EIERSKAPSMELDING FOR MANDAL KOMMUNE

Transkript

1 EIERSKAPSMELDING FOR MANDAL KOMMUNE 2008/ Vedtatt av Mandal bystyre 12. mars 2009

2 INNHOLD Del 1: Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen. side 3 Del 2: Oversikt over selskaps- og samarbeidsformer. side 4 Del 3: Kommunens eierforhold og deltagelse i samarbeidsorganer. side 8 Del 4: Kommunen som eier. Roller. Eierformer. side 19 Del 5: Former for eierskap. Avkastning. side 21 Del 6: Samfunnsansvar. side 23 Del 7: Områder for eierstyring. Rutiner. side 24 Del 8: Forslag til overordnede prinsipper side 33 2

3 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR EIERSKAPSMELDINGEN Mandal kommune forvalter betydelige verdier og løser en rekke oppgaver ved bruk av forskjellige typer selskapsorganisering eller ved forskjellige samarbeidsformer. Disse selskapene kan dels være eiet av Mandal kommune alene, være eiet sammen med andre offentlige organer eller sammen med private. Samarbeidsformene er med andre offentlige organer. Slik organisering utenom den vanlige politiske og administrative modellen øker i omfang. Dette medfører bl.a. at det blir behov for andre måter å utøve folkevalgt styring og kontroll av virksomhetsområder der selskaper og samarbeidsformer leverer tjenester til publikum og i noen tilfeller utfører forvaltningsoppgaver overfor publikum. Denne styringen og kontrollen må skje gjennom selskapsorganene. Eierskapsmeldingen skal gi en oversikt over hva Mandal kommune har av selskaper og samarbeid og hvilke oppgaver som forventes løst av disse. Videre skal meldingen forsøke å klarlegge hva kommunen som eier forventer av sine selskaper og samarbeid og vurdere om den valgte organisasjonsformen er hensiktsmessig. Meldingen skal bidra til å fastlegge nødvendige rutiner for styring, kontroll, informasjon m.v. Det legges til grunn at kommunen skal være en aktiv og langsiktig eier. Eierskapsmeldingen skal: Etablere og sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av selskapet eller samarbeidet, slik at kommunen blir en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier, og sørge for at selskapet eller samarbeidet driver i tråd med vedtekter og formål. Gi en kortfattet, samlet oversikt over de selskaper eller samarbeidsavtaler kommunen er del-/eier av eller deltaker i, samt gi generell informasjon om de forskjellige selskapsformer og samarbeidsformer Gi forslag til overordnede prinsipper for eierstrategi. 3

4 2. OVERSIKT OVER SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER. 2.1 Kommunalt foretak (KF) KF er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen, hjemlet i kapittel 11 i kommuneloven. Et KF er dermed underlagt bystyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter bystyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Bystyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av bystyret. Reglene om kommunale foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig kompetanse til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Bystyret velger styret etter de vanlige valgreglene i kommuneloven. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet, både den forretningsmessige siden av virksomheten og forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret som representerer foretaket utad på kommunens vegne, med mindre styret har gitt daglig leder representasjonsrett. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelser. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for et KF. Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av bystyrets budsjettvedtak. Bystyrets styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende for KF enn for aksjeselskaper. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av bystyret. KF har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret, skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved behandlingen av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Mandal kommune har et KF; Mandal Havn KF. 4

5 2.2 Interkommunalt selskap (IKS) Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et IKS er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler. Et IKS kan bare ha kommuner og fylkeskommuner som deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brannvesen, revisjon og arkiv, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for IKS. Videre kan det gjelde regionale utviklingsoppgaver og prosjekter. Forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) kan normalt ikke legges til et IKS, idet det i tilfelle må være lovmessig hjemmel for det. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har bystyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. IKS- loven legger særlige oppgaver til representantskapet, som fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, samt vedtak om for eksempel større kapitalinvesteringer. IKS-loven bestemmer at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. Selskapsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i alle deltagerkommunene. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet med selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Selskapet er arbeidsgiver. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet ligger til styret. Loven regulerer ansattes representasjon i styret. Et særtrekk ved IKS er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Forskriftene til IKS-loven har regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. I selskap hvor deltakerkommunene betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet Mandal kommune er medeier i 5 IKS; brannvesen, museum, arkivtjeneste, revisjon og drift av Risøbank. 5

