PENGEVIRKE. Kultur. Tema: Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank

Transkript

1 PENGEVIRKE Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank Tema: Kultur nr

2 Kultur er å kultivere Av Jannike Østervold Noen har kalt Cultura Bank Kulturbanken. Og det er ikke så galt, for Cultura er det latinske ordet for kultur, som kan bety dyrke, bearbeide eller kultivere. En av bankens hovedoppgaver er å låne ut innskyternes penger til virksomheter som bidrar til en mer menneskevennlig samfunnsutvikling, og blant låntagerne finnes det også en rekke kulturvirksomheter. I en sunn samfunnsutvikling er et fritt kulturliv en av forutsetningene. Det er som en surdeig, det har i seg noe av det gamle, men får det ikke tilførsel av ny næring, så dør det. En viktig oppgave for det frie kulturlivet er å få oss til å tenke over hvem vi er og å skape debatt, det er det danske teater Katapult og maleren John Kørner eksempler på. Blant Culturakunder som representerer både tradisjon og fornyelse har vi gården Øver-Bjerkem i Steinkjer, der det bor tre generasjoner som lever og ånder for kulturformidling. Galleri Rustica i Meland ved Herdlafjorden nord for Bergen formidler kystkultur og et variert kulturtilbud innenfor veggene i en gammel steinløe. I dette nummeret møter vi også eurytmist Gudrun Sanden, som deler med oss av sine erfaringer, og vi møter byrøkterne Marius og Mikkel, som holder bier på taket av Kunstnernes hus. I et land med stor materiell rikdom ser vi at mange av de unge ser det som sin oppgave å bidra innenfor kulturlivet. Mange satser på lange og kostbare utdannelser. Men hva skal de unge som velger kultur som yrke leve av når de er ferdige med skolen? Skal vi forvente at markedskreftene skal finansiere kulturlivet, er det statens oppgave eller hvem kan egentlig finansiere et fritt og frodig kulturliv? Dette spørsmålet drøfter Arne Øgaard i sin artikkel. Vi trenger så absolutt kulturlivets enere, som kan inspirere, glede og berike oss. Men i et samfunn der flere og flere tar doktorgrad på smalere og smalere områder vil jeg likevel slå et slag for universalmennesket, som har mange interesser og kan noe om mye, både teoretisk, praktisk og kunstnerisk. Så her kommer en liten utfordring til Pengevirkes lesere: Neste nummer har som tema Miljøvennlig hverdag og Gjør det selv. Vi oppfordrer leserne til å sende oss tekst og bilde av noe lurt/ fint/nyttig/morsomt du har laget selv (eller redesignet) innen mandag 4. august. De beste bidragene kommer på trykk i neste Pengevirke. PENGEVIRKE Tidsskrift for ny bankkultur Utgis av Cultura Bank nr Cultura Bank driver sin virksomhet etter prinsippene for social banking. Det innebærer for det første at utlånsformålene vurderes etter etiske kriterier og for det andre transparens det vil si at innskyterne får vite hva pengene lånes ut til. Cultura Bank arbeider for at etikk og moral skal innarbeides i det økonomiske liv gjennom et nytt syn på penger, økonomi og lønnsomhet, hvor man ikke ensidig fokuserer på egennytte. Cultura finansierer blant annet prosjekter som kan forbedre økosystemene, skape renere luftmiljø, gi verdige sosiale forhold, dekke behov for omsorg og gi barn og ungdom bedre oppvekstvilkår. Cultura samarbeider med lignende bankinitiativer i andre land og med organisasjoner som WWF og Redd Barna, Norge. Cultura Bank har en balanse på ca. 600 millioner kroner. Det er 15 medarbeidere på kontoret i Oslo. Banken har kunder over hele landet. Cultura Bank er medlem av Global Alliance for Banking on Values. Cultura Sparebank, Postboks 6800, St. Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , cultura@cultura.no, Tema: Kultur Abonnement på Pengevirke Pengevirke finnes både på papirog i elektronisk utgave. Bestill Pengevirke i elektronisk versjon på For bestilling eller avbestilling av papirutgaven, send e-post til cultura@cultura.no. SIDE 2 PENGEVIRKE 0214

3 Innhold Eit rikt kulturliv på Bjerkem 4 Farget glass 6 4 Hvem skal betale for kulturen? 8 På innsiden av virkeligheten 10 Smånytt 12 6 I Bangladesh blir fibre fra kokosnøtter til teppetråder 13 Teater uten autopilot 14 Dialog på et lerret Birøkting som kulturentrepenørskap 18 Mums Mean Business crowdfunding for kvinnelige etablerere 20 Nytt fra Cultura Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar: Evelin Lindner år med feministisk økonomi 28 Aktuelle bøker Kommentar: Alternativ til konkurransemarkedet 34 Støtt en organisasjon mens du sparer PENGEVIRKE SIDE 3

4 TEMA: KULTUR Eit rikt kulturliv på Bjerkem Av Berit og Jakob Bjerkem Øver-Bjerkem ligg i Henning i Steinkjer kommune. Her er allsidig drift med ca 30 melkekyr og melkekvote på kg. Garden er ein av mange som ligg på ein morenerygg, har ein gamal ferdselsveg gjennom tunet og gravhaugar like ved tunet altså ein gamal gard. Garden vart omlagt til økologisk drift i Øver-Bjerkem er tildelt både Steinkjer kommunes kulturvernpris, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa og er som ein av 26 godkjent som Norsk økoturismebedrift av Innovasjon Norge. Tre generasjonar bur på Øver-Bjerkem: Torunn (45) og Johan Einar (45), Jakob Steinar (18), Astri Andrea (15), Berit (66) og Jakob (67). Bjerkem er med i ny-samvirkebedrifta Naturkjøtt SA, som består av seks øko-storfebønder og ei produksjonsbedrift. Dei tar tilbake slakt for vidareforedling og sal. På Bjerkem får du kjøpt økologiske kjøttvarer frå Naturkjøtt og korn og mjøl av gamle kornsortar dyrka på Bjerkem og bunad sjølsagt. Bunad Berit har i mange år hatt sitt hovudkvarter på Bunadburet. Her syr ho dei rekonstruerte bunadene frå Nord-Trøndelag. Kvar tirsdag i vinterhalvåret er det kurs her for dei som ønsker å sy bunaden sjøl. Det er kleskikken i Nord-Trøndelag i perioden som dannar grunnlaget for den bunaden som Berit produserer. Når du syr bunad etter desse rekonstrueringsprinsippa, så blir ikkje bunaden ein uniform, fortel Berit. Du kan velge fargar og stoff innafor ei gitt ramme og med dette oppnå stor variasjon. Sommarutstillinga 15. juni 15. august 2014 Kvar sommar sidan 2000 har Berit arrangert utstillingar på Bjerkem. På Bunadburet er det utstilling med tema frå bakgrunnen til dei rekonstruerte bunadane. På Gammellavin er det som regel kunstutstilling, men i år er det klesskikk som er tema både på bur og lavi. Utstillingane er åpen måndag til fredag eller etter avtale i telefon Kaffe på bestilling. På Bunadburet finn du utstillinga Bunaddetaljar med undertittel Det er i detaljane fanden sit. Her blir det fokusert på detaljar som gjer den rekonstruerte bunaden spennande. På Gammellavin er det to utstillingar: Jorids kjoleliv og Kjolekrager. Jorid Lund i Verdal er 96 år og har gøymt på kjolane sine frå eit langt liv. Det blir utstilt kjolar frå 1940 og til 1990-åra. Her er brurkjolen frå 1940, strikka badedrakt, kåper, hattar, sko og vesker. Jorid har også gøymt på barneklea. Vakre SIDE 4 PENGEVIRKE 0214 Torunn og Jakob Bjerkem i kornåkeren: Tv: Nakenbygg, t.h. Vårspelt. Foto: Berit Bjerkem

