Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr Utgitt 29. januar 2004

2 Dette er siste hefte i 2003-årgangen Innhold Side Forskrifter 2000 Des. 6. Forskrift om renovasjon av forbruksavfall, Hamar (Nr. 1716) Juli 3. Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid (Nr. 1900) Nov. 27. Forskrift om utvidet jakttid på elg i deler av Lier (Nr. 1405) Nov. 18. Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Nes (Nr. 1552) Nov. 27. Forskrift om havneavgifter 2004, Oslo havnedistrikt, Oslo (Nr. 1553) Des. 2. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy (Nr. 1554) Des. 2. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Oveinang vest jaktvald, Valle (Nr. 1555) Des. 5. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland (Nr. 1556) Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 1557) Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 1558) Des. 10. Forskrift om konsesjon, Osterøy (Nr. 1559) Des. 12. Forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredingar og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå (Nr. 1675) Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 1, vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand, Gjesdal og Sirdal (Nr. 1681) Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 2, vern av Migaren naturreservat, Gjesdal (Nr. 1682) Des. 19. Forskrift om verneplan for Frafjordheiane, vedlegg 3, vern av Ørestø naturreservat, Gjesdal (Nr. 1683) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 1, fredning av Horta naturreservat, Leka (Nr. 1684) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 2, fredning av Horta fuglefredningsområde, Leka (Nr. 1685) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 3, fredning av Sklinna naturreservat, Leka (Nr. 1686) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 4, vern av Sklinnaflesin biotopvernområde, Vikna (Nr. 1687) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 5, fredning av Fruflesa naturreservat, Vikna (Nr. 1688) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 6, vern av Ytre Brosmflesa biotopvernområde, Vikna (Nr. 1689) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 7, fredning av Nordøyan naturreservat, Vikna (Nr. 1690) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 8, fredning av Sørøyan naturreservat, Vikna (Nr. 1691) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 9, vern av Tronflesa biotopvernområde, Vikna (Nr. 1692) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 10, fredning av Kjeøya naturreservat, Nærøy (Nr. 1693) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 11, fredning av Aldgården naturreservat, Namsos (Nr. 1694) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 12, fredning av Steinan og Flottra naturreservat, Fosnes og Namsos (Nr. 1695) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 13, fredning av Lyngværet fuglefredningsområde, Flatanger (Nr. 1696) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 14, fredning av Lundleiret fuglefredningsområde, Steinkjer (Nr. 1697) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 15, fredning av Vellamelen fuglefredningsområde, Steinkjer (Nr. 1698)

3 Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 16, fredning av Hoøya naturreservat, Inderøy (Nr. 1699) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 17, vern av Kvamsholman biotopvernområde, Inderøy (Nr. 1700) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 18, fredning av Rolsøya naturreservat, Inderøy (Nr. 1701) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 19, fredning av Vikaleiret fuglefredningsområde, Inderøy (Nr. 1702) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 20, fredning av Rambergholmen naturreservat, Verran (Nr. 1703) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 21, fredning av Vaggen fuglefredningsområde, Verran (Nr. 1704) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 22, fredning av Giplingøya fuglefredningsområde, Mosvik (Nr. 1705) Des 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 23, vern av Litlholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1706) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 24, fredning av Alnes fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1707) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 25, vern av Kjølsvikholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1708) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 26, vern av Småskjæra og Storholmen biotopvernområde, Levanger (Nr. 1709) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 27, vern av Sandvikholman biotopvernområde, Levanger (Nr. 1710) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 28, fredning av Falstadbukta fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1711) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 29, fredning av Tynesfjæra fuglefredningsområde, Levanger (Nr. 1712) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 30, fredning av Kausmofjæra fuglefredningsområde, Verdal (Nr. 1713) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 31, fredning av Bjørga fuglefredningsområde, Verdal (Nr. 1714) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 32, fredning av Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde, Stjørdal (Nr. 1715) Des. 19. Forskrift om verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag, vedlegg 33, fredning av Øksningen naturreservat, Frosta (Nr. 1716) Des. 19. Forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 1717) Mars 13. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bodø (Nr. 1803) Mai 9. Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i , Buskerud (Nr. 1804). 584 Sept. 25. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Trondheim (Nr. 1805) Nov. 20. Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Gjøvik (Nr. 1806) Nov. 20. Forskrift om vedtekt om sanitæranlegg, Hemsedal (Nr. 1807) Des. 9. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 1810) Des. 12. Forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger (Nr. 1814) Des. 12. Forskrift for transport av funksjonshemmede, Oslo (Nr. 1815) Des. 13. Forskrift om gebyrer 2004, Nord-Odal (Nr. 1816) Des. 15. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2004, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1817) Des. 16. Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N og å fiske etter rognkjeks i 2004, (ungdomsfiskeordningen) Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1820) Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for regulering, byggesak, delingssaker og oppmåling for 2004, Re (Nr. 1821) Des. 18. Forskrift om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak, Oslo (Nr. 1826) Des. 18. Forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen (Nr. 1827) Des. 18. Forskrift om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige barnevernsoppgaver i Trondheim (Nr. 1828) Des. 19. Forskrift om bruk av og orden i havner, Alta (Nr. 1829)

