VIRKSOMHETSPLAN NORSK NETTVERK FOR INDUSTRIELL BIOTEKNOLOGI

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN NORSK NETTVERK FOR INDUSTRIELL BIOTEKNOLOGI Utarbeidet av norsk næringsliv og norske forskningsinstitusjoner i samarbeid med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA. Side 0 av 18

2 INNHOLD: BAKGRUNN OG BEHOVSKARTLEGGING... 2 Dialog og forankring... 2 Innspillene fra Referansegruppen... 2 FORMÅL OG VISJON... 4 Formålsparagraf... 4 Visjon... 4 Verdi for medlemmene... 4 Verdi for samfunnet... 5 NETTVERKETS ORGANISERING... 5 Organisasjonsform... 5 Medlemspolicy... 5 Etablerende medlemmer... 5 Styre og administrasjon... 5 Valgkomite og styresammensetning... 6 Administrasjon og adresse... 6 Immaterielle verdier... 6 STRATEGI MED 5 ARBEIDSOMRÅDER... 6 Kunnskapsnettverk og kompetanseflyt... 6 Synliggjøre markedsmuligheter... 7 Stimulere til økte investeringer... 7 Formidling og samfunnsdialog... 8 Understøtte virkemiddelapparatet... 8 SAMARBEID OG DIFFERENSIERING... 8 Relasjonen til andre organisasjoner... 8 Relasjonen til virkemiddelapparatet... 9 Internasjonalt samarbeid... 9 HANDLINGSPLAN... 9 Sekretariat og basisaktiviteter Database og webportal Utviklingsprosjekter BUDSJETT Kostnader Inntekter VEDLEGG 1: AKTIVITETSPLAN 2013 OG VEDLEGG 2: VEDTEKTER VEDLEGG 3: REFERANSEGRUPPE, ARBEIDSUTVALG OG VALGKOMITE VEDLEGG 4: MEDLEMMER og STYRE Side 1 av 18

3 BAKGRUNN OG BEHOVSKARTLEGGING Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi etableres som et strategisk initiativ fra de tre virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA i samspill med industrien og norske kompetansemiljøer. Virkemiddelapparatet ønsker med dette å bidra til tverrsektoriell kunnskapsoverføring og innovasjon. Slik sett vil nettverket være et instrument for å effektivisere gjennomføringen av Regjeringens langsiktige strategi for et biotekbasert og bærekraftig næringsliv. Etableringen av et innovasjonsnettverk er også i tråd med OECD's anbefalinger for å stimulere den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nettverket vil organiseres som en selvstendig forening styrt av medlemmene. Relevante medlemmer vil være organisasjoner med en aktiv rolle i en "innovasjonsøkologi"; typisk bedrifter, akademiske institusjoner (universiteter og FoU institutter) og investorer. Nettverket vil samtidig skape en innovasjonsarena for enkeltindivider. Innovasjon Norge har til hensikt å støtte nettverket finansielt i en innledende fase og inviterer samtidig til aktivt samarbeid. Virkemiddelaktørene ønsker å kunne møte som observatører i styret så lenge foreningen mottar offentlig tilskudd på mer enn 30%. Dialog og forankring Med utgangspunkt i OECD's rapport "The Bioeconomy to 2030 Designing a Policy Agenda" som ble publisert høsten 2009, ble det i løpet av 2010 gjennomført en serie dialogmøter med relevante kunnskapsmiljøer og næringsliv. Målet var å kartlegge kompetansegrunnlaget, samt identifisere konkurransefortrinn og mulighetsområder for norsk næringsliv basert på fornybare råvarer. Møtene ble ledet av Innovasjon Norge med Norges Forskningsråd og SIVA som aktive støttespillere. Initiativet hentet også inspirasjon fra det nylig etablerte samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Forskningsrådet innen marin bioprospektering. Basert på konklusjonene fra dialogen med næringslivet og en skriftlig oppfordring fra 19 bedrifter/ organisasjoner, utarbeidet Innovasjon Norge høsten 2010 et forslag til Regjeringen om økt innsats innen industriell bioteknologi og bioraffinering. Samtidig ble det etablert et 5-årig samarbeid med Storbritannia om å stimulere bilaterale FoU prosjekter innen samme tema. Avtalen ble undertegnet av Innovasjon Norge og Technology Strategy Board i februar Mot slutten av 2011 publiserte Regjeringen sin biotekstrategi med en tydelig oppfordring til økt fokus på bioteknologiens potensial for verdiskaping innen primærnæringene