MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 12:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 161/11 PS 162/11 PS 163/11 PS 164/11 PS 165/11 PS 166/11 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Bulystprosjektet StudiebygdA - studiestaden Volda som nav for kompetanse, rekruttering og samhandling Justering av inntektene på 2011 budsjettet Samhandlingsreforma Søknad om kommunal garanti til bygging av tidtakarbud/lager på Reset Side 2

3 PS 161/11 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 162/11 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Side 3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Ragnhild Aarflot Kalland Arkivsak nr.: 2011/2262 Arkivkode: 001 Utvalsaksnr Utval Møtedato 163/11 Formannskapet BULYSTPROSJEKTET STUDIEBYGDA - STUDIESTADEN VOLDA SOM NAV FOR KOMPETANSE, REKRUTTERING OG SAMHANDLING Administrasjonen si tilråding: Formannskapet tek orienteringa til vitende. Vedleggsliste: Prosjektorganisasjonskart Uprenta saksvedlegg: Søknad om bulystmidlar Tilsegn om tilskot frå kommunal- og regionaldepartementet dat Samandrag av saka: Bulystprosjektet StudiebygdA -Studiestaden Volda som nav for kompetanse, rekruttering og samhandling er eit prosjekt der kommunen skal samhandle med andre offenlege aktørar, det private næringsliv og frivilleg sektor for å utvikle Volda som studiestad og slik også utvikle regionen som ein attraktiv bu og arbeidsmarknadsregion. Saksopplysningar: Volda kommune er tildelt kr frå Kommunal og regionaldepartementet og kr frå Møre og Romsdal fylkeskommune til prosjekt; StudiebygdA -Studiestaden Volda som nav for kompetanse, rekruttering og samhandling. Desse midlane skal nyttast til å lage eit forprosjekt der vi konkretiserar prioriterte tiltak. Det er eit mål at vi skal sende ein fornya søknad på bulystmidlar våren 2012 til eit fleirårig prosjekt. Hovudmål for bulystprosjektet StudiebygdA vil vere å styrke Volda som ein regional og nasjonal studiestad og kompetansesenter i tillegg til å styrke regionen som ein attraktiv bu og arbeidsregion. Vi skal m.a utvikle tiltak for å: Side 4

5 - sikre god rekruttering av studentar til Høgskulen i Volda - sikre god rekruttering av arbeidstakarar til offentlege og private institusjonar og verksemder i regionen. - sikre at Volda skal vere ei god og attraktiv kommune å bu og leve i for alle som bur her. Prosjektet er i startfasen og det er fleire områder det kan vere aktuelt å sette søkelys på. Tettstadutvikling og levekårsforhold er tema ein naturleg nok vil kome innom. Det vil innanfor desse områda kunne vere aktuelt å søke andre eksterne midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune. T.d. LUK-midlar (lokalsamfunn utvikling i kommunane) og Tettstadprogrammet. Rekruttering er eit viktig tema det skal arbeidast med. Det er svært viktig for Volda og for heile regionen at Høgskulen i Volda rekrutterar både studentar og høgkompetent arbeidskraft. Høgskulen i Volda utdannar arbeidskraft til ein stor del av offentleg sektor i kommunane på Sunnmøre og i Nordfjord. Omdømme er eit anna tema som vi skal ha fokus på. Eit godt omdømme er ikkje noko vi kan vedta i kommuneplanar at vi skal ha. Men eit godt omdømme kjem som eit resultat av ein bevisst strategi og gjennom korleis vi framstår som kommune og lokalsamfunn. Prosjektorganisasjonskartet viser at formannskapet vert styringsgruppe. Vidare viser den at ordførar og rådmann i Volda kommune, ein repr frå - Høgskulen i Volda, - Studentsamskipnaden for Sunnmøre, -Studenttinget i Volda, - næringslivet og frivillig sektor vert prosjektgruppe. Det er vidare tenkt at prosjektgruppa kan opprette ulike arbeidsgrupper innanfor ulike tema. Vurdering og konklusjon: Prosjektet er pr.dato i startfasen. Det skal sendast ein fornya søknad på bulyst-midlar til våren. Formannskapet vert styringsgruppe for prosjektet. Det skal vere eit samarbeid mellom private og offentlege aktørar i det vidare arbeidet. Ein vil også søke å få innspel frå frivilleg sektor og innbyggarar i kommunen. Helse og miljøkonsekvensar: Sjå sjekkliste, slett denne linken etter bruk. Hovudmålet for prosjektet er å styrke studiestaden Volda og regionen rundt som ein god og attraktiv bu og arbeidsmarknadsregion.gode og attraktive lokalsamfunn der folk trivast vil vere helsefremjande. Økonomiske konsekvensar: Det vil verte ført eige prosjektregneskap. Beredskapsmessige konsekvensar: Jarle B Krumsvik rådmann Side 5

6 Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side 6

7 Volda Kommune StudiebygdA (Prosjekteigar) Styringsgruppe: Formannskapet Prosj ektleia r Ragnhild Aarflot Kalland Prosjektgruppe: Ordførar Arild Iversen Rådmann Jarle B. Krumsvik Rektor Per Halse Høgskulen i Volda Adm. dir. Jan Henning Egset Studentsamskipnaden Leiar Tiril Asbøll Studenttinget Volda Repr. privat sektor Repr. frivillig sektor Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppe: Side 7

8 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Henrik Skovly Arkivsak nr.: 2010/1437 Arkivkode: 151 Utvalsaksnr Utval Møtedato 164/11 Formannskapet /11 Kommunestyret JUSTERING AV INNTEKTENE PÅ BUDSJETTET Administrasjonen si tilråding: 1. Budsjetterte frie inntekter vert auka til 378,4 mill kr. Auken (kr ) vert sett av til pensjonsfond. 2. Momskompensasjon ( inntekt) generert frå investeringsrekneskapen vert auka til 7 mill kr. Auken på 2,7 mill kr vert sett av til pensjonsfond. 3. Meirinntekta i høve til sal av konsesjonskraft (kr ) vert brukt til å dekke forventa tap i finansmarknaden. 4. Moms på innkjøp i driftsrekneskapen vert budsjettert med 11 mill kr. Momskompensasjon (inntekt) på kjøp gjort i driftsrekneskapen vert budsjettert med 11 mill kr. 5. Auka integreringstilskot ( kr ) vert fordelt til avdelingane som vist i tabellen i saksutgreiinga. 6. Auka tilskot til einslege mindreårige (EM) utgjer kr , og vert tilført barnevernavdelinga. 7. Midlar som Volda kommune har fått ved avvikling av stiftinga Ørsta og Volda bedriftshelseteneste ( kr ), vert sett av til bunde driftsfond. Midlane vert brukt som vist i vedlegget Rammer for bruken av midlar frå stiftinga Ørsta og Volda bedriftshelseteneste. 8. Innløysing av restareal på Røysmarka har ein kostnad på kr , og vert finansiert slik: Salsinntekter kr Bruk av ubunde investeringsfond kr Side 8

9 Frie inntekter Det er budsjettert med totalt kr i frie inntekter (skatt og rammetilskot) for Volda kommune i 2011 ( vart i 2. tertialrapport 2011 auka med 1 mill kr i høve til det opphavlege budsjettet). Her utgjer rammetilskottet kr og skatteinntektene kr Regjeringa har auka skatteanslaget på landsbasis ( for 2011) med ca 2 milliardar i haust. Dette inneber ca 3,4 mill kr i auka inntektsutjamning for Volda kommune. Inntektsutjamning er ein del av rammetilskotet. Sal av konsesjonskraft Det er budsjettert med 2,1 mill kr i sal av konsesjonskraft. Vi har i 2011 selt kraft for kr Vi har med andre ord ei meirinntekt på ca kr Avkastning i finansmarknaden Dette er grundig omtalt i 2. tertialrapport nr Ved utgangen av 2.tertial 2011, så har vi ein samla verdireduksjon på ca 3,4 mill kr i høve til kva som var verdien ved inngangen til året. Det er budsjettert med ein samla verdireduksjon på 1,5 mill kr for Rådmannen tilrår at forventa tap på våre plasseringar vert auka med ca (finansiert av meirinntektene frå sal av kraft). Momskompensasjon Investering Det er budsjettert med 4,3 mill kr i momskompensasjon frå investeringsrekneskapen. Pr 2 desember er det inntektsført i overkant av 6 mill kr. Ved utgangen av året vil vi passere 7 mill kr. Drift Moms i driftsrekneskapen vert ikkje ført på den enkelte avdeling. Dette gjeld både momsutgifta på innkjøpa og momskompensasjonen vi får frå staten. Alt blir ført på eit Side 9

