Grøssepåske. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 torsdag 17. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Transkript

1 NA Næravisa Grøssepåske Kjedelig innepåske? Næravisa gir deg bokekspertenes krimtips. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 torsdag 17. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Ørstas nye onkel politi Nyslått lensmann Guttorm Hagen (46) er i gang med strategien for et lovlydig Ørsta. SIDE 11 ALDRI JENTAS SKYLD Ingen søppeljobb Næravisa ble med renholdsverket på arbeid. SIDE 12 Grendafolk vil hindre fraflytting Men Cecilie Rørstad (25) flyttet fra Ålesund til Bjørke på eget initiativ. SIDE 4 Illustrasjonsfoto: Anders Eltvik VOLDTEKTSDEBATT: Flere fagfolk reagerer på overlege Ottar Rekkedals utspill i Næravisa om kvinnelig naitivet og kulturforskjeller som voldteksårsak. Kvinnen er aldri skyldig i voldtekt, sier flyktningforsker Jarle Pedersen ved Høgskulen i Volda. SIDE 3 Stärk Alarmvinner Rust-klar side 15

2 2 NA Næravisa Farleg ufarleggjering Det er vanskelegare å få tak i hasj i Volda enn før, seier ein hasjbrukar til Næravisa i dag. Politiet i Volda melder samtidig om klårt færre narkotikasaker dei siste åra, mellom anna fordi dei har satsa på å ta bakmennene. Sjølv om det er store mørketal, er det grunn til å gje politiet honnør for dette arbeidet. Tala viser at målretta satsing gir konkrete resultat. Den tidlegare narkotikaseljaren meiner det er meir tolerert å bruke hasj i Volda enn tidlegare. I ein fersk FN-rapport om skadeverknadene av hasj, hevdar forskarane at dei negative følgjene av cannabis vil bli stadig større. Dei peiker på at stoffet er vorte sterkare, og at unge menneske er særleg utsette. Mange som røykjer hasj ser ingen negative verknader. Likevel finst det dei som verkeleg får problem grunna hasjbruk. Desse bør ein ta omsyn til. Det er farleg å ufarleggjere for mykje. ÅTH PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Illustrasjon: Thomas J. R. Marthinsen Så som din neste... Flere undersøkelser medlemstallene synker og tviholder på det patriarkalske og dommedagsprofete- gjort av riksdekkende nordmenn av ulike opprinnelser aviser siste uken avslører en motvilje blant den jevne osloborger mot at Ole Christian Kvarme er utnevnt til ny biskop. Med dette vil liberaliseringen, som var i ferd med å løfte kirkevelvingen noen tommer, tilsynelatende reverseres. En kommentar i Dagsavisen denne uka påpekte kirkens og regjeringens rett til utse den de finner egnet. Alle de som ikke renner ned dørene i sine lokale kirker bør forholde seg tause i saken. Men dersom kirken ønsker å være en aktør å regne med i det norske samfunnsliv, er vel ikke en slik arrogant likegyldighet til folks meninger rette vei å gå? sverger til andre trosretninger, blir det stadig vanskeligere å legitimere koblingen mellom stat og religion. Derfor er det grunn til å klø seg i hodet når regjeringen utnevner en mann som Kvarme til ny oslobiskop. Denne stillingen er viktig ikke bare i Oslo, men også på landsbasis fordi den utvente vil bli bedt om å uttale seg i etiske spørsmål som angår oss alle. Når regjeringen og kirkerådet velger å gå ta to skritt tilbake på den liberale sti Gunnar Stålsett har tråkket opp, og dermed igjen lukke noen av kirkens dører som sto på gløtt mot den tvilende nordmann, er det bekymringsfullt. rende, er dette deres sak. Da angår det ikke den fordømte mannen på gata. Men om kirken skal beholde sin statlige status og ha rett til å legge føringer som blir lyttet til om norsk etikk og moral, må den legge ned korset den slår oss i hodet med og i stedet favne oss alle. Uansett homofil prest eller tvilende i troa. I stedet for å proklamere om evig fortapelse og homofile tilbøyeligheter, må kirken preke om medmenneskelighet og menneskeverd. Du skal gjøre mot din neste som du vil han skal gjøre mot deg. Ville Kvarme likt å bli fratatt sitt verv? At den norske kirken fortsatt har status som statskirke er for mange provoserende. I en tid der Dersom kirken ønsker å være en avsondret øy i det norske samfunnet, et tilholdssted for alle de som KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaksjonssjef: Åse Toril Holten, vaktsjef: Kamilla Undrum Redaksjonen: Mats Bleikelia, Anders Eltvik, Astrid Gjøsund, Marianne Nordahl, Sturla Hansen, Arnhild Aas Kristiansen, Helene Larsen, Julia S. Perelstein, Thomas J. R. Marthinsen, Kaja Mejlbo, Modolf Moen, Stian T. B. Olsen, Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: neravis@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 3 Reagerer på Rekkedal - Naivitet eller kulturell bakgrunn er ikke årsaker til voldtekt. Uttalelsene fra Ottar Rekkedal fungerer både kvinnefiendtlige og kulturrasistiske, sier stipendiat ved Høgskulen i Volda, Jarle Pedersen. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Pedersen arbeider med flyktningeproblematikk og unge flyktningers møte med utkant-norge. Han reagerer sterkt på uttalelsene fra overlege Ottar Rekkedal ved gynekologisk avdeling ved sykehuset i Volda, i forrige uke. - Unge jenter og kvinner har ingen grunn til å frykte menn med en annen bakgrunn mer enn norske menn, mener Pedersen. - Kulturrasisme Jarle Pedersen er opptatt av hvordan Rekkedal er med på å opprettholde en forestilling om at voldtektsmenn er muslimer som mangler respekt for kvinner, og ikke kan kontrollere seg når de ser naken hud. - Tidligere snakket man om biologisk rasisme. I dag ser vi derimot en tendens til at kultur, og ikke biologi, blir brukt for å forklare egenskaper og disposisjoner hos enkeltmennesker. Selvfølgelig har kulturen mye å si for normer for oppførsel og holdninger, men kultur gjør ingen til voldtektsforbryter alene. Dette er et galt bilde av hvordan mennesker utvikler seg og påvirkes i forhold til voldelige disposisjoner. Vi må ta utgangspunkt i enkeltpersoners erfaringer, og se på psykologiske og sosiale faktorer som spiller inn i et menneskes livsløp. Det er viktig å påpeke at det er personer som voldtar, ikke kulturer eller kjønnsrollemønster. Pedersen bekrefter at mennesker som selv har blitt brutalisert og traumatisert, kan få en lavere terskel for utøvelse av vold. Men dette, påpeker han, gjør dem ikke automatisk til voldtektsmenn. Kvinnen aldri skyldig Stipendiaten er også provosert over hvordan Rekkedal gjør offeret medskyldig. - En kvinne vil alltid forsøke å beskytte seg selv. Unge jenter går for eksempel sjelden alene om kvelden på steder de føler seg utrygge. Men uansett hvor mange slike forhåndsregler kvinner tar, har de dessverre aldri noen garanti. Hovedpoenget er at kvinnen aldri er skyldig i en voldtekt, uansett i hvilken situasjon overgrepet måtte skje. Man kan ikke si at naivitet hos kvinnen er årsak til voldtekt, poengterer han. Usynlige tall Slik Pedersen ser det, er Rekkedal med på å trekke oppmerksomheten bort fra det faktum at de fleste voldtekter begås av menn som voldtar sine koner, venner og kjærester. - Disse overgrepene anmeldes dessverre sjelden, og blir dermed usynlige i statistikken. Det tallene fra Statistisk Sentralbyrå imidlertid kan fortelle oss, er at det ikke finnes noe som sier at menn av ikke-vestlig bakgrunn blir voldtektsmenn i større grad enn etniske nordmenn. Pedersen ønsker også å påpeke hvilken tyngde Rekkedals uttalelser får i kraft av at han er lege. - Som overlege har Rekkedal en høy status, og hans uttalelser veier tungt hos folk. Dette bør han, som andre respekterte fagfolk, være oppmerksom på når han uttaler seg om et slikt tema. - Aldri kvinners skyld Randi Strøm, ved Krisesenteret for kvinner i Ålesund, mener Rekkedals uttalelser er oppsiktsvekkende. Faksimile, Næravisa 11. mars. - Kvinner har aldri selv skyld i voldtekt. Påstander om at naivitet eller utfordrende klær er grunner til voldtekt, er for ille å møte i Det er noe forbaska tull at kvinner skal måtte kle seg annerledes, sier Randi Strøm. Hun er daglig leder ved Krisesenteret for kvinner i Ålesund. Hun har møtt mange jenter som sliter med langvarige traumer etter voldtekter og seksuelle overgrep. - Enkelte jenter blir helt ødelagt psykisk og noen klarer aldri å legge det bak seg, sier Strøm. Hun påpeker at det er viktig at man får tatt gynekologiske tester så fort som mulig etter en voldtekt. Hvordan offeret blir tatt i mot for slike undersøkelser er svært viktig. - Vi oppfordrer alle til å anmelde voldtekter, men kommer man skjevt ut ved mottakelsen for undersøkelsen, kan det gjøre det fryktelig vanskelig å gå videre. Strøm synes derfor det er svært spesielt, og oppsiktsvekkende, at en overlege ved en gynekologisk avdeling kan komme med slike påstander som Rekkedal gjør. UENIG: Stipendiat ved Høgskulen i Volda, Jarle Pedersen, mener Ottar Rekkedal tar feil om voldtekt. Han sier det blir feil å forklare voldtekt ut i fra kulturell bakgrunn. (Foto: Kaja Mejlbo) - Vanskelig å bli trodd Overlege Ottar Rekkedal, mener naivitet er å utsette seg selv for situasjoner som senere kan svekke ens troverdighet. - Det jeg mener er at rettsapparatet anser noen former for oppførsel som naive og dumme. En persons troverdighet blir vurdert ut i fra hvordan han eller hun oppførte seg. Om en kvinne blir voldtatt etter å ha blitt med en mann hjem, og det i tillegg er alkohol inne i bildet, kan hun oppleve at det er vanskelig å bli trodd. Naivitet er nettopp å sette seg selv i en situasjon som gjør at man får mindre troverdighet, sier Rekkedal, som er ocerlege ved Volda sykehus. Han mener at kvinner er nødt til å ta ansvar, og at de som ikke tar inn over seg at samfunnet endres, kan havne i leie situasjoner. - Det vi ser, er at nakenhet betyr noe annet for mange i dag. Vi skal ikke tilpasse oss hva et mindretall mener, uansett hvem mindretallet er, men vi er forpliktet til å tilpasse oss tendenser i samfunnet. Kvinner er også derfor forpliktet til å passe på og være oppmerksomme. Dessverre aksepterer ikke alle menn et nei, sier han. Rekkedal er ikke av den oppfatningen at han holder liv i en forestilling av muslimske menn som voldtektsmenn, men understreker sitt synspunkt om at mange voldtekter utføres av menn med en annen kulturell bakgrunn. - De eksemplene vi har sett av grove gjengvoldtekter de siste årene, er utført av utlendinger med et annet kvinnesyn, enten de er innvandrere eller på besøk, sier overlegen. Jeg tror mange jenter vil svare ja på at det er naivt å bli med 2-3 fremmede menn som ikke snakker norsk, påstår Rekkedal.