og industrielle prosesser. Med dette som bakgrunn ble Innovasjon Norges satsingsforslag videreutviklet og gjentatt for 2013-budsjettet under navnet "Norsk Næringsliv i Bioøkonomien". Samtidig spilte Norges Forskningsråd inn et forslag om opptrapping av kunnskapsinvesteringene innen bioøkonomi. Begge disse forslagene vektlegger klynger og nettverk som effektive virkemidler for å stimulere innovasjon og internasjonalisering. Dialogprosessen med næringsaktørene fortsatte gjennom hele 2011, blant annet for å implementere samarbeidet med Storbritannia. For å stimulere bilaterale prosjekter omfatter samarbeidsavtalen en intensjon om å etablering av et norsk motstykke til britenes "Biosciences Knowledge Transfer Network". I mai ble det dannet en referansegruppe med 29 utvalgte representanter for næringslivet (17), finansmiljøene (2), instituttsektoren (6) og universitetene (4). Gruppens mandat var å utarbeide grunnlaget for formål, praktisk innretning og organisering av et norsk innovasjonsnettverk for industriell bioteknologi. Det ble gjennomført 5 møter og (med ett unntak) innhentet synspunkter fra samtlige deltagere av referansegruppen. Fra referansegruppen ble det utpekt et arbeidsutvalg på 6 personer som sammen med de 3 virkemiddelaktørene har ferdigstilt denne virksomhetsplanen samt forslag til statutter, valgkomite og etableringsmøte. Deltagerne i dette arbeidet er angitt i Vedlegg 3. Innspillene fra Referansegruppen Følgende momenter fra Referansegruppens arbeid er lagt til grunn for nettverkets virksomhetsplan. For oversiktens skyld er punktene gruppert under 5 overskrifter som gjentas i beskrivelsen av strategi og handlingsplan i de påfølgende kapitler. Side 2 av 18

4 Kunnskapsnettverk og kompetanseflyt Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi skal være et landsdekkende kunnskaps- og innovasjonsnettverk innen industriell bioteknologi og bioraffinering. Nettverket skal være åpent for aktører langs hele verdikjeden fra akademisk grunnforskning til lansering av nye produkter. Nettverket skal tilby oversikter over kompetanse og potensielle FoU partnere. Dette innebærer bl.a. en oppdatert database og søkbar webportal over bedrifter/organisasjoner, og en frivillig registrering av individer med nøkkelkompetanse. På sikt kan nettverket vurdere å formidle betalte eller ikke-betalte tjenester av typen "prosjekt søker partner", kompetansemarked med jobbsøknader/stillingsannonser eller annonser for relevante leverandører av FoU tjenester. Synliggjøre markedsmuligheter Bedre dialog mellom teknologileverandører og markedsaktører vil være et viktig mål for nettverket, dvs stimulere samspill mellom "technology push" og "market pull". Man bør fokusere på noen områder der Norge har naturlige fortrinn. Slike områder kan blant annet utvikles gjennom strategiske prosjekter og industridrevne interessegrupper som er en integrert del av nettverket (jfr. de britiske Knowledge Transfer Networks og deres Special Interest Groups ). Nettverket oppfordres til å arrangere næringsrelevante kurs for medlemmene, f.eks. innen forretningsutvikling, regulatoriske forhold, oppskalering eller metoder for "product life cycle analysis". Stimulere til økte investeringer Synliggjøring av norske og internasjonale eksempler på høy verdiskaping og god finansiell avkastning basert på industriell bioteknologi vil kunne utløse investeringsinteresse fra bedrifter og private investorer og bidra til å utløse en positiv spiral. Gjennom å stimulere internasjonale samarbeidsprosjekter vil nettverket kunne promotere norske bedrifter og utløse interesse fra internasjonale investorer. Det vil være viktig å utforske mulighetene innenfor alle aktuelle bioråvarer (dvs ulike segmenter innen landbruk, skogbruk, havbruk) og bidra til teknologioverføring mellom ulike sektorer. Formidling og samfunnsdebatt I kraft av å være et viktig kompetansemiljø bør nettverket engasjere seg i