Kommunale målsetningar og. retningsliner for forvaltninga av hjort

Transkript

1 Kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltninga av hjort Vestnes kommune Vedtatt av Faunautvalet i sak PA 11/2008, den

2 Forord Kommunale målsetningar og retningsliner for hjorteforvaltning i Vestnes kommune er eit styringsdokument som Storvalda skal nytte til utarbeiding av bestandsplanar/driftsplanar. Dokumentet skal også nyttast som ein veiledar i samband med hjorteforvaltninga generelt. Dokumentet er meint som eit styringsdokument som skal gi både anbefalingar og som setter krav til bestandsplanane. Her blir det gitt opplysningar om korleis forvaltninga fungerer og om plikter til både Storvalda og det offentlige. Det er viktig å sjå skilnaden på dei anbefalingane som blir gjeve og dei krava som settast. I kapitel 4 er dei kommunale måla for hjorteforvaltninga beskrevet. Dette målet må Storvalda innarbeide og ta omsyn til i eigen bestandsplan. Anbefalingar gitt i planen er å ansjå som tiltak som kommunen meiner vil gjøre det enklare å oppnå måla, men ikkje som krav ovanfor Storvalda. 2

3 Innhalds register 1 Bakgrunn Dagens situasjon Overordna rammer for viltforvaltninga Hovudmålsetting for bestandsutvikling Delmålsetningar for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune Planføresetnad for hjortebestanden i Vestnes Økonomi Fellingsavgift Refusjon Bestandsplanar Viltfond Ansvarsforhold og roller Valdas ansvar Valdas oppgåver Kommunens ansvar Bestandsplanar Tildeling av fellingsløyvar Avvik frå godkjent bestandsplan Vårteljingar Vesentlige og ufôrutsette endringar i bestanden Småvilt Jakttid Viltpåkjørsler Skrapdyr Kasserte dyr Hjorteråd Felling av skadegjerande hjort Tidsfristar Revidering DF laget med uregistrert versjon av pdffactory

4 1 Bakgrunn Hjorteforvaltninga har gjennomgått store endringar dei seinare åra. T.d. har kommunane fått mynde etter viltlova medan dei private har fått ansvar for den praktiske forvaltninga basert på bestandsplanar. I samband med dette har det vore eit mål at all forvaltning av hjort og elg skulle vere basert på bestandsplanar innan Rundskriv av juli 2002; Forvaltning av hjortevilt og bever omtalar bestandsplanar i 14. Her heiter det at bestandsplanane skal ta omsyn til offentlege målsetningar for å bli godkjent. Det er derfor ein føresetnad at kommunen utarbeidar målsetningar som legg premissar for den private planlegginga. Vestnes kommune har ikkje tidligare utarbeida kommunale målsetningar og retningsliner for forvaltning av hjort. Faunautvalet som er delegert viltansvaret i kommunen, vil derfor gjennom dette styringsdokumentet fastsett dei kommunale målsetningane og retningslinene for forvaltning av hjort i kommunen. Målet er å gjere det enklare for grunneiarar/jaktrettshavarar når dei skal utarbeide bestandsplanar. Det same gjelder ved kommunens behandling av framlagte bestandsplanar. Dokumentet setter nokre krav til utarbeidinga av bestandsplanar, men vil likevel gi Storvalda eit visst handlingsrom ut i frå lokale ønskjer og behov ved forvaltninga av den lokale bestanden. 2 Dagens situasjon Vestnes kommune ligg i randsona mellom innland og kyst der ein ofte har opphoping av overvintrande hjort. Vinterstammen er difor høgare enn sommarstamma og kan medføre unødige skader på jord- og skognæringa. Kommunen sitt ønskje er å ha ein balanse i hjortebestanden i Vestnes, der det er nok dyr å jakte på, samstundes som dyra har god kvalitet og beiteskadar på innog utmark og trafikkpåkjørsler vert redusert. Hjorteforvaltninga i kommunen er i dag organisert i fem bestandsområdar. Desse områda forvaltar hjortestamma gjennom Storvald. Storvalda er ei samanslåing av dei tidligare jaktvalda i området og forvaltar i dag ca daa teljande hjorteareal i kommunen. Avskytinga av hjort i Vestnes kommune var i dyr. Sidan 1998 har avskytingstalla vore mellom 222 (1999) og 275 (1998, 270 i 2003) (fig 2). I 1995 og 1997 var det vesentlig høgare avskytning (henholdsvis 415 og 483). Grunnen var store kvoter og ønskje om ei rask reduksjon av stamma gjennom eit høgt jaktuttak. Fellingstalla ser ut til stabilisert seg noe sida i 1998 (fig 2). Da med noko høgare avskyting dei 3 siste åra. Fellingsprosenten har vært noe variabel tidligare, men har vore jevnare dei siste 4 åra (mellom %). Sjølv om fellingsprosenten varierer, ser tildelinga av antall løyver likevel ut til å være eit viktig virkemiddel for å variere uttaket frå bestanden. Samanhengen mellom tildelte løyver og totalt fellingsresultat er god, noe den også må være for å kunne nærme seg eit målstyrt uttak (fig 1). Etter å hatt ein bestandstopp på slutten av 1990-tallet (fig 2), har hjortestamma i kommunen vore stabil dei siste tre år med ein antatt bestand på omkring 1500 dyr. I høve til beiteskadar på eng og i skog, ser det ut til at total bestanden framleis er høg. Kommunen har derfor sidan 2005 hatt ei overvekt av produksjonsdyr i avskytingsmålet (fig 5). Hjortebestanden skal derfor i den kommande perioden reduserast ytterligare. Hjortestamma i kommunen bør ligg på eit stabilt berekraftig nivå som gir muligheit til rekreasjon og god kvalitet på jaktutbytte. Vidare skal hjortestamma forvaltas slik at det i størst muleg grad takast omsyn til andre viltartar, biologisk mangfald og friluftsliv. Samt å halde beiteskader på skog og eng lågast muleg. 4

