EIERSKAPSMELDING. Audnedal kommune. Oversikt over hvilke virksomheter kommunen har interesser i. Politisk og juridisk styringsgrunnlag

Transkript

1 Audnedal kommune EIERSKAPSMELDING Oversikt over hvilke virksomheter kommunen har interesser i Politisk og juridisk styringsgrunnlag Formålsdiskusjon og selskapsstrategi Vedtatt av Audnedal kommunestyre

2 Innhold Innledning KOMMUNENS EIERFORHOLD OG DELTAKELSE OG I SAMARBEIDSORGANER Oppsummert oversikt over eierforhold Maren AS Lindesnesregionen Næringshage AS Agder Energi AS Varodd Industrier AS Visit Sørlandet AS Vest - Agder-museet IKS Brannvesenet Sør IKS Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS Sørlandets Kompetansefond Stiftelsen Mandal Lindesnes Audnedal Marnardal Åseral Stiftelsen Det gamle Posthuset Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) IS Agder Sekretariat IS Kompetansesenter Sør Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS) DDV Strategi DDV Drift Interkommunal Musikk- og Kulturskole (IMK-skolen) Felles planressurs for Audnedal, Hægebostad og Åseral IDIVA Barnevernssamarbeid med Hægebostad Byremo interkommunale ungdomsskole Friluftsrådet for Lindesnesregionen (FLIR) SLT-koordinator Lindesnesregionen Interkommunalt samarbeid om Landbruksforvaltning OMRÅDER FOR EIERSTYRING OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AUDNEDAL KOMMUNE FORSLAG TIL OVERORDNENDE PRINSIPPER FOR KOMMUNENS SELSKAPER OG SAMARBEID OVERSIKT OVER SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER

3 5.1 Kommunalt foretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Interkommunalt samarbeid (IS) Vertskapskommunesamarbeid (VKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelser... 38

4 Innledning Audnedal kommune ønsket å utarbeide en eierskapsmelding for bedre å ivareta sine eierinteresser. Eierskapsmeldingen ble derfor vedtatt i april 2011 av kommunestyret. Det ble vedtatt at eierskapsmeldingen skal minimum skal rulleres ved hver valgperiode. Eierskapsmeldingen ble rullert i mars 2012, og kommunestyret vedtok endringene i sak april Som følge av at det er vedtatt flere samarbeid i 2013 of 2014 foretas det en ny oppdatering høsten Eierinteressene skal forvaltes på en best mulig måte for å sikre at: Ressursene forvaltes på en best mulig måte Aktiviteten er i samsvar med formålet og gjeldende lovverk En eierskapsmelding skal sikre en politisk gjennomgang av virksomheter som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale selskaper. Lokalpolitikerne har ansvaret for forvaltningen av kommunenes ressurser, herunder disse virksomhetene. Eierskapsmeldingen skal også gi overordnede styringssignaler for disse virksomhetene. En eierskapsmelding vil kunne gi flere ringvirkninger utover det å sikre nødvendige styringssignaler til selskapene, og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Den skal bidra til å: Skaffe til veie en oversikt over kommunenes samlede virksomhet Gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene Synliggjøre for omverdenen den samlede virksomhet. Gi overordnede styringssignaler til selskapene Tydeliggjøre det rettslige ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier. KS Eierforum har utarbeidet 19 anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Nr 2 omhandler utarbeidelse av eierskapsmelding. Eiermeldingen bør minimum ha følgende Oversikt over virksomhet som er lagt i selskap og samarbeid med disse Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon.

5 1 KOMMUNENS EIERFORHOLD OG DELTAKELSE OG I SAMARBEIDSORGANER 1.1 Oppsummert oversikt over eierforhold Nærmere beskrivelse av de ulike eier-/ samarbeidsformene følger i kapittel 5 i dokumentet. IKS er forkortelsen for interkommunale selskap IS er forkortelsen for interkommunalt samarbeid VKS er forkortelsen for vertskommunesamarbeid. Eierform Navn Antall aksjer/ eierandel/ Kommentar medlemmer Aksjeselskap Maren AS 50 aksjer/ 5% 2 datterselskap Aksjeselskap Lindesnesregionen 50 aksjer/ 1,31% Næringshage AS Aksjeselskap Agder Energi AS aksjer/ 0,00391% Aksjeselskap Varodd AS 25 aksjer/ 0,15% Aksjene i Mindus AS er overdradd Varodd AS i 2010 Aksjeselskap Visit Sørlandet AS 1 aksjer/ 0,002% Kjøpt i 2010 IKS Vest-Agder Museet IKS 1,0% IKS Brannvesenet Sør IKS 3,77% IKS Kommunerevisjonen 5,3% Vest IKS IKS IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS 1,37% Stiftelse Stiftelse Stiftelse Sørlandets Kompetansefond Stiftelsen Mandal- Lindesnes- Audnedal- Marnardal- Åseral Stiftelsen Det gamle Posthuset Ikke eierandel Ikke eierandel Ikke eierandel Turiststiftelsen Kommunen har en av fem styremedlemmer IS (KL 27) IS (KL 27) IS (KL 27) Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) IS Agder Sekretariat IS Kompetansesenteret Sør Audnedal, Hægebostad, Åseral, Marnardal og Lindesnes Åseral, Audnedal, Marnardal, Mandal og Lindesnes Hver kommune har et styremedlem IS (KL 27) Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS) 2 styringsnivåer: Lindesnesrådet samt styre med en representant fra hver kommune og ansattes representant IS (KL 27) DDV Strategi Audnedal, Farsund, Styret velges av DDV Styring

