EIERSKAPSMELDING. For MANDAL KOMMUNE

Transkript

1 EIERSKAPSMELDING For MANDAL KOMMUNE 1

2 2008/ Vedtatt Innhold 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR EIERSKAPSMELDINGEN OVERSIKT OVER SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER KOMMUNEN SOM EIER. ROLLER. EIERFORMER FORMER FOR EIERSKAP. AVKASTNING SAMFUNNSANSVAR OVERSIKT OVER KOMMUNENS EIERFORHOLD I SELSKAP OG DELTAGELSE I SAMARBEIDSORGANER OMRÅDER FOR EIERSTYRING FORSLAG TIL OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR MANDAL KOMMUNE OG SELSKAPENE/SAMARBEIDENE

3 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR EIERSKAPSMELDINGEN. Mandal kommune forvalter betydelige verdier og løser en rekke oppgaver ved bruk av forskjellige typer selskapsorganisering eller ved forskjellige samarbeidsformer. Disse selskapene kan dels være eiet av Mandal kommune alene, være eiet sammen med andre offentlige organer eller sammen med private. Samarbeidsformene er med andre offentlige organer. I forbindelse med den pågående kommunereformprosessen er det viktig å ha en god oversikt over samarbeidene som gjelder med kommunene i Lindesnesregionen og også andre kommuner i vestre Agder og fylkeskommunen. Ved en fremtidig endring av kommunestrukturen må alle samarbeidene gjennomgås og vurderes. Ny kommunelov inneholder også forslag til en rekke endringer i forbindelse med interkommunalt samarbeid og selskaper. Samarbeidsformene (Interkommunalt samarbeid og vertskommunesamarbeid) faller utenfor de områder som vanligvis behandles i eierskapsmeldinger. Disse samarbeidene tas imidlertid med i meldingen her, både for oversiktens skyld og fordi at styringsspørsmålene - sett fra bystyrets side til dels er de samme. Organisering i samarbeid og selskap utenom den vanlige politiske og administrative modellen har økt i omfang. Dette medfører bl.a. at det blir behov for andre måter å utøve folkevalgt styring og kontroll av virksomhetsområder der selskaper og samarbeidsformer utfører kommunale oppgaver og leverer tjenester til publikum. I noen tilfeller utføres også forvaltningsoppgaver overfor publikum. Denne styringen og kontrollen må skje gjennom selskapsorganene. Eierskapsmeldingen skal gi en oversikt over hva Mandal kommune har av selskaper og samarbeid og hvilke oppgaver som forventes løst av disse. Videre skal meldingen klarlegge hva kommunen som eier forventer av sine selskaper og samarbeid, og vurdere om den valgte organisasjonsformen er hensiktsmessig. Meldingen skal bidra til å fastlegge nødvendige rutiner for styring, kontroll, informasjon m.v. Det legges til grunn at kommunen skal være en aktiv og langsiktig eier. Eierskapsmeldingen skal: Etablere og sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av selskapet eller samarbeidet, slik at kommunen blir en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier og sørge for at selskapet eller samarbeidet driver i tråd med vedtekter og formål. Gi en kortfattet, samlet oversikt over de selskaper og samarbeidsavtaler kommunen er del-/eier av eller deltaker i, samt gi generell informasjon om de forskjellige selskapsformer og samarbeidsformer. Gi forslag til overordnede prinsipper for eierstrategi. Mandal bystyre har vedtatt eierskapsmelding i Forslaget til ny melding bygger på den. 3

4 2. OVERSIKT OVER SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER. 2.1 Kommunalt foretak (KF) KF er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen, hjemlet i kapittel 11 i kommuneloven. Et KF er dermed underlagt bystyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter bystyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Bystyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Reglene om kommunale foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig kompetanse til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Bystyret velger styret etter de vanlige valgreglene i kommuneloven. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet, både den forretningsmessige siden av virksomheten og forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt bystyret. Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet legger kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk rammene også for et KF. Som en del av kommunen er foretaket underlagt bystyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av bystyrets budsjettvedtak. Bystyrets styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende for KF enn for aksjeselskaper. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av bystyret. KF har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret, skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved behandlingen av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til bystyret har behandlet saken. Mandal kommune har et KF; Mandal Havn KF. 4

5 2.2 Interkommunalt selskap (IKS) Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et IKS er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler. Et IKS kan bare ha kommuner og fylkeskommuner som deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brannvesen, revisjon, museet og arkiv, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å ha felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for IKS. Videre kan det gjelde regionale utviklingsoppgaver og prosjekter. Forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) kan normalt ikke legges til et IKS, idet det i tilfelle må være lovmessig hjemmel for det. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltagerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har bystyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Hver deltagerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. IKS- loven legger særlige oppgaver til representantskapet, som fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, samt vedtak om for eksempel større kapitalinvesteringer. IKS-loven bestemmer at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. Selskapsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i alle deltagerkommunene. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet, og det har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet til selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Selskapet er arbeidsgiver. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet ligger til styret. Loven regulerer ansattes representasjon i styret. Et særtrekk ved IKS er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Forskriftene til IKS-loven har regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. I selskap hvor deltakerkommunene betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er vedtatt. Mandal kommune er medeier i 5 IKS; brannvesen, museumsdrift, arkivtjeneste, revisjon og drift av Risøbank. 5