4 4 NYHENDE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Førstehjelp for bygdene TAR OPP KAMPEN Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Kåre Gjengedal, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sitter i prosjektets styre. (Foto: Inge Kløvning, avisa Møre) Ivrige sjeler i grendene rundt Ørsta og Volda sentrum har sett seg lei på at folk flytter fra distriktet. Nå har de startet bygdemobilisering. KAMILLA UNDRUM undruk@studen.hivolda.no De fem grendene Austefjord, Bjørke, Hjartåbygda, Høydal og Kalvatn har de siste årene måttet se sine unge lovende flytte til mer urbane strøk. Manglende arbeidsplasser og tøffe pendlevilkår har gjort sitt til at den unge generasjonen bosetter seg andre steder enn i hjembygda. Resultatet blir tomme gårder og utvannede bygdesamfunn. Dette vil mobiliseringens initiativtakere Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sette en stopper for. De har satt sammen et omfattende prosjekt som skal kartlegge muligheter til forbedring av grendene på en rekke områder. Seminarer Kapitalen har de fått delvis fra Fylkeslandbrukskontoret og delvis ved egen innsats. Under ledelse av Kåre Gjengedal fra AG Plan og Arkitektur AS er prosjektet delt opp i fem grupper, alle stort sett bestående av en representant fra hver grend. Den enkelte gruppe har fått tildelt et samfunnsområde og tema den skal kartlegge. Visjoner og forbedringer for dette området skal legges frem på et seminar i løpet av det neste halvåret. Hver av de fem gruppene har et eget seminar viet til sin utarbeiding. Det første seminaret ble holdt fredag 11. mars og tok for seg mulighetene for et såkalt næringsbedd. Her var det arbeidsplasser, med særlig vekt på unge og kvinner i denne sammenheng, kompetanse og kommunikasjon som sto i sentrum. Vil lokke turistene Neste seminar i rekken skal dreie seg om tilleggsnæringer, om styrking av landbruket og turismen, og om bedring av tilbud til bygdefolket. For de fleste småbrukere i grendene er det ikke lenger mulig å ha gården som eneste inntektskilde, og gruppen leker derfor med tanken om gårdsturisme. I dette ligger ideer om utleie av mindre boenheter, matservering i stabbur eller liknende, småskala produksjon av souvenirer og turstier med guide. Det tredje seminaret skal ta for seg boligbygging og tomtebehov. Her legges mye av fokus på å komme ungdommen i møte og finne ut hvilke typer tomter som kan friste den yngre generasjon tilbake til hjembygda. Ønsker de flotte naturtomter eller er det mer attraktivt med store byggefelt? Plan og bygningsloven gåes etter i sømmene for å finne smutthull som kan åpne for sjøtomter med naust og båtplass. Prosjektet tar sikte på å påvirke kommunens hittil restriktive tomtetildeling. Alle er velkomne På det fjerde seminaret skal nettverket i grendene diskuteres. En kartlegging av lag og organisasjoner som eksisterer i miljøet og samarbeidet med det offentlige står sentralt. Også samarbeidet innad i bygda skal styrkes for slik å kunne gi innbyggerne et bedre og bredere tilbud. I forlengningen av dette temaet kommer det femte og siste seminaret som tar for seg identitet, bygdesenter og møteplasser. Tilbud knyttet til skole, butikker og kirke skal granskes for å kartlegge hva som skal til for å gjøre grendene til attraktive bosteder. Oddhild Saure Bogen og Iwar Kalvatn oppfordrer alle til å delta på seminarene. De er åpne sammenkomster der innspill er mer enn velkomne. Når seminarene er gjennomført tar de fatt på arbeidet med å utarbeide konkrete tiltak. Deretter gjenstår det å søke midler som kan ruste grendene til kampen mot fraflyttingen. Vurderer å komme hjem igjen - Jeg savner familien, sier Michael Kalvatn fra Austefjorden. Kalvatn flyttet til Oslo i forbindelse med jobb og studier. Etter å ha stiftet familie, har han innsett hvor høyt han setter hjemstedet og de verdiene det representerer. Han vil hjem igjen. - Det er rart med det. Jeg har vokst opp der. Jeg savner familien, det nære og tette. Michael og familien har fått konse- LIKER BYGDELIVET: Cecilie Rørstad. (Foto: Kamilla Undrum) Cecilie savner flere unge Cecilie Rørstad (25) er oppvokst i et travelt boligfelt i Ålesund. 18 år gammel kom hun flyttende til Bjørke for å jobbe som budeie på en av gårdene, og der ble hun. Grunnen til at Cecilie fortsatt er bosatt i Bjørke er at hun fant den store kjærligheten. I dag er hun gift med bonden på gården, og de to har to barn sammen. Ekteparet driver fortsatt gården, men den gir ikke nok avkastning til å brødfø en hel familie, derfor arbeider Cecilie i perioder også som avløser på andre gårder i distriktet. I tillegg er hun deltidsstudent. På spørsmål om hvordan hun trives ute på bygda er hun glassklar, hun kunne ikke tenkt seg noe annet. -Det er noe med å ha luft rundt seg, fjell og flott natur. - Få lekekamerater Likevel savner hun å kunne ta en tur på kafé med jevnaldrende venninner i ny og ne, og hun skulle ønske at de to barna på ett og fem år hadde flere lekekamerater i nærheten. Det blir mye bilkjøring til nabogrendene. Blant befolkningen i Bjørke er majoriteten over seksti år. Det sjon til å skille ut en tomt fra foreldrenes gård i Austefjorden, og de vurderer å bygge hus og flytte om to-tre år. På grunn av trafikken bruker han i dag en halvtime hver vei til jobb i Oslo. Bosatt i Austefjorden ville han kunne bruke toppen et kvarter til jobb i Volda eller Ørsta. Tid han kunne bruke på familien. I den første tenkefasen rundt en eventuell flytting var det hensynet til barna som stod sentralt. Små skoleklasser og få lekekamerater til barna bekymret ekteparet til å begynne med, men dette har de i finnes tre unger under skolealder i hele grenda, og unger på ett og fem år finnes ikke utenom Cecilies barn. Den lokale skolen trues med nedleggelse fordi det rett og slett ikke er unger til å fylle de tomme pultene. Mye tyder på Cecilies barn må begynne på skole i Austefjorden. Eldre venninner De unge som for få år tilbake gikk på skole med Cecilies mann har for det meste flyttet til mer tettbebodde strøk. Fortsatt er det i mange tilfeller deres foreldre som bor på gårdene, men selv der odelsretten er aktuell, velger de fleste å la være å komme hjem igjen. Dette medfører tomme gårder og en liten ung og fruktbar befolkningsandel. Men tross mye barneskyss og venninner på seksti, er Cecilie fornøyd. - Jeg kan jo gå kledd akkurat som jeg vil. følge Michael kommet frem til at er overkommelig. Tanken på en trygg oppvekst for barna veier tyngre. Desto mer avgjørende for flyttingen er om det er jobber å oppdrive. Uten jobb blir familien i Oslo. Det er ikke aktuelt å ta over driften av foreldrenes gård. - Det innebærer heller VIL TILBAKE: Michale Kalvatn og barna. en utgift enn en inntekt. Hva som skal gjøres med gården en gang i fremtiden er usikkert, men Michael liker ikke tanken på at den selges ut av familien.