spørsmål knyttet til innovasjonsprosesser som stimulerer bioøkonomi og muligheter for å skape bærekrafige produkter og prosesser. Nettverket vil ikke fokusere på generell næringspolitikk. En stor årlig konferanse med internasjonal deltagelse vil kunne styrke Norges omdømme internasjonalt, og for det norske samfunnet synliggjøre bioteknologiens muligheter som verdiskaper og miljøfaktor. Fysiske eller virtuelle møteplasser er en sentral aktivitet for å stimulere tverrfaglig debatt og idegenerering. Understøtte virkemiddelapparatet Det er ønskelig at nettverket bidrar til utviklingen av en nasjonale kunnskapsstrategi med god balanse mellom "fri" basalforskning og programstyrte strategiske/tematiske forskningsinvesteringer. Nettverket kan være en viktig lyttepost og samarbeidspartner for virkemiddelaktørene, både mhp innretningen av bedriftsrettede tiltak og strategiske prosjekter på bransjenivå. Side 3 av 18

5 FORMÅL OG VISJON Formålsparagraf Punktene over er omsatt til følgende forslag til formålsparagraf, som samtidig utgjøre statuttenes paragraf 2. Forslaget vil være gjenstand for revisjon i forbindelse med de årlige medlemsmøtene. "Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi (Norwegian Industrial Biotech Network) skal samle bedrifter, organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og enkeltindivider som bidrar til forskning, innovasjon og kunnskapsformidling innenfor industriell bioteknologi og bærekraftig utnyttelse av bioråvarer. Foreningens overordnede målsetning er å bidra til industriell og samfunnsmessig verdiskaping med fokus på "kunnskapsbasert bioøkonomi", slik dette er definert av OECD. Foreningens formål er å stimulere til kompetanseutvikling og innovasjon av nye produkter, prosesser og løsninger innenfor industriell bioteknologi som fører til verdiskaping hos norske virksomheter. Foreningen skal være en møteplass for forskning og utvikling på tvers av fagdisipliner, næringsområder og geografi. Det er et viktig mål for nettverket å etablere internasjonale relasjoner og stimulere FoU samarbeid over landegrensene." Visjon Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi skal med andre ord bidra til verdiskaping for industri og samfunn med utgangspunkt i bioteknologi og utnyttelse av bioråvarer. Formålsparagrafen understreker behovet for samarbeid mellom ulike interessegrupper for å realisere et overordnet mål om et mer bærekraftig samfunn. Nettverkets aktiviteter kan bidra til en slik samfunnsendring i hovedsak på to måter: 1) Stimulere innovasjon gjennom tverrsektoriell kunnskapsflyt og samspill mellom akademiske og industrielle kompetansemiljøer. 2) Stimulere og effektivisere offentlige og private investeringer gjennom å synliggjøre nye teknologiske og markedsmessige muligheter. Fokus skal være innenfor områder der Norge har naturlige fortrinn eller mulighet for å etablere en ledende posisjon. En foreløpig visjon kan formuleres som følger: Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi skal bidra til å gjøre Norge til et foregangsland innen den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Mer spesifikt skal norsk næringsliv og kunnskapsinstitusjoner bli internasjonalt ledende på bærekraftig og lønnsom utnyttelse av trevirke og marine råvarer. Verdi for medlemmene For bedrifter vil nettverket typisk være en kilde til nye ideer, kunnskap, samarbeidspartnere og kapital. Målet er å øke bedriftenes innovasjonsevne og bevisstgjøre dem om mulighetene som ligger i ny teknologi. De akademiske miljøene vil få en bredere kontaktflate mot næringslivet og en bedre forståelse for industriens behov. Instituttsektoren, som i Norge utgjør en meget viktig kompetansebase på dette området, vil kunne synliggjøre sin kompetanse og tjenester som bro mellom basal og næringsrettet forskning. Det vil bli utarbeidet en policy som differensierer mellom de tjenester som vil være tilgjengelig for henholdsvis hele miljøet og kun for betalende medlemmer. Side 4 av 18