6 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS). Kommunelovens 27 har regler om at kommuner og fylkeskommuner kan opprette eget styre til løsning av felles oppgaver. Deltakerkommunene må inngå en samarbeidsavtale. I praksis har IS vært benyttet til løsning av felles driftsoppgaver, så som innkjøp, drift av tekniske anlegg, sekretariatsfunksjoner og lignende. Et IS vil normalt ikke være et selvstendig rettssubjekt, men tre nye samarbeid opprettet i 2014 er egne rettssubjekt: IKT samarbeid - DDV Drift, DDV Strategi og Lindesnesregionens medisinske senter(lrms). Et IS kan ikke tillegges forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse). Et IS skal ha et styre. Styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i samarbeidsavtalen/vedtektene. I dag benyttes organisering i henhold til 27 i liten grad innenfor oppgaver av forretningsmessig karakter. Mandal kommune er med i 10 IS; for løsning av oppgaver bl.a. innen innkjøp, sekretariat for kontrollutvalg, skjærgårdspark, forurensning, IKT og helsetjenester. 2.4 Vertskommunesamarbeid (VKS) Kommunelovens 28a 28k gir kommunene anledning til at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av bystyret. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Det er to typer vertskommuneordninger - en med en felles folkevalgt nemd og en uten (administrativt vertskommunesamarbeid). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte Ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) til en annen kommune. I slike verts-kommunesamarbeid utøves virksomheten av vertskommunen, etter avtale med samarbeidskommunen. Det er således ingen formell eier- eller ansvarsandel på hver enkelt kommune. Berørt personell ansettes i vertskommunen. Mandal kommune er med i 4 VKS uten felles nemd; barnevern (med Mandal som vertskommune), landbruksforvaltning (med Marnardal som vertskommune), friluftsråd (med Åseral som vertskommune) og rus- og kriminalitetsforebyggende prosjekt (med Mandal som vertskommune). I vertskommunesamarbeidet innen landbruksforvaltning har Mandal kommune valgt å opprettholde landbruksnemnda. 6

7 2.5 Aksjeselskap (AS). Aksjeselskap er regulert i aksjeloven. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere (aksjonærer). Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjeselskap er en selskapsform som er særlig innrettet på at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Det er generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen godkjenner selskapets årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. En aksjonær har rettigheter i et AS avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie over 50 % av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Mandal kommune eier selv 7 AS; Halse Eiendom m/fire sidestilte selskaper, Ime Verksted og Mandal Parkering. Videre er kommunen aksjonær sammen med andre kommuner i Maren m/datterselskaper, og aksjonær sammen med både offentlige og private i Agder Energi, Lindesnesregionen Næringshage, Varodd Industrier, Vigeland Hus og Sørlandsdata. Sammen med eierkommunene i Lindesnesregionen eier Mandal kommune Mandal Havn Strømsvika AS og Tømmerkai AS gjennom MHS Holding AS. Selskapet er organisert som «konsern» av skattemessige årsaker. 7

8 2.6 Stiftelser Stiftelser er regulert i stiftelsesloven. En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende og har ikke noe eierorgan. Når stiftelsen først er opprettet, har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. En stiftelse kan være egnet hvis man ønsker å skille ut virksomhet og gi full selvstendighet. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom kommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene kommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet, er gjennom valg av medlemmer til styret og gjennom å sette vilkår for eventuelle økonomiske tilskudd. Mandal kommune velger styremedlemmer til 3 stiftelser; Turistkontoret for Lindesnesregionen, Sjømannshjemmet og Sjølingstad Uldvarefabrik. Videre er Mandal kommune deltaker i stiftelsen Nordsjøveien. 3. KOMMUNEN SOM EIER. ROLLER. EIERFORMER. En kommune kan ha mange ulike roller, bl.a.: Tjeneste- og serviceprodusent, forvaltningsorgan (myndighetsutøver), lokalpolitisk organ, arbeidsgiver, ressursforbruker m.v. I eierskapsmeldingen er det kommunens rolle som eier av selskapet eller deltaker i samarbeidet som er utgangspunktet. Imidlertid må man ha klart for seg hvilken rolle kommunen for øvrig har overfor sine innbyggere på det området man vurderer å overlate til et selskap eller et samarbeid å drive. Det er ikke alle organisasjonsformer som passer like godt til alle formål, og det er i noen tilfeller lovmessige begrensninger på hva slags organisasjonsform som kan brukes, for eksempel ved myndighetsutøvelse. Utgangspunktet for kommunen når den velger å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre, kan være ulike. Det kan f. eks. være muligheter for mer forretningsmessig drift, ønsker om mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, endringer i rammebetingelser og/eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn, mulighetene for å bygge mer kompetente og robuste fagmiljøer. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, så fremt ikke lov eller forskrifter for oppgaveområdet setter begrensninger. 8

9 (Alternative organisasjonsformer benyttet i kommunal sammenheng. Fra KS Konsulent) Figuren over skisserer de alternative organisasjonsformer som brukes av kommunen for å tilby sine tjenester. Figuren viser graden av påvirkningsmuligheter og styring som politiske organer har i forhold til ulike organisasjonsformer. Før en beslutning om selskapsform fattes, er det en rekke avveininger som må foretas. Dette for å sikre at valgt selskapsform står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet skal utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger: o Muligheter og behov for politisk styring. o Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg. o Risikovurderinger i forhold til markedet, miljø, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til bruker/innbygger. o Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. o Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuelt myndighetsutøver. o Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet. o Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. o Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. o Skatte- og avgiftsmessige forhold. o Anskaffelsesreglene. o Arbeidsgiver-politisk strategi o Publikums/brukernes rettigheter til for eksempel klage Når beslutningen om valg av selskapsdannelse er fattet, må eierskapet utøves gjennom selskapets eierorgan og i samsvar med eierdokumentene (vedtekter, aksjonæravtale, andre avtaler). Den innflytelsen som kommunens administrasjon og de politiske organer har på eierstyringen, følger av den selskapsformen som blir valgt. 9