5 ANTALL DYR TELT - LØYVER - FELT Telte hjort Løyver Felt Antall dyr FELTHJORT Fig 1. Antall hjort ved vårtelling, samanlikna med løyver og felling Fig 2. Felte hjort i Vestnes kommune frå Sett kalv pr kolle 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett Hjort. Utvikling av sett kalv pr kolle ,5 2 1,5 1 0,5 0 Sett Hjort. Utvikling av sett koller pr bukk Fig 3. Utvikling av sett kalv pr kolle ved bruk av Sett hjort data Fig 4. Utvikling av sett koller pr bukk ved bruk av Sett hjort data 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13,3 9,1 14,7 25,9 21,7 FELLINGSPROFIIL-HJORT ,6 7,5 16,2 22,9 14,6 16,4 25,3 24,8 18,2 19,9 17,9 15,4 14,6 13,5 13,7 16,4 19, ,6 10, ,9 16, ,8 12,3 12,9 17,2 20,0 10,7 15,0 22,1 13,9 13,1 16,5 15,5 16,7 15, alle år Eldre hind Ungdyr hind Kalv hind Eldre bukk Ungdyr bukk Kalv bukk Fig 5. Avskytinga i Vestnes fordelt på dei ulike kjønns- og alderskategoriane. 3 Overordna rammer for viltforvaltninga Hjortestamma i Vestnes kommune skal til ein kvar tid forvaltas innafor gjeldande lovar og forskrifter. Viltlova omfattar alle viltlevande landpattedyr og fuglar, amfibiar og krypdyr. Og det er denne lova, samt tilhørande forskrifter og rundskriv, som legg premissane for viltforvaltninga. Viltlovens formålsparagraf setter rammene for all viltforvaltning: 5 DF laget med uregistrert versjon av pdffactory

