I HAGEVIK HISTORISK DOKUMENTASJON AV PARKEN/UTOMHUSANLEGGET I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G

Transkript

1 I N S T I T U T T F O R L A N D S K A P S P L A N L E G G I N G KYSTHOSPITALET I HAGEVIK HISTORISK DOKUMENTASJON AV PARKEN/UTOMHUSANLEGGET Kysthospitalet i Hagevik, ca Riksarkivet.

2 2

3 INNHOLD INNHOLD... 3 OPPGAVE OG OMFANG... 5 METODE... 6 OPPSUMMERING... 8 ANBEFALINGER I FORHOLD TIL FORVALTNINGSPLANEN... 9 BETDYNING AV UTOMHUSANLEGGET...12 HISTORISK UTVIKLING AV PARKEN/UTOMHUSANLEGGET, TEKST...12 HISTORISK UTVIKLING AV PARKEN/UTOMHUSANLEGGET, ILLUSTRASJONER. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. BIBLIOGRAFI

4 4

5 OPPGAVE OG OMFANG Riksantikvaren vedtok SKE-forskriften kap. 2, fredete eiendommer i landsverneplanen for Helseog omsorgsdepartementet 16. februar Fredningen omfatter 227 objekter på 42 anlegg. De fredete objektene dekker historisk «det nye Norge» fra 1814 og fram til 1990-tallet. Tematisk er både psykiatriske og somatiske institusjoner med, i tillegg til spesialsykehus og boliger for ansatte. Det er Forsvarsbygg som har utført arbeidet med landsverneplanen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med Riksantikvaren enkeltminner fordelt på 246 anlegg er blitt vurdert (RA 2012). Den vedtatte landsverneplanen skal gi en oversikt over helsesektorens historie og de eiendommer som dokumenterer denne historien. Planen skal danne grunnlag for videre forvaltning av sektorens kulturhistoriske eiendommer. Departementet og den enkelte eiendomsforvalter har ansvar for at det utarbeides forvaltningsplan for alle bygningene og grøntanlegg som gis vern. Slik vil planen bli tatt i bruk i den daglige forvaltningen av eiendommene. Forvaltningsplanene vil gå dypere inn i operasjonalisering av vernet som er gitt de enkelte bygningene/grøntanlegg (kalt kompleks) og hvordan de skal forvaltes. Sektorens landsverneplan omfatter 246 kompleks hvorav flere har bevaringsverdige utomhus- /grøntanlegg. Landsverneplanen har beskrevet historien til kompleks, men har vektlagt mest bygningenes utvikling. Om grøntanlegg eller tilhørende landskap forelå i landsverneplanen kun begrenset dokumentasjon når dette arbeidet startet. Institutt for landskapsplanlegging (ILP) har fått oppdrag til å lage en forvaltningsplan for utomhusanlegget ved Kysthospitalet på Hagevik. Dette krever en historisk dokumentasjon av komplekset som grunnlag for dette arbeidet. Med denne rapporten foreligger en kortfattet oversikt over de viktigste historiske epokene i relasjon til grøntanleggets utvikling. Det ble brukt relevante metoder for å belyse/synliggjøre de vesentlige kildene som kart, bilde og tekst. En befaring supplerte funn fra arkiv og litteratur. Rapporten kommer med forslag til inndelingen av hele anlegget i delområder og deres verdier i lys av landsverneplanens formål. Inndelingen baserer seg på erfaringer fra tilsvarende arbeid. Foreliggende dokumentasjonen skal danne et grunnlag til å formulere overordnete tiltak i planen. 5

6 METODE Dokumentasjonen er en kombinasjon av litteratursøk, analyse av ulike samlinger og arkiver, befaring og kontakt med informanter og forvaltere. Følgende arkiver og samlinger ble undersøkt: Kysthospitalets driftsavdelings samling (kart) Riksarkivet, Oslo Notatet har dessuten metodisk grunnlag i følgende dokumenter: ICOMOS. Firenzecharteret. ICOMOS. Veneziacharteret. Dieter Hennebo. Gartendenkmalpflege, Grundlagen der Erhaltung historischer Gärten DGGL e.v. Historische Gärten, Aufgaben, Themen und Instrumente Lambert, David. Researching a Garden s History, A Guide to Documentary and Published Sources. York,