5 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 5 Hyttepriser når nye høyder Hyttene i Volda og Ørsta har blitt dyrere. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no For mange er påsken synonymt med å sitte foran peisen på hytta etter en lang skitur. Men prisen for å skaffe seg en egen hytte har steget kraftig de fem siste årene. Både prisene på bebygde og ubebygde fritidseiendommer er i vekst. Fra 1999 til 2004 steg prisene her i landet med 86 prosent, og gjennomsnittshytta koster nå kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Møre og Romsdal økte prisene med 79,6 prosent og gjennomsnittshytta koster kroner nå. Daglig, og faglig, leder i Kragset Eigedomsmekling AS, Johnny Kragset, har sett prisøkningen i Ørsta og Volda. - Vi har sett en klar stigning i presset på fritidseiendommer. Økt etterspørsel gir økte priser, for tilbudet øker ikke tilsvarende med etterspørselen, informerer han. Betaler mye Gjennomsnittshytta koster kroner i Ørsta og i Volda. Fem år tilbake i tid, kostet den i Ørsta og i Volda. Det betyr at prisen har økt 49,9 prosent i Ørsta og hele 150 prosent i Volda. - Hytter og fritidseiendommer blir solgt til priser over takst og over prisantydning, forklarer Kragset. Tallene er basert på at det ble solgt 9 bebygde fritidseiendommer i Ørsta både i 1999 og i 2004, og 3 i Volda i 1999 mot 6 i Sammen med stigningen i pris har kravene til hyttene økt. Standarden må være høy. - De fleste ønsker vann, strøm og bilvei helt fram til hytta, forteller Kragset. Men ikke alle er like kravstore. Noen velger en enklere hytte og slipper unna med en billigere kjøpssum. - Også de enkle og rimelige hyttene selger lett. Langt flere har råd til å skaffe seg de hyttene, sier Kragset. Sjø og ski Beliggenheten er også avgjørende for hvilke hytter i Volda og Ørsta som selger best. Noen områder er mer populære enn andre. - Hyttene som ligger ved strandsonen og ved skiheisen er de mest attraktive. Bondalseidet og Berknes er blant de populære hytteområdene. Pasientene har talt En tilfredshetsundersøkelse viser at de som ble spurt om Helse Sunnmøre Helseforetak er godt fornøyde, men sier det er muligheter for forbedring. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no MMI utførte i februar en undersøkelse for Helse Midt-Norge. Et tilfeldig utvalg av befolkningen, på vel 1200 personer, skulle si hva de mente om helseforetakene. Helse Sunnmøre Helseforetak (HF), som består av Ålesund og Volda sykehus, poliklinikker og flere distriktspsykiatriske sentre og rehabiliteringsenheter, kom godt ut i undersøkelsen. 67 prosent av de intervjuede hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetaket. Resultatet er bedre enn for Helse Midt-Norge generelt, der tilsvarende tall var 53 prosent. Befolkningen har best inntrykk av helseforetakets kompetanse, omtanke og respekt for pasienter og pårørende. - De spurte er fornøyde med standarden og tilgjengeligheten, sier administrerende direktør for Helse Sunnmøre HF, Astrid Eidsvik. Hele 74 prosent av de ca. 300 spurte om Helse Sunnmøre HF har et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetakets faglige nivå og kompetanse for å drive sin virksomhet på en god måte. 66 prosent mente at helseforetaket hadde god evne til å sørge for at befolkningen får et godt helsetilbud. Potensial for forbedringer Det kom fram at somatiske pasienter var mer fornøyde enn pasienter i psykiatrien. Det foregår en opptrapping innen psykisk helse, men kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge mener opptrappingen må synliggjøres. - Vi har en stor oppgave i å dokumentere og synliggjøre resultatene som kommer når tilbudet bygges ut og forbedres, sier Farstad i en pressemelding. 2 av 10 av de intervjuede om psykiatrien, mener at tilbudet har blitt TILFREDSSTILLER: Hesle Sunnmøre Helseforetak har godt fornøyde pasienter. Sykehuset i Volda har de mest tilfredse pasientene i Hesle Sunnmøre. (Foto: Helene Larsen) dårligere, og bare 34 prosent tror at det vil bli bedre. De som deltok i undersøkelsen om Helse Sunnmøre HF etterlyste mer og bedre informasjon. - Informasjonen var en av de tingene de spurte var mindre fornøyde med, forklarer Eidsvik. Bare 31 prosent var fornøyde med helseforetakets informasjon utad. Hvor lett det er å få innsyn i helseforetakets virksomhet scoret enda lavere på undersøkelsen. Bare 21 prosent hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av det. Det er størst tiltro til at det STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no kan skje forbedringer når det gjelder omtanke og respekt for pasienter og pårørende, og når det gjelder pasientenes rettigheter. Volda sykehus spesielt Også i 2004 ble det foretatt en undersøkelse om pasienttilfredshet, utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. Undersøkelsen viste at Volda sykehus ble bedre likt enn sykehuset i Ålesund. - Det kan ha med størrelsen å gjøre, sier Eidsvik. Volda sykehus er en del mindre. -Førsteklasses behandling Olav Marøy har lang erfaring med Volda sykehus. Han mener personalet tar godt vare på pasientene. - Jeg har vært pasient på Volda sykehus ganger. Hver gang har jeg fått førsteklasses behandling, sier Olav Marøy fra Volda. Den blide 66-åringen har kun godord å si om personalet. - Legene og pleierne har godt humør og hjelper til med det som trengs. - Er det noe som kunne vært gjort bedre på sykehuset? - Nja, jeg har hørt at det kan være lang ventetid for enkelte, men det er bare noe jeg har hørt. Jeg har aldri opplevd det selv, sier Olav Marøy. Tilgjengelighet Selv om hyttene selges til over takst, er prisene i Volda og Ørsta langt lavere enn landsgjennomsnittet. Det kan skyldes beliggenheten og hvordan man kan reise hit. - Volda og Ørsta mangler nærhet til de store byene. Avstanden fra Oslo og Østlandsområdet er for stor, sier Kragset. Kragset mener at forbedret kommunikasjon kan gjøre området med attraktivt: - Bedre veinett og at Widerøe flyselskap utvikler seg på Hovden flyplass, vil øke etterspørselen. Han mener at Eiksundsambandet kan ha økt salget noe, men at effekten ikke på langt nær er tatt ut enda. SELGER HYTTER: Johnny Kragset har merket en økning i interessen for fritidseiendommer i Ørsta og Volda. - Prisene stiger fordi tilbudet ikke samsvarer med etterspørselen, sier han. (Foto: Helene Larsen) Brannvernsamarbeid Volda kommune og Eid kommune inngår samarbeid om brannvern, skriver NRK. Dermed blir det et samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Samarbeidet gjelder området Stigedalen-Bjørkedalen. Brannmannskaper fra Eid kommune blir første utrykkingsinstans ved brann og ulykker. HL

