Grøssepåske. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 torsdag 17. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grøssepåske. Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 torsdag 17. mars 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS"

Transkript

1 NA Næravisa Grøssepåske Kjedelig innepåske? Næravisa gir deg bokekspertenes krimtips. Midten Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 4 torsdag 17. mars Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Ørstas nye onkel politi Nyslått lensmann Guttorm Hagen (46) er i gang med strategien for et lovlydig Ørsta. SIDE 11 ALDRI JENTAS SKYLD Ingen søppeljobb Næravisa ble med renholdsverket på arbeid. SIDE 12 Grendafolk vil hindre fraflytting Men Cecilie Rørstad (25) flyttet fra Ålesund til Bjørke på eget initiativ. SIDE 4 Illustrasjonsfoto: Anders Eltvik VOLDTEKTSDEBATT: Flere fagfolk reagerer på overlege Ottar Rekkedals utspill i Næravisa om kvinnelig naitivet og kulturforskjeller som voldteksårsak. Kvinnen er aldri skyldig i voldtekt, sier flyktningforsker Jarle Pedersen ved Høgskulen i Volda. SIDE 3 Stärk Alarmvinner Rust-klar side 15

2 2 NA Næravisa Farleg ufarleggjering Det er vanskelegare å få tak i hasj i Volda enn før, seier ein hasjbrukar til Næravisa i dag. Politiet i Volda melder samtidig om klårt færre narkotikasaker dei siste åra, mellom anna fordi dei har satsa på å ta bakmennene. Sjølv om det er store mørketal, er det grunn til å gje politiet honnør for dette arbeidet. Tala viser at målretta satsing gir konkrete resultat. Den tidlegare narkotikaseljaren meiner det er meir tolerert å bruke hasj i Volda enn tidlegare. I ein fersk FN-rapport om skadeverknadene av hasj, hevdar forskarane at dei negative følgjene av cannabis vil bli stadig større. Dei peiker på at stoffet er vorte sterkare, og at unge menneske er særleg utsette. Mange som røykjer hasj ser ingen negative verknader. Likevel finst det dei som verkeleg får problem grunna hasjbruk. Desse bør ein ta omsyn til. Det er farleg å ufarleggjere for mykje. ÅTH PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Illustrasjon: Thomas J. R. Marthinsen Så som din neste... Flere undersøkelser medlemstallene synker og tviholder på det patriarkalske og dommedagsprofete- gjort av riksdekkende nordmenn av ulike opprinnelser aviser siste uken avslører en motvilje blant den jevne osloborger mot at Ole Christian Kvarme er utnevnt til ny biskop. Med dette vil liberaliseringen, som var i ferd med å løfte kirkevelvingen noen tommer, tilsynelatende reverseres. En kommentar i Dagsavisen denne uka påpekte kirkens og regjeringens rett til utse den de finner egnet. Alle de som ikke renner ned dørene i sine lokale kirker bør forholde seg tause i saken. Men dersom kirken ønsker å være en aktør å regne med i det norske samfunnsliv, er vel ikke en slik arrogant likegyldighet til folks meninger rette vei å gå? sverger til andre trosretninger, blir det stadig vanskeligere å legitimere koblingen mellom stat og religion. Derfor er det grunn til å klø seg i hodet når regjeringen utnevner en mann som Kvarme til ny oslobiskop. Denne stillingen er viktig ikke bare i Oslo, men også på landsbasis fordi den utvente vil bli bedt om å uttale seg i etiske spørsmål som angår oss alle. Når regjeringen og kirkerådet velger å gå ta to skritt tilbake på den liberale sti Gunnar Stålsett har tråkket opp, og dermed igjen lukke noen av kirkens dører som sto på gløtt mot den tvilende nordmann, er det bekymringsfullt. rende, er dette deres sak. Da angår det ikke den fordømte mannen på gata. Men om kirken skal beholde sin statlige status og ha rett til å legge føringer som blir lyttet til om norsk etikk og moral, må den legge ned korset den slår oss i hodet med og i stedet favne oss alle. Uansett homofil prest eller tvilende i troa. I stedet for å proklamere om evig fortapelse og homofile tilbøyeligheter, må kirken preke om medmenneskelighet og menneskeverd. Du skal gjøre mot din neste som du vil han skal gjøre mot deg. Ville Kvarme likt å bli fratatt sitt verv? At den norske kirken fortsatt har status som statskirke er for mange provoserende. I en tid der Dersom kirken ønsker å være en avsondret øy i det norske samfunnet, et tilholdssted for alle de som KAMILLA UNDRUM Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaksjonssjef: Åse Toril Holten, vaktsjef: Kamilla Undrum Redaksjonen: Mats Bleikelia, Anders Eltvik, Astrid Gjøsund, Marianne Nordahl, Sturla Hansen, Arnhild Aas Kristiansen, Helene Larsen, Julia S. Perelstein, Thomas J. R. Marthinsen, Kaja Mejlbo, Modolf Moen, Stian T. B. Olsen, Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 3 Reagerer på Rekkedal - Naivitet eller kulturell bakgrunn er ikke årsaker til voldtekt. Uttalelsene fra Ottar Rekkedal fungerer både kvinnefiendtlige og kulturrasistiske, sier stipendiat ved Høgskulen i Volda, Jarle Pedersen. KAJA MEJLBO Pedersen arbeider med flyktningeproblematikk og unge flyktningers møte med utkant-norge. Han reagerer sterkt på uttalelsene fra overlege Ottar Rekkedal ved gynekologisk avdeling ved sykehuset i Volda, i forrige uke. - Unge jenter og kvinner har ingen grunn til å frykte menn med en annen bakgrunn mer enn norske menn, mener Pedersen. - Kulturrasisme Jarle Pedersen er opptatt av hvordan Rekkedal er med på å opprettholde en forestilling om at voldtektsmenn er muslimer som mangler respekt for kvinner, og ikke kan kontrollere seg når de ser naken hud. - Tidligere snakket man om biologisk rasisme. I dag ser vi derimot en tendens til at kultur, og ikke biologi, blir brukt for å forklare egenskaper og disposisjoner hos enkeltmennesker. Selvfølgelig har kulturen mye å si for normer for oppførsel og holdninger, men kultur gjør ingen til voldtektsforbryter alene. Dette er et galt bilde av hvordan mennesker utvikler seg og påvirkes i forhold til voldelige disposisjoner. Vi må ta utgangspunkt i enkeltpersoners erfaringer, og se på psykologiske og sosiale faktorer som spiller inn i et menneskes livsløp. Det er viktig å påpeke at det er personer som voldtar, ikke kulturer eller kjønnsrollemønster. Pedersen bekrefter at mennesker som selv har blitt brutalisert og traumatisert, kan få en lavere terskel for utøvelse av vold. Men dette, påpeker han, gjør dem ikke automatisk til voldtektsmenn. Kvinnen aldri skyldig Stipendiaten er også provosert over hvordan Rekkedal gjør offeret medskyldig. - En kvinne vil alltid forsøke å beskytte seg selv. Unge jenter går for eksempel sjelden alene om kvelden på steder de føler seg utrygge. Men uansett hvor mange slike forhåndsregler kvinner tar, har de dessverre aldri noen garanti. Hovedpoenget er at kvinnen aldri er skyldig i en voldtekt, uansett i hvilken situasjon overgrepet måtte skje. Man kan ikke si at naivitet hos kvinnen er årsak til voldtekt, poengterer han. Usynlige tall Slik Pedersen ser det, er Rekkedal med på å trekke oppmerksomheten bort fra det faktum at de fleste voldtekter begås av menn som voldtar sine koner, venner og kjærester. - Disse overgrepene anmeldes dessverre sjelden, og blir dermed usynlige i statistikken. Det tallene fra Statistisk Sentralbyrå imidlertid kan fortelle oss, er at det ikke finnes noe som sier at menn av ikke-vestlig bakgrunn blir voldtektsmenn i større grad enn etniske nordmenn. Pedersen ønsker også å påpeke hvilken tyngde Rekkedals uttalelser får i kraft av at han er lege. - Som overlege har Rekkedal en høy status, og hans uttalelser veier tungt hos folk. Dette bør han, som andre respekterte fagfolk, være oppmerksom på når han uttaler seg om et slikt tema. - Aldri kvinners skyld Randi Strøm, ved Krisesenteret for kvinner i Ålesund, mener Rekkedals uttalelser er oppsiktsvekkende. Faksimile, Næravisa 11. mars. - Kvinner har aldri selv skyld i voldtekt. Påstander om at naivitet eller utfordrende klær er grunner til voldtekt, er for ille å møte i Det er noe forbaska tull at kvinner skal måtte kle seg annerledes, sier Randi Strøm. Hun er daglig leder ved Krisesenteret for kvinner i Ålesund. Hun har møtt mange jenter som sliter med langvarige traumer etter voldtekter og seksuelle overgrep. - Enkelte jenter blir helt ødelagt psykisk og noen klarer aldri å legge det bak seg, sier Strøm. Hun påpeker at det er viktig at man får tatt gynekologiske tester så fort som mulig etter en voldtekt. Hvordan offeret blir tatt i mot for slike undersøkelser er svært viktig. - Vi oppfordrer alle til å anmelde voldtekter, men kommer man skjevt ut ved mottakelsen for undersøkelsen, kan det gjøre det fryktelig vanskelig å gå videre. Strøm synes derfor det er svært spesielt, og oppsiktsvekkende, at en overlege ved en gynekologisk avdeling kan komme med slike påstander som Rekkedal gjør. UENIG: Stipendiat ved Høgskulen i Volda, Jarle Pedersen, mener Ottar Rekkedal tar feil om voldtekt. Han sier det blir feil å forklare voldtekt ut i fra kulturell bakgrunn. (Foto: Kaja Mejlbo) - Vanskelig å bli trodd Overlege Ottar Rekkedal, mener naivitet er å utsette seg selv for situasjoner som senere kan svekke ens troverdighet. - Det jeg mener er at rettsapparatet anser noen former for oppførsel som naive og dumme. En persons troverdighet blir vurdert ut i fra hvordan han eller hun oppførte seg. Om en kvinne blir voldtatt etter å ha blitt med en mann hjem, og det i tillegg er alkohol inne i bildet, kan hun oppleve at det er vanskelig å bli trodd. Naivitet er nettopp å sette seg selv i en situasjon som gjør at man får mindre troverdighet, sier Rekkedal, som er ocerlege ved Volda sykehus. Han mener at kvinner er nødt til å ta ansvar, og at de som ikke tar inn over seg at samfunnet endres, kan havne i leie situasjoner. - Det vi ser, er at nakenhet betyr noe annet for mange i dag. Vi skal ikke tilpasse oss hva et mindretall mener, uansett hvem mindretallet er, men vi er forpliktet til å tilpasse oss tendenser i samfunnet. Kvinner er også derfor forpliktet til å passe på og være oppmerksomme. Dessverre aksepterer ikke alle menn et nei, sier han. Rekkedal er ikke av den oppfatningen at han holder liv i en forestilling av muslimske menn som voldtektsmenn, men understreker sitt synspunkt om at mange voldtekter utføres av menn med en annen kulturell bakgrunn. - De eksemplene vi har sett av grove gjengvoldtekter de siste årene, er utført av utlendinger med et annet kvinnesyn, enten de er innvandrere eller på besøk, sier overlegen. Jeg tror mange jenter vil svare ja på at det er naivt å bli med 2-3 fremmede menn som ikke snakker norsk, påstår Rekkedal.

