Føresetnadane er at dette gjerast på skjema utarbeida av kommunen. Desse rapportane skal leverast saman med Sett-Hjort skjema etter jakta. Dersom vilkåra for innrapporteringa er følgt, refunderar Faunautvalet kr 50,- pr kontrollerte dyr. 6.3 Bestandsplanar Faunautvalet utbetalar kr 5000,- i støtte til nyetablerte Storvald, for arbeidet knytta til organiseringa av valdet og kostnader knytta til utarbeiding av driftsplan. Ved revidering av planar utbetalast det eit tilskot på kr 3000,- Det er eit krav at planane vert godkjent. 6.4 Viltfond På bakgrunn av Forskrift om oppretting av kommunalt viltfond vart det i sak 0050/01 i Vestnes formannskap vedtatt å opprette eit kommunalt viltfond også i Vestnes kommune. Kommunen sine inntekter frå fellingsavgift av hjort skal gå inn i det kommunale viltfondet. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremje viltforvaltninga i kommunen. Faunautvalet gjer følgjande prioriteringar i perioden for bruk av viltfondet: Prioriterte satsingsområde: 1. Utvikle forvaltningsverktøy som kan bidra til ei best mogleg forvaltning av viltressursane. 2. Auke den lokale kunnskapen om alt vilt og jaktutøving. 3. Stimulere til betre grunneigarorganisering basert på felles forvaltningspolitikk og bestandssplanar. Disponeringa av det kommunale viltfondet er kommunen sitt ansvar, og skal nyttast til viltrelaterte oppgåver (ikkje berre hjortevilt) jfr. 4, Forskrifta om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Fondet kan nyttast til: Tiltak for å fremje viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. Tiltaka kan vere i kommunen eller i samarbeid med nabokommunar, samarbeid i regi av organisasjonar eller kommunen sjølv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og handtering av skada vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet skal ikkje brukast til: Kommunal administrasjon av viltforvaltninga (faste utgifter til løn, møtegodtgjersle.) Erstatte skader voldt av vilt. Skotpremier. Ved søknad om tildeling av midlar frå viltfondet, skal det nyttast skjema utarbeida av kommunen. Faunautvalet behandlar desse søknadane. Søknadsfristen er 1. februar. 7 Ansvarsforhold og roller Det er viktig at rollefordelinga mellom kommunen og jaktrettshavarane er avklart i arbeidet med viltforvaltninga i kommunen. 7

25 Kommunane er ein svært viktig aktør for å nå måla i hjorteviltforvaltninga. Dei er beslutningstakerar, og fattar vedtak som førsteinstans. Vidare skal dei bidra til at jaktrettshavarane gjennomfører ein bestandsretta forvaltning ut i frå lokal kunnskap om bestandane. Kommunen skal ivareta dei offentlege verdiane og interessene som t.d. er knytt til opplevingar, biologisk mangfald, trafikkproblem og andre skadar/ulemper. Det er derfor viktig at kommunane involverer og ansvarliggjer rettigheitshavrane i forhold til desse utfordringane. Gjennom blant anna Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever har kommunen ein rekkje konkrete oppgåver. Jaktrettshavarane har fått eit større ansvar enn i tidligare forskrifter. Den detaljerte bestandsplanlegginga med årleg avskytingsplan samt andre forvaltningstiltak i valdet høyrer til jaktrettshavaranes oppgåver. 7.1 Valdas ansvar Oppnevne ein valdansvarleg representant. Vedkommande opptrer på vegne av jaktrettshavarane overfor kommunen i saker som berører valdet, sjå tab 1. Organisere og administrere jakta slik at den utførast etter gjeldande lovverk, kommunale målog retningsliner og godkjent bestandsplan. 