6 Verdi for samfunnet Norges ambisjoner på miljøområdet tilsier en politikk som bidrar til å akselerere et skifte fra petroleumsbaserte til biobaserte råvarer. Nettverket vil kunne bidra til debatt og kunnskap om konkrete tiltak for å effektivisere utnyttelsen av bioråvarer, med særlig verdi og relevans for et distriktsrettet næringsliv og lønnsomhet i primærnæringene. Utviklingen mot et bioøkonomisk samfunn forutsetter stor grad av tverrsektorelt og tverrfaglig samspill. Nettverket bør bidra til en god nasjonal kunnskapspolitikk gjennom å synliggjøre behov og nasjonal arbeidsdeling i utnyttelsen av avansert utstyr og anlegg for oppskalering. NETTVERKETS ORGANISERING Organisasjonsform Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi er en uavhengig medlemsbasert forening. Foreningen ble registrert i Foretakregisteret 13.oktober med mulighet og plikt til eget regnskap og ansatte. Virksomheten reguleres av vedtektene (Vedlegg 2) i henhold til lovens krav og foreskrifter for slike foreninger. Foreningen vil kunne drive næringsvirksomhet innenfor sitt formål og levere tilknyttede tjenester eller produkter som grunnlag for å finansiere daglig drift. Så lenge foreningen mottar betydelig støtte fra virkemiddelapparatet vil det ikke være naturlig å gå med overskudd. Ingen medlemmer har rett til utbytte eller direkte økonomisk gevinst fra nettverkets virksomhet. Medlemspolicy Som medlemmer av nettverket opptas bedrifter, organisasjoner eller organisatoriske enheter ved universiteter og høyskoler. Det er styret som godkjenner søknader om å bli medlem etter de retningslinjer som til enhver tid er angitt i vedtektene. Det er i utgangspunktet ønskelig med en liberal medlemspolicy. Det er imidlertid viktig at nettverket ikke utnyttes utilbørlig som en arena for markedsføring av tjenester eller produkter. Det er styrets ansvar å føre tilsyn med at slikt ikke skjer. Internasjonale organisasjoner kan bli medlem på tilsvarende betingelser som norske, men det foreslåes en policy som begrenser antallet internasjonale medlemmer til maksimalt 25% av den totale medlemsmassen. Dette er imidlertid ikke vedtektsfestet. Relasjoner og nye ideer skapes mellom individer, ikke mellom organisasjoner. Verdien av et innovasjonsnettverk er i stor grad proporsjonal med antallet individer som deltar. Det er derfor et viktig prinsipp for nettverket å favne vidt og være inkluderende. Nettverket bør oppfattes som relevant for et samlet fagmiljø og bidra til å skape en innholdsrik arena for samspill mellom personer med ulik bakgrunn og kompetanse, uavhengig av deres arbeidsgivers medlemsstatus. Gjennom strategi og policy vil man definere hvilke tilbud nettverket har til alle vs. eventuelle spesifikke fordeler for ansatte fra foreningens medlemmer. Etablerende medlemmer Foreningen hadde ved etableringstidspunktet den 11. Juni 2012 til sammen 37 medlemmer angitt i Vedlegg 4. De fordeler seg på henholdsvis SMB (17), store bedrifter (6), FoU institutter (7), akademi (4) og andre (3). Styre og administrasjon Foreningens øverste besluttende organ er Generalforsamlingen (årsmøtet) der alle betalende medlemmer har lik stemme. Styret velges normalt for et toårsperiode med unntak av styrets leder som velges for ett år av gangen. Det anbefales at styrets leder rekurtteres fra næringslivet. I etableringsåret velges hele styret for kun ett år. Side 5 av 18