6 Viltet og viltets leveområdar skal forvaltast slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevarast. Innanfor denne ramma kan viltproduksjonen haustas til gode for landbruksnæringa og friluftsliv. Viltloven presiserer vidare i 19 at jakt og fangst skal utøvast på ein måte som ikkje utsetter viltet for unødige lidingar eller fører til fare for mennesker, husdyr eller eigedom. Det stilles store krav til den som jakter og fangar, både når det gjelder holdningar til jakt, jaktmoral og dyreetikk. 4 Hovudmålsetting for bestandsutvikling Hjortestamma i Vestnes kommune skal til ein kvar tid forvaltas innafor gjeldande lovar og forskrifter. Vidare skal hjortebestanden i Vestnes ha ein forsvarleg storleik slik at beiteskadane på skog og innmark kan aksepterast og at viltpåkjørslane reduserast i høve til dagens nivå. Hjortestamma skal heller ikkje vere begrensande for det biologiske mangfaldet i kommunen. 4.1 Delmålsetningar for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune Det er eit mål å redusere totalbestanden av hjort i kommunen, samstundes som man oppretthaldar ein bestand med dyr i god kondisjon og forsvarleg bestandsstruktur. Det skal fokuserast på human jakt og god jaktetikk ved at ein t.d. auka bevisstgjeringa på å felle kalv før felling av mordyret. Følgjande parameter skal overvakast: 1. Sett kolle pr bukk skal reduserast 2. Sett kalv pr kolle 3. Auke kalv og ungdyr vektene 4. Reduksjon i sett dyr pr jegerdagsverk 5 Planføresetnad for hjortebestanden i Vestnes. Det er fleire faktorar som styrer ein hjortebestands utvikling, og undersøkingar av hjorten i Noreg har vist at jakta er den viktigaste reguleringsfaktoren. Gjennom avskytinga bestemmast samansetninga av bestanden i både forhold til kjønn og alder for gjenlevande dyr etter jakta. For å kunne forvalte ein bestand over tid, er det avgjørande å ha kunnskap om bestanden. Det er derfor viktig for den lokale forvaltninga at kunnskapen om bestandsstorleiken og samansetninga av den er så presis som muleg. Det kan til tider vere svært vanskeleg å ha eksakt oversikt over bestandsstorleiken, og ein må derfor vere presis i bruken av eksisterande forvaltningsverktøy. Systematisk innsamlingar av bestandsdata om den lokale bestanden er naudsynt for å kunne sette mål og avgjere storleiken på kvotar. Ikkje minst er endringar i bestandane viktige når man skal vurdere effektane av iverksatte forvaltningsmetodar. Sett-Hjort skal representere det viktigaste bestandsgrunnlaget for forvaltninga av hjortestamma i kommunen. I tillegg skal bestandsestimeringa bygge på data frå teljingar, innsamling av data frå felte dyr, irregulær avgang, fellingsstatistikkar og beiteskadar. Faunautvalet vil også prøve å samarbeide med tilgrensande kommunar med tanke på å vurdere bestandstilhøva for ein større region. Kommunen skal fortsette med å betre statistikkgrunnlaget og gjennom dette bidra til å betre forvaltninga av hjortestamma. 6

7 6 Økonomi 6.1 Fellingsavgift Kommunen v/ Faunautvalet fastsetter kvart år satsane for fellingsavgift. Maksimalsatsane for fellingsavgifta kan ikkje vere høgare enn satsane fastsett av DN. Ei eventuell differanse mellom satsane frå DN og den kommunen nyttar, er vurdert som ei driftsstøtte til Storvalda. 6.2 Refusjon I sak 0006/07 bestemte Faunautvalet å vidareføre ordninga med at alle Storvald som kontrollerar, veg og kjønnsbestemmar felte dyr, skal få ein refusjon pr dyr. Føresetnadane er at dette gjerast på skjema utarbeida av kommunen. Desse rapportane skal leverast saman med Sett-Hjort skjema etter jakta. Dersom vilkåra for innrapporteringa er følgt, refunderar Faunautvalet kr 50,- pr kontrollerte dyr. 6.3 Bestandsplanar Faunautvalet utbetalar kr 5000,- i støtte til nyetablerte Storvald, for arbeidet knytta til organiseringa av valdet og kostnader knytta til utarbeiding av driftsplan. Ved revidering av planar utbetalast det eit tilskot på kr 3000,- Det er eit krav at planane vert godkjent. 6.4 Viltfond På bakgrunn av Forskrift om oppretting av kommunalt viltfond vart det i sak 0050/01 i Vestnes formannskap vedtatt å opprette eit kommunalt viltfond også i Vestnes kommune. Kommunen sine inntekter frå fellingsavgift av hjort skal gå inn i det kommunale viltfondet. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremje viltforvaltninga i kommunen. Faunautvalet gjer følgjande prioriteringar i perioden for bruk av viltfondet: Prioriterte satsingsområde: 1. Utvikle forvaltningsverktøy som kan bidra til ei best mogleg forvaltning av viltressursane. 2. Auke den lokale kunnskapen om alt vilt og jaktutøving. 3. Stimulere til betre grunneigarorganisering basert på felles forvaltningspolitikk og bestandssplanar. Disponeringa av det kommunale viltfondet er kommunen sitt ansvar, og skal nyttast til viltrelaterte oppgåver (ikkje berre hjortevilt) jfr. 4, Forskrifta om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Fondet kan nyttast til: Tiltak for å fremje viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. Tiltaka kan vere i kommunen eller i samarbeid med nabokommunar, samarbeid i regi av organisasjonar eller kommunen sjølv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og handtering av skada vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet skal ikkje brukast til: Kommunal administrasjon av viltforvaltninga (faste utgifter til løn, møtegodtgjersle.) Erstatte skader voldt av vilt. Skotpremier. Ved søknad om tildeling av midlar frå viltfondet, skal det nyttast skjema utarbeida av kommunen. Faunautvalet behandlar desse søknadane. Søknadsfristen er 1. februar. 7 DF laget med uregistrert versjon av pdffactory