7 Relevante bilder/kart: Oversiktskart fra kompleksrapporten Situasjonsplan for anlegget fra 1946 (Kysthospitalets driftsavdeling) Historiske fotografier fra området Kildene og tolkning i relasjon til oppdraget: Et kart tatt opp i 1946 over Kysthospitalets eiendom, som da var langt større enn i dag, gir en god dokumentasjon av utformingen av parkanlegget og landskapsbehandlingen på Hagevik. Overlege Herman Gade var en sterk drivkraft i utviklingen av området fra 1897 til Det er trolig at Gade har initiert og fulgt kartleggingen i 1946, ettersom spesielt sjeldne trær er inntegnet. Kartet stemmer godt overens med bevarte strukturer og veisystem. Det er sannsynlig at Gade ønsket at resultatene han og hans støttespillere hadde arbeidet gjennom i mange år, skulle dokumenteres for ettertiden. Kysthospitalets historie er godt dokumentert gjennom fotografier, i første rekke fra mellomkrigstiden. En del er bevart på hospitalet, men det finnes også mye materiale i andre samlinger. Jubileumsboken fra 1993 med Egil Ertresvaag som redaktør gir et godt innblikk i Kysthospitalets historie. I antologien gir Per Harald Salvesens artikkel Skogstien og Parken: En dendrologisk beskrivelse av hageanlegget ved Kysthospitalet en redegjørelse av parkens utviklingshistorie. Salvesen tar spesielt for seg parkens beplantning av trær og busker, noe som er et svært viktig grunnlagsarbeid for den videre forvaltningen av området. Synnøve Kløve Graues masteroppgave om anleggsgartner Ingolf Eide, er et viktig bidrag til Eides bidrag i utformingen av parkanlegget (Kløve-Graue, 1986). 7

8 Oppsummering Kysthospitalet i Hagevik var fra starten i 1893 et spesialsykehus for tuberkulosebehandling for barn. Beliggenheten ved sjøen var betinget av oppfatningen om at kystklima var gunstig behandling for skrofulose, en type tuberkulose som rammet lymfekjertlene i halsen. Det var særlig barn som fikk skrofulose, og hospitalet var spesielt beregnet på denne gruppen pasienter (Ertesvaag, 1993). Hospitalet ble utvidet første gang rundt 1907, og 1920-årene ble det utført omfattende byggearbeider, samtidig som det ble opparbeidet store parkområder. På siste halvdel av 1900-tallet ble driften omlagt til å bli et spesialsykehus for ortopedisk kirurgi. Tidlig i 1970-årene ble bygningene fra 1893 og 1907 revet for å gi plass til nybygg. Selv om nybyggene er mer moderne i uttrykket, framstår bygningskomplekset med om lag samme volumer som tidligere. Uteanleggene fra de to første epokene er ikke lenger bevart, men det omfangsrike hage, park og landskapsanleggene anlagt i hovedsak i 1920-og 30-årene er i stor grad intakt. Det tidligste hospitalet fra 1893 var i forholdsvis moderate dimensjoner. Hovedbygningen var en toetasjes trevilla i sveitserstil og var tegnet av arkitekt Adolf Fischer. På sjøsiden foran hospitalet var allerede fra etableringen i 1893 anlagt et mindre hageanlegg. Overlege Herman Gade var en sentral drivkraft i utviklingen av Kysthospitalet fra han ble ansatt som hospitalets lege i 1897 og fram til han pensjonerte seg i I ble overlegebolig oppført oppe ved bygdeveien ovenfor hospitalet. Rundt 1907 ble hospitalet utvidet mot øst. Hageanlegget ble omlagt og utvidet i forbindelse med utbyggingene. Fra 1919 fikk Kysthospitalet hånd om eiendommen Nedre Hovland. Gården ble driftet med tanke på å forsyne hospitalet med landbruksvarer og denne driftsmåten besto til 1989, da landbruksarealene ble skilt ut og forvaltningen lagt til Hordaland Fylkeskommune. Mellom 1924 og 1926 ble sykehuset utvidet med et fireetasjes murbygg med tårn, etter arkitekt Jens Munthe Bulls tegninger. Det nye hospitalet ble innviet 21. juni Uteanlegget ble utformet i et samarbeid mellom arkitekt Bull og hagearkitekt Ingolf Eide. Bull var særlig involvert i hageanlegget i front mot sjøen og solterrassene i terrenget på sydsiden av nybygget. 1 Eide bearbeidet Bulls prosjekt og utarbeidet planteplaner. Sannsynligvis var det spesielt i hospitalets nærområde at Bull engasjerte seg i uteområdene, mens Eide hadde et større ansvar i de mer landskapelige delene. Sykehuset er lokalisert i en lun vik, i enden av en dalsenkning og omgitt av skogkledte lier. Hovedbygningen er formet i en åpen vinkel ut mot sjøen. Store deler av eiendommen var fra årene parkmessig opparbeidet, og er det fortsatt i dag. Mellom hospitalet og sjøen er et formalt hageanlegg som fremdeles i stor grad er intakt. I skråningene på syd og østsiden av hovedbygningen ble det etablert solterrasser for kuring, integrert i en større landskapspark med hvileplasser, promenadeveier og beplantning. Strandområdene i sørvest ble opparbeidet med promenadevei og badeanlegg i løpet av 1920-årene. Anlegget med blant annet sjøbasseng er bevart med stor grad av autentisitet, og dokumenterer en viktig side ved behandlingen ved Kysthospitalet. Åsen vest for sykehuset er formet som en stor landskapspark, kalt Skogstien. Adkomstområdet nord for sykehuset er parkmessig behandlet. Hovlandselven ble utnyttet til en egen kraftstasjon, som fortsatt er intakt. Her er også et kapell, bygget på grunnmuren til det tidligere likhuset. Kysthospitalet Hagevik er et viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på tidlig spesialsykehus for barn med tuberkulose. Sykehuset er et helhetlig bevart tuberkulosesykehus og er unikt med svært godt bevart park- og uteområde. Beliggenheten mot sjøen er særegen for tidligere tiders behandling av barn med tuberkulose. Sykehuset er som helhet et karakteristisk og viktig eksempel på sykehusarkitektur bestemt av medisinske behandlingsformer og tilstand i folkehelsen på slutten av 1800-tallet og tidlig i det 20. århundre. Store deler av kompleksets differensierte bygningsmasse er bevart med verksted, naust og egen kraftstasjon. Anleggets hovedtrekk er bevart og har stor historiefortellende verdi og danner i tillegg et bygningsmessig amfi rundt Hovlandsviken. Park og uteområdet var vesentlige elementer i den medisinske behandling og er bevart med svært høy kvalitet. Utendørsarealene utgjør et helt sentralt element i forståelsen av 1 Videre om Ingolf Eide, se Kløve-Graue Bulls plantegning gjengitt hos Gade,