6 Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral IS (KL 27) DDV Drift Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Åseral, Audnedal og Hægebostad og består av minst 3 medlemmer Styret velges av DDV Styring og består av minst 3 medlemmer IS (KL 27) Interkommunal Musikkog Kulturskole IS (KL 27) Felles planressurs Hægebostad, Åseral og Audnedal IS (KL 27) IDIVA IKT-samarbeid, utgår VKS (KL 28) Barnevernssamarbeidet Hægebostad og Audnedal Hægebostad er vertskommune VKS (KL 28) Byremo Hægebostad og Audnedal Audnedal er vertskommune interkommunale ungdomsskole VKS (KL 28) Friluftsrådet for 1/5 eierskap hver Åseral er vertskommune Lindesnesregionen (FLIR) kommune eier likt VKS (KL 28) SLT Lindesnesregionen Kommunene i Mandal er vertskommune. VKS (KL 28) Interkommunalt samarbeid om Landbruksforvaltning Lindesnesregionen Mandal, Lindesnes, Marnardal og Audnedal I tillegg deltar kommunen i en rekke samarbeidsprosjekter: Brannvarsling Det digitale Vestre Agder (DDV)/ DDV Styring Interkommunal beredskap ved akutt forurensning Legevaktsamarbeid med Åseral, Audnedal og Hægebostad Legevaktsamarbeid med Kristiansand kommune Lindesnesregionen Marnardal er vertskommune Skog-, jord- og viltforvaltning mellom Audnedal kommune og Marnardal kommune Avtale om interkommunalt samarbeid om jordmortjeneste med Marnardal Avtale om interkommunalt samarbeid om trafikksikkerhet med Marnardal og Åseral Avtale om interkommunalt samarbeid om ruskonsulent Avtale om interkommunalt samarbeid om NAV-leder Avtale om interkommunalt samarbeid om friluftsstilling med Åseral Fylkeskommune, Åseral, Hægebostad og Audnedal Avtale om kalkingsprosjektet av Audna-vassdraget Avtale om drift av Konsmo Klekkeri Vest-Agder Krisesenter

7 1.2 Maren AS Velkjente biler på veiene i kommunene! Maren ble stiftet i 2001, og er et renovasjonsselskap som tar seg av avfallshåndtering i Mandal, Lindesnes, Marnardal og Audnedal kommune. Selskapet eier alle aksjene i Maren Kommuneservice AS og Maren Miljøservice AS. Styret skal etter vedtektene bestå av 3 8 personer. Vedtektene har kompetansekrav til styremedlemmene. Det foreligger en aksjonæravtale. Det er 14 ansatte. Aksjonær Antall aksjer Eierandel Audnedal kommune 20 A 5,0 % 80 B Marnardal kommune 20 A 6,0 % 100 B Lindesnes kommune 40 A 17,5 % 310 B Mandal kommune 80 A 1350 B 71,5 % A-aksjer har stemmerett. Aksjekapitalen er på kr Aksjenes pålydende er kr 500. Selskapet skal drive virksomhet i relasjon til miljøtjenester, med alt hva hermed står i forbindelse, samt deltakelse i andre selskaper med samme formål. Maren har to heleide datterselskaper, begge med personidentiske styrer med Maren AS, og

8 med en aksjekapital på 1 million: Maren Kommuneservice AS, som tar seg av de oppgavene som kommunene har enerett på. Formålsparagrafen er: Selskapets virksomhet er drift av renovasjonsanlegg og håndtering av husholdningsavfall i henhold til de krav som følger av forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Selskapet har ikke som formål å drive virksomhet egnet for økonomisk overskudd. Maren Miljøservice AS, som tar seg av den konkurransemessige delen av virksomheten. Dette selskapet har tilsvarende formålsbestemmelse som Maren AS (jfr. ovenfor). 1.3 Lindesnesregionen Næringshage AS Lindesnesregionen Næringshage ble stiftet i 2000, og arbeider med næringsutvikling i Lindesnesregionen. Styret består av 3 8 medlemmer. Det foreligger en aksjonæravtale. Aksjekapitalen er på Selskapet er eiet av en rekke offentlige instanser og private bedrifter, der de private er i flertall. Audnedal kommuner eier 50 aksjer a kr 1.000, og har en eierandel på 1,3%.

