Side 2 av 16 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 028/16 16/542 Faste saker 029/16 13/783 Kommunestruktur / komm

Transkript

1 SAMNANGER KOMMUNE Side 1 av 16 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: Møtetid: 18:00 - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf eller e-post postmottak@samnanger.kommune.no ), som vil kalla inn varamedlem. ordførar

2 Side 2 av 16 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 028/16 16/542 Faste saker 029/16 13/783 Kommunestruktur / kommunereform Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter

3 SAMNANGER KOMMUNE Side 3 av 16 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr: 16/542 Løpenr: 16/4468 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Kommunestyret /16 JEB FASTE SAKER Oversikt faste saker: Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter Oversikt delegerte vedtak/referatsaker som er meldt opp til møtet: Aldalselva kraftverk - anke frå Samnanger kommune på vedtak. NVEs referanse: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteinnkallinga og saklista vert godkjent Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering

4 SAMNANGER KOMMUNE Side 4 av 16 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FE-002 Arkivsaksnr: 13/783 Løpenr: 16/4202 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Kommunestyret /16 TR KOMMUNESTRUKTUR / KOMMUNEREFORM Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen. Dokument som er vedlagt: Reglement for folkerøysting - vedteke av valstyret Eksempel - Røystesetel med svaralternativ JA og NEI Eksempel - Røystesetel med rangering av svaralternativ Kva saka gjeld: Kommunestyret vedtok i møte fylgjande: Samnanger kommunestyre ber administrasjonen, ordførar/varaordførar i tillegg til andre politikarar og tillitsvalgte om å ta kontakt med alle aktuelle omkringliggjande kommunar for å diskutera moglegheitar og konsekvensar av samanslåing også med Samnanger. Dette skal gjerast i lys av utgreiingane og samtalane som allereie er gjennomførde. Samnanger kommunestyre ber administrasjonen leggja fram ei vurdering av fordelar og ulemper ved ulike modellar i fyrstkomande kommunestyremøte. Dette inkluderer å halda fram som eigen kommune. I arbeidet med dette er det viktig at dei tilsette i kommunen vert høyrde. Dersom det skulle verta aktuelt med kommunesamanslåing, må kommunestyret setja ned eit forhandlingsutval, om naudsynt gjennom eit ekstraordinært kommunestyremøte. Resultatet av eventuelle forhandlingar skal føreleggjast kommunestyret, og ei eventuell samanslåing skal leggjast fram for samningane i form av ei rådgjevande folkerøysting 1