4 4 NYHENDE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Førstehjelp for bygdene TAR OPP KAMPEN Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Kåre Gjengedal, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sitter i prosjektets styre. (Foto: Inge Kløvning, avisa Møre) Ivrige sjeler i grendene rundt Ørsta og Volda sentrum har sett seg lei på at folk flytter fra distriktet. Nå har de startet bygdemobilisering. KAMILLA UNDRUM De fem grendene Austefjord, Bjørke, Hjartåbygda, Høydal og Kalvatn har de siste årene måttet se sine unge lovende flytte til mer urbane strøk. Manglende arbeidsplasser og tøffe pendlevilkår har gjort sitt til at den unge generasjonen bosetter seg andre steder enn i hjembygda. Resultatet blir tomme gårder og utvannede bygdesamfunn. Dette vil mobiliseringens initiativtakere Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sette en stopper for. De har satt sammen et omfattende prosjekt som skal kartlegge muligheter til forbedring av grendene på en rekke områder. Seminarer Kapitalen har de fått delvis fra Fylkeslandbrukskontoret og delvis ved egen innsats. Under ledelse av Kåre Gjengedal fra AG Plan og Arkitektur AS er prosjektet delt opp i fem grupper, alle stort sett bestående av en representant fra hver grend. Den enkelte gruppe har fått tildelt et samfunnsområde og tema den skal kartlegge. Visjoner og forbedringer for dette området skal legges frem på et seminar i løpet av det neste halvåret. Hver av de fem gruppene har et eget seminar viet til sin utarbeiding. Det første seminaret ble holdt fredag 11. mars og tok for seg mulighetene for et såkalt næringsbedd. Her var det arbeidsplasser, med særlig vekt på unge og kvinner i denne sammenheng, kompetanse og kommunikasjon som sto i sentrum. Vil lokke turistene Neste seminar i rekken skal dreie seg om tilleggsnæringer, om styrking av landbruket og turismen, og om bedring av tilbud til bygdefolket. For de fleste småbrukere i grendene er det ikke lenger mulig å ha gården som eneste inntektskilde, og gruppen leker derfor med tanken om gårdsturisme. I dette ligger ideer om utleie av mindre boenheter, matservering i stabbur eller liknende, småskala produksjon av souvenirer og turstier med guide. Det tredje seminaret skal ta for seg boligbygging og tomtebehov. Her legges mye av fokus på å komme ungdommen i møte og finne ut hvilke typer tomter som kan friste den yngre generasjon tilbake til hjembygda. Ønsker de flotte naturtomter eller er det mer attraktivt med store byggefelt? Plan og bygningsloven gåes etter i sømmene for å finne smutthull som kan åpne for sjøtomter med naust og båtplass. Prosjektet tar sikte på å påvirke kommunens hittil restriktive tomtetildeling. Alle er velkomne På det fjerde seminaret skal nettverket i grendene diskuteres. En kartlegging av lag og organisasjoner som eksisterer i miljøet og samarbeidet med det offentlige står sentralt. Også samarbeidet innad i bygda skal styrkes for slik å kunne gi innbyggerne et bedre og bredere tilbud. I forlengningen av dette temaet kommer det femte og siste seminaret som tar for seg identitet, bygdesenter og møteplasser. Tilbud knyttet til skole, butikker og kirke skal granskes for å kartlegge hva som skal til for å gjøre grendene til attraktive bosteder. Oddhild Saure Bogen og Iwar Kalvatn oppfordrer alle til å delta på seminarene. De er åpne sammenkomster der innspill er mer enn velkomne. Når seminarene er gjennomført tar de fatt på arbeidet med å utarbeide konkrete tiltak. Deretter gjenstår det å søke midler som kan ruste grendene til kampen mot fraflyttingen. Vurderer å komme hjem igjen - Jeg savner familien, sier Michael Kalvatn fra Austefjorden. Kalvatn flyttet til Oslo i forbindelse med jobb og studier. Etter å ha stiftet familie, har han innsett hvor høyt han setter hjemstedet og de verdiene det representerer. Han vil hjem igjen. - Det er rart med det. Jeg har vokst opp der. Jeg savner familien, det nære og tette. Michael og familien har fått konse- LIKER BYGDELIVET: Cecilie Rørstad. (Foto: Kamilla Undrum) Cecilie savner flere unge Cecilie Rørstad (25) er oppvokst i et travelt boligfelt i Ålesund. 18 år gammel kom hun flyttende til Bjørke for å jobbe som budeie på en av gårdene, og der ble hun. Grunnen til at Cecilie fortsatt er bosatt i Bjørke er at hun fant den store kjærligheten. I dag er hun gift med bonden på gården, og de to har to barn sammen. Ekteparet driver fortsatt gården, men den gir ikke nok avkastning til å brødfø en hel familie, derfor arbeider Cecilie i perioder også som avløser på andre gårder i distriktet. I tillegg er hun deltidsstudent. På spørsmål om hvordan hun trives ute på bygda er hun glassklar, hun kunne ikke tenkt seg noe annet. -Det er noe med å ha luft rundt seg, fjell og flott natur. - Få lekekamerater Likevel savner hun å kunne ta en tur på kafé med jevnaldrende venninner i ny og ne, og hun skulle ønske at de to barna på ett og fem år hadde flere lekekamerater i nærheten. Det blir mye bilkjøring til nabogrendene. Blant befolkningen i Bjørke er majoriteten over seksti år. Det sjon til å skille ut en tomt fra foreldrenes gård i Austefjorden, og de vurderer å bygge hus og flytte om to-tre år. På grunn av trafikken bruker han i dag en halvtime hver vei til jobb i Oslo. Bosatt i Austefjorden ville han kunne bruke toppen et kvarter til jobb i Volda eller Ørsta. Tid han kunne bruke på familien. I den første tenkefasen rundt en eventuell flytting var det hensynet til barna som stod sentralt. Små skoleklasser og få lekekamerater til barna bekymret ekteparet til å begynne med, men dette har de i finnes tre unger under skolealder i hele grenda, og unger på ett og fem år finnes ikke utenom Cecilies barn. Den lokale skolen trues med nedleggelse fordi det rett og slett ikke er unger til å fylle de tomme pultene. Mye tyder på Cecilies barn må begynne på skole i Austefjorden. Eldre venninner De unge som for få år tilbake gikk på skole med Cecilies mann har for det meste flyttet til mer tettbebodde strøk. Fortsatt er det i mange tilfeller deres foreldre som bor på gårdene, men selv der odelsretten er aktuell, velger de fleste å la være å komme hjem igjen. Dette medfører tomme gårder og en liten ung og fruktbar befolkningsandel. Men tross mye barneskyss og venninner på seksti, er Cecilie fornøyd. - Jeg kan jo gå kledd akkurat som jeg vil. følge Michael kommet frem til at er overkommelig. Tanken på en trygg oppvekst for barna veier tyngre. Desto mer avgjørende for flyttingen er om det er jobber å oppdrive. Uten jobb blir familien i Oslo. Det er ikke aktuelt å ta over driften av foreldrenes gård. - Det innebærer heller VIL TILBAKE: Michale Kalvatn og barna. en utgift enn en inntekt. Hva som skal gjøres med gården en gang i fremtiden er usikkert, men Michael liker ikke tanken på at den selges ut av familien.