10 4. FORMER FOR EIERSKAP. AVKASTNING Som nevnt ovenfor, vil kommunens formål med å opprette eller delta i selskaper og samarbeid ofte være andre enn direkte økonomisk avkastning. Imidlertid kan kommunen også ha selskaper hvor økonomisk avkastning vil være det primære. Det vil således være av stor betydning, både for kommunen og for selskapet, at det er klart hva slags resultater eieren forventer. Skal det leveres økonomisk overskudd eller ikke, og i siste tilfelle, hvordan skal resultatet i så fall måles når det er noe annet enn økonomisk overskudd. Til vanlig snakker man om motivasjonen for investorer for å være finansiell eller industriell. Skjematisk er skillet mellom en finansiell og industriell investor om motivasjonen for kjøpet av eierandelene er å skaffe seg avkastning på investert kapital eller å bidra til en langsiktig utvikling av selskapet. Normalt vil en industriell investor ha et mer langsiktig perspektiv på investeringen enn en finansiell investor, og ofte fremstå som mer passiv. Ofte er kommunene blitt betegnet som en tredje type investor, nemlig strategisk investor, hvor det f.eks. vil være mulig å ta regionalpolitiske hensyn. For en kommune vil man også kunne betegne investeringen som politisk betinget. Ofte vil disse ha en karakter som vil være lik en industriell investering, idet de er ment å være langsiktige. Rådmannen finner det hensiktsmessig i denne meldingen å betegne kommunens investeringer enten som politisk eller finansielt motiverte. En slik inndeling kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap. Skillet vil imidlertid ikke alltid være skarpt. 4.1 Finansielt motivert eierskap: Selskap som er markedseksponert, og hvor motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet primært er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar, karakteriseres som finansielt motivert. For Mandal vil det gjelde Halse Eiendom AS og de sideordnede selskap, som i tillegg også vil ha samfunnsbyggende oppgaver. Videre vil det gjelde parkeringsselskapets datterselskap Parkering Sør AS og Marens datterselskap Maren Miljøservice AS. Deler av Mandal Havn KF`s virksomhet vil falle inn under denne kategorien, og helt utpreget gjelder det kommunens aksjepost i Agder Energi AS. Det er naturlig at virksomheten innrettes slik at den i størst mulig grad kan innfri de krav eieren setter. Kravene fra eier må derfor være gjennomtenkte og nøye vurdert. Det er naturlig at avkastning måles på den kapitalen selskapet forvalter. I alle selskaper hvor formålet ikke er politisk, må det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risikoen som kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper, må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næring, bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital som det en privat eier vil gjøre. Utbyttet kommunen kan heve fra sine selskaper går bl.a med til å drive kommunens tjenestetilbud til innbyggerne. Et økt utbytte setter kommunen i stand til å yte enda bedre eller flere tjenester. Det er derfor god velferdspolitikk at kommunen som eier, krever en avkastning på sine verdier som står i samsvar med risikoen. Å fastsette krav til resultat gjøres som regel i forhold til hva man kan få i alternativ avkastning på å plassere penger risikofritt (bankinnskudd) samt en risikopremie, den såkalte kapitalverdimodellen. Avkastningen bør regnes i prosent av den realkapitalen kommunen har investert i virksomheten på beregningstidspunktet. 10

11 Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie Risikopremien vurderes ut i fra ulike forhold som påvirker usikkerheten ved investeringen. Jo nærmere foretaket er rene forretningsmessige oppgaver, jo større vekt skal man legge på en rendyrket kapitalverdimodell. I utgangspunktet bør kapitalverdimodellen legges til grunn også ved foretak som driver tjenesteproduksjon. Men det bør da korrigeres hvis slike selskaper utfører politisk pålagte oppgaver og må rette seg etter politiske vedtak som gjør at det ikke er rimelig å forvente markedsmessig avkastning. En justert modell kan være slik: Avkastningskrav = risikofri rente + risikopremie korrigering for politisk pålagte oppgaver Det er også viktig at eier setter andre krav enn de rent økonomiske, for eksempel krav til kundetilfredshet, HMS-forhold og miljøhensyn. 4.2 Politisk motivert eierskap: Selskap med politisk motivert eierskap vil ofte kjennetegnes ved at driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver. Motivet for selskapsdannelsen kan være å effektivisere tjenesteproduksjonen. En annen begrunnelse kan være at kommunen gjennom selskapet/samarbeidet totalt sett vil oppnå bedre samfunnsøkonomiske resultater. Selskap med politisk motivert eierskap vil bare i begrenset grad kunne underlegges ordinære avkastningskrav, men selskapsdanningen innebærer i seg selv en forventning om målrettet og effektiv drift. For Mandal vil dette gjelde alle IS, IKS og VKS, samt Ime Verksted AS, Mandal Parkering AS, Maren Kommuneservice AS, Varodd Industrier AS, Lindesnesregionen Næringshage AS og MHS Holding AS med datterselskap. 5. SAMFUNNSANSVAR. Kommuner har et samfunnsansvar. Dette samfunnsansvaret endres ikke eller reduseres ikke selv om kommunen beslutter å la enkelte oppgaver utføres av selskaper eller samarbeidsformer. I sterkere grad enn private eiere, der en sterk drivkraft er profitt og økonomisk verdiskapning, må Mandal kommune som eier ha større strategisk fokus på den enkelte tjeneste og dens plass i kommunens samfunnsutvikling. I dette perspektivet er det i kommunens og mottakernes interesse at kommunen utøver aktiv eierstyring slik at selskapene og foretakene kan utvikle seg slik kommunen mener er riktig. Kommunen må legge et helhetlig, politisk samfunnssyn til grunn, og selskapenes virksomhet må i denne sammenheng vurderes på samme måte som kommunens øvrige virksomhet. 5.1 Selskapenes og foretakenes utvikling og strategi: Vedtektene angir formålet med etablering av selskapene og de kommunale foretakene. Tilsvarende for avtalene som ligger til grunn for IS, IKS og VKS. Formålsparagrafen er en ramme som skal benyttes som fundament i utvikling av selskapenes strategier. Kommunen må derfor sørge for å få vedtatt klare formålsparagrafer og ellers klart definere hva som er styringsgrunnlaget for styret. 11