6 6 NYHENDE Næravisa - torsdag 17. mars Plagsom purk Det har blitt vanskeligere å få tak i hasj, mener en ung hasjrøyker i Volda. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no - De siste åra har det blitt vanskeligere å få tak i hasj, forteller en Volda-mann i begynnelsen av tjueårene, til Næravisa. - For et par år siden var det bare å ta en kjapp telefon hvis man hadde lyst på noe å røyke. Men politiet har blitt så aggressive, og det har vært mange aksjoner rettet mot hasjrøykere, sier han. Solgte til venner Volda-mannen pleide å kjøpe inn kvanta på hundre gram, og selge til kompiser som en vennetjeneste. Men siden mange har blitt arrestert i politiets aksjoner, har tilgangen blitt dårligere. Han får fremdeles tak i dop, men kun til eget bruk. Nå røyker han omtrent et par ganger i uka. Kilden vår har også blitt arrestert en gang. Men dette var for en mindre forseelse. RØYKEKUTT: Men stadig flere miljøer tolererer dopbruk, forteller en volding tidlig i 20-årene. (Foto: Arnhild Kristiansen) Nummeret mitt var på anropslista til en jeg kjenner som ble tatt på vei hjem fra Ålesund med et halvt kilo hasj. Politiet troppet da opp for å arrestere meg. Jeg hadde bare et par gram på meg, så jeg slapp unna med en bot. -Det meste av hasjen i Volda kommer fra Ålesund, hevder han. Der er det fortsatt noen som tar inn større partier. Jeg kjenner ingen av dem selv, men får tak i hasj gjennom kompiser. Han understreker overfor Næravisa at han ikke bruker noen sterkere stoffer enn hasj. Narkotika som amfetamin og ecstasy brukes bare i liten grad i Volda og Ørsta, mener han. - Man kan finne det i små lukkede miljøer. Jeg tror også at miljøet i Ørsta er hakket hardere enn i Volda. Truet med juling Mannen som Næravisa har snakket med har røyket hasj siden han var 15 år. Selv om han synes at tilgangen på narkotika har blitt mindre, mener han at det har vært en endring i hvilke miljøer som tolererer dopbruk. - Før truet noen ungdomsmiljøer folk med juling hvis de brukte hasj. Det skjer ikke lenger. Mange som røyker hasj er helt vanlige folk som går på skole eller jobber. Det virker som om flere har fått med seg akkurat det, sier Volda-mannen. Færre narkosaker Politiet i Volda gjør færre narkotikabeslag enn for to år siden. Selv tror de det skyldes at de prioriterer aksjoner mot distributører fremfor brukere. - Vi har hatt en nedgang i antall narkotikasaker siden 2002, opplyser en politibetjent ved Volda Lensmannskontor. Av hensyn til politiets arbeid vil han verken navngis eller la seg avbilde. - I 2002 hadde vi 60 narkotikasaker, det vil si bruk, besittelse og oppbevaring av større partier. I fjor hadde vi kun 18 slike saker, sier politibetjenten. Han tror mye av grunnen til dette er at politiet har satt inn større ressurser på å ta de store fiskene. Derfor blir det mindre tilgang og færre småbeslag. - Disse sakene utgjør bare den registrerte kriminaliteten, men det er også store mørketall, forteller han. Politibetjenten sier at hasj er det mest brukte stoffet i Volda. - Det er dette det gjøres flest beslag av, men amfetamin er også temmelig vanlig. Det har vært perioder med mindre beslag av ecstasy, mens heroin er noe man stort sett finner i byene. Han tror narkotikaproblemet i Volda er gjennomsnittlig i forhold til resten av fylket. Uenige om Jens-konsekvens SVs Ingrid Opedal mener at Volda med en rød-grønn regjering slipper budsjettkutt neste år. FrPs Jon Georg Dale mener en Jens-regjering kan påføre kommunen 10 millioner kroner i ekstrakutt. STIAN T.B. OLSEN olsenst@student.hivolda.no I 2004 ble det bestemt at Volda kommune måtte kutte sine årlige utgifter med 16 millioner innen Så langt har kommunen kuttet 10 millioner, 6 millioner står igjen og skal kuttes på 2006 budsjettet. - Tøffe nedskjæringer - Da vi kuttet 10 millioner i 2004 var dette gjennom en kjempedugnad med bred politisk enighet. Vi gikk igjennom hver eneste post på budsjettet og skar ned på alt. Å skjære ytterligere 6 millioner vil være enda tøffere enn det var å kutte de 10 første. Jeg tror at vi med det rød-grønne regjeringsalternativet vil slippe å kutte disse siste 6 millionene, uttaler Ingrid Opedal (SV). Renteøkning Jon Georg Dale (FrP) mener et regjeringsskifte vil føre til enda kraftigere kutt for Volda kommune. - Kommunebevilgningene fra staten vil riktignok øke med ny regjering, men det vil også føre til en renteøkning. For Volda, med sin store gjeld, vil renteøkningen mer enn spise opp disse ekstra bevilgningene. I stedet VALGFAKTA Det rød-grønne regjeringsalternativet består av AP, SP og SV. MMIs politiske barometer for februar viser at de rødgrønne ville få 96 av 169 mandater i det nye Stortinget. Regjerings-partiene ville fått 44. for å kutte 6 millioner kan vi med ny regjering ende opp med å måtte kutte 10 millioner, advarer Dale. Opedal er uenig i Dales resonnement. - Rentenivået henger sammen med ansvarlig politikk og jeg tror ikke vi vil få noen renteøkning som følge av et regjeringsskifte, mener Opedal. Tar ikke stilling Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik la mandag frem økonomiplanen for Volda kommune frem mot Selvfølgelig håper jeg på økte overføringer VENNSKAPELIG UENIGHET: FrPs Jon Georg Dale og SVs Ingrid Opedal. (Foto: Stian T. B. Olsen) til kommunen, men vi skal heller ikke glemme faren for inflasjon og renteøkning, forteller administrasjonssjefen. Han vil ikke si noe om hvilket av de to regjeringsalternativene han tror kommunen vil være best tjent med.

7 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 7 - Måtte ta taxi Tidlegare rullestolbrukar Janne Britt Wille Ytterstad frå Hovdebygda, tok taxi fordi busstilbodet var for dårleg tilrettelagt for henne. Trass ein aksjon i 2003, har ikkje problemet betra seg, seier talskvinna. MODOLF MOEN moenmo@student.hivolda.no Økonomiansvarleg for Noregs Handikapforbund (NHF) Ørsta/Volda, Janne Britt Wille Ytterstad, meiner tilrettelegginga for funksjonshemma ikkje er god nok i den offentlege transporten i lokalmiljøet. I juni 2003 aksjonerte lokalforbundet mot kvaliteten på den offentlege transporten nasjonalt, og brukte eit lokalt døme. Aksjonistane viste at det er umogleg å reise med ekspressbuss herifrå, og til Oslo eller Bergen. Dei måtte berast inn i bussen. -Ingen endringar Tilrettelegging av haldeplassar er ein avgjerande del av kvaliteten på transporten, slik NHF ser det. Wille Ytterstad sit i kommunerådet for funksjonhemma i Volda, og har ikkje sett noko betring i tilbodet. - Vi er til dømes ikkje nøgde med brusteinane på busshaldeplassen i Volda, som gjer det vanskeleg for brukarar av manuell rullestol å ta seg fram. -Tok drosje - Eg har heller ikkje sett nye bussar i bruk etter aksjonen. Wille Ytterstad er oppgjedd over bussar med smale dører, som rullestolbrukarar ikkje kan ta seg inn i, men understrekar at dette hovudsakeleg er eit problem ved reise på tvers av kommunegrensene. - Rullestolramper bør vere like sjølvklart som dører på ein buss, seier ho. Wille Ytterstad var sjølv ikkje frisk nok til å ta del i aksjonen i 2003, då ho satt i rullestol på grunn av komplikasjonar etter ei bekkenløysing. - Eg valde å ta drosje i staden for å vente på ein buss som var godt nok lagt til rette for meg. Vi treng faste bussar med rullestolrampe, både i nærleiken, og over kommunegrensene, oppfordrar Wille Ytterstad. TOK TAXI: I 2001 brukte Janne Britt Wille Ytterstad rullestol grunna lammingar etter ei bekkenløysing. Ho opplevde at busstilbodet lokalt, og regionalt ikkje var godt nok tilrettelagt for behova hennar. (Foto: Modolf Moen) - Rett å krevje rullestolrampe Handikapforbundet får støtte frå Funksjonshemmas fellesorganisasjon i sin kritikk av transportilbodet for rørslehemma. Fylkesleiar Hanne Søvik i Funksjonshemmas fellesorganisasjon (FFO) meiner at Wille Ytterstads krav om rullestolrampe på alle bussar er rett og rimeleg, og meiner at kommunale og fylkeskommunale myndigheiter må ta tilstrekkeleg ansvar for dette. -Det finst EØS-direktiv som pålegg kommunen å leggje lokalbussar til rette for dei rørslehemma, og snart kjem eit nytt direktiv som skal skjerpe krava til den regionale, offentlege transporten. Dette ser vi fram til, men vi ynskjer eit endå strengare lovverk, seier Søvik. Ho understrekar at drift av godt egna haldeplassar er kommunens eige ansvar, og ei sjølvfølgje for å sikre god tilrettelegging. Etterlyser engasjement Pleie- og omsorgsavdelinga i Volda kommune er klar over problema til dei handikappa, og etterlyser politisk engasjement i saka. -Vi ser at det nærast er umogleg for rullestolbrukarar å nytte seg av busstilbodet, og dei vert derfor avhengige av spesialskyss. Dette er uheldig, og berre eit politisk engasjement lokalt, og nasjonalt kan rette på problemet. Tilrettelegginga kan ikkje kallast god nok før rullestolbrukarar ved eiga hjelp kan nytte seg av busstilbodet, seier nestleiar i Pleie- og omsorgsavdelinga i Volda kommune, Svein Berg Rusten. Han meiner likevel at politikarane må vurdere kva slags utbetringar som er realistiske. - Vi lever trass alt i eit langstrakt land der det er mange plassar ein kan tenke seg å gå på bussen. Spesialbil For tida samarbeider kommunen med busselskapet Fjord1Møre om den offentlege transporten. Berg Rusten opplyser dessutan at kommunen har ein eigen, tilrettelagt bil som er til utleige for dei funksjonshemma i nærmiljøet. El-utlån før årsslutt Folkebiblioteket i Volda har siden i fjor jobbet på spreng med å registrere alle bøkene sine elektronisk. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes regner med at arbeidet blir avsluttet i løpet av året. - Vi har mellom og bøker her på biblioteket, og det er en omfattende prosess å registrere alle disse elektronisk, sier Hjellnes. Biblioteket har siden 1997 hatt et ønske om å gå bort fra det gamle kortkartoteket og over på datamaskin, slik at lånerne lettere kan finne fram til bøkene de er ute etter. Men ettersom kommunen ikke har hatt mulighet til å bevilge penger til ekstra ansatte, og fordi biblioteket ellers ikke har hatt anledning til å hente inn ekstrahjelp til registreringsarbeidet, har de ansatte selv måttet gjøre jobben ved siden av sine vanlige oppgaver. Snart ferdig - Men nå nærmer vi oss slutten, og vi håper vi kan tilby lånerne våre å søke opp bøkene på datamaskin i løpet av Bøkene som gjenstår, er i hovedsak skjønnlitteratur for voksne, reiseskildringer og enkelte historiske bøker, sier Hjellnes. Biblioteksjefen vil ikke lansere noen endelig dato, men forteller at biblioteket vil prioritere registreringen i månedene som kommer. - Det blir roligere når det nå går mot sommer, og da får vi forhåpentligvis mer tid til å føre inn de bøkene som fremdeles er registrert i det gamle kartoteksystemet, sier hun. BOKREGISTRE- RING: Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes

8 8 PÅSKE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Kriminell ferielesning Varme på peisen, et påskeegg fylt med godsaker, og selvfølgelig årets påskekrim i fanget. Men hvorfor leser vi egentlig så mye krim i påska? TORILL USTAD STAV stavt@student.hvioda.no MARIANNE NORDAHL nordam@student.hivolda.no Ordet påske er synonymt med kriminalromaner og Hercule Poirot på tv for veldig mange nordmenn. Om ferien tilbringes på ei hytte uten strøm langt til fjells eller i byen, er det mange som kryper opp i sofaen med en ny roman av Mankell eller Nesbø. Påskekrimen har blitt en så viktig del av den norske påskeferien, at mange ikke tenker over hvor denne tradisjonen kommer fra. Verdens lengste påskeferie Nils Nordberg har jobbet 25 år i Radioteateret i NRK, og er spesialist på kriminallitteratur. Han er ikke i tvil om at den lange påskeferien påvirker lesevanene våre. Mange nordmenn tar seg fri fra fredagen før palmesøndag, og med en 10 fridager har vi verdens lengste påskeferie, og mye tid til lesing. Han nevner at krim blir sett på som typisk lett SPESIALIST: Nils Nordberg i Radioteateret vet hva god krim er. (Pressefoto: NRK) ferielesning, og at krimromaner ofte ble gitt ut som pocketbøker. De var lette og rimelige å ta med på hyttetur. Så ble ofte bøkene stående der til neste års gjester, legger han til. Den første norske påskekrimen var Bergenstoget plyndret i natt av Nordahl Grieg og Nils Lie. Handlingen i denne romanen var lagt til påskehelga, og den ble også gitt ut for første gang i påska Inspirert av salgssuksessen denne boka fikk, begynte flere forlag å lansere en ny krimroman hver påske. Begrepet påskekrim var født. NRK fulgte etter med påskekrim på tv på 1970-tallet. I radioteateret begynte vi med påskekrim i 1980, forteller Nordberg. Hyttegrøss Er løsningen på den norske påskekrim-tradisjonen virkelig så enkel? Hva med mørke, kalde kvelder på hytta, påvirker ikke de lysten vår til å lese krim? - Jo, selvfølgelig har det noe å si at mange tilbringer påska på ei hytte på fjellet langt fra folk, sier Nils. - Det er ikke uten grunn at mange norske krimfortellinger foregår nettopp på en hytte. Han nevner Villmark og alle norske skrekkhistoriers bestefar, De dødes tjern som eksempler. - De som leser krim til vanlig blir nok påvirket av alle krimanmeldelsene i mediene før påske, sier Nils. En lett bok KOSER SEG I SOLA: Morten Gjerseth (35) nyter sola utenfor naustet. (Foto: Lars Kristian Tranøy) Været kan bli brillefint Spenner du på deg skia tidlig, kan du få en gløtt av påskesola. LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Meteorologikonsulent Mangnus Anglevik ved meteorologisk institutt i Bergen råder voldinger og ørstinger som vil ut på ski om å utnytte starten av påskeuka. - På kysten blir det periodevis nedbør på lørdag. Men søndag, mandag og tirsdag vil det bli stort sett opphold, sier Anglevik. Været i resten av uka kan ikke meteorologen si noe sikkert om enda. Derfor bør du kose deg ekstra hvis påskesola skulle dukke opp allerede til helga. - På våren er været i stadig endring, understreker Anglevik. Håper på sol Morten Gjerseth (35) koser seg i sola utenfor Naustet grill i Volda. Han håper sola titter fram også i påskeferien. - Jeg har ikke så mange påskeplaner. Men blir det fint vær drar jeg på skitur, smiler han. Næravisas påskenøtter 1. Hvem startet opp den aller første avisa i Volda? 2. Hva heter Volda-kunstneren som lagde OL-egget til OL på Lillehammer? 3. Hvor høyt er Rotsethornet? 4. Hva heter Idol-deltakeren som ble stemt ut sist fredag? 5. Hvilket pattedyr er det eneste som ikke kan hoppe? 6. Hva heter Volda FKs nye trener? 7. Hvor mange bor i Ørsta kommune? 8. Ivar Aasen skrev ett skuespill, det ble gitt ut i Hva het det? 9. Hvorfor feirer jødene påske? 10. Hva er årets påskekrim på NRK? Svarene står på side 15. i sekken Nordmenn vil ha noe lett i ryggsekken, tror Gunnar Staalesen. Etter å ha vært Norges krimkonge i to tiår, og gitt ut hele atten kriminalromaner, bør bergensambassadør Gunnar Staalesen vite hva han snakker om. - Hvis vi tenker tilbake til og 60-tallet da folk gjerne gikk i timevis for å komme seg til hytta, er det naturlig at de pluk- ket med seg lesestoff som var lett i dobbel forstand. Da ble det gjerne krimpocketboken, sier han. Han legger til at denne trenden ble møtt av utgiverne som begynte å benytte påsken til å publisering av kriminalromaner. Hyttepåske I tillegg er hytta en god setting for mysterier fordi den isolerer en gruppe mennesker på et åsted. En øde øy er jo for eksempel utgangspunktet for Agatha Christies kjente roman Ti små negerbarn, forteller Staalesen. - Kommer du i krimskrivestemning i påsken da? - Nei, du vet jeg skriver jo krim hele året, så i påsken prøver jeg helst å ta ferie, ler han. KRIMKONGEN: Gunnar Staalesen kan kunsten å skremme deg. (Foto: Hans Jørgen Brun) PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE

9 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 PÅSKE 9 Bransjens påsketips Bokbransjen i Volda klarte ikke helt å enes om hva som er årets påskekrimbok. - Dan Browns kjente Da Vincikoden og Engler og demoner er faktisk uhorvelig populære, sier Gjertrud Hauge, bokansvarlig ved Haugen bok. Hun merker ikke så mye til økt krimsalg i påskeperioden, men legger til at nettet antageligvis gjør det. - En vi også selger mye av er Robert Wilsons nye bok De forsvunne hendene, og jeg vil også trekke frem svenske Åsa Larssons Spilt blod som en påskeslager i år. Daglig leder på Notabene, Inger Annette Bjørneset merker at flere kunder kjøper kriminalromaner rundt påsketider. Hun kan fortelle at både Henning Mankell, Liza Marklund og Anne Holt selger godt hos dem, men også det meste av pocketkrimbøker. - Ja, vi låner alltid ut mer krim i påsken enn ellers, slår Reidar Bjorvatn, som er bibliotekar på Volda folkebibliotek, fast. Selv holder han en knapp på de svenske krimforfatterene, men legger til at han låner ut mye av Jo Nesbø sine romaner. FLUST MED KRIM: Gjertrud Hauge (bildet til venstre) på Haugen bok har mange gode krimtips. (Foto: Torill Ustad Stav) Velg blant anbefalingene Biblioteket anbefaler Marekors Forfatter: Jo Nesbø Utgivelsesår: 2004 Det er kvelende varmt i hovedstaden. Flere kvinnelik begynner å dukke opp, alle med en avkuttet finger. Mye tyder på at Harry Hole har fått en seriemorder å bryne seg på. Gunnar Staalesen anbefaler Ti små negerbarn Forfatter: Agatha Christie Utgivelse: 1939 Ti mennesker, fremmede for hverandre, blir invitert på en privat øy av en anonym person. Båten til fastlandet slutter å gå, og en etter en blir gjestene tatt av dage. Og de vet aldri hvem som blir det neste offeret Nils Nordberg anbefaler Jernvognen Forfatter: Stein Riverton Utgivelsesår: 1909 Den tidligere eieren på gården Gjærnæs kjørte seg i hjel i en selvkonstruert jernvogn, og nå går vognen igjen langs nattemørke veier. Lyden av jernvognen varsler den sikre død. Notabene anbefaler Ett skritt etter Forfatter: Henning Mankell Utgivelsesår: 1999 Tre ungdommer, iført historiske kostymer, blir funnet drept i en lysning i skogen. Det blir en makaber jakt for Kurt Wallander, og løsningen som etter hvert åpenbarer seg, er nesten for mørk og dyster til å være sann. Aftenposten kåret boken til årets påskekrim i Haugen Bok anbefaler Engler og demoner Forfatter: Dan Brown Utgivelsesår: 2000 En verdenskjent vitenskapsmann blir funnet myrdet med merket til et gammelt antireligiøst broderskap brent inn i brystet. Professor Robert Langdon blir tilkalt for å løse drapsgåten. Mysteriet fører ham til Roma på jakt etter det mystiske Illuminatibrorskapet, og et supervåpen som kan sprenge hele Vatikanstaten i lufta. TIL KNOKENE HVITNER: Mange følger den særnorske tradisjonen med å lese krim rundt påsketider. Blir det for skummelt, er det godt å kunne putte noe søtt i munnen. (Foto: Marianne Nordahl) PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE

10 10 REPORTASJE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Brummande Hummer Ein Hummer H2 er noko av det råaste ein bilist kan eige. I Volda og Ørsta finns det tre av sorten. GROM KROM: Grillen på ein Hummer H2 er av den massive sorten. (Alle foto: Anders Eltvik) ANDERS ELTVIK eltvia@student.hivolda.no Henning Myklebust er lukkeleg eigar av ein Hummer H2. Denne noko spesielle bilen er ei vidareutvikling av den kjende Hummer H1, som den amerikanske hæren brukar i sine militæroperasjonar. - Det er jo ein spesiell bil. Det at så få har ein slik, gjer den enda meir attraktiv. Dessutan er det ein kraftig bil, som trekk ein hengar lett som berre det. Køyrer du i terrenget, er den og eit glimrande alternativ, seier Myklebust. Krigsbil Den originale Hummeren er H1. Den er identisk med bilen dei amerikanske styrkane brukte under Golfkrigen, og som fortsatt er i bruk i dag. H2, som er modellen Myklebust eig, er ein modell som er utvikla for å passe betre inn i sivilmarknaden. - Det var Arnold Schwarzenegger som pressa Hummer til å lage ein bil for privatmarknaden. Han hadde så lyst på ein slik bil, og kunne betale for den. Då produsenten såg at det var marknad for å selje ein Hummer, vart H2 utvikla, fortel han. At Hummer-entusiastane identifiserer seg med imaget til Hummeren, kjem til uttrykk på heimesida til klubben deira. Der er musepeikaren bytta ut med eit geværsikte, og kvar gong ein trykker kjem, lyden av eit skot. Slepp snømåking Det beste ved å eige ein H2, er ifølgje Myklebust, at ein slepp å måke snø. Den høge bakkeklaringa til bilen gjer at brøytekantar ikkje er noko hinder lenger. - Når eg kjem heim og snøen er ein halv meter djup i tillegg til brøytekantane, er det berre å frese over. Dei breide dekka lagar og ein fin sti eg kan gå på når eg er ute av bilen. Eg trur ikkje eg har måka snø heile vinteren, hummrar han. Hummer H2 er 2,3 meter brei. Myklebust syns ikkje det er mykje. - Det er jo ein snerten bil, smiler entusiasten. Men det er ikkje alt som er like enkelt når du eig ein Hummer H2. Dei enorme dekka finns nemleg berre i ei utgåve, og piggdekk er ikkje å oppdrive. Det går likevel greitt så lenge det ikkje er blank is. Helikopterkrok Det er ein del artige detaljar på H2-en til Myklebust. På bakskjermen er det montert to krokar. Desse er dimensjonerte for at bilen skal kunne lyftast av eit helikopter, og er ei levning frå H1-modellen, som treng dette under krigføringa. - Eg brukar dei sjølvsagt ikkje, men dei er artige i alle fall, smiler Myklebust. H1-modellen er faktisk dimensjonert til å tole eit fritt fall på 25 meter. Girstanga til H2-en er og ganske spesiell. Den minnar mest om spakane i ein flycock- pit. På landsbasis vart det i fjor solgt over hundre Hummer H2. Sjølv sel Myklebust Hummerar i området, og selde sju bilar i fjor. BILFAKTA: Hummer H2 Motor: 6 liter, V-8, 325 hk Eigenvekt: 3 tonn Pris: kroner (registrert som lastebil) Breidde: 2,3 meter Bakkeklaring: 40 cm MASKULINT INTERIØR: Ingen fjollete detaljar i ein Hummer H2. HUMMERKAR: Henning Myklebust er ein av tre Hummereigarar i Ørsta og Volda. HELIKOPTERFESTE: Til krigsbruk. GIRSPAKEN: Ingen smågutt.

11 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 PORTRETT 11 NY JOBB, SAMME STED: Etter 20 års tjeneste ble Guttorm Hagen forrige fredag utnevt til ny lensmann i Ørsta. Han er allerede i gang med å legge strategi for jobben. Den perfekte lensmann Han virker litt frelst, Guttorm Hagen, den nye lensmannen i Ørsta. De blå øynene lyser når han snakker om sitt kall. Og ja, han er stolt av å håndheve loven. JULIA S. PERELSTEIN perelj@student.hivolda.no - Jeg holder på å legge en strategi, er noe av det første han forteller Næravisa etter å ha latt meg lese en to siders CV med grundige beskrivelser av sine egenskaper og ambisjoner. Etter over tjue års trofast polititjeneste i Ørsta ble Hagen omsider sjef på arbeidsplassen sin forrige fredag. Visjoner - Først og fremst skal jeg gå sammen med førstebetjent og overbetjent for å planlegge arbeidet framover. Vi må styrke samarbeidet med mange aktører i Ørsta for å redusere antall lovbrudd i kommunen. - Du skal altså endre en del av rutinene til din forgjenger Per Otto Myklebust? Hagen er rask til å bytte tema. -Det er ikke ham jeg vil snakke om nå. Jeg skal arbeide med barn og unge, og bevisstgjøre LOVLYDIG: Lensmann Guttorm Hagen mener man ikke skal være for kritisk til samfunnets regler. (Foto: Julia Perelstein) skole og foreldre. Det er få lovbrytere under 18 år, men vi må jobbe kontinuerlig med forebygging, sier han og setter øynene i meg. Jeg skjønner han vil understreke at det siste er et viktig poeng. Politifolk bør være synlige og stolte En stilig kar Lensmannen har på seg en solid skinnjakke med politilogo på armen og refleks. Under jakka skimtes en blå skjorte, mørkeblått slips, og lua har han i handa. Den skal jo som kjent være av når man stormer inn i stua. Jeg hadde tenkt å spørre om han følte seg sexy i arbeidsantrekket, men fant ut at det var litt drøyt å si direkte til en lensmann. - Føler du deg stilig i uniform? - Jeg bærer uniformen med glede, og liker å representere politiet. Siden det er så få av oss bør vi være både synlige og stolte, svarer Hagen. Kriminell Lensmannen svarer alvorlig og samvittighetsfullt på alle spørsmål, og smiler uskyldig når han er ferdig. Jeg kan ikke unngå å bli litt nysgjerrig: -Har du noen gang gjort noe kriminelt selv? - Jo, noen mindre trafikkforseelser har nok skjedd. Det er så mye å passe på i trafikken, sier han unnskyldende og fortsetter: - Jeg har sikkert gjort noen feil med lysbruk også, og kanskje dårlig tegngivning noen ganger. I tillegg fikk jeg et forenkla forelegg for et lite brudd på fartsgrensa en gang for lenge siden. Det vedtok jeg tvert. Gjør man en feil må man stå for det, sier lensmannen, som ikke syns man skal være for kritisk til samfunnets regler. Stoler på loven - Folk må gjerne ha meninger, men når en noe først er bestemt må man gjøre det beste ut av det, og prøve å følge loven. Vi har tross alt et demokrati og må rette oss etter politikerne, sier han, et poeng han gjentar flere ganger. Det kan virke som Hagen er skreddersydd for å passe politijobben, så man kan lure på om han også får tid til et Foto: Julia S. Perelstein privatliv? - Noen lange skiturer i påska blir det nok tid til, forteller Hagen, som særlig setter pris på naturen i Grøndalen og Skorgedalen. Familien pleier også å arrangerer påskekonkurranser og rebusløp - Vi tegner kart, så må barna finne poster der de får oppgaver. De voksne følger etter og hjelper til. - Så gøy, hva er det i premie? - Nei, premie er ikke så viktig, det er jo selve rebusløpet som er poenget, sier Hagen oppriktig. Og jeg tenker at etter en time med Ørstas samvittighetsfulle lensmann burde jeg vite bedre enn å spørre så dumt. LENSMANNSFAKTA - 46 år gammel - Gift med Berit Humberset Hagen - Fire barn - Bosatt i Hagen, Ørsta - Utdannet lensmannsbetjent i Oslo - Jobbet i Ørsta-politiet siden Utnevnt som lensmann i Ørsta 11. mars 2005