6 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS). Kommunelovens 27 har regler om at kommuner og fylkeskommuner kan opprette eget styre til løsning av felles oppgaver. Deltakerkommunene må inngå en samarbeidsavtale. I praksis har IS vært benyttet til løsning av felles driftsoppgaver, så som innkjøp, drift av tekniske anlegg, sekretariatsfunksjoner og lignende. Et IS vil normalt ikke være et selvstendig rettssubjekt. Et IS kan ikke tillegges forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse). Et IS skal ha et styre. Styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i samarbeidsavtalen/vedtektene. Mandal kommune er med i 8 IS; for løsning av oppgaver bl.a. innen innkjøp, sekretariat for kontrollutvalg, PPT, pedagogisk senter, skjærgårdspark, friluftsrådet og forurensning. 2.4 Vertskapskommunesamarbeid (VKS) Kommunelovens 28a 28k gir kommunene anledning at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av bystyret. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Det er to typer vertskommuneordninger - en med en felles folkevalgt nemd og en uten (administrativt vertskommunesamarbeid). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagde ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) til en annen kommune. Berørt personell ansettes i vertskommunen. Mandal kommune er med i 2 VKS uten felles nemd; barnevern (med Mandal som vertskommune) og landbrukskontor (med Lindesnes som vertskommune). 2.5 Aksjeselskap (AS). Aksjeselskap er regulert i aksjeloven. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere (aksjonærer). Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. 6

7 Aksjeselskap er en selskapsform som er særlig innrettet på at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Det er generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen godkjenner selskapets årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Styreleder og daglig leder skal møte på generalforsamling. I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. En aksjonær har rettigheter i et AS avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet.. Mandal kommune eier selv 3 AS; Halse Eiendom, Ime Verksted og Mandal Parkering. Videre er kommunen aksjonær sammen med andre kommuner i Maren, og aksjonær sammen med både offentlige og private i Mindus, Vigeland Hus, Lindesnes Næringshage og Agder Energi. 2.6 Stiftelser Stiftelser et regulert i stiftelsesloven. En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende og har ikke noe eierorgan. Når stiftelsen først er opprettet, har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. En stiftelse kan være egnet hvis man ønsker å skille ut virksomhet og gi full selvstendighet. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom kommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene kommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet, er gjennom valg av medlemmer til styret og gjennom å sette vilkår for eventuelle økonomiske tilskudd. Mandal kommune velger styremedlemmer til 3 stiftelser; reiselivsstiftelsen, sjømannshjemmet og Sjølingstad Uldvarefabrik. 7