4 Des. 19. Forskrift om forsøk med enhetsfylke i Hedmark (Nr. 1831) Des. 19. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Haram (Nr. 1832) Des. 22. Forskrift om Møre og Romsdal einskapsfylke, Møre og Romsdal (Nr. 1833) Des. 22. Forskrift til vedtekter om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Trondheim (Nr. 1834) Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med inter(fylkes)kommunalt ansvar for transport i Kristiansandsregionen, Kristiansand, Songdalen, Birkenes, Søgne, Lillesand og Vennesla (Nr. 1835) Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen (Nr. 1836) Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid om planlegging, samferdsel, næringsutvikling og internasjonalt arbeid i Buskerud, Telemark og Vestfold (Nr. 1837) Des. 22. Forskrift til vedtekt om forsøk med interfylkeskommunalt samarbeid på samferdselsområdet i Vestlandsrådet, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland (Nr. 1838) Des. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1839) Endringsforskrifter 2003 Nov. 25. Endr. i vedtekt til plan- og bygningsloven 66a, Rana (Nr. 1808) Nov. 26. Endr. i forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid (Nr. 1809) Des. 10. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Åfjord og Roan. (Nr. 1812) Des. 29. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1840) Des. 29. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1841) Des. 29. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1842) Des. 29. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Åfjord og Roan. (Nr. 1843) Des. 29. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy (Nr. 1844) Des. 29. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe Infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Flatanger (Nr. 1845) Diverse 2003 Des. 2. Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil liter brannfarlig gass på byggeplasser, Tromsø (Nr. 1406) Des. 12. Opph. av vern av fuglelivet på Flatholmen fyr, Feistein fyr, Obrestad fyr og Kvassheim fyr, Rogaland (Nr. 1676) Des. 12. Opph. av forskrift om verneregler for landskapsområde med tilhørende plante- og fuglelivsfredningar og geologiske naturminne, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland (Nr. 1677) Des. 12. Opph. av forskrift om fredning for Reime plantelivsfredning, Hå (Nr. 1678) Des. 12. Opph. av forskrift om midlertidig verning av Jærstrendene utvida landskapsvernområde, Hå (Nr. 1679) Des. 12. Opph. av ferdselsrestriksjoner, Jærstrendene landskapsvernområde, Rogaland (Nr. 1680) Des. 19. Opph. av forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta (Nr. 1718) Des. 10. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for Trovågfeltet for eigedom som det er bygd på, Ølen (Nr. 1811) Des. 10. Opph. av forskrift om gjennomføring av yngel- og smolttransporter, Trøndelag, Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag (Nr. 1813) Des. 16. Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering til erstatning for forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven. Overføring av myndighet til Kristiansand (Nr. 1818) Des. 16. Vedtekter for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Overføring av myndighet etter kulturminneloven med forskrifter til Stavanger (Nr. 1819)

5 Des. 17. Vedtekter for midler til bygdeutvikling tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal, Sel, Dovre, Vågå, Skjåk, Lom og Lesja (Nr. 1822) Des. 17. Vedtekter for midler til bygdeutvikling tildeling på regionalt nivå ved Regionrådet for Valdres, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Vang, Etnedal og Nord-Aurdal (Nr. 1823) Des. 17. Deleg. etter forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 1824) Des. 18. Opph. av forskrift om innkreving av finansieringsbidrag m.m. til bygging av offentlig veg, Tromsø (Nr. 1825) Des. 19. Vedtekter for oppgavedifferensieringsprosjektet Fritt fram i Oppland (Nr. 1830) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 6. des. Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 29. januar 2004 Nr des. Nr Forskrift om renovasjon av forbruksavfall, Hamar kommune, Hedmark. Fastsatt av Hamar kommunestyre 6. desember 2000 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30 annet og tredje ledd, 34 og 83. Kunngjort 4. desember Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Målsetting Kommunene skal bidra til lavest mulig avfallsproduksjon og sørge for en forsvarlig forvaltning av avfallet ved tilrettelegging for kildesortering, gjenbruk og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner, samt sørge for en miljømessig forsvarlig sluttdisponering. Gjennom aktivt informasjonsarbeid skal kommunene belyse grunnleggende økologiske sammenhenger slik at befolkningen stimuleres til mindre produksjon av avfall. 2. Virkeområder Forskriftene gjelder for husholdninger, herunder fritidsbebyggelse i hele kommunen. Forskriften regulerer bl.a: innsamling, transport og disponering av forbruksavfall. egenbehandling av matrester. avfallsgebyr. delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap. 3. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar, hageavfall o.l., fra husholdninger, mindre butikker o.l., kontorer og mindre næringsvirksomheter. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Som produksjonsavfall regnes avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr, herunder miljøfarlig avfall. Sortert forbruksavfall er den delen av forbruksavfallet det er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den kommunale renovasjonsordningen. Her inngår bl.a. våtorganisk avfall som omfatter hovedsakelig matavfall, bleier og blomsteravfall. Rest forbruksavfall er den delen av forbruksavfallet det ikke er opprettet gjenvinningsordninger for innenfor den kommunale renovasjonsordningen. Som abonnent regnes eier av eiendom/leilighet som omfattes av kommunal renovasjon. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel fester regnes som abonnent om ikke annet er avtalt med kommunen. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir 30 år. En abonnent har et abonnement/renovasjonsavtale for hver boligenhet/hytteenhet. 4. Unntak Kommunen kan unnta visse eiendommer fra denne forskriften på grunn av vanskelige adkomstforhold slik som lange avstander og lignende. Videre kan kommunen: unnta bestemte områder fra denne forskriften. gi særskilte regler for bestemte områder, fritidsbebyggelse og for abonnenter i grupper eller enkeltvis.