9 sykehusanlegget og de medisinhistoriske behandlingsformene. De vernede bygningene omfatter fem forskjellige bygninger samt tilhørende uteområde. Tre av disse bygningene er vernet eksteriørt, og to er vernet både eksteriørt og interiørt, verneklasse 1, fredning. År Hendelse/Aktivitet 1893 Tuberkulosesykehuset sto ferdig, med et mindre hageanlegg mot sjøen Utvidelse av sykehuset med nybygg. Hageanlegg utvidet tilsvarende, delvis ved utfylling i sjøen Hovedbygning oppført, og det ble opparbeidet et omfangsrikt parkanlegg med solterrasser, badeanlegg og promenadeveier. Store deler av eiendommen var parkmessig behandlet. Flere sekundærbygninger oppført i denne perioden; blant annet: lager/verksted, likhus (mulig oppført tidligere) og kraftstasjon (påbegynt tidligere og modernisert i 1930) Tømmerhytte oppføres i parken som søsterbolig Bygningene fra 1893 og 1907 ble revet og erstattet med ny sidefløy Hordaland fylkeskommune overtok sykehuskomplekset Eiendommen delt: gårdsbruket og boliger skilles ut. ANBEFALINGER I FORHO LD TIL FORVALTNINGSPLANEN Anbefalinger i forhold til landsverneplanens avgrensning: Verneverdier utenfor området. Store deler av Kysthospitalets eiendom ble utskilt i Deler av dette arealet har betydelig verneverdi som del av den helhetlige driften av sykehuset med gårdsdrift. Jordbruksområdene og parkanlegget ble planlagt som en helhet, noe som fortsatt er et tydelig trekk. Ved adkomstveien står en gruppe av hestekastanjer som vitner om dette. Oppe langs hovedveien fra adkomsveien og i retning av overlegevillaen, står fremdeles en rekke lindetrær. I tilknytning til parkområdet Skogstien er særlig eiendomsgrensen uheldig trukket, i det deler av parken, blant annet med utsiktspunktet Sjurespranget, ligger utenfor hospitalets nåværende eiendom. En samordnet forvaltning og sikring av verneverdier i tilgrensende områder bør være en prioritert oppgave. 9

10 Fig. 1: Fredningsområde definert i kompleksrapporten. LVP Anbefalte delområder: Delområde 1: Hageanlegget i front Delområde 2: Strandpromenade og badeanlegg Delområde 3: Skogstien Delområde 4: Solterrasser og landskapshage i sør og øst. Delområde 5: Adkomstområdet Delområde 6: Høydedraget i nord. 10