5 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 5 Hyttepriser når nye høyder Hyttene i Volda og Ørsta har blitt dyrere. HELENE LARSEN For mange er påsken synonymt med å sitte foran peisen på hytta etter en lang skitur. Men prisen for å skaffe seg en egen hytte har steget kraftig de fem siste årene. Både prisene på bebygde og ubebygde fritidseiendommer er i vekst. Fra 1999 til 2004 steg prisene her i landet med 86 prosent, og gjennomsnittshytta koster nå kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Møre og Romsdal økte prisene med 79,6 prosent og gjennomsnittshytta koster kroner nå. Daglig, og faglig, leder i Kragset Eigedomsmekling AS, Johnny Kragset, har sett prisøkningen i Ørsta og Volda. - Vi har sett en klar stigning i presset på fritidseiendommer. Økt etterspørsel gir økte priser, for tilbudet øker ikke tilsvarende med etterspørselen, informerer han. Betaler mye Gjennomsnittshytta koster kroner i Ørsta og i Volda. Fem år tilbake i tid, kostet den i Ørsta og i Volda. Det betyr at prisen har økt 49,9 prosent i Ørsta og hele 150 prosent i Volda. - Hytter og fritidseiendommer blir solgt til priser over takst og over prisantydning, forklarer Kragset. Tallene er basert på at det ble solgt 9 bebygde fritidseiendommer i Ørsta både i 1999 og i 2004, og 3 i Volda i 1999 mot 6 i Sammen med stigningen i pris har kravene til hyttene økt. Standarden må være høy. - De fleste ønsker vann, strøm og bilvei helt fram til hytta, forteller Kragset. Men ikke alle er like kravstore. Noen velger en enklere hytte og slipper unna med en billigere kjøpssum. - Også de enkle og rimelige hyttene selger lett. Langt flere har råd til å skaffe seg de hyttene, sier Kragset. Sjø og ski Beliggenheten er også avgjørende for hvilke hytter i Volda og Ørsta som selger best. Noen områder er mer populære enn andre. - Hyttene som ligger ved strandsonen og ved skiheisen er de mest attraktive. Bondalseidet og Berknes er blant de populære hytteområdene. Pasientene har talt En tilfredshetsundersøkelse viser at de som ble spurt om Helse Sunnmøre Helseforetak er godt fornøyde, men sier det er muligheter for forbedring. HELENE LARSEN MMI utførte i februar en undersøkelse for Helse Midt-Norge. Et tilfeldig utvalg av befolkningen, på vel 1200 personer, skulle si hva de mente om helseforetakene. Helse Sunnmøre Helseforetak (HF), som består av Ålesund og Volda sykehus, poliklinikker og flere distriktspsykiatriske sentre og rehabiliteringsenheter, kom godt ut i undersøkelsen. 67 prosent av de intervjuede hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetaket. Resultatet er bedre enn for Helse Midt-Norge generelt, der tilsvarende tall var 53 prosent. Befolkningen har best inntrykk av helseforetakets kompetanse, omtanke og respekt for pasienter og pårørende. - De spurte er fornøyde med standarden og tilgjengeligheten, sier administrerende direktør for Helse Sunnmøre HF, Astrid Eidsvik. Hele 74 prosent av de ca. 300 spurte om Helse Sunnmøre HF har et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetakets faglige nivå og kompetanse for å drive sin virksomhet på en god måte. 66 prosent mente at helseforetaket hadde god evne til å sørge for at befolkningen får et godt helsetilbud. Potensial for forbedringer Det kom fram at somatiske pasienter var mer fornøyde enn pasienter i psykiatrien. Det foregår en opptrapping innen psykisk helse, men kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge mener opptrappingen må synliggjøres. - Vi har en stor oppgave i å dokumentere og synliggjøre resultatene som kommer når tilbudet bygges ut og forbedres, sier Farstad i en pressemelding. 2 av 10 av de intervjuede om psykiatrien, mener at tilbudet har blitt TILFREDSSTILLER: Hesle Sunnmøre Helseforetak har godt fornøyde pasienter. Sykehuset i Volda har de mest tilfredse pasientene i Hesle Sunnmøre. (Foto: Helene Larsen) dårligere, og bare 34 prosent tror at det vil bli bedre. De som deltok i undersøkelsen om Helse Sunnmøre HF etterlyste mer og bedre informasjon. - Informasjonen var en av de tingene de spurte var mindre fornøyde med, forklarer Eidsvik. Bare 31 prosent var fornøyde med helseforetakets informasjon utad. Hvor lett det er å få innsyn i helseforetakets virksomhet scoret enda lavere på undersøkelsen. Bare 21 prosent hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av det. Det er størst tiltro til at det STURLA SMÁRI HANSSEN kan skje forbedringer når det gjelder omtanke og respekt for pasienter og pårørende, og når det gjelder pasientenes rettigheter. Volda sykehus spesielt Også i 2004 ble det foretatt en undersøkelse om pasienttilfredshet, utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. Undersøkelsen viste at Volda sykehus ble bedre likt enn sykehuset i Ålesund. - Det kan ha med størrelsen å gjøre, sier Eidsvik. Volda sykehus er en del mindre. -Førsteklasses behandling Olav Marøy har lang erfaring med Volda sykehus. Han mener personalet tar godt vare på pasientene. - Jeg har vært pasient på Volda sykehus ganger. Hver gang har jeg fått førsteklasses behandling, sier Olav Marøy fra Volda. Den blide 66-åringen har kun godord å si om personalet. - Legene og pleierne har godt humør og hjelper til med det som trengs. - Er det noe som kunne vært gjort bedre på sykehuset? - Nja, jeg har hørt at det kan være lang ventetid for enkelte, men det er bare noe jeg har hørt. Jeg har aldri opplevd det selv, sier Olav Marøy. Tilgjengelighet Selv om hyttene selges til over takst, er prisene i Volda og Ørsta langt lavere enn landsgjennomsnittet. Det kan skyldes beliggenheten og hvordan man kan reise hit. - Volda og Ørsta mangler nærhet til de store byene. Avstanden fra Oslo og Østlandsområdet er for stor, sier Kragset. Kragset mener at forbedret kommunikasjon kan gjøre området med attraktivt: - Bedre veinett og at Widerøe flyselskap utvikler seg på Hovden flyplass, vil øke etterspørselen. Han mener at Eiksundsambandet kan ha økt salget noe, men at effekten ikke på langt nær er tatt ut enda. SELGER HYTTER: Johnny Kragset har merket en økning i interessen for fritidseiendommer i Ørsta og Volda. - Prisene stiger fordi tilbudet ikke samsvarer med etterspørselen, sier han. (Foto: Helene Larsen) Brannvernsamarbeid Volda kommune og Eid kommune inngår samarbeid om brannvern, skriver NRK. Dermed blir det et samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Samarbeidet gjelder området Stigedalen-Bjørkedalen. Brannmannskaper fra Eid kommune blir første utrykkingsinstans ved brann og ulykker. HL