7 6. des. Nr unnta bestemte avfallsstoffer/fraksjoner i forbruksavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer. Kap. 2. Renovasjonsordningen 5. Kommunal renovasjonsordning Kommunen har ansvar for mottak og disponering av alt forbruksavfall. Etablering av egne, private deponi eller brenning av slikt avfall, er ikke tillatt. Eiendomsretten til avfallet går over til kommunen når avfallet blir hentet eller det blir levert til mottak for gjenvinningsordningene til sluttdisponering. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner. Kommunen bestemmer i hvilke fraksjoner avfallet skal sorteres og hvilke fraksjoner av forbruksavfallet som skal samles inn av kommunen, jf. gebyrregulativet. De fraksjoner av forbruksavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal leveres til mottak eller til innsamler godkjent av kommunen. Andre enn kommunen som ønsker å samle inn forbruksavfall, skal på forhånd innhente kommunens samtykke. 6. Oppsamlingsenheter Et abonnement omfatter lån og bruk av beholdere for de avfallsfraksjoner som samles inn av kommunen. I tillegg omfatter abonnementet bruk av småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes. Enhetene eies og vedlikeholdes av kommunen. Rengjøring av beholdere påhviler abonnenten, hvis ikke annet er bestemt. Kommunen kan anvise plassering av beholderne. Kommunen kan tillate at flere abonnenter benytter felles beholder. Kommunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelser utover minimumsstørrelsen. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles og vekten må ikke overstige det som er satt som maksimum for den respektive avfallsbeholders volum. Kommunene fastsetter vektbegrensningen. 7a. Plassering og tømming av oppsamlingsenhetene Hovedregelen er at avfallsbeholderne skal settes frem til offentlig veg kvelden før tømming. Avfallsbeholderne plasseres på et plant underlag maksimum 3 meter gangavstand fra vegkanten langs den vegen renovatøren kjører. Plassering må skje slik at renovatøren ikke hindres i sitt arbeide. Abonnenten er ansvarlig for å fjerne hindringer, rydde snø og strø foran beholderne. Avfallsbeholdere kan også plasseres ved private veger, dersom følgende forutsetninger oppfylles: minimum 5 abonnenter langs vegen. vegen må være kjørbar med de biltyper som benyttes til renovasjon. Kommunen i samråd med renovatør avgjør dette. det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent/renovasjonsavtale langs vegen. abonnentene er ansvarlige for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting/strøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer. Renovatøren skal normalt utføre tømmingen i tidsrommet kl Ved innkjøring av bevegelige helligdager, kan tidsrommet endres. 8. Renovasjon i områder med overveiende fritidsbebyggelse Sortert forbruksavfall leveres til småsamlere og bemannede gjenvinningsstasjoner. Rest forbruksavfall og våtorganisk avfall skal bringes til felles oppsamlingsenheter (containere/beholdere). Våtorganisk avfall legges i særskilt beholder. I områder der det ikke er utplassert oppsamlingsenheter for våtorganisk avfall, kan dette legges sammen med rest forbruksavfall. Rest forbruksavfall skal leveres i sekker som deles ut ved betjente vegbommer og ved utsalgssteder. Sekkene skal knytes igjen. 9. Renovasjon i områder med både bolig- og fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse i slike områder deltar i ordinær renovasjonsordning, jf. forskriftens Egenbehandling av matrester Matrester fra egen husholdning kan hjemmekomposteres eller brukes som fôr til egen svine- eller pelsdyrbesetning. Den som ønsker slike løsninger skal innhente kommunens samtykke. De som får tillatelse inngår egen avtale med kommunen. Kommunen kan fastsette egne retningslinjer for egenbehandling av matrester. 11. Henting av visse avfallstyper Kommunen kan gjøre avtale med lag, foreninger og organisasjoner om ordninger for henting av visse avfallsfraksjoner. Slike avfallstyper kan være møbler, hvite- og brunevarer, trevirke og lignende.