5 TEMA: KULTUR ken Grønn Bølge på Steinkjer arrangerer Torunn bakekurs for dei som er interesserte i å bake med mjøl frå dei gamle sortane. Una Bjerkem og Lea Bjerkem i Rekonstruert bunad frå Nord-Trøndelag. Foto: Heidi Fossnes, Magasinet BUNAD heimstrikka og heimsydde kleplagg. I tillegg vil det bli ei utstilling med kjolekrager som har tilhøyrt Fredrikke Marie Qvam. Ho er mellom anna er kjent som stiftaren av Norske Kvinners Sanitetsforening. Gamle kornsortar og baking Torunn interesserer seg for gamle kornsortar. I fleire år er det no dyrka svedjerug, spelt, nakenbygg og landkveite på Bjerkem. Kårkall Jakob tok til med dette for ein del år sidan. Torunn har reist på kurs i dyrking av og baking med mjøl av desse gamle kornsortane. Sjøl om dei moderne sortane kan gi større avling pr. dekar, toler sterkare gjødsling og egnar seg betre for industriell baking, så viser det seg at dei gamle sortane har både betre næringsinnhald, har ein betre smak og er betre for helsa. Torunn har tatt initiativ til å starte eit nettverk i Midt-Norden for bønder, møllarar, bakarar og andre som er interesserte i dei gamle kornsortane. Sist haust vart det laga eit forsøksfelt her som prøver fleire gamle haustkornsortar. I vår kjem eit felt for prøving av gamle vårkornsortar. Forsøka drives i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre fagfolk rundt om i Norden. I samarbeid med nabokona Cesilie Røli og økobutik- Servering Om du bestiller rom på Bjerkem for eit seminar eller kurs på Gammellavin, så vil du få servert både kortreist og økologisk mat. Brødet vil nok også vera bakt på garden av svedjerug, spelt eller landkveite som er dyrka på bruket. Til forrett, eller dessert, så får du kanskje smakt på nakenbygg. Kanskje får du surdeigsbrød og ganske sikkert får du ei grundig innføring i kva mat du får servert og om fordelane med både økologisk mat og med brød av dei gamle kornsortane. Servering på bestilling. Dans Gammellavin er ombygd til kurs-, teater-, utstillings- og konsertlokale. I Berits familie Larsen-familien i Verdal finn vi fleire av dei beste folkemusikarane i landet. Dei har konsertar og deltar på mange arrangement her. Men det er ikkje berre folkemusikk du kan oppleve på Bjerkem. Er du heldig kan du få bli med på folkedans og kanskje få deg eit polskurs. Kanskje kan du og dumpe borti ein dansekveld på Gammellavin. Torunn og Johan Einar er faste instruktørar i folkedans på Norges Musikkhøgskole og er blant dei som liker å ta vare på både songdans og turdans i tillegg til det ein vanlegvis kaller folkedans. Johan Einar har som hovudjobb å vera dagleg leiar for Hilmarfestivalen på Steinkjer, som arrangeres i november kvart år til minne om og ære for spellmannen Hilmar Alexandersen. I sommar er det dessutan stiftinga Hilmar Alexandersen som arrangerer Landsfestivalen i gammeldansmusikk på Steinkjer juli. Gammellavin teaterlag Kvart år i desember inntar store og små nissar Gammellavin. Alle tre generasjonane er med på nissemusikalen Julestemning av Jarle Berg. Kårkall Jakob og bonde Johan Einar framstiller Skogsnissen og Fjøsnissen på teaterscenen. Torunn og Astri Andrea sminker, Jakob Steinar er billettør og Berit er matsjef, sufflør og kostymeansvarleg. Nordpolnissen samt smånissar blir framstilt av gode naboar. Julestemning er no spelt i 10 år, og for mange blir det ikkje jul før dei har vore på Bjerkem og sett nisseteater og kjøpt seg nissegraut. Bjerkem er lånekunde i Cultura Bank. Les mere» her finn du datoar for arrangement på Bjerkem» PENGEVIRKE SIDE 5

6 TEMA: KULTUR Farget glass Glasskunstner Lene Middelthon er en av flere kunstnere og håndverkere som holder til i Markveien 30 i Oslo og bidrar til å gjøre bydelen levende og spennende. Cultura Bank har gitt lån til kjøp av lokaler. Tekst: Arne Øgaard, foto: Stian Torstenson SIDE 6 PENGEVIRKE 0214