11 Fig. 2: Foreslåtte delområder 11

12 BETDYNING AV UTOMHUSANLEGGET Verneverdi i relasjon til landsverneplanens formål: Hovedkriteriet for utvelgelse til landsverneplanen er hvorvidt eiendommen dokumenterer sentrale deler av sektorens historie, for eksempel utviklingstrekk, hendelser, politiske vedtak osv. (KD 2010). Riksantikvarens kriterier for verneverdier kan deles i to grupper: Dokumentasjons /kunnskapsverdi (historisk kildeverdi) og opplevelsesverdi (symbolverdi, identitetsverdi, miljøverdi, arkitektonisk og kunstnerisk verdi osv.). Disse verdiene må i tillegg vektes i forhold til forsterkende forutsetninger som blant annet autentisitet, representativitet/sjeldenhet, pedagogisk verdi og teknisk tilstand (Riksantikvaren 2004). Hele utomhusanlegget ved Kysthospitalet i Hagavik er fredet etter kulturminneloven 15 og/eller 19. Utomhusanlegget har fått tildelt verneklasse 1 (LVP 2012). Formålet med vernet er å bevare Kysthospitalet i Hagevik som eksempel på tuberkulosesykehus spesielt etablert for skrofuløse barn.vernet skal sikre gjenværende deler av anleggets opprinnelige og eldre utforming/arkitektur. Park- og hageanlegget/uteområde skal bevares og forvaltes som helhet. Den visuelle og funksjonelle sammenhengen med vernete deler av sykehusanlegget skal opprettholdes. Vernet skal sikre bygninger, park/hageanlegg, terrasser, bassenger, promenader, stier, gangveier og deres innbyrdes sammenheng og opprettholde opprinnelig materialbruk, dekker, beplantning, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. Kysthospitalet Hagevik er viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på tidlig spesialsykehus for barn med skrofuløs tuberkulose. Beliggenheten mot sjøen er særegen for tidligere tiders behandling av skrofulose. Sykehuset er som helhet et karakteristisk og viktig eksempel på sykehusarkitektur bestemt av medisinske behandlingsformer og tilstand i folkehelsen på slutten av 1800-tallet og tidlig i det 20 århundre. Store deler av kompleksets differensierte bygningsmasse er bevart med verksted, naust og egen kraftstasjon. Til tross for senere endringer og nybygget fra 1972, er anleggets hovedtrekk bevart og har stor historiefortellende verdi. Park- og uteområdet var vesentlige elementer i den medisinske behandling og er bevart med svært høy kvalitet og omfatter bl.a. sjøbasseng og turhytte. Utendørsarealene utgjør et helt sentralt element i forståelsen av sykehusanlegget og de medisinhistoriske behandlingsformene. Kysthospitalet Hagevik er et helhetlig bevart tuberkulosesykehus og er unikt med svært godt bevart park- og uteområde. (LVP) 12

13 Fig. 4: Oversiktsbilde over Kysthospitalets eiendom, ca Hospitalet hadde gårdsdrift med egen forvalter for å forsyne sykehuset med melk, poteter og grønnsaker. Driftsbygningen ses nederst til høyre. Karistua nede i dalsenkningen langs adkomstveien. Dette var et eldre våningshus som ble omgjort til epidemibarakke i 1920-årene. Overlegeboligen fra skimtes til venstre i bildet bak en rekke av graner. Trærne skulle trolig gi le til hageanlegget ved overlegevillaen. Dette hageanlegget var planlagt av anleggsgartner Ingolf Eide. Områdene mellom boligen og hospitalet var parkmessig behandlet. Riksarkivet. Historisk utvikling av parken/utomhusanlegget Kysthospitalet i Hagevik var fra starten i 1893 et spesialsykehus for tuberkulosebehandling. Hospitalet ble utvidet rundt 1907, og 1920-årene ble det gjort en storstilt utvidelse som inkluderte omfattende byggeaktivitet parallelt med omlegging og store utvidelse av parkområdet. Tidlig i årene ble bygningene fra de første to fasene revet for å gi plass til nybygg. Uteanleggene fra de to første epokene er ikke lenger bevart, men det omfangsrike hage, park og landskapsanleggene anlagt i hovedsak i 1920-og 30-årene er i stor grad inntakt. Nybyggene fra 1970-tallet har i liten grad berørt uteanleggene direkte, selv om anlegget som helhet er endret. Denne delen av forvaltningsplanen for Kysthospitalet vil gi et omriss av utomhusanleggenes utvikling fra 1893 og fram til i dag. Historikken er ment som et rammeverk for bevaringsdiskusjonen og den videre forvaltningen av anlegget. Tiltakene i hvert delområde på detaljert nivå, skal ses i relasjon til verdiene i anlegget som helhet. Historikken vil bli nærmere utledet i forvaltningsplanene for hvert enkelt delområde. Det tidligste hospitalet fra 1893 var i forholdsvis moderate dimensjoner. Hovedbygningen var en toetasjes trevilla i sveitserstil og var tegnet av arkitekt Adolf Fischer. Beliggenheten til hospitalet i en lun bukt var betinget av oppfatningen om at kystklima og bading var gunstig behandling for skrofulose, en type tuberkulose som rammet lymfekjertlene i halsen. Det var særlig barn som fikk skrofulose, og hospitalet var spesielt beregnet på denne gruppen pasienter, selv om det også ble tatt imot rekonvalesenter i den første tiden. I hageanlegget kom pasientene nær sjøluften, mens badingen foregikk innendørs, enten i et badehus ute på Hovlandneset, eller i oppvarmet sjøvann inne i hospitalet. (Ertesvaag, 1993.) På sjøsiden foran hospitalet var lagt opp støttemurer for et hageanlegg. Hagen var rektangulær i omriss, men asymmetrisk formgitt med en bred slyngende grusgang som tilbød en liten promenade. I plenene var det noen blomsterbed, og det var plantet busker og trær i anlegget. 13