7.2 Valdas oppgåver Utarbeide driftsplan for hjortevilt med inntil 5 års varigheit i bestandsplanområde. Foreta innsamling og kontroll av Sett hjort- skjema, samt anna relevant data. Innrapportere resultata av årets jakt til kommunen seinast 15 dagar etter endt jakt Innbetale fellingsavgift til kommunens viltfond. Regninga blir utarbeida av kommunen og sendast valda på bakgrunn av fellingsrapporten frå valda. Foreta kontroll av felte dyr. Legge høva til rette for samjakt (små- og storvilt). Samt følgje andre lovpålagte krav angåande jakt og rapportering. 7.3 Kommunens ansvar Bidra til at valda organiserast som driftsplanområdar med gode grenser og med driftsplan godkjent av kommunen. Forvaltninga skal sikre bestandstorleikar som medfører at hjortevilt ikkje fôrårsaker uakseptable skadar og ulemper for andre samfunnsinteresser. Sørje for at innkomne data frå storvalda, t.d. Sett hjort skjema, blir bearbeida og lagt inni offentlege databaser. Gjennom samarbeid med valda utarbeide mål for viltforvaltninga for heile kommunen. Legge til rette for bestandsvis forvaltning over kommunegrensa for dei artane der dette er naturleg. Tildele kvoter til alle vald med grunnlag i kommunens målsetting, bestandsplanar og hjortestammas utvikling. Kvote tildeles enkeltvaldane årleg. For vald med bestandsplan tildeles kvote for ein periode tilsvarande planens varigheit. Tilrettelegge for at rapporteringsrutinar og ettersøk skjer som beskrevet i henhold til gjeldande regelverk. Sørgje for kvalifisert tilgang på ettersøktpatrulje for skada vilt/ fallvilt. Sørgje for at målsettingar og retningslinjer for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune blir følgt. I tillegg kjem dei pålagte oppgåvene som t.d. godkjenne vald, opning for jakt, fastsetting av minste areal etc. 8

26 8 Bestandsplanar Forvaltninga av hjortevilt i Vestnes kommunen skal vere basert på bestandsplanar. I følgje forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever 14, skal kommunen hjelpe og stimulere kommande planområdar med å utarbeide bestandsplanar, dersom dette er ønskjeleg. Bestandsplanar skal vere fleirårige, men planperiodens lengde kan maksimalt vere 5 år. Då det kan vere vanskeleg å planlegge utviklinga av ein bestand over så lang tid, vil kommunen som oftast kun godkjenne førstegangs bestandsplanar med ein planperiode på 3 år. Ved andre gangs godkjenning vil kommunen som oftast godkjenne 5 årige planar. Eit vald bør vere så stor at ein vesentleg del av hjortestamma til ei kvar tid oppheld seg innafor området. Dette er viktig for å skape ei heihetleg og langsiktig hjorteforvaltning. I tillegg til dei obligatoriske krava i bestandsplana, gjeld følgjande føresetnadar for at kommunen kan godkjenne bestandsplanar/driftsplanområdar: 1. Framlegge dokumentert grunneigarliste med innmeldt areal og GBN, jfr Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, Framlegge skriftleg dokumentasjon på tilgang på godkjent ettersøkshund, jfr rundskriv jakt, felling og fangst. 3. Minimum storleik på bestandsplanområdar er daa teljande areal, samt ha ei naturleg geografisk samansetning. Punkta som er merka med * er obligatorisk og skal takast med i plana. Avskytingsplana fremstår som ein bindande avtale mellom valdet og kommunen. Planens målsetting skal ta omsyn til offentlege målsettingar for å bli godkjent. Bestandsplanane bør innehalde ein beskriving av følgjande punkter: 1. *Beskriving av planområdet Valdets beliggenhet og grenser (kartfesta) Områdets teljande areal Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet 2. *Planperiode 3. Organisering og samarbeid 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet Utbreiing og trekkforhold Beiteskader på skog/innmark Irregulær avgang *Sett hjort data *Fellingsdata Andre tilgjengelige bestandsregistreringar (eks Aldersanalysar) Forhold til andre brukargrupper (annen jakt og friluftsliv) 5. *Målsettingar Hovudmål. Må vere i samsvar med dei overordna kommunale måla Delmål. o Bestandsstørrelse. o Samansetning av bestanden. 6. Virkemidlar Avskyting Fallvilt og felling av skadedyr. Innsamling av data. Tiltak mot skader på skog, innmark etc. Skjøtsel av området. 7. *Avskytingsplan 9