8 3. juli Nr Kap. 3. Gebyr 12. Beregning av gebyr Kommunen vedtar hvert år et gebyrregulativ. Alle abonnenter betaler renovasjonsgebyr. Gebyrets størrelse beregnes ut fra type og antall abonnement/renovasjonsavtaler (jf. 3 siste ledd). 13. Tilleggstjenester Kommunen kan utvikle andre tilbud som abonnentene kan bestille mot betaling. 14. Innkreving, renter m.m. Kommunen er forpliktet til å innkreve gebyr til dekning av sine kostnader til renovasjon. Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. 15. Reduksjon av avfallsgebyret Med unntak av fritidseiendommer, kan hus på boligeiendommer som blir stående tomt i minimum 3 måneder, på forhånd søke kommunen om redusert gebyr. Kap. 4. Tilsyn 16. Tilsyn Kommunen skal føre tilsyn med at kravene i disse forskriftene følges. Kap. 5. Delegering av myndighet 17. Delegering Kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak etter denne forskrift kan delegeres til kommunalt eller interkommunalt selskap. Kap. 6. Avsluttende bestemmelser 18. Klage Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunalt klageorgan. 19. Straff Overtredelse av forskriftene medfører straffeansvar etter forurensningslovens 79 annet ledd. 20. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra 1. januar Samtidig opphører tidligere vedtatt forskrift for renovasjon og forskrift om hjemmekompostering. 3. juli Nr Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hareid kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Hareid Kommunestyre 3. juli 2002 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer 1. Kunngjort 8. januar I. Generelle føresegner Abonnentane i kommunen betaler for vatn- og avløpstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter og av lokale reglement, føresegner, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er lista nedanfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vatn- og avløpsavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vatn- og avløpsgebyr 3. Forskrift om vatn- og avløpsgebyr i Hareid kommune (dette dokumentet) 4. Andre dokument Gebyrregulativ Tenestedeklarasjon (Leveringsvilkår) Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative avgjerder) Teknisk beskriving for installasjon av vassmålar (lokale avgjerder). 1. Føremålet med forskrifta Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vatn- og avløpstenestene kommunen leverer. 2. Verkeområdet for forskrifta Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i 3.

9 3. juli Nr Definisjonar Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vatn- og eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig dei bygningane som er plassert på tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtalar med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad) kan det avtalast at ein annan enn festaren skal vere abonnent. Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av 65, 66 og 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vatn- og avløpsleidning. Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vatn- og/eller avløpstenester (dei faste utgiftene representerer her kapitalutgiftene). Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla): Forenkla kan ein seie at bruksareal omfattar: Arealet innanfor dei omslutta veggane i bustaden og Del av fellesareal som høyrer til bustaden, men som ligg utanfor dei omslutta veggane i bustaden. For detaljar, sjå NS Bruksendring: Med endring i bruken av eigedommen meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vatn- og/eller avløpstenester. Felles privat stikkleidning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles private stikkleidning. Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som vert betalt etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygning(ar) regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte. Likt som fritidsbustad/hytte vert rekna heilårsbustad som berre har innlagt vatn via sommarvassleidning. Gebyrregulativet: Gebyrregulativet er namnet på den gjeldande prisoversikta for vatn- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet vert oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsverksemd: Forretningsverksemd, industri mm. Offentleg verksemd: Verksemd driven av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Stipulert forbruk er forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsarealet. Tenestedeklarasjon: Eit dokument som regulerer for rettane og pliktene til abonnentane og kommunen, kva som skjer når desse ikkje blir etterlevd og kva for høve til å klage som finst. Årsgebyr: Det samla gebyr som vert betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vatn- og/eller avløpstenestene i kommunen. Årsgebyret er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vatn- og avløpsgebyr 4. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for både vatn- og avløpstenester: Eingongsgebyr for tilknyting

10 3. juli Nr Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) Gebyr for leige av vassmålar Gebyr for mellombels tilknyting. 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vatn- og avløpstenester krev at det vert betalt eingongsgebyr for tilknyting til vatn- og/eller avløpstenester. Eingongsgebyret vert betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegangsoppføring av bygg på eigedom, som vert tilknytt offentleg vatn- og/eller avløpsnett. Eingongsgebyret skal vere likt for alle abonnentar og skal betalast ved tilknyting første gong. Ved refusjon betalast halv tilknytingsavgift. Storleiken på gebyret vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsetje avvikande eingongsgebyr for tilknyting dersom det vert ekstra høge eller låge kostnader ved etablering av tenesta. 6. Årsgebyr Årsgebyret for både vatn- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester og avløpstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til høvesvis vasstenester og avløpstenester i kommunen. Resten vert dekt gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret vert differensiert etter brukarkategori. Alle abonnentar i ein brukarkategori betaler ein like stor fast sum, som går fram av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring Skal betalast av næringseigedommar, offentlege verksemder og burettslag Abonnementsgebyr for bustad Skal betalast av andre abonnentar Forbruksgebyr Innan fem år (2007) skal alle næringseigedommar og offentlege verksemder betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3. Forbruket vert målt med installert vassmålar. Andre abonnentar betaler etter satsane i gruppe 1, 2 eller 3, basert på utrekning av bruksareal BRA i samsvar med NS Det er delt opp i fylgjande grupper: Gruppe 1: BRA <150 m 2 Gruppe 2: BRA m 2 Gruppe 3: BRA > 300 m 2 Satsane i dei forskjellige gruppene er rekna ut i forhold til stipulert forbruk, nærare beskrive i Gebyrregulativet. Abonnentane kan også velje å betale etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m 3. Fritids/hytteabonnentar som betaler etter stipulert forbruk kan få beløpet redusert i forhold til forventa brukstid. Forventa brukstid settes som ein del av året etter følgjande modell: Utleiehytter: Forventa brukstid = <50 % av året Andre hytter/fritidshus: Forventa brukstid = <50 % av året Dvs. at med ei brukstid på under halve året, kan fritids/hytteabonnentar få forbruksgebyret halvert. For alle abonnentar gjeld at avløpsmengd vert rekna lik vassmengda, sjå likevel 8. Både kommunen og abonnenten kan krevje at forbruksgebyret vert fastsett ut frå målt forbruk. 7. Vassmålar Reglar for installasjon, bruk og leie av vassmålar vert bestemt av kommunen. Målaren er kommunen sin eigedom og sjølve målaren kostast av kommunen. Kommunen vil bestemme type, samt gje føringar for plassering og storleik av målaren, tilpassa forbruket. Den avgiftspliktige skal halde målaren lett tilgjengeleg for avlesing og kontroll. Vert målaren borte eller skada, skal eigaren omgåande melde dette til teknisk etat. Installasjon av vassmålar skal utførast av installatør godkjent av kommunen. Utgifter til installasjon eller eventuell flytting og vedlikehald av målaren skal belastast den avgiftspliktige. Dersom eventuelle feilmålte mengder ikkje kan utreknast tilstrekkeleg nøyaktig, skal avgifta justerast for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av den næraste avlesingsperioden før feilen har oppstått, og etter at den er utbetra.