8 7 Ansvarsforhold og roller Det er viktig at rollefordelinga mellom kommunen og jaktrettshavarane er avklart i arbeidet med viltforvaltninga i kommunen. Kommunane er ein svært viktig aktør for å nå måla i hjorteviltforvaltninga. Dei er beslutningstakerar, og fattar vedtak som førsteinstans. Vidare skal dei bidra til at jaktrettshavarane gjennomfører ein bestandsretta forvaltning ut i frå lokal kunnskap om bestandane. Kommunen skal ivareta dei offentlege verdiane og interessene som t.d. er knytt til opplevingar, biologisk mangfald, trafikkproblem og andre skadar/ulemper. Det er derfor viktig at kommunane involverer og ansvarliggjer rettigheitshavrane i forhold til desse utfordringane. Gjennom blant anna Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever har kommunen ein rekkje konkrete oppgåver. Jaktrettshavarane har fått eit større ansvar enn i tidligare forskrifter. Den detaljerte bestandsplanlegginga med årleg avskytingsplan samt andre forvaltningstiltak i valdet høyrer til jaktrettshavaranes oppgåver. 7.1 Valdas ansvar Oppnevne ein valdansvarleg representant. Vedkommande opptrer på vegne av jaktrettshavarane overfor kommunen i saker som berører valdet, sjå tab 1. Organisere og administrere jakta slik at den utførast etter gjeldande lovverk, kommunale målog retningsliner og godkjent bestandsplan. 7.2 Valdas oppgåver Utarbeide driftsplan for hjortevilt med inntil 5 års varigheit i bestandsplanområde. Foreta innsamling og kontroll av Sett hjort- skjema, samt anna relevant data. Innrapportere resultata av årets jakt til kommunen seinast 15 dagar etter endt jakt Innbetale fellingsavgift til kommunens viltfond. Regninga blir utarbeida av kommunen og sendast valda på bakgrunn av fellingsrapporten frå valda. Foreta kontroll av felte dyr. Legge høva til rette for samjakt (små- og storvilt). Samt følgje andre lovpålagte krav angåande jakt og rapportering. 7.3 Kommunens ansvar Bidra til at valda organiserast som driftsplanområdar med gode grenser og med driftsplan godkjent av kommunen. Forvaltninga skal sikre bestandstorleikar som medfører at hjortevilt ikkje fôrårsaker uakseptable skadar og ulemper for andre samfunnsinteresser. Sørje for at innkomne data frå storvalda, t.d. Sett hjort skjema, blir bearbeida og lagt inni offentlege databaser. Gjennom samarbeid med valda utarbeide mål for viltforvaltninga for heile kommunen. Legge til rette for bestandsvis forvaltning over kommunegrensa for dei artane der dette er naturleg. Tildele kvoter til alle vald med grunnlag i kommunens målsetting, bestandsplanar og hjortestammas utvikling. Kvote tildeles enkeltvaldane årleg. For vald med bestandsplan tildeles kvote for ein periode tilsvarande planens varigheit. Tilrettelegge for at rapporteringsrutinar og ettersøk skjer som beskrevet i henhold til gjeldande regelverk. Sørgje for kvalifisert tilgang på ettersøktpatrulje for skada vilt/ fallvilt. Sørgje for at målsettingar og retningslinjer for hjorteforvaltninga i Vestnes kommune blir følgt. 8