8 3. KOMMUNENS EIERFORHOLD OG DELTAGELSE I SAMARBEIDSORGANER 3.1 Mandal Havn KF Havnevesenet ble organisert som KF i Selskapet har daglig leder og i tillegg 1,1 fast ansatte. Regnskap og årsmelding behandles av bystyret. Styret består av 5 personer, valgt av bystyret for 4 år. I forbindelse med omdanningen til KF, vedtok bystyret vedtekter, der formål og arbeidsområde er beskrevet slik: Foretakets formål er planlegging, utvikling og drift av havnevirksomheten i Mandal og alt som står i forbindelse med dette, og annen virksomhet som naturlig hører hjemme i forbindelse med havnevirksomhet og havneområdet, så som småbåthavner, forretningsvirksomhet og tilrettelegging for reiselivsformål. Foretaket skal samarbeide med kommunens øvrige virksomheter og enheter om fellesoppgaver, og kan samarbeide med organisasjoner, privatpersoner og næringsvirksomhet om drift og utvikling av virksomheten. Foretaket ivaretar kommunens oppgaver og myndighet etter havnelovens kap. IV, V og VI, så langt dette ikke er lagt til annet organ. Foretaket etablerer egen havnekasse etter havnelovens 23, 4. ledd, og fører regnskap for denne. Foretaket innstiller, i forbindelse med budsjettforslaget, overfor bystyret på forslag til havneavgifter etter havnelovens 23, jfr. 22. Mandal bystyre fastsetter årlig, i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett, foretakets netto driftsrammer og investeringsmidler. Eventuelle vesentlig avvik må godkjennes av bystyret på forhånd. Låneopptak, som ikke er forutsatt i årsbudsjettet, kan ikke skje uten bystyrets godkjennelse. Foretakets styre eller daglig leder har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt her. 3.2 IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS Selskapet ble omdannet til IKS i 2003, og eies av alle kommunene i fylket og fylkeskommunen. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er 12,13%. Selskapet har daglig leder og i tillegg 2,5 ansatte. I selskapsavtalen er formål og ansvarsområde beskrevet slik: Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS skal arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og andre forvaltningsmessige og kulturelle formål i samsvar med arkivloven. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS vil i samråd med kommunene og fylkeskommunen ha ansvar for ordning av deltakernes fjernarkiv, stå for opplæring og veiledning i arkivsystemer og arkivrutiner, rådgivning og tilsyn med arkivlokaler, samt bistå med annet arkivarbeid for deltakerne. Hver deltaker har krav på å få utført arbeid i rimelig forhold til innbetalt tilskudd i henhold til vedtatt arbeidsplan for hvert år. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS har anledning til å påta seg betalte konsulentoppdrag for private og offentlige arkivskapere, dersom dette ikke går ut over ordinære plikter i forhold til deltakerkommunene. 8

9 Selskapet har et representantskap med ett medlem fra hver av deltagerne. Representantskapets oppgaver er å velge styre på 5 medlemmer, styreleder og nestleder, behandle årsregnskap og årsberetning og behandle overordnede mål og retningslinjer for driften. Styret fører tilsyn med selskapet og fatter beslutninger i saker som det har myndighet til innenfor vedtatt budsjett. Beslutninger fattes etter innstilling fra daglig leder. I saker som har betydning ut over daglig drift, utarbeider styret forslag til beslutninger som forelegges representantskapet. 3.3 Brannvesenet Sør IKS Selskapet ble etablert i 1999, og eies nå avkommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal. Selskapet har 26 ansatte og 161 på deltid. Representantskapet består av ordførerne, styret består av 11 representanter, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperiode 4 år. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er % I selskapsavtalen er formålsbestemmelsen slik: BvS formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. BvS`s oppgaver- og plikter: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Selskapet har instruks for daglig leder (brannsjefen), og vil utarbeide styreinstruks. 3.4 Risøbank IKS Etablert 2004, med lik eierandel for Vest-Agder fylkeskommune og Mandal kommune. Selskapet kjøper administrative tjenester fra Mandal kommune og har ellers ansatt renholder på deltid. Representantskapet utgjøres av fylkesordføreren og ordføreren. Styret har 5 medlemmer, valgt for valgperioden. Eierne gir årlig driftstilskudd. 9

10 I selskapsavtalen er formålet slik: Risøbank er et fredet bygningsmiljø som ligger i et regionalt friluftsområde i Mandal kommune. Eiendommen eies av Staten ved Direktoratet for naturforvaltning, men er stilt til Mandal kommunes disposisjon i henhold til avtale av 8.desember 1969 og 4. juli Risøbank skal fremstå som en åpen møteplass, et offentlig sted for høytidelige og festlige sammenkomster, og skal også kunne benyttes til arrangementer av privat karakter. Ved drift og tilrettelegging av Risøbank skal det tas spesielle hensyn til at stedet blir egnet for bruk av skolene, ungdommen og frivillige lag og foreninger. Risøbank er et fredet anlegg, etter Riksantikvarens vedtak av 10. desember Anlegget skal drives med tanke på den ressurs fredningen representerer, og både bygninger og uteanlegg skal brukes og vedlikeholdes i tråd med fredningsbestemmelsene. Selskapet skal sikre stedet inntekter til vedlikehold av anlegget ved aktiv bruk og utleie. Mandal kommune, Vest-Agder fylkeskommune, næringslivet, lag og foreninger, samt private kan låne/leie Risøbank, eller deler av anlegget, på kortsiktige avtaler eller til enkeltarrangementer, dersom det ikke strider mot formålene etter denne avtale. Selskapet kan ta opp saker av eget initiativ, både overfor eierne og på eiernes vegne overfor andre. 3.5 Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Omdannet til IKS i ansatte. Eies av kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal, Sirdal og Kvinesdal. Hver kommune velger et medlem til representantskapet. Styret består av 5 medlemmer, valgperioden er 2 år. Selskapsavtalen sier: Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet skal også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser, i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Selskapet har instruks for daglig leder og styreinstruks. 3.6 Vest - Agder-museet IKS Etablert Eies av fylkeskommunen og alle kommunene i fylket. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er 5%. Styret består av 9 medlemmer, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperioden er 2 år. Selskapsavtalens formålsbestemmelse er: Vest-Agder-museet er et museum som skal organisere innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorie for Vest-Agder. 10