9 Følgende står i 2 i vedtektene: Selskapets formål er å arbeide med næringsutvikling i Lindesnesregionen. Dette skal gjøres i samarbeid med våre eiere og andre samarbeidspartnere. Lindesnesregionen Næringshage skal også arbeide med samlokaliseringer av mindre bedrifter, der samlokaliseringene skal gi merverdi i form av et faglig og sosialt fellesskap. Næringshagen skal videre være en arena for kompetanseheving og utviklingsprosjekter i Lindesnesregionen. Lindesnesregionen Næringshage skal fremme entreprenørskap og hjelpe frem nye forretningsideer, gjennom rådgivning, kurs og søk etter finansieringskilder. Næringshagen skal videre bidra til å utvikle eksisterende næringsliv. 1.4 Agder Energi AS Tryland Kraftverk ble startet opp i 1919, og inntaksmagasinet ligger ved Akland. Agder Energi AS ble stiftet i 2000, etter sammenslåing av VEA, KEV og AAK. Agder Energi AS er et kraftselskap, og har følgende heleide datterselskaper: Agder Energi Produksjon AS, Agder Energi Nett AS, Agder Energi Varme AS, Agder Energi Venture AS, LOS, LOS Bynett AS, Otera AS, Sopran AS, Nettkonsult AS og Solvea AS. Styret består av 12 medlemmer, og kommunene velger 4 representanter. Kommunene på Agder eier til sammen 54,475%, resten eies av Statskraft. Audnedal kommune eier 0,391%.

10 Kommunene har utarbeidet egen eierskapsmelding for selskapet. Audnedal kommune velger 1 representant til eierskapsmøtene. Der foreligger et omfattende avtaleverk i forbindelse med dannelsen av selskapet, bl.a en samordningsavtale mellom de kommunale eierne, nå forlenget til Der har kommunene bl.a avtalt å samordne sin opptreden på bedriftsforsamling/ generalforsamling ved bl.a valg, utbyttepolitikk og aksjesalg. Formålet til selskapet er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi, bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning og utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur. 1.5 Varodd Industrier AS Varodd AS ble etablert i 1961 som et aksjeselskap med eiere fra offentlig og privat sektor. Bedriften er en attføringsbedrift, og virksomheten er knyttet til arbeidsutprøving og opplæring av yrkesvalghemmende personer, og kurs og opplæringsvirksomhet. Selskapets virksomhet er knyttet til produksjon og salg av produkter innen tekniske hjelpemidler, mekanisk, emballasje, trykkeri og industrisøm. Virksomheten påtar seg regnskapsføring for andre kunder. Audnedal kommune var opprinnelig aksjonær i Mindus AS en attføringsbedrift for Lindesnesregionen, men denne er kjøpt opp av Varodd AS etter ønske fra eierkommunene i 2010.

11 Audnedal kommune har en eierandel på 0,15%. Styret består av 7 personer, 5 valgt av generalforsamlingen, og to blant de ansatte. Selskapets primære formål er yrkesmessig attføring. Dette formål ivaretas gjennom produksjon og omsetning, samt gjennom å delta i annen virksomhet, som kan føre til økte muligheter for sysselsetting av yrkeshemmede, fortrinnsvis fra Vest-Agder. 1.6 Visit Sørlandet AS Visit Sørlandet AS skal markedsføre Sørlandet overfor de som ønsker å oppleve landsdelen. Audnedal kommunes eierandel er 0,002%. Selskapets styre består av 5-7 medlemmer, og velges av Generalforsamlingen for to år av gangen. Selskapets formål er områdemarkedsføring, profilering og merkevarebygging via tilrettelegging for salg og markedsføring for reiselivet på Sørlandet. Selskapets virksomhet tar ikke sikte på å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal benyttes til å fremme selskapets formål. Selskapet kan eie aksjer/ andeler i andre selskap.

12 1.7 Vest - Agder-museet IKS Bilde fra Sjølingstad Uldvarefabrikk Vest-Agder Museet IKS er en sammenslutning av 7 historiske museer i Vest-Agder, og ble etablert i Administrasjonen holder til på Odderøya. Vest-Agder Museet IKS er eid av alle kommunene i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune. Representantskapet er øverste organ. Styret består av 9 medlemmer, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperioden er 2 år. Det er ca 40 ansatte totalt. Vest-Agder-museet er et museum som skal organisere innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorie for Vest-Agder. Vest-Agder-museet har ansvaret for drift og forvaltning av de samlinger og anlegg som eies av de museer som etter avtale er med i Vest-Agder-museet. Museet skal bidra til at de deltakende kommuner får et godt museumstilbud. Vest-Agder museet skal legge til rette for frivillig deltakelse i det museale arbeidet. Museet kan etter avtale kunne gi faglig bistand til museer/ kommuner som ikke er med i selskapet. De museumsfaglige oppgavene skal utføres i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk.

13 1.8 Brannvesenet Sør IKS Selskapet ble etablert av Audnedal, Marnardal, Lindesnes og Mandal i 1993, omdannet til IKS i 1999, og ble i perioden frem til 2007 utvidet til 9 kommuner. Brannvesenet Sør IKS skal ivareta eierkommunenes behov i forhold til brannberedskap, brannforebygging og kontroll av brannforskrifter. Brannvesenet Sør har 14 brannstasjoner i 9 kommuner, og har hovedkontor i Mandal. Brannstasjonen på Konsmo Brannvesenet Sør har følgende deltakende kommuner: Kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal. Representantskapet er øverste myndighet, og består av ordførerne. Styret består av 11 representanter, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperiode 4 år. Selskapet har 26 ansatte og 161 på deltid. Selskapet har instruks for daglig leder (brannsjefen), og vil utarbeide styreinstruks. Audnedal kommunes eierandel er 4,52% og revideres hvert 5.år på bakgrunn av et beregningsgrunnlag. Brannvesenet Sørs (BvS) formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. BvS`s oppgaver- og plikter: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig

14 stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. 1.9 Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Kommunerevisjonen Vest ble omdannet til IKS i 2003, og er et revisjonsselskap spesialisert på kommunal revisjon. Eies av kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal, Sirdal og Kvinesdal. Representantskapet er øverste organ, og hver kommune velger et medlem til representantskapet. Styret består av 5 medlemmer, valgperioden er 2 år. Selskapet har instruks for daglig leder og styreinstruks. Det er ca 8 ansatte. Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet skal også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser, i Den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette.

15 1.10 IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS IKAVA ble stiftet i 1990, men omgjort til IKS i IKAVAs virksomhet er mottak, oppbevaring og formidling av eldre arkiver, samt tilsyn og rådgivning i forbindelse med arkivverdig materiale. IKAVA er eid av alle kommunene i Vest-Agder, samt Vest-Agder Fylkeskommune. Eierandelene står i forhold til innbyggertallet. Audnedal kommunes eierandel er 1,37%. Representantskapet er øverste myndighet, og hver deltaker har en representant i representantskapet. Representantskapets oppgaver er å velge styre på 5 medlemmer, styreleder og nestleder, behandle årsregnskap og årsberetning og behandle overordnede mål og retningslinjer for driften. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges representantskapet. Selskapet har daglig leder og i tillegg 2,5 ansatte. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS skal arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og andre forvaltningsmessige og kulturelle formål i samsvar med arkivloven. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS vil i samråd med kommunene og fylkeskommunen ha ansvar for ordning av deltakernes fjernarkiv, stå for opplæring og veiledning i arkivsystemer og arkivrutiner, rådgivning og tilsyn med arkivlokaler, samt bistå med annet arkivarbeid for deltakerne.

16 Hver deltaker har krav på å få utført arbeid i rimelig forhold til innbetalt tilskudd i henhold til vedtatt arbeidsplan for hvert år. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS har anledning til å påta seg betalte konsulentoppdrag for private og offentlige arkivskapere, dersom dette ikke går ut over ordinære plikter i forhold til deltakerkommunene Sørlandets Kompetansefond Stiftelse ble opprettet av alle kommunene i Vest-Agder i forbindelse med inkorporeringen av VAE i Agder Energi AS i 2000, og skal bidra til en positiv utvikling på Sørlandet. Stiftelsen ledes av et styre på 7 medlemmer, valgt av rådsforsamlingen. Rådsforsamlingen består av ordførerne i alle kommunene, med varaordførerne som vararepresentanter. Stiftelser er selveiende, og det foreligg ikke noe organ for eierstyring, og ikke noe eierandel for kommunene. Stiftelsens formål er å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høyskole/universitetsnivå, til nytte for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller lokalforvaltningen. Med institusjon menes offentlige eller private forsknings/utdanningsinstitusjoner, kommuner, offentlige og private foretak.

17 1.12 Stiftelsen Mandal Lindesnes Audnedal Marnardal Åseral Stiftelsen ble etablert i 1987, og var da en videreføring av samarbeidet om drift av turistkontoret for regionen. Stiftelsens øverste organ er et representantskap på 17 medlemmer, hvorav Audnedal kommune Oppnevner en representant. De andre kommunene og næringslivet oppnevner de resterende 16. Representantskapet velger et styre med 5 medlemmer. Stiftelser er selveiende, og det foreligg ikke noe organ for eierstyring, og ikke noe eierandel for kommunene. Det er to ansatte. A. Å samle reiselivs-, handelsbedrifter og andre som organiserer opplevelsestilbud i et utvidet samarbeid over kommunegrensene B. For øvrig å arbeide for en sunn utvikling av næringsliv, offentlig service, kultur, miljø og trivselstiltak C. Markedsføre regionen med sikte på å øke reiselivsnæringens betydning for regionen D. Å foreslå konkrete felles tiltak og rasjonelle samarbeidsformer som kan bidra til økt samarbeid og satsing på tvers av sektor-, bransje- og kommunegrenser.

18 1.13 Stiftelsen Det gamle Posthuset Bilde fra den gamle stova på Posthuset Stiftelse ble dannet for å ta vare på det gamle posthuset på Konsmo, og for å drive museumsdrift i det. Vedtektene ble vedtatt av Kommunestyret , sak 56/99. Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer, kommunen har ett styremedlem. Stiftelser er selveiende, og det er ikke noe eierandel for kommunen. Stiftelsens formål er å eie og drive det gamle Posthuset på Konsmo i Audnedal kommune til kulturformål. Å bevare det gamle Posthusets opprinnelige karakter, utforming og historie i samarbeid med Fylkeskonservatoren.

19 1.14 Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) IS OFA er et innkjøpssamarbeid mellom Aust- og Vest Agder Fylkeskommune og 23 kommuner i Agder, samt 10 andre statlige og kommunale virksomheter. Virksomheten er først og fremst utarbeidelse av innkjøpsavtaler, råd og veiledning knyttet til innkjøp og anbud. Hver eier betaler et driftstilskudd basert på innbyggertall. Hver eier har en representant i styret. Det foreligger en utfyllende driftsavtale for samarbeidet. OFA er et organ for felles innkjøpstjenester, felles inngåelse av rammeavtaler for varer og tjenester, organ for veiledning og rådgivning hos de deltakende parter, og for leverandørutvikling.

20 1.15 Agder Sekretariat IS. Agder Sekretariat er etablert som et samarbeid mellom 16 kommuner i Aust- og Vest-Agder, og er sekretariat for kommunens kontrollutvalg. Agder Sekretariat IS er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Etter vedtektene skal et styre på 4 medlemmer oppnevnes av et fellesmøte av kontrollutvalgslederne i eierkommunene. De sitter for kommunevalgperioden. Det er to ansatte. 1. Tilby sekretariatstjenester til kontrollutvalg. 2. Sekretariatsfunksjonen skal ivareta ansvaret for at saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir fulgt opp(jfr. kontrollutvalgsforskriften 20, 2.ledd). 3. Kontrollutvalgssekretariatet skal drives i balanse, slik at inntekter fra kommunene dekker kostnadene Kompetansesenter Sør Kompetansesenter Sør (KS) er et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 27, og skal arbeide med kompetanseheving/ prosjekter knyttet til barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Eierkommunene er Audnedal, Hægebostad, Åseral, Marnardal og Lindesnes. Styret består av kommunenes rådmenn, eller den de utpeker. Kompetansesenter Sør skal drive sin virksomhet i samsvar med det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter for lovpålagte tjenester. KS skal arbeide med kompetanseheving/ prosjekter og arbeide etter 5-6,2.ledd i Opplæringslova:

21 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS) LRMS er et interkommunalt samarbeid i Lindesnesregionen og er hjemlet i kommunelovens 27. LRSM skal tilby helsetjenester. Eierkommunene er Audnedal, Lindesnes, Åseral, Marnardal og Mandal. Det er to styringsnivåer: Det overordnede helsepolitiske nivået ivaretas av Lindesnesrådet, mens det faglige, økonomisk/ administrative området ivaretas av LRMS sitt styre. Styret består av en representant fra hver av samarbeidskommunene og en representant fra de ansatte. LRSM skal medvirke til at Lindesnesregionen til enhver tid har gode og kostnadseffektive helsetjenester å tilby sin befolkning. Det innebærer at LRMS bl.a skal ha ansvaret for : Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i regionen Legevaktstjenesten for kommunene i regionen etter nærmere avtale Øvrige interkommunale helsefaglige tilbud og stillinger. Andre tiltak og aktiviteter som naturlig kan falle inn under LRMS. LRMS kan også ivareta oppgaver som nevnt over for andre enn deltakerkommunene.

22 1.18 DDV Strategi DDV Strategi er et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 27, og skal være en ressurs i det strategiske IKT-arbeidet. DDV Strstegi eies av følgende kommuner: Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Samarbeidet mellom disse 9 kommunene kalles DDV Styring og er regulert av en forpliktende samarbeidsavtale om IKT-samarbeid. Det er DDV Styring som velger styre i DDV Strategi. DDV Strategi kan foreta låneopptak inntil kr 15 millioner. DDV Strategi skal ivareta den daglige administrative ledelsen av samarbeidet, og er det administrative «limet» i samarbeidet. DDV Strategi står også for prosjektledelse av interkommunale prosjekter som vil påvirke IKT-driften. DDV Strategi skal forestå bestilling og forvaltning av kommunenes IKT-løsninger, og skal også være en ressurs i det strategiske utviklingsarbeidet DDV Drift DDV Drift er et interkommunalt samarbeid hjemlet i kommunelovens 27, og skal arbeide med drift av IKT og brukerstøtte. DDV Drift eies av følgende kommuner: Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral. Samarbeidet mellom disse 9 kommunene kalles DDV Styring og er regulert av en forpliktende samarbeidsavtale om IKT-samarbeid. Det er DDV Styring som velger styre i DDV Drift.

23 DDV Drift kan foreta låneopptak inntil kr 15 millioner. DDV Drift skal foreta de operative oppgavene innenfor IKT-drift og brukerstøtte (1.linje) Interkommunal Musikk- og Kulturskole (IMK-skolen) Den interkommunale Musikk og Kulturskolen gir tilbud til barn og unge i Åseral, Hægebostad og Audnedal, og er et samarbeid hjemlet i kommunelovens 27. Styret består av tre styremedlemmer. Hver kommune velger en representant og en personlig vararepresentant til styret. I tillegg har de ansatte en representant med personlig vararepresentant som har møte- og talerett, men ikke stemmerett. Styrets ansvar og oppgaver er definert i samarbeidsavtalen. Det skal også velges et foreldreutvalg. Hægebostad er administrasjonskommune. I hht punkt 2 i samarbeidsavtalen er formålet å sikre et best mulig musikk- og kulturskoletilbud, jfr 13-6 i Opplæringsloven. Tilbudet kan også gjelde andre innbyggere i samarbeidskommunene. Virksomheten skal drives i samsvar med enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter.