9 I tillegg kjem dei pålagte oppgåvene som t.d. godkjenne vald, opning for jakt, fastsetting av minste areal etc. 8 Bestandsplanar Forvaltninga av hjortevilt i Vestnes kommunen skal vere basert på bestandsplanar. I følgje forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever 14, skal kommunen hjelpe og stimulere kommande planområdar med å utarbeide bestandsplanar, dersom dette er ønskjeleg. Bestandsplanar skal vere fleirårige, men planperiodens lengde kan maksimalt vere 5 år. Då det kan vere vanskeleg å planlegge utviklinga av ein bestand over så lang tid, vil kommunen som oftast kun godkjenne førstegangs bestandsplanar med ein planperiode på 3 år. Ved andre gangs godkjenning vil kommunen som oftast godkjenne 5 årige planar. Eit vald bør vere så stor at ein vesentleg del av hjortestamma til ei kvar tid oppheld seg innafor området. Dette er viktig for å skape ei heihetleg og langsiktig hjorteforvaltning. I tillegg til dei obligatoriske krava i bestandsplana, gjeld følgjande føresetnadar for at kommunen kan godkjenne bestandsplanar/driftsplanområdar: 1. Framlegge dokumentert grunneigarliste med innmeldt areal og GBN, jfr Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, Framlegge skriftleg dokumentasjon på tilgang på godkjent ettersøkshund, jfr rundskriv jakt, felling og fangst. 3. Minimum storleik på bestandsplanområdar er daa teljande areal, samt ha ei naturleg geografisk samansetning. Punkta som er merka med * er obligatorisk og skal takast med i plana. Avskytingsplana fremstår som ein bindande avtale mellom valdet og kommunen. Planens målsetting skal ta omsyn til offentlege målsettingar for å bli godkjent. Bestandsplanane bør innehalde ein beskriving av følgjande punkter: 1. *Beskriving av planområdet Valdets beliggenhet og grenser (kartfesta) Områdets teljande areal Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet 2. *Planperiode 3. Organisering og samarbeid 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet Utbreiing og trekkforhold Beiteskader på skog/innmark Irregulær avgang *Sett hjort data *Fellingsdata Andre tilgjengelige bestandsregistreringar (eks Aldersanalysar) Forhold til andre brukargrupper (annen jakt og friluftsliv) 5. *Målsettingar Hovudmål. Må vere i samsvar med dei overordna kommunale måla Delmål. o Bestandsstørrelse. o Samansetning av bestanden. 6. Virkemidlar Avskyting 9 DF laget med uregistrert versjon av pdffactory