6 6 NYHENDE Næravisa - torsdag 17. mars Plagsom purk Det har blitt vanskeligere å få tak i hasj, mener en ung hasjrøyker i Volda. ARNHILD AASS KRISTIANSEN STURLA SMÁRI HANSSEN - De siste åra har det blitt vanskeligere å få tak i hasj, forteller en Volda-mann i begynnelsen av tjueårene, til Næravisa. - For et par år siden var det bare å ta en kjapp telefon hvis man hadde lyst på noe å røyke. Men politiet har blitt så aggressive, og det har vært mange aksjoner rettet mot hasjrøykere, sier han. Solgte til venner Volda-mannen pleide å kjøpe inn kvanta på hundre gram, og selge til kompiser som en vennetjeneste. Men siden mange har blitt arrestert i politiets aksjoner, har tilgangen blitt dårligere. Han får fremdeles tak i dop, men kun til eget bruk. Nå røyker han omtrent et par ganger i uka. Kilden vår har også blitt arrestert en gang. Men dette var for en mindre forseelse. RØYKEKUTT: Men stadig flere miljøer tolererer dopbruk, forteller en volding tidlig i 20-årene. (Foto: Arnhild Kristiansen) Nummeret mitt var på anropslista til en jeg kjenner som ble tatt på vei hjem fra Ålesund med et halvt kilo hasj. Politiet troppet da opp for å arrestere meg. Jeg hadde bare et par gram på meg, så jeg slapp unna med en bot. -Det meste av hasjen i Volda kommer fra Ålesund, hevder han. Der er det fortsatt noen som tar inn større partier. Jeg kjenner ingen av dem selv, men får tak i hasj gjennom kompiser. Han understreker overfor Næravisa at han ikke bruker noen sterkere stoffer enn hasj. Narkotika som amfetamin og ecstasy brukes bare i liten grad i Volda og Ørsta, mener han. - Man kan finne det i små lukkede miljøer. Jeg tror også at miljøet i Ørsta er hakket hardere enn i Volda. Truet med juling Mannen som Næravisa har snakket med har røyket hasj siden han var 15 år. Selv om han synes at tilgangen på narkotika har blitt mindre, mener han at det har vært en endring i hvilke miljøer som tolererer dopbruk. - Før truet noen ungdomsmiljøer folk med juling hvis de brukte hasj. Det skjer ikke lenger. Mange som røyker hasj er helt vanlige folk som går på skole eller jobber. Det virker som om flere har fått med seg akkurat det, sier Volda-mannen. Færre narkosaker Politiet i Volda gjør færre narkotikabeslag enn for to år siden. Selv tror de det skyldes at de prioriterer aksjoner mot distributører fremfor brukere. - Vi har hatt en nedgang i antall narkotikasaker siden 2002, opplyser en politibetjent ved Volda Lensmannskontor. Av hensyn til politiets arbeid vil han verken navngis eller la seg avbilde. - I 2002 hadde vi 60 narkotikasaker, det vil si bruk, besittelse og oppbevaring av større partier. I fjor hadde vi kun 18 slike saker, sier politibetjenten. Han tror mye av grunnen til dette er at politiet har satt inn større ressurser på å ta de store fiskene. Derfor blir det mindre tilgang og færre småbeslag. - Disse sakene utgjør bare den registrerte kriminaliteten, men det er også store mørketall, forteller han. Politibetjenten sier at hasj er det mest brukte stoffet i Volda. - Det er dette det gjøres flest beslag av, men amfetamin er også temmelig vanlig. Det har vært perioder med mindre beslag av ecstasy, mens heroin er noe man stort sett finner i byene. Han tror narkotikaproblemet i Volda er gjennomsnittlig i forhold til resten av fylket. Uenige om Jens-konsekvens SVs Ingrid Opedal mener at Volda med en rød-grønn regjering slipper budsjettkutt neste år. FrPs Jon Georg Dale mener en Jens-regjering kan påføre kommunen 10 millioner kroner i ekstrakutt. STIAN T.B. OLSEN I 2004 ble det bestemt at Volda kommune måtte kutte sine årlige utgifter med 16 millioner innen Så langt har kommunen kuttet 10 millioner, 6 millioner står igjen og skal kuttes på 2006 budsjettet. - Tøffe nedskjæringer - Da vi kuttet 10 millioner i 2004 var dette gjennom en kjempedugnad med bred politisk enighet. Vi gikk igjennom hver eneste post på budsjettet og skar ned på alt. Å skjære ytterligere 6 millioner vil være enda tøffere enn det var å kutte de 10 første. Jeg tror at vi med det rød-grønne regjeringsalternativet vil slippe å kutte disse siste 6 millionene, uttaler Ingrid Opedal (SV). Renteøkning Jon Georg Dale (FrP) mener et regjeringsskifte vil føre til enda kraftigere kutt for Volda kommune. - Kommunebevilgningene fra staten vil riktignok øke med ny regjering, men det vil også føre til en renteøkning. For Volda, med sin store gjeld, vil renteøkningen mer enn spise opp disse ekstra bevilgningene. I stedet VALGFAKTA Det rød-grønne regjeringsalternativet består av AP, SP og SV. MMIs politiske barometer for februar viser at de rødgrønne ville få 96 av 169 mandater i det nye Stortinget. Regjerings-partiene ville fått 44. for å kutte 6 millioner kan vi med ny regjering ende opp med å måtte kutte 10 millioner, advarer Dale. Opedal er uenig i Dales resonnement. - Rentenivået henger sammen med ansvarlig politikk og jeg tror ikke vi vil få noen renteøkning som følge av et regjeringsskifte, mener Opedal. Tar ikke stilling Administrasjonssjef Jarle B. Krumsvik la mandag frem økonomiplanen for Volda kommune frem mot Selvfølgelig håper jeg på økte overføringer VENNSKAPELIG UENIGHET: FrPs Jon Georg Dale og SVs Ingrid Opedal. (Foto: Stian T. B. Olsen) til kommunen, men vi skal heller ikke glemme faren for inflasjon og renteøkning, forteller administrasjonssjefen. Han vil ikke si noe om hvilket av de to regjeringsalternativene han tror kommunen vil være best tjent med.

7 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 7 - Måtte ta taxi Tidlegare rullestolbrukar Janne Britt Wille Ytterstad frå Hovdebygda, tok taxi fordi busstilbodet var for dårleg tilrettelagt for henne. Trass ein aksjon i 2003, har ikkje problemet betra seg, seier talskvinna. MODOLF MOEN Økonomiansvarleg for Noregs Handikapforbund (NHF) Ørsta/Volda, Janne Britt Wille Ytterstad, meiner tilrettelegginga for funksjonshemma ikkje er god nok i den offentlege transporten i lokalmiljøet. I juni 2003 aksjonerte lokalforbundet mot kvaliteten på den offentlege transporten nasjonalt, og brukte eit lokalt døme. Aksjonistane viste at det er umogleg å reise med ekspressbuss herifrå, og til Oslo eller Bergen. Dei måtte berast inn i bussen. -Ingen endringar Tilrettelegging av haldeplassar er ein avgjerande del av kvaliteten på transporten, slik NHF ser det. Wille Ytterstad sit i kommunerådet for funksjonhemma i Volda, og har ikkje sett noko betring i tilbodet. - Vi er til dømes ikkje nøgde med brusteinane på busshaldeplassen i Volda, som gjer det vanskeleg for brukarar av manuell rullestol å ta seg fram. -Tok drosje - Eg har heller ikkje sett nye bussar i bruk etter aksjonen. Wille Ytterstad er oppgjedd over bussar med smale dører, som rullestolbrukarar ikkje kan ta seg inn i, men understrekar at dette hovudsakeleg er eit problem ved reise på tvers av kommunegrensene. - Rullestolramper bør vere like sjølvklart som dører på ein buss, seier ho. Wille Ytterstad var sjølv ikkje frisk nok til å ta del i aksjonen i 2003, då ho satt i rullestol på grunn av komplikasjonar etter ei bekkenløysing. - Eg valde å ta drosje i staden for å vente på ein buss som var godt nok lagt til rette for meg. Vi treng faste bussar med rullestolrampe, både i nærleiken, og over kommunegrensene, oppfordrar Wille Ytterstad. TOK TAXI: I 2001 brukte Janne Britt Wille Ytterstad rullestol grunna lammingar etter ei bekkenløysing. Ho opplevde at busstilbodet lokalt, og regionalt ikkje var godt nok tilrettelagt for behova hennar. (Foto: Modolf Moen) - Rett å krevje rullestolrampe Handikapforbundet får støtte frå Funksjonshemmas fellesorganisasjon i sin kritikk av transportilbodet for rørslehemma. Fylkesleiar Hanne Søvik i Funksjonshemmas fellesorganisasjon (FFO) meiner at Wille Ytterstads krav om rullestolrampe på alle bussar er rett og rimeleg, og meiner at kommunale og fylkeskommunale myndigheiter må ta tilstrekkeleg ansvar for dette. -Det finst EØS-direktiv som pålegg kommunen å leggje lokalbussar til rette for dei rørslehemma, og snart kjem eit nytt direktiv som skal skjerpe krava til den regionale, offentlege transporten. Dette ser vi fram til, men vi ynskjer eit endå strengare lovverk, seier Søvik. Ho understrekar at drift av godt egna haldeplassar er kommunens eige ansvar, og ei sjølvfølgje for å sikre god tilrettelegging. Etterlyser engasjement Pleie- og omsorgsavdelinga i Volda kommune er klar over problema til dei handikappa, og etterlyser politisk engasjement i saka. -Vi ser at det nærast er umogleg for rullestolbrukarar å nytte seg av busstilbodet, og dei vert derfor avhengige av spesialskyss. Dette er uheldig, og berre eit politisk engasjement lokalt, og nasjonalt kan rette på problemet. Tilrettelegginga kan ikkje kallast god nok før rullestolbrukarar ved eiga hjelp kan nytte seg av busstilbodet, seier nestleiar i Pleie- og omsorgsavdelinga i Volda kommune, Svein Berg Rusten. Han meiner likevel at politikarane må vurdere kva slags utbetringar som er realistiske. - Vi lever trass alt i eit langstrakt land der det er mange plassar ein kan tenke seg å gå på bussen. Spesialbil For tida samarbeider kommunen med busselskapet Fjord1Møre om den offentlege transporten. Berg Rusten opplyser dessutan at kommunen har ein eigen, tilrettelagt bil som er til utleige for dei funksjonshemma i nærmiljøet. El-utlån før årsslutt Folkebiblioteket i Volda har siden i fjor jobbet på spreng med å registrere alle bøkene sine elektronisk. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes regner med at arbeidet blir avsluttet i løpet av året. - Vi har mellom og bøker her på biblioteket, og det er en omfattende prosess å registrere alle disse elektronisk, sier Hjellnes. Biblioteket har siden 1997 hatt et ønske om å gå bort fra det gamle kortkartoteket og over på datamaskin, slik at lånerne lettere kan finne fram til bøkene de er ute etter. Men ettersom kommunen ikke har hatt mulighet til å bevilge penger til ekstra ansatte, og fordi biblioteket ellers ikke har hatt anledning til å hente inn ekstrahjelp til registreringsarbeidet, har de ansatte selv måttet gjøre jobben ved siden av sine vanlige oppgaver. Snart ferdig - Men nå nærmer vi oss slutten, og vi håper vi kan tilby lånerne våre å søke opp bøkene på datamaskin i løpet av Bøkene som gjenstår, er i hovedsak skjønnlitteratur for voksne, reiseskildringer og enkelte historiske bøker, sier Hjellnes. Biblioteksjefen vil ikke lansere noen endelig dato, men forteller at biblioteket vil prioritere registreringen i månedene som kommer. - Det blir roligere når det nå går mot sommer, og da får vi forhåpentligvis mer tid til å føre inn de bøkene som fremdeles er registrert i det gamle kartoteksystemet, sier hun. BOKREGISTRE- RING: Biblioteksjef Tove Aurdal Hjellnes