14 Kysthospitalet, Riksarkivet. Kysthospitalet med nybygget fra 1907 til høyre. Foto Riksarkivet. Hospitalet ble utvidet rundt 1907 mot øst. Det ble bygget et nybygg i samme høyde som det gamle lenger øst og de to bygningene ble forbundet med et lavere mellombygg med mye bruk av glass i fasaden. Herfra var det en dobbeltrapp ut til hagen. Fasaden på det gamle hospitalet ble også endret, det ble satt inn flere fag vinduer og bygget på en glassveranda. Overlege Hermann Gade var en drivkraft i ombyggingene. Han begynte som lege ved hospitalet i Da var de mest solfylte rommene ikke benyttet til pasienter, enda de medisinske teoriene fremhevet lysbehandling som vesentlig for pasientene. (Ertesvaag, 1993). Hageanlegget ble omlagt og utvidet østover i forbindelse med utbyggingene. Det ble også fylt ut masser i sjøen for å utvide hagen. I 1913 sto anlegget ferdig. Det er kun få fotografier bevart som viser hageanlegget på denne tiden, og det er heller ikke kjent plantegninger eller kart over anlegget. I hagen foran det nye bygget var det en stor grusplass. Lengst øst var plantet en del grantrær. 2 I 1920-årene ble sykehuset utvidet i stor stil, etter arkitekt Jens Munthe Bulls tegninger. Prosjekttegningene til et fireetasjes bygg med tårn forelå i november Prosjektet ble endelig godkjent av styret og byggearbeidene tok til samme år. Det nye hospitalet ble innviet 21.juni Uteanlegget ble utformet i et samarbeid mellom arkitekt Bull og hagearkitekt Ingolf Eide. En av Bulls plantegninger viser også parkområdet nærmest bygningen, og belegger dermed at arkitekten var involvert i utformingen av parken (Gade, 1930). Hageanlegget i front mot sjøen er på Bulls tegning vist i hovedtrekk slik det ble utformet, det samme gjelder solterassene på høyderyggen i sør. Et har tidligere vært kjent at hagearkitekt Ingolf Eide var involvert i utformingen av parkanlegget, men ikke at Bull var involvert. Eide bearbeidet Bulls prosjekt og utarbeidet planteplaner. Det er ikke kjent hvordan samarbeidet mellom Bull og Eide artet seg. Sannsynligvis var det spesielt i hospitalets 2 Innrammede foto på veggene i korridorer/resepsjon ved hovedinngangen på Kysthospitalet. Salvesen, 1993, s

15 nærområde at Bull engasjerte seg i uteområdene, mens Eide hadde et større ansvar i de mer landskapelige delene. Eides firma fungerte antagelig som entrepenør for arbeidene. Eide hadde hatt liknende oppdrag tidligere, ved byggingen av uteanlegget ved Haukeland sykehus. På kysthospitalet var Eide også involvert i uteanlegget ved overlegeboligen ved hospitalet. Boligen ble oppført i 1902, men det er ikke kjent om hageanlegget ble opparbeidet av Eide allerede fra starten, eller om hagen ble omlagt på et senere tidspunkt. (Kløve-Graue, 1986). Eides originaltegninger for parken ved Kysthospitalet er ikke funnet. Det må ha vært utarbeidet et stort tegningsmateriale med både oversiktsplaner og detaljplaner. En plan fra 1924 for hageanlegget mellom sykehuset og sjøen ble benyttet i 1986 som underlag til en rekonstruksjonstegning utarbeidet av Synnøve Kløve-Graue. Selv om det originale tegningsmaterialet ikke er for hånden, finnes det en del bildemateriale og et kart fra 1946 som detaljert dokumenterer det realiserte anlegget. I tillegg er det bevarte hage- og parkanlegget kanskje den viktigste kilden til å forstå anleggets historie. Selv om noen endringer er skjedd, er både den overordnede strukturen, vegetasjon, stisystem, murer og steinarbeider i stor grad inntakt. Arkitekt Jens Munthe Bulls prosjekt for utbygging av kysthospitalet, der også deler av parkanlegget inngår. Hovedtrekkene ble realisert, men en del detaljer ble endret. (Gade, 1930). 15

16 Fig. 5: Oversiktsbilde over Kysthospitalet sett fra Skogstien, ca Riksarkivet. Fig. 3: Kart over en del av Kysthospitalets eiendom, Kysthospitalet. Bygningsanlegget var organisert i en åpen V-form mot Hovlandsbukten, og med et formalt hageanlegg på forsiden. På syd og østsiden var en landskapshage med solterrasser, slyngende grusganger og variert beplantning. På nordsiden av hospitalet ligger veien i bunnen av en dalsenkning. Her ble kraftstasjonen og et likhus oppført på tidlig 1900-tall. I åsen mot vest ble parkområdet Skogstien opparbeidet på 1920-tallet. Samtidig ble det anlagt en strandpromenade og badeanlegg ved sjøen. 16