11 Vest-Agder-museet har ansvaret for drift og forvaltning av de samlinger og anlegg som eies av de museer som etter avtale er med i Vest-Agder-museet. Museet skal bidra til at de deltakende kommuner får et godt museumstilbud. Vest-Agdermuseet skal legge til rette for frivillig deltakelse i det museale arbeidet. Museet kan etter avtale kunne gi faglig bistand til museer/ kommuner som ikke er med i selskapet. De museumsfaglige oppgavene skal utføres i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk. 3.7 Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) IS Et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Eies av de to fylkeskommunene og 23 kommuner på Agder. Styret består av en representant for hver eier. Eierne betaler driftstilskudd basert på innbyggertall. Selskapsavtalen sier: OFA er et organ for felles innkjøpstjenester, felles inngåelse av rammeavtaler for varer og tjenester, og organ for veiledning og rådgivning hos de deltakende parter, og for leverandørutvikling. Det foreligger i tillegg utfyllende retningslinjer for virksomheten. 3.8 Agder Sekretariat IS. Et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Eies av 16 kommuner i Vest-Agder og i Setesdal. Er sekretariat for kommunens kontrollutvalg, med 2 ansatte. Etter vedtektene skal et styre på 4 medlemmer oppnevnes av et fellesmøte av kontrollutvalgslederne i eierkommunene. Velges for kommunevalgperioden. Formålet følger av vedtektene: 1. Tilby sekretariatstjenester til kontrollutvalg. 2. Sekretariatsfunksjonen skal ivareta ansvaret for at saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir fulgt opp(jfr. kontrollutvalgsforskriften 20, 2.ledd). 3. Kontrollutvalgssekretariatet skal drives i balanse, slik at inntekter fra kommunene dekker kostnadene. 3.9 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Lindesnesregionen IS. Eies av kommunene i Lindesnesregionen, samt Hægebostad. 8 ansatte. Etter vedtektene består styret av kommunenes rådmenn, eller den de utpeker. Personidentisk styre med PS, se nedenfor under pkt Kommunene gir driftstilskudd. Vedtektene fastlegger formål og arbeidsområde: Pedagogisk psykologisk tjeneste for Lindesnesregionen skal drive sin virksomhet i samsvar med det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter for PPT. 11

12 PPT for Lindesnesregionen skal samarbeide med Pedagogisk senter for Lindesnesregionen om 5-6, 2. ledd i opplæringslova: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Pedagogisk psykologisk tjeneste for Lindesnesregionen kan selge tjenester til andre, og skal for øvrig utføre oppgaver pålagt av styret. Det foregår vurderinger om å endre organiseringen til vertskommunesamarbeid Pedagogisk Senter IS. Eies av kommunene i Lindesnesregionen, samt Hægebostad. 4 ansatte. Etter vedtektene består styret av kommunenes rådmenn, eller den de utpeker. Personidentisk styre med PPT, se ovenfor under pkt Kommunene gir driftstilskudd. Vedtektene fastlegger formål og arbeidsområde: Pedagogisk senter for Lindesnesregionen skal sette kommunene i stand til å oppfylle 10-8 i opplæringslova, slik at kommunene har riktig og nødvendig kompetanse i skolen, og har et system som gir undervisningspersonell, skoleledere og personell med særoppgaver i skoleverket muligheter for kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvikle faglig og pedagogisk kunnskap og å holde seg orientert om og være på høyde med utviklingen i skole og samfunn Pedagogisk senter skal bistå kommunene i arbeidet med å oppfylle intensjonene i opplæringslova 13-10, 2. ledd og forskrift til opplæringslova 2-1 og 2-2, og administrere et felles system. Opplæringslova 13-10, 2. ledd: Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Forskriftenes 2-1. Verksemdsbasert vurdering: Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Forskriftenes 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen: Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Pedagogisk senter for Lindesnesregionen skal samarbeide med PPT om deres ansvar etter 5-6, 2. ledd i opplæringslova: Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Pedagogisk senter kan selge tjenester til andre, og skal for øvrig utføre oppgaver pålagt av styret. Det foregår vurderinger om å endre organiseringen til vertskommunesamarbeid. 12