7 TEMA: KULTUR Oslo sentrum er som mange andre sentra. Mennesker som beveger seg raskt mellom kjente kjedebutikker. Tiggere som prøver å tiltrekke seg oppmerksomhet og turister som leter etter noe interessant å feste oppmerksomheten på. Det er ingen som hører til der. Ganske annerledes blir det når en kommer opp på Grünerløkka. Her kryr det av mennesker som bor og gjør bydelen levende. De trekker ut i parkene eller samles på de mange små kaféene. Opp gjennom Markveien er det mange små bedrifter som driver med kunst og design. Jeg stopper utenfor nummer 30. I det ene vinduet ser jeg en munter mann som reparerer gamle møbler. Inn gjennom den åpne døra ser jeg glass med vakre farger. Det er fat i ulike størrelser og former, lampeskjermer, smykker og mye annet. Jeg stopper ved et enkelt fat med et rødt hjerte. Jeg lagde mange sånne i en periode, men nå vil jeg slippe fantasien mere løs. Det er glasskunstneren selv, Lene Middelthon, som har dukket fram fra sine indre gemakker. Hun viser meg et album med en rekke helt ulike gjenstander hun har laget, blant annet dekorasjoner på baderomsfliser. Lene driver med fusing. Hun smelter og bøyer glass samtidig som hun blander inn farger. Hun viser meg også noen av de store ovnene hun har på bakrommet. Tidligere arbeidet hun som grafiker, men på et kurs i Barcelona tentes hennes begeistring for glass. Senere har hun gått videre kurs på glasssenteret på Averøya og i Oslo, og hun har også selv holdt kurs i denne teknikken. Hun viser meg et blad fra et tre som er brent inn i glasset. Selv om bladet er brent opp har asken bevart bladets form og ligger foreviget inne i glasset. I Markveien har hun holdt til i over 10 år, hun har levert interiørsupplement til kaféer og bedrifter og også hatt egne separatutstillinger. Lene deler lokale med møbeltapetserer Eddie King. Hun viser meg også et snekkerverksted lenger inne i gårdskomplekset hvor det arbeides for fullt. Nå er det en soveromsgarderobe i heltre som skal gjøres ferdig, men her kan du ellers få laget det du måtte ønske. I bygningen finnes også billedkunstnere, felemaker og utøvere innen arkitektur og design. I disse næringslokalene fikk flere forskjellige håndverkstradisjoner i mange år leve under gunstige (leie)vilkår. Men i forbindelse med tidligere eiers død og arvingenes salg av eiendommen til en eiendomsutvikler, stod miljøet i fare for å smuldre opp. Dette ble forhindret ved at beboerne opprettet et borettslag slik at kommunen kunne utøve sin forkjøpsrett til boligdelen av Markveien 30, og ved at brukerne av næringslokalene solidarisk stod sammen i et sameie i kjøpsøyeblikket. Flere av kunstnerne og håndverkerne fikk lån i Cultura Bank for å finansiere kjøpet PENGEVIRKE SIDE 7

8 TEMA: KULTUR Hvem skal betale for kulturen? Den nye norske regjerningen hevder at private må finansiere mer av kulturlivet, og samtidig argumenteres det for at kulturlivet må bli dyktigere til å selge seg selv. Men historien har vist at mange store kunstnere som går nye veier først er blitt anerkjent etter sin død. Hvis vi insisterer på at kulturen skal være salgbar i nåtiden, går vi kanskje glipp av en ny Edvard Munch. Tekst: Arne Øgaard Bilder: Frøydis Eriksson Erstad og Karin Keane Turister oppsøker fortidens templer og katedraler og beundrer kunstskatter fra alle tidsepoker. Disse ble imidlertid ikke utformet for å skape inntekter. Kulturskattene beriket selvsagt livene til dem som finansierte det som ble skapt, men de fortsatte også å berike millioner av mennesker både i samtiden og ettertiden. I motsetning til vanlige forbruksvarer kan kulturprodukter ha evig verdi. I vinter har tusenvis av nordmenn stått i kø for å se Edvard Munchs bilder, malerier som i liten grad ble verdsatt i malerens samtid. Munch malte ikke for et marked, men hadde noe i seg som han ville tilføre verden. Kulturlivet omfatter ikke bare kunst, men også undervisning og forskning. I de nordiske velferdsstatene finansierer staten de to siste via skattepenger på samme måte som den dekker helseog omsorgstjenester. Staten gir også betydelig summer til ulike former for kunstnerisk arbeid, men diskusjonen pågår nå om staten bør dekke mer, eller om større deler av dette kulturlivet bør finansieres på andre måter. Ett synspunkt er at kulturlivet bør bli flinkere til å selge seg selv. Når det gjelder økonomistyring og markedsføring, er det åpenbart at flere kan trenge hjelp. Men hvis hovedmotivet blir å selge, får vi lett kommersialiserte produkter som sjelden har varig verdi. En kunstner er en som først og fremst er tro mot sine egne skapende impulser. Ikke samsvar mellom innsats og inntekt Den siste helgen i april kunne vi oppleve Oslo Open, det vil si at over hundre kunstatelier ble åpnet, og det var mulig å besøke 420 ulike kunstnere. Ingen av dem jeg besøkte hadde vesentlige inntekter av arbeidet sitt, men de gjorde noe de hadde en sterk opplevelse av at de måtte gjøre. Én anslo at ca. 25 % av kunstnerne har offentlige stipender. De andre må leve enkelt og skaffe seg andre inntekter for å kunne utøve virksomheten sin. Selv hos en maler som jevnlig solgte bilder til kr, Akvarell av Kain Keane med atelier i Hovseterveien 94 A i Oslo SIDE 8 PENGEVIRKE 0214

9 TEMA: KULTUR Malt av Frøydis Eriksson Erstad med atelier i Hovseterveien 94 A i Oslo Cultura Gavefond formidler gavepenger fra privatpersoner og bedrifter til det frie kulturlivet, og søknadsbunkene viser at det finnes langt flere gode tiltak enn dem fondet i dag kan støtte. gikk det meste av inntekten til innkjøp av materialer, leie av atelier osv. At kulturarbeid ikke er noe å bli rik av bekreftes av konklusjonene til Telemarksforsking, som har undersøkt registrerte kulturvirksomheter og har funnet en lavere lønnsomhet hos dem enn i det øvrige næringslivet. Den nye borgerlige regjeringen ønsker større innsats av private for å finansiere kulturlivet. De som jobber i feltet er engstelige for at dette kan føre til et press om å jobbe på de store bedriftenes premisser. Det er også en frykt for at de som allerede er berømte vil få mest støtte. I dag er lovgivingen slik at bedrifter som gir sponsorstøtte hvor de får reklameeffekt tilbake kan utgiftsføre disse pengene i regnskapet, mens frie gaver først kan gis etter at skatten er betalt. Denne ordningen kan selvsagt forsterke den utviklingen mange frykter. Det burde derfor være like regler for alle typer av gaver. Kulturlivet trenger frie gavemidler Statlige kulturpenger vil alltid innebære en viss form for byråkrati og dermed også en fare for ensretting. Blant kunstnerne jeg snakket med på Oslo Open ble det utrykt skepsis til rettferdigheten i dagens fordelingsordning. Mer ikke-statlige penger vil i teorien kunne skape et større mangfold, men skal dette bli en realitet trengs det også penger fra engasjerte enkeltmennesker. Fra et miljøperspektiv er det bedre at vi bruker penger på kultur fremfor å kjøpe stadig nye ting. Hvis flere går sammen, kan mange små bidrag bli til betydelige summer. Cultura Gavefond formidler gavepenger fra privatpersoner og bedrifter til det frie kulturlivet, og søknadsbunkene viser at det finnes langt flere gode tiltak enn dem fondet i dag kan støtte. En annen måte å støtte på er crowdfunding eller folkefinansiering hvor mange donerer større eller mindre beløp via nettet. Hva skal vi gi pengene til? Diskusjonen om hva som er god kunst og kultur kan aldri bli objektiv. Det finnes mange ulike oppfatninger, og det er ikke sikkert at det som selger best i dag er det fremtidens turister vil oppsøke. Tidligere var det enklere, den gang kulturlivets oppgave var å tjene det sanne, skjønne og gode. Det sanne er ikke alltid skjønt. Munchs bilder er ikke nødvendigvis vakre, men vi kan kjenne igjen noe i oss selv i dem. Det finnes fremdeles folk som spør om hva som er vitsen med kultur. Et enkelt svar er at kulturlivet er alt som gjennom tidene har gitt impulser til videre utvikling, mens grådighet har hatt en motsatt effekt. Vi trenger kunst som kan vekke nye tanker i oss, som får oss til å gjennomskue noen av våre begrensninger og livsløgner, bidrar til å frigjøre oss og bringe oss videre i vår utvikling. Uansett ytre omstendigheter har vi behov for å oppleve skjønnhet, det løfter og gleder oss. Hva som oppleves som skjønt kan variere. Det noen kaller kitsch kan andre ha stor glede av, og det noen kaller uforståelig kan gi sterke opplevelser hos andre. Kunst er jo egentlig ikke til å forstå, men noe som må oppleves. I et samfunn som er preget av materialisme og pengejag trenger vi kulturopplevelser som motvekt og ballast. Så enten det er statlige eller private penger som finansierer kunst og kultur er det viktig at kulturlivet beholder en stor grad av frihet, ellers kan våre barnebarn risikere å gå glipp av store opplevelser fordi kunstnere i dag måtte tilpasse seg oppdragsgiverne og ikke fikk uttrykt det de egentlig hadde på hjertet PENGEVIRKE SIDE 9