11 3. juli Nr For installasjon og bruk av vassmålar gjeld elles dei tekniske reglane i kommunen (lokale tekniske reglar). Kommunen kan krevje årsavgifta fastsett etter stipulert forbruk heile året når målaren har vore ute av funksjon av tekniske grunnar. Kostnader for installasjon, drift, avlesing m.m. skal betalast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av Gebyrregulativet. 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baserast på målt eller stipulert/utrekna avløpsmengd (utslepp). For næringsverksemd og offentleg verksemd der samansetjinga av avløpsvatnet skil seg ut frå vanleg husholdningsavløp og verkar anten fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av avløpsanlegget i kommunen, kan ein rekne ut eit påslag/frådrag i forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane. Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gir ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. Tilhøve som gir grunnlag for reduksjon i gebyra går fram av Tenestedeklarasjonen (Leveringsvilkår) i kommunen. 9. Mellombels tilknyting Med mellombels tilknyting meiner ein bygg/anlegg som har innlagt vatn, men der bygget/anlegget ikkje er i permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eigar/festar av eigedommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for næringsverksemd, med avrekning i samsvar med den tida tilknytinga er operativ. Ein skal ikkje betale eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader ved tilknyting og fråkopling blir belasta eigar/festar av eigedommen. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, med høve til å søkje om vidareføring. Elles gjeld Tekniske og administrative avgjerder i kommunen, jf. I Generelle føresegner. 10. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten pålegg om utbetring av eige avløpsanlegg innan ein gjeven frist, jf. forureiningslova 7. Etter forureiningslova 73 kan ein gje forureiningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, jf. forureiningslova 74. Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eige vassforsyningsanlegg innan ein tidfest frist som grunnlag for å fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, fastsetjast årsforbruket. 11. Innbetaling av gebyr Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samstundes som igangsettingsløyve (byggeløyve) vert gitt eller når eksisterande bygg vert tilknytt kommunal leidning. Eingongsgebyret må vere innbetalt før tilknyting skjer. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert kravd inn på felles faktura og vert fordelt over tre terminar pr. år. Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr vert fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk vert gjort ein gong i året. Forbruksgebyret vert betalt à konto fordelt over tre terminar basert på forbruket for fjoråret. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter. Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad. Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk vert kopla frå kommunen sitt leidningsnett. Ved innvilga søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnadar ved fråkopling og ny tilknyting dekkjast fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen. III. Avsluttande føresegner 12. Innkrevjing av gebyr Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant 6 1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. 13. Vedtaksmakt Vedtak etter denne forskrifta vert fatta av teknisk sjef. 14. Klage Avgjersle etter forskrifta som er enkeltvedtak følgjer kap. IV VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen vert send til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om storleiken på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova.

12 18. nov. Nr Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 3. juli nov. Nr Forskrift om utvidet jakttid på elg i deler av Lier kommune, Buskerud. Fastsatt av Lier kommune 27. november 2003 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars pkt. 2 bokstav a. Kunngjort 4. desember Det er utvidet jakttid på elg i de vald som delvis eller i sin helhet befinner seg i områder med 1000 daa minsteareal i Lier kommune, Buskerud, i tidsrommet 6. desember 2003 til og med 19. desember des. Nr Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil liter brannfarlig gass på byggeplasser, Tromsø kommune, Troms. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare 3 4 femte ledd, jf. lov av 16. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 4. desember I I medhold av forskrift av 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare 3 4 femte ledd delegeres Tromsø kommune myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil liter brannfarlig gass på byggeplasser. Vedtaket trer i kraft straks. II 18. nov. Nr Forskrift om vann og avløpsgebyrer, Nes kommune, Akershus. Fastsatt av Nes kommunestyre 18. november 2003 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 18. desember I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nes kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, med tilhørende veiledning. 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