5 Side 5 av 16 Vedtaket er fylgt opp ved at det er inngått intensjonsavtale med kommunane Bergen, Vaksdal og Osterøy og med Kvam herad. Det har også vore kontakt med Os kommune og då indirekte med Fusa kommune sidan dei to har ein intensjonsavtale. Svaret frå Os kommune var at Samnanger først måtte bestemme seg for om det er aktuelt med ei samanslåing med dei. Dei meiner at tida fram til er så knapp at dei ville avventa vedtak i Samnanger før dei ville inngå i drøftingar om samanslåing. Desse drøftingane kan skje etter I tillegg er det no kontakt med Fusa kommune. Det er vanskeleg for Fusa og møta Samnanger før Tida er knapp ikkje minst fordi det er ein føresetnad at folket skal høyrast. Dette kan skje på ulike måtar, men slik me forstår vedtaket er det snakk om ei folkerøysting. Ordførar har kalla saman valstyret, som har sett nærare på korleis ein kan gjennomføra ei folkerøysting. I møtet i valstyret er det gitt slik samrøystes tilråding: VAL-002/16 VEDTAK: Rådmannen sitt framlegg til reglement for folkeavrøysting i Samnanger 2016 vert vedteke med følgjande endringar: Dato for folkeavrøystinga vert torsdag Opningstider i røystelokala på dagen for folkeavrøystinga vert kl Perioden for førehandsrøysting og brevrøysting vert I tillegg til førehandsrøysting i opningstidene på kommunehuset (kl på vekedagar) vert det òg førehandsrøysting torsdag kl og laurdag kl Det er kommunestyret som fastset korleis folket skal høyrast inkl. dato for og spørsmål i ei evt. folkerøystinga. Dersom ein vil gjennomføre folkerøysting, bør kommunestyret overlata til valstyret og administrasjonen til å stå for den praktiske gjennomføringa. Sjå også reglement for folkerøysting i Samnanger. Ordførar har vidare fastsett at kommunestyret skal ta endeleg stilling i spørsmålet om kommunereforma i møte den I denne saksutgreiinga vil me sjå nærare på dei ulike alternativa, Samnanger åleine, Samnanger saman med Bergen, Osterøy og Vaksdal SBOV), Samnanger saman med Kvam og Samnanger (SK) saman med Os og Fusa (OF). I det siste høve legg me til grunn intensjonsavtalen mellom Fusa og Os sjølv om denne pr. d.d. ikkje gjeld Samnanger. Det er spelt inn også andre alternativ t.d. Samnanger og Fusa men sidan det ikkje ligg føre underlagsmateriale, vert andre alternativ ikkje vurderte. Me vil også sjå nærare på ulike problemstillingar rundt folkerøysting. I tillegg vil me vurdera om folkerøysting er den beste måten å høyra folket. Me vurderer samarbeidsavtalane ut frå desse punkta Tilsette Tenestene Lokaldemokrati Økonomi Tilsette I alle tre avtalane er dei tilsette sikra jobb i den nye kommunen. Tilsette i kommunane skal ikkje bli sagt opp som følgje av prosessen. Eventuelle overtalige skal få tilbod om nye oppgåver i den nye kommunen. Den administrative omorganiseringa skal skje i nært samarbeid med dei tilsette og tillitsvalde (SK) 2

6 Side 6 av 16 Å etablere nye Bergen kommune betyr at ansatte får ny arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven kap. 16. Ansatte som berøres av kommunesammenslåingen gis en ansettelsesgaranti i kommunen. Det vil si at ingen skal sies opp som følge av kommunesammenslåingen. Eventuelt overtallige skal tilbys andre oppgaver i den nye kommunen. ( SBOV) (OF) I avtalane (SK) og (OF) er det teke inn at det skal vera ein del arbeidsplassar i kommunehuset på Tysse. Rådhuset med politisk og administrativ leiing vert lokalisert til Norheimsund. Fordeling av andre administrative funksjonar skal utgreiast med omsyn til mål om effektive tenester og attraktive fagmiljø til beste for brukarane. Kommunehuset i Samnanger skal framleis nyttast til kommunal tenesteyting og ein skal oppretthalda eit andelsmessig likt tal arbeidsplassar som i dag mellom dei to rådhusa (SK) I avtalen (SBOV) er denne type arbeidsplassar som ikkje er plasserte i rådhuset i Bergen tenkt lagt til Arna. I bydelssentrum skal innbyggerne finne tjenester som f.eks. veiledning i byggesak, helsestasjon, PPT, koordinering av det bydelsvise flyktningarbeidet, barnevern, psykiatri, og andre tjenestetilbud som blir for sårbare til å ligge mer desentralisert. Enkelte av disse tjenestene skal i tillegg tilbys på Dale, Tysse/Haga og i Lonevåg, som f.eks. hjemmetjeneste, dagsentertilbud, operative deler av helsestasjonstjenesten, legetilbud, frivillighetssentral og varig tilrettelagte arbeidsplasser. Rådmannen har hatt møte med dei hovudtillitsvalde 23.5 og Det var semje om at dei tilsette sine interesser var godt ivaretekne i intensjonsavtalane. Dei hadde også forståing for at dei ikkje har vore meir med i drøftingane dei siste vekene. Dei forventer at det i det vidare arbeidet vert lagt opp til høg grad av medverknad frå dei hovudtillitsvalde. Tenestene Det er eit skilje mellom stadavhengige og staduavhengige tenester. I alle avtalar er det teke inn at tenester direkte retta mot brukar skal lokaliserast tilnærma som i dag. I avtalen (SBOV) står m.a. fylgjande : Tjenester som krever nærhet til bruker, samt kunnskap og kjennskap til nærmiljøet, skal fortsatt leveres lokalt. Tjenester som innbyggerne har behov for i hverdagen skal hovedsakelig leveres der folk bor, som f.eks. grunnskole, barnehage, kulturskoletilbud, kulturarena, biblioteks- og fritidstilbud og sykehjem. Alle nevnte tjenester skal tilbys innenfor de geografiske områdene til Samnanger, Vaksdal og Osterøy kommuner. Noen oppgaver og tjenester er det mer hensiktsmessig å tilby i bydelssentrum, enten fordi de er spesialiserte eller for at sikre at sårbare tjenester får større kompetansemiljø og blir mer robuste. Tilsvarande finn ein i dei andre avtalane. Når det gjeld staduavhengige tenester, er avtalen (SBOV) minst klar på om nokre av desse skal lokaliserast utanføre bydelssetrum Indre Arna. 3