7 Valgkomite og styresammensetning Den initielle valgkomiteen ble oppnevnt av arbeidsgruppen som har utformet denne virksomhetsplanen og besto av representanter for de mest relevante forskningsinstituttene: BIOFORSK, IRIS, NOFIMA, NORUT, PFI, SINTEF og Uni-Miljø (Vedlegg 3). Nettverket skal virke samlende og favne mange ulike teknologiske og markedsmessige områder. Det ble derfor foreslått et relativt stort styre med 9 medlemmer, hvorav 5 representanter for industrien, 2 fra instituttsektoren og 2 fra akademia. Følgende personer ble valgt til styre på etableringsmøtet den : Jan Buch Andersen, (ArcticZymes), Ragnhild Borchgrevink (Viken Skog), Johanne Brendehaug (TINE), Vincent Eijsink (UMB), Trond Ellingsen (SINTEF), Anne Hjelle (IRIS), Hans Kleivdal (Uni-Miljø), Hans Kristian Kotlar (Statoil) og Kjartan Sandnes (Marine Bioproducts); se Vedlegg 4. Styret konstituerte seg på det første møtet 9.oktober med Kjartan Sandnes som styreleder og Anne Hjelle som nestleder. Administrasjon og adresse Styreleder vil fungere som konstituert daglig leder inntil det er ansatt en egen administrasjon. Innovasjon Norge, Akersgata 13 vil være nettverkets forretningsadresse inntil et sekretariat med daglig leder og egen adresse er etablert. Immaterielle verdier Det er et hovedmål for nettverket å legge til rette for nye innovasjonsprosjekter. Nettverket selv vil imidlertid ikke være deltager i slike prosjekter og forventes ikke å etablere IPR i egen regi. Unntak fra dette er navn, logo, webside og andre immaterielle verdier og rettigheter knyttet til nettverkets drift og til nettverket som merkevare. Nettverkets medlemmer og aktører må selv sikre sine rettigheter på vanlig måte gjennom patentering og forretningsmessige avtaler. Nettverkets administrasjon vil tilstrebe profesjonell diskresjon og konfidensialitet i forhold til forretningshemmeligheter de får kjennskap til gjennom sitt arbeid. Dersom det ikke foreligger spesifikke avtaler, vil imidlertid styret og administrasjonen frasi seg erstatningsansvar som følge av eventuelle brudd på slik konfidensialitet. STRATEGI MED 5 ARBEIDSOMRÅDER Med utgangspunkt i referansegruppens arbeid vil nettverket ha en innledende strategi med 5 underpunkter eller delmål, som også vil være viktige rapporteringsområder. Det bør utarbeides kriterier som gjør det mulig å måle graden av suksess på hvert av disse områdene, se etterfølgende beskrivelse. Kortsiktige og langsiktige handlingsplaner vil ta utgangspunkt i de strategiske målene, men man må forvente at mange konkrete aktiviteter bidrar til mer enn ett mål. Handlingsplanene beskrevet nedenfor vil derfor organiseres etter mer operasjonelle kriterier, med henvisning til deres relevans for de strategiske målene (se aktivitetslisten i Vedlegg 1). I tillegg vil det være en rekke implisitte mål som er nødvendige for å lykkes med de øvrige. Eksempler på dette er antall medlemmer, internasjonale allianser, synlighet i samfunnet etc. Kunnskapsnettverk og kompetanseflyt Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi er primært et kunnskap og kompetansenettverk som skal binde sammen fagpersoner og organisasjoner med komplementære interesser og ressurser. Dette vil delvis skje gjennom ulike typer møter, studieturer og en interaktiv webside. Virksomheten er i stor grad inspirert av det britiske systemet med ca 15 "Knowledge Transfer Networks" (KTNs) innenfor ulike områder. Disse finansieres av Technology Strategy Board" (TSB), en organisasjon som sorterer under BIS Ministry for Business, Innovation and Skills. Et viktig oppgave for et KTN er å kartlegge aktørene, formidle informasjon og stimulerer industrielle partnerskap og samarbeid mellom bedrifter og akademi. Eksempelvis har Biosciences KTN en kontinuerlig dialogprosess der de besøker samtlige kjemikalieprodusenter i Storbritannia (ca 300) for å øke bevisstheten om mulighetene innen bioteknologi og bioråvarer. Side 6 av 18

8 Gjennom Innovasjon Norges samarbeid med TSB og Biosciences KTN vil norske aktører får en unik kontaktflate mot det britiske nettverket, blant annet gjennom deres webside og ca 5-7 felles partnermøter pr år. Det foreligger også planer om samarbeid mellom de respektive lands anlegg for prosessoppskalering. Samarbeidsmodellen som har vært brukt mot Storbritannia kan eventuelt vurderes utvidet til andre lands nettverk eller regionale klynger. Det kan også være relevant å arrangere kurs knyttet til ikke-tekniske temaer, f.eks. lisensiering og forretningsmodeller, eller formidle kunnskap om regulatoriske krav og systemer for å beregne miljøgevinsten av nye produkter eller prosesser (herunder "life cycle" analyse) eller kriterier for å vurdere en råvares bærekraft. Synliggjøre markedsmuligheter Nye industrielle muligheter oppstår som regel gjennom et samspill av teknologiske og markedsmessige drivkrefter. Innen bioøkonomien vil utvikling av (eventuelt usikkerhet knyttet til) prisen på petroleum trolig være den viktigste motivasjonen for et skifte til fornybare råvarer innen kjemisk industri. Samspillet mellom råvareprodusenter, teknologileverandører og etablert kjemisk industri vil utgjøre en sentral trekant. Samtidig vil bioteknologi gi grunnlag for nyskapende produkter og materialer. Synliggjøring av muliggjørende teknologi, opptak av ny teknologi og "best practise" på ulike markedsområder vil være en naturlig oppgave for nettverket. Dette kan skje gjennom å oppmuntre til deltagelse på internasjonale konferanser, organisering av studieturer og temamøter med anerkjente foredragsholdere. Vi ser allerede i dag flere eksempler på kryssbefruktning av teknologi fra ulike sektorer, både internasjonalt og i Norge. Eksempelvis vil norsk ekspertise innen integrert raffinering av lignocellulose kunne utnyttes innen marin sektor, og maritim kompetanse vil kunne bidra til å løse utfordringer knyttet til storskala dyrkning av tang langs kysten eller offshore. Nettverket vil ha en viktig oppgave i å stimulere innovasjon i skjæringspunktet mellom ulike sektorer og teknologier, gjerne i samarbeid med virkemiddelapparatet. For primærnæringene vil industriell bioteknologi kunne skape en rekke nye markedsmuligheter, f.eks. knyttet til papirindustriens behov for omstilling. Integrering av tradisjonell produksjon av mat eller bygningsmaterialer med raffinering til ingredienser og finkjemikalier, eventuelt bioenergi, vil kunne skape økt lønnsomhet og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det vil være viktig at nettverket etablerer et godt samarbeid med primærnæringenes organisasjoner og har en virksomhet som favner hele landet. Stimulere til økte investeringer Virkemiddelapparatet prioriterer utviklingen av en kunnskapsbasert bioøkonomi. Forskningsrådet vil bidra gjennom sine programmer til grunnforskning og ny teknologi, og både Forskningsrådet og Innovasjon Norge gir risikoavlastende tilskudd til industriell forskning og teknologiverifisering. Tilsvarende har SIVA og Innovasjon Norge støtteprogrammer for oppskalering, pilotering og forretningsutvikling. Implementering av bioteknologiske innovasjoner er imidlertid i sin natur kostnadskrevende. Både de faktiske rammene virkemiddelapparatet har til disposisjon og begrensningene som ligger i forskriftene for statstøtte (EØS), tilsier at bioøkonomiens suksess i Norge avhenger av tilgangen på privat kapital. Et viktig mål for nettverket vil være å bidra sammen med virkemiddelaktørene til å utløse investeringer både fra bedrifter og private kapitalmiljøer. Møteplasser som informerer om nye markeder eller ny teknologi er viktige tiltak dersom de lykkes i å samle riktig målgruppe. Det samme gjelder nyheter om enkeltsuksesser, næringsstatistikk og aggregerte tall som "bench-marker" norsk næringsliv mot internasjonale trender. Nettverket bør søke å knytte kontakt med "opinionsledere" i norske og internasjonale finansmiljøer og rekruttere fond og finansinstitusjoner som medlemmer. I tillegg til å identifisere nye områder der offentlige investeringer kan skape verdi, kan nettverket bidra til risikoreduksjon ved å stimulere til samarbeid og koordinert forskningsinnsats. En forretningsmulighet som forutsetter løsning av mange sammenkoblede utfordringer kan være for stort løft for en enkelt bedrift, men kan lykkes dersom flere aktører, bedrifter og akademiske Side 7 av 18