13 18. nov. Nr Bruksareal: I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen følge de regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA) med følgende unntak: a) Areal i kjeller (definert i NS 3940) regnes ikke inn i avgiftsgrunnlaget. b) Av areal i underetasje medregnes 50%. For selvstendig boenhet medregnes likevel hele arealet av boenheten i henhold til NS Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Enhet: En enhet betyr en boenhet (for eksempel i et borettslag), hytte, institusjonsenhet eller en næringsenhet (for eksempel i kjøpesentre og i kombinerte bygg). Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/wc og kjøkkendel. En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som er utleid til næringsvirksomhet. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Inkluderer gårdsbruk som er registrert i landbruksregisteret. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Leveringsvilkår: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. II. Vann- og avløpsgebyrer 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Vannmålergebyr Gebyr for midlertidig tilknytning. 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr ilegges når det blir gitt tillatelse til et av følgende tiltak: Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avløpsledning Oppføring av bygg på eiendom tilknyttet offentlig avløpsledning Utvidelse av bygningsmassen. Ved førstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret etter størrelsen på hver enhet, dog minimum 200 m 2 bruksareal (jf. 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret på økningen i bruksareal (jf. 3) pr. enhet, når 200 m 2 er oppnådd. For næringsvirksomhet hvor det legges inn vann, beregnes tilknytningsavgift for summen av hver enhets varmeisolerte deler. Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres fradrag for det antall m 2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer. Satsenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter. Årsgebyret skal beregnes fra og

14 18. nov. Nr med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom kan årsgebyr innkreves innen ett år etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding behandlet. Størrelsen av årsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Årsgebyrene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk, dog med minimumsgebyr. Som minimumsgebyr ved stipulering av vann- og kloakkavgifter skal følgende beregning nyttes: A Boliger 100 m 3 B Hytter/Fritidshus m/vannpost 40 m 3 Ved vannforbruk over 1000 m 3 reduseres prisen pr. m 3 vann. Næringsvirksomheter, offentlige virksomheter, eiendommer med svømmebasseng og alle nye abonnenter betaler årsgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m 3. Forbruket måles med installert vannmåler. I en overgangsperiode frem til vannmåler er installert, beregnes årsavgiften for disse etter tidligere forskrift for vann- og kloakkavgifter, vedtatt 16. desember Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal (jf. 3), og pris pr.m 3, samt omregningsfaktor for stipulert forbruk (m 3 /m 2 ). Satsene for både m 3 vann/avløp, minimumsgebyr og omregningsfaktor fremkommer av gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk, dvs. basert på installert vannmåler. 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: Målere for boligabonnenter er kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren. Abonnenten betaler et årlig vannmålergebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyrets størrelse er avhengig av målerens størrelse, og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Installasjon og bruk av interne målere på eiendommen er kommunen uvedkommende. Gebyret baseres kun på hovedmåleren. Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin. Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en målefeil på minst 10% utføres justering, eventuell utskiftning av måleren uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret. Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendte avlesningskort returneres til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen stipuleres årsforbruket. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. Dersom vannmåler ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte beregningsregler. 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan årsgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i

15 2. des. Nr permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 10. Pålegg om utbedring Dersom abonnenten etter pålegg i henhold til plan- og bygningsloven 89 unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens 116a. Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp. 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Årsgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto-beløpet. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opphører når mottatt melding om at huset er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er endret. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant 6 1. Både årsgebyrer og engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til annet organ. 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar nov. Nr Forskrift om havneavgifter 2004, Oslo havnedistrikt, Oslo. Fastsatt av Oslo havnestyre 27. november 2003 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 22 og 24. Kunngjort 18. desember Oslo havnestyre har fastsatt forskrift om havneavgifter for 2004 for Oslo havnedistrikt. Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Oslo havnevesen, Postboks 230 Sentrum, 0103 Oslo. Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift av 28. november 2002 nr om havneavgifter 2003, Oslo havnedistrikt, Oslo. 2. des. Nr Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag 2. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer 15, jf. lov av 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) 26. Kunngjort 18. desember 2003.

16 2. des. Nr Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen infeksiøs lakseanemi hos fisk. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for bekjempelsessonen i de deler av Follafjorden som ligger mellom Buøya og Fallråa i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag som vist med grønt i kartbilag. 1 Forskriften gjelder for observasjonssonen i Follafjorden fra fjordens innløp til henholdsvis Kvisten og Opløyfjorden i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag som vist med blått i kartbilag. 1 1 Kart utelatt. 3. Definisjoner I forskriften menes med: akvakulturdyr: levende akvatiske dyr som stammer fra eller skal til et akvakulturanlegg fisk: enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium ILA (infeksiøs lakseanemi): er en virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae, som gir alvorlig sjukdom og dødelighet hos atlantisk laks laksefisk: fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae sone: et avgrenset geografisk område opprettet som ledd i forebygging, kontroll eller bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud. Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen. Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i sonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Statens Dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri/tilvirkingsanlegg. 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal, etter at de er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Distriktsveterinæren skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon. Anleggene skal deretter brakklegges i minimum 6 måneder. Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises distriktsveterinæren ved inspeksjon. 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg. Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Statens Dyrehelsetilsyn fylkessveterinæren for Trøndelag. Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer. Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Statens Dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren ved inspeksjon. Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA. Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Distriktsveterinæren skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til distriktsveterinæren om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak. Fisk fra