13 3.11 Barnevern Sør (VKS) Etablert i 2008 som administrativt vertskommunesamarbeid, uten felles politisk nemd. Mandal er vertskommune, med Lindesnes, Marnardal, Åseral og Sirdal som samarbeidskommuner. Personalet består av 17 personer, ansatt i Mandal kommune. I slike vertskommunesamarbeid utøves virksomheten av vertskommunen, etter avtale med samarbeidskommunene. Det er således ingen formell eier- eller ansvarsandel på hver enkelt kommune. I praksis foregår samarbeidet ved at samarbeidskommunene delegerer myndighet til sin rådmann, med pålegg om å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i vertskommunen Mandal. Dette er så igjen videredelegert til leder for Barnevern Sør. Mandal kommune har kontrollansvaret for virksomheten, for eksempel gjennom kontrollutvalget. Utdrag av avtalens bestemmelse om formål og oppgaver: Samarbeidets formål er å skape en best mulig barenevernstjeneste for kommunenes innbyggere, og sikre at alle kommunene i regionen får god kavlitet på tjenesten. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være en åpen, tilgjengelig og stabil tjeneste for brukere i hele regionen. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til lov om barneverntjenester av 17. juli Landbruksforvaltningen Lindesnes Mandal (VKS) Opprinnelig etablert i 2005 som IS, med hjemmel i forsøksloven. Omorganisert i 2008 til administrativt vertskommunesamarbeid, uten felles politisk nemd. Lindesnes er vertskommune, med Mandal kommune som samarbeidskommune. Personalet består av 4 personer, ansatt i Lindesnes kommune. I slike vertskommunesamarbeid utøves virksomheten av vertskommunen, etter avtale med samarbeidskommunen. Det er således ingen formell eier- eller ansvarsandel på hver enkelt kommune. I praksis foregår samarbeidet ved at Mandal kommune har delegert myndighet etter en rekke lover innen landbrukssektoren til rådmannen, med pålegg om å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Lindesnes kommune. Dette er så igjen videredelegert til leder for Landbruksforvaltningen. Lindesnes kommune har kontrollansvaret for virksomheten. Avtalens bestemmelse om formål og oppgaver: LLM skal på deltakerkommunenes vegne utøve kommunenes landbruksmyndighet, og ivareta kommunenes ansvar etter hele eller deler av følgende lover med forskrifter, i henhold til kommunenes delegasjonsreglement: - Forpaktningsloven 13