8 8 PÅSKE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Kriminell ferielesning Varme på peisen, et påskeegg fylt med godsaker, og selvfølgelig årets påskekrim i fanget. Men hvorfor leser vi egentlig så mye krim i påska? TORILL USTAD STAV MARIANNE NORDAHL Ordet påske er synonymt med kriminalromaner og Hercule Poirot på tv for veldig mange nordmenn. Om ferien tilbringes på ei hytte uten strøm langt til fjells eller i byen, er det mange som kryper opp i sofaen med en ny roman av Mankell eller Nesbø. Påskekrimen har blitt en så viktig del av den norske påskeferien, at mange ikke tenker over hvor denne tradisjonen kommer fra. Verdens lengste påskeferie Nils Nordberg har jobbet 25 år i Radioteateret i NRK, og er spesialist på kriminallitteratur. Han er ikke i tvil om at den lange påskeferien påvirker lesevanene våre. Mange nordmenn tar seg fri fra fredagen før palmesøndag, og med en 10 fridager har vi verdens lengste påskeferie, og mye tid til lesing. Han nevner at krim blir sett på som typisk lett SPESIALIST: Nils Nordberg i Radioteateret vet hva god krim er. (Pressefoto: NRK) ferielesning, og at krimromaner ofte ble gitt ut som pocketbøker. De var lette og rimelige å ta med på hyttetur. Så ble ofte bøkene stående der til neste års gjester, legger han til. Den første norske påskekrimen var Bergenstoget plyndret i natt av Nordahl Grieg og Nils Lie. Handlingen i denne romanen var lagt til påskehelga, og den ble også gitt ut for første gang i påska Inspirert av salgssuksessen denne boka fikk, begynte flere forlag å lansere en ny krimroman hver påske. Begrepet påskekrim var født. NRK fulgte etter med påskekrim på tv på 1970-tallet. I radioteateret begynte vi med påskekrim i 1980, forteller Nordberg. Hyttegrøss Er løsningen på den norske påskekrim-tradisjonen virkelig så enkel? Hva med mørke, kalde kvelder på hytta, påvirker ikke de lysten vår til å lese krim? - Jo, selvfølgelig har det noe å si at mange tilbringer påska på ei hytte på fjellet langt fra folk, sier Nils. - Det er ikke uten grunn at mange norske krimfortellinger foregår nettopp på en hytte. Han nevner Villmark og alle norske skrekkhistoriers bestefar, De dødes tjern som eksempler. - De som leser krim til vanlig blir nok påvirket av alle krimanmeldelsene i mediene før påske, sier Nils. En lett bok KOSER SEG I SOLA: Morten Gjerseth (35) nyter sola utenfor naustet. (Foto: Lars Kristian Tranøy) Været kan bli brillefint Spenner du på deg skia tidlig, kan du få en gløtt av påskesola. LARS KRISTIAN TRANØY Meteorologikonsulent Mangnus Anglevik ved meteorologisk institutt i Bergen råder voldinger og ørstinger som vil ut på ski om å utnytte starten av påskeuka. - På kysten blir det periodevis nedbør på lørdag. Men søndag, mandag og tirsdag vil det bli stort sett opphold, sier Anglevik. Været i resten av uka kan ikke meteorologen si noe sikkert om enda. Derfor bør du kose deg ekstra hvis påskesola skulle dukke opp allerede til helga. - På våren er været i stadig endring, understreker Anglevik. Håper på sol Morten Gjerseth (35) koser seg i sola utenfor Naustet grill i Volda. Han håper sola titter fram også i påskeferien. - Jeg har ikke så mange påskeplaner. Men blir det fint vær drar jeg på skitur, smiler han. Næravisas påskenøtter 1. Hvem startet opp den aller første avisa i Volda? 2. Hva heter Volda-kunstneren som lagde OL-egget til OL på Lillehammer? 3. Hvor høyt er Rotsethornet? 4. Hva heter Idol-deltakeren som ble stemt ut sist fredag? 5. Hvilket pattedyr er det eneste som ikke kan hoppe? 6. Hva heter Volda FKs nye trener? 7. Hvor mange bor i Ørsta kommune? 8. Ivar Aasen skrev ett skuespill, det ble gitt ut i Hva het det? 9. Hvorfor feirer jødene påske? 10. Hva er årets påskekrim på NRK? Svarene står på side 15. i sekken Nordmenn vil ha noe lett i ryggsekken, tror Gunnar Staalesen. Etter å ha vært Norges krimkonge i to tiår, og gitt ut hele atten kriminalromaner, bør bergensambassadør Gunnar Staalesen vite hva han snakker om. - Hvis vi tenker tilbake til og 60-tallet da folk gjerne gikk i timevis for å komme seg til hytta, er det naturlig at de pluk- ket med seg lesestoff som var lett i dobbel forstand. Da ble det gjerne krimpocketboken, sier han. Han legger til at denne trenden ble møtt av utgiverne som begynte å benytte påsken til å publisering av kriminalromaner. Hyttepåske I tillegg er hytta en god setting for mysterier fordi den isolerer en gruppe mennesker på et åsted. En øde øy er jo for eksempel utgangspunktet for Agatha Christies kjente roman Ti små negerbarn, forteller Staalesen. - Kommer du i krimskrivestemning i påsken da? - Nei, du vet jeg skriver jo krim hele året, så i påsken prøver jeg helst å ta ferie, ler han. KRIMKONGEN: Gunnar Staalesen kan kunsten å skremme deg. (Foto: Hans Jørgen Brun) PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE

9 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 PÅSKE 9 Bransjens påsketips Bokbransjen i Volda klarte ikke helt å enes om hva som er årets påskekrimbok. - Dan Browns kjente Da Vincikoden og Engler og demoner er faktisk uhorvelig populære, sier Gjertrud Hauge, bokansvarlig ved Haugen bok. Hun merker ikke så mye til økt krimsalg i påskeperioden, men legger til at nettet antageligvis gjør det. - En vi også selger mye av er Robert Wilsons nye bok De forsvunne hendene, og jeg vil også trekke frem svenske Åsa Larssons Spilt blod som en påskeslager i år. Daglig leder på Notabene, Inger Annette Bjørneset merker at flere kunder kjøper kriminalromaner rundt påsketider. Hun kan fortelle at både Henning Mankell, Liza Marklund og Anne Holt selger godt hos dem, men også det meste av pocketkrimbøker. - Ja, vi låner alltid ut mer krim i påsken enn ellers, slår Reidar Bjorvatn, som er bibliotekar på Volda folkebibliotek, fast. Selv holder han en knapp på de svenske krimforfatterene, men legger til at han låner ut mye av Jo Nesbø sine romaner. FLUST MED KRIM: Gjertrud Hauge (bildet til venstre) på Haugen bok har mange gode krimtips. (Foto: Torill Ustad Stav) Velg blant anbefalingene Biblioteket anbefaler Marekors Forfatter: Jo Nesbø Utgivelsesår: 2004 Det er kvelende varmt i hovedstaden. Flere kvinnelik begynner å dukke opp, alle med en avkuttet finger. Mye tyder på at Harry Hole har fått en seriemorder å bryne seg på. Gunnar Staalesen anbefaler Ti små negerbarn Forfatter: Agatha Christie Utgivelse: 1939 Ti mennesker, fremmede for hverandre, blir invitert på en privat øy av en anonym person. Båten til fastlandet slutter å gå, og en etter en blir gjestene tatt av dage. Og de vet aldri hvem som blir det neste offeret Nils Nordberg anbefaler Jernvognen Forfatter: Stein Riverton Utgivelsesår: 1909 Den tidligere eieren på gården Gjærnæs kjørte seg i hjel i en selvkonstruert jernvogn, og nå går vognen igjen langs nattemørke veier. Lyden av jernvognen varsler den sikre død. Notabene anbefaler Ett skritt etter Forfatter: Henning Mankell Utgivelsesår: 1999 Tre ungdommer, iført historiske kostymer, blir funnet drept i en lysning i skogen. Det blir en makaber jakt for Kurt Wallander, og løsningen som etter hvert åpenbarer seg, er nesten for mørk og dyster til å være sann. Aftenposten kåret boken til årets påskekrim i Haugen Bok anbefaler Engler og demoner Forfatter: Dan Brown Utgivelsesår: 2000 En verdenskjent vitenskapsmann blir funnet myrdet med merket til et gammelt antireligiøst broderskap brent inn i brystet. Professor Robert Langdon blir tilkalt for å løse drapsgåten. Mysteriet fører ham til Roma på jakt etter det mystiske Illuminatibrorskapet, og et supervåpen som kan sprenge hele Vatikanstaten i lufta. TIL KNOKENE HVITNER: Mange følger den særnorske tradisjonen med å lese krim rundt påsketider. Blir det for skummelt, er det godt å kunne putte noe søtt i munnen. (Foto: Marianne Nordahl) PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE PÅSKE