12 5.2 Samfunnsansvarlig forretningsdrift: Samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig forretningsdrift kan generelt knyttes til forventninger fra samfunnets side om at virksomheter og deres eiere bør ta et ansvar som går ut over kortsiktig profitt. Å ta hensyn til de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser av virksomhetens aktiviteter, må være en del av virksomhetens strategi. 5.3 Hensynet til innbyggernes behov: Kommunalt eide selskaper og samarbeid er normalt opprettet for å ivareta et samfunnsansvar: Levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Spørsmålet om hvordan hensynet til innbyggernes behov og samfunnets felles verdier kan kombineres med effektivitet og lønnsomhet skal derfor stå sentralt i utøvelsen av eierstyring og for hvordan bedriften opererer og kommuniserer. Innbyggernes rettigheter til klage o.l. må ivaretas. 5.4 Etikk, miljø og sosiale forhold: I dag forventes det at bedrifter integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften og i utøvelse av eierstyring. Bedriftenes interessenter har forventninger til at eieren tar etiske, miljømessige og sosiale problemstillinger som er relevante i forhold til kjernevirksomheten, på alvor. Dette kan være forhold som har betydning for befolkningen generelt og kundene/brukerne spesielt. Kommunalt eide bedrifter oppfattes i større grad enn private som en integrert del av samfunnet og folks forventninger til de miljømessige og sosiale konsekvensene er desto større. 5.5 Omdømme: Omdømme kan kortfattet beskrives som summen av de egenskapene man blir tillagt av andre. Slike oppfatninger blir formet av erfaringer, dialog med ansatte eller folkevalgte, medieomtale, informasjon gitt av kommunen m.v. Kjernen i utvikling av eget omdømme er å skape gode erfaringer og sørge for god informasjon. Selskapene og samarbeidene blir i denne sammenheng en integrert del av kommunens egen omdømmebygging, og må få beskjed fra eier om hvilke krav som stilles for å etablere et godt omdømme. 6. OVERSIKT OVER KOMMUNENS EIERFORHOLD I SELSKAP OG DELTAGELSE I SAMARBEIDSORGANER 6.1 Mandal Havn KF Havnevesenet ble organisert som kommunalt foretak i Selskapet har daglig leder og i tillegg 1 fast ansatt. Budsjett, regnskap og årsmelding behandles av bystyret. Styret består av 7 personer, herav 2 brukerrepresentanter, valgt av bystyret for 4 år, og en ansattvalgt. I vedtektene er formål og arbeidsområde beskrevet slik: Foretakets formål er planlegging, utvikling og drift av havnevirksomheten i Mandal og alt som står i forbindelse med dette, og annen virksomhet som naturlig hører hjemme i forbindelse med havnevirksomhet og havneområdet, så som småbåthavner, forretningsvirksomhet og tilrettelegging for reiselivsformål. Foretaket skal samarbeide med kommunens øvrige virksomheter og enheter om fellesoppgaver, og kan samarbeide med organisasjoner, privatpersoner og næringsvirksomhet om drift og utvikling av virksomheten. 12

13 Foretaket ivaretar kommunens oppgaver og myndighet etter havneloven, så langt dette ikke er lagt til annet organ. Foretaket holder havnekapitalen regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige midler etter havnelovens 47 og fører separat regnskap for denne. Foretaket vedtar, i forbindelse med budsjettforslaget anløpsavgift og vederlag. Mandal bystyre fastsetter årlig, i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett, foretakets netto driftsrammer og investeringsmidler. Budsjettendringer må godkjennes av bystyret. Låneopptak, som ikke er forutsatt i årsbudsjettet, kan ikke skje uten bystyrets godkjennelse. Foretakets styre eller daglig leder har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt her. 6.2 IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS Selskapet ble omdannet til IKS i 2003, og eies av alle kommunene i fylket og fylkeskommunen. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er 12,33 %. Selskapet har daglig leder og i tillegg 3,5 ansatte. I selskapsavtalen er formål og ansvarsområde beskrevet slik: Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS skal arbeide for at verdifullt kommunalt og fylkeskommunalt arkivmateriale blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og andre forvaltningsmessige og kulturelle formål i samsvar med arkivloven. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS vil i samråd med kommunene og fylkeskommunen ha ansvar for ordning av deltakernes fjern-arkiv, stå for opplæring og veiledning i arkivsystemer og arkivrutiner, rådgivning og tilsyn med arkivlokaler, samt bistå med annet arkivarbeid for deltakerne. Hver deltaker har krav på å få utført arbeid i rimelig forhold til innbetalt tilskudd i henhold til vedtatt arbeidsplan for hvert år. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS har anledning til å påta seg betalte konsulentoppdrag for private og offentlige arkivskapere, dersom dette ikke går ut over ordinære plikter i forhold til deltakerkommunene. Selskapet har styreinstruks og instruks for daglig leder. 6.3 Brannvesenet Sør IKS Selskapet ble etablert i 1993, og eies nå av kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal. Selskapet har 27 ansatte og 165 på deltid. Representantskapet består av ordførerne, styret består av 13 medlemmer, inkludert 3 valgt av de ansatte. Valgperiode 4 år. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er 28,65 %. I selskapsavtalen er formålsbestemmelsen slik: BvS formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. BvS`s oppgaver- og plikter: gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker 13

