Gjerdrum og Heni menighet har engasjert seg i helsearbeid og nødhjelpsarbeid i slummen i Kairo.

Transkript

1 Gjerdrum og Heni menighet har engasjert seg i helsearbeid og nødhjelpsarbeid i slummen i Kairo. Nr årgang Mai 2013

2 Slapp av alle kan ikke være best! Tekst: Sokneprest Jakob Furuseth Det er godt å bo i Gjerdrum - men forventningspresset er høyt. Allerede i barselgruppen sammenligner vi barna våre. Og det fortsetter i barnehagen. Hvem kan snakke best? Hvem er raskest? Hvem er flinkest? Hvem kan sitte stille ved bordet? På skolen fortsetter det, og barna selv blir oppmerksomme på forventningene. Hvem kan lese raskest? Hvem er flinkest til gruppearbeid? Hvem er mest populær? Hvem blir trivselsleder og elevrådsrepresentant? Hvem har de kuleste klærne? Hvem har de dyreste klærne? Hvem er penest? Hvem er tynnest? Hvem har finest kropp? På fritiden blir det enda tydeligere. Hvem går fortest i skisporet? Hvem har flest par ski? Hvem har fetest sykkel? Hvem har finest sangstemme? Hvem har det flotteste kostymet? Hvem danser best? Hvem kommer på landslaget? Hvem blir norgesmester? På Facebook og Instagram skal det vises. Hvem har de søteste barna? Hvem lager de beste cupcakes? Hvem er morsomst? Hvem får flest likes? Hvem har det største huset? Hvem har den fineste hagen? Hvem har stiligst innredning? Hvem har den dyreste hobbyen? Hvem har den største flatskjermen? Hvem har den kuleste bilen? Hvem har den flotteste båten? Hvem har vært på den mest eksotiske ferien? Hvem har de tøffeste tatoveringene? Ambisjoner er bra, og vi skal glede oss over resultater, men kanskje vi jager hverandre for mye. Kanskje vi skal lene oss litt tilbake, senke skuldrene og slappe av med det vi allerede er og har. Kanskje vi skal glemme naboen et øyeblikk, med mindre du har tenkt å invitere over på en kopp kaffe i din enkle lille bolig hvor den gamle bilen din står parkert. Hvor det ikke er ryddet og nyvasket. Hvor du ikke går i designerklær og har ny frisyre. Hvor 1

3 du ikke har noen eksotisk ferie å snakke om. Kanskje du skal nøye deg med å være den du er. Rockegruppen Casting Crowns synger en sang som heter Stained Glass Masquerade. Den sangen bør du søke frem på YouTube. Den handler om hvordan vi, til og med i kirken, spiller teater for hverandre for å fremstå mer vellykke- de enn vi egentlig er. Vi skjuler sårhet og svakhet bak masker av vellykkethet, og glemmer at kirken egentlig er et felleskap av tilgitte syndere - svake mennesker som har fått nåde hos Gud. Gud elsker oss ikke på grunn av alt vi presterer, men fordi vi er hans barn, og det er det ingenting som kan forandre på. Slapp av - det er godt nok! Menighetsrådet siden sist Diakoniutvalg Vi har opprettet et diakoniutvalg som skal jobbe med plan for diakoni i menigheten. vår. Det består av Karin Sofie Dahle, Else Johanne Birkenes, Trygve Eriksen, Sissel Eriksen, Øystein Gjerdrum og Hanne Bakke von Clemm. De har konstituert seg og valgt Karin Sofie Dahle til leder. Vi ønsker lykke til med et veldig viktig arbeid. Naturlig menighetsutvikling Soknepresten har gitt rådet en orientering om arbeid med naturlig menighetsutvikling, som det forrige rådet vedtok at skal settes i gang. Naturlig menighetsutvikling (NaMu) springer ut av et stort forskningsprosjekt for å finne fellestrekk ved menigheter som vokser, over hele verden. Der mener man å ha funnet noen grunnleggende prinsipper som samtidig kan ha mange ulike uttrykk etter hvor man er og type menighet. 2 Sokneprest og kirkeverge jobber videre med saken, og vi kommer tilbake til den i rådet om en stund. Du kan lese mer om det på og tvikling. Nytt orgel i Gjerdrum kirke Som dere kan lese i en egen artikkel i bladet, har menighetsrådet vedtatt å inngå kontrakt med Ryde og Berg orgelbyggeri om innkjøp av nytt orgel. Vi gleder oss! Minnelund Vi har vedtatt å anlegge en minnelund, både anonym og navnet, på Gjerdrum kirkegård. Arbeidet blir igangsatt så snart det lar seg gjøre. Uteområdet ved menighetsbarnehagen Menighetsrådet har vedtatt at uteområdet til barnehagen skal oppgraderes, og arbeidet igangsettes så snart noen har tatt på seg oppdraget.

4 Fra kirkevergens skrivebord Tekst og foto: Martin Ljønes: Stubber på Heni I mars ble det gjort ett arbeid med å felle trær på Heni kirkegård. Mange av trærne var gamle og ikke så pene lenger. Det er også ett fremtidig behov for drenering på kirkegården, så trærne måtte også ryddes av den årsaken. Kirkegården har fått ett noe annet preg, men allikevel ikke nok til at alle har lagt merke til det! Nå synes i alle fall kirka bedre! Kvisten er ryddet og stubbene er fjernet, så nå er det klart for en ny vår på kirkegården. Maling av Gjerdrum kirke Det er nå på høy tid å få malt Gjerdrum kirke. I skrivende stund ligger det anbud ute hos malermestere som snart skal gi tilbud på arbeidet. Det er derfor forventet Gjerdrum kirke kan stå nymalt i løpet av 2013! Etter det venter Heni kirke som ikke er mye penere i malingen. Det er også store behov for restaurering av begge kirkene og vi håper det er mulig å få bevilget penger til dette i neste års budsjett. Festere av gravplasser Vi arbeider også med kartleggingen av kirkegårdene og festerne. Etter at kommunestyre vedtok ny festeavgift er enda ikke noe fakturert. Det er en stor jobb å finne festere. Mange av gravene er gamle og festere kan være døde. I de tilfellene der vi ikke finner festere, setter vi ett skilt på graven der vi ber de som sørger for graven om å ta kontakt med kirkekontoret. Dersom vi ikke har hørt noe i løpet av ett år, fjerner vi steinen og lagrer den. Har vi så ikke hørt noe etter enda ett år, sletter vi graven. Det betyr at det kan ta opp til to år å få kartlagt status på flere av gravene våre. Gjerdrum kirke en valgkirke I 2014 er det grunnlovsjubileum i Norge. I den forbindelse skal det markeres at Gjerdrum kirke ble brukt som valgkirke. Under valget ble Lensmann Torger Fieldstad og Brugs-fulmægtig Jonas Widing valgt som Gjerdrums representanter, og de var således med å velge riksforsamlingen på Eidsvoll Sokneprest H.A. Mørch skrev sammen med en rekke andre bygdinger under på en fullmakten til de to mennene. Kopi av fullmakten, samt ett skilt som forteller at kirken var brukt som valgkirke skal i løpet av 2014 henges opp i kirken ved en høytidelig anledning. 3

5 Takk til kantor Margaret Tekst: Else Johanne Birkenes I august 2006 begynte Margaret Standal Volle Haugland som kantor i 100% stilling i Gjerdrum og Heni menighet. Hun viste raskt hvilke kvaliteter hun har. Godt spill til salmesangen og nydelig musikk preget gudstjenestene når Margaret spilte i kirken eller på musikkandakter på Nystuen (Bo og Behandlingssenteret) Det hendte mer enn en gang at det ble spontan applaus etter postludiet. Samspillet mellom prest og organist var også noe som menigheten satte stor pris på. Etter hvert startet hun Kirkas lille kor. Koret skulle først og fremst medvirke som en ekstra støtte til salmesangen under gudstjenestene, men også øve inn sanger til spesielle anledninger i kirken. Fra våren 2009 og til hun tok permisjon dirigerte hun Mandskoret Gjerikara. Her skulle hun holde menn med sterke meninger på riktig kurs. I følge korets leder taklet hun denne oppgaven på en utmerket måte. I et halvt år dirigerte hun også Bygdekoret. Da stod kirkemusikk på programmet, og samarbeidet ble avsluttet med en konsert i kirken. Margaret var ikke akkurat overbegeistret for kvaliteten på orgelet i Gjerdrum kirke. Toner som hang seg opp eller sèg, gjorde at hun fullt ut støttet de som kjempet for nytt orgel. En stund var hun leder i orgelkomiteen som har som formål å samle inn penger til et nytt orgel. Hun arrangerte mange kirkekonserter. De hadde to formål. Det ene var å samle inn penger, det andre var å gi menigheten kulturelle opplevelser. Både ved konserter og gudstjenester samarbeidet hun med flere av bygdas musikere. Det gav mange fine musikalske stunder i kirken. Margaret har satt spor etter seg i Gjerdrum. Da ny gudstjenesteordning skulle innføres, var hun aktiv i utvelgelse av sanger og musikk til ny liturgi. Det nye Fader Vår (Vår Far i himmelen..) som vi synger i kirken hver søndag, er det hun som har komponert melodien til. Det gjelder også hallelujaomkvedet som vi synger før og etter evangelie-lesingen. Da et vikariat som organist i Ålesund kirke ble ledig våren 2012, søkte Margaret et års permisjon. Det var ikke så overraskende at en kirke med bedre og større orgel og dermed større utfordringer, fristet henne. Å komme til egne hjemtrakter var heller ikke noe minus. Fra 1. mai er hun ikke lenger ansatt i Gjerdrum. Sammen med Sigmund og deres lille sønn Henrik på 6 mndr., har hun bestemt seg for å bli i Ålesund. Gjerdrum og Heni menighet har mye å takke Margaret for. Det vil bli gjort under kirkekaffen etter gudstjenesten 9. juni. Vi håper mange vil finne veien til kirken denne dagen. 4

6 Hurra det blir nytt orgel i Gjerdrum kirke! Tekst: Turid Jødahl Menighetsrådet vedtok i sitt møte 16. april å skrive kontrakt for nytt orgel med orgelbygger Ryde & Berg i Fredrikstad. Kontrakten er nå underskrevet av begge parter. Gjerdrum kirke vil få et nytt orgel på plass i løpet av høsten og slik at vi kan ha en markering av det nye orgelet i god tid før jul. Orgelkomiteen har hatt et hektisk og spennende år. Det første møtet i den utvidede orgelkomiteen fant sted 24. april i fjor. Her møtte Karin Dahle, Mia Børke, Elisabeth Huser, Nora Oserud og Cecilie Thorshaug, samt Turid Jødahl. Undertegnede ble valgt til leder. Innsamlingen hadde da foregått ca 6 år allerede. På egen konto i regi av Menighetsrådet sto det ca ,- og i tillegg hadde Kirkeringen samlet inn ca ,- Det var blitt bedt om penger fra alle husstander og det var holdt lotterier. Det er kommet inn penger fra konserter, kollekt, begravelser i kirken, og i tillegg har Kirkeringen samlet inn 3 til 4 000,- på hvert møte. Med andre ord, det var gjort en formidabel innsats for innsamling av penger. Vi ville imidlertid trenge nesten , og hvordan skaffe resten, uten å vente alt for mange år? Orgelets tilstand. Av Menighetsrådet fikk vi vite at det var foretatt en befaring av orgelet av orgelbygger Henrik Brinck Hansen 5 år tidligere. Konklusjonen var at orgelet var dårlig, men vi ønsket å foreta ytterligere vurdering. Vi ville være helt sikre på at investeringen var nødvendig. Vi fikk da ytterligere to orgelbyggere, samt to orgelkonsulenter til å foreta en grundig vurdering av orgelet. Alle kom fram til at det ville koste mer å reparere enn å kjøpe nytt. Skaffe penger. For å skaffe penger tok vi kontakt med Opplysningsvesenets fond/kirkerådet og Kultur og kirkedepartementet. I møte med Kirkerådets representant i Opplysningsvesenets fond, fikk vi vite at de hadde mulighet for å gi gunstig lån. Vi fant også ut at det var mulig å søke Husbanken om rentestøtte til prosjektet. De var tomme for penger til kirkelige formål våren 2012, men fikk en ekstrabevilging over revidert Nasjonalbudsjett, som gjorde at vi kunne søke støtte her. Riksantikvaren og Biskopen i Borg ble kontaktet og informert om arbeidet og vurderingene som var foretatt av orgelbyggere og orgelkonsulenter. Riksantikvaren ved Bård Langvandslien kom på befaring og har hele tiden fulgt prosessen. 5

7 Kirken er bygget i 1686 etter kirken som på samme sted brant ned i 1684, og som man tror sto der helt fra middelalderen. Gjerdrum kirke var i privat eie fram til 1852, hvor kommunen overtok. Kirken er listeført av Riksantikvaren som særlig bevaringsverdig, og alt som gjøres i kirken skal legges fram for Riksantikvaren til uttalelse. Det orgelet som står i Gjerdrum kirke i dag er det tredje orgelet i kirken. Det første orgelet regner man med ble bygget av sogneprest Ole Evensen i Gjerdrum. I 1880 ble det bygget et 6 stemmers orgel av orgelbygger Eriksen, Christiania. I 1966 ble dette orgelet erstattet med dagens orgel som har 12 stemmer og er bygget av orgelbygger J.H. Jørgensen. Riksantikvarens representant kom på besøk. De ville ikke motsette seg å skifte ut orgelet, men mente at vi måtte foreta en beregning av bæreevnen i galleriet, da de ikke ville godkjenne flere søyler i kirkerommets inngangsparti. Vi fikk da en beregning av bæreevnen, foretatt av Løberg Bygg v/ ingeniør Stig Rutledal, som i samråd med Riksantikvaren fikk lov å åpne taket under galleriet. De fant ut at de kan legge inn en stålramme som forsterkning. Dette ble godtatt av Riksantikvaren. Lån og rentestøtte. Da vi var sikre på at vi trengte nytt orgel gikk vi i gang med forberedelse til lån og rentestøtte: Vi forberedte saken for Meninghetsrådet: Vi mente vi burde søke om ,- i Opplysningsvesenets fond. Renten her er for tiden 1,51% og meget lavere enn om vi skulle søke lån i en vanlig bank. Menighetsrådet godkjente saken og søkte om lån etter godkjenning i Kommunestyret. Det er innvilget lån med 25 års løpetid og 10 års avdragsfrihet. Renten her blir da de 10 første årene med avdragsfrihet ca i året. Avdragene starter etter 10 år og skal da nedbetales med like stort beløp, kroner hvert år. Vi fikk også innvilget søknaden om rentestøtte i Husbanken. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, inklusiv en 5 års avdragsfri periode og med den til enhver flytende rente. Bergningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de totale påløpte kostnadene til prosjektet inkl. mva. Dette er stipulert til ca For tiden er Husbankens rente i overkant av 2 %, som betyr at vi de første 5 årene får utbetalt ca hvert år. Her er også stipulert like store årlige avdrag, som er over 15 år. Renten går da litt og litt ned etter hvert som lånet reduseres. Med dagens rente er dette en støtte til prosjektet på over kroner. Utlysning på Doffin Parallelt med dette jobbet vi for å få til en utlysning på Doffin, som er nødvendig når det gjelder offentlige anskaffelser over kr ,-, jfr. EU reglene. Kirkevergen kontaktet først kommunens tekniske etat som sendte oss videre til Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid. Her fikk vi hjelp til utlysning og anbudskonkurranse. Vi hadde allerede gjort en gunstig avtale med domkantor Kåre Nordstoga i Oslo Domkirke som tok på seg å være konsulent i prosessen fram til nytt orgel. Han gjør dette for en meget rimelig pris for oss. Han har hjulpet oss med kriteriene i utlysningsteksten og vurderinger underveis. Dette må gjøres slik at de som ikke får anbudet, aksepterer at prosessen har vært ryddig. 6

8 Tilbud på nytt orgel. Vi fikk inn flere tilbud, men etter en første runde satt vi igjen med 3 orgelbyggere fra hhv. Danmark, Sverige og Norge. Her kom det norske firmaet Ryde og Berg i Fredrikstad best ut. De skal bygge et nytt orgel for oss med 15 stemmer og lage et orgel som ikke bare er kvalitetsmessig det beste alternativet, men som også utseendemessig passer veldig godt inn i vår vakre, gamle kirke. Prisen er ,- inkl. mva. For denne summen skal de ta ned det gamle orgelet og få et nytt på plass ferdig malt og utprøvd. Inkludert i prisen er også et års gratis oppfølging av orgelet og de vil føre et godt tilsyn videre. Garantiperioden er 10 år. De starter byggingen umiddelbart og skal etter planen ha et nytt orgel på plass i oktober. De kan låne oss et elektronisk orgel, de ukene de bruker til montering og tilpassing, slik at kirken ikke behøver og stenges. Innvielse Kirkeverge og orgelkomite har fått i oppdrag av Menighetsrådet å følge saken fram til innvielse. I orgelkomiteens møte , ble dato for innvielse av det nye orgelet bestemt til søndag 8. desember. Da blir det høytidsgudstjeneste med innbudte gjester og det planlegges en samling på Gjerdrum Kulturhus etter gudstjenesten. Her blir det kaffe og snitter, samt kulturelt innslag av høy kvalitet. Dere må holde av denne dagen! skal vi glede oss og feire! Da Gudstjenesten 17. mai! Vi feirer gudstjeneste på Gjerdrum ungdomsskole 17. mai kl v/sokneprest Jakob Furuset Gjerdrumsdagen 8. juni Menigheten blir å treffe på stand på Gjerdrumsdagen! Kom innom for en prat og en kaffekopp! Vel møtt store og små til en fin start på nasjonaldagen! Oddrun kateket og gode hjelpere på Gjerdrumsdagen i fjor. 7

9 Foto: NSF Speiding starter til høsten! Planene ligger nå klare for oppstart av speiding i Gjerdrum igjen. I høst kan barn i og 6. klasse få vennskap, samarbeid, opplevelser og friluftsliv. Speiding er en av verdens største barne- og ungdomsaktiviteter med over 30 millioner speidere verden over. Nå vil barn og unge i Gjerdrum igjen få tilbudet om å være med i speidingen. Speiding = livslang læring. Speidingens fremste oppgave er å tilby en meningsfull fritid og personlig utvikling. Kort fortalt dreier speiding seg om: Vennskap, Samarbeid, Opplevelser og Friluftsliv. Programmet er bygd opp med god progresjon, tilpasset det enkelte alderstrinn, utvikling og ferdigheter. Speiding bruker friluftsliv som ramme, og alle møter og turer er i utgangspunktet utendørs. Det vil være speidermøter hver uke (bortsett fra når det er skolefri), og det vil være noen turer, både dagsturer og ukesturer. Året vil etter alle solemerker avsluttes med en leir. Hvem kan være med? Arbeidet vi starter opp i høst vil i første rekke være for de som går i fjerde, femte og sjette klasse. Eldre med speidererfaring som er interessert i å være med i speiderarbeid er også velkomne. Gjerdrum speidergruppe vil være en del av arbeidet til Norges speiderforbund (NSF), gjennom gode venner i Romerike krets. Være med som leder? Foreløpig er vi noen foreldre som starter opp. Noen med lang speidererfaring, andre uten. Vi er interessert i å få kontakt med flere foreldre gamle speidere eller ikke som er interessert i å bli med som ledere fors peidingen. Vite mer? Følg med på Der kan du lese mer om speiding, og få flere oppdateringer etter hvert som planene skrider frem. Mvh. Carsten Henrik Pihl (initiativtaker) , carsten@carstenhp.com 8

10 Sommerleir uten overnatting For fjerde gang vil Gjerdrum og Heni menighet i forbindelse med trosopplæringsprosjektet invitere til Sommerleir uten overnatting. Invitasjonen går også i år ut til alle barneskoleelever fra kommende klasse. Et tilbud om tre dager med forskjellige aktiviteter. Alt fra å gå ut i skogen til å være på Veståsen barneskoles uteområde, i gymsalen og i Hundremeterskogen. Merk deg dagene: august, fra kl ! SFO er stengt på grunn av planleggingsdager sammen med skolene alle tre dagene. I fjor malte vi vårt eget pennal eller nøkkelbånd! Hva skal vi lage i år? Det blir sang, drama, tegning, fortelling, mat og mye lek og moro. I år, som de to andre åra, håper vi på hjelp fra foreldre og andre frivillige som kan stille opp som medhjelpere en eller flere av dagene mange glade barn fortjener mange ledere! I fjor var det 70 barn som var innom i løpet av leiren. I år satser vi på like stor deltagelse! Husk å melde på barnet/barna i god tid før sommerferien, på mail til Oddrun kateket. Høsten 2013 kommer det ny norsk salmebok. Hjelp oss å fylle opp hyllene i Gjerdrum og Heni kirke med nye bøker. Målet er å få minst 100 salmebøker i hver kirke. Hver bok koster 299,- kroner. Hvor mange salmebøker vil du gi? Hvilken kirke vil du gi til? Gi en gave til Gjerdrum og Heni menighet på kontonr Merk gaven Salmebok. 9

11 Nytt Babysang kurs i august: Samlingene vil foregå 8 torsdager fra og med 29. august (med unntak av torsdag i høstferien 3. oktober) fra kl i Heni kirke. Vi deltar også på en familiegudstjeneste i Heni kirke den13. oktober. Dette er et tilbud for barn mellom 0-12 måneder, sammen med mor/far (evt. besteforeldre). På babysang blir barna aktivisert gjennom sang, musikk og bevegelser. I tillegg får foreldre møte likesinnede og knytte bånd som småbarnsforeldre. Vi starter med en hyggelig sangstund, og spiser deretter medbrakt niste. Kirka stiller med kaffe, te og litt frukt. Kurset koster kr 400,- inkl. CD med noen av sangene vi synger. Påmelding skjer på mail til Oddrun direkte innen fredag 23. august. Lurer du på noe? Ta kontakt med Oddrun kateket. (se kontaktifo. på siste side i dette bladet) Skap, speil, stol, sofa, bilde, lampe, kommode, nattbord, hjørnebord, duk, salong, seng, krakk Loppemarkedet ble en suksess! Tusen takk til alle som leverte lopper til loppemarkedet vårt, og til alle som bidro med god hjelp til gjennomføringen! Resultatet ble kr ,-. Pengene vil bli brukt til oppgradering av uteleker, og lokaler på Misjonshuset som barnehagen også får disponere. Overskuddet av brukbare lopper ble gitt videre til NLM sin gjenbruksbutikk på Råholt. Mvh Menighetens barnehage og Gjerdrum Normisjon. 10

12 Geiter og vann til den verste slummen i Kairo Tekst og foto: Trygve og Sissel Eriksen Menighetsrådet har vedtatt å gå inn i et prosjekt i slummen i Kairo. Dette prosjektet har to oppgaver: 1) å finansiere en helseklinikk i året. Dette koster kr ) å gi kroner til geiter og vann i Helwan slummen i utkanten av Kairo. 1 Gi kroner for å finansiere en helseklinikk i året. Helseklinikkene drives av Mamma Maggie, en egyptisk kvinne som flere ganger er foreslått til Nobels fredspris. Hun har startet 80 barnehager på søppelfyllingene i Kairo. Hvert år etablerer hun 5 nye. Til hver barnehage er det en helseklinikk. Etableringen av en helseklinikk koster kroner. Dette er det eneste helsetilbud i disse områdene. Under- og feilernæring gjør barna sårbare for alle slags sykdommer. Mange har ikke sko og går med bare ben i søppelet, det skaper mange farlige sår som i verste fall fører til amputasjon. (se forsidebildet). 2 Gi kroner til geiter og vann til Helwan slummen i utkanten av Kairo. Her bor de i skur laget av rustne bølgeblikkplater, papp og filler. Her er det ikke strøm og vann. Mange av de som bor her er kristne som har flyktet fra Øvre Egypt der det er mange ekstreme muslimer som robber de kristnes hus før de setter fyr på dem, og de har ikke annen utveg enn å flytte til slummen i Kairo hvor de bor illegalt. Før hadde de griser i slummen, men muslimene har forbudt dette. Grisene er gode til å fordøye søppel. Nå har geitene erstattet grisene og gir dem litt melk og kjøtt. Prisen for en geit er kr.600. Helwan er et ørkenområde og vannet må kjøres dit i tankbiler. Det koster 160 kroner for 1000 liter vann. Det er en stor sum når en familie tjener kun 12 kroner pr dag ved å selge papiret, plastikken og aluminiumet de finner i søppelet. Mange tar sjansen på å drikke forurenset vann med diare og uttørking som resultat. Sissel og Trygve Eriksen har drevet dette arbeidet siden 2008, og har fått støtte til dette arbeidet av enkelt personer, kirker og organisasjoner. Noen i Gjerdrum har ønsket seg penger til dette prosjektet i stedet for fødselsdagsgave, andre har valgt dette prosjektet som minnegave ved begravelse. Barna i Harastua barnehage laget suppe, rundstykker og kunst som de solgte, og det ble 1800 kroner, som igjen ble til 3 geiter. Alle utgiftene i prosjektet tar Sissel og Trygve, slik at hvert øre når frem til slummen i Kairo. 11

13 Samfunnet på Gruvebakken i 1801 Tekst: Tor Laache, Gjerdrum Historielag Foto: Gjerdrum Historielag I 1801 ble det foretatt en landsomfattende folketelling i Norge. I Digitalarkivet kan en på internett søke på folketellinga, og finne ut hvem som bodde hvor. For ei stund sida var jeg inne og så litt på Gjerdrum. Tilfeldigvis kalte jeg opp siste side i tellinga. Der ligger resultatet av folketellinga ved «Dahls Grube» i Her bodde ikke mindre enn 30 personer. De står oppført med navn, alder, sivilstand og yrke. Når en ser denne lista, og samtidig vet litt om virksomheten på Gruvebakken, er det sjølsagt lett å begynne å tenke: Hvem var disse personene? Hvor kom de fra? Hvordan hadde de det? Nedenfor følger noen litt uvitenskaplige spekulasjoner om dette. Dalsgruva på Gruvebakken var antakelig åpnet en gang på 1600-tallet. Det har vært tatt ut jernmalm i perioder framover. I 1789 kjøpte Det Ankerske Fideikomiss gruva som da hadde vært nedlagt i flere år. Det ble gjort store investeringer. I Europa raste på denne tida napoleonskrigene. Danmark/Norge var i allianse med Frankrike i krigen. Danskekongen trengte jern til sin hær og marine. Jernmalm fantes i Norge. Det er grunn til å tro at Fideikomisset så muligheter til å tjene penger på krigsøkonomien. På Gruvebakken lå altså det lille gruvesamfunnet, og det er mulig å danne seg et vist bilde av aktiviteten. Tømmer og ved ble kjørt fram til gruva over store avstander. Veden skulle ned i den loddrette, mørke gruvesjakta der den skulle brukes til fyrsetting. Varmen fra den brennende veden gjorde at berget sprakk, og slo en vann på mens fjellet var varmt sprakk det enda mer. Nede i sjakta gikk lensepumpa som pumpet vann ut av gruva. Krafta til å drive pumpa kom fra «Konsta» som sto ferdig i Dette «kunstverket» i tøm- mer overførte fossekrafta i Myrgruvfossen i Gjermåa fram til Dalsgruva for å drive pumpene. Avstanden er nesten 2 km, så det larmet og bråkte helt ned til bygda. Så måtte gruvearbeiderne ned i sjakta og gå løs på fjellet med slegge, hammer og meisel. Deretter kunne de løse steinene heises opp i dagen der slagg og gråberg skulle skilles fra malmen. Til slutt skulle malmen transporteres over Spikertjern til Hakadal Jernverk for smelting. Det siste foregikk fortrinnsvis vinterstid da malmen kunne kjøres med hest og slede. Riktignok lå Gruvebakken et stykke inn i skogen vekk fra den øvrige bosettingen i bygda. Men det har vært trafikk på Gruvebakken. Bønder fra både Nittedal, Gjerdrum og Holter har sikkert hatt sesongarbeid med å kjøre ved og malm. I området rundt Gruvebakken hadde gårdene Torshov, Tveit, Smestad, Kjærstad, Mo og Vang setre. Det var sikkert mulig å selge matvarer til Gruva. Vinterstid har bøndene vært forbi gruva på vei til all- 12

14 menningen for å ta ut ved og tømmer til gården. Hvordan det ellers så ut på Gruvebakken i 1801 vet vi ikke så mye om. Boligforholdene har helt sikkert ikke vært over gjennomsnittet. Høyst sannsynlig har arbeiderne bodd i små tømmerstuer med jordgolv og torvtak. Vi vet at jernverket i 1810 kjøpte gårdene Trolsnes og Dølienga nede i bygda 1,5 km fra Gruvebakken. Flere av gruvearbeiderfamiliene flyttet da ned til husmannsplasser under disse, noe som var et framskritt i forhold til hyttene på Gruvebakken. Over sjølve sjakta var det et enkelt bordkledd overbygg. Det har også vært en ganske stor stall på Gruvebakken. Bildet over: : Gruvebakken i dag, et fint turmål i Gjerdrum Allmenning. Derimot har de som bodde på Gruvebakken hatt god utsikt over Romerike. Fyrsettingen krevde så mye ved og tømmer at det rett og slett ble drevet rovdrift på skogen. Dette førte til konflikter med bøndene i bygda som jo hadde virkesrett i allmenningen. Men så var det de som bodde på Gruvebakken. Det første navnet vi møter er Erich Sjøberg. Han var i år gammel og ugift. Hans yrkestittel var bergstiger. Han var altså den lokale gruvesjefen og i sin beste alder. Det er umulig å lese dette navnet uten å tenke at han må ha vært svensk. Hvis det stemmer, var det i så fall ikke noe unormalt. Gruveindustrien i Sverige var langt større enn dansk/norske. Det var ikke uvanlig at fagarbeidere i de norske gruvene var svenske eller tyske. Erich hadde tjenestejente: 26 år gamle Ingeborg Andersdatter. Om hun var ansatt av gruveselskapet eller bergstigeren vites ikke. Så er det listet opp i alt 19 mannspersoner som enten har tittelen gruvearbeider eller dagarbeider. Alderen på arbeiderne varierer fra 16 til 64 år. 5 av mennene bor på Gruvebakken sammen med kona. To av familiene har også mindreårige barn, den yngste bare 1 år. Det er lett å reagere på ytterligere et av gruve arbeidernavnene; nemlig Nicolai Johan Kongsberg. Han ar 62 år og bodde på Gruvebakken sammen med kona Elen Mortensdatter som var 23 år yngre. Etternavnet Kongsberg kan heller ikke være noen tilfeldighet. Nicolai må ha vært en innflytter fra gruvesamfunnet ved kongens sølvgruver på Kongsberg. Det er grunn til å anta at han var fagmann i bergverksdrift. 13

15 Vi legger også merke til et navn til: Kari Pedersdatter. Hun er 59 år. Det står at hun er gift, men mannen er ikke nevnt i tellingen. Dessuten har hun tittelen inderste; dvs. omtrent så langt ned på samfunnsstigen som det går an å komme. Sammen med henne bor hennes fire ugifte sønner Gutorm, Lars, Peder og Jens Larsen som er i alderen 16 til 27 år. Alle fire er oppgitt å være dagarbeidere i gruva. Vi ser altså for oss en fattig familie som lever fra hand til munn og forsøker å livnære seg med det forefallende arbeidet som måtte dukke opp på Gruvebakken. Kan det også hende at Karis sivilstand er oppgitt feil? Var hun enke? Kanskje, kanskje ikke. Folketellinga foregikk jo slik at folk ble talt der de faktisk oppholdt seg på telledatoen. Så mannen kan jo ha vært på farten. Den siste oppblomstringa på Gruvebakken varte ikke så lenge. Danmark/Norge hadde tatt parti for den tapende part i de store europeiske krigene. I 1814 måtte Danmark avgi Norge til Sverige nærmest som krigsbytte. Sverige hadde rike malmforekomster og det gikk ikke lenge før den fattige malmen i Romeriksåsen var utkonkurrert. I 1820 var det slutt for Dalsgruva. Det Ankerske Fideikomiss gikk konkurs, og gruva ble lagt ned for godt. Dette bildet, tegnet av Anne Stokker Sagen, forestiller hvordan man tenker seg til at det kunne se ut på Gruvebakken den tid det var full drift der. 14

16 Brådalsgutua 14, Gjerdrum I tillegg til våre flotte håndlagde stearinlys, lager vi også lys som spesialdesignes etter individuelt og spesielt ønske for anledninger, f.eks.: - Bryllup - Konfirmasjon - Dåp - Fødselsdager - «Minnelys» (til begravelse/minnesamvær) - Andre feiringer og markeringer Vi tar også imot bestilling på håndlagde bordkort, gjerne som en «pakkeløsning» sammen med lys etter ønske Åpent alle hverdager fra 08:00 til 15:30 Lørdagsåpent blir annonsert på Rb.no og på facebook For info og bestilling: cathrine.harstad@mjolkerampa.no facebook.com/mjølkerampa.as TLF: /