7 I dei to andre avtalane er det teke inn at nokre av desse tenestene skal leggast utanom kommunesenteret. Her er det snakk om ei fordeling av desse arbeidsplassane/tenestene mellom dei samarbeidande kommunane noko som gjer at desse fagmiljøa vil styrkast og gje tenester til heile den nye kommunen. Kommunesenteret i Bjørnefjorden kommune vert Osøyro. Kommunale arbeidsplassar skal fordelast mellom dei to kommunehusa og andre kommunale arbeidsstadar. Arbeidsplassar vert fordelte om lag som i dag. Eikelandsosen vert kommunedelsenter i Bjørnefjorden kommune, og skal styrkast ved fordeling av funksjonar. Det skal leggjast vekt på å byggje opp robuste og heilskaplege fagmiljø både i Eikelandsosen og Osøyro. Legevakt har vore eit område som har vore utfordrande frå Samnanger. I avtalen med (SBOV) er det sett inn at det skal etablerast felles legevakt i Arna. I avtalen (SK) skal det arbeidast for å få til felles legevakt med nabokommunar rundt Bergen. Lokaldemokrati Dette punktet har i seg mange ulike element. Ein del problemstillingar rundt dette er diskutert i tidlegare saker om kommunereform (i 2015), og det har ikkje vore tid no til å gå inn i desse diskusjonane. I denne saka vil eg berre kort peike på kva som står om representasjon/organsiering i avtalane. I avtalen (SK) er tal rerpesentantar i k-styret foreslått til 35 og i formannskapet 11. I Kvam har dei i dag ordning med grendautvalet som inngår som høyringspart m.m. i saker som vedkjem grenda. Denne ordninga fungerer godt i Kvam og det er lagt til grunn at den også vil gjelda for Samnanger i ei ny kommune. - Grendeutvalet som det lågaste demokratiske organ i kommunen skal utvidast til å gjelda heile den nye kommunen o Grendeutvala skal gjennom høyringsuttalar, innspel til kommunale planar, og gjennom eigne initiativ til saker og tiltak, fungere som innbyggjarane i grendene sitt talerøyr opp mot xxx kommune spesielt, men også i møte med andre offentlege instansar generelt. Grendautvala skal ikkje fungere som einsidige lokale pressgrupper, men skal kunne sjå lokale tiltak i eit samordna kommunalt perspektiv. Grendeutvala skal arbeide for trivselstiltak i grenda, og då gjerne i samarbeid med andre lag og organisasjonar. o Kvam har 13 grendeutval i dag. Samnanger kommune/fellesnemda organiserer sjølv struktur for grendeutval innan I avtalen (OF) skal tal kommunestyrtmedlemmer vera 35 med 9 i formannskapet. Me finn m.a. slik formulering i avtalen : Lokalpartia i Os og Fusa vil arbeide for god geografisk spreiing på kandidatane ved nominasjonen til første felles kommuneval i Bjørnefjorden kommune i I avtalen (SBOV) er dagens styringssystem lagt til grunn på det overordna nivået. Det er imidlertid lagt til grunn at det skal etablerast eit (nytt) system med bydelsutval anten berre for Oster bydel eller for heile Bergen. Det skal etableres et bydelsutvalg i bydelen som skal sikre nærhet mellom innbyggerne og de folkevalgte. Den politiske organiseringen skal sikre lokal innflytelse på bydelsnivå og samtidig sikre gode prosesser og beslutningsdyktighet i spørsmål som gjelder utvikling av kommunen som helhet. Bydelsutvalget i bydelen skal være direktevalgt, og ha tilstrekkelig delegert myndighet til at det blir et reelt lokaldemokrati. Bydelsutvalget skal ha myndighet og ansvar for saker som er viktig for stedsutvikling og lokal identitet. Bydelsutvalget skal ha myndighet innenfor by- og stedsutvikling. Bydelsutvalget skal ha myndighet etter plan- og bygningsloven. Innholdet skal vurderes nærmere fram mot sammenslåing. Bydelsutvalget skal i tillegg være høringsinstans i saker som omfatter tjenestetilbudet til innbyggerne i bydelen. Økonomi Side 7 av 16 4