14 gjennomføre brannforebyggende tilsyn gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Selskapet har instruks for daglig leder (brannsjefen). 6.4 Risøbank IKS Etablert 2004, med lik eierandel for Vest-Agder fylkeskommune og Mandal kommune. Selskapet kjøper administrative tjenester fra Mandal kommune og har ellers ansatt renholder på deltid. Representantskapet utgjøres av fylkesordføreren og ordføreren. Styret har 5 medlemmer, valgt for valgperioden. Eierne gir årlig driftstilskudd. I selskapsavtalen er formålet slik: Risøbank er et fredet bygningsmiljø som ligger i et regionalt friluftsområde i Mandal kommune. Eiendommen eies av Staten ved Direktoratet for naturforvaltning, men er stilt til Mandal kommunes disposisjon i henhold til avtale av 8.desember 1969 og 4. juli Risøbank skal fremstå som en åpen møteplass, et offentlig sted for høytidelige og festlige sammenkomster, og skal også kunne benyttes til arrangementer av privat karakter. Ved drift og tilrettelegging av Risøbank skal det tas spesielle hensyn til at stedet blir egnet for bruk av skolene, ungdommen og frivillige lag og foreninger. Risøbank er et fredet anlegg, etter Riksantikvarens vedtak av 10. desember Anlegget skal drives med tanke på den ressurs fredningen representerer, og både bygninger og uteanlegg skal brukes og vedlikeholdes i tråd med fredningsbestemmelsene. Selskapet skal sikre stedet inntekter til vedlikehold av anlegget ved aktiv bruk og utleie. Mandal kommune, Vest-Agder fylkeskommune, næringslivet, lag og foreninger, samt private kan låne/leie Risøbank, eller deler av anlegget, på kortsiktige avtaler eller til enkeltarrangementer, dersom det ikke strider mot formålene etter denne avtale. Selskapet kan ta opp saker av eget initiativ, både overfor eierne og på eiernes vegne overfor andre. 6.5 Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Omdannet til IKS i Eies av kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lyngdal, Sirdal og Kvinesdal. Hver kommune velger et medlem til representantskapet. Styret består av 5 medlemmer, valgperioden er 2 år. 14

15 Selskapsavtalen sier: Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet skal også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser, i den utstrekning revisorlovgivningen gir adgang til dette. Selskapet har instruks for daglig leder og styreinstruks. Selskapet har til behandling et forslag om sammenslåing med Rogaland revisjonsdistrikt i et nytt samvirke. Dersom det blir gjennomført, vil nåværende IKS bli nedlagt. 6.6 Vest - Agder-museet IKS Etablert Eies av fylkeskommunen og alle kommunene i fylket. Mandal kommunes eierandel/ansvarsdel er 5 %. Styret består av 9 medlemmer, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperioden er 2 år. Selskapsavtalens formålsbestemmelse er: Vest-Agder-museet er et museum som skal organisere innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorie for Vest-Agder. Vest-Agder-museet har ansvaret for drift og forvaltning av de samlinger og anlegg som eies av de museer som etter avtale er med i Vest-Agder-museet. Museet skal bidra til at de deltakende kommuner får et godt museumstilbud. Vest-Agdermuseet skal legge til rette for frivillig deltakelse i det museale arbeidet. Museet kan etter avtale gi faglig bistand til museer/ kommuner som ikke er med i selskapet. 6.7 IKT-samarbeidet i Det Digitale Vestre Agder Det er inngått en samarbeidsavtale innen IKT mellom kommunene Audnedal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral med virkning fra Denne samarbeidsavtalen utgjør sammen med vedtektene for DDV Strategi og DDV Drift den formelle plattformen for samarbeidet. IKT-samarbeidet i DDV har som målsetting å medvirke til god offentlig service og effektiv tjenesteproduksjon i DDV-kommunene DDV Styring DDV Styring utgjøres av samtlige rådmenn i de deltagende kommunene, samt en representant for de ansatte og skal ivareta bl.a. følgende oppgaver: Overordnet styring av DDV Fastsette strategien for samarbeidet Vedta endringer i avtalene som regulerer samarbeidet Fatte budsjettvedtak Ta prinsipielle avgjørelser Bestemme utvidelse og innskrenkninger av samarbeidet Velge styrene for DDV Strategi og for DDV Drift 15