9 grupper samarbeider mot et felles mål. Nettverket bør gjennom sektorkunnskap og oversikter søke å bidra til dannelsen av slike konsortier. Formidling og samfunnsdialog Ifølge OECD er bioteknologi og dets bidrag til å utnytte fornybare råvarer en avgjørende faktor for et bærekraftig samfunn. Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi forventes å representere den beste kunnskapen i Norge om anvendelse av bioteknologi i industrielle prosesser. Nettverket har dermed høy samfunnsrelevans. Nettverket bør oppfordre sine medlemmer til deltagelse i samfunnsdebatten. Nettverket selv kan bidra med erfaringsbaserte synspunkter på tiltak som kan stimulere bioteknologisk innovasjon. Det foreslås også at nettverket har som ambisjon å etablere en årlig nasjonal konferanse som kan presentere bioteknologiens muligheter innenfor en fremvoksende bærekraftig og lønnsom bioøkonomi. Understøtte virkemiddelapparatet Punktene over peker på mange muligheter for konstruktivt samspill mellom nettverket og virkemiddelaktørene. Handlingsplanen bør utvikles i dialog med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA slik at nettverkets aktiviteter, f.eks. møteplasser og studieturer, koordineres med virkemiddelaktørenes tiltak og eventuelt gjennomføres som samarbeidsprosjekter. Nettverket vil også representere en viktig høringsinstans og lyttepost for virkemiddelaktørene og bevilgende myndigheter mhp behovet for kunnskapsutvikling på nye områder, nasjonal infrastruktur for forskning og oppskalering og praktisk utforming av innovasjonsstimulerende tiltak. SAMARBEID OG DIFFERENSIERING Relasjonen til andre organisasjoner Det finnes allerede en rekke bransjeorganisasjoner og interessegrupper som har delvis overlappende mål og aktiviteter med det nye innovasjonsnettverket. Det er viktig at Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi differensierer seg fra etablerte organisasjoner og fyller en komplementær rolle i samspill med øvrige aktører. De viktigste differensierende faktorene er som følger: Nettverket er tverrsektorielt, hvor en felles kjerne er biobaserte råvarer og bioteknologi som mulighetsskaper. Nettverket vil favne hele aktørkjeden fra akademiske miljøer, FoU institutter, industri og kapital. Nettverket har ingen spesifikk regional forankring, men ønsker å stimulere nasjonalt og internasjonalt samspill. Nettverket vil ha fokus på innovasjonsstimulerende tiltak og i mindre grad på industrielle rammebetingelser. Det vil være naturlig at nettverket samarbeider tett med andre organisasjoner både knyttet til strategiske mål og konkrete aktiviteter som møter, markedsanalyser og studieturer. En viktig rolle for nettverket vil være å synliggjøre den samlede kompetansebasen og tilfanget av relevante bedrifter i Norge. Innenfor enkelte nisjer vil nettverkets aktiviteter trolig drives av mer spissede interessegrupper, f.eks. innenfor biokatalyse, lignocellulose, mikroalger, marint råstoff, fôringredienser eller biofarmasøytiske produksjon. Slike teknologisk eller markedsmessig fokuserte interessegrupper vil være en naturlig kontaktflate mellom nettverket og regionale klynger eller bransjeforeninger, f.eks. Forum for Bioteknologi, LMI, FHL, Marelife, Biotech North eller Omegaland. Side 8 av 18

10 Relasjonen til virkemiddelapparatet Nettverkets mål og aktiviteter vil på mange områder være sammenfallende med oppgavene til de offentlige virkemiddelaktørene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Nettverket er inspirert av de erfaringene man har gjort innenfor ARENA/NCE programmet, som administreres i fellesskap av disse tre organisasjonene. Innovasjon Norge utreder nå om et nytt konsept med arbeidstittel "landsdekkende innovasjonsnettverk" skal innlemmes i ARENA/NCE familien. Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi er tenkt som en pilot og læringsarena for dette konseptet. Den positive betydningen av klynger og nettverk er dokumentert i den nylig gjennomførte evalueringen av ARENA/NCE programmet (Econ Pöyry, 2011). I Regjeringens nye biotekstrategi er nettverk nevnt som et viktig instrument for å stimulere innovasjon og internasjonalisering. Som et tilsvar på dette er "et tverrsektorielt nettverk innen industriell bioteknologi" foreslått som et konkret tiltak i Innovasjon Norges oppspill til Regjeringen "Norsk Næringsliv i Bioøkonomien". Et slikt nettverk er også angitt som et delmål og viktig verktøy i det pågående samarbeidet med Storbritannia innenfor industriell bioteknologi og bioraffinering. Nettverket vil kunne være en nyttig rådgiver og formidlingskanal i forbindelse med utlysning av nasjonale eller internasjonale forskningsmidler. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har programmer som er relevante for nettverkets fokusområder. Forskningsrådets BIOTEK2012 "Bioteknologi for verdiskaping" er spesielt innrettet for å understøtte Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi gjennom å bidra til banebrytende bioteknologisk forskning som fremmer verdiskaping og næringsutvikling. BIONÆR "Bærekraftig verdiskaping i mat og biobaserte næringer" har et spesifikt fokus på forskning og innovasjon i næringer som utnytter bioråstoff (skog-, land- og havbruk). Miljøteknologiordningen som administreres av Innovasjon Norge, kan gi støtte til utviklingen av mer miljøvennlige industriprosesser (f.eks. ved å unngå bruk av aggressive kjemikalier), eller produkter som tar utgangspunkt i fornybare råvarer. Innovasjon Norge og SIVA gir begge tilskudd til anlegg for oppskalering og demonstrasjon av nye prosesser. Nettverket vil ha en viktig rolle i å identifisere nye næringsmuligheter, informere om relevante støtteordninger og motivere bedrifter og kunnskapsmiljøer til å delta i innovasjonsprosjekter. Nettverket vil også kunne bidra praktisk til partnermøter i forbindelse med utlysninger. Nettverket vil imidlertid ikke ha noen rolle i administrasjonen av offentlige forskningsprogrammer og medlemskap i nettverket har ingen betydning i forhold til søknader til virkemiddelapparatet, hverken mhp å kvalifisere som søker eller i forbindelse med hvordan søknader evalueres. Internasjonalt samarbeid Nettverket vil arbeide for å etablere allianser med tilsvarende internasjonale nettverk eller teknologiplattformer. Dette vil øke kunnskapen om nye markedsmuligheter og lette tilgangen på komplementær teknologi og kompetanse, samt ressurser knyttet til teknologisk infrastruktur og pilotanlegg. Et større tilfang av industrielle og akademiske partnere vil legge grunnlag for økt deltagelse i internasjonale finansieringsprogrammer og bygge relasjoner til private kapitalmiljøer. Nettverket vil ikke engasjere seg i markedsføring innenfor bestemte produktgrupper, men bidra til å profilere norsk kompetanse og teknologiske styrker på et generelt grunnlag. Samarbeidet med internasjonale aktører vil kunne organiseres på flere måter. Noen avtaler vil være inngått av nettverkets administrasjon/styre som del av nettverkets egen vekststrategi. I andre tilfeller vil nettverket ha en mer koordinerende rolle i forhold til tematiske samarbeid initiert av ulike interessegrupper innenfor nettverket. Nettverket bør også kunne bidra til og dra nytte av internasjonale avtaler inngått av virkemiddelapparatet, jfr. den bilaterale avtalen mellom Norge og Storbritannia (Innovasjon Norge) eller norsk deltagelse i ulike ERA-net (EU/Forskningsrådet) innen eksempelvis industriell bioteknologi, bioenergi eller marine ressurser. HANDLINGSPLAN I det følgende er det beskrevet en skisse til handlingsplan og konkrete aktiviteter. Planen er ikke gjort for detaljert for å gi styret og ledelsen rom for å påvirke nettverkets virksomhet i henhold til medlemmenes ønsker. I den grad nettverket søker støtte fra virkemiddelapparatet forventes det at virksomheten ligger innenfor det formål og de hovedrammer som er beskrevet i dette dokumentet. Side 9 av 18