10 10 REPORTASJE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Brummande Hummer Ein Hummer H2 er noko av det råaste ein bilist kan eige. I Volda og Ørsta finns det tre av sorten. GROM KROM: Grillen på ein Hummer H2 er av den massive sorten. (Alle foto: Anders Eltvik) ANDERS ELTVIK Henning Myklebust er lukkeleg eigar av ein Hummer H2. Denne noko spesielle bilen er ei vidareutvikling av den kjende Hummer H1, som den amerikanske hæren brukar i sine militæroperasjonar. - Det er jo ein spesiell bil. Det at så få har ein slik, gjer den enda meir attraktiv. Dessutan er det ein kraftig bil, som trekk ein hengar lett som berre det. Køyrer du i terrenget, er den og eit glimrande alternativ, seier Myklebust. Krigsbil Den originale Hummeren er H1. Den er identisk med bilen dei amerikanske styrkane brukte under Golfkrigen, og som fortsatt er i bruk i dag. H2, som er modellen Myklebust eig, er ein modell som er utvikla for å passe betre inn i sivilmarknaden. - Det var Arnold Schwarzenegger som pressa Hummer til å lage ein bil for privatmarknaden. Han hadde så lyst på ein slik bil, og kunne betale for den. Då produsenten såg at det var marknad for å selje ein Hummer, vart H2 utvikla, fortel han. At Hummer-entusiastane identifiserer seg med imaget til Hummeren, kjem til uttrykk på heimesida til klubben deira. Der er musepeikaren bytta ut med eit geværsikte, og kvar gong ein trykker kjem, lyden av eit skot. Slepp snømåking Det beste ved å eige ein H2, er ifølgje Myklebust, at ein slepp å måke snø. Den høge bakkeklaringa til bilen gjer at brøytekantar ikkje er noko hinder lenger. - Når eg kjem heim og snøen er ein halv meter djup i tillegg til brøytekantane, er det berre å frese over. Dei breide dekka lagar og ein fin sti eg kan gå på når eg er ute av bilen. Eg trur ikkje eg har måka snø heile vinteren, hummrar han. Hummer H2 er 2,3 meter brei. Myklebust syns ikkje det er mykje. - Det er jo ein snerten bil, smiler entusiasten. Men det er ikkje alt som er like enkelt når du eig ein Hummer H2. Dei enorme dekka finns nemleg berre i ei utgåve, og piggdekk er ikkje å oppdrive. Det går likevel greitt så lenge det ikkje er blank is. Helikopterkrok Det er ein del artige detaljar på H2-en til Myklebust. På bakskjermen er det montert to krokar. Desse er dimensjonerte for at bilen skal kunne lyftast av eit helikopter, og er ei levning frå H1-modellen, som treng dette under krigføringa. - Eg brukar dei sjølvsagt ikkje, men dei er artige i alle fall, smiler Myklebust. H1-modellen er faktisk dimensjonert til å tole eit fritt fall på 25 meter. Girstanga til H2-en er og ganske spesiell. Den minnar mest om spakane i ein flycock- pit. På landsbasis vart det i fjor solgt over hundre Hummer H2. Sjølv sel Myklebust Hummerar i området, og selde sju bilar i fjor. BILFAKTA: Hummer H2 Motor: 6 liter, V-8, 325 hk Eigenvekt: 3 tonn Pris: kroner (registrert som lastebil) Breidde: 2,3 meter Bakkeklaring: 40 cm MASKULINT INTERIØR: Ingen fjollete detaljar i ein Hummer H2. HUMMERKAR: Henning Myklebust er ein av tre Hummereigarar i Ørsta og Volda. HELIKOPTERFESTE: Til krigsbruk. GIRSPAKEN: Ingen smågutt.

11 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 PORTRETT 11 NY JOBB, SAMME STED: Etter 20 års tjeneste ble Guttorm Hagen forrige fredag utnevt til ny lensmann i Ørsta. Han er allerede i gang med å legge strategi for jobben. Den perfekte lensmann Han virker litt frelst, Guttorm Hagen, den nye lensmannen i Ørsta. De blå øynene lyser når han snakker om sitt kall. Og ja, han er stolt av å håndheve loven. JULIA S. PERELSTEIN - Jeg holder på å legge en strategi, er noe av det første han forteller Næravisa etter å ha latt meg lese en to siders CV med grundige beskrivelser av sine egenskaper og ambisjoner. Etter over tjue års trofast polititjeneste i Ørsta ble Hagen omsider sjef på arbeidsplassen sin forrige fredag. Visjoner - Først og fremst skal jeg gå sammen med førstebetjent og overbetjent for å planlegge arbeidet framover. Vi må styrke samarbeidet med mange aktører i Ørsta for å redusere antall lovbrudd i kommunen. - Du skal altså endre en del av rutinene til din forgjenger Per Otto Myklebust? Hagen er rask til å bytte tema. -Det er ikke ham jeg vil snakke om nå. Jeg skal arbeide med barn og unge, og bevisstgjøre LOVLYDIG: Lensmann Guttorm Hagen mener man ikke skal være for kritisk til samfunnets regler. (Foto: Julia Perelstein) skole og foreldre. Det er få lovbrytere under 18 år, men vi må jobbe kontinuerlig med forebygging, sier han og setter øynene i meg. Jeg skjønner han vil understreke at det siste er et viktig poeng. Politifolk bør være synlige og stolte En stilig kar Lensmannen har på seg en solid skinnjakke med politilogo på armen og refleks. Under jakka skimtes en blå skjorte, mørkeblått slips, og lua har han i handa. Den skal jo som kjent være av når man stormer inn i stua. Jeg hadde tenkt å spørre om han følte seg sexy i arbeidsantrekket, men fant ut at det var litt drøyt å si direkte til en lensmann. - Føler du deg stilig i uniform? - Jeg bærer uniformen med glede, og liker å representere politiet. Siden det er så få av oss bør vi være både synlige og stolte, svarer Hagen. Kriminell Lensmannen svarer alvorlig og samvittighetsfullt på alle spørsmål, og smiler uskyldig når han er ferdig. Jeg kan ikke unngå å bli litt nysgjerrig: -Har du noen gang gjort noe kriminelt selv? - Jo, noen mindre trafikkforseelser har nok skjedd. Det er så mye å passe på i trafikken, sier han unnskyldende og fortsetter: - Jeg har sikkert gjort noen feil med lysbruk også, og kanskje dårlig tegngivning noen ganger. I tillegg fikk jeg et forenkla forelegg for et lite brudd på fartsgrensa en gang for lenge siden. Det vedtok jeg tvert. Gjør man en feil må man stå for det, sier lensmannen, som ikke syns man skal være for kritisk til samfunnets regler. Stoler på loven - Folk må gjerne ha meninger, men når en noe først er bestemt må man gjøre det beste ut av det, og prøve å følge loven. Vi har tross alt et demokrati og må rette oss etter politikerne, sier han, et poeng han gjentar flere ganger. Det kan virke som Hagen er skreddersydd for å passe politijobben, så man kan lure på om han også får tid til et Foto: Julia S. Perelstein privatliv? - Noen lange skiturer i påska blir det nok tid til, forteller Hagen, som særlig setter pris på naturen i Grøndalen og Skorgedalen. Familien pleier også å arrangerer påskekonkurranser og rebusløp - Vi tegner kart, så må barna finne poster der de får oppgaver. De voksne følger etter og hjelper til. - Så gøy, hva er det i premie? - Nei, premie er ikke så viktig, det er jo selve rebusløpet som er poenget, sier Hagen oppriktig. Og jeg tenker at etter en time med Ørstas samvittighetsfulle lensmann burde jeg vite bedre enn å spørre så dumt. LENSMANNSFAKTA - 46 år gammel - Gift med Berit Humberset Hagen - Fire barn - Bosatt i Hagen, Ørsta - Utdannet lensmannsbetjent i Oslo - Jobbet i Ørsta-politiet siden Utnevnt som lensmann i Ørsta 11. mars 2005