27 Totalt antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Krav om innlevering av Sett- Hjort skjema etter endt jakt. 8. Reaksjonsbestemmingar - anbefalast 8.1 Tildeling av fellingsløyvar Godkjente bestandsplanområdar får tildelt ei samla fellingsløyve med valfrie dyr for heile planperioden, jfr 14. Godkjente bestandplanområdar tildelast ei kvote basert på følgjande kriteria: 1. Kommunale målsetningar for bestanden 2. Storleiken på det nye valdet 3. Fellingsprosent på valda før samanslåing 4. Bestandsvurderingar (Sett hjort, tellingar etc.) 5. Beiteskadar Dei valda som ikkje får tildelt fellingsløyver basert på bestandsplanar, er bestandsforvaltninga regulert av bestemmingane i 15 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. I forskrifta står det "Som alternativ til bestemmelsen i 14 kan kommunen pålegge målretta avskyting ved å fordele fellingskvoten på eit bestemt tal av definerte kjønns og aldersgrupper." Følgjande alternativ skal nyttast som avskytingsprofil ved målretta avskyting, jfr 15 i forskrifta: Kalv ( ½ år), voksne hodyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). o Fordelinga på kjønn av kalv skal vere tilnærma 50 % hanndyr og hodyr Når det gjeld den prosentvise fordelinga av de ulike kategoriane, bestemmast dette ut ifrå den kommunale målsetningane for hjortevilt. Då kommunen nå er inni ein periode der ein ønskjer å redusere bestanden, har kommunen valt å beskatte produksjonsdyra relativ hardt. Kommunen har i samråd med ulike fagmiljø innafor hjorteforvaltninga valgt følgjande avskytingsprofil: Kalv ( ½ år) 30%, vaksne hodyr 40%, vaksne hanndyr 30%. o Fordelinga på kjønn av ungdyr og kalv skal vere tilnærma 50 % hanndyr og hodyr Etterkvart som bestanden reduserast og ei forhåpentligvis oppnår ein betre bestandsstruktur vil kommunen nytte følgjande kjønnsbalanserte avskytingsprofil: Kalv 20%, hodyr 1½ 20%, hanndyr 1½ 20%, voksne hodyr 20% og vaksne hanndyr 20%. o Fordelinga på kjønn av kalv skal vere tilnærma 50 % hanndyr og hodyr Faunautvalet kan etter søknad gi løyve til kvotefri jakt på rådyr til vald som er 10 gangar minstearealet, men minst på 5000 dekar, jfr 7 Forskrift om forvaltning hjortevilt og bever. Ein anbefalar at dei valda som ønskjer ei slik ordning, søkjer om dette ved etablering av bestandsplanområde. 8.2 Avvik frå godkjent bestandsplan Kommunen sitt mynde innanfor viltforvaltinga er fastsett av viltlova og forskrifter heimla i den. Når det gjeld bestandsplanar for hjort står 14 i Forskrift om hjortevilt og bever sentralt. I 14, siste avsnitt, 10

28 står mellom anna følgjande: "Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan,(...), kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse". Det er mange grader av avvik som kan oppstå og ikkje alle kan kallast vesentlege. Kommunen vil derfor presisere følgjande i forhold til 14: Det er aldri vesentlig avvik dersom det skytast yngre dyr enn det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Avviket kan rettes opp seinare i planperioden. Planområdet kan årlig, og etter eiga vurdering, overskride vedtatt plan for årlig avskyting med inntil 20 % av antall hjort som er vedtatt felt for jaktåret. Avviket rettes i løpet av planperioden. Det skal ansjåast som vesentlig avvik i eit planområde