10 sentralt ansvarsområde. Pr medio. november så utgjorde dette ca 9,1 mill kr. Utgiftene og inntektene vil vere like store pr , og har med andre ord ingen resultateffekt. Integreringstilskot Integreringstilskot er estimert til å verte kr større enn budsjettert (opphavleg budsjett på kr ). Det vert dermed estimert eit integreringstilskot på kr ved slutten av året. Meirinntekta kjem som følgje av busetjing av 10 ekstra flyktningar i 2011, samt nokre familiesameiningar den siste månaden. Det er avtalt busetjing av ein vaksen person frå Volda asylmottak, som det ikkje er teke høgde for (kr ) då det er uvisst om han blir busett i 2011 eller i I førre tertialrapport var det peika på ekstra utgifter i samband med busetjing av 10 ekstra flyktningar, m.a. tolkeutgifter og utgifter til introduksjonsordninga. Integreringstilskotet må også dekke restfinansiering av kommunen sin eigendel knytt til refusjon frå Bufetat, som ikkje vert dekt av EM-tilskotet. I k-sak 86/11, der det står følgjande: Auka inntekter og utgifter som følgje av busetjing av 10 ekstra flyktningar i 2011, vert teke att i ei budsjettendringssak i løpet av hausten. I forkant av ei budsjettendringssak bør aktuelle avdelingar møtast for å drøfte fordeling av auka inntekter. Dette er nå gjort og framgår av tabellen under: Beløp Avdeling Tekst Innvandrarkontoret Introduksjonsstønad Innvandrarkontoret Tolketenester Barnehage Språkstyrking Skule Språkstyrking Barnevern Stilling Barnevern Tiltak barn og unge Pleie og omsorg Stilling Eigedom Utleigebustader Helse Stilling NAV Stilling Avdelingane er styrka opp til same nivå som i K-sak 93/09. Tilskot for einslege mindreårige Tilskot til einslege mindreårige flyktningar er estimert til å auke med kr Beløpet vert tilført barnevernavdelinga, som følgje av auka eigendel knytt til refusjon frå Bufetat. Avdelingane Det vet ikkje foreslått å gjere andre endringar på inntektene til avdelingane i denne saka (med unntak av helseavdelinga). Dette kan rådmannen gjere administrativt i følgje 5 i Side 10

11 budsjettreglementet. Under følgjer en ei kort orientering om situasjonen fram til siste halvdel av november (det vert brukt nyare tal nokre stader) Pleie og omsorg På pleie og omsorgsavdelinga er det budsjettert med 44,9 mill kr i inntekter. I midten av november er det inntektsført ca 30.7 mill kr. Basert på erfaringstal, så vil dei endelege tala overstige dei budsjetterte inntektene. KOB KOB (kart, byggesak og oppmåling) har håp om å kunne nå dei budsjetterte inntektene på ca 2,3 mill kr. Dei endelege inntektene vil truleg ligge tett opp til det budsjetterte beløpet. NAV NAV ser ut til å få over kr meir i inntekter enn det som er føresetnaden i budsjettet (kr ). Dette skuldast i all hovudsak høge refusjonsinntekter. Dette har sin motpost på utgiftssida, som til dømes vikarutgifter. Brann og redning Pr medio november overstig dei rekneskapsførte inntektene budsjettet med ca kr Avdelinga melder om meirinntekter på 2 område. Det eine punktet gjeld sjukelønsrefusjonar. Avdelinga har i tillegg fått refundert utgifter i samband med eit oljeutslepp. Eigedom Eigedomsavdelinga har budsjettert med i underkant av 8,65 mill kr i inntekter. Pr. medio november er det kome inn ca 8 mill kr. Det endelege beløpet pr vil truleg ligge noko over det budsjetterte beløpet. Kultur og næring Kultur og næringsavdelinga vil truleg ikkje nå dei budsjetterte inntektene på kinoen. Billettinntektene vert estimert til å verte ca kr lågare enn budsjettert. Dersom avdelinga samla sett skulle få meir inntekter enn budsjettert ved utgangen av året, så vil dette ha si forklaring i spelemidlar. Desse vert ført som ei inntekt på avdelinga, og går rett ut igjen til laga som har fått midlane. Landbruk Det er budsjettert med kr i inntekter for Landbruksavdelinga. I følgje avdelinga vil inntektene ved utgangen av året ligge veldig tett opp til dette. Samordning og utvikling I 1.halvår fekk Volda kommune refusjon på kr (til arbeidet med einslege mindreårige flyktningar). Inntekta for 2. halvår vil vere på minimum same nivå som første halvår, truleg noko meir. Refusjonen frå Bufetat er basert på kommunen sine utgifter på tiltaket, og vert fordelt aktuelle avdelingar som har utgifter på tiltaket. Side 11

12 Kr ,07 av refusjonen frå Bufetat for 1. halvår skal overførast til barnevernavdelinga. Det vil truleg vere aktuelt med fleire omposteringar som vi må sjå nærare på. For 1 halvår er dette knytt til helseavdelinga, innvandrarkontoret og eigedomsavdelinga. Ein vil gjere same vurdering for 2 halvår (knytt til dei same avdelingane som i 1 halvår, samt løn/personal, økonomi og barnevernavdelinga). Avdelinga har ei meirinntekt på kr som dei har søkt/fått innvilga i særskild øyremerka ekstratilskot (flyktningar med funksjonshemming/ adferdsvanskar ) frå IMDi. Det øyremerka tilskotet vert nytta til særskild oppfølging av den einskilde flyktning og fordelt til avdelingar som har utgifta. Hittil i år er det ompostert kr , og det vil bli ytterlegare omposteringar knytt til rekneskap på prosjekta frå avdelingane. Eventuelle inntekter som ikkje vert nytta i 2011 vert sett av på bunde driftsfond til bruk seinare år. Løn og personal Avdelinga legg til grunn at inntektene ved slutten av året vil vere i tråd med kva som er budsjettert for Servicekontoret Avdelinga har budsjetterte inntekter på kr , og er allereie nådd i byrjinga av desember. Indirekte inntekter frå Vatn og avlaupsområdet vil først bli kjent under avslutning av rekneskapen ( utgjorde kr i 2010). Det vil også bli fakturert meir på eigedomsopplysningar Dei endelege inntektene vil difor truleg ligga ca kr over det budsjetterte beløpet. Skuleavdelinga Skuleavdelinga har budsjetterte inntekter på kr , inkludert bundne driftsfond. I byrjinga av desember er det inntektsført ca 24,5 mill kr i rekneskapen. Avdelinga vil også få inntekter i desember. Det vil vere rimeleg å anta at inntektene kan verte ca 3 mill meir enn budsjettert, men inntektene har ei utgiftsside. Det har kome meir inntekter enn budsjettert på SFO-betaling, men utgifter til ferievikarar i SFO har auka tilsvarande. Vidare er dei statlege tilskota noko høgare enn budsjettert, men ekstra utgifter knytt til dei nye lokala til Vaksenopplæringssenteret har auka monaleg. Refusjonar for sjukmelde ser ut til å verte høgare enn budsjettert, men utgiftene til sjukevikarar ser ut til å auke tilsvarande. Noko av dei statlege tilskota er øyremerka tilskot til einskildpersonar og prosjekt tildelt etter søknad. Dette står som inntekt i 2011, men mykje av midlane skal finansiere aktivitet gjennom eit skuleår som strekker seg til august Barnehage Barnehageavdelinga har ca 1,8 mill kr meir i inntekter enn i det opphavlege budsjettet, og inntektene har motsvarande utgiftsside: Side 12

13 Refusjon for barn frå andre kommunar som har plass i private barnehagar i Volda (ca 1,5 mill kr). Motpost er auka tilskot til private barnehagar. Auka sjukelønsinntekter (ca ). Motpost er vikarutgifter Statlege tilskot i samband med barn som har flyktning eller asylstatus (ca ). Motpost er lønsutgifter. Barnevern Barnevernsavdelinga vil truleg oppnå inntektene som føresetnaden i det opphavlege budsjettet (kr ). Pr medio november er det kome inn over kr Kommunalteknisk Det er budsjettert med 25 mill kr i inntekter på Kommunalteknisk avdeling, og ved byrjinga av desember er det kome inn 18,87 mill kr. Bruk av fondsmidlar (som er ei inntekt på avdelinga) vert ført når rekneskapen vert avslutta på nyåret. Inntektene er i all hovudsak knytt til sjølvkostområda. Helse Helseavdelinga har ein del refusjonar/avrekningar som blir gjort på slutten av året eller ved årsavrekning. Dette gjeld refusjonar/avrekningar for blant anna: - fysioterapi - jordmor - nokre prosjektmidlar og støtte frå lag og organisasjonar - avrekning i høve legesenteret/legetenesta Pr medio november er det inntektsført 6,35 mill kr i inntekter på helseavdelinga. Det er budsjettert med 8,8 mill kr for heile året. Avdelinga melder at dei endelege inntektene vil ligge tett opp til det budsjetterte ved slutten av året når vi tek høgde for punkta ovanfor. Volda og Ørsta Bedriftshelseteneste har vedteke å avvikle drifta i årsmøte , og beslutta å dele ut gjenverande midlar som følgjer: - Kontaktpunktet Ørsta Volda får kr ,-, resterande del, etter avviklingskostnadar, netto midlar vert delt 50/50 på folkehelsearbeidet i Ørsta og Volda. Dette fordi det går til helsefremmande og aktivitetsretta tiltak i folkehelsearbeidet ( jf. brev frå Lotteri- og stiftelsestilsynet ) Volda kommune har etter dette motteke kr ,07 som førebels er sett på bunde driftsfond. Forslag til bruk av midlane er med som trykt vedlegg til saka (punkt 7 i innstillinga). Økonomi Inntektene på økonomistaben vil kunne overstige det budsjetterte beløpet (ca 1,5 mill kr) ved slutten av året. Hovudforklaringa til det er at dei indirekte inntektene frå Vatn og avlaupsområdet vert større enn kva som er føresetnaden i budsjettet. Avdelinga bruker ikkje desse meirinntektene, og betrar kommunen sitt resultat tilsvarande. Side 13

14 Hamna dagsenter Avdelinga vil truleg ikkje nå dei budsjetterte inntektene på ca 4,4 mill kr. Ørsta kommune har for tida berre 6 brukarar, og vi får dermed mindre refusjonsinntekter. Avsetning til pensjonsfond Ved komande årsskifte vil kommunen ha akkumulert premieavvik på ca 50 mill kr. Det er derfor viktig å auke pensjonsfondet som i dag er på ca 9,8 mill kr. Det vert vist til tidlegare årsmeldingar og budsjettdokument for nærmare omtale. Tilrådinga i saka inneber å auke pensjonsfondet med kr Dersom det vert overskridingar andre stader på budsjettet ved avslutning av rekneskapen (som til dømes på avdelingane slik som meldt i 2. tertialrapport 2011), så vil avsetninga ikkje bli gjennomført fullt ut. Overskridingar på kr (eller meir), vil innebere at ingenting av denne avsetninga til pensjonsfond blir gjennomført. Kjøp av grunn (investeringsbudsjettet) Innløysing av det såkalla restarealet på Røysmarka gjeld to parsellar nord og sør for Berte Kanutte-huset på høgskuleområdet. Innløysinga er basert på intensjonsavtale av og avtale mellom Erik Røys og kommunen datert om innløysing av desse to parsellane. Dette førte til ein brutto kostnad på kr for Volda kommune. Arealet på nordsida av Berte Kanutte-huset er seinare i samsvar med reguleringsplanen frådelt og vidareselt til Studentbarnehagen og tre privateigedomar som tilleggsareal (inntekt på kr ). Rådmannen tilrår at kostnaden for innløysing (kr ) vert dekt slik: Salsinntekter kr Salsinntekter frå tidlegare år (ubunde investeringsfond) kr Vedleggsliste: Rammer for bruken av midlar frå stiftinga Ørsta og Volda bedriftshelseteneste Jarle B Krumsvik rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side 14

15 Alle avdeling og stabsleiarar Rekneskapssjef Økonomikonsulent Janne Driveklepp Semb Revisjonen Fylkesmannen Side 15

16 RAMMER FOR BRUKEN AV MIDLAR FRÅ STIFTINGA ØRSTA OG VOLDA BEDRIFTSHELSETENESTE. A. Bakgrunn og retningsliner for bruken: 1. Midlane er overført frå Stiftinga Ørsta og Volda bedriftshelseteneste til kommunen, som plasserer pengane på eit eige bunde fond. Rentene vert tillagt fondet 2. Bruken av midlane skal skje innafor retningslinene fastsett av Stiftinga Ørsta og Volda bedriftshelseteneste i skriv og Lotteri- og stiftelsestilsynet sitt vedtak i skriv av , og skal disponerast av folkehelsekoordinator i samsvar med punkt 3 og B nedanfor. Sitat frå avviklingsstyret sitt skriv: - Årsmøte i Stiftinga har vedteke å dele desse midlane ut til folkehelsearbeid i Volda og Ørsta kommunar v/folkehelsekoordinatorane i kommunane. Dette i tråd med stiftinga sin tidlegare intensjon og så nær opp til føremålsparagrafen som mogleg. Vedtaket om bruk av midlane er også godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Målet med desse stillingane er å drive helsefremjande og aktivitetsretta tiltak i høve til folkehelsearbeidet i kommunane. Gjennom ei slik disponering vil styret for stiftinga sikre at midlane når flest mogleg av befolkninga i kommunane. Samstundes oppfordrar vi til at det også vert sett fokus på bedriftsretta tiltak og det er avviklingsstyret sin intensjon at midlane ikkje skal nyttast som stillingsressursar, men til aktivitetsretta tiltak. 3. God Helse partnarskapet med Møre og Romsdal fylke er sentral. Med God Helse partnarskapet til grunn er dei seks satsingsområda fysisk aktivitet, kosthald, røykeslutt, rus, psykisk helse og utjamning av sosiale skilnadar viktige helsefremjande og aktivitetsretta tiltak som kan dekkjast av midlane. 4. Tiltaka skal femne om alle aldersgrupper. 5. Folkehelsearbeid, som midlane er gitt til, er samfunnet sin innsats for å påverke faktorar som direkte eller indirekte fremjar innbyggarane si helse og trivsel, og forebygger psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding, eller som beskyttar mot helsetrussel, samt arbeid for å jamnare fordele faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa, jf. Folkehelselova 3, b. 6. Midlane skal ikkje nyttast som stillingsressurs, jf brev av frå avviklingsstyret for Ørsta og Volda Bedriftshelseteneste. 7. Bruken av midlane vert innarbeidd i kommunerekneskapen etter kvart som dei vert brukt. Side 16

17 B. Midlane skal fortrinnsvis nyttast til: 1. Helsefremjande og aktivitetsretta tiltak, t.d. Turkart Opprusting og merking av turstiar Informasjon og opplysningsskilt Utgifter knytt til Ti TURmål og andre folkehelsetiltak i regi av Volda kommune (annonsering, premiering, materiell og utstyr) 2. Kompetanseheving og opplæring, t.d. Temadagar for kommunalt tilsette og politikarar Deltaking på kurs og konferansar 3. Tiltak retta mot næringslivet, t.d. Arrangere ulike temadagar, kurs og konferansar for, og i samarbeid med næringslivet (t.d. Bra mat-kurs, Langtidsfrisk, friskliv/livsstilsendring) 4. Andre tiltak, t.d. Eigenandel ved søknad om prosjektmidlar frå fylkeskommune, stat m.fl. til tiltak (t.d. turveg rundt Rotevatnet, lys langs delar av turvegen og liknande.) Utarbeide og trykke informasjonsmateriell for heimebuande eldre i kommunen Utvikle læremiddel for definerte grupper, t.d. faktaark og oppskrifter til Bra mat-kurs Særleg støtte opp om tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i lågterskel fysisk aktivitet, til dømes personar med nedsett funksjonsevne Side 17

18 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Svein Berg-Rusten Arkivsak nr.: 2011/2247 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 165/11 Formannskapet /11 Kommunestyret SAMHANDLINGSREFORMA Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret tilfører helseavdelinga 0,5 årsverk frå for å styrke rehabiliteringskapasiteten ved Klokkarstova. Kommunestyret styrkar tilsynslegefunksjonen ved omsorgssenteret med 0,3 årsverk frå Kommunestyret tilfører pleie- og omsorgsavdelinga 2,2 årsverk frå for å styrke bemanninga ved Klokkarstova. Tiltaka vert finansierte ved bruk av samhandlingsmidlar. Vedleggsliste: Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta og kommunal betaling for utskrivningsklare pasientar. Uprenta saksvedlegg: Stortingsmelding 41: Samhandlingsreforma Stortingsmelding 16: Nasjonal Helse- og Omsorgsplan Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Budsjett- og økonomiplan Samandrag av saka: Side 18

19 Samhandlingsreforma er ei bærekraftreform der meir innsats skal rettast mot førebygging, tidleg innsats og rehabilitering. Ein konsekvens av dette vil vere at kommunen skal overta oppgåver Helseføretaket utfører i dag, og at tenestene skal vere minst like gode eller betre enn det dei er no. Internt i kommunen er det eit mål at ein skal tilby forsvarlege tenester på eit lågast mogleg omsorgsnivå. Dette medfører behov for nye investeringar i bygningsmasse, og at ein må auke bemanning på nokre tenesteområder for å vere i stand til å gi eit forsvarleg helsetilbod. Kommunen klarer ikkje bygge seg ut av utfordringane, og auka rammeoverføring gir likevel ikkje rom for at kommunen kan kjøpe seg ut av ansvaret sitt. Det er også viktig at kommunen klarer å få til eit velfungerande førebyggande tilbod, for det første for å betre den generelle folkehelsa, men og for å redusere framtidige helseutfordringar kommunen får eit økonomisk ansvar for. Saksopplysningar: Samhandlingsreforma vert formelt gjeldande frå Då vil vi frå første stund merke konsekvensen av ordninga med ansvar for utskrivningsklare pasientar i Helseføretaket. Frå første dag sjukehuset har vurdert ein pasient som utskrivningsklar, får kommunen eit ansvar å gi pasienten eit kommunalt tilbod, som skal vere minst like godt eller betre enn det Helseføretaket kan gi. Dersom kommunen ikkje kan gi eit slikt tilbod, må kommunen seie kva tid tilbod står klart. Inntil kommunen kan gi dette tilbod, må kommunen betale Helseføretaket 4.000,- pr/ døgn så lenge pasienten ligg på sjukehuset. Eit liggedøgn på Volda omsorgssenter kostar i dag 1.660,-. Det kan altså vere pengar å spare ved å bygge opp kommunal kapasitet og kompetanse. Kommunen må altså heile tida ha som mål å ha kapasitet for å ta imot utskriviningsklare pasientar. Kommunen må og sikre å ha personell med naudsynt fagkompetanse til å gi tenestetilbodet som reforma krev vi skal ha. Pleie- og omsorgsavdelinga har sagt at Klokkarstova skal vere vår mottaksavdeling inntil vidare. På kort sikt er strategien heile tida ha ledig kapasitet i denne bugruppa på omsorgssenteret. Denne beredskapen medfører ein reduksjon i talet langtidsplassar ved institusjonen. For dei tilsette på Klokkarstova vert utfordringa å ha fokus på at pasientane er inne på kortare opphald der, med fokus på avklaring, behandling og rehabilitering. På Klokkarstova skal det vere eit aktivt siktemål og opphaldet skal vere tidsavkorta. Flytting til anna omsorgsnivå kan i teorien skje både til anna institusjonsavdeling, til anna døgnbemanna omsorgstilbod eller heim der ein budde før behandlingsbehovet oppstod. Det vil kunne medføre at pasientar må flytte heim medan dei fortsett treng eit høgt pleie- og omsorgstilbod. Konsekvensen av det vil vere auka utfordingar på heimebaserte tenester både i høve kapasitet og kompetanse. Det er kjent at kommunen vil få 11,6 millionar i auka rammeoverføring til dei nye utfordringane i samhandlingsreforma. Desse midlane rekk ikkje langt når vi også no har blitt kjende med at kommunen må betale inn eit akontobeløp kvar månad på ca ,- for å dekke kommunens medfinansieringsansvar for voldingar som får behandling på sjukehuset, etter system for diagnoserelaterte grupper(drg- system). Medfinansieringsansvaret gjeld 20% av utgiftene til medisinsk behandling både ved innlegging og poliklinisk(gjeld ikkje kirurgi, ortopedi, fødsel, rus og psykiatri). Oppstarten på medfinansieringsplikta er Beløpet er utrekna av Helsedirektoratet etter statistikk for 2010, og det er departementet som krev inn desse pengane, til saman ca. 10,4 mill/ år for Volda sin del. Summen vil kunne bli justert, avhengig av data frå Norsk pasientregister, som får sine opplysningar frå Helseføretaka med bakgrunn i voldingar som har vore til behandling. På sikt får ein håpe på positiv effekt av godt førebyggande helsearbeid, og at kommunen etter kvart kan tilby behandling for nokre av diagnosegruppene, og såleis reduserer voldingar sitt behov for tenester i Helseføretaket. Dersom kommunen Side 19

20 bygger opp eit tilbod om avklaring og behandling av utvalde diagnosegrupper, vil a-konto innbetalinga på ,- bli redusert. Medfinansieringsansvaret til kommunen gjeld for alle aldersgrupper. På tross av at kommunen har bygd nytt omsorgssenter og renovert Fjordsyn, er kapasiteten på døgnbemanna omsorgstenester for eldre ikkje auka radikalt. Sidan 1988 er talet rom/ omsorgsbustader der ein kan tilby døgnbemanna tenester auka med om lag 37 plassar, pluss at Mork bustader frå siste halvdel av 90- talet har gitt teneste til ei anna målgruppe enn det var før Nilletun vart etablert der. Med unntak av Mork bustader, er kvaliteten på bygningsmassen vesentleg betra, noko som har tilført ei heilt anna verdigheit i kommunal omsorgsteneste enn det romfasilitetane gav rom for tidlegare. For å møte utfordringane samhandlingsreforma gir, ikkje minst i kombinasjon med det vi veit om folketalsutviklinga i kommunen, vil det vere behov for å auke kapasiteten for døgnbemanna omsorgstenester i Volda. Kommunestyret har allereie gjort vedtak om erstatningsbustader for Mork bustader, noko som er naudsynt både i høve kvalitet og kapasitet. Når vi ser på Statistisk Sentralbyrå sine framskrivingar av folketalsutviklinga for Volda, viser det med middels nasjonal vekst ein vesentleg auke i talet eldre. Alder/ år år år år år og eldre Summert Faktiske tal frå SSB pr viser om lag dei same tala. Det største prosentvise avviket var i gruppa 90+, der det faktiske talet var 100 personar. Men, ein må samstundes seie at kommunen kan ikkje bygge seg ut av utfordingane vi står over for. Parallelt med vidare utbygging av døgnbemanna omsorgstilbod, må ein styrke dei ambulante heimebaserte tenestene. Vi må satse meir på at fleire voldingar må få eit forsvarleg tilbod der dei bur, utan å måtte flytte for å få dekt sitt pleie- og omsorgstilbod. Dette klarer vi ikkje utan også å styrke både kompetanse og kapasitet i dei heimebaserte tenestene, og vi må våge å vere opne for å ta i bruk tilgjengeleg og lovleg teknologi for å trygge og betre tilbodet kommunen kan gi sine innbyggarar. Såkalla velferdsteknologi vil få eit auka fokus i åra som kjem, og vi bør allereie vere budde på å bruke teknologi som supplement til tradisjonelle tenester. Kommunen har ein geografi som utfordrar det heimebaserte tenestetilbodet i dag. Lange avstandar og kryssing av fjordar gjer det vanskeleg å tilby same tryggleik, omsorg og tilbod for alle uavhengig av kvar dei bur. Frå får kommunane den tredje store konsekvensen av samhandlingsreforma. Det er venta at kommunane då skal ha på plass ein akuttfunksjon, som skal vere eit kommunalt alternativ for mange sjukehusinnleggelsar. Innan den tid må vi ha kapasitet og robust kompetanse til å kunne ta imot fleire pasientgrupper fastlegar og legevakt no søker inn på sjukehus for behandling. Akuttfunksjonen vil vere ei utfordrande og tung meirbelastning for kommunen, og vi må sikre at vi har fagfolk som går inn i desse meiroppgåvene og utfordringane på ein fullverdig måte. Administrasjonen har vurdert korleis vi kan verte i stand til å ta på oss dette ansvaret, og har kome fram til å etablere det ein så langt har kalla ei forsterka sjukeheimsavdeling. Kommunen har søkt, og fått midlar med Side 20

21 Helsedirektoratet( ,-), for å greie ut og planlegge ei slik etablering i Volda. Styringsgruppe og prosjektgruppe er etablert for dette prosjektet. Ei slik avdeling kan like gjerne bli kalla Behandling- og rehabiliteringsavdeling (BeRehavd). Vi meiner at løysinga med å styrke ei bugruppe no for å verte i stand til å ta imot utskrivningsklare pasientar frå sjukehuset, blir ei midlertidig ordning fram til ein har etablert BeReh- avdelinga. Å bruke ei etablert bugruppe til dette føremålet er med å redusere kapasiteten vi har for langtidsplassar i institusjonen, men inntil vidare meiner vi det er ei naudsynt løysing. Ein ser føre seg at ei BeReh- avdeling må ha 9-10 plassar. Den må byggast ny, og i tilknyting til omsorgssenteret. Det er naturlegvis også eit poeng at avdelinga ligg fysisk tilknytt omsorgssenteret i høve pasientforflytting og logistikk på varer og tenester avdelinga elles har behov for. Kompetansen avdelinga skal ha er viktig også for omsorgstenestene elles, det er viktig å kunne drage nytte av denne i heile organisasjonen når det er behov for det. Oppbemanninga som er foreslått for Klokkarstova, må gå inn som ein del av fagkompetansen i BeReh avdelinga når denne står klar. Det er viktig å bygge kompetanse som styrkar rehabiliteringsfokuset i denne avdelinga. I tillegg til naudsynt helsekompetanse er det også viktig å rekruttere inn både fysio- og ergoterapikompetanse der. Pr. i dag viser Kostratala at Volda har 6,4 fysioterapeutar pr innbyggarar, medan tilsvarande kommunar/ gruppe 10 har over 8. Pr. i dag er kapasiteten på tilsynslegefunksjonen ved institusjonen ikkje tilfredstillande. Det er eit nasjonalt mål å ha ca.28 minutt/pr veke legeressurs pr. pasient. I Volda er dette talet i dag 12 minutt. Med utfordringane samhandlingsreforma gir, vil behovet for ein tilsynslege auke. Når det gjeld nybygging av institusjonsplassar og bygging av andre døgnbemanna omsorgstenester har Husbanken desse ordningane: Husbanken har eit mål om å gi investeringstilskot til nye plassar på landsplan i perioden Pr. i dag har 5056 fått tilsagn. Kunn kommunen kan vere mottakar av tilskot. Kommunen må nytte tilskotet sjølv. Ramma til Husbanken i region midt viser satsinga: 2010: Ramme på 192 mill, ga tilsagn på 81 mill. 2011: Ramme på 210 mill, vart brukt opp i september og har fått overført ytterlegare midlar. 2012: 329 mill er disponibelt Makskostnad pr. plass: ,- (Ein kan bygge dyrare enn dette, men berekninga av storleiken på investeringstilskotet har dette som maksbeløp. Omsorgsbustad: 30% dvs. maks ,- Sjukeheim/ institusjonsplass: 40%, dvs. maks ,- I tillegg til investeringstilskot, har Staten øyremerka ein tilskotspott til etablering av akuttplassar alt frå Ved å vere tidleg ute kan ein altså få både etableringstilskot og reduksjon av utgifter til medfinansiering. Som hovudregel skal alt som skal finansierast med investeringstilskot vere tilrettelagt for personar med demens. Dvs mindre einingar (6 8 pers). Ved større grupper må fellesareal kunne delast av, men det skal sterke grunnar til at ein skal kunne bygge større einingar. Fellesareal med rom for aktivitetar er viktig. Ein må ha gode løysingar for vandreareal. Skjerming frå uønska støy, muligheiter til å trekke seg tilbake frå støykjelder. Skjerma uteareal der ein kan gå utan følgje. Sansehage er eit brukt begrep til uteareal, som med Side 21

22 utforming og innhald, gjev opplevingar og stimuleringar for å betra livskvaliteten til brukarane av arealet. Erstatningsbustader for Mork bustader er nemnt. Det er eit etablert samarbeid mellom pleieog omsorgsavdelinga og prosjektleiar i eigedomsavdelinga på dette. Det føreligg ei behovsvurdering på 48 nye døgnbemanna omsorgsbustader (26 er direkte erstatning for eksisterande bustader på Mork bustader pr. i dag). Folkestadtun er vurdert av pleie- og omsorgsavdelinga, og foreslått utvida med 6 bustader. Tanken er å dele 6 store leilegheiter oppe til 12 mindre omsorgshusvære. Det har vore gjennomført synfaring på Folkestadtun saman med representant for eigedomsavdelinga, og vurdert som at dette skal vere mogleg å få til. Ei utviding av kapasiteten ved Folkestadtun medfører behov for å auke bemanninga der. Det vil vere 19 omsorgsbustader der etter ei ombygging, og eksisterande bemanning er allereie svært pressa. Vi tek høgde for at behovet for oppbemanning med ein person til på vakt gjennom heile døgeret. Det er allereie gjort mykje bra med tanke på det førebyggande helsearbeidet i Volda. Med bakgrunn i helse- og miljøprosjektet på 90- talet, Sunne kommuner og partnerskapet God Helse, har fokus på førebyggande helsearbeid allereie hatt eit viktig fokus i to tiår i kommunen. Bra Mat - kurs har vore ei av satsingane siste åra. Den siste tilveksten i det førebyggande helsearbeidet er etableringa av Frisklivssentralen. Den skal gi hjelp og støtte til dei som ønskjer å endre levevanar knytt til fysisk aktivitet, kosthald og tobakk. Det har og vore jobba med å kome i gang med førebyggande heimebesøk for eldre. Etter modell frå mellom anna Trondheim kommune, har det vore jobba for å få på plass eit tilbod om førebyggande heimebesøk for alle voldingar over 80 år, uavhengig av om dei treng hjelp eller ikkje. Det har ikkje lukkast å skaffe ressursar til å sette dette i drift, men i samarbeid med Ørsta, har vi bidrege til at undervisningsheimetenesta i Ålesund har fått midlar frå Helsedirektoratet til å utarbeide modell for korleis ordninga med førebyggande heimebesøk bør etablerast. Samhandlingsreforma medfører tett samhandling mellom helse- og pleie- og omsorgsavdelinga. Internt i pleie- og omsorgsavdelinga ligg ansvaret for både institusjonsteneste og heimebaserte tenester på pleie- og omsorgsleiar. Det er allereie eit tett samarbeid mellom desse to tenesteområda, og pleie- og omsorgsleiaren har eit klart og tydeleg instruksjons- og forvaltningsmandat i høve prioriteringar og disponering av ressursar. Dette har vi lenge erfart har vore nyttig når vanskelege prioriteringar skal gjerast. Det er vidare eit tett samarbeid mellom helseavdelinga og pleie- og omsorgsavdelinga, både når det gjeld individuelt pasientfokus, og når det gjeld samarbeid på eit meir administrativt og strategisk plan. Verken helsesjef eller pleie- og omsorgssjef ser dagens organisering som ein hemsko for konstruktivt samarbeid. Det førebuande planarbeidet med samhandlingsreforma må uansett gå på tvers av avdelingsgrensene. Kommunikasjonen og kjennskapen til kompetanse og felles forståing for arbeidet som ligg føre, gjer at ingen føler samhandlingsreforma medfører behov for å organisere tenestene på ein annan måte. Vurdering og konklusjon: Kommunen får gjennom samhandlingsreforma nye, store og viktige utfordringar for tenester som vedrører alle innbyggarane i kommunen. Det er ei stor utfording å bygge opp tenester som innbyggarane skal ha tillit til. Kommunen kan ikkje spare seg vekk frå dei nye oppgåvene. Oppgåvene kan ikkje løysast utan å sjå heilskapen av utfordringar. Dei nye oppgåvene er vanskelege å løyse utan at ein både etablerer noko nytt, og styrker eksisterande sentrale tilbod, og at ein samstundes sikrar robust kompetanse. Kommunen kan Side 22

23 ikkje bygge seg ut av utfordringane, men må samstundes lage klare strategiar for kva nivå ein vil løyse dei ulike pasientutfordringane. Nøkkelen til suksess er å ha tilstrekkeleg kapasitet i heile tenestetrappa samhandlingsreforma har skissert. Eit viktig område vil vere å ha god pasientflyt ut frå Klokkarstova. Det vert viktig å fylgje nøye med utover året korleis utviklinga vert, og å rapportere tilbake til politisk mynde dersom situasjonen vert vanskeleg. Helse og miljøkonsekvensar: Dette har ikkje vore vurdert i saka. Økonomiske konsekvensar: Kommunen har motteke 11,76 mill. i frie inntekter for å møte utfordringane med reforma. Staten har bestemt at vi skal betale 10,43 mill akonto pr. år for å dekke vår medfinansieringsdel. Det er då igjen ca. 1,33mill. Ideelt sett burde pleie- og omsorgsavdelinga blitt styrka med 5 årsverk på Klokkarstova og 3 årsverk i ambulerande heimebaserte tenester. Men, dei kommunale samhandlingsmidlane går i hovudsak til finansiering av kommunens ansvar for medfinansiering og utskrivningsklare pasientar. I framlegget til vedtak går ein litt utover det samhandlingsmidlane åleine gir rom for. Ved bygging og utviding av fleire plassar gjeld husbanken sine reglar i høve finansiering. Det er vanskeleg å spå korleis dei direkte kommunale utgiftene til finansiering av ordninga med utskrivningsklare pasientar og medfinansieringsansvaret vil utvikle seg. Ein er rimeleg sikre på at for kommunen vil det vere eit strategisk feilgrep å ikkje bygge opp kommunalt tilbod, både med tanke på tryggleiken til våre innbyggarar, men og i høve kostnader med å skulle kjøpe teneste frå andre. I tillegg til dei nemnde betalingsordningane, vil utgiftene til oppbemanning og styrking av kompetanse vere dei store utgiftspostane. Beredskapsmessige konsekvensar: I denne samanheng vert dette tolka som at kommunen må vere klar til å ta det ansvar som kommunane gjennom samhandlingsreforma er skissert å skulle ha. Kommunen får i oppdrag å levere gode og trygge tenester i eit vidare omfang enn før, og tilbodet skal vere like godt eller betre enn sjukehuset leverer tenestene i dag. Kommunen får auka kompetanse- og kapasitetsutfordringar både i heimebaserte tenester, døgnbemanna omsorgstenester og inn mot grensegangen til det som tradisjonelt har vore ein sjukehusfunksjon med ulike diagnoser for akuttinnlegging. Jarle B Krumsvik rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side 23

24 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. november 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m og 11-4 tredje ledd. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1 Formål Forskriften skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. 2 Virkeområde Forskriften regulerer kommunens medfinansieringsansvar for egne innbyggeres behandling innen somatikk i spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Med egne innbyggere menes personer som er folkeregistrert i kommunen. Forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a sjette ledd. Forskriften gjelder ikke a) behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister b) behandling innen psykisk helsevern c) tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige d) opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner e) polikliniske laboratorie- og røntgentjenester. Kapittel 2. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 3 Kommunens medfinansieringsplikt for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten Kommunen skal medfinansiere behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten etter systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG-systemet). Medfinansieringsplikten gjelder ikke for innleggelser og polikliniske konsultasjoner gruppert til diagnoserelaterte grupper med følgende hovedinnhold a) kirurgiske inngrep b) fødsler c) behandling av nyfødte barn d) behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Departementet fastsetter den konkrete DRG-baserte avgrensningen av hvilke somatiske tjenestetyper som omfattes av kommunal medfinansiering gjennom regelverket for innsatsstyrt finansiering. 4 Kommunens medfinansieringsandel Side 24

25 Medfinansieringsandelen er 20 prosent av prisen for ett DRG-poeng. Medfinansieringsandelen skal likevel ikke overstige mer enn 20 prosent av inntil fire DRG-poeng for ett enkeltopphold. Prisen for ett DRG-poeng i kommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet. 5 Datagrunnlag for beregning av kommunens medfinansiering Grunnlaget for beregning av kommunal medfinansiering er data fra Norsk pasientregister. 6 Administrasjon av det økonomiske oppgjøret Helsedirektoratet utarbeider grunnlaget for det økonomiske oppgjøret ved kommunal medfinansiering i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. Kapittel 3. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 7 Vurdering av en pasient som legges inn på sykehus Når en pasient legges inn på sykehus, skal helsepersonellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset. 8 Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt. Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling på sykehus, eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. 9 Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og dokumentert i pasientjournalen a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart Side 25

26 c) d) e) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert. 10 Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal sykehuset straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. 11 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 12 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart. Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. forskrift om pasientjournal Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. Sykehuset skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. 14 Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger sykehuset har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av sykehuset. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. 15 Det økonomiske oppgjøret Side 26

27 De regionale helseforetakene skal sørge for at det sendes regning til kommunen for betaling av utskrivningsklare pasienter som er blitt liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, jf. 13. Kapittel 4. Ikrafttredelse 16 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember 1998 nr om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Side 27

28 Merknader til forskriften om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Merknadene er ikke en del av forskriften, kun en utdypende forklaring av hvordan departementet ser for seg at forskriften bør praktiseres. Generell merknad Forskriften er generelt utformet. For å få til et godt samarbeid er det viktig at forskriften tilpasses lokale forhold. Det varierer hvordan ulike helseregioner og kommuner har organisert sitt helse- og omsorgstjenestetilbud. Det er derfor viktig at partene, dvs. de regionale helseforetakene (helseforetakene) og kommunene, i de lovpålagte samarbeidsavtalene forsøker å løse de ulike lokale utfordringene i samarbeidet mellom tjenestenivåene. Det innebærer at for en del problemstillinger som ikke løses på et generelt nivå i forskriften, legges det opp til at partene finner gode lokale løsninger. Et eksempel kan være å etablere faste kontaktpunkter på begge tjenestenivåene eller rutiner for hvordan varsel mellom partene skal foregå i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. I den forbindelse vises det til helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 5 hvor det fremgår at partene skal avtale retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Videre fremgår det av samme bestemmelse nr. 2, at partene skal bli enige om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester med behov for koordinerte tjenester. Kommunene vil få overført over 5,6 milliarder kroner i 2012 i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Midlene skal gå til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Midlene blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet for kommunene etter alderssammensetningen i befolkningen. Når det gjelder midlene til utskrivningsklare pasienter, kan de brukes til å bygge opp gode lokale tilbud i kommunen for å ta imot utskrivningsklare pasienter, eller til å betale sykehuset dersom slike tilbud enda ikke er opprettet i kommunen. Overføringen er basert på historiske tall for utskrivningsklare pasienter ( ) og tar utgangspunkt i en betalingssats på kroner i 2012 og liggedøgn. Det skal i 2011 igangsettes en følgeevaluering av samhandlingsreformen i regi av Norges forskningsråd. Følgeevalueringen skal gi nyttig informasjon gjennom planperioden. I tillegg vil departementet etablere et forvaltningsmessig følge medopplegg, og vurdere eventuelle justeringer dersom dette er nødvendig. For å begrense den økonomiske risikoen for små kommuner omfatter kommunens medfinansieringsplikt ikke kirurgi, fødsler, behandling av nyfødte barn og behandling med kostbare legemidler. I tillegg er det satt et øvre tak på om lag kr (2012-tall) for enkeltopphold som omfattes av ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet vil fortløpende følge utviklingen mht. kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter, herunder situasjonen vedrørende gjentatte innleggelser for samme sykdom, og vurdere endringer dersom ordningene får uheldige eller utilsiktede virkninger. Side 28

29 Spesielle merknader Kapittel 1. Formål og virkeområde Til 1 Formål Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra til denne utviklingen. Det er likevel viktig å understreke at denne forskriften ikke skal regulere hvor pasienten skal få behandling, eller i hvilket omfang pasienten skal gis tilbud om behandling. Dette følger av andre bestemmelser i helselovgivningen, for eksempel i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven. Det grunnleggende er at pasienten skal få forsvarlig behandling. Vurderingen av hvor pasienten skal få behandling og i hvilket omfang pasienten skal få behandling, skal ta utgangspunkt i en helsefaglig forsvarlighetsvurdering. Til 2 Virkeområde Forskriften regulerer to ulike ordninger. Den første ordningen er kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Denne ordningen reguleres i forskriftens kapittel 2. Den andre ordningen er kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter som reguleres i forskriftens kapittel 3. I første ledd avgrenses kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten til kun å gjelde behandling innen somatikk. Videre avgrenses kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til kun å gjelde utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. For begge ordningene presiseres det at betalingsplikten er relatert til personer som er folkeregistrert i kommunen. Dette innebærer at det er kommunen hvor pasienten er folkeregistrert som skal betale for pasientens opphold på sykehus, enten det gjelder kommunal medfinansiering eller i tilfeller hvor vedkommende oppholder seg der i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. I andre ledd presiseres det at forskriften gjelder ved behandling i offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a sjette ledd. Presiseringen er en naturlig konsekvens av at de regionale helseforetakene inngår avtale med andre private sykehus om levering av helsetjenester. Det innebærer at behandling ved private sykehus uten avtale med et regionalt helseforetak ikke er omfattet av ordningene. Det fremgår av tredje ledd at visse typer behandling og behandling hos bestemte tjenesteytere, ikke er omfattet i ordningene med kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter. Kapittel 2. Kommunal medfinansiering Til 3 Kommunens medfinansieringsplikt for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten Side 29

30 Det følger av første ledd at kommunen skal finansiere deler av behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten etter systemet for diagnoserelaterte grupper. Det innebærer at kommunen skal delvis dekke sykehusets kostnader for behandling av somatiske pasienter. Kommunal medfinansiering baserer seg på ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til regionale helseforetak avhengig av hvor mange, og hvilke pasienter som får behandling etter systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG). Dette systemet klassifiserer sykehusaktivitet i ulike grupper basert på medisinsk og administrativ informasjon i sykehusenes pasientadministrative systemer. Disse kodene danner ikke bare grunnlaget for innsatsstyrt finansiering og kommunal medfinansiering, men også for forskning, statistikk og styringsinformasjon. ISF-systemet gjør det mulig å sammenlikne sykehus selv om de behandler forskjellige pasienter. Hver enkelt DRG har en kostnadsvekt som er en relativ størrelse som uttrykker hva oppholdene koster i forhold til gjennomsnittspasienten. Aktivitetsutviklingen i ISFordningen måles i antall DRG-poeng. En kostnadsvekt på 1 tilsvarer ett DRG-poeng. Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige revisjoner av kostnadsvektene og DRG-systemet skal imidlertid sikre at refusjonene i størst mulig grad avspeiler kostnadene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være a jour med den medisinskfaglige utviklingen til enhver tid. Helsedirektoratet har helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger og arbeider systematisk med å gjøre ISF-ordningen mest mulig riktig. Det følger av andre ledd at kommunens medfinansieringsplikt ikke omfatter DRG-er som har kirurgi, fødsler, behandling av nyfødte barn og behandling med kostbare legemidler som hovedinnhold. Som nevnt baserer kommunal medfinansiering seg på ISFsystemet, og den konkrete avgrensningen foretas der, jf. tredje ledd. For eksempel vil det være gråsoner mot hva som er å anse som kirurgi og hva som faller utenfor. Det innebærer at det vil fremgå av ISF-regelverket hvilke konkrete DRG-er som er omfattet av den kommunale medfinansieringsplikten. Helsedirektoratet har ansvar for å forvalte ISFsystemet og utarbeider årlige retningslinjer for ordningen. Regelverket for innsatsstyrt finansiering finnes på Helsedirektoratets hjemmesider. De regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket for innsatsstyrt finansiering gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem. Til 4 Kommunens medfinansieringsandel I første ledd første setning fastslås det at kommunen som utgangspunkt skal medfinansiere 20 prosent av antall DRG-poeng for de typer pasientbehandling som er omfattet av ordningen. Det konkrete medfinansieringsbeløpet blir dermed fastsatt slik: antall DRG-poeng prisen på ett DRG-poeng 20 prosent = kommunal medfinansiering. Det gjelder likevel en begrensning på inntil 4 DRG-poeng for ett enkeltopphold, jf. første ledd andre setning. Maksimalt kommunalt medfinansieringsbeløp for ett enkeltopphold Side 30

31 blir dermed: 4 DRG-poeng prisen på ett DRG-poeng 20 prosent = kommunal medfinansiering. Det følger av andre ledd at prisen for ett DRG-poeng i kommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet. Prisen på ett DRG-poeng endres årlig. Prisen på ett DRG-poeng for 2012 er i statsbudsjettet fastsatt til kr Til 5 Datagrunnlag for beregning av kommunens medfinansiering Det følger av bestemmelsen at grunnlaget for den kommunale medfinansieringen er data fra Norsk pasientregister. Sykehusene rapporterer inn data til Norsk pasientregister som grunnlag for innsatsstyrt finansiering. Medisinsk koding skal foretas i tråd med gjeldende nasjonal kodeveiledning fra Helsedirektoratet. Det skal være samsvar mellom den skriftlige journaldokumentasjonen og de medisinske opplysningene som er kodet. Den nasjonale kodeveiledningen oppdateres årlig. Helsedirektoratet klassifiserer den rapporterte aktiviteten (kodene) etter systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG). Til 6 Administrasjon av det økonomiske oppgjøret Det følger av bestemmelsen at det er Helsedirektoratet som skal utarbeide grunnlaget for det økonomiske oppgjøret ved kommunal medfinansiering i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. Det etablereres følgelig en sentralisert oppgjørsordning basert på data rapportert til Norsk pasientregister. Datagrunnlaget for kommunal medfinansiering vil være det samme som datagrunnlaget for ISF-ordningen. Helsedirektoratet beregner a konto-beløpene og formidler disse til de regionale helseforetakene og kommunene sammen med oversikt over forfallsdatoer og kontonummer m.v. Betalingsbeløpet per måned beregnes a konto. Kommunene betaler til regionale helseforetak konto i 12 terminer, med to tertialvise avregninger i løpet av året, i tillegg til en samlet årsavregning. Kommunene gjennomfører betalingene gjennom sine respektive økonomisystemer og bankforbindelser i tråd med spesifikasjonene fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet holder til en hver tid oversikt over a konto-beløpenes størrelser for hver kommune og endringer i disse, samt over resultatet av foreløpige avregninger og endelig årsavregning. De regionale helseforetakene forestår betalingsoppfølging basert på opplysninger formidlet av Helsedirektoratet. Tidspunktet for betaling hver måned vil fremgå av Helsedirektoratets hjemmesider. Kapittel 3. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Til 7 Vurdering av en pasient som legges inn på sykehus For å sikre at det på et så tidlig stadium som mulig i pasientforløpet blir klarlagt om pasienten trenger hjelp fra kommunen etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, skal sykehuset foreta en slik vurdering av pasienten ved innleggelsen. Det innebærer at vurderingen skal foretas så tidlig som mulig. Bestemmelsen sier ikke noe uttrykkelig om hvem som skal foreta denne vurderingen, utover at det skal være en vurdering foretatt av helsepersonell. Det er opp til sykehuset å finne gode og forsvarlige rutiner for denne innledende vurderingen. Side 31

32 Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke vil ha behov for hjelp etter at pasienten er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten, kan sykehuset i utgangspunktet se bort fra de øvrige prosesskravene i forskriften. Bestemmelsen må likevel sees i sammenheng med forskriften 8. Selv om den innledende vurderingen tilsier at pasienten ikke vil ha behov for hjelp fra kommunen ved utskrivning, kan dette endre seg i løpet av sykehusoppholdet. Sykehuset må følgelig til enhver tid vurdere om pasienten kan ha behov for hjelp etter utskrivning fra sykehuset, jf. 8 første ledd andre setning. Til 8 Varsling til kommunen om innlagt pasient I første ledd første setning fremgår det at sykehuset skal varsle kommunen innen 24 timer dersom den innledende vurderingen etter 7 viser at pasienten har behov for hjelp etter utskrivning fra sykehuset. Fristen begynner å løpe fra det tidspunktet pasienten ble skrevet inn på sykehuset. Det innebærer at varselet til kommunen skal gå senest 24 timer etter selve innleggelsen. Likevel kan og bør sykehuset straks varsle kommunen etter at vurderingen av om pasienten har behov for hjelp er foretatt. Det vil si at dersom vurderingen etter 7 er foretatt for eksempel 4 timer etter innleggelse, og man har tilstrekkelig informasjon for å foreta varsel til kommunen etter denne vurderingen, bør varselet til kommunen gå allerede på dette tidspunktet. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor pasienten forventes utskrevet relativt kort tid etter innleggelsen. Det fremgår av første ledd andre setning at selv om den innledende vurderingen etter 7 tilsier at det ikke er behov for hjelp i fra kommunen ved utskrivning, kan dette endre seg i løpet av sykehusoppholdet. Sykehuset må følgelig til enhver tid vurdere behovet for pasienten etter utskrivning fra sykehuset. Ny 24-timers frist for varsel til kommunen begynner å løpe fra det tidspunktet vurderingen av at pasienten har behov for hjelp etter utskrivning fra sykehuset er foretatt. I andre ledd fremgår det hva varselet til kommunen som et minimum skal inneholde. Varselet skal inneholde pasientens status på tidspunktet for varslingen, antatt forløp og når det kan forventes at pasienten skrives ut. Det er likevel ikke noe i veien for at sykehuset gir mer informasjon dersom dette vil være av betydning for hvordan kommunen skal innrette seg frem mot tidspunktet for utskrivning. Det er viktig å understreke at varselet ikke skal bestemme eller gi uttrykk for hvilket tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning. Det er opp til kommunen å vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha etter utskrivning, og om tilbudet i kommunen totalt sett er forsvarlig. I tredje ledd gis det unntak fra plikten til å varsle kommunen innen 24 timer. I en del tilfeller vil det være vanskelig å foreta en tidlig vurdering av hvilken hjelp det vil være behov for etter utskrivning. Dette kan enten være fordi det er behov for langvarig behandling på sykehuset, eller at det er en så omfattende behandling pasienten skal gjennomgå, at det er vanskelig å forutsi hvilken hjelp det kan være behov for etter utskrivning. I andre tilfeller kan pasientens status være så uklar i perioden etter innleggelsen, at det ikke vil det ikke være hensiktsmessig å varsle kommunen, da informasjonen vil være helt eller delvis ufullstendig. I slike tilfeller hvor det ikke er mulig eller hensiktsmessig å foreta varsling til kommunen 24 timer etter innleggelsen, plikter sykehuset så snart det lar seg gjøre å foreta en vurdering og varsle kommunen. Det Side 32

33 innebærer at sykehuset fortløpende må vurdere om når det er mulig å foreta en varsling til kommunen. Det fremgår av fjerde ledd at sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt og forventet hjelpebehov. Det vil si i de tilfeller hvor sykehuset har varslet kommunen, men hvor tilstanden for pasienten endrer seg slik at den opprinnelige informasjonen ikke lenger er riktig eller er ufullstendig. I mange tilfeller vil pasientens status og hjelpebehov endre seg i løpet av sykehusoppholdet. Det er da viktig at kommunen får denne informasjonen, og ikke baserer seg feilaktig på den informasjonen som fremkom av det første varslet. Sykehuset plikter derfor å holde kommunen informert om endringer som har betydning for innretning og omfang på den hjelp som kommunen skal yte til vedkommende pasient etter utskrivning. På samme måte plikter sykehuset å holde kommunen informert dersom utskrivningstidspunktet som det er varslet om endres. Dette for å sikre at kommunen ikke unødvendig holder av for eksempel en sengeplass på institusjon for en utskrivningsklar pasient. Til 9 Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar I første ledd første setning fremgår det at en pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at dersom pasient er innlagt på en avdeling på et sykehus, men skal overføres til en annen avdeling, et annet sykehus eller annen behandling i spesialisthelsetjenesten, er pasienten ikke å regne som utskrivningsklar i forskriftens forstand. Det er lege på sykehus som skal fatte avgjørelsen om pasienten er utskrivningsklar. Det er likevel presisert i første ledd andre setning at denne avgjørelsen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering. Det innebærer at legen må gjøre denne vurderingen i samråd med annet helsepersonell på sykehuset, som for eksempel sykepleier. I tillegg til den individuelle helsefaglige vurderingen, skal visse punkter være vurdert og dokumentert i pasientjournalen. Dette er en videreføring av de kravene som fremgikk av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i 3. Det er imidlertid ett krav som ikke er videreført, og det er nr. 4 i dagens forskrift 3 om blant annet videre plan for oppfølging av pasienten. Innholdet i dette kravet er i all hovedsak ivaretatt i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Til 10 Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Det følger av første ledd første setning at sykehuset straks skal varsle kommunen når pasient er definert som utskrivningsklar. Det vil si når vilkårene i 9 er oppfylt. Av pedagogiske hensyn er det tatt inn i første ledd andre setning at dette ikke gjelder pasienter som ikke har et behov for helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter utskrivning. Til 11 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten I første ledd første setning fremgår det at kommunen straks skal gi beskjed til sykehuset om de kan ta imot pasienten etter å ha mottatt varsel om utskrivningsklar pasient fra sykehuset. Med straks menes så snart det lar seg gjøre for kommunen å avgi svar. Det innebærer ikke at kommunen kan avvente med å gi svar fordi varsel er kommet Side 33

34 etter ordinær arbeidstid eller fordi kommunen ikke er bemannet slik at det er mulig å avgi svar straks. Plikten til å avgi svar straks gjelder i utgangspunktet hele døgnet. Det skal bemerkes at det følger av pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 første ledd at forvaltningsloven kapittel IV og V om enkeltvedtak ikke gjelder ved vedtak om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen trenger derfor i utgangspunktet ikke å treffe enkeltvedtak ved overføring av pasient fra sykehus til kommunen, og det er således ingen forvaltningsmessige hindringer for at pasienten kan mottas straks. For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd bokstav nr. 6 som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven om enkeltvedtak. I slike tilfeller må kommunen fatte et vedtak i etterkant, dersom en forsvarlighetsvurdering tilsier at vedkommende pasient bør ha for eksempel institusjonsplass i mer enn to uker etter utskrivning fra sykehus. Rett til nødvendige helseog omsorgstjenester oppstår når behovet for hjelp er til stede, og ikke fra det tidspunktet vedtaket er fattet. Det er imidlertid svært viktig at kommunen og sykehuset i de lovpålagte samarbeidsavtalene blir enige om gode rutiner for varsling mellom partene, slik at overføring av utskrivningsklare pasienter kan skje på en rask og god måte. Sykehusene har normalt rutiner for når pasienter blir skrevet ut, og dette skjer vanligvis på dagtid. Sykehusene bør derfor normalt søke å varsle om utskrivningsklar pasient på dagtid. I første ledd andre setning gis det et unntak fra plikten til å gi beskjed straks. Unntaket gjelder når det er foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som ikke gjør det mulig for kommunen å avgi svar straks. Dette er en snever unntaksregel, og vil som regel kun være aktuell når IKT-systemer eller andre kommunikasjonssystemer som brukes ved varsling til sykehuset er ute av drift. Varsel til sykehuset skal foretas så snart det lar seg gjøre etter at de omstendigheter som har medført at det ikke har vært mulig å avgi svar, er rettet opp eller ikke lenger er til stede. Det følger av andre ledd første setning at dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal kommunen varsle sykehuset om når man antar at man kan ta imot pasienten. Med andre ord har kommunen to valg når man mottar varsel om utskrivningsklar pasient fra sykehuset, enten gi beskjed om at man kan ta imot pasienten eller gi beskjed om når man kan ta imot pasienten, for eksempel om to dager. I andre ledd andre setning fremgår det at dersom kommunen først har gitt beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten og gitt et tidspunkt til sykehuset om når man antar at man kan ta imot pasienten, skal kommunen straks gi beskjed når tilbudet til pasienten er klart. Til 12 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Av første ledd fremgår det sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient etter at kommunen har bekreftet at de er i stand til å ta imot pasienten. Det innebærer at sykehuset har en plikt til å ta vare på pasienten frem til kommunen har gitt beskjed om at vedkommende pasient kan tas imot. Videre er det sykehuset som har ansvaret for at pasienten fysisk overføres til kommunen, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a første ledd nr. 6. Det innebærer at dersom pasienten blir liggende på sykehuset etter at kommunen har gitt beskjed om de kan ta imot pasienten, inntrer ikke betalingsplikten. Det Side 34

35 er viktig at partene i de lovpålagte samarbeidsavtalene blir enige om gode rutiner for overføring av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset til kommunen. I andre ledd er det presisert at sykehuset skal sende med epikrise eller tilsvarende informasjon ved utskrivning slik at det helsepersonellet som skal motta pasienten i kommunen kan gi pasienten forsvarlig oppfølging. Dette kravet følger i all hovedsak allerede av forskrift om pasientjournal 9, men er tatt med av pedagogiske hensyn. Det er imidlertid et nytt tillegg ved at begrepet tilsvarende informasjon er tatt inn. Dette er tatt med fordi epikrise i en del tilfeller ikke vil være ferdig på utskrivningstidspunktet, og det presiseres derfor at det i slike tilfeller ikke vil være nødvendige å sende denne, men at tilsvarende informasjon skal vedlegges. Pasienten kan motsette seg at epikrise eller tilsvarende informasjon utleveres, jf. helsepersonelloven 45. I enkelte tilfeller vil imidlertid tungtveiende grunner gjøre det rettmessig at de opplysninger som er strengt nødvendig for å iverksette en forsvarlig oppfølging av pasienten utleveres. Det vises til merknadene til helsepersonelloven 45 og merknadene til forskrift om pasientjournal 8 og 10. Til 13 Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud I første ledd fremkommer betalingsplikten. Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Dette fremkommer også av helse- og omsorgstjenesteloven 11-4 første ledd, men er tatt med av pedagogiske hensyn. Dette er pasienter kommunen i utgangspunktet er forpliktet både til å yte og finansiere tjenester til, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og Følgelig er kommunen pålagt en betalingsplikt for pasienter de i utgangspunktet skulle tatt ansvar for, men som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. I andre ledd første setning reguleres når betalingsplikten inntrer. Betalingsplikten inntrer fra det tidspunkt spesialisthelsetjenesten har foretatt en konkret helsefaglig vurdering av pasienten og kommet frem til at pasienten er utskrivningsklar, og de prosessuelle vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Det er altså tre hovedvilkår som må være oppfylt for at betalingsplikten skal inntre; 1) pasienten er definert som utskrivningsklar, 2) de prosessuelle vilkårene er oppfylt, og 3) kommunen har gitt beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer fra og med den dagen disse vilkårene er oppfylt. I andre ledd andre setning presiseres det at betalingsplikten også vil inntre dersom de to første hovedvilkårene er oppfylt, men hvor kommunen ikke svarer sykehuset på varsel om utskrivningsklar pasient. Det innebærer at dersom kommunen ikke straks gir beskjed om når den kan ta imot utskrivningsklar pasient, vil betalingsplikten inntre (forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt). Betalingsplikten vil opphøre fra den dagen kommunen gir beskjed om at den kan ta imot pasienten, jf. 11 andre ledd siste setning. Det er da sykehuset sitt ansvar å få overført pasienten til kommunen, jf. 12. Det følger av tredje ledd at sykehuset plikter å rapportere til Norsk pasientregister når en pasient er utskrivningsklar i forskriftens forstand. Det vil si at sykehuset først skal rapportere til Norsk pasientregister når alle vilkårene i forskriften er oppfylt. Side 35

36 Av fjerde ledd fremgår det at døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Døgnprisen for 2012 er fastsatt i statsbudsjettet til 4000 kroner. Til 14 Krav på redegjørelse Det følger av første ledd at kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger sykehuset har foretatt etter 9. Bestemmelsen gir ikke rett til innsyn i pasientjournalen, men gir sykehuset en plikt til å gi nødvendig og tilstrekkelig informasjon til kommunen slik at den kan etterprøve hvorvidt vilkårene i 9 er oppfylt. Det avgjørende er at kommunen får tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en egen vurdering av om vilkårene er oppfylt. Partene bør avtale hvilken informasjon som skal gis og hvordan denne informasjonen skal formidles til kommunen i de lovpålagte samarbeidsavtalene. I andre ledd presiseres det at de alminnelige reglene om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Det innebærer at kommunens kontrollbehov må ivaretas innenfor de rammer lovgivningen setter om utlevering av personsensitiv informasjon. Til 15 Det økonomiske oppgjøret Det følger av bestemmelsen at de regionale helseforetakene skal sørge for at det sendes regning til kommunen for betaling av utskrivningsklare pasienter som er blitt liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Det legges følgelig opp til en desentralisert oppgjørsløsning, basert på beste praksis i dag, og slik at personvernmessige hensyn ivaretas. Det regionale helseforetaket kan bestemme at helseforetakene skal ha ansvaret for å sende regningene. Det er det regionale helseforetaket som har ansvaret for at regningene er korrekte, det vil si at det er beregnet korrekt antall dager i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. Grunnlaget for det økonomiske oppgjøret skal være dokumentert gjennom rapportering til Norsk pasientregister. Videre forutsettes det at kommunene kan gjennomføre tilstrekkelig kontroller med betalingsgrunnlaget, likevel slik at personsensitive opplysninger ikke utleveres til andre enn dem som allerede er kjent med opplysningene. På Helsedirektoratets hjemmesider vil det bli publisert hva fakturaen kan og bør inneholde av informasjon, og hvorledes kommunene kan kontrollere fakturakravet basert på informasjon helse- og omsorgstjenesten i kommunen fra før har om den enkelte utskrivningsklare pasient. Partene bør bli enige i de lovpålagte samarbeidsavtalene etter helse- og omsorgstjenesteloven 6-1, om hvordan en eventuell uenighet vedrørende betaling skal løses. Et alternativ kan være å bruke det nasjonale tvisteløsningsorganet. Kapittel 4. Ikrafttredelse Til 16 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft samtidig som helse- og omsorgstjenesteloven, 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskriften som reguler kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Side 36

37 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Heltne Arkivsak nr.: 2011/1547 Arkivkode: 256 Utvalsaksnr Utval Møtedato 166/11 Formannskapet /11 Kommunestyret SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI TIL BYGGING AV TIDTAKARBUD/LAGER PÅ RESET Administrasjonen si tilråding: Med atterhald om Fylkesmannen si godkjenning gir Volda kommune VTI Allianseidrettslag/ VTI - Nordisk gruppe kommunal garanti pålydande kr , for lån i Sparebank 1 Søre Sunnmøre til forskottering av spelemidlar til del 3 av lysløypeanlegg ved Volda Skisenter på Reset. Garantien er gjeven på slike vilkår: 1. Garantien er ein simpel kausjon. 2. Garantien gjeld til VTI får utbetalt spelemidlar, som i sin heilskap skal gå til nedbetaling av lånet, og maksimalt i 5 år frå Uprenta saksvedlegg: K-sak 120/11 med vedlegg Saksopplysningar: Kommunestyret hadde den føre sak om bankgaranti for VTI-Nordisk som sak PS 120/11, der det vart gjort slikt vedtak: Med atterhald om Fylkesmannen si godkjenning gir Volda kommune VTI Allianseidrettslag/ VTI - Nordisk gruppe kommunal garanti pålydande kr , for lån i Sparebank 1 Søre Sunnmøre til forskottering av spelemidlar til del 3 av lysløypeanlegg ved Volda Skisenter på Reset. Garantien er gjeven på slike vilkår: 3. Garantien er ein simpel kausjon. 4. Garantien gjeld til VTI får utbetalt spelemidlar, som i sin heilskap skal gå til nedbetaling av lånet. Saka er oversendt Fylkesmannen for vidare handsaming, og i samband med dette er det etterlyst nærare om tidsfrist/lengda av garantiperioden. Side 37