17 Fig. 6: Hagen foran Kysthospitalet, Verksted /naust i bakgrunnen. Riksarkivet. Hageanlegget i front. På flaten foran sykehuset mot sjøen ble det på 1920-tallet opparbeidet et aksialt formalanlegg. Hagen ble noenlunde symmetrisk formgitt, med midtakse ut fra hagetrappen i mellombygget. Midt i anlegget var opparbeidet en avlang plass, kantet med klippede hekker. Denne plassen var tenkt som liggeplass, og det var barna som brukte denne delen av anlegget. Etter hvert kom det både sandkasser og huskestativer på plassen. Huskene og sandkassen ses på bilder fra tidlig i 1950-årene. 3 En byste av overlege Gade er plassert i formalhagen. Mye av vegetasjonen er inntakt. Inntrykket er i dag mer frodig og strukturen mindre synlig ettersom hekkene, busker og trær nå er gamle. Strandpromenade og badeanlegg Badeanlegget ligger soleksponert ute på neset og ble opparbeidet på 1920-tallet. To etapper i utviklingen er dokumentert. Første etappe er dokumentert på foto fra 1924, og badeanlegget var da sannsynligvis nylig ferdigstilt. Det var murt opp stenterrasser i flere nivåer, og to badepirer/ramper ut i vannet. Den ene rampen var murt opp av steiner og med støp oppå, den andre var støpt i betong. Sistnevnte er fremdeles bevart. I andre etappe fram mot 1930 ble det benyttet armert betong i enda større utstrekning, men også bygget en del tørrmurer (runde steiner). En mur/demning i (armert) betong ble bygget uti sjøen for å demme opp et basseng som fylles ved høyvann. I bassenget varmes det stillestående vannet fortere opp, og gjør bading mer bekvemmelig. Oppe på land ble det etablert flere sitteplasser, delvis innsprengte, delvis oppmurte nisjer som lune og soleksponerte sitte- /liggeplasser i tuberkulosebehandlingen. Lenger sørvest ble hospitalets gamle badehus gjenoppført, 3 Pers. medd. Ingebrigt Dalseg, 2012 og Dalseg

18 og det ble laget en trebrygge i tilknytning til denne. Det ble oppsatt skjermer mot sjøen slik at pasienter kunne ligge i ly til kuring ved badehuset. 4 Fotografier fra 1920-årene dokumenterer et yrende badeliv i bassenget. Sjøbad var særlig ansett som et gunstig tiltak for skrofuløse barn etter tidens medisinske teorier. Overlege H. Gade var åpenbart en forkjemper for denne typen behandling. Han var sterkt involvert i utformingen av uteområdene, i tett dialog med andre fagfolk. Sannsynligvis har anlegget vokst fram etappevis under Gades ledelse etter hvert som behovene endret seg. Parkanlegget ved Kysthospitalet ble tegnet av hagearkitekt Ingolf Eide, hans firma kan også ha vært involvert i utforming og stått for byggingen av badeanlegget. Bruken av bassenget var allerede gått ut av bruk rundt 1950 (pers. med. Ingebrigt Dalseg, 2012). Dette kan muligens ha sammenheng med andre medisinske teorier etter at Gade gikk av som overlege i Bading i store kar innendørs var fremdeles en del av behandlingen i 1950-årene, og kan ha tatt over for utendørsbadingen. En annen årsak kan ligge i pasientbelegget ved Hospitalet, der antallet skrofuløse barn gikk sterkt tilbake. Kystlinjen mellom badeanlegg var benyttet til brygger, naust og et lager/verksted. I verkstedet hadde håndverkerne ved Kysthospitalet sine arbeidsrom; snekker, maler og gartner. Det var to gartnere som tok hånd om parkanlegget, de hadde sitt tilholdssted i verkstedet i første etasje til høyre. Snekkerverkstedet og malerverksted var i andre etasje. (pers. medd. Ingebrigt Dalseg 2012). Mellom verkstedbygningen og naustet står en rekke av gamle lindetrær. Naustet ligger på Tangen, et lite nes. Naustet har en skinnegang ned til sjøen for sjøsetting/opptaking av båter. 5 Terrasser ved sjøen, Riksarkivet. De to buede terrassemurene midt i bildet er fremdeles bevart, men tilbygget med støpte murer og trapper. På dette stedet ble et friluftsbasseng bygget senere i 1920-årene. 4 Foto datert 17. juni 1930 med bassenget ferdigstilt og i bruk, hos Ertesvaag, 1993, s Et tidligere naust (se kart 1946), ble benyttet av Gade som pensjonist til båtbygging. Naustet med byggeprosjektet ble tatt av steinras sent i 1940-årene (pers med. Ingebrigt Dalseg 2012). Dagens båthus er oppført i 1950-årene. Landsverneplanen oppgir feilaktig 1926 som byggeår for nåværende naust. 18