17 16

18 Flystyrten på Ru 24. februar 1945 Tekst: Vidar Hansen Foto: Forsvarets Flysamling Gardermoen Denne Lørdags kvelden tar nattjager Junkers JU 88G-6 med kjennetegn B4+NA av fra Gardermoen med kurs for Romeriksåsen på avskjæringsoppdrag. Disse Februar ukene i 1945 var de mest aktive på Romeriksåsen med fly og fallskjermdropp fra England under hele krigen. Denne kvelden var Finn Stokker (som var i konfirmasjonsalder) og noen kamerater på Kommu n der det var misjonsmøte i andre etasji n. Disse gutta som lekte nede i gangen ble hentet inn på møtet og plassert på første benk, for at det skulle bli fre. Leken hadde nok vært høylytt. Under møtet ble det hørt høy motordur fra ett fly lavt over Ask. Dette var ikke uvanlig i disse tider så møtet fortsatte som vanlig. Noe senere kommer det bud inn som ville snakke med de voksne. Nå ble det opplyst att det var brann på Ru, og møtet ble avsluttet. Vel ute igjen fikk Finn hengt seg bakpå brannpumpetilhengeren til brannbilen som akkurat startet utrykningen opp til Ru. Denne brannbilen var en 1935 modell Chevrolet V8 lastebil, med langsgående benker bakpå til mannskapet. Det kommer nå for dagen at det var et fly som hadde styrtet. En Junker nattjager, med 3 manns besetning hadde styrtet hardt i bakken på jordet utenfor husa på Søgar n Ru, flyet spratt opp igjen og kræsjet i ett flammehav rett ved husa i Nordgar n. Det ble en voldsom brann i flybensin og det var også eksploderende ammunisjon. Begge flymotorene løsnet i styrten, den ene motoren fortsatte framover og stanset først i hellinga opp mot Østigar n, der det var et krater i bakken i mange år etterpå. Ingrid Steen, født i Nordgar n Ru var hjemme med mora Gudrun denne kvelden, faren Paul var i badstua på badet på Ask. Ingrid og søstera Randi hadde akkurat vært i badestampen, de satt på vedkassa og ventet på nytt nattøy når de hørte ett forferdelig brak så det ristet i hele huset, og et flammehav rett utenfor vinduet. Ingrid og mora prøvde å åpne gangdøra, men de måtte raskt lukke igjen for varmen slo imot. Heldigvis kom brannbilen raskt, ellers kunne dette godt verre, dette var rett ved husa. Snart kom det også tyske soldater fra Gardermoen og sperret av området. Flybesetningen ble drept momentant i styrten, en hadde prøvd å hoppe ut i fallskjerm, men alt for sent. Besetningen bestod av flyger Heinrich Sammelrogge født 1921 i Essen. Telegrafist Werner Dørries født 1921 i Bremen. Skytter Rudolf Lang født 1920 i Oberhof. Morgenen etter vrimlet det av tyskere på Ru, og det var vrakdeler over hele jordet. Dette ble raskt ryddet og fjernet. Men nesten fram til i dag har det blitt pløyd opp aluminiumsdeler i plogonna. Noen hadde nok også forsynt seg med vrakde- 17

19 ler. Gardsgutten i Søgar n, Hans Krogstad hadde ammunisjon i bøtter og spann i mange år etter krigen. Årsaken til styrten var antagelig teknisk svikt, flyet hadde blitt observert over Ask med brann i en motor. Kilder. Finn Stokker Ingrid Steen Forsvarets Flysamling Gardermoen Smått er stort Miniandakt fra KPK: Hvem er ikke imponert av det storslåtte? Jo større, jo bedre. Men Bibelen snur verdiene på hodet. Den vise kong Salomo pekte på noen som er små, men uhyre kloke: Maur har ikke mye styrke, men har lært å lagre mat om sommeren. Fjellgrevlingene er ikke sterke, men bor blant de trygge steinene. Gresshoppene har ingen konge, men drar ut i store flokker. En firfisle kan fanges med hendene, men kommer seg likevel inn i kongelige palasser. (Ordspråkene 30). Historien er full av «små mennesker» som gjorde en forskjell. Dikteren Homer var blind. Beethoven var døv. Lincoln var født i fattigdom. Edison, som fant opp grammofonen, var nesten døv fra han var åtte. Også i Norge har vi sett personer med funksjonshemming som satte dype spor etter seg. Så hvis du føler deg liten og begrenset, så er du i gode hender Guds hender. Han har spesialisert seg på å elske og bruke de små til noe stort. 18

20 EIDSVOLL NATURSTEIN A.S Hammerstad 2080 EIDSVOLL Tlf: Fax: Stor utstilling av gravsteiner Skrifttilføyelser oppussing bolting - omsliping 19