24 1.21 Felles planressurs for Audnedal, Hægebostad og Åseral Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Åseral kommune er administrasjonskommune. Vest- Agder Fylkeskommune er samarbeidspart. Styret for samarbeidet er rådmennene i samarbeidskommunene og fylkesrådmannen. Myndigheten kan videredelegeres. Styret har det overordnede ansvaret for samarbeidet og fastsetter samarbeidet sitt budsjett. Regnskap og årsmelding skal godkjennes av styret. Samarbeidet gjelder kommunesamarbeid innen planarbeid. Bakgrunn for samarbeidet er uttrykt behov fra kommunene om økt kompetanse og kapasitet på plan IDIVA Samarbeidets navn er Interkommunal Drift IKT Vest-Agder, forkortet IDIVA, og samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. De kommunene som er med i samarbeidet er Audnedal, Hægebostad, Lindesnes, Marnardal, Sirdal og Åseral. Åseral er administrasjonskommune. Styret består av de seks rådmennene i de samarbeidende kommunene. Formålet er at kommunene selv står for driften av en del programmer.

25 1.23 Barnevernssamarbeid med Hægebostad Audnedal og Hægebostad kommune etablerte samarbeid om barnevernsarbeidet fra Samarbeidet er organisert etter vertskommunemodellen (Kommuneloven 28), der Hægebostad kommune er vertskommune. Avgjørelsesmyndighet er delegert barnevernleder i vertskommunen, og Audnedal har derfor ingen direkte påvirkningskraft. Innsynet for Audnedal er også begrenset av taushetsplikten knyttet til barnevernssaker. Samarbeidets formål er å skape en god barnevernstjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i hele regionen. Et større om mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen tilgjengelig og stabil tjeneste for brukere i deltakende kommuner. Arbeidet organiseres ut fra ett hovedkontor i vertskommunen med normal åpningstid 5 dager per uke for alle henvendelser vedrørende barnevern. Samarbeidet organiseres med egen leder underlagt rådmannen i vertskommunen. Det er lederes oppgave 1.24 Byremo interkommunale ungdomsskole Byremo Interkommunale ungdomsskole er et samarbeid mellom Hægebostad og Audnedal etter vertskommunemodellen (kommunelovens 28). Audnedal er vertskommune. Det skal avholdes minst et årlig samarbeidsmøte mellom ordførere, varaordførere og rådmenn i samarbeidskommunene.

26 Samarbeidets formål er å drive felles ungdomsskole for de to kommunene Friluftsrådet for Lindesnesregionen (FLIR) Virksomheten i FLIR er først og fremst å sørge for at det er et turløypenett, administrere vedlikeholdsavtaler for turløyper, og ha et nært samarbeid med aktuelle instanser i forhold til å tilrettelegge for friluftsliv. FLIR har også utgitt turkart, og satt opp flere hytter og gapahuker. Friluftsrådet for Lindesnesregionen er et interkommunalt samarbeidsorgan mellom kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral, opprettet i medhold av 28b i kommuneloven. Åseral kommune er verskommune. Rådmennene utgjør samarbeidets styringsgruppe. Formålet er å legge til rette for et best mulig friluftsliv for innbyggerne i regionen, og sikre at alle kommunene får god kvalitet på tjenesten SLT-koordinator Lindesnesregionen Samarbeidets fulle navn er Sammen om det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Lindesnesregionen, og er et samarbeid om en SLT-koordinator. Samarbeidet er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommunelovens 28. Mandal er vertskommune. Alle kommunene har et eget arbeidsutvalg som tar tak i utfordringer lokalt. Alle kommunene skal opprette egne Kjernegrupper ved ungdomsskolene i regionen. Rådmannsutvalget fungerer som prosjektgruppe og utvides med politisjef i regionen når styret har møter.

27 Målet er at regionens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper Interkommunalt samarbeid om Landbruksforvaltning Samarbeidet er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid om Landbruksforvaltning med hjemmel i kommunelovens 28. Marnardal er vertskommune. Audnedal, Mandal, Lindesnes og Marnardal deltar i samarbeidet. Deltakerkommunene har delegert myndigheten til rådmannen i Marnardal ihht til Kommuneloven 28b pkt 3, til å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, med hjemmel i jordlov, konsesjonslov, skoglov, viltlov og lov om ferdsel i utmark. Det skal hvert åt utarbeides en årsmelding som oppsummerer aktiviteten gjennom året som har gått. Dersom det oppstår uenighet om en oppgave skal inngå i samarbeidet eller ikke, avgjøres det av rådmennene i fellesskap. Samarbeidet skal omfatte alle oppgaver knyttet til tradisjonell jord-, skog-, vilt- og miljøforvaltning som har blitt behandlet av et landbrukskontor. Så langt det er mulig skal samarbeidet prioritere næringsutvikling og prosjektarbeid eller andre oppgaver etter kommunenes ønsker.