8 Side 8 av 16 I denne samanhengen finn me berre grunn til å nemna to tilhøve eigedomsskatt og næringsfond. I avtalen (OF) er det lagt til grunn at det ikkje skal vera eigedomsskatt. Eigedomsskatt på verk og bruk er truleg ikkje omfatta av dette utsegnet. Skattar og avgifter skal harmoniserast i Bjørnefjorden kommune. Nivået på kommunale tenester og gebyr skal vere likt i heile den nye kommunen. Det er eit mål at det ikkje skal vere eigedomskatt i Bjørnefjorden kommune. Det må etablerast overgangsreglar for dette. Det er nok ulike skattetakstgrunnlag og sats for eigedomsskatten i dei ulike kommunane. Dette er tilhøve som ein må sjå nærare på i overgangsperioden. Både i avtalen (SK) og i avtalen (SBOV) er det teke inn at midlane frå konsesjonsavgifta skal brukast i den gamle kommunen. - Konsesjonsavgifta er kompensasjon for ressursinngrep og skal setjast av til bundne driftsfond i den nye kommunen til disposisjon for lokale tiltak/områdesatsing/næringsutvikling i dei områda som konsesjonen gjeld for. For Kvam gjaldt dette i regnskapsåret 2015 rundt 4 mill. kroner og for Samnanger rundt 1 mill. kroner. Konsesjonsavgiften er kompensasjon for ressursinngrep og skal settes av til bundne driftsfond i den nye kommunen til disposisjon for lokale iltak/områdesatsing/næringsutvikling i de områdene som konsesjonen gjelder for. For Vaksdal gjaldt dette i regnskapsåret 2015 rundt 3 mill. kroner og for Samnanger rundt 0,9 mill. kroner. Samnanger kommune som eigen kommune I samband med at det skal gå ut informasjon om dei ulike alternativa, bør også alternativet med Samnanger som eigen kommune omtalast. Det er ikkje utan grunn at kommunereforma er komen, og grunnen er ikkje åleine økonomi. Samfunnet vert stadig meir kompleks og krava til likeverdig behandling er høgt skatta. Dei mindre kommunane gir på mange område minst like gode tenester som større, men då gjerne til ein høgare kostnad. Men det vert på stadig fleire område meir krevjande å oppretthalda tenestene lokalt. På område etter område løyser ein det gjennom interkommunalt samarbeid, med dei utfordringar det har m.a. for lokaldemokratiet si styring med tenestene. I Samnanger har me interkommunalt samarbeid på sentrale område som brann, barnevern, skatteinnkrevjing, landbruk, ppt, legevakt og renovasjon. Administrasjonen vurderer at det er ytterlegare område der me treng større miljø både for å gjera oss mindre sårbare men også for å halda tritt med krava til god sakshandsaming og ressursforbruk. Ressurssituasjonen vår krev at me må arbeida smartare/meir effektivt, samstundes som kvaliteten ikkje kan gå ned. På fleire område finst det digitale verktøy som kan hjelpa oss, med dei kostar, og dei kostar relativt sett meir for små enn for store kommunar. Den krevjande situasjonen gjeld særleg for forvaltningsoppgåver der krav til dokumentasjon er stadig aukande. Me ser det på tenester som plan og byggesak, personal, økonomi og ikt. Små kommunar har på fleire område fortrinn, ikkje minst kan me møta innbyggjarane på ein annan måte enn ein kan i større kommunar. Det bør vera mogleg å få til ein dialog som gjer at innbyggjarane forstår kommunen sitt handlingsrom, og der me i fellesskap kan løysa oppgåvene til beste for alle. Den økonomiske situasjonen er og vil vera krevjande, og dei faglege utfordringane like så. Truleg vil fleire av nabokommunane fortsett stå åleine, og me har gjennom drøftingane fått forståing av at det er mogleg og ønskeleg å løysa enda fleire oppgåver saman med andre kommunar. Rådmannen meiner at Samnanger kommune gitt akseptable økonomiske rammevilkår og gjennom samarbeid med andre er i stand til å løysa oppgåvene som tenesteytar, lovforvaltar, samfunnsutviklar og lokaldemokratisk aktør også i framtida sjølv om ein ikkje slår seg saman med nokon. 5