12 12 REPORTASJE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 Ingen møkkajobb Er du en av de som har trodd at søppeltømming er en skikkelig møkkajobb? Da tar du feil. Næravisa ble med søppeltømmer Ivar Arne Lid (29) på jobb. ASTRID GJØSUND Ivar Arne er søppeltømmer på fjerde året. Han har arbeidet seg gjennom alle postene, vært såkalt lempis (søppeltømmernes uttrykk for de som står bak på bilene og lemper søppelet oppi hengeren), jobbet med kildesorteringen på anlegget, nå er han sjåfør. Dagens rute omfatter ytre del av Volda og Rotset og er en av de største av totalt 15 ruter fordelt på Ørsta og Volda. Vi krongler oss oppover smale og bratte veger som helt klart ikke kan være tiltenkt å bære en søppelbil. Bilens tolv wunderbaumer svinger fra side til side. Ivar Arne letter rundt 500 husstander for seks og et halvt tonn søppel på denne ruta. - Fordelen med slike veger er at en lærer seg å kjøre bil, og så får vi sett oss litt rundt, ulempen at en ikke alltid kommer seg frem om vinteren, da kan det være en stressende jobb. Vi vil jo gjerne gjøre kundene til lags. Bedre arbeidsmiljø Men Ivar Arne trives i jobben. Han forteller om store fremskritt siden han begynte å jobbe i Volda og Ørsta Reinhaldsverk. Den gang måtte de være tre personer per bil, én sjåfør og to lempiser. Men for omtrent to og et halvt år siden, investerte Volda og Ørsta Reinhaldsverk i sin første sidelastebil, og for ett og et halvt år siden i to nye. Det betyr at Ivar Arnes bil nå har en motorisert klype som tar tak i dunkene og tømmer dem for ham. Det har effektivisert arbeidet i stor grad og ikke minst skapt et mye bedre arbeidsmiljø. TØMMING: Denne tilhengeren rommer omtrent 3, 2 tonn søppel, og enda er ikke klokka tolv. (Foto: Astrid Gjøsund) - Man sparer inn to menn per bil. I tillegg blir ikke klypa sliten, det ble lempisane. Og det har vært en stor opptur å slippe å måtte stå bak på bilene og slepe på og lempe store sekker søppel i all slags vær. Jeg slipper å være i kontakt med søpla i det hele tatt, men sitter tørt og godt i bilen min, og der bestemmer jeg selv hvor rent og ryddig jeg vil ha det. Og folk har vært svært velvillige når det gjelder å legge til rette for oss, de setter dunkene akkurat slik jeg har bedt om. Derfor behøver jeg knapt å gå ut av bilen. Kaffe før og etter Eneste ulempe Ivar Arne kan komme på at tiltaket har medført, er at jobben har blitt usosial. - Tidligere var man alltid flere ute på jobb, nå sitter man mutters alene i bilen. Det blir mye trøttende radio. Men vi er en totre sjåfører som har begynt å treffes en halvtimes tid før og ofte etter jobb for å ta en kaffe. STERK I KLYPA: Ivar Arne sitter tørt og godt i bilen, mens den motoriserte klypa sørger for at søpla havner i hengeren. (Foto: Astrid Gjøsund) KJETTINGFEST: Det er ikke alltid like lett å komme seg frem om vinteren. (Foto: Astrid Gjøsund) FAKTA OM FYLLING Du kan finne mye nyttig på fyllinga Birger Breivik (57) har jobbet ved Volda og Ørsta Reinhaldverks hovedsentral siden oppstart i 1990 og med kildesortering siden Han forteller om folk som kaster fullt brukbare saker. - Jeg har funnet mange sykler og møbler uten annen skade enn en vinflekk. Heldigvis kommer en del folk og plukker med seg ting. Jeg vet om noen fra Ørsta som fikset opp en hel leilighet med møbler fra dynga. Avfall i fleng Daglig leder ved Volda og Ørsta Reinhaldsverk, Petter Bjørdal, forteller at totalt rundt 5000 tonn husholdningsavfall og 1400 tonn papp og papir samles inn i Volda og Ørsta hvert år. Det tilsvarer omtrent 20 tonn husholdningsavfall og fem og et halvt tonn papp og papir per dag. Søppelet blir frakta til renholdsverkets hovedsentral. Der blir det kildesortert og omlasta til sluttdeponering, hovedsakelig kjøres det til forbrenning i Sverige.

13 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 REPORTASJE 13 RETT I RYGGEN: Sivert Heltne (82), Willy Leikanger (77), Olav Brautaset (85) og Hjørdis Humberseth (83) har stilen inne. (Foto: Astrid Gjøsund) Eggende rytmer, flørting og wienerbrød Voldas pensjonister har slitt parketten i ti år. Næravisa ble med på eldretrim. ASTRID GJØSUND Fem eldre damer fra Volda Pensjonistlag tripper inn Volda Samfunnshus minste sal. De setter straks i gang med å plassere stoler langs veggene. Om en time starter eldretrimmen, men før den tid skal det kokes kaffe, kaker og wienerbrød skal skjæres opp og bord skal dekkes. Det sosiale har etter hvert blitt like viktig som selve trimøkten. Rundt 30 mosjonister bytter på oppgaven, i dag er det Jorunn Kiperberg (79), Hjørdis Humberseth (83), Ingeborg Myskja (81), Odlaug Horn (73) og Solveig Fjellsetnes (77) sin tur. Mens de holder på, utveksles turplaner og opplevelser. Det er ikke mye som tyder på at disse damene er i livets høst. Og ganske riktig, alder er ikke noe man snakker om her. - Ein blir ikkje gammel, ein eldes bare, sier Ingeborg. - Men spør ikkje om alder her, får jeg høre. Gratis tilbud Det var fysioterapeut ved Volda sjukehus, Sissel Hareide som i januar 1995 tok initiativet til eldretrimmen. Hun er utdannet mensendickfysioterapeut, noe som blant annet innebærer at hun har instruktøreksamen, og sto selv i ett og et halvt år for treningen. Etterpå fikk hun i stand en avtale med sjefsfysioterapeut i Volda, Runa Bakke. Siden har fysioterapeutpraktikanter i Volda ledet treningene gratis som en del av praksisen. Gleder seg I dag er det Margrethe En blir ikkje gammel, en eldes bare. Ingeborg Myskja (81). Kristiansen (24) som skal få fart i folket. Hun skrur på stereoanlegget og 30 pensjonister begynner å bevege seg til rytmene av Mambo No. 5 ( a little bit ) av Lou Bega, noen nynner med. I tre kvarter bøyes og tøyes det, deretter følger lett uttøyning og avslapningsøvelser. Til slutt danner alle en ring og synger avslutningssangen. Og så er det tid for kaffe og kaker, det eneste mosjonistene må betale for. Lokalet sponser nemlig kommunen, fordi pensjonistlaget var med på å bygge salen. Og mosjonistene kunne ikke vært mer fornøyde. - Vi går berre og gleda oss heile uka, sier damene. - Vi lære å utføre øvelsane riktig og musikken e så flott. Vi klara - kje å stå stille. Og skulle de mangle instruktør, tar Håkon Almestad (84) jobben. - Han e tøff og kjøra oss skikkelig hardt, sier Jorunn og Hjørdis. Flere menn! Bare én ting er damene litt misfornøyde med, de skulle gjerne sett at litt flere menn deltok. - Ja, det må du skrive, sier Hjørdis. Her e plass til fleire menn! - Blir det litt flørting innimellom øktene? - Jo, her e jo nesten berre enke. Vi har det heilt topp og flørta! Jada, litt flørting blir det!, blunker Hjørdis. Hun peker på mennene. - Du ser jo sjarmørane her, alle e storsjarmøra. Håkon Almestad (84) er ikke like enig. - Nei, slikt e vi for gamle til. Ej blir aldeles forbausa over disse eldre kvinnfolka, kor virile dei e! - Hvordan er det å være så få menn blant så mange kvinnfolk? - Nei, det e jo engang slik at dåkke leve lenger, dåkke er no så langliva. Men mannfolka her har det fint. - Huska dåkke TV-trimmen? sier Hjørdis og Jorunn. For en utvikling fra det! Ja, vi e spreke, er de enige om. LEKENDE LETT: Håkon Almestad (84) har vært med siden oppstart. Mangler de instruktør, overtar han treningen. (Foto: Astrid Gjøsund)

14 14 TIPS OSS Næravisa - torsdag 17.mars 2005 Du veit kva som skjer. Vi vil også vite det. Tips redaksjonen: telefon eller MMS til Kodeord Volda.