28 2 OMRÅDER FOR EIERSTYRING. KS eierforum gir anbefalinger på eierstyring, selskapsledelse og kontroll på følgende områder: Opplæring av folkevalgte. Alle folkevalgte som velges til verv som omhandles i denne meldingen skal gjennomføre styreopplæring i starten av hver valgperiode. Utarbeidelse av eierskapsmelding. Rulleres og revideres en gang i hver valgperiode. Utarbeidelse og revidering av formål og selskapsstrategi. Årlig vurdering av resultatoppnåelse. Tydelighet i forhold til forventninger. (Regionrådet) tar et samordningsansvar for interkommunale selskap. Vurdering og valg av selskapsform. Ifm opprettelsen av nye selskap skal organisasjonsalternativer vises og valg begrunnes. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet. Det er viktig å sikre tydelighet i forhold til områder som forholder seg til markedet og sikre at det ikke skjer konkurransevridning som følge av uklare linjer mellom monopolvirksomheten i kommunen og markedet. Selskap og forvaltningskontroll. Plan for selskapskontroll vedtas en gang i hver valgperiode. Sammensetning av eierorgan. Ordfører er fast representant. For interkommunale selskap bør ordførerne i regionen samordnes før generalforsamling/representantskap. Eiermøter Det skal holdes minst ett årlig eiermøte. Valgkomite. Ordførerne i Regionen samordner dette i den grad dette er ønskelig. Kompetanse i selskapene. Valg skal gi nødvendig kompetanse, samlet sett. Ordførerne i Regionen samordner dette i den grad dette er ønskelig. Vararepresentanter. Skal velges i nummerrekkefølge.

29 Habilitet. Dette skal gis grundig behandling før oppnevning/valg. Kjønnsrepresentasjon. Lovens regler skal følges; ved mer enn 3 medlemmer skal styre ha minst 40% fra hvert kjønn. Godtgjøring til medlemmer. Skal reflektere ansvar, risiko og kompetanse. Arbeidsgivertilslutning Selskapene bør være tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon. Etiske retningslinjer. Kommunenes etiske regler kommer til anvendelse. Åpenhet. Forholdet til rådmannen. Selskaper og samarbeid skal være åpne om alle forhold, med unntak av behandling av saker som er underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av forretningsmessig karakter og liknende (Rådmann eller dennes underordnede bør ikke velges til styreorganer i selskaper.)

30 3 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AUDNEDAL KOMMUNE 1. Ved etablering av nye selskaper eller samarbeidsavtaler skal Audnedal kommune vurdere hvilken form som er mest hensiktsmessig bl.a med hensyn til mulighetene for politisk styring og kontroll, habilitet, ivaretakelsen av publikums behov og rettigheter, og rasjonell økonomisk drift. 2. Ved etablering av nye selskaper eller samarbeidsavtaler skal Audnedal kommune påse at det foreligger en formålsbestemmelse e.l som klart fastslår hva som er selskapets/samarbeidets oppgave og hvilke krav som stilles fra eiers side. Kommunen skal med jevne mellomrom vurdere om det er nødvendig å endre eller justere formålsbestemmelsen. 3. Audnedal kommune skal være en langsiktig, klar og forutsigbar eier. 4. Audnedal kommune vil i hver valgperiode gi sine politisk valgte representanter i kommunestyret m.v en innføring i selskapenes virksomhet og styring. 5. Ved valg til styringsorganer vil Audnedal kommune påse at styret får nødvendig kompetanse. Hvert kjønn skal være representert med minst 40%. Kommunen vil sørge for opplæring av de valgte representantene. 6. Audnedal kommune vil fremme sine eiersynspunkter i selskapene gjennom eierorganene. 7. Ordføreren representerer Audnedal kommune som eier i bl.a. generalforsamlinger i AS og i representantskapet i IKS, med varaordføreren som vararepresentant. 8. Ordføreren må sørge for hensiktsmessig tilbakemelding til kommunestyret om informasjon og vedtak i eierorganene. 9. Audnedal kommune vil stå for åpenhet i alle forhold som angår selskaper og samarbeid, så som ved etableringen, ved valg og fastsettelse av honorarer, ved formuleringen av arbeidsoppgavene og kravene til selskapet/samarbeidet. 10. Selskaper eller samarbeid som driver både monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet, skal fysisk og formelt holde disse virksomhetene atskilt. 11. Audnedal kommune vil foreta løpende selskaps- og/eller forvaltningskontroll med selskapene og samarbeidene. Kontrollen foretas av kontrollutvalget, etter plan godkjent av kommunestyret.