14 - Forurensningsloven - Hundeloven - Jordloven - Konsesjonsloven - Lakse- og innlandsfiskeloven - Matloven - Odelsloven - Skogbruksloven - Vannressursloven - Viltloven, herunder viltfond Kommunene skal ved denne avtales inngåelse ha delegert avgjørelsesmyndigheten etter ovennevnte lover til LLM, jfr. kommunelovens 28b nr. 3. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. LLM er saksforberedende organ og sekretariat for de politiske organer i deltakerkommunene som behandler saker etter ovennevnte lover. LLM kan være kommunenes saksbehandlingsorgan i forhold til Innovasjon Norge LLM fatter vedtak på kommunenes vegne i saker etter de til enhver tid gjeldende delegasjoner fra deltakerkommunene. LLM skal være kommunenes fagorgan innen de nevnte lover, og skal delta i kommunenes planarbeid som berører sektoren. LLM kan ta opp saker av eget initiativ, både overfor kommunene og på kommunenes vegne overfor andre Halse Eiendom AS Heleiet av Mandal kommune, etablert Aksjekapitalen er på I tillegg har kommunen finansiert selskapet med ca 40 millioner i ansvarlig lån. Selskapet har 1 ansatt. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets formål er på Mandal kommunes vegne å erverve fast eiendom og å utvikle og drive eiendommer i kommunen, og alt som står i forbindelse med dette. Selskapet kan samarbeide med andre offentlige og private rettssubjekter, og delta i andre selskaper med samme formål. Selskapet ledes av et styre på 5 7 medlemmer. Vedtektene har kompetansekrav til styremedlemmene. Kommunen har gitt selskapet en sentral plass med å få planlagt og etablert et kulturhus på Malmø, og delta i reguleringsarbeidet i området Mandal Parkering AS Parkering Sør AS Mandal Parkering er heleiet av Mandal kommune. Selskapet ble stiftet som AS i 2003, etter tidligere å ha vært en del av kommunens organisasjon. Aksjekapitalen er 1 million. Selskapet har 8 ansatte, ikke alle på full tid. Styret består av 5 medlemmer, valgt for 2 år. Selskapet har styreinstruks. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, og forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til mandal kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Selskapet kan engasjere seg i tiltak som har betydning for parkeringssituasjonen og beslektede tiltak i kommunen. 14

15 Selskapet har som mål å utøve sin virksomhet på en måte som fremmer trafikksikkerhet, tilgjengelighet og trafikkmiljø i tråd med kommunens overordnede mål for byutvikling. Selskapet kan engasjere seg i slike oppgaver utenfor Mandal. Selskapet har et heleiet datterselskap; Parkering Sør AS, etablert i 2005, med aksjekapital på 1 million. Selskapet har ingen ansatte, og har personidentisk styre med Mandal Parkering. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets virksomhet er oppføring, utleie og drift av parkeringsanlegg og alt hva dermed står i forbindelse. Selskapet har f.eks hatt en sentral plass i utbyggingen av Uranienborg parkeringsanlegg Ime Verksted AS Heleiet av Mandal kommune, med aksjekapital på Stiftet Selskapet har 8 ansatte og yrkeshemmede. Styret består av 5 medlemmer, hvorav kommunen oppnevner 3, de øvrige velges av arbeidslederne og arbeidstagernes interesseorganisasjoner. Selskapet har styreinstruks. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets formål er, i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten gjennom fabrikasjon og annen virksomhet, å skape varige arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos de yrkeshemmede Maren AS Maren Kommuneservice AS Maren Miljøservice AS Det regionale renovasjonsselskapet, som eies av Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Mandal kommuner. Mandal har en eierandel på 71,5% men med stemmerettsbegrensning på 50%. Stiftet i 2001, har 14 ansatte. Aksjekapitalen er 1 million. Styret skal etter vedtektene bestå av 3 8 personer. Vedtektene har kompetansekrav til styremedlemmene. Vedtektens formålsbestemmelse: Selskapet skal drive virksomhet i relasjon til miljøtjenester med alt hva hermed står i forbindelse, samt deltakelse i andre selskaper med samme formål. Det foreligger en aksjonæravtale. Maren har to heleide datterselskaper, begge med personidentiske styrer med Maren AS, og med en aksjekapital på 1 million: 1. Maren Kommuneservice AS, som tar seg av de oppgavene som kommunene har enerett på. Formålsparagrafen er: Selskapets virksomhet er drift av renovasjonsanlegg og håndtering av husholdningsavfall i henhold til de krav som følger av forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Selskapet har ikke som formål å drive virksomhet egnet for økonomisk overskudd. 2. Maren Miljøservice AS, som tar seg av den konkurransemessige delen av virksomheten. Dette selskapet har tilsvarende formålsbestemmelse som Maren AS (jfr. ovenfor). 15