16 DDV Strategi og DDV Drift etableres som selvstendige rettssubjekter i medhold av kommunelovens 27, mens DDV Styring er et interkommunalt samarbeidsorgan uten en slik formell organisering DDV Strategi DDV Strategi skal ivareta den daglige administrative ledelse av samarbeidet og skal ha eget styre som skal ha det overordnede ansvaret for driften av samarbeidet. DDV Strategi skal ha daglig leder med administrativt og faglig ansvar for driften av samarbeidet og et overordnet ansvar for DDV Drift. Formål: a. DDV Strategi ivaretar den administrative ledelse av samarbeidet, og er det administrative «limet» i samarbeidet. DDV Strategi står også for prosjektledelse av interkommunale prosjekter som vil påvirke IKT-driften. b. DDV Strategi skal forestå bestilling og forvaltning av kommunenes IKT-løsninger, og skal også være en ressurs i det strategiske utviklingsarbeidet. Detaljert beskrivelser av oppgaver og mandat for DDV Strategi, samt oppgavefordeling og grensesnitt mellom DDV Styring, DDV Strategi og DDV Drift fremgår av samarbeidsavtalen DDV Drift DDV Drift skal ivareta de operative oppgavene innenfor IKT- drift og brukerstøtte og skal ha eget styre som skal ha det overordnede ansvar for driften av samarbeidet. DDV Drift skal ha daglig leder med administrativt og faglig ansvar for driften av samarbeidet. Formål: a. DDV Drift skal ivareta oppgavene innen IKT-drift og brukerstørre. Oppgavefordeling og grensesnitt mellom DDV Styring, DDV Strategi og DDV Drift fremgår av samarbeidsavtalen, b. Samarbeidet kan også ivareta slike oppgaver for andre enn deltakerkommunene innenfor de rammer styret fastsetter. 6.8 Lindesnesregionens Medisinske Senter - LRMS Lindesnesregionens Medisinske Senter (LRMS) er et interkommunalt samarbeid etablert etter reglene i Kommunelovens 27. Samarbeidet er selvstendig rettssubjekt, med eget styre. Det er vedtatt samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet. LRMS er et samarbeid mellom kommunene Åseral, Mandal, Audnedal, Lindesnes og Marnardal. Det interkommunale samarbeidet i regi av LRMS har som målsetting å medvirke til at Lindesnesregionen til enhver tid har gode og kostnadseffektive helsetjenester å tilby sin befolkning. Dette innebærer at LRMS bl.a. skal ha ansvaret for - Kommunalt øyeblikkelig hjelp og døgntilbud i regionen. - Legevaktstjenesten for kommunene i regionen etter nærmere avtale. - Øvrige interkommunale helsefaglige tilbud og stillinger. - Andre tiltak og aktiviteter som naturlig kan falle inn under LRMS. 16

17 Samarbeidskommunene vil bidra til at dette kan skje gjennom å - Delta aktivt i samarbeidsfora som gjelder LRMS og driften av dette. - Sørge for gode samhandlingsrutiner mellom kommunene og LRMS. - Delta i hospiteringsordninger og andre kompetansefremmende tiltak. - Delta i andre aktiviteter som fremmer samarbeidet i regi av LRMS. LRMS er organisert med 2 styringsnivåer. Det overordnede helsepolitiske nivået ivaretas av Lindesnesrådet, mens det faglige, økonomisk/administrative nivået ivaretas av LRMS` styre. Lindesnesrådet fastsetter budsjett, økonomiplan og virksomhetsplan for LRMS. LRMS har en daglig leder med overordnet administrativt og faglig ansvar for driften av samarbeidet. Myndighet og oppgaver til Lindesnesrådet, LRMS` styre og daglige leder fremgår av vedtektene. LRMS er lokalisert til tidl. Mandal sykehus, og vil ha hoveddelen av sin aktivitet der. 6.9 Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA) IS Et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Eies av de to fylkeskommunene og 23 kommuner på Agder. Styret består av en representant for hver eier. Eierne betaler driftstilskudd basert på innbyggertall. Selskapsavtalen sier: OFA er et organ for felles innkjøpstjenester, felles inngåelse av rammeavtaler for varer og tjenester, og organ for veiledning og rådgivning hos de deltakende parter, og for leverandørutvikling. Det foreligger i tillegg utfyllende retningslinjer for virksomheten Agder Sekretariat IS. Et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Eies av 16 kommuner i Vest-Agder og i Setesdal. Er sekretariat for kommunens kontrollutvalg, med 2 ansatte. Etter vedtektene skal et styre på 4 medlemmer oppnevnes av et fellesmøte av kontrollutvalgslederne i eierkommunene. Velges for kommunevalgperioden. Formålet følger av vedtektene: 1. Tilby sekretariatstjenester til kontrollutvalg. 2. Sekretariatsfunksjonen skal ivareta ansvaret for at saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir fulgt opp(jfr. kontrollutvalgsforskriften 20, 2.ledd). 3. Kontrollutvalgssekretariatet skal drives i balanse, slik at inntekter fra kommunene dekker kostnadene. 17