12 12 REPORTASJE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Ingen møkkajobb Er du en av de som har trodd at søppeltømming er en skikkelig møkkajobb? Da tar du feil. Næravisa ble med søppeltømmer Ivar Arne Lid (29) på jobb. ASTRID GJØSUND gjosua@hivolda.no Ivar Arne er søppeltømmer på fjerde året. Han har arbeidet seg gjennom alle postene, vært såkalt lempis (søppeltømmernes uttrykk for de som står bak på bilene og lemper søppelet oppi hengeren), jobbet med kildesorteringen på anlegget, nå er han sjåfør. Dagens rute omfatter ytre del av Volda og Rotset og er en av de største av totalt 15 ruter fordelt på Ørsta og Volda. Vi krongler oss oppover smale og bratte veger som helt klart ikke kan være tiltenkt å bære en søppelbil. Bilens tolv wunderbaumer svinger fra side til side. Ivar Arne letter rundt 500 husstander for seks og et halvt tonn søppel på denne ruta. - Fordelen med slike veger er at en lærer seg å kjøre bil, og så får vi sett oss litt rundt, ulempen at en ikke alltid kommer seg frem om vinteren, da kan det være en stressende jobb. Vi vil jo gjerne gjøre kundene til lags. Bedre arbeidsmiljø Men Ivar Arne trives i jobben. Han forteller om store fremskritt siden han begynte å jobbe i Volda og Ørsta Reinhaldsverk. Den gang måtte de være tre personer per bil, én sjåfør og to lempiser. Men for omtrent to og et halvt år siden, investerte Volda og Ørsta Reinhaldsverk i sin første sidelastebil, og for ett og et halvt år siden i to nye. Det betyr at Ivar Arnes bil nå har en motorisert klype som tar tak i dunkene og tømmer dem for ham. Det har effektivisert arbeidet i stor grad og ikke minst skapt et mye bedre arbeidsmiljø. TØMMING: Denne tilhengeren rommer omtrent 3, 2 tonn søppel, og enda er ikke klokka tolv. (Foto: Astrid Gjøsund) - Man sparer inn to menn per bil. I tillegg blir ikke klypa sliten, det ble lempisane. Og det har vært en stor opptur å slippe å måtte stå bak på bilene og slepe på og lempe store sekker søppel i all slags vær. Jeg slipper å være i kontakt med søpla i det hele tatt, men sitter tørt og godt i bilen min, og der bestemmer jeg selv hvor rent og ryddig jeg vil ha det. Og folk har vært svært velvillige når det gjelder å legge til rette for oss, de setter dunkene akkurat slik jeg har bedt om. Derfor behøver jeg knapt å gå ut av bilen. Kaffe før og etter Eneste ulempe Ivar Arne kan komme på at tiltaket har medført, er at jobben har blitt usosial. - Tidligere var man alltid flere ute på jobb, nå sitter man mutters alene i bilen. Det blir mye trøttende radio. Men vi er en totre sjåfører som har begynt å treffes en halvtimes tid før og ofte etter jobb for å ta en kaffe. STERK I KLYPA: Ivar Arne sitter tørt og godt i bilen, mens den motoriserte klypa sørger for at søpla havner i hengeren. (Foto: Astrid Gjøsund) KJETTINGFEST: Det er ikke alltid like lett å komme seg frem om vinteren. (Foto: Astrid Gjøsund) FAKTA OM FYLLING Du kan finne mye nyttig på fyllinga Birger Breivik (57) har jobbet ved Volda og Ørsta Reinhaldverks hovedsentral siden oppstart i 1990 og med kildesortering siden Han forteller om folk som kaster fullt brukbare saker. - Jeg har funnet mange sykler og møbler uten annen skade enn en vinflekk. Heldigvis kommer en del folk og plukker med seg ting. Jeg vet om noen fra Ørsta som fikset opp en hel leilighet med møbler fra dynga. Avfall i fleng Daglig leder ved Volda og Ørsta Reinhaldsverk, Petter Bjørdal, forteller at totalt rundt 5000 tonn husholdningsavfall og 1400 tonn papp og papir samles inn i Volda og Ørsta hvert år. Det tilsvarer omtrent 20 tonn husholdningsavfall og fem og et halvt tonn papp og papir per dag. Søppelet blir frakta til renholdsverkets hovedsentral. Der blir det kildesortert og omlasta til sluttdeponering, hovedsakelig kjøres det til forbrenning i Sverige.

13 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 REPORTASJE 13 RETT I RYGGEN: Sivert Heltne (82), Willy Leikanger (77), Olav Brautaset (85) og Hjørdis Humberseth (83) har stilen inne. (Foto: Astrid Gjøsund) Eggende rytmer, flørting og wienerbrød Voldas pensjonister har slitt parketten i ti år. Næravisa ble med på eldretrim. ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no Fem eldre damer fra Volda Pensjonistlag tripper inn Volda Samfunnshus minste sal. De setter straks i gang med å plassere stoler langs veggene. Om en time starter eldretrimmen, men før den tid skal det kokes kaffe, kaker og wienerbrød skal skjæres opp og bord skal dekkes. Det sosiale har etter hvert blitt like viktig som selve trimøkten. Rundt 30 mosjonister bytter på oppgaven, i dag er det Jorunn Kiperberg (79), Hjørdis Humberseth (83), Ingeborg Myskja (81), Odlaug Horn (73) og Solveig Fjellsetnes (77) sin tur. Mens de holder på, utveksles turplaner og opplevelser. Det er ikke mye som tyder på at disse damene er i livets høst. Og ganske riktig, alder er ikke noe man snakker om her. - Ein blir ikkje gammel, ein eldes bare, sier Ingeborg. - Men spør ikkje om alder her, får jeg høre. Gratis tilbud Det var fysioterapeut ved Volda sjukehus, Sissel Hareide som i januar 1995 tok initiativet til eldretrimmen. Hun er utdannet mensendickfysioterapeut, noe som blant annet innebærer at hun har instruktøreksamen, og sto selv i ett og et halvt år for treningen. Etterpå fikk hun i stand en avtale med sjefsfysioterapeut i Volda, Runa Bakke. Siden har fysioterapeutpraktikanter i Volda ledet treningene gratis som en del av praksisen. Gleder seg I dag er det Margrethe En blir ikkje gammel, en eldes bare. Ingeborg Myskja (81). Kristiansen (24) som skal få fart i folket. Hun skrur på stereoanlegget og 30 pensjonister begynner å bevege seg til rytmene av Mambo No. 5 ( a little bit ) av Lou Bega, noen nynner med. I tre kvarter bøyes og tøyes det, deretter følger lett uttøyning og avslapningsøvelser. Til slutt danner alle en ring og synger avslutningssangen. Og så er det tid for kaffe og kaker, det eneste mosjonistene må betale for. Lokalet sponser nemlig kommunen, fordi pensjonistlaget var med på å bygge salen. Og mosjonistene kunne ikke vært mer fornøyde. - Vi går berre og gleda oss heile uka, sier damene. - Vi lære å utføre øvelsane riktig og musikken e så flott. Vi klara - kje å stå stille. Og skulle de mangle instruktør, tar Håkon Almestad (84) jobben. - Han e tøff og kjøra oss skikkelig hardt, sier Jorunn og Hjørdis. Flere menn! Bare én ting er damene litt misfornøyde med, de skulle gjerne sett at litt flere menn deltok. - Ja, det må du skrive, sier Hjørdis. Her e plass til fleire menn! - Blir det litt flørting innimellom øktene? - Jo, her e jo nesten berre enke. Vi har det heilt topp og flørta! Jada, litt flørting blir det!, blunker Hjørdis. Hun peker på mennene. - Du ser jo sjarmørane her, alle e storsjarmøra. Håkon Almestad (84) er ikke like enig. - Nei, slikt e vi for gamle til. Ej blir aldeles forbausa over disse eldre kvinnfolka, kor virile dei e! - Hvordan er det å være så få menn blant så mange kvinnfolk? - Nei, det e jo engang slik at dåkke leve lenger, dåkke er no så langliva. Men mannfolka her har det fint. - Huska dåkke TV-trimmen? sier Hjørdis og Jorunn. For en utvikling fra det! Ja, vi e spreke, er de enige om. LEKENDE LETT: Håkon Almestad (84) har vært med siden oppstart. Mangler de instruktør, overtar han treningen. (Foto: Astrid Gjøsund)

14 14 TIPS OSS Næravisa - torsdag 17.mars 2005 Du veit kva som skjer. Vi vil også vite det. Tips redaksjonen: redaksjon@student.hivolda.no telefon eller MMS til Kodeord Volda.