10 TEMA: KULTUR På innsiden av virkeligheten Å gjøre eller å være eurytmi? Det er det det gjelder Av Arne Øgaard Vi møttes på stasjonskafeen. Gudrun Sanden kom med toget fra Eidsvoll hvor hun underviser i eurytmi på Steinerskolen. Ungdom er kaos, og det er viktig å møte dem i kaos, men samtidig hjelpe dem inn i en form. Sammen med elevene gjør jeg enkle geometriske former som oppløses og som de så må gjøre på nytt et annet sted i rommet uten å ødelegge for hverandre. Det krever at de samarbeider, lytter til hverandre, har et blikk for form og øver seg i å handle i det rette øyeblikket. De øver på å være tilstede i verden. Det er herlig å se hvordan ungdom spontant og inderlig kan være tilstede i bevegelsen når de klarer å gi slipp på sine fordommer og forestillinger. Eurytmi er et eget skolefag på Steinerskolene hvor vi arbeider med å uttrykke musikk og diktekunst med kroppen. Det er også et fag som kan brukes til å utdype og skape liv i de andre fagene, men skal det lykkes må eurytmisten ha tilstrekkelig pedagogisk innsikt. Gudrun ble sendt til barneeurytmi hos Eva Lunde allerede som 5 åring, og hun hadde en lykkelig barndom på Steinerskolen. Hun gikk videregående på offentlig musikklinje og hadde planlagt å bli oboist. Så reiste hun til Mikaelgården i Sverige for å lære musikkterapi, og det var her hun virkelig fikk interesse for eurytmi. Vi jobbet med autister, mennesker som på mange måter lever avstengt fra verden og som bruker ulike bevegelsesmønstre til å holde verden på avstand. Det kunne være å stange i et tre eller vifte med hendene i låste mønstre. Men etter at de hadde gjort eurytmi, kunne de en lang stund bevege seg helt normalt og de var mer til stede i blikket. Eurytmien hadde en sterkere virkning enn musikkterapien. Hvis bevegelsene er forankret i hjertet, behøver de ikke å være så store og dermed blir ikke publikums øyne så slitne. Gudrun forteller at hun gjennom enkle eurytmiøvelser fikk en forsterket Jeg-opplevelse og en opplevelse av betydningen av å møte Jeget i andre mennesker. Hun fikk også en helt ny opplevelse og forståelse av musikken og begynte etter hvert på eurytmiutdannelsen, først i Moss og senere i Järna i Sverige. Eurytmi er en bevegelseskunst som ble introdusert av Rudolf Steiner og utviklet av ham i samarbeid med en gruppe pionerer. Senteret for dette utviklingsarbeidet ligger fortsatt i Goetheanum i Dornach. Hit kom også Gudrun og arbeidet i 10 år som både scene-eurytmist og eurytmilærer for blant annet skuespillerstudentene. Rudolf Steiner hadde sagt at eurytmien må renne over av følelser, og for Gudrun var det klart at eurytmi som kunstform må være forankret i hjertet, ikke på en sentimental måte, men med hjertet som erkjennelsesorgan. I samtalen er hjertet det ordet hun oftest kommer tilbake til: Vi må våge å være hjerte. Hvis bevegelsene er forankret i hjertet, behøver de ikke å være så store og dermed blir ikke publikums øyne så slitne. I eurytmiforestillinger arbeider eurytmisten sammen med musikere og opplesere med utgangspunkt i komponister og forfattere. Rudolf Steiner har angitt mange grunnbevegelser som brukes i eurytmien. For Gudrun var det viktig å utforske disse bevegelsene etter Goethes metode. Det vil si først gjøre dem, så forholde seg helt stille og så iaktta hva som skjer i en selv. I sitt pedagogiske arbeid med voksne lot hun elevene selv prøve å finne fram til en bevegelse som skulle samsvare med en bestemt kvalitet, for eksempel en farge. For henne er det viktig å arbeide på mange ulike måter slik at ikke bevegelsene blir en død etterherming, men noe levende. Vi må våge å la elever, studenter og kolleger leke med stoffet for i frihet å finne lovmessighetene av egen erfaring. Da blir det individuelle uttrykk. I eurytmiforestillinger arbeider eurytmisten sammen med musikere og opplesere med utgangspunkt i komponister og forfattere. Skal uttrykket bli helhetlig og levende, må eurytmisten ikke bare gjøre sitt eget, men samstemme seg med de andre kunstnerne. Gudrun ser en oppgave i å styrke samarbeidet mellom eurytmister og andre kunstnere i større grad enn det skjer i dag. En eurytmist må være aktivt interessert både i sitt eget indre og i verden rundt seg. Gjennom å studere forskjellen på et vannliljeblad og et kornaks kan en oppleve to helt ulike bevegelsesformer i naturen. Ved en slik arbeidsform er det mulig å komme på innsiden av virkeligheten. Dette arbeidet kan føres langt videre enn det er mulig å beskrive her, men målsettingen er å gripe noe av det innerste i naturen slik at en kan bruke dette i et kunstnerisk uttrykk. Det er ikke snakk om en enkel SIDE 10 PENGEVIRKE 0214