18 6.10 Barnevern Sør (VKS) Etablert i 2008 som administrativt vertskommunesamarbeid, uten felles politisk nemd. Mandal er vertskommune, med Lindesnes, Marnardal og Åseral som samarbeidskommuner. Personalet er ansatt i Mandal kommune. Samarbeidskommunene delegerer myndighet til sin rådmann, med pålegg om å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i vertskommunen Mandal. Dette er så igjen videredelegert til leder for Barnevern Sør. Mandal kommune har drifts- og kontrollansvaret for virksomheten, f.eks. gjennom kontrollutvalget. Utdrag av avtalens bestemmelse om formål og oppgaver: Samarbeidets formål er å skape en best mulig barnevernstjeneste for kommunenes innbyggere, og sikre at alle kommunene i regionen får god kvalitet på tjenesten. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være en åpen, tilgjengelig og stabil tjeneste for brukere i hele regionen. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til lov om barneverntjenester av 17. juli Landbruksforvaltningen Marnardal - Lindesnes Mandal - Audnedal(VKS) Omorganisert med virkning fra til vertskommunesamarbeid med kommunene Marnardal Lindesnes Mandal og Audnedal, uten felles politisk nemd. Mandal kommune har egen landbruksnemnd. Marnardal er vertskommune, med de øvrige kommuner som samarbeidskommune. Kontoret består av 6 personer, ansatt i Marnardal kommune. Mandal kommune har delegert myndighet etter en rekke lover innen landbrukssektoren til rådmannen, med pålegg om å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Marnardal kommune. Dette er så igjen videredelegert til leder for Landbruksforvaltningen(LF). Marnardal kommune har kontrollansvaret for virksomheten. Avtalens bestemmelse om formål og oppgaver: LF skal på deltakerkommunenes vegne utøve kommunenes landbruksmyndighet, og ivareta kommunenes ansvar etter hele eller deler av følgende lover med forskrifter, i henhold til kommunenes delegasjonsreglement: - Forpaktningsloven - Forurensningsloven - Hundeloven - Jordloven - Konsesjonsloven - Lakse- og innlandsfiskeloven - Matloven - Odelsloven - Skogbruksloven - Vannressursloven - Viltloven, herunder viltfond Kommunene skal ved denne avtales inngåelse ha delegert avgjørelsesmyndigheten etter ovennevnte lover til LF, jfr. kommunelovens 28b nr. 3. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. LF er saksforberedende organ og sekretariat for de politiske organer i deltakerkommunene som behandler saker etter ovennevnte lover. LF kan være kommunenes saksbehandlingsorgan i forhold til Innovasjon Norge 18

19 LF fatter vedtak på kommunenes vegne i saker etter de til enhver tid gjeldende delegasjoner fra deltakerkommunene. LF skal være kommunenes fagorgan innen de nevnte lover, og skal delta i kommunenes planarbeid som berører sektoren. LF kan ta opp saker av eget initiativ, både overfor kommunene og på kommunenes vegne overfor andre Friluftsrådet for Lindesnesregionen (VKS). Var tidligere organisert som interkommunalt samarbeid (IS), men ble i 2011 omorganisert til administrativt vertskommunesamarbeid, med Åseral som vertskommune. Avtalens bestemmelse om formål og oppgaver: Formålet er å legge til rette for et best mulig friluftsliv for innbyggerne i regionen, og sikre at alle kommunene får god kvalitet på tjenesten. Arbeidet organiseres ut fra hovedkontor i vertskommunen med egen leder underlagt rådmannen i vertskommunen. Lederen skal sørge for god kontakt mellom samarbeidet og alle deltakerkommunene. I samarbeid med deltakerkommunene, fylkeskommunale og statlige instanser skal det arbeides for å ivareta og øke interessen for friluftsliv i regionen og blant dens innbyggere. Som ledd i dette arbeidet skal det blant annet: a) Arbeide for sikring, tilrettelegging og drift av områder for friluftsliv av ulike slag til allmenn bruk i første rekke med tanke på regionens innbyggere, herunder ta ansvar for utpeking av regionale friluftsrådet i forståelse med grunneiere og kommuner. b) Arbeide for større forståelse for friluftsområdenes betydning og bedre friluftslivskultur. c) Utarbeide handlingsprogram som inneholder både en prioritering av viktige tiltak og en avklaring av en hensiktsmessig ansvars- og arbeidsfordeling mellom samarbeidet og den enkelte kommune for gjennomføring av de praktiske tiltak i samsvar med formuleringene i Rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid SLT koordinator i Lindesnesregionen Vedtatt i Mandal bystyre med virkning fra til eller frem til evt. kommunesammenslåinger som resultat av kommunereformen (det som inntreffer først) med Mandal som vertskommune. Var tidligere organisert som et prosjekt. Avtalen bestemmelser om formål og oppgaver: Målet er at regionens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Gjennom samarbeidet skal regionen oppnå en best mulig samordning av de lokale ressursene med forebygging og tidlig intervensjon som mål. Prosjektet skal bidra til en bedre koordinering av kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politi og de kommunale etatene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Dette inkluderer også to andre viktige deler av lokalsamfunnet: næringslivet og de frivillige organisasjonene. 19