9 Side 9 av 16 Høyring I vedtaket i kommunestyret er det sagt eksplisitt at folket skal høyrast gjennom ei folkerøysting. I kommunestyret vart det nemnd at denne kunne skje seinare i år, berre den vart gjort innan fylkesmannen skal avgje si tilråding. Det er no avklara at skal Samnanger nå dei fristane som er sett, må det vera fatta eit vedtak innan som seier om kommunen vil slå seg saman med annan/andre kommunar og kva kommune (ar) det gjeld. Rådgjevande folkerøysting må derfor gjennomførast i god tid før juni er omme. I reglementet og i framdriftsplanen tilrådd av valstyret er det vist at det er mogleg å gjennomføra ei folkerøysting innan dei fristane som gjeld. Informasjon i forkant vil det også vera tid til, men den vert meir avgrensa i høve til om ein hadde hatt noko meir tid. Det er t.d. ikkje lagt opp til folkemøte, men det vil verta laga ei brosjyre om dei vala kommunen har. Mange kommunar har høyrt folket gjennom folkerøystingar. Fagfolk innan statistikk m.m. har peika på ein del svakheiter med denne måten å få tak i folket si meining. Det er m.a. to innvendingar, det eine er at det ofte er dårleg oppslutning og at det er usikkert kven som nytter høve til å seia meining si. Den andre er at ikkje alle spørsmål er like godt egna. Dei meiner at spørsmåla som vert stilt i ei folkerøysting ikkje bør vera for komplekse, dvs. at mange svaralternativ ofte kompliserer analysen i ettertid. Tradisjonelt har det i folkerøystingane i Noreg vore spurt om ein var for eller mot noko. Jf unionsoppløysing og seinare spørsmål om tilknyting til EU. I samband med kommunereforma har mange kommunar hatt røystesetlane innehalde mange svaralternativ. Folkerøystinga er rådgjevande. Det er kommunestyret som må ta endeleg stilling til kva kommunen skal velja. Avgjerande for korleis røystesetelen skal utformast er kor mykje informasjon frå folket kommunestyret ønskjer å få. Det kan også vera grunn til å vurdera om folk vert meir engasjerte i folkerøystinga om dei får gi til kjenne kva alternativ dei ønskjer, og ikkje berre om dei er for eller mot at kommunen skal slå seg saman med ei anna kommune. Vedlagt finn de to alternative røystesetlar. Det vert vist til kronikk av professor Tor Bjørklund (UiO) i Aftenposten om folkerrøystingar. Alternativet til folkerøysting er ei opinionundersøking der eit representativt utval av folket vert spurt gjennom ein spørjeundersøking på telefon. Me har avklara at dette lar seg gjera innan dei fristane me har. Det vil vera av innbyggjarane som vert spurde. Føremonen med å nytta denne måten er at ein truleg får større representasjon målt i høve til kjønn, alder, bustad og utdanning. Negative sider er at det er mange som hadde ønskja å få seia si meining som ikkje får høve til det innbyggjarar utgjer 12 17% av dei røysteføre. Kommunestyret må ta stilling til den vidare prosessen. Om ein vel å gå vidar må kommunestyret må fatta vedtak om intensjonsavtalane. Det må vidare takast stilling til om korleis folket skal høyrast. Folkerøysting inkl kva som skal vera spørsmåla eller opinionsundersøking. 6