19 Badeanlegget fra 1920-årene er i stor grad inntakt i De to natursteinsmurene til venstre inngikk i det første anlegget fra omkring Murverket i betong tilkom senere på 1920-tallet. BAF, UMB. Skogstien I forbindelse med utvidelsen av Kysthospitalet i Hagavik ble gården Nedre Hovland innkjøpt i Det var planer om å bygge på høydedraget øst for Kysthospitalet, men disse planene ble etter hvert forlatt til fordel for en utvidelse av eksisterende bygningsmasse. Tidlig i 1920-årene ble skogsparken kalt Skogsstien opparbeidet i åssidene med veianlegg og plantinger (Salvesen, 1993). Vandringen i parknaturen var tilrettelagt med opparbeidede gangveier, slik at vandringen ble en planlagt sekvens av ulike opplevelser. Det kunne være en vandring gjennom en tett skog, hvor plutselig en utsikt åpnet seg, og hvor det var tilrettelagt en sitteplass. De mange steinbenkene i bruddheller og steinblokker er et særmerke for Skogstien. Benken lengst i nord er en krummet Ja-benk. Steinarbeidene har gjennomgående svært høy kunstnerisk kvalitet og håndverksmessig utførelse, det samme gjelder trappene. I overlege Gades tid var vedlikeholdet av en særlig høy standard. Hele området ble holdt fri for løv om høsten, også de bratte liene ble raket ifølge tradisjonen (pers. medd. Grete Haldorsen, 2012). Treplantingene i de bratte liene i Skogstiene er dendrologiske severdigheter, særlig er det mange ulike bartrær. Her er plantet varmekjære eksotiske treslag som var svært lite kjent i Norge da de ble plantet på og 30-tallet. Mange er fremdeles uvanlige, som Atlasseder (Cedrus atlantica Glauca ), mammuttre (Sequoiadendron giganteum) og skjermtre (Sciadopitys verticillata). (Salvesen, 1993.) Parkanlegget innskrenket seg ikke til dagens eiendom, men fortsatte også oppe på høydeplatået i vest. Målet for vandringen var et særlig vakkert utsiktspunkt på et sted kalt Sjurespranget (pers. medd. Grete Haldorsen 2012). På et kart fra 1946 er Utsikten inntegnet. Det var flere promenadeveier oppe på åsen antyder kartet, og det er ikke sikkert alle ble inntegnet. Flere av veiene er stiplet, noe som antyder at de kan ha hatt en annen karakter enn grusgangene i andre deler av Skogstien, for eksempel gressganger som ble slått eller bare stitråkk. Landskapet var likevel parkmessig behandlet, selv om det fløt sammen med landbruksområdene. På Utsikten står store Rhododendron som en rest av den tidligere parken. Kysthospitalet drev gårdsdrift med egen forvalter, og det skjøttede kulturlandskapet var del av opplevelsen i en vandring av de vestre deler av Skogstien oppe på høydeplatået. 19

20 Da Hagavik var i drift som tuberkulosesykehus ble ved enkelte anledninger benyttet motoriserte fremkomstmidler for å få personer med nedsatt funksjonsevne opp i Skogstien (Salvesen, 1993). Det ble også benyttet små gamle hestekjerrer trukket med håndmakt for å frakte de barna som ikke kunne gå (pers medd. Ingebrigt Dalseg, 2012). Dette kan være grunnen til at hovedveien i søndre delen av Skogstien er en del bredere enn de øvrige gangveiene, og er uten trapper. Landskapshagen på ryggen i sør og øst. Kysthospitalet i Hagevik ble utvidet i 1920-årene, ble den småkuperte åsryggen sør og øst for sykehuset opparbeidet som en landskapspark. Parken ble tegnet av hagearkitekt Ingolf Eide. Arkitekt Jens Munthe Bull var også sterkt involvert i utformingen av solterassene i tilknytning til den nye murbygningen, samt hageanlegget på flaten sør for hospitalet. Anlegget ble utviklet videre fram til 1946 av overlege og direktør Herman Gade. Uvanlige planter er benyttet i stor stil. Det er kjent at Olav Eides planteskole leverte planter ved flere anledninger fram til ca 1940, og det var også andre firma som leverte vekster (Salvesen, 1993). Ut fra sydøstfasaden er tre solterrasser, med utganger fra henholdsvis annen, tredje og fjerde etasje. Solterassen i annen etasje er en hengende betongterrasse/veranda uten tilgang til anlegget, mens de øvrige er integrert i parkanlegget. Terrassene var laget for kuring for tuberkulosepasientene. Tidens medisinske teorier foreskrev rikelig med lys og luft, samt hvile. Det var stilt opp skjermvegger av lerret på terrassene for å gi le for vinden viser gamle bilder. Terrassene ble tilrettelagt slik at det kunne trilles ut senger. Lenger oppe på høyderyggen i øst var ytterligere tre solterrasser med god soleksponering mot sør, men ellers skjermet, antagelig for å gi le ved at vinden ble ledet oppover og liggeplassene bli lune lommer. Anlegget er i landskapsstil med buktende veier og frie plantinger. Terrenget er særlig godt utnyttet og innordnet i parken. Det bratte lendet har gjort det nødvendig å ta i bruk trapper og støttemurer i stor utstrekning. Anvendelse av steinarbeider i stor utstrekning var et kjennetegn for parkene Ingolf Eides firma planla og opparbeidet. Han hadde forholdsvis stor stab av dyktige håndverkere som hadde spesialkunnskap på steinarbeid. Den nedre delen av anlegget kjennetegnes av gangveier i sikksakk oppover åssiden, murer og terrasser. Mange steder har det tidligere vært blomsterbed/steinbed, langs veier og solterasser. I dag er for det meste kun en steinrad langs veien som vitner om at her har det vært bed. Mellom de to nederste solterassene på høyderyggen lengst i øst, har det vært ganske ambisiøs fjellhage/blomsterbed. Deler av dette var benyttet som bed så sent som i 1980-årene, da ble det satt 20

21 ut sommerblomster (pers. medd. Grete Haldorsen). Fjellhagen består av fire oppmurte lave terrasser i skråningen. En del av vegetasjonen fra før parken ble anlagt ble innordnet i parken da den ble opparbeidet på og 30-tallet. Det var en del bjørk i den nedre delen av parken viser eldre bilder, og på høyderyggen var en den del furu. Noe bjørk og furu gjenstår fremdeles. For øvrig ble plantet innen rekke eksotiske bartrær, mye Rhododendron og andre prydbusker. I forbindelse med to av solterrassene oppe på Klubben (fjellryggen) er det plantet gullregn. Øvre del av parken er en liten lun dal med bølgende gressflater. En gangvei slynger seg i kanten av dette parkrommet. Langs veien er en støttemur på nordsiden, og i denne er det laget to nisjer for benker. En av de originale benkene til nisjene er lagret på hospitalet. Fra sitteplassene er en vakker utsikt over parken og sjøen. I dette lune partiet av parken ble mange av de mest varmekjære trærne i parken plantet. Det fantes både mammuttre og atlasseder, men begge disse er utgått. En stor flerstammet vokstuja (Thujopsis dolobrata) er et markant tre i denne delen av parken. Helt nord i anlegget ble en tømmerhytte oppført tidlig på 1930-tallet som bolig for en del av diakonissene. Området rundt denne skogshytten ble tilrettelagt som en naturpark. 6 Den øvre solterrassen var omgitt av frodige staudeplantinger, sett fra syd, Riksarkivet. 6 Pers. medd. Ingebrikt Dalseg, Det var også hypler for pleierne på loftet i den gamle trebygningen. Se også Ertesvaag 1993:71. 21

22 Adkomstområdet rundt Fasaden på likhuset var bekledt med bergflette (Hedera helix). Lindeplantingen på gårdsplassen var nyplantet og det runde Rhododendronbedet nyanlagt. Oppe i åsen til venstre ses overlegeboligen, som lå i ytterkanten av det parkmessig opparbeidede området ved Kysthospitalet. Riksarkivet. BIBLIOGRAFI Litteratur: Dalseg, Ingebrigt. Gråt uten tårer. Om å vokse opp på sykehus etter krigen. Ertresvaag, Egil (red.). Kysthospitalet i Hagavik gjennom 100 år Bergen, Gade, Herman. Kysthospitalet i Hagevik. Bergen, Kløve-Graue, Synnøve. Hager og parker anlagt av Ingolf Eide: En undersøkelse av anleggsgartner Ingolf Eides arbeider med eksempler hovedsakelig fra Bergensområdet ca Hovedoppgave ved Institutt for landskapsarkitektur, Norges Landbrukshøgskole, Ås, Salvesen, Per Harald. Skogstien og Parken: En dendrologisk beskrivelse av hageanlegget ved Kysthospitalet. I: Ertresvaag, Egil (red.). Kysthospitalet i Hagavik gjennom 100 år Bergen, 1993, s Internett: ICOMOS, Firenzechartret, ICOMOS, Veneziachartret, 22

23 Landsverneplan for helsesektoren (LVP); Kompleks Kysthospitalet i Hagevik. Takk til Anne Irgens, Gunnar Rise (begge tidl. Riss landskap) og Synnøve Kløve-Graue for innspill. En spesiell takk til tidligere pasient ved Kysthospitalet Ingebrigt Dalseg, for verdifulle opplysninger. Vedlegg: Skisse etter Eides originalplan fra Synnøve Kløve-Graue. Se også Kløve-Graue