17 2. des. Nr lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og distriktsveterinæren i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, skal gå utenfor bekjempelsessonen. Statens Dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessone slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon. Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Statens Dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren ved inspeksjon. Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel III. Tiltak i observasjonssonen 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i observasjonssonen Matfiskanlegg for laksefisk i observasjonssonen skal oversende til Statens Dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren hver 14. dag lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå. 11. Tiltak ved transport i observasjonssonen All transport av akvakulturdyr som ikke skal til bestemmelsessted i sonen, Indre Follafjord eller Opløyfjorden, skal gå utenfor observasjonssonen. Transporter gjennom observasjonssonen tillates på betingelse av at bunnventiler stenges når grensene for observasjonssonen passeres (henholdsvis ved innløpet til Follafjorden, på høyde med Kvisten og Heimsøya) og holdes stengt inntil sonen er forlatt. Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen transport i observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i observasjonssonen Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor observasjonssonen som kan innebære fare for smitteoverføring. Kapittel IV. Sonenes varighet 13. Opphevelse av bekjempelsessone Etter at all laksefisk i bekjempelsessonen i Follafjorden er slaktet ut, anleggene rengjort og desinfisert, lokalitetene brakklagt forskriftsmessig og det er foretatt en felles brakklegging av bekjempelsessonen i minimum 2 måneder, kan Statens Dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i observasjonssonen. 14. Opphevelse av observasjonssone Statens Dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan vedta at observasjonssonen skal oppheves når det er gått 2 år siden bekjempelsessonen ble opphevet. Kapittel V. Andre bestemmelser 15. Tilsyn og vedtak Når ikke annet er bestemt fører Statens dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift. Når ikke annet er bestemt fatter Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag nødvendige enkeltvedtak for å sikre etterlevelsen av denne forskrift. 16. Dispensasjon Med mindre annet følger av denne forskrift, kan Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. 17. Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelser som er gitt i denne forskrift blir gjennomført, kan Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag fastsette tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av forskriften eller overtredelse av enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som myndigheten har fastsatt.

18 8. des. Nr Tvangsmulkten kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer eller at den forfaller ved hver overtredelse. Tvangsmulkten ilegges den som er ansvarlig for virksomheten. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller et foretak, skal tvangsmulkten ilegges virksomheten som sådan. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren for Trøndelag kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 18. Straffebestemmelser Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Medvirkning er også straffbart. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse. 19. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks. Forskriften oppheves samme dag som observasjonssonen oppheves. 2. des. Nr Forskrift om utvida jakttid for hjort, Oveinang vest jaktvald, Valle kommune, Aust-Agder. Fastsett av Planutvalet i Valle kommune 2. desember 2003 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april til og med 31. mars Kunngjort 18. desember Oveinang vest v/leif Røysland får utvida jakttid med 14 dagar i perioden 9. desember til og med 23. desember des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland. Fastsatt av Statens vegvesen, regionkontoret, Region øst, 5. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 18. desember I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift av 3. desember 2002 nr om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland. 8. des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud. Fastsatt av Statens vegvesen, Vegkontoret i Buskerud 8. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 18. desember I Vegliste for fylkesveger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og vegkontoret. Forskriften gjelder fra 1. januar II

19 12. des. Nr III Forskriften opphever forskrift av 30. desember 2002 nr om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger (vegliste for Buskerud), Buskerud. 8. des. Nr Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. Fastsatt av Statens vegvesen Buskerud, Nedre distrikt, 8. desember 2003 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 18. desember I Vegliste for kommunale veger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og vegkontoret. Forskriften gjelder fra 1. januar II III Forskriften opphever forskrift av 6. mars 2003 nr. 377 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. 10. des. Nr Forskrift om konsesjon, Osterøy kommune, Hordaland. Fastsett av Landbruksdepartementet 10. desember 2003 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 5 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak av 17. juli 1992 nr Kunngjort 18. desember I Osterøy kommune er konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 5 første ledd nr. 2 sett ut av kraft for eigedom som det er bygd på og som er eller har vore i bruk som heilårsbustad. 2. Denne forskrifta trer i kraft 15. desember des. Nr Forskrift om vern av Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredingar og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommunar, Rogaland. Fastsett ved Kronprinsreg.res. 12. desember 2003 med heimel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13 og 14, jf. 21, 22 og 23. Fremja av Miljøverndepartementet. Kunngjort 30. desember Avgrensing 1. Verneområda omfattar heile eller delar av dei gnr./bnr. som går fram av vedlagte liste datert oktober Verneområda omfattar totalt 193,2 km 2, dels med overlappande verneformer: Landskapsvernområdet utgjer 13,3 km 2 fastland, 4,1 km 2 holmar og øyar og 78,7 km 2 sjøareal, totalt 96,1 km 2. Plantefredingsområda utgjer 2,9 km 2. Fuglefredingsområda utgjer 5,8 km 2 landareal inkludert fastland, øyar og holmar og 104,1 km 2 sjøareal. Dei geologiske naturminna utgjer 0,3 km Kart i målestokk 1: og kart i målestokk 1:5.000 og 1: datert Miljøverndepartementet november 2002 viser dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet, fuglefredingsområda, plantefredingsområda, naturminna og sanddyneområda. Det er 29 kart i målestokk 1:5.000 og 8 kart i målestokk 1:10.000, og desse er nummerert frå 0 til 36. Grensene for landskapsvernområdet med sjøareal og undersjøisk landskap ut til eit djup på om lag 20 meter ved Revtangen og Ogna, går fram av kartet i målestokk 1: Vernereglane og karta vert oppbevart i kommunane, hos Fylkesmannen i Rogaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 5. Dei nøyaktige grensene på land skal merkast av i marka etter nærare retningsliner frå forvaltingsstyresmakta, jf. 9. Knekkpunkta både på land og i sjø skal koordinatfestast. Grensene i sjø er ikkje avmerka i felt, men går fram av kart, jf. pkt Landskapsvernområdet (jf. naturvernloven 5) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: a. På land Jærstrendene i varierande breidde på inntil 650 m opp frå strandlina på heile strekninga frå og med Randabergvika i Randaberg kommune til Oddane ved Sirevåg i Hå kommune, med unnatak av fylgjande