16 3.17 Agder Energi AS Stiftet i 2000, etter sammenslåing av VAE, KEV og AAK. Mandal kommune eier 2% av aksjekapitalen. Kommunene på Agder eier til sammen 54,475%, resten eies av Statkraft. Formålet til selskapet er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi, bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning og utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur. Der foreligger et omfattende avtaleverk i forbindelse med dannelsen av selskapet, bl.a en samordningsavtale mellom de kommunale eierne, nå forlenget til Der har kommunene bl.a avtalt å samordne sin opptreden på bedriftsforsamling/generalforsamling ved bl.a valg, utbyttepolitikk og aksjesalg. Kommunene velger 4 av 12 styremedlemmer. Mandal kommune velger to representanter til eiermøtene. Kommunene har satt i gang arbeid med en egen eierskapsmelding for selskapet Mindus AS Arbeidsmarkedsbedrift, som eies av kommunene i regionen, fylkeskommunen og en rekke private aksjonærer. Aksjekapitalen er Mandal kommune eier 41%, og de offentlige eierne eier til sammen over 70%. Stiftet 1974, har 29 ansatte og ca 35 personer på forskjellige tiltaksordninger. Styret består av 6 medlemmer, inkludert 2 ansattvalgte. Vedtektenes formålsbestemmelse: Selskapets formål er gjennom produksjon av varer, tjenester og annen næringsvirksomhet å skape grunnlag for yrkesmessig atføring, samt hva herved står i forbindelse. Selskapet skal ikke dele ut utbytte. Ved oppløsning av selskapet blir gjenværende egenkapital i samråd med og etter godkjenning av tilskuddsinstitusjonene å fordele til beste for yrkeshemmede. Selskapet har styreinstruks og instruks for daglig leder Lindesnes Næringshage AS Selskapet er stiftet i Aksjekapitalen er på Selskapet er eiet av en rekke offentlige instanser og private bedrifter, og Mandal kommune eier 21%. Samlet offentlig eierandel er 49,87%. Styret består av 3 8 medlemmer. Selskapets formålsbestemmelse sier bl.a.: Selskapets formål er å være en utvikler for og koordinator av en samlokalisering av kunnskapsbasert næringsvirksomhet i Lindesnesregionen. Dette skal skje i tilknytning til en eiendom hvor Sjøsanden Næringshage AS (SJNH) skal tilby kunnskapsbaserte virksomheter en infrastruktur og et miljø som bedrer enkeltbedriftens lønnsomhet gjennom økt kompetanseheving og større muligheter for samarbeidsprosjekter med andre bedrifter i næringshagen, i regionen og i nettverket av næringshager. Gjennom å kunne dokumentere positive økonomiske effekter for enkeltbedrifter skal SJNH bli et attraktivt sted for eksisterende og nye virksomheter... Selskapet skal være en pådriver i utviklingen av eksisterende næringsliv i Lindesnesregionen, samt arbeide for å etablere nye selskaper/virksomheter i regionen. 16

17 .. Det foreligger en aksjonæravtale Stiftelsen Mandal Sjømannshjems styre. Stiftelser er selveiende, og det foreligger således ikke noe organ for eierstyring, og ikke noen eierandel for kommunen. Formålet er: Sjømannshjemmets formål er å drive utleie av byggets leiligheter fortrinnsvis til sjøfolk.. Etter vedtektene velger bystyret 3 av 5 styremedlemmer, mens 2 velges av Mandal Sjømannsforening Stiftelsen Sjølingstad Uldvarefabrik. Stiftelser er selveiende, og det foreligger således ikke noe organ for eierstyring, og ikke noen eierandel for kommunen. Stiftet Formålet er: - Bevare en komplett ullvarefabrikk med typiske bygninger, maskiner og utstyr. - Bevare og utvikle fagkunnskapen knyttet til fabrikkens maskiner og produksjon. - Bevare miljøet og historien knyttet til fabrikken - Benytte det tekniske anlegget i nærings- og opplæringssammenheng. Mandal kommune utpeker 1 av styrets 10 medlemmer Stiftelsen Mandal Lindesnes Audnedal Marnardal Åsera.l Regionens turiststiftelse. Stiftelser er selveiende, og det foreligger således ikke noe organ for eierstyring, og ikke noen eierandel for kommunen. Etablert som stiftelse i 1987, men turistvirksomhet ble drevet tidligere med annen organisering. Har to ansatte. Formålet er: A. Å samle reiselivs-, handelsbedrifter og andre som organiserer opplevelsestilbud i et utvidet samarbeid over kommunegrensene B. For øvrig å arbeide for en sunn utvikling av næringsliv, offentlig service, kultur, miljø og trivselstiltak C. Markedsføre regionen med sikte på å øke reiselivsnæringens betydning for regionen D. Å foreslå konkrete felles tiltak og rasjonelle samarbeidsformer som kan bidra til økt samarbeid og satsing på tvers av sektor-, bransje- og kommunegrenser. Stiftelsens øverste organ er et representantskap på 17 medlemmer, hvorav Mandal kommune oppnevner 3. De andre kommunene og næringslivet oppnevner varierende antall. Representantskapet velger et styre med 5 medlemmer. 17