20 Hovedmålgruppen er ungdom i alderen 12 til 21 år og hovedsatsingen er ungdomskriminalitet, rus, adferdsproblematikk og psykiske problem. I tillegg til å ha fokus på det kriminalitetsforebyggende nivå skal prosjektet også jobbe på et bredere nivå som sikter mot å skape et bedre samfunn for alle Halse Eiendom AS Heleid av Mandal kommune, etablert Aksjekapitalen er på kr Selskapet har ikke ansatte. Nye vedtekter er under utarbeidelse og selskapet vil bl.a. få en sentral rolle for videreutvikling av nye næringsområder og arealer i forhold til nye veitraseer. Selskapet ledes av et styre på 7 medlemmer. Vedtektene skal ha kompetansekrav til styremedlemmene. Selskapet har styreinstruks. Selskapet hadde en sentral plass med å få planlagt og etablert et kulturhus på Malmø, og delta i reguleringsarbeidet i området. Bystyret vedtok i 2011 å redusere selskapets virksomhet: Halse Eiendom AS skal inntil videre ha som oppgave å følge opp rammeavtalen ifb utbyggingen på Malmø, og forestå salg av Syretomta. Bystyret la til grunn at selskapets virksomhet kan drives innenfor et årlig budsjett på ca. kr som er redusert til kr Kommunen har gitt selskapet ansvaret for å utvikle Fundiatomta. Selskapet har fisjonert ut de områdene som det opprinnelig var avtalt at Malmø Utvikling AS skulle kjøpe gjennom selskapene Malmø Hotell AS, Malmø Utvikling felt 03AS, Malmø Utvikling felt 05AS og Malmø Utvikling felt 06AS med gjennomgående styre. Halse Eiendom skal ha ansvaret for den gjenværende eiendom, den såkalte Syretomta vedtok bystyret at Mandal kommune ønsker å benytte sin rett til å kansellere salget av aksjene i Malmø Hotell AS. Bystyret har gitt Halse Eiendom AS og ordføreren ansvaret for det videre arbeid med etablering av nytt hotell på Malmø vedtok bystyret i tillegg at avtale med kjøper legges frem for bystyret vedtok bystyret at Halse Eiendom AS skal tas aktivt i bruk som kommunens eiendomsselskap og rådmannen skal utarbeide forslag til vedtekter og målsettinger for selskapet Mandal Parkering AS (Parkering Sør AS) Mandal Parkering er heleid av Mandal kommune. Selskapet ble stiftet som AS i 2003, etter tidligere å ha vært en del av kommunens organisasjon. Aksjekapitalen er kr 1 million. Selskapet har 6 ansatte, ikke alle på full tid. Styret består av 5 medlemmer, valgt for 2 år. Selskapet har styreinstruks og instruks for daglig leder. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets hovedformål er å forestå all avgiftsbelagt parkering på offentlig vei, og forestå håndheving av parkeringsbestemmelsene og annen trafikkhåndheving som er delegert til Mandal kommune med hjemmel i Vegtrafikkloven. Selskapet kan engasjere seg i tiltak som har betydning for parkeringssituasjonen og beslektede tiltak i kommunen. Selskapet har som mål å utøve sin virksomhet på en måte som fremmer trafikksikkerhet, tilgjengelighet og trafikkmiljø i tråd med kommunens overordnede mål for byutvikling. Selskapet kan engasjere seg i slike oppgaver utenfor Mandal. 20

21 Bystyret behandlet en vurdering av muligheten for å ta ut utbytte/avkastning fra selskapet. Vedtaket er. Mandal bystyre mener at kommunale selskaper m.v bør gi utbytte/avkastning til kommunen, i tilfeller der det er økonomisk grunnlag for det. I vedtektene for Mandal Parkering AS endres 6, slik at det ikke er forbud mot utbytte. Det vurderes om det er behov for å endre vedtektene i Parkering Sør AS og statuttene for parkeringsfondet. Bystyret ber styret i Mandal Parkering AS, i samarbeid med rådmannen, om å forberede en sak til selskapets generalforsamling for 2011, med forslag til en praktisk og forsvarlig ordning for å kunne ta ut utbytte/avkastning. Videre skal styret gi forslag til utbytte for 2011, og forslag til nødvendige endringer i vedtekter og parkeringsfondets statutter. Gjenstående på lånet til Halsefidja parkeringshus skal være innløst før generalforsamlingen. Generalforsamlingssakene forelegges på vanlig måte for bystyret på forhånd. Med virkning fra er det inngått en 5-årig avtale om leie av grunn til parkeringsformål på i alt kr 1 mill pr år. Beløpet justeres i forhold til konsumprisindeksen. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2017 skal bystyret vedta ny leiesum for selskapet der rådmannen har foreslått kr Bystyret vedtok i forbindelse med saker som skal behandles på Generalforsamlingen: Ordføreren tar med til generalforsamlingen: Bystyret ønsker å se på mulighetene for å utvide åpningstidene for de kommunale parkeringshusene i helger og sommermåneder. Bystyret ber ordføreren redusere leien i tråd med de investeringene som skal utfører. Selskapet har et heleid datterselskap; Parkering Sør AS, etablert i 2005, med aksjekapital på kr 1 million. Selskapet har ingen ansatte, og har personidentisk styre med Mandal Parkering. Vedtektenes formålsparagraf: Selskapets virksomhet er oppføring, utleie og drift av parkeringsanlegg og alt hva dermed står i forbindelse. Selskapet har f.eks hatt en sentral plass i utbyggingen av Uranienborg og Halsefidja parkeringsanlegg. Det er varslet nye lovkrav om organisatorisk å skille virksomheter som driver innen enerettsområdet (skiltovervåking m.v) og virksomheter som driver annen parkeringsvirksomhet (f.eks. parkeringshus). Det kan gjøre det nødvendig å vurdere en annen organisering av parkeringsvirksomheten Ime Verksted AS Heleid av Mandal kommune, med aksjekapital på kr Stiftet Selskapet har 8 ansatte og yrkeshemmede. Styret består av 5 medlemmer, hvorav kommunen oppnevner 3, de øvrige velges av arbeidslederne og arbeidstagernes interesseorganisasjoner. Selskapet har styreinstruks. 21