15 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 KULTUR 15 Kjekt og Stärkt i Ørsta Jim Stärk lover liv på Rust i Ørsta på fredag, men svelene skal de spise på ferga. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Gutta i Jim Stärk er ikke fremmede for verken Ørsta, Volda, eller Rust. Vokalist Einar Stokke Fadnes har vært på besøk i Volda tidligere og den 16. mai for to år siden stod de også på Rust-scenen. - Den gangen ble det litt kræsj med 17.mai. Tror mange var på fest i Volda, eller hjemme og strøk bunaden den kvelden, sier Einar. - Men det ble da liv den gangen også! Og på fredag skal det bare bli enda bedre! Jim Stärk er virkelig på vei oppover og vestover for tiden. Med nytt album og årets Alarmpris i lomma, starter de en rundtur på vestlandet. - Det er veldig gøy, sier vokalisten. - Men selvfølgelig hektisk også. I Ørsta blir det ikke tid til særlig annet enn konserten. Svele får vi spise på fergene. Einar legger ikke skjul på at det skal bli deilig med en liten, velfortjent påskeferie. - Da blir det kanskje både hytte, ski og kvikk-lunsj, forteller han. - Hva med en liten tur til sunnmørsfjellene? - Hmm, det blir det dessverre ikke tid til. Men jeg kjenner til Rotsethornet i Volda. Einar uttaler navnet på nesten perfekt sunnmørsdialekt. - Det har jeg lært meg, ler han. Også kan jeg si: - Det blir kjekt da! Bach og Da Vinci til Volda Kulturkalenderen KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Tirsdag 22. mars gjester pianisten Rune Alver Volda kirke. Musikeren, med en omfattende konsertkarriere fra både inn- og utland, har denne gangen satt sammen en helt spesiell oppsetning. Konserten er en del av en turnè der Alver fremfører Bachs Goldbergvariasjoner ledsaget av bilder med bibelske motiver. Alver selv ser frem til konserten. - Det er storslått og fantastisk musikk. Verkene til Bach har visse kirkelige kvaliteter og passer meget godt å fremføre i kirker. Alver gleder seg over at Volda kirke er en gammel steinkirke. - Da er det sikkert god akustikk. Jeg har aldri spilt i Volda før, så dette gleder jeg meg så absolutt til. Idéen til konsertene fikk Alver etter et oppdrag der han satte musikk til bilder. - Jeg synes det var så gøy at Solbrillepåske Har du tenkt på hva slags solbriller du skal se på sola gjennom i påska? Det har de ansatte hos Roar Drivklepp i Volda. Alt er tillatt, avslører Torill Drivklepp. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Denne påska kan du ta fram de gamle brillene fra i fjor. For denne påska er nemlig alt tillatt, skal vi tro Torill Drivklepp og Anne Berit Aarseth hos optiker Roar Drivklepp. - Vi har solbriller i alle farger og former i år, og nesten alt er trendy, sier Aarseth. Hun forteller at det fortsatt går mest av brune og svarte briller, men at fargebriller er på vei inn. - Alt av farger er trendy for tida. Vi har fått inn både rosa og hvite briller, med glass i alle regnbuens farger. Anne Berit Aarseth tror folk flest kjøper mest sorte og brune briller fordi de da kan bruke dem i flere år. - Og da passer det jo utmerket at påskesesongen i år tillater briller i alle mulige fasonger og farger, mener hun. Så om du for eksempel har et par hvite Ray-Bans liggende fra 80-tallet, er påskeferien i år en brillefin mulighet til å ta dem frem fra støvet. LYD OG BILDE I ETT: Volda kirke på tirsdag jeg valgte å fortsette videre med nere, og han kan friste med det selv. malerier av både Leonardo da De bildene han viser frem på Vinci, Rembrandt og Carvaggio. turneen er valgt ut i samarbeid med kunsthistorikere og kunst- STORT UTVALG PILOTBRILLE FRITT FRAM: Alle farger er tillatt, konstaterer Torill Drivklepp. Volda filmteater Torsdag: Før frosten kl Før frosten kl Fredag: Robotene kl Vinterkyss kl Laurdag:Robotene kl Sundag: Robotene kl Vinterkyss kl Ørsta kino Torsdag: White Chicks kl Laurdag:Venner for livet kl Sundag: Venner for livet kl Alt for Norge kl Rust Fredag: Jim Stärk kl Svar på Næravisas påskenøtter: 1. Sivert Aarflot 2. Astri Eidseth Rygh meter over havet 4. Andrea 5. Elefanten 6. Jan Rune Teige (per ) gir riktig svar. 8. Ervingen 9. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, i motsetning til kristne, som feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. 10. Sherlock Holmes (Sherlock Holmes and the case of the silk stocking)

16 16 SISTE Næravisa - torsdag 17. mars på gata Hva skal du gjøre i påskeferien? Plastelinapåske Inger Arne Kvamme (45) - Jeg skal feriere med god mat og påskekrim med familien på hytta. Vi håper å komme ut på skitur hver dag. Bjarte Øvregård (18) - I påska blir det hyttetur sammen med gutta, med drikking og jackass-filming. Sikkert litt snowboarding, laxing og chilling også. Også skal jeg på konsert på Rust. Johan Eikrem (68) - Jeg får kanskje besøk. Blir det fint vær, kan vi sitte hjemme og sole oss. Jeg drar heller på hytta om sommeren enn i påska. Heidi Fjukstad (17) - Jeg skal til Sæbø å besøke ei veninne. Vi skal spille gitar og stå snowboard i hagen hennes. Ellers blir det voldapåske og Kvikk-lunsj. Svart på kvitt: Så er den her igjen. Tida da familien fyker som fjols til fjells. Ferien som gir solbrilleskillet et ansikt. Perioden spillet Yatzy plutselig blir morsomt. Jeg snakker selvsagt om påsken. Da jeg var mindre merket jeg tidlig at noe stort var på gang. I første fase av ferien ble hjemmet fylt til randen av gule egg og kyllinger. Jeg mistenker at årsaken var overivrige småsøsken som gikk amok i barnehagens påskeverksted. Med påskepynten på plass pakket vi oss i bilen, heiv skiene på taket, sprengte stereoen med smurfehits og satte oppover høyfjellet. Vi sneglet sakte frem til hytta gjennom koselig kolonnekjøring, køkjøring og omkjøring. Men familien hadde ikke før kommet inn så måtte vi ut igjen. Det var nemlig en viktig faktor som skilte suksess fra PÅSKEPYNTER: Louise (4) synes det er gøy å male egg. Men hun lager mye annen pynt også. (Foto: Mats Bleikelia) I Røysmarka studentbarnehage er det de minste som står for påskepynten. Louise (4) har lagd hele to påskeegg, mens Iver (4) lager monster av plastelinaen. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no Påsken er rett rundt hjørnet, og i studentbarnehagen på Røysmarka er man allerede godt i gang med forberedelsene til høytiden. Skjønt høytid er kanskje feil ord i denne sammenhengen; som eneste barnehage i distriktet er Røysmarka fritatt fra den kristne formålsparagrafen. Har med medbrakt Barna på avdeling Kvitveisen har malt påskeegg, klippet og limet, formet og tvinnet. Det har blitt rikelig med pynt etter hvert. Påskeeggene henger på rekke og rad. I taket svinger påskeroer høyt over de små hodene. Alt dette er barnas verk. Men litt hjelp fra de voksne har de fått. Ved et lite bord sitter to ivrige smårollinger med hvert sitt medbrakte hønseegg. Her skal det fargelegges, og Næravisas utsendte får en klar advarsel på sin ferd gjennom lokalet. fiasko: Lange skiturer. Nordmenn er født med ski på beina, og ifølge foreldra mine var dette absolutt ikke tidspunktet å ta dem av. - Det kan fort bli litt søl, forteller pedagogisk leder, Bente Klokk. Mange unger Totalt 43 barn har bestyrer Sigrid Aasen Lødemel og de andre barnehagetantene ansvaret for. De er fordelt på tre avdelinger, hvorav en er situert i underetasjen på Porse studentheim. Noenogførti unger, alle mellom et halvt og seks år gamle. To påskeegg Det er mange å ta hensyn til. Og de er her alle sammen, fra de høylydte turboguttene, til den sjenerte jenta som ikke sier så mye. Louise på fire år er derimot ikke beskjeden. Hun peker stolt mot veggen når Næravisa spør om å få se påskeegget hun har malt. - Påskeeggene!, retter hun. - Jeg har malt to! Jeg smurte meg med tålmodighet, skia med klister og ansiktet med solkrem. Så la vi i vei gjennom snøføyka. Trikset for å overleve turen var å stappe snippa med snop. Lytt til erfarne påsketurister: La kart og kompass ligge hjemme så får du plass til mer appelsin og kvikklunsj. Selv om vi ikke snudde i tide og utide ble vi aldri tatt av ras eller ramla ned i sprekker. Derimot tumla vi smørblide, snøblinde og solbrente inn i hytta på kvelden. Da var det bare en ting som gjensto: Kveldskos med en skummel krimbok. Men det var nok av grufulle opplevelser på fjernsynet også. Etter å ha gått Påskemonstre Iver, som også er fire, sitter sammen med tre andre smågutter og en stor boks plastelina. Han er travelt opptatt med å la leketraktoren valse over gule påskemonstre. - Der er halen! Og der er ørene! sier Iver, før han gjør kort prosess på sin egen kreasjon. Dataspill Nylig innredet barnehagen et eget datarom. Gjennom et samarbeid med Høgskulen i Volda, skal barna ved Røysmarka lære å bruke datamaskiner. I dataspillet Gubben og Katten stimuleres barna til å utforske og lære. Det er likevel ikke snakk om å tilbringe hele dagen foran en skjerm. - Barna er ute i to, tre timer hver dag. Vi er som regel ute i snøen og leker etter klokken 12, sier Aasen Lødemel. noen runder Påskenøtter med Roald Øyen kan selv de tøffeste få problemer med nattesøvnen.vi satt selvsagt ikke forlenge utover kvelden, for hver eneste påskemorgen skulle vi stå tidlig opp igjen, spise en altfor stor familiefrokost, og gjenta gårsdagens bedrifter. Men i år blir det sikkert annerledes. God påske! LK