/4634 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie,

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar Vår dato Vår referanse /4634 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, Våler kommune 2436 Våler i Solør Våler kommune Midlertidig tillatelse til økt mottak av slam ved Våler slambehandlingsanlegg ved Svenneby gård Fylkesmannen i Hedmark har ferdigbehandlet søknaden fra Våler kommune av og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til deres søknad av om endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, med senere supplerende data og opplysninger. Fylkesmannen i Hedmark gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16 og endret i medhold av 18. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det understrekes at all forurensning fra anlegget isolert sett er uønsket. Kommunen plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter kommunen å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for kommunen viser vi til Klima- og forurensningsdirektoratets hjemmesider på internett, Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

2 2 Saksfremstilling og begrunnelse Våler kommune har i dag et laguneanlegg for avvanning av septik med en tilhørende behandlingsplass for stabilisering og hygienisering av avvannet slam (tillatelse fra 1992), samt et behandlingsanlegg (frilandskompostering) for kommunalt slam fra Grue, Åsnes og Våler (fra 1998). Fra 2009 har det også vært tatt i mot avvannet slam fra Kongsvinger (GIVAS IKS) ved anlegget. Søknaden gjelder midlertidig økt mottak av slam fra kommunale renseanlegg i Elverum kommune, samt avvannet septikslam fra SØIR. Omsøkt mottaksmengde utgjør 1000 tonn TS per år, tilsvarende ca. 20 tonn TS per uke. Tidsrammen for økt mottak er fram til Samlet økt mottaksmengde for hele perioden (fra nå) vil dermed utgjøre ca tonn TS. Våler kommune mottok sommeren 2011 slam fra Aurskog-Høland kommune i en tidsavgrenset over ca. 10 uker. Mottaket omfattet inntil 50 tonn per uke, til sammen inntil 500 tonn over hele perioden. Mottaket omfattet til sammenligning ca. 12,5 tonn TS per uke (basert på et antatt tørrstoffinnhold på 25 %), dvs. drøyt 60 % av den omsøkte mottaksmengden fra Elverum. Bakgrunnen for søknaden er at Elverum kommune for tiden står uten godkjent slambehandlingsløsning. Tidligere mottak ved Hera Vekst/SØIR sitt anlegg på Hornmoen er opphørt. Elverum kommune har forespurt Hias IKS om midlertidig mottak inntil permanent behandlingsløsning er avklart, men Hias har for øyeblikket ikke kapasitet til ytterligere eksternt mottak av slam. Hele Glåmdalsregionen (Solør/Odal og Eidskog) mangler en permanent og framtidsrettet behandlingsløsning for avløpsslam. Det pågår en utredning med sikte på tilrettelegge en felles løsning for hele regionen. Det er forventet at en slik løsning vil være avklart og etablert innen Det er gitt midlertidige tillatelser til fortsatt drift ved flere eksisterende anlegg fram til da. Vurdering av slambehandlingsmetodene langtidslagring og enkel rankekompostering Behandling av slam ved anlegget baserer seg på behandlingsmetoden langtidslagring, eventuelt enkel rankekompostering. Dette er en relativt enkel behandlingsform med lavt investeringsbehov. Slammet skal være avvannet til minimum 25 % tørrstoff og legges opp i ranker under behandlingen. Rankene må tildekkes med bark eller lignende for å motvirke lukt til omgivelsene. Mattilsynet har tidligere stilt seg negativ til fortsatt bruk av langtidslagring som behandling av slam. Begrunnelsen var at metoden ikke var tilstrekkelig definert og at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at metoden oppfyller gjødselvareforskriftens krav med hensyn til hygienisering. Norsk Vanns vurdering Med bakgrunn i Mattilsynets syn har Norsk Vann foretatt en uttesting av behandlingsmetodene langtidslagring og enkel rankekompostering av kommunalt avløpsslam, spesielt med hensyn til oppfyllelse av gjødselvareforskriftens krav til hygienisering (Norsk Vann, rapport 174/2010 Hygienisering av avløpsslam. Langtidslagring og enkel rankekompostering. Resultater av 3 års valideringstesting ).

3 3 Rapporten konkluderer med at langtidslagring av avvannet slam vil kunne tilfredsstille gjødselvareforskriften hygieniseringskrav ved 3 års lagring. Slammet vil imidlertid kunne gi luktulemper og ha dårlige bruksegenskaper. Enkel rankekompostering av avvannet slam vil tilfredsstille hygieniseringskravet ved 2 års lagring/behandling. Ved enkel rankekompostering blandes like deler slam og strukturmateriale. Rankene vendes 1-2 ganger per år. Ferdig behandlet slam vil ha mindre luktulemper og bedre bruksegenskaper enn rent langtidslagret slam. Behandlingsmetodene gir ikke et slam garantert fritt for plantepatogener (f.eks potetcystenematoder (potetål)), og det vil fortsatt kunne inneholde spiredyktige ugrasfrø. Innholdet av organisk stoff og nitrogen er lavere enn ved andre slambehandlingsmetoder. Økt nedbryting av organisk stoff medfører større utslipp av klimagasser ved behandlingsprosessen. Bruksområdene bør begrenses til jordbruk og grøntarealer der noe ugrasfrø og plantepatogener kan aksepteres. Videre anbefales bruk av komposteringsmetodene avgrenset til behandling av små slammengder og geografiske områder med store avstander til andre behandlingsanlegg. Fylkesmannens generelle vurdering og kravsetting Fylkesmannen støtter seg til Norsk Vanns vurdering og anbefaling. Metodene langtidslagring og enkel rankekompostering vil kunne aksepteres der forholdene ligger til rette for det og hvor andre løsninger ikke er tilgjengelige eller ikke er økonomisk eller faglig forsvarlig å etablere. Norsk Vann anbefaler at metodene kun anvendes for små slammengder, uten at dette er tallfestet eller nærmere konkretisert. Fylkesmannen ser i utgangspunktet for seg at slike anlegg vil aktuelt for behandling av slam fra avløpsanlegg opp til ca pe primært for vesentlig mindre slammengder enn denne antydede, øvre grensen. Følgende krav og vilkår vil settes til langtidslagring og enkel rankekompostering: Komposteringen må skje på tette flater Sigevann må samles opp og behandles Slammet skal legges opp i ranker og dekkes til, f.eks med bark. Ved enkel rankekompostering skal det tilsettes strukturmateriale i volumforhold ca. 1:1. Slammet skal vendes 1-2 ganger per år. Det skal Lagringstid er 2-3 år. Ved langtidslagring skal slammet vendes én gang etter ca. ett år. Lagringstid er 3 år. Maksimal lagringstid for slammet ved komposteringsanlegget er 3 år Drift Krav til drift, analyser, dokumentasjon og internkontroll er fastsatt i gjødselvareforskriften. Mattilsynet har kontrollansvar. De vil utgi veileder. Dersom virksomheten omfattes av HMS-forskriften skal internkontrollen tilfredsstille disse kravene (gjødselvareforskriften 6 fjerde ledd) Kontaminasjon må unngås f.eks separate skuffer må brukes til ny og moden kompost. God merking av ranker Avvanning i laguner Avvanning av septikslam i laguner aksepteres under visse forutsetninger: Laguner tillates kun for mindre slammengder der naturgitte forhold ligger til rette for det (løsmasser, befolkningstetthet, avstander)

4 4 Anlegget må ikke være tilknyttet industri med utslipp av miljøgifter Lagunene tømmes for slam med regelmessige intervaller, slik at ikke lagunene i praksis fungerer som deponi. Ristgods Kan deponeres på ordinært deponi tildekkes. Avfallsforskriften 9-4 a. Behandles som restavfall. Andre metoder har fordeler framfor langtidslagring og enkel rankekompostering: Bedre kvalitet på ferdigbehandlet slam o Høyere innhold av organisk stoff og nitrogen o Redusert innhold av plantepatogener o Bedre bruksmuligheter innen jordbruk og på grøntarealer Normalt mindre luktulemper Lavere utslipp av klimagasser Fylkesmannen vil oppfordre kommuner som ikke allerede har etablert permanente slambehandlingsløsninger til å vurdere samarbeid med andre kommuner eller søke leveringsavtaler ved eksisterende anlegg. Høringsuttalelser Søknaden har vært sendt ut på avgrenset høring til anleggets nærmeste naboer, samt til Samfunnsmedisin i Solør. Følgende har avgitt uttalelse til søknaden: Marit Astrup og Kristian Noer, Haug gård, med underskriftsliste fra 15 andre naboer Birgit Wenstad og Odd Tore Haug, Øisetvegen Felles uttalelse fra: o Stein Erik Ottesen, Lillehammer o Dag Jørgensen, Flisa o Kaspers Rostoks, Våler o Brede Svenneby, Våler Samfunnsmedisin i Solør Samtlige uttalelser fra naboer uttrykker bekymring for økte luktulemper. Det vises til at lukt fra anlegget allerede har vært sjenerende og tiltakende gjennom den økningen i mottaket som har skjedd de siste 2-3 årene ved mottak fra Kongsvinger siden 2009 og midlertidig mottak fra Aurskog/Høland sommeren Lukta har vært mest merkbar ved aktivitet på anlegget. Det trekkes videre fram ulike vindretninger, trolig avhengig av hvor folk bor i forhold til anlegget. Det vises også til at ved henvendelser til kommunen har naboer fått opplyst at luktulempene også har sammenheng med at anlegget ikke har vært driftet og vedlikeholdt optimalt. Generelt uttrykkes det bekymring for at denne økningen i mottaket kan være starten på en permanent regional slambehandling på stedet, med vedvarende luktproblemer som resultat. Samfunnsmedisin i Solør skriver at økt lagring av slam ikke må medføre et lukt- og helseproblem for de som bor og oppholder seg i området. De foreslår at det opprettes et luktpanel for å kartlegge lukten. Lagring og behandling av slam må ikke medføre avrenning til drikkevann, bekker og Glomma. Det foreslås å utføre en konsekvensvurdering med tanke på flom. Av hensyn til risiko for spredning av potetcystenematode bør det ikke dyrkes jordfrukter, grønnsaker, frukt eller bær i nærheten av slammet. Området må avstenges for uvedkommende. Tilsøling av veg under transport må ikke forekomme.

5 5 Våler kommune skriver i sitt tilsvar til høringsuttalelsene at de vil øke mengden bark ved tildekking av ferskt slam. De vil også i større grad vurdere å ta hensyn til værmessige forhold ved aktivitet på området. Kommunen er også åpen for å etablere et luktpanel, slik Samfunnsmedisin i Solør foreslår. Også i søknaden beskriver kommunen et eget skjema som tas i bruk for å registrere eventuelle henvendelser fra publikum vedrørende lukt. Slike henvendelser vil bli sammenholdt med loggførte data over aktivitet på området. Fylkesmannens vurdering av søknaden Det er ulike samfunnsinteresser knyttet til denne saken og søknaden. På den ene siden mangler området på kort sikt tilfredsstillende behandlingsanlegg for avløpsslam. På den andre siden kommer ulempene på omgivelsene ved driften av anlegget, samt utfordringer knyttet til hensiktsmessig bruk av ferdig behandlet slam som produkt og ressurs. Tiltak mot luktulemper Fylkesmannen har stor forståelse for naboenes bekymring for økte luktplager. Det har generelt blitt satt mer fokus på forurensningsproblemer som lukt og støy. Forurensningsmyndighetene er opptatt av at slike påvirkninger i minst mulig grad skal medføre ulemper der folk bor og oppholder seg. Samtidig er en del typer anlegg og virksomhet som kan gi slike ulemper, uunngåelige etableringer i vårt samfunn. Planlegging og etablering av slik virksomhet må skje slik at skadevirkningene blir minst mulig. Glåmdalsregionen, samt Elverum og Trysil mangler for øyeblikket en tilfredsstillende og permanent slambehandlingsløsning. I en tidsavgrenset periode, inntil en slik løsning er etablert, må det trolig aksepteres en behandlingsmåte som ikke er 100 % ideell. I mangel av en varig tilfredsstillende løsning, vurderer vi som et nødvendig tiltak at midleritidig tillatelse til økt mottak må kunne gis. Det er likevel ikke snakk om at omgivelsene må tolerere store og konstante luktplager, selv for en midlertidig periode på et drøyt år. Det er viktig at effektive tiltak for å begrense luktutslipp mest mulig blir iverksatt. Rask og tilstrekkelig tildekking av nye ranker med ferskt slam er påkrevet. Rankene må også tildekkes på nytt etter vending. Det er også viktig at det tas hensyn til værforhold ved aktiviteter som kan medføre lukt, slik kommunen selv foreslår. Vi mener også at det er formålstjenelig å tilrettelegge et effektivt og hensiktsmessig verktøy for registrering av lukt. Skjemaet som kommunen har utarbeidet kan være tilstrekkelig, dersom opplegg og rutiner blir informert godt, og det opprettes en god kontakt og oppnås tillit mellom kommunen og naboene. Skjemaet kunne gjerne hatt en gradering av opplevd lukt, f.eks moderatbetydelig-sterk. Dersom luktulempene skulle bli uakseptabelt store, vil Fylkesmannen kunne vurdere å trekke tillatelsen til økt mottak i løpet av den tidsavgrensede perioden. Elverum og Våler kommune bør derfor arbeide videre med å finne alternative, midlertidige behandlingsmetoder. SØIR IKS har til orientering søkt om forsøk med behandling av avløpsslam ved tidligere komposteringsanlegg ved Hornmoen. Søknaden fra SØIR er ikke avgjort, og denne søknaden (fra Våler kommune) behandles uavhengig av SØIR sin søknad.

6 6 Disponering og bruk av slam Inntil nylig ble tilkjørt og behandlet slam i stor grad lagret ved anlegget, uten videre disponering og bruk. I sommer og høst er mye gammelt slam levert, bl.a for bruk til jordproduksjon. Videre disponering av ferdig behandlet er en nødvendig forutsetning for at inntak og behandling kan foretas på en tilfredsstillende måte. Det må fortløpende frigjøres plass til nytt slam som kan legges opp i ranker og dekkes til på en rask og effektiv måte. Det må også være tilstrekkelig plass på området til at vending av rankene kan foretas. Dessuten vil lagring utover 3 år etter avfallsregelverket betraktes som deponering. Deponering av slam er ikke tillatt for slamkvaliteter som kan brukes i jordbruk eller til grøntarealer ut fra slammets innhold av tungmetaller og miljøgifter. Konklusjon Frilandskompostering av slam er en enkel behandlingsmetode og har begrensede bruksegenskaper på grunn av kvaliteten på slammet. Metoden anses derfor ikke egnet som langsiktig eller permanent behandlingsløsning i områder der andre løsninger er realistiske. Som midlertidig løsning må imidlertid metoden kunne aksepteres, forutsatt at slammottak og drifting av anlegget innrettes og foretas slik at utslipp og lukt fra området blir minst mulig. Kommunene i Glåmdalsregionen mangler i dag en tilfredsstillende og framtidsrettet slambehandlingsløsning. Det pågår for tiden en utredning om felles løsning for kommunene i området. Utredningen forventes å være avsluttet og ny løsning etablert innen Inntil da må midlertidige behandlingsløsninger aksepteres. Ut fra en helhetsvurdering mener Fylkesmannen at økt mottak som omfatter slam fra Elverum kommune og septik fra SØIR, begrenset til 1000 tonn TS per år, må tillates i denne perioden. Det tas forbehold om at mottaksøkningen ikke skal medføre uakseptable luktulemper for omgivelsene. Våler kommune må iverksette en hensiktsmessig måte for registrering av episoder med opplevd lukt fra anlegget. For å redusere utslipp og avrenning fra slambehandlingsanlegget, må minimumskravene for de enkleste metodene for kompostering må overholdes. Kommunen gis fritak for krav til anlegging av fast dekke og oppsamling av sigevann i midlertidig tillatelse. Grunnforholdene er gunstige med gode infiltrasjonsforhold. Avrenning fra anlegget forutsettes ikke å ville medføre ulemper av betydning. Ettersom tillatelsen er midlertidig stilles det ikke krav om konsekvensutredning for flom, slik Samfunnsmedisin i Solør ber om. Slikt krav kunne vært aktuelt å vurdere ved et permanent anlegg. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Etablering av rutine for registrering av lukt Etablering av langsiktig løsning for slambehandling