10 Fallvilt og felling av skadedyr. Innsamling av data. Tiltak mot skader på skog, innmark etc. Skjøtsel av området. 7. *Avskytingsplan Totalt antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Krav om innlevering av Sett- Hjort skjema etter endt jakt. 8. Reaksjonsbestemmingar - anbefalast 8.1 Tildeling av fellingsløyvar Godkjente bestandsplanområdar får tildelt ei samla fellingsløyve med valfrie dyr for heile planperioden, jfr 14. Godkjente bestandplanområdar tildelast ei kvote basert på følgjande kriteria: 1. Kommunale målsetningar for bestanden 2. Storleiken på det nye valdet 3. Fellingsprosent på valda før samanslåing 4. Bestandsvurderingar (Sett hjort, tellingar etc.) 5. Beiteskadar Dei valda som ikkje får tildelt fellingsløyver basert på bestandsplanar, er bestandsforvaltninga regulert av bestemmingane i 15 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. I forskrifta står det "Som alternativ til bestemmelsen i 14 kan kommunen pålegge målretta avskyting ved å fordele fellingskvoten på eit bestemt tal av definerte kjønns og aldersgrupper." Følgjande alternativ skal nyttast som avskytingsprofil ved målretta avskyting, jfr 15 i forskrifta: Kalv ( ½ år), voksne hodyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). o Fordelinga på kjønn av kalv skal vere tilnærma 50 % hanndyr og hodyr Når det gjeld den prosentvise fordelinga av de ulike kategoriane, bestemmast dette ut ifrå den kommunale målsetningane for hjortevilt. Då kommunen nå er inni ein periode der ein ønskjer å redusere bestanden, har kommunen valt å beskatte produksjonsdyra relativ hardt. Kommunen har i samråd med ulike fagmiljø innafor hjorteforvaltninga valgt følgjande avskytingsprofil: Kalv ( ½ år) 30%, vaksne hodyr 40%, vaksne hanndyr 30%. o Fordelinga på kjønn av ungdyr og kalv skal vere tilnærma 50 % hanndyr og hodyr Faunautvalet kan etter søknad gi løyve til kvotefri jakt på rådyr til vald som er 10 gangar minstearealet, men minst på 5000 dekar, jfr 7 Forskrift om forvaltning hjortevilt og bever. Ein anbefalar at dei valda som ønskjer ei slik ordning, søkjer om dette ved etablering av bestandsplanområde. 8.2 Avvik frå godkjent bestandsplan Kommunen sitt mynde innanfor viltforvaltinga er fastsett av viltlova og forskrifter heimla i den. Når det gjeld bestandsplanar for hjort står 14 i Forskrift om hjortevilt og bever sentralt. I 14, siste avsnitt, står mellom anna følgjande: "Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan,(...), kan kommunen eller villreinnemnda vedta å trekke godkjenninga tilbake og tildele ny fellingstillatelse". 10 DF laget med uregistrert versjon av pdffactory

11 Det er mange grader av avvik som kan oppstå og ikkje alle kan kallast vesentlege. Kommunen vil derfor presisere følgjande i forhold til 14: Det er aldri vesentlig avvik dersom det skytast yngre dyr enn det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Avviket kan rettes opp seinare i planperioden. Planområdet kan årlig, og etter eiga vurdering, overskride vedtatt plan for årlig avskyting med inntil 20 % av antall hjort som er vedtatt felt for jaktåret. Avviket rettes i løpet av planperioden. Det skal ansjåast som vesentlig avvik i eit planområde dersom det eit år skytast meir enn 20 % ut over antall eldre bukkar i planen for årlig avskyting. Avviket rettes i løpet av planperioden. Dersom årleg fellingsprosent i Storvaldet er lågare enn 65 % skal avskytingsplana takast opp til revidering av grunneigarar/jaktrettshavarane og behandlast av kommunen. Ved planperiodens slutt skal det totale antallet fellingsløyvar ikkje overskridast. Dette blir vurdert som vesentleg avvik. Dersom det ikkje er mogleg å justere feilskytinga innafor gjeldande bestandsplansperiode, bør feilskytinga alltid regnast som vesentleg avvik. Konkluderer kommunen med at det ligg føre eit vesentleg avvik vil godkjenning av bestandsplanen verte trekt attende. Då må enten ny bestandsplan fremjast eller kommunen vil tildele løyver etter 15 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Skal ny plan godkjennast må den ta omsyn til, og den skal rette opp, den skeivskytinga som var grunnlag for oppheving av gamal plan. 9 Vårteljingar Hensikta med teljinga er å få eit overslag over kor mykje dyr som kommer fram på markane. Det er sjølvsagt enkelte usikre moment knytta til ei slik teljing, så som vêrmessig påverknadar, og menneskeskapte ulikheitar så som gjødselspreiing frå gardsbruka til varierande tider frå år til år. Det er óg grunn til å nemne årsvariasjonar i beitegrunnlag på våren som ein påverkande faktor på teljingane. Uansett gir teljingar eit grovt anslag på kor stor stamma kan vere. Teljingsresultata kan også gje oss ein peikepinn på korleis utviklinga går, og får større verdi etter kvart som vi kan sjå utviklinga over fleire år. Ein føresetnad for å kunne samanlikne dei årlege teljingane er at ein følgjer ein lik teljingspraksis. Derfor er det viktig at sjølv om ein no har fått etablert Storvald, framleis foretar teljingane på dei same lokalitetane som tidligare. Faunautvalet vil framleis legge forholda til rette for den kommunale vårtellinga. Storvalda står sjølvsagt fritt til drive med supplerande tellingar dersom det er ønskjeleg. Vårtelling av hjort Gjennomsnitt av 3 telledagar Fig 6. Antall hjort telt på innmark i Vestnes i perioden Verdiane er gjennomsnitt verdiane for dei 3 telledagane. 11