11 TEMA: KULTUR teknikk, men om selvstendig forskning og skolering, et arbeid som også kan gi mye tilbake i ens egen personlige utvikling. Gudrun har alltid vært selvstendig og opptatt av å gjøre det hun helt og fullt kan stå inne for. Hun har vært spørrende og utforskende. I alle praktiske og kunstneriske virksomheter som er inspirert av Rudolf Steiner, har det utviklet seg tradisjoner og tanker om hvordan ting skal være. Rudolf Steiner var opptatt av at alt måtte utvikle seg videre, men blant hans tilhengere har det alltid vært diskusjoner om i hvilken retning utviklingen skulle gå og om det i det hele tatt skulle skje noen forandringer. I en slik situasjon vil det selvsagt ikke alltid være like lett å være det Steiner krevde, nemlig en individualitet. Dette er en av Gudruns utfordringer. En annen utfordring er den store kunnskapsløsheten om eurytmi som kunstform. De statlige støtteordningene har ikke villet gi noen bidrag selv om hun har en lang utdannelse og har satt opp forestillinger med dikt av kjente forfattere, som Jens Bjørneboe, Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen. Samtalen avsluttes med at vi må videre med hvert vårt tog. Ferden går videre, og uansett hvilke hindringer som måtte finnes, er jeg ikke i tvil om at jeg har møtt et menneske som fortsatt vil arbeide kreativt. Eurytmi er et eget skolefag på Steinerskolene hvor vi arbeider med å uttrykke musikk og diktekunst med kroppen. Det er også et fag som kan brukes til å utdype og skape liv i de andre fagene, men skal det lykkes må eurytmisten ha tilstrekkelig pedagogisk innsikt. Eurytmist Gudrun Sanden ønsker seg et sterkere samarbeid mellom eurytmister og andre kunstnere. Foto: Stian Torstenson 0214 PENGEVIRKE SIDE 11

12 Smånytt Inspirerende bøker og filmer Empati er å kunne leve seg inn i en annen persons situasjon og forestille seg hvordan verden ser ut gjennom deres øyne. De fleste av oss har en medfødt evne til empati, og den kan utvikles, mener australieren Roman Krznaric. Han har startet et empati-bibliotek på nettet, et bibliotek uten bøker, men med omtaler av over 100 bøker og filmer, både for barn og voksne, som kan la deg leve deg inn i sterke skjebner og gi deg en smak på ukjente kulturer og andre måter å leve på. På toppen av listen over anbefalte bøker ligger Wonder av R.J. Palacio (Utgitt på norsk på Gyldendal forlag 2013 under tittelen Mirakel), om 10-åringen August, som er født med et alvorlig misdannet ansikt. Han skal klare overgangen fra hjemmeundervisning i trygge omgivelser til å starte i femte klasse på vanlig skole og får en tøff overgang. Moralen i boken er: Hvis du har valget mellom å gjøre det som er riktig og det å være snill velg å være snill. Boken anbefales fra 10-års alder og oppover. Nettsiden er på engelsk. Kilde: yes! magazine Øk panten, sier miljøagentene! Det er foreslått å øke panten til kr 2 for små og kr 3 for store flasker. Det er ikke nok, mener Miljøagentene i Kringlebotn, som har spurt noen ungdommer om de tror en økning til kr 2 ville gjøre noen forskjell. Neppe, fikk de til svar. Men hva med kr 5? spurte de så, og da trodde ungdommene at ingen ville kaste fra seg tomflasker. Miljøagentene har sett seg grundig leie på alt søppelet som folk kaster fra seg. Tomflasker, engangskrus og snusbokser er gjengangere. På bildet ser du hva de fant da de hadde ryddeaksjon 500 meter fra skolen. De fant Foto: Sverre A. Stakkestad nesten 100 flasker på en halv time (og enda var det mer), samt 5 sekker annet søppel. Det står dårlig til med folkeskikken, mener Sverre, voksenkontakt for Miljøagentene i Kringlebotn. Men å få bort det meste av flasker og bokser vil hjelpe godt, og da må det en kraftig økning til: Altså kr 5 for både store og små flasker, hvis miljøagentene får det som de vil. Miljøagentene barnas miljøvernorganisasjon Spiller på selvbygget fiolin Elever ved videregående steinerskoler gjennomfører som en del av avslutningsåret en ganske omfattende årsoppgave, der de fordyper seg i et selvvalgt emne, gjerne med en kombinasjon av praktiske, teoretiske og kunstneriske elementer. Da Silje Marie Bugjerde Bagge gikk på videregående steinerskole i Oslo i 2006, valgte hun som årsoppgave å bygge sin egen fiolin. Den har hun spilt på gjennom studiene både i Italia og Norge, og spiller fremdeles på, nå som profesjonell musiker blant annet i Trondheimsolistene og Trondheim symfoniorkester. SIDE 12 PENGEVIRKE 0214

13 I Bangladesh blir fibre fra kokosnøtter til teppetråder Av BRAC Bank Mustafa Beparas forretningseventyr er mer enn bare et arbeid. Det er ikke bare en forretning, det er min skjebnetråd, sier Mustsafa. Han er det han alltid har ønsket å være: entreprenør. Mustafas virksomhet bearbeider og handler med kokosnøttfibre, som blir brukt i madrasser, tepper, sofaer og andre møbler. Han samler og kjøper hovedsakelig rå kokosnøttfibre fra diverse kokosnøttmøller og bearbeider dem videre til små tråder. Disse fibertrådene blir deretter solgt til kjøpere, som bruker Mustafas fibre som fyll i madrasser og sofaer. Mustafa lærte håndverket av sin onkel, som også lærte ham om forhandlinger, økonomistyring, innkjøp og god kundepleie. Da Mustafa ville starte for seg selv, trengte han kapital for å kjøpe inn maskiner og råvarer. Kunnskapene han hadde tilegnet seg sammen med hans sterke målbevissthet hjalp ham med å overbevise BRAC Bank om at de skulle innvilget lånesøknaden hans. Mustafas forhold til BRAC Bank har utviklet seg siden Banken hjalp med mer enn bare lån BRAC Bank har gitt ham en driftskreditt for å hjelpe ham med likviditeten og har gitt ham tilgang til å delta på nyttige workshops. BRAC Bank har også gitt Mustafa mulighet til å delta i DANI- DAs Business-to-Business nettverk, så han kan møte og utvikle kontakter med utenlandske firmaer. I tillegg til den sosiale effekten det er i å sysselsette 30 ansatte i sitt lokalmiljø, som tidligere ikke hadde tilbud om arbeid, så har Mustafas virksomhet positive miljøeffekter også: bruken av naturlige fibre fra kokosnøtter betyr at hans materialer blir brukt i stedet for kunstig fremstilte materialer, som plastikk og skum. Kokosfiberproduksjonen til Mustafa gir utbytte både sosialt, miljømessig og økonomisk. Global Alliance for Banking on Values (GABV) Et internasjonalt nettverk av verdibaserte banker. I dag er det 25 banker fra seks kontinenter i nettverket. Alle arbeider for å finne bærekraftige løsninger på globale problemer. BRAC Bank BRAC Bank arbeider med å skape positive forandringer for dem som er rammet av fattigdom, analfabetisme og sykdom. Målet er å oppnå et Bangladesh fritt for fattigdom. Banken var i perioden den raskest voksende banken i Bangladesh og har i dag over 1,2 millioner kunder. Banken er utvidelse av en mikrofinansieringsinstitusjon som ble startet i Mikrofinansprogrammet har hatt mer enn 8 millioner deltakere PENGEVIRKE SIDE 13