18 3.23 Sørlandets Kompetansefond En stiftelse opprettet av alle kommunene i fylket i forbindelse med inkorporeringen av VAE i Agder Energi AS. Formålet er: Stiftelsens formål er å bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til utvikling av Universitetet på Sørlandet. Med kompetanse menes evnen til å etablere og anvende kunnskap til praktiske formål. Institusjonene som mottar støtte må utvikle kunnskap på høyskole/universitetsnivå, til nytte for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller lokalforvaltningen. Med institusjon menes offentlige eller private forsknings/utdanningsinstitusjoner, kommuner, offentlige og private foretak. Stiftelsen ledes av et styre på 7 medlemmer, valgt av rådsforsamlingen. Denne rådsforsamlingen består av ordførerne i alle kommunene, med varaordførerne som vararepresentanter. 18

19 4. KOMMUNEN SOM EIER. ROLLER. EIERFORMER. En kommune kan ha mange ulike roller, bl.a.: Forvaltningsorgan (myndighetsutøver), service-/tjenesteprodusent, lokalpolitisk organ, ressursforbruker, arbeidsgiver, m.v. I eierskapsmeldingen er det kommunens rolle som eier av selskapet eller deltaker i samarbeidet som er utgangspunktet. Imidlertid må man ha klart for seg hvilken rolle kommunen for øvrig har overfor sine innbyggere på det området man vurderer å overlate til et selskap eller et samarbeid å drive. Det er ikke alle organisasjonsformer som passer like godt til alle formål, og det er i noen tilfeller lovmessige begrensninger på hva slags organisasjonsform som kan brukes, for eksempel ved myndighetsutøvelse. Utgangspunktet for kommunen når den velger å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre, kan være ulike. Det kan f. eks. være muligheter for mer forretningsmessig drift, ønsker om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, endringer i rammebetingelser og/eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn, mulighetene for å bygge mer kompetente og robuste fagmiljøer. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt ikke lov eller forskrifter for oppgaveområdet setter begrensninger. (Alternative organisasjonsformer nyttet i kommunal sammenheng. Fra KS Konsulent) Figuren over skisserer de alternative organisasjonsformer som brukes av kommunen for å tilby sine tjenester. Figuren viser graden av påvirkningsmuligheter og styring som politiske organer har i forhold til ulike organisasjonsformer. Før en beslutning om selskapsform fattes, er det en rekke avveininger som må foretas. Dette 19

20 for å sikre at valgt selskapsform står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet skal utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger: o Muligheter og behov for politisk styring. o Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg. o Risikovurderinger i forhold til markedet, miljø, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til bruker/innbygger. o Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. o Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. o Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. o Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. o Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. o Skatte- og avgiftsmessige forhold. o Anskaffelsesreglene. o Arbeidsgiverpolitisk strategi o Publikums/brukernes rettigheter til for eksempel klage Når beslutningen om valg av selskapsdannelse er fattet, må eierskapet utøves gjennom selskapets eierorgan og i samsvar med eierdokumentene (vedtekter, aksjonæravtale, andre avtaler). Den innflytelsen som kommunens administrasjon og de politiske organer har på eierstyringen, følger av den selskapsformen som blir valgt. 20