10 Side 10 av 16 Reglement for gjennomføring og oppteljing rådgjevande folkerøysting 2016 i Samnanger kommune om kommunestruktur (ajourført etter vedtak i valstyret ) Innleiing (Merknad: Innleiinga må ajourførast når det er gjort avklaringar om datoar, kva alternativ det skal røystast over m.m.). Til grunn for reglementet ligg vedtak i kommunestyret og om gjennomføring av rådgjevande folkerøysting i Samnanger. Alle som har røysterett ved kommunestyre- og fylkestingsval, jf. 2-2 i vallova, har røysterett ved folkerøystinga. Førehandsrøysting skal skje i perioden Det skal vera x alternativ å røysta over ved folkerøystinga: o Her må alternativa listast opp Valstyret får i oppgåve å gjennomføra den rådgjevande folkerøystinga. REGLEMENT 1 Protokoll Det skal førast protokoll frå den rådgjevande folkerøystinga. Dette gjeld både for røystestyra og for valstyret. Røystestyret skal føra protokoll for røystekrinsen. Valstyret har ansvar for å utarbeida mal for protokoll. Ferdig utfylt protokoll skal signerast av leiaren og nestleiaren i røystestyret. Valstyret skal føra protokoll for heile folkerøystinga. Valstyret har ansvar for å utarbeida mal for protokoll. Ferdig utfylt protokoll skal signerast av leiaren og nestleiaren i valstyret. Manntal Det skal brukast papirmanntal (ikkje elektronisk manntal) ved gjennomføringa av folkerøystinga. Dette gjeld både for førehandsrøystinga og røystinga på dagen for folkerøystinga. Manntalet skal, så langt dette er praktisk mogleg, leggjast ut til offentleg ettersyn frå og fram til dagen før folkerøystinga. 1

11 Side 11 av 16 3 Røystekrinsar og røystelokale Det skal ved folkerøystinga brukast dei same tre røystekrinsane og røystelokala som ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2015: Nordbygda røystekrins med Nordbygda grendahus som røystelokale Gjerde røystekrins med Nesodden bedehus som røystelokale Tysse røystekrins med Samnanger ungdomsskule som røystelokale 4 Røystestyre Det skal i kvar røystekrins vera eit røystestyre. Kvart røystestyre skal ha minst 4 medlemmer. Av desse skal det utpeikast ein leiar og ein nestleiar. Valstyret oppnemner medlemmer, leiar og nestleiar til røystestyra. 5 Førehandsrøysting Det skal vera førehandsrøysting i ekspedisjonen på kommunehuset på Tysse i perioden I tillegg til førehandsrøysting i opningstidene på kommunehuset (kl på vekedagar) vert det òg førehandsrøysting torsdag kl og laurdag kl Ambulerande røysting Innbyggjarar som av helsemessige årsaker ikkje kan koma til røystelokalet , kan søkja om å få røysta heime. Søknadsfristen er (søknaden må vera kommunen i hende denne datoen). Søknad kan skje skriftleg (brev, e-post) eller munnleg pr. telefon. Det vert ambulerande røysting på Samnangerheimen. Bebuarar og andre brukarar av tenester ved sjukeheimen kan førehandsrøysta der. Rådmannen får fullmakt til å bestemma dato for ambulerande røysting ved Samnangerheimen. 7 Førehandsrøysting i annan kommune eller i utlandet Sjå 8 om brevrøysting. 8 Brevrøysting Det vert høve til å brevrøysta i perioden (for veljarar som ikkje har høve til å røysta i Samnanger i førehandsrøystingsperioden eller på dagen for folkerøystinga). Veljaren må då senda brev med røystesetel til kommunen. Detaljert prosedyre for brevrøysting må utarbeidast og publiserast på kommunen si nettside innan Opningstider i røystelokala på dagen for folkerøystinga Under folkerøystinga skal alle røystelokala ha følgjande opningstider: Kl Mottak, behandling og oppteljing av røystesetlar i røystekrinsane Mottak, behandling og oppteljing av røystesetlar i røystekrinsane skal så langt som mogleg gjerast på same måte som ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i Detaljar og praktiske spørsmål vedrørande dette må avklarast mellom valstyret og røystestyra. 11 Valstyret si prøving og oppteljing Førehandsrøyster og røyster gjevne på dagen for folkerøystinga skal teljast kvar for seg og registrerast i valstyret sin protokoll. Tal forkasta røystesetlar skal registrerast etter forkastingsgrunn. Røystesetlar utan gyldig stempel skal forkastast. Røystesetlar der det ikkje går fram kva folkerøysting det gjeld, skal forkastast. Røystesetlar der det er uklart hva veljaren har røysta, skal forkastast. Side 2 av 3