dersom det eit år skytast meir enn 20 % ut over antall eldre bukkar i planen for årlig avskyting. Avviket rettes i løpet av planperioden. Dersom årleg fellingsprosent i Storvaldet er lågare enn 65 % skal avskytingsplana takast opp til revidering av grunneigarar/jaktrettshavarane og behandlast av kommunen. Ved planperiodens slutt skal det totale antallet fellingsløyvar ikkje overskridast. Dette blir vurdert som vesentleg avvik. Dersom det ikkje er mogleg å justere feilskytinga innafor gjeldande bestandsplansperiode, bør feilskytinga alltid regnast som vesentleg avvik. Konkluderer kommunen med at det ligg føre eit vesentleg avvik vil godkjenning av bestandsplanen verte trekt attende. Då må enten ny bestandsplan fremjast eller kommunen vil tildele løyver etter 15 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Skal ny plan godkjennast må den ta omsyn til, og den skal rette opp, den skeivskytinga som var grunnlag for oppheving av gamal plan. 9 Vårteljingar Hensikta med teljinga er å få eit overslag over kor mykje dyr som kommer fram på markane. Det er sjølvsagt enkelte usikre moment knytta til ei slik teljing, så som vêrmessig påverknadar, og menneskeskapte ulikheitar så som gjødselspreiing frå gardsbruka til varierande tider frå år til år. Det er óg grunn til å nemne årsvariasjonar i beitegrunnlag på våren som ein påverkande faktor på teljingane. Uansett gir teljingar eit grovt anslag på kor stor stamma kan vere. Teljingsresultata kan også gje oss ein peikepinn på korleis utviklinga går, og får større verdi etter kvart som vi kan sjå utviklinga over fleire år. Ein føresetnad for å kunne samanlikne dei årlege teljingane er at ein følgjer ein lik teljingspraksis. Derfor er det viktig at sjølv om ein no har fått etablert Storvald, framleis foretar teljingane på dei same lokalitetane som tidligare. Faunautvalet vil framleis legge forholda til rette for den kommunale vårtellinga. Storvalda står sjølvsagt fritt til drive med supplerande tellingar dersom det er ønskjeleg. 11

29 Vårtelling av hjort Gjennomsnitt av 3 telledagar Fig 6. Viser antall hjort telt på innmark i Vestnes i perioden Verdiane er gjennomsnitt verdiane for ei 3 telledagane. 10 Vesentlige og ufôrutsette endringar i bestanden Ved vesentlige og ufôrutsette endringar av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenninga av bestandsplana tilbake. Storvaldet må da enten fremje ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingsløyve, jfr. 15 i Forskrift for hjortevilt og bever. 11 Småvilt Forvaltninga av småvilt er tillagt jaktrettshavarane, og kommunen har ingen konkrete forvaltningsoppgåver. Men Faunautvalet oppmodar Storvalda til å innarbeide gode rutinar (eige driftsplan for småvilt?) for samjakt i mellom småviltjegerane og storviltjegerane. Dette vil føre til ei betre målretta forvaltning av småviltet, muligheit for større avkastning for rettigheitshavarane og betre tilgang på jakt for allmenta. Storvalda bør arbeide for at rådyrforvaltninga skal gjørast ut i frå bestandsplanar. Planen skal minimum innehalde: Konkrete mål for utviklinga av rådyrbestanden Plan for den årlige avskytninga i antall, fordelt på alder og kjønn 12 Jakttid Myndigheita til å fastsette forskrift for utviding og innskrenking jakttida for elg og hjort er lagt til Fylkesmannen. Kommunen er mellomledd for søknadar frå rettigheitshavar (-ane) og skal, der det er naturleg, søke samarbeid med nabokommunar før søknad oversendast fylkesmannen. Saman med 23 andre kommunar i Møre og Romsdal har Vestnes utvida jakttid på hjort. Ordinære jakttid for hjort i Vestnes er frå til og med Dersom ikkje anna blir vedteke av Fylket, vil