14 TEMA: KULTUR Teater uten autopilot Teater Katapult i Aarhus vekker sterkt engasjement hos publikum og media gjennom kontroversielle valg av forestillinger. I Norge var det særlig forestillingen om Anders Behring Breivik som fikk mange til å reagere. Men teatersjefen mener at integriteten er på plass og at teater Katapult skaper teater som stiller krav til publikum og hjelper oss til å se våre egne liv i perspektiv. Tekst: Karl Johnsen, Pengevirke Danmark. Foto: Teater Katapult Teater Katapult er i ferd med å skape seg et navn i Aarhus ved å lage teater til ettertanke. Man får gjerne forbinde oss med ikke-likegyldig teater, sier Torben Dahl, på vei inn på sitt kontor. Han er teatersjef for det Aarhusianske teater Katapult. Rammene er i orden. De bor midt i Aarhus i kulturproduksjonssenteret Godsbanen, og på vår vei gjennom det store huset, som rommer en hel rekke kulturinstitusjoner, kommer vi forbi verksteder og sofagrupper med folk som sitter og snakker. Vi driver ikke med teater bare for å drive med teater. Vi har noen holdninger og budskap vi gjerne vil ha ut til folk, og så bruker vi teateret som instrument, sier Torben, mens vi går forbi et bord-fotballspill der det har samlet seg en liten flokk, som har tatt hull på fredagen og en kald øl. Men i forbindelse med den anmelderroste forestillingen Bye Bye Yue Yue ble de utfordret av forestillingens instruktør, som mente at kunsten skal springe ut av en inspirasjon snarere enn av et budskap og at publikum kan tolke den og få det ut av den som de vil, uten at man som kunstner skal blande seg i det, forteller Torben. De to holdningene krasjet maksimalt på en god måte. Vi har hatt noen heftige diskusjoner om kunst og hva man skal og ikke skal. Av det dilemmaet ble det en interessant forestilling, og Katapult gjorde seg en rekke interessante overveielser. Det ble et skjæringspunkt hvor teatret fikk definert hva som var deres oppgave. Vi vil kombinere virkeligheten med kunst og gi publikum noe som kan øke deres bevissthet om den verdenen de er en del av. Teatersjef Torben Dahl Das Unheimliche SIDE 14 PENGEVIRKE 0214

15 Skaper et annet bilde Teateret har sin misjon nettopp når det setter de store tingene på dagsordenen, mener Torben. Teateret kan kombinere underholdning og fiksjon med virkeligheten, og dermed er teateret riktig velegnet til å skape debatt og få oss til å tenke over den måten vi lever sammen på, forklarer han videre. Katapult var de første til å oppføre gjestespillet Manifest, som handler om Anders Behring Breivik og hans motiver. Tidligere i år hadde de premiere på Bin Laden The One Man Show, som handler om Bin Ladens verdensbilde. Og endelig har de oppført forestillingen Dom over Skrig, som handler om gruppevoldtekt. Noen meget kontroversielle stykker, som også har skapt debatt og har vakt kritikk. Mange av dem som kritiserte stykkene har ikke selv sett dem, men er blitt provosert av selve temaene. Men Torben er ikke i tvil om at de har etikken helt på plass. Formålet med stykkene er at vi hver for oss og som samfunn kan komme nærmere en forståelse av de uforståelige gjerningene. Det har vært utrolig provoserende for mange at vi har inntatt denne synsvinkelen, men vi mente at vi hadde integriteten i orden i forhold til å fortelle disse historiene. Hvis vi kan forstå det og dermed se at vi også har en flik av det selv som mennesker, så kan man handle og gjøre noe med problemet. Kunsten og teateret er i stand til noe som et debattinnlegg eller et dokumentarprogram ikke kan, mener Torben. Via fiksjon, drama, underholdning og følelser kan vi skape et annet bilde av den verdenen vi lever i og den verdenen vi kanskje kan nå fram til. Fordi vi kan vekke følelser og kan se tingene fra et annet og kanskje høyere perspektiv. Det kan være en mulighet for å oppnå erkjennelse om det som det er vanskelig å få satt ord på i den alminnelige debatten, hvor det konstant er valgkamp og hvor vi ikke går i dybden med noe, forklarer Torben og fortsetter: Einstein sa jo en gang noe i retning av at man ikke kan løse et problem på det nivået hvor problemet er oppstått. Man er nødt til å heve seg opp over det og se på det fra en annen synsvinkel. Og det er jo egentlig det vi gjør i teaterets verden. Vi skaper et annet bilde av verden så vi kan se mer nøkternt eller ovenfra på vårt eget liv. Kontroversielt teater TEMA: KULTUR Det er politisk teater uten å være partipolitisk. I motsetning til de meget direkte uttrykkene i 70-årenes politiske teater, hvor det gode og det dårlige er meget eksplisitt utpenslet, forsøker Katapult å stille spørsmål som gjør at man slår av autopiloten og reflekterer. Slå av autopiloten er derfor også teaterets motto. Vi søker den vanskeligste veien. Men kanskje også den veien det er behov for. Men selvfølgelig er det også et element av underholdning. Stykkene skal også samtidig appellere til et publikum, og det skal også komme penger i kassen. Vi skal jo leve, og vi skal også selge billetter, så det er jo også en balanse, men så lenge integriteten er i orden i forhold til hva det er vi formidler, så har jeg ikke noen som helst problemer med det, sier Torben og tilføyer: Og det er den! Feral Bye bye Yue Yue 0214 PENGEVIRKE SIDE 15