15 Næravisa - torsdag 17. mars 2005 KULTUR 15 Kjekt og Stärkt i Ørsta Jim Stärk lover liv på Rust i Ørsta på fredag, men svelene skal de spise på ferga. KAJA MEJLBO Gutta i Jim Stärk er ikke fremmede for verken Ørsta, Volda, eller Rust. Vokalist Einar Stokke Fadnes har vært på besøk i Volda tidligere og den 16. mai for to år siden stod de også på Rust-scenen. - Den gangen ble det litt kræsj med 17.mai. Tror mange var på fest i Volda, eller hjemme og strøk bunaden den kvelden, sier Einar. - Men det ble da liv den gangen også! Og på fredag skal det bare bli enda bedre! Jim Stärk er virkelig på vei oppover og vestover for tiden. Med nytt album og årets Alarmpris i lomma, starter de en rundtur på vestlandet. - Det er veldig gøy, sier vokalisten. - Men selvfølgelig hektisk også. I Ørsta blir det ikke tid til særlig annet enn konserten. Svele får vi spise på fergene. Einar legger ikke skjul på at det skal bli deilig med en liten, velfortjent påskeferie. - Da blir det kanskje både hytte, ski og kvikk-lunsj, forteller han. - Hva med en liten tur til sunnmørsfjellene? - Hmm, det blir det dessverre ikke tid til. Men jeg kjenner til Rotsethornet i Volda. Einar uttaler navnet på nesten perfekt sunnmørsdialekt. - Det har jeg lært meg, ler han. Også kan jeg si: - Det blir kjekt da! Bach og Da Vinci til Volda Kulturkalenderen KAJA MEJLBO Tirsdag 22. mars gjester pianisten Rune Alver Volda kirke. Musikeren, med en omfattende konsertkarriere fra både inn- og utland, har denne gangen satt sammen en helt spesiell oppsetning. Konserten er en del av en turnè der Alver fremfører Bachs Goldbergvariasjoner ledsaget av bilder med bibelske motiver. Alver selv ser frem til konserten. - Det er storslått og fantastisk musikk. Verkene til Bach har visse kirkelige kvaliteter og passer meget godt å fremføre i kirker. Alver gleder seg over at Volda kirke er en gammel steinkirke. - Da er det sikkert god akustikk. Jeg har aldri spilt i Volda før, så dette gleder jeg meg så absolutt til. Idéen til konsertene fikk Alver etter et oppdrag der han satte musikk til bilder. - Jeg synes det var så gøy at Solbrillepåske Har du tenkt på hva slags solbriller du skal se på sola gjennom i påska? Det har de ansatte hos Roar Drivklepp i Volda. Alt er tillatt, avslører Torill Drivklepp. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN Denne påska kan du ta fram de gamle brillene fra i fjor. For denne påska er nemlig alt tillatt, skal vi tro Torill Drivklepp og Anne Berit Aarseth hos optiker Roar Drivklepp. - Vi har solbriller i alle farger og former i år, og nesten alt er trendy, sier Aarseth. Hun forteller at det fortsatt går mest av brune og svarte briller, men at fargebriller er på vei inn. - Alt av farger er trendy for tida. Vi har fått inn både rosa og hvite briller, med glass i alle regnbuens farger. Anne Berit Aarseth tror folk flest kjøper mest sorte og brune briller fordi de da kan bruke dem i flere år. - Og da passer det jo utmerket at påskesesongen i år tillater briller i alle mulige fasonger og farger, mener hun. Så om du for eksempel har et par hvite Ray-Bans liggende fra 80-tallet, er påskeferien i år en brillefin mulighet til å ta dem frem fra støvet. LYD OG BILDE I ETT: Volda kirke på tirsdag jeg valgte å fortsette videre med nere, og han kan friste med det selv. malerier av både Leonardo da De bildene han viser frem på Vinci, Rembrandt og Carvaggio. turneen er valgt ut i samarbeid med kunsthistorikere og kunst- STORT UTVALG PILOTBRILLE FRITT FRAM: Alle farger er tillatt, konstaterer Torill Drivklepp. Volda filmteater Torsdag: Før frosten kl Før frosten kl Fredag: Robotene kl Vinterkyss kl Laurdag:Robotene kl Sundag: Robotene kl Vinterkyss kl Ørsta kino Torsdag: White Chicks kl Laurdag:Venner for livet kl Sundag: Venner for livet kl Alt for Norge kl Rust Fredag: Jim Stärk kl Svar på Næravisas påskenøtter: 1. Sivert Aarflot 2. Astri Eidseth Rygh meter over havet 4. Andrea 5. Elefanten 6. Jan Rune Teige (per ) gir riktig svar. 8. Ervingen 9. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, i motsetning til kristne, som feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. 10. Sherlock Holmes (Sherlock Holmes and the case of the silk stocking)

16 16 SISTE Næravisa - torsdag 17. mars på gata Hva skal du gjøre i påskeferien? Plastelinapåske Inger Arne Kvamme (45) - Jeg skal feriere med god mat og påskekrim med familien på hytta. Vi håper å komme ut på skitur hver dag. Bjarte Øvregård (18) - I påska blir det hyttetur sammen med gutta, med drikking og jackass-filming. Sikkert litt snowboarding, laxing og chilling også. Også skal jeg på konsert på Rust. Johan Eikrem (68) - Jeg får kanskje besøk. Blir det fint vær, kan vi sitte hjemme og sole oss. Jeg drar heller på hytta om sommeren enn i påska. Heidi Fjukstad (17) - Jeg skal til Sæbø å besøke ei veninne. Vi skal spille gitar og stå snowboard i hagen hennes. Ellers blir det voldapåske og Kvikk-lunsj. Svart på kvitt: Så er den her igjen. Tida da familien fyker som fjols til fjells. Ferien som gir solbrilleskillet et ansikt. Perioden spillet Yatzy plutselig blir morsomt. Jeg snakker selvsagt om påsken. Da jeg var mindre merket jeg tidlig at noe stort var på gang. I første fase av ferien ble hjemmet fylt til randen av gule egg og kyllinger. Jeg mistenker at årsaken var overivrige småsøsken som gikk amok i barnehagens påskeverksted. Med påskepynten på plass pakket vi oss i bilen, heiv skiene på taket, sprengte stereoen med smurfehits og satte oppover høyfjellet. Vi sneglet sakte frem til hytta gjennom koselig kolonnekjøring, køkjøring og omkjøring. Men familien hadde ikke før kommet inn så måtte vi ut igjen. Det var nemlig en viktig faktor som skilte suksess fra PÅSKEPYNTER: Louise (4) synes det er gøy å male egg. Men hun lager mye annen pynt også. (Foto: Mats Bleikelia) I Røysmarka studentbarnehage er det de minste som står for påskepynten. Louise (4) har lagd hele to påskeegg, mens Iver (4) lager monster av plastelinaen. MATS BLEIKELIA Påsken er rett rundt hjørnet, og i studentbarnehagen på Røysmarka er man allerede godt i gang med forberedelsene til høytiden. Skjønt høytid er kanskje feil ord i denne sammenhengen; som eneste barnehage i distriktet er Røysmarka fritatt fra den kristne formålsparagrafen. Har med medbrakt Barna på avdeling Kvitveisen har malt påskeegg, klippet og limet, formet og tvinnet. Det har blitt rikelig med pynt etter hvert. Påskeeggene henger på rekke og rad. I taket svinger påskeroer høyt over de små hodene. Alt dette er barnas verk. Men litt hjelp fra de voksne har de fått. Ved et lite bord sitter to ivrige smårollinger med hvert sitt medbrakte hønseegg. Her skal det fargelegges, og Næravisas utsendte får en klar advarsel på sin ferd gjennom lokalet. fiasko: Lange skiturer. Nordmenn er født med ski på beina, og ifølge foreldra mine var dette absolutt ikke tidspunktet å ta dem av. - Det kan fort bli litt søl, forteller pedagogisk leder, Bente Klokk. Mange unger Totalt 43 barn har bestyrer Sigrid Aasen Lødemel og de andre barnehagetantene ansvaret for. De er fordelt på tre avdelinger, hvorav en er situert i underetasjen på Porse studentheim. Noenogførti unger, alle mellom et halvt og seks år gamle. To påskeegg Det er mange å ta hensyn til. Og de er her alle sammen, fra de høylydte turboguttene, til den sjenerte jenta som ikke sier så mye. Louise på fire år er derimot ikke beskjeden. Hun peker stolt mot veggen når Næravisa spør om å få se påskeegget hun har malt. - Påskeeggene!, retter hun. - Jeg har malt to! Jeg smurte meg med tålmodighet, skia med klister og ansiktet med solkrem. Så la vi i vei gjennom snøføyka. Trikset for å overleve turen var å stappe snippa med snop. Lytt til erfarne påsketurister: La kart og kompass ligge hjemme så får du plass til mer appelsin og kvikklunsj. Selv om vi ikke snudde i tide og utide ble vi aldri tatt av ras eller ramla ned i sprekker. Derimot tumla vi smørblide, snøblinde og solbrente inn i hytta på kvelden. Da var det bare en ting som gjensto: Kveldskos med en skummel krimbok. Men det var nok av grufulle opplevelser på fjernsynet også. Etter å ha gått Påskemonstre Iver, som også er fire, sitter sammen med tre andre smågutter og en stor boks plastelina. Han er travelt opptatt med å la leketraktoren valse over gule påskemonstre. - Der er halen! Og der er ørene! sier Iver, før han gjør kort prosess på sin egen kreasjon. Dataspill Nylig innredet barnehagen et eget datarom. Gjennom et samarbeid med Høgskulen i Volda, skal barna ved Røysmarka lære å bruke datamaskiner. I dataspillet Gubben og Katten stimuleres barna til å utforske og lære. Det er likevel ikke snakk om å tilbringe hele dagen foran en skjerm. - Barna er ute i to, tre timer hver dag. Vi er som regel ute i snøen og leker etter klokken 12, sier Aasen Lødemel. noen runder Påskenøtter med Roald Øyen kan selv de tøffeste få problemer med nattesøvnen.vi satt selvsagt ikke forlenge utover kvelden, for hver eneste påskemorgen skulle vi stå tidlig opp igjen, spise en altfor stor familiefrokost, og gjenta gårsdagens bedrifter. Men i år blir det sikkert annerledes. God påske! LK

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG

ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG ÅRSMELDING 2012 \ BJØRKEDAL KYSTLAG STYRET: Tove Aurdal Hjellnes, leiar Ståle Mek, nestleiar Heidi Thöni Sletten, kasserar Frode Pilskog, styremedlem Ann-Elin H. Bjørkedal, styremedlem Ottar Bjørneset,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

PÅSKEKVISS frå Allkunne!

PÅSKEKVISS frå Allkunne! PÅSKEKVISS frå Allkunne! Foto: Brittany Randolph,Flickr.com CC BY Ver så god! Her har du fiks ferdige kvissar for små og store. Skriv ut, bruk i klasseromet eller på hytta i påska. Kategoriar: Familiemiks

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer