DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE

Transkript

1 DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE ET HAGEHISTORISK NOTAT OM ET INGOLF EIDE ANLEGG DISPONENT J. CHRISTENS VILLA BLE TEGNET AV ARKITEKTENE FREDRIK ARNESEN OG ARTHUR DARRE KAARBØ, HAGEANLEGGET BLE TEGNET AV ANLEGGSGARTNER INGOLF EIDE, DATERT INGOLF EIDES VIRKSOMHET PÅ TIDLIG 1900 TALL Ingolf Eide kom til Bergen i 1897 og etablerte seg raskt som anleggsgartner. Hageanlegg utført av ham er kjent over tidsrommet , og på eiersiden var privathagene i hovedsak knyttet til reder og forretningsstanden. Hovedtyngden av hans anlegg kom i årene fra omkring , og som sammenfaller med det som kalles gullperioden i bergensk villabygging. Det var økonomisk høykonjunktur, og stor byggeaktivitet preget Bergen og byens omegn. Ingolf Eide jobbet tett sammen med arkitekten i det enkelte prosjekt, og hadde samarbeid med flere av datidens sentrale arkitekter i Bergen. Særlig arkitekt Ole Landmark hadde Ingolf Eide et mangeårig samarbeid med. I tillegg til utarbeidelse av tegninger og planteplaner, hadde Eide ofte arbeidet med utsprengning av tomt, grunn og terrengmuring. Eide hadde også i mange år egen planteskole for produksjon og omsetning av planter til egne anlegg. HAGEANLEGG VED NORDÅSVANNET Ettersom hans oppdragsgivere var velstående, hadde de også økonomisk mulighet til å bosette seg i de områdene av Bergen som lå spesielt gunstig til. De ettertraktede områdene hadde ulike egenskaper knyttet til bl.a. beliggenhet, topografi og vegetasjonsmessige betingelser. Ved Nordåsvannet ble flere hager anlagt i småkupert og hellende terreng, og ofte med innslag av naturpregede områder med lyng og furuvegetasjon. Det tidligst hageanlegget som Eide stod for, var trolig for Lars Sundt ved Skjoldnes, omkring Senere ble det anlagt villahager ved Hopsneset, Fagerneset (E. Riisøen), fig. 2, Kråkenes (T. Halvorsen)fig.3 og Fjøsangerbukten (J. Christensen). Uavhengig av himmelretning ble alle anleggene lagt med front mot og tilknytning til Nordåsvannet. 1

2 FIGUR 1 DIR. E. RIISØENS EIENDOM, «FAGERNESET» VED HOPSNESET, FOTO: WIDERØE'S FLYVESELSKAP A/S. I kombinasjon med topografiske utfordringer og muligheter, fikk det enkelte hageanlegg en utforming i tråd med rådende hagestiler og trender. Første del av 1900 tallet var preget av flere ulike stilretninger innen arkitektur og hagekunst. Flere av stilretningene hadde likhetstrekk og sammenfall i uttrykk, mens andre stod i motsetning til hverandre når det gjaldt ideologi. FIGUR 2 THORVALD HALVORSENS HAGE, KLEIVEN PÅ KRÅKENES, TRAPPEARRANGEMENT, BEPLANTNING OG SKULPTURER I AKSEN FRA HUS MOT VANNET, FOTO: ATELIER KK. 2

3 Ingolf Eides utforming av hageanlegg gjenspeiler denne tendensen. Hans utførte hageplaner på tidlig 1900 tall hadde trekk av den viktorianske stil, med slyngende singelganger, og rike innslag av rabatter og bed. Slike element inngikk i Lars Sundts hage. Men stilen var likevel ikke entydig, for Sundts hage hadde også klare innslag av den renere landskapsstil og naturhagen. En kombinasjon av naturhage og det formale anlegg finner vi ved Fagerneset og Kråkenes, men Christensens hage ved Fjøsanger først og fremst er et formalt hageanlegg. Fagerneset, hvor Ole Landmark var arkitekt og Ingolf Eide stod for hageanlegget, ble planlagt omkring Da hadde de to allerede i flere år samarbeidet i en rekke prosjekt. Fra omkring 1915 ble Ingolf Eide tydeligere i sitt formspråk. Han tok i større grad i bruk murt stein som element til forming av rom og nivå. Den tette koblingen mellom hus, hage og landskap ble også mer fremtredende. Dette kan blant annet tillegges samarbeidet som utviklet seg mellom Eide og Landmark. Eide var kjent for å utforme og tilpasse anlegget ut i fra de naturgitte forhold på stedet, og det ble sagt om ham; Det særpregede ved hans kunstneriske utforming var at han aldri fulgte noen bestemt retning, men løste oppgavene intuitivt. Og hertil kreves en artistisk sans utover det almindelige, men denne sans hadde Eide til overmål. Et siste viktige moment for hagens innhold og utseende, var den rollen byggherre hadde i et byggeprosjekt. En hage på tidlig 1900 tall var del av et helhetlig villaanlegg, og omfattet dermed områder og element for adspredelse og selskapelighet. Det er dokumentert at Ingolf Eide hadde tett kontakt med den enkelte byggherre når det gjaldt ønsker om f.eks. plantevalg, elle utforming av detaljer og elementer i anlegget. J. CHRISTENSENS HAVE Når det gjelder arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø, er et samarbeid mellom dem og Eide ikke kjent fra tidligere. Dermed er det svært interessant at dette prosjektet har medvirket til at originalplanen til hageanlegget er gjenfunnet. Så langt er det ikke gjenfunnet anbudsdokument som kan dokumentere at Ingolf Eide faktisk stod for utføringen. Men flere kilder knytter han til anlegget, og det inneholder også mange elementer og detaljer som har en tydelig «Eide signatur». HAGEANLEGGET Plantegningen, fig.3, viser et innholdsrikt anlegg, både når det gjelder ulike nivå, elementbruk og vegetasjon. Plassering og utforming av trapper, murer, blomsterbed og ulike busk og trebeplantninger framgår relativt detaljert. Tomten var ikke stor etter datidens målestokk. Selve villaen med gårdsplass, og hagens formale akse fra husets midtfasade ned til Nordåsvannet tar dermed mye av arealet, og blir dominerende i dette villaanlegget. Aksen ligger i østvestlig retning. Høye støttemurer mot sør og vest løfter hagen opp fra 3

4 omkringliggende terreng. Denne eksponerte utformingen ble nok bevisst valgt, både av byggherre og planleggere. Denne omtalte sammenhengen mellom hus, hage, og vann som sentralt landskapselement, er tydelig og framtredende i dette anlegget. Mot nord finner en innslag av naturhage, knyttet til en naturlig terrenghøyde med utsiktspunkt. FIGUR 3 HAGEPLAN FOR DISPONENT J. CHRISTENSEN EIENDOM, TEGNET AV ANLEGGSGARTNER INGOLF EIDE, DATERT AUGUST Viktige element i hagen er den tidstypiske bruken av stein og murarbeid og vegetasjon, og blir videre omtalt nedenfor. BRUK AV STEIN OG MURINGSARBEID Gråsteinsarbeid var Eides spesialfelt. Som nevnt stod hans firma ofte for grunnmurs og annet muringsarbeid i anleggene. Det ble brukt gråstein av stedegent materiale, hentet fra tomten, eller lokale steinbrudd. Murene ble enten utført som tørrmur eller som fuget mur. Når betong ble brukt i trapper og murer, skulle dette gjøres med omhu. Det ble sagt at Ingolf Eide la stor vekt på at steinarbeidene skulle gjøres nøyaktig. Dette var nødvendig, i og med at mange hager nettopp lå i bratt terreng, hvor murene utgjorde ren forstøtning og muliggjorde terrassering. 4

5 Skifer ble også allsidig benyttet; i trapper, på topp mur eller som dekke på plasser, gangveier, eller langs husfasaden. Skiferen kom fra Sollesnes i Jondal, og ble omtalt som røffe heller med rundhugget kant, eller rundhugne Hardangerheller. FIGUR 4 TRAPPEARRANGEMENT MED TERRASSEMUR, FRA NEDRE DEL AV HAGEN MOT VEST. FOTO: S. KLØVE GRAUE, At det er høy kvalitet på murarbeidet kan sees i J. Christensens hage. Det er lite skade eller setninger i murer og trapper, og det er lagt stor vekt på detaljer. Det aller meste av murene er intakt, med unntak av muren som gikk langs oppkjørselen mot sør, som er fjernet. FIGUR 5 DETALJ FRA HAGETRAPP SOM VISER HVORDAN SKIFERHELLENE ER INNFELT I TRAPPEVANGEN. FOTO: S. KLØVE GRAUE,

6 BRUK AV VEGETASJON I Eides hageplan, fig.3, er plassering av vegetasjon skissemessig vist. Det som ikke er areal for gangstier, plasser, og terrasser har vært plenflater eller naturlikt areal. På plenflatene er det tegnet inn felt for prydbeplantning, som kan ha vært både stauderabatter, buskgrupper eller enkeltstående trær. I den naturlige del av hagen ble nok eksisterende vegetasjon i stor grad beholdt, men med innplantning av enkelte prydplanter. Plassering av beplanting i det formale anleggets akse, inkl. terrassen nede ved Nordåsvannet, er tydeligere uttegnet enn beplantningen for øvrig. Dette skyldes at plantbruken her hadde en viktigere pryd og arkitektonisk funksjon, og skulle understreke og framheve de bygde element. Fig. 6 viser hvordan utforming av den midtre terrassen ble seende ut. Årstall for motivet er ukjent, men fotograf er J. Falch Johannesen, Eides kompanjong. Lave klippede hekker, og blomsterbed med oppstammede roser omkranser hageganger og plenflater. Enkeltvise søyleformede busker markerer det sentrale partiet. Grupper med hagemøbler er plassert i hjørner av hagegangene. Det sentrale midtfeltet var trolig et stort rosebed med plenkant. FIGUR 6SKIPSREDER J. CHRISTENSENS HAGE VED FJØSANGERBUKTEN. FOTO: K. FALCH JOHANNESSEN. 6

7 FIGUR 7 MOTIV SOM VISER OMTRENT DET SAMME UTSNITTET AV TERRASSEN SOM I FIG.6. FOTO: S. KLØVE GRAUE, 2014 Planteliste til hageplanen er dessverre ikke gjenfunnet. Mye av den opprinnelige vegetasjonen er utgått, fjernet, eller har spredt seg til andre steder i hagen. Men flere av trærne, busker og stauder som finnes i hagen i dag, kan tidsmessig være fra den opprinnelige beplantningen. Kartlegging av vegetasjonen gjennom hele vekstsesongen vil være nødvendig for å få undersøkt dette, i tillegg til at funnene blir vurdert opp mot originalplanen eller annen dokumentasjon. Opprinnelige hageganger ligger delvis under plen i dag, og utsiktspunktet mot nord er helt nedgrodd av forvillede hagebusker. Undersøkelse av slike element vil også være del av en hagehistorisk kartlegging. Siden hageanlegget er så strukturmessig intakt, gir det et godt bilde av hvordan opprinnelig vegetasjonen var tenkt brukt, og hvordan beplantning ble valgt både for å understreke variasjon og framheve helheten i anlegget. EN KORT OPPSUMMERING Den omfattende bruken av murte nivå, bundet sammen av trapper og terrasser er framtredende i anlegget. Dette i kombinasjon med den eksponerte plasseringen i landskapet utgjør villaanleggets særpreg. Bruken av akser sentralt ut fra villaen, med trappearrangement, terrassering, og variert prydbeplanting, finner en som omtalt også i hager som Fagerneset og Kleiven ved Kråkenes. Men her er hageanleggene større, slik at innslaget av naturhage omkring demper det formale preget. Avstand mellom villa og vann er også større. Det betyr at J. Christensen hage står i en særstilling som et formalt hageanlegg ved Nordåsvannet. 7

8 Siden dette notatet i sin helhet bygger på eget kildemateriale, er det ikke gjort tilleggsundersøkelser, eller kildesøk konkret for dette prosjektet, med unntak av befaring. Synnøve Kløve Graue, den 24. oktober REFERANSER - Kløve Graue, S.1986: Hager og parker anlagt av Ingolf Eide. En undersøkelse av anleggsgartner Ingolf Eides arbeider med eksempler hovedsakelig fra Bergensområdet ca NLH, 104s. Upubl. - Kløve Graue, S. 2010: Ingolf Eide og hans tolkning av trender i hagestil og plantebruk på tidlig 1900 tall, belyst ved undersøkelser av tre anlegg i Bergen og Haugesund. UiB, 104s. Upubl - Universitetet i Bergen, MARCUS, Billedsamlingens database, foto i fig.1 og fig.2. 8