12 Side 12 av 16 Ved valoppgjeret skal røyster frå førehandsrøystinga og røyster gjevne på dagen for folkerøystinga teljast saman. Det vert ikkje gjennomført krinsvis oppteljing. 12 Valdeltaking Valgstyret skal protokollera valdeltakinga ved folkerøystinga. Ved utrekning av den prosentvise valdeltakinga skal både godkjende og blanke røystesetlar takast med. 13 Ytterlegare avklaringar, prosedyrer m.m. Dersom det oppstår spørsmål som ikkje er avklart i dette reglementet, vil valstyret avgjera dette gjennom ein analogisk tolking av reglane som gjeld for kommunestyreval. Valstyret får òg fullmakt til ved behov å fastsetja detaljert prosedyre for mottak, registrering, behandling og oppteljing av røystesetlar. Side 3 av 3

13 Side 13 av 16 BRETT MED DENNE SIDA INN Samnanger kommune Rågjevande folkerøysting om kommunereforma 16. juni 2016 Framgangsmåte ved røystinga: 1. Kryss av for det alternativet du ønskjer å røysta på. Dersom du ikkje kryssar, er det å oppfatta som ei blank røyst. Dersom du kryssar i meir enn ei rute, vert røystesetelen forkasta. 2. Brett røystesetelen med denne sida inn. 3. Ta med røystesetelen til valfunksjonæren. 4. Du får så røystesetelen stempla og legg den sjølv i urna. BRETT HER Eksempel BRETT HER Ønskjer du at Samnanger skal halda fram som eigen kommune? JA NEI

14 Side 14 av 16 BRETT MED DENNE SIDA INN Samnanger kommune Rågjevande folkerøysting om kommunereforma 16. juni 2016 Framgangsmåte ved røystinga: 1. Ranger alternativa med tala 1 til 4, der 1 er det mest føretrekte alternativet og 4 det minst føretrekte. Du rangerer ved å skriva talet 1, 2, 3 eller 4 i ruta til venstre for alternativet. Dersom du ikkje ønskjer å rangera alle fire alternativa, treng du ikkje gjera det. Du kan i så fall rangera eitt, to eller tre alternativ. 2. Dersom ingen av alternativa er markert, vert røystesetelen rekna som ei blank røyst. 3. Brett røystesetelen med denne sida inn. 4. Ta med røystesetelen til valfunksjonæren. BRETT HER Eksempel BRETT HER Alternativ A: Eg ønskjer at Samnanger skal halda fram som eigen kommune. Alternativ B: Eg ønskjer at Samnanger skal slå seg saman med Bergen, Osterøy og Vaksdal. Alternativ C: Eg ønskjer at Samnanger skal slå seg saman med Kvam. Alternativ D: Eg ønskjer at Samnanger skal slå seg saman med Fusa og Os. 5. Du får så røystesetelen stempla og legg den sjølv i urna.