12 10 Vesentlige og ufôrutsette endringar i bestanden Ved vesentlige og ufôrutsette endringar av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenninga av bestandsplana tilbake. Storvaldet må da enten fremje ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingsløyve, jfr. 15 i Forskrift for hjortevilt og bever. 11 Småvilt Forvaltninga av småvilt er tillagt jaktrettshavarane, og kommunen har ingen konkrete forvaltningsoppgåver. Men Faunautvalet oppmodar Storvalda til å innarbeide gode rutinar (eige driftsplan for småvilt?) for samjakt i mellom småviltjegerane og storviltjegerane. Dette vil føre til ei betre målretta forvaltning av småviltet, muligheit for større avkastning for rettigheitshavarane og betre tilgang på jakt for allmenta. Storvalda bør arbeide for at rådyrforvaltninga skal gjørast ut i frå bestandsplanar. Planen skal minimum innehalde: Konkrete mål for utviklinga av rådyrbestanden Plan for den årlige avskytinga i antall, fordelt på alder og kjønn 12 Jakttid Myndigheita til å fastsette forskrift for utviding og innskrenking jakttida for elg og hjort er lagt til Fylkesmannen. Kommunen er mellomledd for søknadar frå rettigheitshavar (-ane) og skal, der det er naturleg, søke samarbeid med nabokommunar før søknad oversendast fylkesmannen. Saman med 23 andre kommunar i Møre og Romsdal har Vestnes utvida jakttid på hjort. Ordinære jakttid for hjort i Vestnes er frå til og med Dersom ikkje anna blir vedteke av Fylket, vil denne jakttida gjelde frå 1. april 2007 til og med 31. mars Viltpåkjørsler Trafikkskadar skal førebyggast med konkrete tiltak på problemområda. Kommunen v/ Faunautvalet skal samarbeide med andre etatar om å løyse desse alvorlege hendingane og legge press på vegmyndigheitene om å få gjennomført tiltak for å redusere påkjørsler. Aktuell tiltak kan t.d. vere: 1. Siktsoner - Rydding av vegetasjon langs vegane 2. Bruk av viltreflektorar 3. Betre skilting 4. Fôring langs trekkruter 5. Auke uttak av dyr i problemområde. Desse løyva skal kun nyttast i dei aktuelle områda. Kommunen anbefalar at desse dyra takast frå ei kvote som Storvaldet har i reserve. 14 Skrapdyr For å stimulere til felling av svake dyr, opnar kommunen for at alle bestandsplanområda kan ha ei skrapdyrkvote. Følgjande vektgrenser for skrapdyr skal nyttast: Kalv - under 20 kg. Hodyr - under 40 kg. Hanndyr - under 45 kg. Storvalda får tildelt ei årleg skrapdyr kvote. Denne må nyttast innafor det einskilde året, og eventuelle skrapdyr som ikkje fellast, kan ikkje overførast til neste års skrapdyrkvote. 12