16 TEMA: KULTUR Dialog på et lerret Jeg har møtt kunstneren John Kørner for å snakke om hvordan hans kunst blir til og hvordan den kan hjelpe oss til å forstå hvem vi er. Om kunst som er politisk, men stiller flere spørsmål enn den gir svar. Av Karl Johnsen, Pengevirke Danmark Vi setter oss i en rød sofa, som ligner noe fra et talkshow. Men i stedet for tv-kameraer og scenografi er det malingsspann, filler og store lerreter lent opp mot veggene. Hele den ene veggen er dekket av et av de geometriske mønstrene som er karakteristisk for John Kørner. Jon Kørner ble for alvor kjent utenfor kunstnerkretser i 2008 da han bestemte seg til å male et portrett for hver dansk soldat som hadde falt i Afghanistan. Han har hatt utstillinger over hele Danmark og i London, Berlin, Basel og en lang rekke andre steder. Han har blant annet også skapt et stort veggmaleri til Frederik den VIIIs palé og har laget en film med Jørgen Leth. I dialog med publikum Øynene er rolige og vennlige. Den ene hånden hviler på rygglenet, og den andre gestikulerer og tegner i luften mens han forteller. Noe av det første vi kommer inn på er møtet mellom publikum og kunstner. Jeg ser det som en dialog mellom meg og betrakteren, forklarer han og fortsetter: Slik må det jo også være for en romanforfatter. Forfattere konstruerer en fiksjon, men den er jo bygget over en virkelighet. Som kunstner underlegger han seg de felles rammene for tolkninger og forståelser som han deler med sitt publikum. Dialogen med publikum foregår som en indre dialog mens verkene blir skapt. Vi har fellesskap i forhold til hvordan vi tolker livet og hvordan vi lever våre liv. Betrakter og kunstner er litt i samme båt, forklarer John Kørner. Det kan godt være at det er meg som står og gjør det. Men det er så mye en følelsesmessig dialog, at jeg ikke kan male det uten at betrakteren er til stede, så å si. Gjenkjennelse er nøkkelen Det er en rekke opplevelser og sanseinntrykk som er så sterke at vi kan gjenkjenne følelsen av dem når vi ser dem fremstilt, selv om vi ser det på et flatt lerret. John Kørner forsøker å ttrykke eksakt på de følelsesmessige knappene som vi som mennesker deler. En soloppgang, en strand eller bestemte farger, for eksempel. Han forsøker å uttrykke seg på en måte som gjør SIDE 16 PENGEVIRKE 0214

17 TEMA: KULTUR at betrakteren kan gjenkalle de samme følelsene. John Kørner lener seg frem i den røde sofaen og forklarer: Det er en ganske spesiell opplevelse å gå nedover en helt mørk vei. Jeg har en idé om hvordan det oppleves, og det prøver jeg å gjengi. Men personen fortolker verket ut fra sine egne tanker om hva det vil si å befinne seg på en mørk vei. Han maler bevisst ikke ansikter. Det er ikke den konkrete personen som er viktigst, men en situasjon eller et sanseinntrykk. Det er en stor fornøyelse for meg å bruke så få strøk som mulig. Det er uttrykk for hva jeg legger vekt på i en avbildning eller en konstruksjon. Det er ikke noen ansikter, det er ikke hender og føtter. Det er mer et hylster. Det er mer et analytisk bilde på hvordan vi som mennesker lever et liv. Han bruker ofte gult i sine malerier, fordi fargen er så sterk i vår bevissthet. Den gule fargen har så sterk energi at de fleste mennesker vil ha et forhold til den, mener han. Konstruktiv kunst I tillegg til at kunstner og betrakter deler fortolkningsfellesskap er det også en underforstått overenskomst med betrakteren om at verket skal tilføre noe nytt. Jeg kan ikke lage et maleri à la Picasso, for det er jo allerede laget. Han har jo allerede vist veien. Som kunstner skal du finne en ny vei. Og den ambisjonen deler man med publikum. Men rammene er meget frie, og adgangen til flere materialer og medier gir flere muligheter for uttrykk. Samtidskunsten er stadig vekk den mest originale og det mest frie uttrykksmiddel. Det er der hvor alt er tillatt, og du kan skape et verk uten egentlig å skulle redegjøre for beveggrunnene. Men den store friheten i uttrykket medfører også at man har et ansvar for hva man fyller inn i rammene. Min ambisjon er at min kunst skal være konstruktiv. Så ambisiøs er jeg, sier John Kørner og ler. På den annen side ønsker jeg ikke å fremstå som fullstendig naiv. Engasjerende og politisk Det fører oss frem til de falne danske soldater. Et motiv som John Kørner begynte å male i Jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å skape noen verk som kunne berøre oss sterkt. De skulle være samtidige og inneha denne voldsomme dramatikken som er knyttet til å sende helt unge menn i krigen. Underveis endret han fokus. I prosessen fant jeg ut at det var selve det unge liv som var i sentrum og ikke så mye det politiske, altså verken min holdning eller makthavernes. Hans kunst er politisk, men ikke partipolitisk. Det er spørsmålene som er i sentrum. Et fokus som også passer godt med ambisjonen om å lage konstruktiv kunst. Jeg forsøker å skape verk som innbyr til dialog og ikke så mye er et avsluttet kapittel eller et statement, så vi kan diskutere i fellesskap på tross av forskjellige politiske overbevisninger. John Kørners forhold til sin kunst og fortolkning av sine verk er i det hele tatt meget åpent. Han stiller ofte opp til intervju om tilblivelsen av verkene, virkemidlene og hva han forsøker å fortelle med sin kunst. Det er jo en kjent sak at det er mange som har berøringsangst overfor samtidskunst og finner den for elitær eller for intellektuell. Og de barrierene vil jeg gjerne være med på å fjerne. Men det er ikke dermed sagt at samtidskunst er for alle, tilføyer han. Det krever selvfølgelig en viss interesse for samtiden å beskjeftige seg med samtidskunsten PENGEVIRKE SIDE 17