7 7 Gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. Vedtaket om midlertidig tillatelse til langtidslagring av slam betraktes som en endring av tillatelse av Kommunen skal betale et gebyr på kr (sats 3) for Fylkesmannens behandling av søknaden, jf forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39. Faktura ettersendes fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brevet med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Jørn G. Berg e.f. Steinar Østlie miljøverndirektør overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur, Tillatelsens vilkår følger på de neste sidene Kopi med fullstendig tillatelse til: Elverum kommune, 2418 Elverum Mattilsynet, Regionkontoret for Hedmark og Oppland, Postboks 383, 2381 Brumunddal Driftsassistansen i Hedmark, Hias IKS, Vangsv. 143, 2321 Hamar Norsk Vann, Vangsv. 143, 2321 Hamar Samfunnsmedisin i Solør, Kommmunelegen i Grue, 2260 Kirkenær Marit Astrup og Kristian Noer, Haug gård, 2436 Våler i Solør Birgit Wenstad og Odd Tore Haug, Øisetvegen, 2270 Flisa Stein Erik Ottesen, Bergesvev. 120, 2618 Lillehammer Dag Jørgensen, Bashammerv. 44, 2270 Flisa Kaspers Rostoks, Kristianstuen, 2436 Våler Brede Svenneby, Svenneby, 2436 Våler

8 8 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Tillatelse nr Sak nr. 2011/4634 for Våler kommune, Langtidslagring av slam ved Våler slambehandlingsanlegg, midlertidig tillatelse til økt mottak av slam Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16 og endret i medhold av 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 6 til og med side 9. Denne tillatelsen erstatter følgende tillatelse: Midlertidig tillatelse til drift av slambehandlingsanlegg ved Svenneby gård, Våler kommune, av Tillatelsen er midlertidig. Kommunen forutsettes å utrede og etablere permanent løsning for slambehandling innen Tillatelse Slamavvanning/slamdeponi på Svennby gård, Våler kommune av gjelder ved siden av denne tillatelsen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal kommunen sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Anleggets eier Våler kommune Postadresse 2436 Våler i Solør Kommune 0436 Våler Org. nummer (bedrift) Virksomhetens kategori 1 * NACE-nr NOSE-nummer * Bransje (nace) Generell offentlig administrasjon Fylkesmannens referanser Arkivkode Anleggsnummer Risikoklasse (kontrollklasse) Tillatelse gitt: Endringsnummer: 2 Sist endret: Jørn G. Berg e.f. miljøverndirektør Steinar Østlie overingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. 1 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

9 9 1. Generelt All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter kommunen å redusere sine utslipp, herunder støy og lukt, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. Det forutsettes at området ikke brukes i friluftssammenheng eller til andre formål som medfører allmenn ferdsel gjennom området. 2. Lokalisering og resipient Lokaliteten er et eksisterende behandlingsanlegg for avløpsslam, bestående av mellomlagringsplass (frilandskompostering) i grustak ved Svenneby gård, gnr. 39, bnr. 1, i Våler. Nærmeste naboer er to eiendommer i avstand meter fra anlegget. *(Kommunen opplyser at det i liten grad har vært fremmet klager rettet mot tidligere deponidrift eller slambehandling på stedet.) 3. Belastning og slammengder Tillatelsen gjelder tidsavgrenset mottak og behandling av avløpsslam fra Elverum kommune, samt avvannet septikslam fra SØIR. Mottaket er avgrenset til 1000 tonn tørrstoff (TS) per år fram til Mottaksmengden tilsvarer 20 tonn TS per uke eller ca tonn TS totalt i perioden. Ramme for ordinært årlig mottak av avløpsslam fra kommunale renseanlegg i Åsnes og Våler kommuner, samt fra GIVAS IKS, er 3500 tonn med tørrstoffinnhold minst 25 % TS. Slammet skal behandles ved langtidslagring eller enkel rankekompostering. Ristgods fra kommunale renseanlegg skal vaskes/presses og leveres godkjent avfallsmottak. 4. Innretting av anlegget 1. Minsteavstand mellom bunnen av lagringsplassen og høyeste grunnvannstand skal være minst 0,7 meter. 2. Området skal skjermes mot overvannstilsig ved avskjærende grøfter. 3. Området skal avsperres med viltgjerde og låsbar port. 4. For overvåking av eventuell påvirkning av grunnvann kan det bli satt krav om nedsetting av rørbrønner og uttak samt analyse av prøver etter nærmere fastsatt program. Det gis midlertidig unntak fra krav om fast dekke på anleggsområdet og oppsamling av sigevann fra anlegget fram til Det pågår en utredning om framtidig behandling av slam i Glåmdalsregionen. Arbeidet ventes avsluttet og ny løsning etablert innen