13 Uavhengig av nedklassifisering, skal felte dyr innrapporterast som felt i høve til den rette alderen på dyret og betalast fellingsavgift i samsvar med dette. Kvart planområde bestemmer si eiga vektgrense for skrapdyr på grunnlag av slaktevektene, men kan ikkje nytte høgare vektgrenser enn dei som er nytta her. Kvart einskild bestandsplanområde kan derimot fritt velje strengare vektgrenser/nedklassifisering enn det kommunen har som mal. 15 Kasserte dyr Dersom eit felt hjortedyr, i sin heilhet, viser seg å vere uegna som menneskeføde, skal dette dokumenterast med attest frå offentleg godkjent kjøttkontroll, t.d. veterinær. Denne dokumentasjonen skal sendast direkte til kommunen i dei høva dette skjer i eit vald utan bestandsplan. Dersom dette hender i eit vald med bestandsplan skal kommunen varslast av valdets leiar. I begge høve skal kommunen uansett varslast slik at dei fallviltansvarlege i Vestnes kan hente dyret og destruere dyret etter gjeldande retningsliner frå veterinærane. Unntaket er dersom veterinærane sjølv tek hand om dyret. Evt gevir tilfaller kommunens viltfond. Dersom kontrollerte dyr blir kassert av veterinær grunna at dyret er uegna som menneskeføde, skal ikkje jegeren betale fellingsavgift. Derimot skal jegeren sjølv betale veterinærutgiftene knytta til kontrollen av dyret. Jegeren skal derimot melde dyret inn til valdleiar som innrapporterar dyret som irregulær avgang til kommunen. I dei høva eit dyr blir kassert og dyret er felt i eit vald utan bestands/driftsplan, vil kommunen tildele valdet eit nytt likegyldande dyr til valdleiaren. Vedkommande valdleiar er då ansvarleg for at dette dyret tildelast jegeren. I driftsplanområdar skal ny tildeling avtalast imellom jeger og leiar i Storvaldet. Merk at dyret må fellast innafor den ordinære jakttida for vedkommande art, jfr Rundskriv utøving av om jakt, felling og fangst. 16 Hjorteråd Leiar og nest leiar i Storvalda skal saman med Faunautvalet danne eit Hjorteråd. Hjorterådet skal ha møte minst ein gong i året. Møte skal haldast i etterkant av jakt. I forkant av dette møte skal Storvalda rapportere til Faunautvalet om temaene for møtet. Målet er at Hjorteråd skal gi innspel til Faunautvalet om erfaringar ved årets jakt og korleis vi i fellesskap kan løyse eventuelle konfliktar og uklårhetar før neste jakt. 17 Felling av skadegjerande hjort Kommunen vil vere svært restriktive med å tildele løyver til felling av hjortevilt utanom jakttid, såkalte skadedyr. Felling av skadegjerande hjort handterast av dei einskilde Storvalda, og felte dyr takast på ei kvote som Storvalda bør ha i reserve. Ein anbefalar at Storvalda i slike høve også opnar for samarbeid over jaktfeltgrensene for å sikre uttak av dyr i dei hardast ramma områda innanfor valdet. Dersom det blir naudsynt med å tildele kvoter til felling av skadegjerande hjort utanom jakttid, skal søknad fremmast til kommunen for avgjersle. Etter 1. mai skal slik felling belastas årets kvote. Etter ordinær jakttid og før 1. mai tilfaller verdi av felte skadedyr det kommunale viltfondet. 13

14 18 Tidsfristar I tabell 1 er det ein oversikt over kva gjøremål kommunen og valda må gjennomføre, samt tidsfristar. Gjøremål merket (*) skal gjørast kvart år. Tabell 1. Dato Kva Kven 1. februar Søknadsfrist om midlar frå det kommunale viltfond Kven som helst 1. april Melding til kommunen om eventuelle endringar i valdet ( Valdsansvarleg representant 10). 1. april Forslag om endring av minsteareal fremmast Kven som helst overfor kommunen ( 5). 1. mai Forskrift om minsteareal fastsettes ( 5). Kommunen 15. mai Søknad om godkjenning av vald sendes til kommunen ( 9). Søknad om endring av kvoter for fellingsløyver for rådyr og hjort sendes kommunen. 15. juni Godkjenning av vald for jakt etter elg, hjort, rådyr eller bever ( 11). 15. juni *Fellingsløyve elg, hjort, rådyr og bever sendes til 15 dagar etter siste jaktdag 20 dagar etter siste jaktdag 20 dagar etter siste jaktdag valdansvarlig ( 13). *Rapportere årets fellingsresultat av elg, hjort, villrein, rådyr og bever ( 17) inkl. sett hjort skjema og vektskjema *Innbetaling av fellingsavgifter *Rapportere årets fellingsresultata for kommunen. Valdsansvarleg representant Kommunen Kommunen og representant villreinnemnda Valdsansvarleg representant Valdsansvarleg representant Kommunen 19 Revidering Styringsdokumentet blir gjeldande i perioden Men målsetningane for bestandsutviklinga må uansett vurderast fortløpande i høve til utviklinga i bestanden, tilgangen på ny kunnskap, samt andre forhold som gjer ei revidering naudsynt. 14