18 TEMA: KULTUR Birøkting som kulturentrepenørskap Av Marius & Mikkel, Oslo Byrøkt Oslo Byrøkt ble til i møtet mellom Marius Presterud og Mikkel Dagestad og deres felles interesse for arbeideridentitet og nærhet til egen produksjon. Presteruds teft for kulturentreprenørskap og Dagestads engasjement for økologi fikk valget til å lande på urban birøkting. Til daglig er de ledere i henholdsvis Skapning AS og GreenBean DA, begge med firmakonto i Cultura Bank. Marius er også aktiv i utviklingen av ByBi Oslo, hovedstadens egen interesseorganisasjon for urbane birøktere, som jobber for rekruttering av nye birøktere, kursing og formidling og etablering av urbane bigårder. I tillegg tilbyr han insektsfobibehandling via sin psykologpraksis. Bier holder byen grønn Med Oslo Byrøkt ønsket duoen å etablere bigårder på taket av offentlige bygninger i urbane strøk som et miljøtiltak. Biene holder byen grønn: De pollinerer plantene, som igjen filtrerer lufta for drivstøv, de sørger for fuglesang ved å bli spist, og lokal honning lindrer allergier. Gjennom pollinering av blomstervekster holder honningbiene i live villbier, humler og andre nyttedyr. Utgiftene knyttet til røktingen satser Oslo Byrøkt på å finansiere gjennom salg av kortreist, lokalprodusert, plantevernmiddelfri råhonning til et fåtall utvalgte spesialistaktører i Oslo. Siden vi først møtte Oslo Byrøkt i Pengevirkes høstnummer i fjor, har duoen hatt mye fore. De har fått tett mediaoppmerksomhet i alt fra Drammens Tidende til Monocle. Den offisielle lanseringsfesten ble holdt på den frie bokhandleren Cappelens Forslag, akkompagnert av Revolusjonens Røst, sunget av mannskoret fra Designhøgskolen i Oslo. Deretter fulgte en presentasjon av sesongens honning på vernissage ved SIDE 18 PENGEVIRKE 0214

19 TEMA: KULTUR Biene holder byen grønn: De pollinerer plantene, som igjen filtrerer lufta for drivstøv, de sørger for fuglesang ved å bli spist, og lokal honning lindrer allergier. Fuglen Cocktailbar. For anledningen ble honningen presentert i krystallvaser, plombert med bivoks og med etikett av papir som innholdt villblomstfrø. Disse forsvant fort, og innpakningsdesignet ble like etterpå plukket opp av den ledende kuratorgjengen på designplattformen Behance. Ny adresse: På taket til Kunstnernes hus Så, i april i år, oppnådde Oslo Byrøkt sitt mål om permanent adresse på taket av Kunstnernes Hus, vis-à-vis Slottsparken. Her skal de nå forsøke seg med to bifolk i tillegg til de fem bifolkene deres lokallag allerede har på Herligheten parsellgrunn i Bjørvika. Fokuset for 2014 vil være et tettere samarbeid med dette huset. I forbindelse med adresseendringen til Wergelandsveien 17 har de også inngått avtaler med Kunstnernes Hus sitt eget bryggeri, Dronebrygg, om å levere honning til dem for å lage mjød. Det er også snakk om å revitalisere 50-tallets interesse for bielarver som delikatesse gjennom restauranten på Kunstnernes Hus. Se filmen Parallelt, på den gamle tomta i Bjørvika, har de inngått et samarbeid med en kunstnergruppe fra San Francisco som kaller seg Future Farmers. Disse har fått ansvar for å bygge ut deler av Bjørvikaområdet med et kunstnerdrevet bakeri. Planen denne sommeren, så langt det lar seg gjøre, er å bygge kuber direkte inn i arkitekturen, i tillegg til å drive folkeopplysning om bier og fobibehandling. De forhandler også med Oslobaserte kunstnere om å lage kunstinstallasjoner til de kulturelle eventene Oslo Byrøkt vil arrangere i det kommende året. Sist, men ikke minst, har de vært fotfulgt det siste året av filmskaper Anna Leijonhielm og kameramann Michael Behrens for å filme det siste årets begivenheter. Filmen kan du se ved å gå inn på For å få vite om Oslo Byrøkts kulturelle eventer, følg med på Designprosessen rundt merkevaren kan du se på Hvis du har lyst til å bli urban birøkter, kan du melde deg inn i ByBi på Ønsker du selv å bidra til bymiljøet i Oslo, kan du gjerne gi duoen et bidrag på Oslo Byrøkts crowdfundingmotor. Ønsker du å ta kontakt, send en e- post til mail@osloapiary.com 0214 PENGEVIRKE SIDE 19

20 TEMA: KULTUR Mums Mean Business crowdfunding for kvinnelige etablerere Følg drømmene dine, sier Babou Olengha-Aaby, hun hjelper kvinnelige etablerer med å finansiere deres prosjekter gjennom crowdfundingsplattformen Mums Mean Business. Av Jannike Østervold Mumpreneurs, kaller de seg, det internasjonale nettverket som består av kvinnelige etablerere. Babou Olengha-Aaby er kvinnen som har etablert verdens første crowdfunding plattform for mumpreneurs, Mums Mean Business. Hun er britisk / kongolesisk og selv mor og etablerer, og hun vil inspirere andre kvinner og mødre til å følge sine drømmer. Hennes visjon er at kvinners prosjekter kan bidra til sosiale og økonomiske endringer lokalt, nasjonalt og globalt. Fra sitt kontor i Forskningsparken i Oslo har hun utviklet konseptet Mums Mean Business, som i tillegg til å være en finansieringsplattform også bistår med gratis rådgivning og oppfølging i det utfordrende første året etter at finansieringsmålet er oppnådd. Hvordan søke finansiering For å kunne få finansiert et prosjekt gjennom Mums Mean Business må du være kvinne, over 18 år og bosatt i EU eller et EØS land. Videre må du ha en PayPal konto. Det beste er å presentere prosjektet med en video, og presentasjonen holdes fortrinnsvis på engelsk. Nettsiden gir mange gode råd om momenter som bør være med i presentasjonen. Prosjektet skal også tilby belønninger til giverne. Når man utlyser et prosjekt, oppgir man også hvor stort beløp som er mål for innsamlingen og hvor lang tid innsamlingen skal gå over. Minimumsbeløp er euro, og tiden kan være 30, 60 eller 90 dager. De som ønsker å støtte prosjektet betaler via PayPal. Beløpet blir reservert på konto, men blir bare belastet dersom prosjektet når sitt finansieringsmål. Prosjektet betaler ikke noe for å delta dersom finansieringsmålet ikke nås. Hvis målet nås, betales 10 % av innsamlede midler til Mums Mean Business og 3 5 % i andre omkostninger (MVA og gebyr til PayPal). Hvordan støtte et prosjekt For å støtte et prosjekt må du være over 18 år, ha en PayPal konto, og du må opprette en brukerkonto, user account, på mumsmeanbusiness.com. Hvis du vil hjelpe prosjektet med mer enn penger, kan du enkelt dele gjennom sosiale medier. Kvinners prosjekter kan endre verden, mener Babou Olengha- Aaby SIDE 20 PENGEVIRKE 0214