10 10 5. Drift Slam som behandles ved anlegget skal være avvannet til minimum 25 % tørrstoffinnhold (TS). Slammet skal legges opp i ranker ved levering på anlegget. Rankene skal umiddelbart tildekkes med tilstrekkelig mengde bark e.l. for å motvirke lukt til omgivelsene. Ved enkel rankekompostering skal det tilsettes strukturmateriale i volumforhold ca. 1:1. Rankene skal vendes 1-2 ganger per år. Lagringstid (behandlingstid) skal være 2-3 år. Ved langtidslagring skal rankene vendes én gang etter ca. 1 år. Lagringstid (behandlingstid) er 3 år. 6. Utslipp til luft Slambehandlingsanlegget skal ikke avgi sjenerende lukt til omgivelsene. Barkmengde som brukes til tildekking av rankene må økes som følge av økt mottaksmengde. Om nødvendig må ytterligere luktdempende tiltak iverksettes. Ved vending av ranker og utkjøring av slam må mest mulig gunstig forhold ut fra årstider, vindretninger og andre værforhold må tilstrebes. 7. Støy Avløpsanlegget skal ikke avgi sjenerende støy til omgivelsene. Støykravene framgår av Miljøverndepartementets rundskriv T-1442/ Bruk av slam Ferdig behandlet slam kan lagres i maksimalt 3 år før bruk. Lagring utover 3 år betraktes som deponering. Deponering av organisk avfall er ikke tillatt. Kommunen må ha en oppdatert plan for bruk av slam. 9. Resipientovervåking (jf. forurensningsforskriften 14-9) Fylkesmannen kan fastsette nærmere krav til kommunene om deltakelse i vassdragsovervåking eller lignende tiltak, jf. forurensningslovens 51 (videreføring av gjeldende krav). 10. Registrering av episodisk lukt i omgivelsene Våler kommune skal innen tilrettelegge og iverksette en rutine for registrering av lukt i omgivelsene. I tilknytningen til søknaden er det utarbeidet et skjema der innmeldte hendelser og episoder med lukt kan registreres. Skjemaet bør vurderes supplert med et felt for gradering av luktstyrken. Opplegget må informeres godt overfor berørte naboer og andre brukere av områder som kan bli berørt.

11 Internkontroll Kommunen plikter å etablere og utøve internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Kommunen plikter å holde internkontrollen oppdatert. Internkontrollen skal også beskrive kartlegging og vurderinger av risiko for akutt forurensning og annen uønsket påvirkning på ytre miljø, samt forebyggende tiltak for minimalisere risikofaktorene. Kommunen plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 12. Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter kommunen å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Kommunen skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Dersom økning i slammottak medfører betydelig økte eller uakseptable luktulemper for omgivelsene, kan det være aktuelt å kreve annen behandlingsløsning for slam fra Elverum/SØIR, også innenfor den avgrensede perioden fram til Nedleggelse Hvis anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal kommunen gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge kommunen å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse av virksomheten skal kommunen sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 14. Tilsyn Kommunen plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.