20 12. des. Nr delområde: Tungevågen i Randaberg kommune Strekninga frå Vistnes i Randaberg kommune til Solastranda i Sola kommune Ølberg hamn og Ølbergstranda i Sola kommune. Alle utanforliggjande holmar og øyar inklusiv Kolnesholmane og Rott, med unnatak av Grøningane og Kjørholmane naturreservat og øyar og holmar som er omfatta av stadfesta reguleringsplan. b. I sjø Sjøareal og undersjøisk landskap i tilknyting til landarealet og øyar ut til eit djup på 5 meter, målt ved fjøre sjø. Sjøareal og undersjøisk landskap i tilknyting til landarealet ut til eit djup på om lag 20 meter i fylgjande område: Sjøområdet nord og sør for Revtangen, frå Feistein i nord til Obrestad hamn i sør. Sjøområdet ved Ogna, frå og med fuglefredingsområdet ved Kvassheim fyr i nord til og med Ognabukta i sør. 7. Fuglefredingsområda (jf. naturvernloven 9 og 14) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: a. I landskapsvernområdet Sandebukta-Børaunen-Einersvika i Randaberg kommune. Rott med tilhøyrande øyar og Håsteingruppa i Sola kommune. Strekningane Reve hamn Orre og Vik Skeie i Klepp kommune. Strekninga Nærlandssanden Obrestad, Øyrvika ved Kvassheim fyr og Raunen utanfor Kvalbein i Hå kommune. b. Utanfor landskapsvernområdet Eit område i tilknyting til landskapsvernområdet på Børaunen i Randaberg kommune. Eit område på Kolnes i Sola kommune. c. Generelt Fuglefredingsområda omfattar òg sjøoverflata utanfor dei nemnde strandstrekningane ut til ein avstand på 500 meter frå strandlina. Grensa til fuglefredingsområdet i sjøen kring Rott-Håsteingruppa er likevel vidare, og går fram av kart, jf. pkt Plantefredingsområda (jf. naturvernloven 9 og 13) ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: a. I landskapsvernområdet: Eit område ved Børaunen i Randaberg kommune. Eit område innanfor flyplassen på Sola, eit område på Byberg sør i Sola kommune. Eit område ved Revtangen, eit område ved Orre i Klepp kommune. Eit område vest for Obrestad fyr. Eit område ved Sør-Reime, eit område ved Brusand og to område ved Ogna i Hå kommune. 9. Geologiske naturminne (jf. naturvernloven 11), ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: a. I landskapsvernområdet: Børaunen i Randaberg kommune. Byberg i Sola kommune. Orre i Klepp kommune. b. Utanfor landskapsvernområdet: Reve i Klepp kommune. 10. Delar av landskapsvernområdet omfattar sanddyneområde, og desse ligg i fylgjande område, jf. pkt. 3: Randabergvika og Sandebukta i Randaberg kommune. Solastranda Rege, Vigdel og Hellestø Byberg i Sola kommune. Byberg Sele, Bore Hodne og Reve Orre Vik i Klepp kommune. Refsnes Nærlandssanden og Kvalbein Brusand Ogna i Hå kommune. 2. Føremål Føremålet med landskapsvernet er å ta vare på det eigenarta natur- og kulturlandskapet på Jærstrendene med sine særmerkte strandtypar og dei geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske element som medverkar til å gje området eit særpreg. Føremålet med fuglefredingsområda er å ta vare på fuglelivet som er knytt til områda og nyttar desse som trekk-, hekke- eller overvintringsplassar, vidare å ta vare på fuglane sitt livsmiljø i områda. Føremålet med plantefredingsområda er å ta vare på sjeldne planteartar og plantesamfunn og deira naturlege livsmiljø. Føremålet med dei geologiske naturminna er å ta vare på representative førekomstar som viser korleis landet har utvikla seg gjennom tidene.