15 Side 15 av 16 SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret NVE Skrivet vert berre sendt som e-post. Vår referanse: Arkivkode: Dykkar referanse: Dato: 12/509/16/4132/ASK/TR FA-S ALDALSELVA KRAFTVERK - ANKE FRÅ SAMNANGER KOMMUNE PÅ VEDTAK. NVES REFERANSE: Samnanger kommune har motteke melding om at det er gitt konsesjon for utbygging av Aldalsvassdraget i Samnanger. NVE sitt vedtak inneber inngrep i Fitjavatnet. Samnanger kommunestyret ga uttale i saka, og kommunen sitt syn er på fleire punkt ikkje høyrd. Samnanger kommune ønsker å klage på vedtaket frå NVE. Pga. kort ankefrist er klagen ført i pennen av rådmannen, men saka er diskutert politisk. Samnanger kommune vil primært klage på vedtaket ut frå at me meiner at det ikkje er føreteke grundige nok utgreiingar for å få kartlagt tilhøva for friluftsinteressene langs Fitjavatnet gitt dei vilkåra som søkjar har fått for konsesjonen. Fitjavatnet er eit mykje brukt friområde. Slik terrenget er går stien langs vatnet, og det skal derfor minimale endringar til før større parti av stien ligg under vatn. Området vert derfor i mindre grad tilgjengeleg som rekreasjonsområde. Det er i høyringsrunden kome ulike innspel på kva verknader oppdemminga vil få for området rundt vatnet. NVE peiker sjølv på den usemja som er mellom søkjar og høyringspartane (s. 37 i vedtaket). NVE har lagt forklaringa frå søkjar til grunn for vedtaket. Dette meiner me ikkje er godt nok, og me krev at NVE på sjølvstendig grunnlag får kartlagt situasjonen. Samnanger kommune er vidare bekymra for kva konsekvensar ei utbygging som tilrådd vil få for drikkevassforsyninga. Fitjavatnet er drikkevasskjelde for majoriteten av innbyggjarane i kommunen. Det er kommunen si plikt både som forureiningsmynde og vassverkeigar å sjå til at føresegna i drikkevassforkrifta vert følgd. Samnanger kommune har i dag ikkje tilstrekkeleg informasjonsgrunnlag til på ein forsvarleg måte kunne foreta naudsynte risikovurderingar for å sikra at utbygginga ikkje gir redusert vasskvalitet. Mattilsynet peikar på ein del tilhøve som må takast omsyn til sidan Fitjavatnet er drikkevasskjelde. Med gitt konsesjon kan vatnet i lengre periodar stå høgare enn i dag, Kva konsekvensar dette vil medføre av utvasking og dermed auka humusinnhald i vatnet føler ikkje Samnanger kommune er godt nok utgreidd. Då Samnanger kommune skulle byggja ut Tysse/Årland vassverk og Myra vassbehandlingsanlegg gav Næringsmiddeltilsynet følgjande merknad (datert ): Før Samnanger kommune gjev vassverket endeleg godkjenning etter drikkevassforskrifta må fylgjande punkt løysast: Nedslagsfeltet må tryggast for å hindra fare for forureining av drikkevatnet. (Klausulering av nedslagsfeltet, som hindrar hyttebygging, organisert beiting, leirplassar, anleggsdrift med meir) Postadresse: Tyssevegen 217, 5650 TYSSE - Tlf: Bankgiro: Foretaksnr.: NO Sakshandsamar: Tone Ramsli - Direktetelefon: E-post: tone.ramsli@samnanger.kommune.no

16 Side 16 av 16 Det er i dag god vasskvalitet som vert levert frå Myra vassbehandlingsanlegg, og det er vesentleg for kommunen at det også vert slik i framtida. Samnanger kommune har arealdelen av kommuneplanen til rullering med sikte på å få den vedteken innan utgangen av I den samanheng arbeider kommunen aktivt for å skjerpa krava i høve klausulering av nedslagsfeltet og hindra aktivitet som kan forringa vasskvaliteten. Kommunen meiner primært at det ikkje skal gjevast løyve til dam som gir høve til magasinering av vatn med dei ulempene dette fører til for drikkevassforsyninga og friluftsføremål. Dersom NVE vel å gi løyve til oppføring av dam, må det i vilkåra for konsesjonen sikrast at flaumvasstanden ikkje vert høgare enn han er i dag. Uansett meiner Samnanger kommune at det må gjennomførast nye kartleggingar av dei omtala punkta før det vert gitt konsesjon. Med helsing Tone Ramsli rådmann Kopi: kommunestyret Side 2 av 2