denne jakttida gjelde frå 1. april 2007 til og med 31. mars Viltpåkjørsler Trafikkskadar skal førebyggast med konkrete tiltak på problemområda. Kommunen v/ Faunautvalet skal samarbeide med andre etatar om å løyse desse alvorlege hendingane og legge press på vegmyndigheitene om å få gjennomført tiltak for å redusere påkjørsler. Aktuell tiltak kan t.d. vere: 1. Siktsoner - Rydding av vegetasjon langs vegane 2. Bruk av viltreflektorar 3. Betre skilting 4. Fôring langs trekkruter 5. Auke uttak av dyr i problemområde. Desse løyva skal kun nyttast i dei aktuelle områda. Kommunen anbefalar at desse dyra takast frå ei kvote som Storvaldet har i reserve. 12

30 14 Skrapdyr For å stimulere til felling av svake dyr, opnar kommunen for at alle bestandsplanområda kan ha ei skrapdyrkvote. Følgjande vektgrenser for skrapdyr skal nyttast: Kalv - under 20 kg. Hodyr - under 40 kg. Hanndyr - under 45 kg. Storvalda får tildelt ei årleg skrapdyr kvote. Denne må nyttast innafor det einskilde året, og eventuelle skrapdyr som ikkje fellast, kan ikkje overførast til neste års skrapdyrkvote. Uavhengig av nedklassifisering, skal felte dyr innrapporterast som felt i høve til den rette alderen på dyret og betalast fellingsavgift i samsvar med dette. Kvart planområde bestemmer si eiga vektgrense for skrapdyr på grunnlag av slaktevektene, men kan ikkje nytte høgare vektgrenser enn dei som er nytta her. Kvart einskild bestandsplanområde kan derimot fritt velje strengare vektgrenser/nedklassifisering enn det kommunen har som mal. 15 Kasserte dyr Dersom eit felt hjortedyr, i sin heilhet, viser seg å vere uegna som menneskeføde, skal dette dokumenterast med attest frå offentleg godkjent kjøttkontroll, t.d. veterinær. Denne dokumentasjonen skal sendast direkte til kommunen i dei høva dette skjer i eit vald utan bestandsplan. Dersom dette hender i eit vald med bestandsplan skal kommunen varslast av valdets leiar. I begge høve skal kommunen uansett varslast slik at dei fallviltansvarlege i Vestnes kan hente dyret og destruere dyret etter gjeldande retningsliner frå veterinærane. Unntaket er dersom veterinærane sjølv tek hand om dyret. Evt gevir tilfaller kommunens viltfond. Dersom kontrollerte dyr blir kassert av veterinær grunna at dyret er uegna som menneskeføde, skal ikkje jegeren betale fellingsavgift. Derimot skal jegeren sjølv betale veterinærutgiftene knytta til kontrollen av dyret. Jegeren skal derimot melde dyret inn til valdleiar som innrapporterar dyret som irregulær avgang til kommunen. I dei høva eit dyr blir kassert og dyret er felt i eit vald utan bestands/driftsplan, vil kommunen tildele valdet eit nytt likegyldande dyr til valdleiaren. Vedkommande valdleiar er då ansvarleg for at dette dyret tildelast jegeren. I driftsplanområdar skal ny tildeling avtalast imellom jeger og leiar i Storvaldet. Merk at dyret må fellast innafor den ordinære jakttida for vedkommande art, jfr Rundskriv utøving av om jakt, felling og fangst. 16 Hjorteråd Leiar og nest leiar i Storvalda skal saman med Faunautvalet danne eit Hjorteråd. Hjorterådet skal ha møte minst ein gong i året. Møte skal haldast i etterkant av jakt. I forkant av dette møte skal Storvalda rapportere til Faunautvalet om temaene for møtet. Målet er at Hjorteråd skal gi innspel til Faunautvalet om erfaringar ved årets jakt og korleis vi i fellesskap kan løyse eventuelle konfliktar og uklårhetar før neste jakt. 17 Felling av skadegjerande hjort Kommunen vil vere svært restriktive med å tildele løyver til felling av hjortevilt utanom jakttid, såkalte skadedyr. Felling av skadegjerande hjort handterast av dei einskilde Storvalda, og felte dyr takast 13