31 4 FORSLAG TIL OVERORDNENDE PRINSIPPER FOR KOMMUNENS SELSKAPER OG SAMARBEID 1. Selskaper og samarbeid der kommunen er eier, skal gjennom helhetstenking sørge for at innbyggerne får varer og tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. 2. Selskapene skal sørge for effektivitet og langsiktighet i sin virksomhet. Alle prosesser, tjenester og varer skal produseres under de beste forhold for bl.a økonomi, miljø og sosiale forhold. Selskapene/samarbeidene skal bidra til at både kommunen, lokalsamfunnet og bedriften får best mulig omdømme. 3. Styret skal utarbeide etiske regler for virksomheten. Kommunens egne etiske regler gjøres gjeldende som minstestandard for styre og ansatte i bedrifter og samarbeid. 4. Alle selskaper mv skal hvert år utarbeide fyldig årsmelding, der det særskilt kommenteres om og i hvilken utstrekning målene er nådd. Også ellers når kommunen eller styret finner grunn til det, skal det lages slik informasjon. 5. Alle selskaper skal minst en gang i året ta initiativ til å presentere sin virksomhet for kommunestyret. 6. Alle selskaper m.v. skal selv vurdere hvilken skolering som er nødvendig for styremedlemmer, og sørge for at slik skolering blir gitt så snart som mulig etter at en valgt representant er trådt i funksjon. Ved behov skal skolering gis løpende. 7. Styrene skal utarbeide styreinstruks og instruks for daglig leder. 8. Styrene skal årlig gjennomføre en egenevaluering. 9. Selskaper bør vurdere å tegne styreforsikring. 10. Selskaper bør være medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. 11. Alle selskaper m.v. skal være mest mulig åpne om alle forhold, med unntak ved behandling av saker underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av forretningsmessig karakter, og lignende. 12. Alle selskaper m.v. skal i størst mulig utstrekning holde møter i eier- og styringsorganer som åpne møter der loven ikke er til hinder for det, med unntak ved behandling av saken underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av forretningsmessig karakter, og lignende. 13. Saksbehandlingsprinsippene i forvaltningsloven, arkivloven og lov om offentlige anskaffelser gjelder for selskapene og samarbeidene.

32 5 OVERSIKT OVER SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER. 5.1 Kommunalt foretak (KF) Kommunalt foretak er hjemlet i kommunelovens kapittel 11. KF er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen. Et KF er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter kommunestyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Reglene om kommunale foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig kompetanse til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Kommunestyret velger styret etter de vanlige valgreglene i kommuneloven. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet, både den forretningsmessige siden av virksomheten og forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret som representerer foretaket utad på kommunens vegne, med mindre styret har gitt daglig leder representasjonsrett. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelser. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for et KF.

33 Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av budsjettvedtaket i kommunestyret. Styrings- og kontrollmuligheter for kommunestyret er flere og mer omfattende for KF enn for aksjeselskaper. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av kommunestyret. KF har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved behandlingen av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. 5.2 Interkommunalt selskap (IKS) Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et IKS er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler. Et IKS kan bare ha kommuner og fylkeskommuner som deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brannvesen, revisjon og arkiv, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å være felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for IKS. Videre kan det gjelde regionale utviklingsoppgaver og prosjekter.

34 Forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) kan normalt ikke legges til et IKS, idet det i tilfelle må være lovmessig hjemmel for det. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har kommunestyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. IKS- loven legger særlige oppgaver til representantskapet, som fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, samt vedtak om for eksempel større kapitalinvesteringer. IKS-loven bestemmer at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. Selskapsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i alle deltagerkommunene. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet med selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Selskapet er arbeidsgiver. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet ligger til styret. Loven regulerer ansattes representasjon i styret. Et særtrekk ved IKS er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Forskriftene til IKS-loven har regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. I selskap hvor deltakerkommunene betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet.

35 5.3 Interkommunalt samarbeid (IS). Interkommunalt samarbeid kan organiseres etter Kommunelovens 27. Kommunelovens 27 har regler om at kommuner og fylkeskommuner kan opprette eget styre til løsning av felles oppgaver. Deltakerkommunene må inngå en samarbeidsavtale. I praksis har IS vært benyttet til løsning av felles driftsoppgaver, så som innkjøp, drift av tekniske anlegg, sekretariatsfunksjoner og lignende. Et IS vil normalt ikke være et selvstendig rettssubjekt. Et IS kan ikke tillegges forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse). Et IS skal ha et styre. Styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i samarbeidsavtalen/vedtektene. 5.4 Vertskapskommunesamarbeid (VKS) Kommunelovens 28a 28k gir kommunene anledning at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Det er to typer vertskommuneordninger - en med en felles folkevalgt nemnd og en uten (administrativt vertskommunesamarbeid). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagde ansvarsområdene til kommunene.

36 Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) til en annen kommune. Berørt personell ansettes i vertskommunen.

37 5.5 Aksjeselskap (AS). Aksjeselskap er regulert i aksjeloven. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere (aksjonærer). Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjeselskap er en selskapsform som er særlig innrettet på at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Det er generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen godkjenner selskapets årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet

38 etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. En aksjonær har rettigheter i et AS avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. 5.6 Stiftelser Stiftelser et regulert i stiftelsesloven. Stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende og har ikke noe eierorgan. Når stiftelsen først er opprettet, har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. En stiftelse kan være egnet hvis man ønsker å skille ut virksomhet og gi full selvstendighet. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom kommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene kommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet, er gjennom valg av medlemmer til styret og gjennom å sette vilkår for eventuelle økonomiske tilskudd.